Det er et mål at strategiplanen skal rulleres og politisk behandles i NIR minst en gang i løpet av valgperioden.

Transkript

1 FORORD Tidligere var kommunene pålagt å utarbeide avfallsplan etter Forurensningsloven. Dette kravet falt bort ved revisjon av loven i For NIR er det likevel naturlig å lage en avfallsplan. I tillegg til å omhandle selve avfallshåndteringen har vi valgt å inkludere forhold som har med hele selskapets drift å gjøre i denne nye planen. Dette vil si at planen inkluderer det som selskapet er involvert i, fra eierskap i andre selskap og styrerepresentasjon, til transport og salg av avfallsfraksjoner. Planen har vi valgt å kalle strategiplan for NIR. Planen oppfyller de fleste av kravene til de gamle avfallsplanene. I tillegg pekes det på mulige satsningsområder for selskapet både i og utenfor avfallsbransjen, og det trekkes opp linjer for fordeling av ansvar mellom NIR og kommunene. Videre skisseres også selskapets mål for de involverte menneskelige ressursene, det vil si ansatte, politikere og saksbehandlere ute i kommunene, renovatører, samarbeidspartnere og ikke minst kundene ( folk flest ). Det er NIRs administrasjon som har utarbeidet strategiplanen. NIRs styre har vært sterkt involvert i prosessen. Et strategimøte, der både politikere og administrasjonen i kommunene var representert, trakk opp de viktigste linjene for planen. Strategiplanen for NIR er i utgangspunktet et internt dokument som skal skissere veien videre for selskapet. Planen vil derfor ikke bli sendt ut på offentlig ettersyn. Den skal imidlertid behandles i kommunene og i NIRs styrende organer. Det er et mål at strategiplanen skal rulleres og politisk behandles i NIR minst en gang i løpet av valgperioden. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Kristiansund den 27. april 2007 Per Arne Williamsen daglig leder Hilde Ødegaard Harstad Kopiering er tillatt når det henvises til kilde. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 1

2 2 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG RAMMEBETINGELSER MYNDIGHETER SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER LOKALE FORSKRIFTER ANDRE RAMMEBETINGELSER VISJON OG FILOSOFI HVEM ER NIR TIL FOR? HVA VIL VI? SELSKAPSSTRUKTUR EIERE ORGANISASJON ANDELER I OG SAMARBEID MED ANDRE SELSKAP OG ORGANISASJONER KJØP AV TJENESTER FORDELING AV ANSVAR MELLOM KOMMUNENE OG NIR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) HVORDAN INFORMERE OG MOTIVERE TILGJENGELIGE PERSONALRESSURSER KUNDEN (ABONNENTEN/BRUKEREN) RENOVATØRENE EKSISTERENDE OG MULIGE SAMARBEIDSPARTNERE KOMMUNENES SAKSBEHANDLERE POLITIKERE NIRS ANSATTE TEKNISK UTSTYR PROGRAMVARE, DATA- OG TELEUTSTYR OPPSAMLINGSUTSTYR (DUNKER OG CONTAINERE) INNSAMLINGSUTSTYR UTSTYR HOS MOTTAKER HÅNDTERING AV AVFALL FRA HUSHOLDNINGENE GJELDENDE AVTALER MÅL FOR HÅNDTERING AV HUSHOLDNINGSAVFALL AVFALLSREDUSERENDE TILTAK RESTAVFALL PAPIRAVFALL VÅTORGANISK AVFALL PLASTEMBALLASJE GLASSEMBALLASJE, METALLEMBALLASJE OG ANNET METALL TEKSTILER EE-AVFALL (ELEKTRISK OG ELEKTRONISK) FARLIG AVFALL SLAM OG SILGODS ANNET AVFALL Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 3

4 7. HÅNDTERING AV AVFALL FRA HYTTER MÅL FOR HÅNDTERING AV AVFALL FRA HYTTER OPPSAMLING, INNSAMLING OG BEHANDLING HÅNDTERING AV AVFALL FRA NÆRINGSLIVET MÅL FOR HÅNDTERING AV AVFALL FRA NÆRINGSLIVET GENERELL AVFALLSHÅNDTERING RISIKOAVFALL LANDBRUKSPLAST OFFSHOREAVFALL FARLIG AVFALL ANDRE SPESIALORDNINGER DEPONI OG FORURENSNINGER FORURENSET GRUNN DEPONIER I DRIFT ÅPEN BRENNING AV AVFALL FORSØPLING ØKONOMI MÅL FOR DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN NIRS UTGIFTER RENOVASJONSGEBYRENE GEBYRDIFFERENSIERING INVESTERINGER DRIFTSUTGIFTER FREMDRIFTSPLAN DEFINISJONER Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

5 SAMMENDRAG NIRs viktigste oppgave er å sørge for at abonnenten har en god avfallsløsning som best mulig ivaretar miljøet og kundens behov, til en lavest mulig pris. For at gode avfallsløsninger skal fungere er det viktig med informasjon om ordningene og hvilke valg kundene har. Holdningsskapende arbeid rettet mot barn er en viktig del av dette. Det er også viktig at politikere, renovatører, saksbehandlere og samarbeidspartnere er godt informert om problemstillinger og løsninger på avfallssiden, og at alle parter føler eierskap til de løsninger som velges. Mangfold er et viktig stikkord når man snakker om løsninger innen NIR. Kommunene skal ha stor selvråderett, samtidig som man jobber for fellesløsninger der dette er fornuftig. Det er viktig med god kommunikasjon mellom NIR og kommunene slik at kompetanse og erfaringer utnyttes best mulig. NIRs kompetanse innen avfall og gjenvinning gjør at selskapet om ønskelig kan tilby tjenester til kommunene ut over det som gjøres i dag. Ved ledig kapasitet kan NIR også være rådgivere for det private næringsliv. Først må NIR gjøres mer kjent slik at selskapet blir det naturlige kontaktpunkt for alle som trenger opplysninger om ordninger, lover og avtaler som gjelder på avfallssiden. NIR skal legge til rette for og bidra til økt interkommunalt samarbeid også på andre felt enn avfall. Det er imidlertid vesentlig at NIR fyller ut hele renovasjonsoppgaven før det blir aktuelt å se på andre arbeidsfelt som selskapet kan jobbe med. Det er viktig at det holdes jevnlig kontakt med tilgrensende interkommunale renovasjonsselskap. Slik kan mulighetene for samarbeid hele tiden holdes åpne. Når det gjelder avfallshåndtering foreslås det i hovedsak å videreføre dagens kildesorteringsordninger. Antallet returpunkter foreslås økt, og det utarbeides et forslag til utforming av returpunkter og miljøstasjoner. Det foreslås også å vurdere samordning av innsamling og viderelevering av fraksjoner fra returpunkt og miljøstasjoner. Følgende gjenvinningsmål er satt for perioden: Fraksjon 2006 tonn Mål 2010 tonn Papir/papp/dr.kartong (+440) Glass- og metallemb (+98) Tekstiler (+40) Plastemballasje (+106) Metall (+230) EE-avfall (+136) Farlig avfall (+62) Rest Sum (+1119) Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 5

6 Målene skal i første rekke nås gjennom økt informasjon og flere returpunkt. Fokus på avfallsreduserende tiltak og holdningsskapende arbeid, skal bidra til at restavfallsmengden ikke øker i perioden. Forholdene skal legges til rette for kildesortering av de største avfallsfraksjonene fra hytter og fritidsboliger. Det er ønskelig å få flest mulig over på dunkløsning for både restavfall og papir (Oppdal har skapløsning for kildesortering og er litt spesielle i denne sammenhengen). Abonnenter som benytter sekker skal forsøkes holdes på et minimum. Vi skal være sikre på at avfallshåndteringen i NIR-området foregår på en måte som er tilfredsstillende med tanke på både sikkerhet, miljø og estetikk. Det bør derfor gjøres stikkkontroller hos NIRs kontraktører. Både biler, containere og maskiner som benyttes skal være i god stand, og områder som benyttes til mellomlagring og omlasting skal være presentable. NIR bør også stille krav til at personell i systemet har fagbrev i gjenvinningsfaget. Også NIRs egen håndtering av kundene bør kvalitetssikres gjennom innkjøp av et kundeinformasjonssystem. Avløpsslam har ikke hatt en god nok behandling i de fleste av NIR-kommunene. Det har også vært vanskelig å finne avsetning på slamkomposten. Det er derfor viktig at slammet får en forskriftsmessig behandling med nødvendig kvalitetsdokumentasjon, slik at det blir lettere å få brukt komposten. Etter hvert som kommunene får mer like forhold vil det også være naturlig å samordne de lokale avfallsforskriftene. Dette kan igjen bidra til at det innføres like ordninger for gebyrdifferensiering. Forsøpling og ulovlig brenning av avfall har blitt et problem mange plasser. NIR kan hjelpe kommunene til å utarbeide lokale forskrifter og rutiner for håndtering av slike saker. Det er et mål at medlemsavgiften for kommunene fortsatt skal være lav. Renovasjonsgebyrene skal i snitt ligge under landsgjennomsnittet. Differensiering av gebyrene skal være et prinsipp i alle kommuner. 6 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

7 1. RAMMEBETINGELSER 1.1. Myndigheter Miljøverndepartementet (MD) er øverste myndighet i forurensningssaker. Statens forurensningstilsyn (SFT) er MDs faglige organ. Fylkesmannen utfører kontroll og tilsyn med all kommunal avfallshåndtering. Det er det lokale helse- og sosialstyret, på vegne av Sosialdepartementet, som godkjenner de hygieniske forholdene ved avfallsanleggene. Myndighetenes mål er at avfall skal være til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som det legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. Følgende hovedstrategi er satt opp: 1. Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Følgende prinsipper er lagt til grunn: "Forurenseren skal betale"; Den som forårsaker miljøskadelig avfallshåndtering skal bære de samfunnsøkonomiske kostnadene. "Vugge til grav"; Produktet må vurderes ut fra de totale miljømessige egenskapene i hele sin livssyklus, fra utvinning av råstoff til det ender som avfall. "Føre var"; Ved fare for alvorlig eller ubotelig skade, skal ikke mangel på full vitenskapelig sikkerhet bli brukt som grunn til å utsette tiltak for å verne miljøet Sentrale lover og forskrifter De mest aktuelle lovene for avfallsbransjen er: Forurensningsloven av Arbeidsmiljøloven av Kommunehelsetjenesteloven av Smittevernloven av De viktigste forskriftene på avfallsområdet er: Forskrift om begrensning av forurensning - forurensningsforskriften av Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall - avfallsforskriften av Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter - produktforskriften av Forskrift om offentlige anskaffelser av En mer utfyllende liste over lover og forskrifter og direkte link til disse er tilgjengelig gjennom våre internettsider Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 7

8 1.3. Lokale forskrifter Dagens situasjon De enkelte kommunene har lokale forskrifter om oppsamling og innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, gebyr for tjenestene osv. Der hvor disse forskriftene er tilgjengelig elektronisk er det lagt ut link fra våre nettsider Vurdering NIR jobber med å samordne de lokale forskriftene. Det er foreløpig ikke noe mål at NIR skal ha en felles forskrift, selv om dette ville forenklet arbeidet til NIR. Foreløpig er mange viktige punkter i forskriftene forskjellige, og det vil foregå en gradvis tilnærming til hverandre ettersom problempunkter blir diskutert og felles praksis blir etablert Andre rammebetingelser SFT har utgitt en serie med veiledere og retningslinjer. Mest aktuell er: Avfallsgebyrer : retningslinjer for kommunene 94:01 (TA-1014) Selskapsavtalen for NIR og tidligere vedtak i NIRs styre og representantskap setter rammer for driften av selskapet. Vi vil komme mer inn på dette etter hvert. Selskapsavtalen finnes på vår hjemmeside 8 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

9 2. VISJON OG FILOSOFI NIR skal være førstevalget til publikum, kommunene, media og private aktører for informasjon om og hjelp til å finne de beste avfallsløsningene. Selskapet skal framstå som positivt, kunnskapsrikt, løsningsorientert, ærlig, moderne og rimelig. Gode løsninger skal finnes gjennom kreativt samspill mellom alle aktører fra kunde (abonnent) til endelig mottak. Selskapet skal legge til rette for og bidra til økt interkommunalt samarbeid også på andre felt enn avfall. NIR skal være en ettertraktet arbeidsgiver hvor hver enkelt ansatt føler seg verdsatt og får mulighet til å videreutvikle seg Hvem er NIR til for? NIR skal sørge for at abonnenten har en god avfallsløsning som best mulig ivaretar miljøet og kundens behov, til en lavest mulig pris. Dette er NIRs viktigste oppgave. For at dette skal la seg gjennomføre må den politiske ledelsen få kunnskap om avfall og miljø slik at avgjørelser kan tas på et best mulig grunnlag. Videre er det viktig at kommunene og NIR har engasjerte og kunnskapsrike medarbeidere. NIR må være en kunnskapsbase for politikere, saksbehandlerne i kommunene og renovatørene, og gi dem opplysninger om ordninger, lover og avtaler som gjelder Hva vil vi? Den enkelte NIR-kommune har i stor grad valgt egne løsninger for avfallsbehandling og kildesortering. NIR har samordnet løsninger der det har vært fornuftig og etter ønske fra kommunene. Den løse strukturen gjør at oppgaver som eksempelvis informasjon og innkjøp bare i liten grad kan samordnes. Dette gjør igjen at kommunene ikke får full økonomisk uttelling av å være en del av det interkommunale samarbeidet. Den løse strukturen har også vært til fordel for NIR. Samarbeidet har i stor grad vært preget av frivillighet og man har unngått å påtvinge kommuner løsninger som det ikke har vært lokal aksept for. Dette har bidratt til en god lagånd innad i selskapet. Fagmøtene har også spilt en rolle i det å bygge fellesskapet, der alle har erfaringer å bidra med og problemstillinger å diskutere. I mange tilfeller har også saksbehandlerne i kommunene vært hentet inn som konsulenter for andre kommuner. Vi har fått signaler om at noen kommuner ønsker at NIR skal ta hånd om alt som har med avfall å gjøre. Vi har kompetansen, men må praktisk legge til rette slik at vi kan ta over mer av disse kommunenes administrative del av avfallsordningene. NIR blir dermed et kompetansesenter for alt som har med avfallshåndtering å gjøre. Det bør fortsatt jobbes mot fellesløsninger hvis dette gjør at vi kan oppnå en best mulig renovasjonsordning både for abonnenten, renovatøren, kommunen og NIR. I enkelte tilfeller må fellesskapets beste gå foran den enkelte kommunes interesser. Det blir en stor utfordring for NIR å videreføre lagånden samtidig som man gradvis går mot samordning av tilbudene. Konkrete mål for hva NIR vil for øvrig er diskutert under hvert enkelt kapittel. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 9

10 10 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

11 3. SELSKAPSSTRUKTUR 3.1. Eiere Dagens situasjon Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS ble dannet i Selskapet består i dag av 11 kommuner i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, og betjener totalt ca innbyggere fordelt på km 2 (tilsvarer omtrent Kristiansands befolkning og Rogalands areal). Medlemskommunene er: Aure, Averøy, Frei, Halsa, Kristiansund, Oppdal, Rauma, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Medlemskommuner i NIR pr. 1. januar Forholdet mellom eierne og NIR er regulert i en selskapsavtale. Selskapsavtalen finnes på våre nettsider Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 11

12 Vurdering Det er i seg selv ikke noe mål at NIR skal bli større. Kommuner som grenser til nåværende eierkommuner bør imidlertid ønskes velkommen til selskapet om de søker medlemskap. Infrastrukturen mot disse områdene er allerede lagt til rette for best mulig inntransport av avfall slik at transportutjevningen ikke vil øke vesentlig. Størrelsen på NIRs administrasjon må selvfølgelig løpende vurderes i forhold til antallet medlemskommuner og den oppgaven NIR løser for den enkelte kommune. I mange år har det vært diskutert både samarbeid og sammenslåing mellom RIR og NIR. Selskapene har valgt svært forskjellige løsninger, men det har likevel vært vurdert som fordelaktig å kunne jobbe tettere sammen. Både politisk og administrativt har NIR vært positive til å vurdere et tettere samarbeid enn i dag, men alle spede forsøk har så langt strandet. Det kan synes som om et slikt prosjekt kan ha godt av å ligge noen år før vi igjen bruker tid og energi på det. I mellomtiden vil et stadig tettere samarbeid gjøre det mer interessant med sammenslåing Organisasjon Dagens situasjon NIRs øverste organ er representantskapet. Over representantskapet står de enkelte kommunestyrene. Kommunestyrene trer i praksis kun inn om selskapet skal ta opp lån (kommunene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser), få flere (eller færre) medlemmer, eller ved andre vesentlige endringer i selskapsavtalen. Organisering av NIR pr Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

13 Styre Rep.skap Aure 1 Halsa 1 Smøla 1 1 Averøy 1 Frei 1 1 Kristiansund 1 2 Oppdal 1 1 Rauma 1 1 Sunndal 1 1 Surnadal 1 Tingvoll 1 1 Sum 7 12 Sammensetning av styrende organer Representantskapet består av 12 politisk valgte medlemmer fra de 11 eierkommunene. Av de faste representantene er 2 kvinner (17 %) og 10 menn (83 %) pr. mars Representantskapets oppgave er i første rekke å tale eiernes sak, samtidig som de skal sørge for å ivareta NIR som selskap. Styret utpekes av representantskapet etter forslag fra kommunene. Det er også representantskapet som utpeker egen leder og leder for styret. Styret i NIR har 7 medlemmer. Av de faste medlemmene er 3 kvinner (43 %) og 4 menn (57 %) pr. mars Representantene er både politikere og ansatte i administrasjon i kommunene. Styret tar beslutninger som omfatter den daglige driften av selskapet. Styrets oppgave er primært å ivareta NIRs interesser. De har også en oppgave i å formidle synet til den/de kommunen(e) de representerer. Fagrådet, eller fagmøtene, er NIRs faglige organ. Dette er et møtested for saksbehandlerne i medlemskommunene, renovatørene og NIR. Her diskuteres felles utfordringer, hvordan NIR bør prioritere videre, hvilke resultat vi har nådd og mye mer. Administrasjonen består av 5 fast ansatte fordelt på 3,87 stillinger (renholder har 7 % stilling). I dag er det ansatt 3 ingeniører og 1 økonom. NIR har kontor i Kristiansund hvor også 4 av de 5 ansatte er bosatt Vurdering Representantskapet synes å være av en fornuftig størrelse i forhold til selskapet. Når det gjelder styret bør det vurderes om det skal utvides slik at alle kommunene er representert. Dette kan være viktig for å sikre at alle blir hørt og for å sikre informasjonsflyten. Det er helt vesentlig at kommunene selv får plukke ut sin representant til styret. Styret behandler mange fagrelaterte saker. Det er derfor en fordel om representantene har fagbakgrunn eller god kjennskap til avfallsordningene. Fagrådet er NIRs egen oppfinnelse. Så vidt vi vet er det ingen andre interkommunale selskap som har et slikt organ. Vi mener fagmøtene er med på å skape fellesskapsfølelsen i NIR og bidrar til å løse mange problemstillinger som er felles for kommunene. Dette gir NIR en unik mulighet til å få innsikt i hele beslutningskjeden og å holde kontakt med de enkelte kommune. Størrelsen på NIRs administrasjon bør vurderes fortløpende ut fra arbeidsmengde. Flere tiltak foreslått i denne planen vil være arbeidskrevende. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 13

14 For å kunne betjene kommunene bedre, ville det vært naturlig at administrasjonen lå mer i geografisk sentrum av NIR-området enn i dag. Imidlertid er avstanden mellom Smøla og Rauma så stor at det i praksis er vanskelig å kunne rykke ut til alle kommuner på kort tid. Dagens kommunikasjonsmuligheter gjør heldigvis at avstander blir av mindre betydning. Det vurderes ikke som aktuelt å flytte kontoret i nærmeste framtid. Det har vært diskutert om selskapet skal bytte navn. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap er på mange måter feil for selskapet, først og fremst fordi det deltar to kommuner utenfor Nordmøre i selskapet. Man har imidlertid kommet til enighet om at det ikke vil være fornuftig å skifte navn nå som navnet har begynt å bli innarbeidet. Det har også vært et poeng at selskapet i hovedsak er nordmørsbasert Andeler i og samarbeid med andre selskap og organisasjoner Dagens situasjon NIR eier 10 % av Nordmøre Energigjenvinning KS (NEKS), som eier energigjenvinningsanlegget på Averøy. De øvrige 90 % av NEKS eies av Energos AS, som igjen eies av britiske Ener-G. Styreleder i NIR er ett av fire styremedlemmer i NEKS. NIR er medlem og sekretariat for Avfallsforum Møre og Romsdal (AFMR). Nestleder er medlem av styret. NIR eier 1 av 107 andeler i selskapet. Om man regner med NIRkommunenes andeler, styrer NIR 21 andeler eller 19,6 % av AFMR. I tillegg er NIR medeier i / medlem av: Rekom AS; 70 aksjer (2,0 %) Avfallsforum Midt-Norge. Avfall Norge (tidligere Norsk Renholdsverks-forening) Nordmøre Næringsråd NIR samarbeider med RIR på mange felt for å få mer effektive løsninger for kundene Vurdering NIR har i liten grad involvert seg på eiersiden i andre firma. Vi eier aksjer i Rekom og Nordmøre Energigjenvinning. I begge selskapene har vi betydelige interesser siden vi leverer avfall til, eller gjennom disse. Investeringsmulighetene til NIR er begrensede. Representantskapet kan bare ta opp lån innen en ramme fastsatt av medlemmenes kommunestyrer. Det er foreløpig ikke bedt om en slik ramme. Alle øvrige investeringer må gjøres av selskapets driftsfond. NIR har ikke hatt som mål å bygge opp noe fond. Tvert imot har ¼ av driftsfondet årlig blitt ført tilbake til kommunene gjennom redusert medlemsavgift. Eierskap i andre firma er ikke en prioritert oppgave for NIR. Dette må i tilfelle være investeringer i selskap som har tilknytning til NIRs virksomhet, for eksempel starthjelp til 14 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

15 selskap som kan bidra gunstig til avfallshåndteringen i NIR. Selskap med drift ut over avfallsløsninger bør man i prinsipp overlate til kommunene å investere i. NIR har vært sekretariat for Avfallsforum Møre og Romsdal og hatt ett styremedlem i forumet. Arbeidet har vært interessant og gitt NIR en bred samarbeidsflate, blant annet opp mot Driftsassistansen for vann og avløp og Kommunalteknisk forening. Dette samarbeidet bør derfor fortsette. NIR bør kontinuerlig ha en god dialog med tilgrensende avfallsselskap. Det bør årlig arrangeres samarbeidsmøter med for eksempel RIR og HAMOS. NIR bør samarbeide med interkommunale selskap som dekker tilnærmet det samme geografiske området, men i andre bransjer. Man kan spare kostnader til sentralbord, kontorutstyr, fakturering og lønn for å nevne noe. Mange funksjoner kan også samordnes når man har det samme kundegrunnlaget. I forlengelsen av dette kan man se for seg et Interkommunalt selskap for Nordmøre som kunne utført konsulenttjenester og arrangert kurs for kommunene Kjøp av tjenester Dagens situasjon Det har ikke vært noe mål for NIR å drive innsamling, transport og avfallsbehandling i egen regi. Selskapet har derfor i stor grad kjøpt inn slike tjenester. NIR har i stor grad utført utredninger og anbud selv, men har også brukt konsulenter når dette har vært nødvendig Vurdering NIR bør fortsatt ikke eie maskiner, biler osv, men leie inn nødvendig utstyr. Dette gjelder så langt det er reell konkurranse på det aktuelle feltet. Hvis det ikke er reell konkurranse må det vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er til beste for abonnentene. Så langt det er praktisk mulig skal NIR selv stå for saksutredninger og anbud. Ved behov for spesiell kompetanse eller ved kapasitetsproblemer skal det leies inn konsulenter. I disse tilfellene skal konsulentene følges grundig opp, slik at NIR tilegner seg økt kompetanse som følge av prosjektet. Kostnadene ved kjøp av tjenester fordeles mellom kommunene som deltar i prosjektene. NIRs kostnader kan dekkes gjennom det ordinære budsjettet om flere kommuner deltar og NIR ikke har ekstraordinære utgifter som følge av prosjektet. I prinsippet bør minst halvparten av kommunene i NIR, eller kommuner som representerer minst halvparten av innbyggerne i NIR, ha interesse av prosjektet hvis NIR skal dekke kostnadene. Styret avgjør fra sak til sak om kostnadene dekkes av kommunene eller NIR. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 15

16 3.5. Fordeling av ansvar mellom kommunene og NIR NIR har det overordnede ansvaret for avfallshåndteringen i medlemskommunene og disponerer i prinsipp alt husholdningsavfallet. Som hovedregel bør det ikke skje noe på avfallssiden uten at kommunene har konferert med NIR, og motsatt. Denne planen danner grunnlag for en minimumsløsning for avfallshåndteringen i NIR. Den enkelte kommune kan gå ut over denne løsningen om de ønsker. Slike løsninger kan også involvere NIR om det er en naturlig videreføring av eksisterende ordninger, eller om det er forsøk med framtidige løsninger for hele NIR. Den enkelte kommune er ansvarlig for avtaler de selv har tegnet. NIR har likevel et ansvar for å legge til rette for at avtalene skal fungere bra og informere om ordningene. Å ta over alt ansvar for avfall og renovasjon i alle kommunene er foreløpig ikke aktuelt. I stor grad skulle det imidlertid være mulig, om ønskelig, å ta over vesentlig mer enn hva NIR gjør i dag ved å samordne løsninger. Noen kommuner ønsker at NIR skal ta ansvar for all avfallshåndtering. Dette krever noe planlegging. Det tas sikte på å ta over en kommune som et forsøksprosjekt, slik at alle parter skaffer seg erfaring både avtalemessig og praktisk. Det presiseres at dette gjelder kun kommuner som selv ønsker at NIR skal utføre en slik tjeneste Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Det er viktig for NIR at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt i alle sammenhenger der selskapet er involvert. Det er utarbeidet en egen HMS-plan for NIR internt. Planen blir løpende oppdatert, og det holdes vernerunder i henhold til denne. Det stilles krav til oppfølging av HMS i bedrifter NIR har kontrakter med. HMS er for øvrig diskutert i de kapittel hvor dette er naturlig. 16 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

17 4. HVORDAN INFORMERE OG MOTIVERE TILGJENGELIGE PERSONALRESSURSER Vi er avhengig av alle ledd, fra kunde til politisk ledelse, for å få renovasjonsordningen til å fungere optimalt. For å få til dette er det viktig at alle ledd blir hørt og har forståelse for den faglige og/eller økonomiske bakgrunnen for et vedtak. Her kan vi bli mye bedre. Det er viktig at merkevaren NIR er godt kjent, og har et godt renomè. Dette gjøres gjennom å lage gode, billige og logiske løsninger for kunden, være oppdatert og konstruktiv overfor kommunene, og å være klare og ryddige overfor politikere og samarbeidspartnere. Internett bør i større grad enn i dag brukes til å informere. Her kan det legges utfyllende opplysninger til kunder, samarbeidspartnere, politikere, media og skoleelever om alt som har med renovasjon, avfall og gjenvinning å gjøre i NIR. Man må imidlertid ha i tankene at internett langt fra er tilgjengelig for alle. Nettet kan foreløpig bare være et supplement til andre informasjonskilder. Vi må også bli flinkere til å bruke det utstyret vi disponerer til å informere, slik som skilt og merker på avfallsdunker, renovasjonsbiler, containere, returpunkter og miljøstasjoner. For å få et helhetlig uttrykk på dette, sammen med Ren info og internettsidene, bør det utarbeides en profilhåndbok. For å samordne tiltakene på informasjonssiden bør det hvert år utarbeides en medieplan. Denne må ta for seg alle tiltak som er tenkt utført, og hvilke tidsfrister som gjelder for ferdigstillelser av tekst, trykking etc Kunden (abonnenten/brukeren) Kunden er den viktigste ressursen for å få ordningene til å fungere. Det er derfor svært viktig å få kunden på sitt lag. Markedsføringsmessig er kunden en vanskelig målgruppe fordi den omfatter alle som kaster avfall. Vi skal yte et tilbud til alle aldersgrupper, i alle livsfaser, og vi skal nå dem med informasjon om dette tilbudet. Vi gjenvinner mange fraksjoner og det kan være vanskelig for kunden å ha oversikt. Det er derfor viktig med jevnlige utgaver av Ren info (3 årlig i dag) og oppdaterte internettsider. Slik kan folk få saklig informasjon om hvordan ordningen skal fungere og hvorfor den er der. Disse kanalene kan også brukes til å gi oss tilbakemeldinger om tingenes tilstand. Vi kan utføre spørreundersøkelser, svare på spørsmål og be om tips. For å øke den positive interessen rundt NIR kan vi ha tegnekonkurranser og premiering av tips, for å nevne noe. Det finnes systemer som kan holde kunden mer oppdatert om avfallssystemet enn i dag. Blant annet finnes kundeinformasjonssystemer som kan knyttes opp mot internett. En slik løsning gjør at kunden kan logge seg på og få opplysninger om sitt abonnement, når dunken skal tømmes neste gang eller hvor stor neste renovasjonsregning blir. Kunden kan også bestille annet abonnement eller stille spørsmål. Systemene kan også knyttes opp mot SMS-tjenester. Kunden kan for eksempel få beskjed på telefonen om endret tømmedag av restavfall i påsken eller at slambilen kommer på onsdag. NIR bør samarbeide med kommunene for å få et slikt system i gang i løpet av planperioden. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 17

18 Det er viktig å gjøre abonnenten bevisst på at man selv er ansvarlig for den mengden restavfall som produseres, og at denne kan reduseres gjennom fornuftige innkjøp, hjemmekompostering og kildesortering. Videre er det viktig å markere at feilsorteringer og misbruk av renovasjons-ordningen fører til økte gebyr. Det må også presiseres at kildesortert avfall kommer til nytte, og det bør oppfordres til å kjøpe produkter av resirkulert materiale. Det bør utarbeides en kortversjon av de kommunale forskriftene som klargjør at kunden har både rettigheter og plikter i systemet. Dokumentet kan gjerne utformes som en avtale mellom to likeverdige parter. Dette kan være med på å bevisstgjøre kunden i forhold til renovasjon, avfall og gjenvinning. Kommunene har drevet holdningsskapende arbeid i skoler og barnehager. Dette arbeidet har hatt et sporadisk preg etter at statsstøtten til miljøvernkonsulentene opphørte. NIR har ikke prioritert å jobbe med undervisning. Vi har kun videreformidlet informasjon fra blant annet Loop, slik at skolene og barnehagene er informert om hva som er tilgjengelig av materiell. Det bør for framtiden satses vesentlig mer på holdningsskapende arbeid blant barn. Det bør blant annet vurderes å lage egne sider på nettsidene våre for barn og for lærere Renovatørene Renovatørene er den viktigste informasjonskilden i avfallssystemet. Det er renovatøren som har den daglige kontakten med kunden og som kunden henvender seg til med spørsmål. Noen renovatører har ikke god nok fagkunnskap til at de kan gi gode svar og motivere kunden. I læreplanen for fagbrev i gjenvinningsfaget er avfallshåndtering ett av emnene. NIR bør derfor jobbe for at flest mulig av renovatørene som kjører i vårt område har fagbrev. NIR bør også være en pådriver for at kurs til fagbrevet blir arrangert. De siste årene har de fleste kommunene gått over til dunkrenovasjon. Renovatørene er dermed langt mindre utsatt for belastningsskader og andre skader ved håndtering av avfallet. Det er viktig å sørge for at renovatørene har et godt arbeidsmiljø, slik at de også har mulighet til å være i jobben helt til pensjonsalder. Dette kan NIR ivareta blant annet gjennom kravspesifikasjoner i tilbud og oppfølging av kontrakter. Renovatørene er ressurser vi ikke har utnyttet fullt ut til nå. Det må bli en prioritert oppgave for NIR å informere og motivere renovatørene. Man kan her se for seg faste møter med renovatørene i NIR-systemet med informasjon om ordningene og diskusjoner rundt kundebehandling. Dette vil sikre at kundene behandles tilnærmet likt i våre kommuner og at administrasjonen i NIR får verdifull tilbakemelding om ting som kunne vært gjort bedre Eksisterende og mulige samarbeidspartnere Kontraktører, materialselskapene, avfallsforum, fylkesmennene og miljøorganisasjonene bidrar til å gjøre løsningene i NIR best mulig. Blant annet har materialselskapene bidratt med både penger, bilder og tekst til informasjon. NIR har flere ganger benyttet folk fra fylkesmannen og våre kontraktører for å klargjøre tema til fagmøtene. 18 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

19 Instanser som kan se NIR utenfra og som kjenner til løsninger andre steder i landet, er verdifulle ressurser for NIR. Det er viktig å få med disse tidlig i planleggingen av nye ordninger eller omlegging av eksisterende. Enkelte samarbeidspartnere bør få mulighet til å legge inn aktuell informasjon på internett til våre kunder, medarbeidere osv. NIR skal arbeide for samarbeid med RIR og andre avfallsselskap gjennom blant annet Avfallsforum Møre og Romsdal og Avfallsforum Midt-Norge Kommunenes saksbehandlere NIR skal holde kommunene oppdatert på eksisterende og nye lover, forskrifter og avtaler. Dette bidrar til at medlemskommunene opptrer som en enhet overfor myndigheter og kunder. Kommunenes saksbehandlere sitter på mye lokalkunnskap som er nødvendig for å optimalisere ordningene, for eksempel ved plassering av returpunkt. Mange sitter dessuten på spesialkompetanse etter å ha gjennomført prosjekter på kildesortering eller forurensning som NIR eller andre NIR-kommuner kan ha nytte av. Gjennom fagmøtene kan saksbehandlerne drøfte felles problemstillinger som henteavstand, hytterenovasjon med mer. Vi får også nyttige tilbakemeldinger om hvilke problemstillinger som bør prioriteres. Fagmøtene er derfor svært viktig for samholdet og utviklingen av NIR. Internettsidene kan i større grad brukes til å legge ut intern informasjon til saksbehandlere. Dette kan være avtaler, statistikker, rutiner og notat om aktuelle tema Politikere Det er viktig at prosjekter og strategier i NIR-sammenheng blir fulgt opp politisk i de enkelte kommunene, og at kommunenes prosjekter følges opp av NIR. Dette gjelder spesielt saker som kan få budsjettmessige konsekvenser. Det er derfor vesentlig at politikere er bevisst på hva NIR er og har en tett dialog med selskapet. NIR må være et verktøy for politikerne slik at de kan ta avgjørelser på best mulig grunnlag. Også for politikere bør internett tas i bruk i større grad enn i dag for å informere. Ordførere og politikere i NIRs styrende organ bør ha en egen innloggingsdel for konfidensiell informasjon. Det bør også etableres en ordning med nyhetsbrev ut til alle kommunestyremedlemmer (som ønsker det) i hele NIR. Det skal gis en innføring om NIR til personer som trer inn i representantskapet eller styret. Dette skal være informasjon om NIR som selskap, hva vi driver med og hvor komplekst avfallshåndtering er. Det finnes kurs for styremedlemmer hvor det diskuteres hvilket ansvar som følger med et styreverv og som tar for seg arbeidsoppgaver til styret. Etter hvert valg bør nye styremedlemmer få tilbud om et slikt kurs. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 19

20 4.6. NIRs ansatte NIRs ansatte har ansvaret for å ta det beste ut av ressursene som er tilgjengelige for selskapet. For å kunne gjøre det er man avhengig av å ha engasjerte og inspirerte medarbeidere. Elementer som kan bidra til dette er trygghet og forutsigbarhet på arbeidsplassen, tilfredsstillende lønn, mulighet til å utvikle seg gjennom videre- og etterutdanning, og en hyggelig tone på arbeidsplassen. Det er utarbeidet egen lønns- og personalpolitisk plan som skal ivareta de fleste av disse spørsmålene. 20 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

21 5. TEKNISK UTSTYR NIR skal eie eller leie utstyr som er hensiktsmessig for den jobben som skal gjøres, og som ikke skjemmer miljøet, medfører skade på mennesker, miljø eller annet utstyr. Det er viktig at utstyret er oppdatert og ser presentabelt ut. Så langt det er mulig skal det mest miljøvennlige alternativ velges Programvare, data- og teleutstyr Programvare, data- og teleutstyr skal være oppdatert, og det skal settes av beløp i budsjettene hvert år for å finansiere dette Dagens situasjon Det meste av programvare og datautstyr er kjøpt gjennom ADCom Data i Kristiansund. De håndterer også våre lisenser på programvare, web-hotell for våre internettsider, e-postserver og bredbåndlinje. Dagens datapark er i hovedsak kjøpt inn i desember Det er tegnet serviceavtale og avtalt responstid ved eventuelt sammenbrudd i systemet. NIR leaser en multimaskin fra Contron AS. Maskinen er en laser fargeskriver, skanner, faks og kopimaskin. Serviceavtale inngår i leasingavtalen. West Elektro AS har levert telefonsystemet til NIR. Vi har ingen serviceavtale, men de har rykket ut på kort varsel når vi har hatt behov for assistanse. Alle NIRs ansatte har mulighet til å etablere hjemmekontor Vurdering Dagens programvare og utstyr fungerer tilfredsstillende. Til tross for tilbudskonkurranse og serviceavtale er dataløsningen vi har i dag forholdsvis kostbar. Valgte dataleverandør får en monopolsituasjon på tilleggsutstyr i den perioden hovedutstyret varer. Ved neste korsvei bør det vurderes å tegne rammeavtale for hele levetiden til hovedutstyret, som omfatter ny programvare, nytt utstyr og installasjon/service i forbindelse med dette. Orkidé har et eget IKT-samarbeid som omfatter internettportal, innkjøp av datautstyr, drift av datanettverk, kurs og telefoni, for å nevne noe. NIR bør gå i et tettere dialog med Orkidé for å kunne benytte de fordeler dette samarbeidet har. Programvaren som NIR disponerer i dag blir ikke fullt utnyttet på grunn av manglende opplæring. PowerPoint (digitale plastark ) og Access (database) nevnes spesielt i denne sammenhengen. Det bør utarbeides en kursplan for NIR som innarbeides i budsjettene. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 21

22 NIR har ikke programvare for håndtering av abonnenter. Både på storhusholdning og slam er det behov for et bedre system enn i dag. Kundeinformasjonssystemene som finnes på det norske markedet er store og forholdsvis kostbare. Etter de signaler vi har fått, var mangelen på et slikt system en av grunnene til at Aukra valgte å søke medlemskap i RIR framfor NIR. Skal NIR kunne yte de tjenester som kommunene ønsker i framtida, må NIR ha tilgang til et slikt system. NIR har vært i samtale med Orkidés IKT-gruppe for å få til et samarbeid også på kundeinformasjonssystem. Et slikt system har mange bruksområder ut over renovasjon, og har mange fordeler i forhold til opplysning ut til kundene. NIR har derfor godt håp om å få til et samarbeid på dette feltet. I forbindelse med hjemmekontorordningen bør det etableres rutiner som sikrer at den ansatte ikke har kostnader med å jobbe hjemmefra. Dette er delvist løst gjennom eksisterende avtale om hjemmekontor. Det bør også etableres tilskuddsordninger som sikrer at kvaliteten på datautstyret hjemme hos de ansatte er god nok til å utføre hjemmearbeid Sikkerhet Sikkerheten på programvare, data- og teleutstyr vurderes som god. Hver dag tas det back-up av data i systemet, og hver måned legges tape i bankboks som ekstra forsikring. De gangene vi har hatt behov for å legge tilbake data har dette fungert tilfredsstillende. Serviceavtalen med ADCom sikrer oss hjelp innen kort tid om vi skulle få problemer på datasiden. For å sikre hovedserveren mot skade som følge av strømbrudd er det installert nødstrøm (UPS). Dette gjør det mulig å få kjørt ned serveren på normal måte ved uforutsette og langvarige strømavbrudd. Ved neste korsvei bør det vurderes å kjøpe serverleie eksternt. Dette vil trolig være både billigere, arbeidsbesparende og vil bedre sikkerheten ytterligere. Ved brudd i telefonsystemet har NIR en mobiltelefoner som benyttes. Brudd i bredbåndsambandet løses av eksterne parter. NIR kan i tilfelle benytte telefon, faks og brev istedenfor e-post. Det bør opprettes rutiner for hvordan brudd i telefon og bredbåndsambandet skal håndteres. Det bør avtales med tredjepart slik at reserveløsninger blir gjort kjent for kunden gjennom NIRs nettsider. NIR har installert Norman Virus Kontrol og brannmur for å forsikre oss mot virus og ulovlig innsyn i våre data. Dette er spesielt viktig i forhold til hjemmekontorløsningen. 22 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

23 5.2. Oppsamlingsutstyr (dunker og containere) Dagens situasjon I dag brukes sekker, dunker og containere av ulike merker rundt om i kommunene. Det er den enkelte kommune som står for innkjøpene av dette utstyret. NIR har kjørt anbudsrunder på innkjøp av både dunker og containere til returpunktene. Rauma kommune har sekkerenovasjon på restavfallet og man setter ut papiret i esker eller egnede poser på tømmedag. De øvrige kommunene har grå (svarte) dunker til oppbevaring av restavfall, og grå dunker med blått lokk (Kristiansund har grønne dunker) til oppsamling av papiret hos abonnenten. Oppdal kommune har egen innsamling av papir og drikkekartong i sorteringsskap. Et vanlig abonnement består av en dunk på 140 liter (noen steder 120 liter eller 130 liter). Avfallssekkene er på 100 liter Vurdering Bruk av dunker har mange fordeler og har vist seg å være den beste løsningen i NIR-området. Det er flere grunner til dette: Beholderne er tette, noe som hindrer luktproblemer og utøy i avfallet. Mulighet til å kontrollere at det ikke ligger større metallgjenstander eller farlig avfall i restavfallet ved tømming av dunken i renovasjonsbilen. Enklere å oppdage metaller eller andre problematiske objekter ved innmatingen til forbehandlingsanlegget (i forhold til om avfallet kom inn i store søppelsekker). Renovatøren slipper tunge løft og faren for skjær- og stikkskader blir mindre. En dunk koster ca. 150 kr i innkjøp, mens sekker koster rundt 26 kr/år. Dunker i lyse farger eller med lufting ville vært gunstig for å redusere bakterieveksten i dunkene når det er varmt i været. Forsøk viser at dette medfører vesentlig ekstra kostnader eller økt innsats fra kunden. Både lyse og luftede dunker anses derfor for uaktuelle for oss. Imidlertid bør det prioriteres å opplyse om at renhold av dunkene er viktig. Dunkene er ikke pene å se på. Mange har derfor laget seg flotte dunkskjul for å bedre på dette. Skjulene hindrer også at dunkene velter på grunn av vind. Det bør være et mål for NIR å oppfordre folk til å bygge slike skjul. NIR Eksempel på dunkskjul i Kristiansund. har valgt Strømberg Plast sine Ecco-containere til Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 23 Eksempel på Ecco returpunkt i Kristiansund.

24 returpunktene. Containerne gir et pent og helhetlig estetisk uttrykk. Innkastet på containerne er utformet slik at det bare er mulig å kaste inn bæreposer (bortsett fra på tekstil-containeren). På denne måten reduserer man muligheten for misbruk av ordningene. Det er et mål at alle returpunkt i NIR-området etter hvert skal ha likt utseende. Det bør også vurderes ensartet skilting/informasjon om returpunktene. Siden NIR rår over små midler, og det er kommunene som administrerer ordningene, er det naturlig at kommunene fortsatt står som eiere av sekker, dunker og containere Sikkerhet Vi har ikke fått melding om personskader som følge av bruk av oppsamlingsutstyr. Det er kommet noen tilbakemeldinger på at Ecco-containerne ikke fungerer godt nok. Plastog tekstilcontainerne tømmes gjennom en liten dør på ene siden av containeren. Dette gir tunge løft i bøyd stilling for renovatøren. Døren på tekstilcontaineren er ikke tett nok og gir våte og ødelagte klær. Tingvoll kommune har sett seg nødt til å trekke inn tekstilcontainerne. Det ble oppdaget at voksne hjalp barn inn i containerne for å stjele klær. Situasjonen ble vurdert slik at det var stor risiko for personskade. NIR må derfor vurdere andre typer containere til returpunktene eller finne forbedringer på eksisterende containere Innsamlingsutstyr Renovasjonsbiler, krokbiler, containere og annet utstyr skal være rene og i god stand Dagens situasjon NIR eier ikke noe innsamlingsutstyr. Alt leies eller eies av kommunene. Krav til standard på utstyr er regulert gjennom avtalene som er inngått på de ulike feltene Vurdering NIR må bli flinkere til å sette krav til innleid utstyr som benyttes i vårt system. Det bør også sørges for at NIR får rettigheter til å informere/bruke logo på innleid utstyr. Vi har fått tilbakemeldinger om at en del containere og utstyr ikke har holdt mål verken praktisk eller estetisk. NIR har tatt opp disse problemene etter hvert, og fått utstyret oppgradert. Ved inngåelse av nye kontrakter bør det vurderes dagbøter om kontraktører ikke 24 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

25 bruker utstyr som avtalt i kontrakten. Det bør tas stikkprøver for å sjekke at renhold og vedlikehold er tilfredsstillende. Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om NIR skal eie eller leie inn utstyr til innsamling. For å holde investeringene på et minimum bør innleie være hovedregel. Det bør også vurderes om det er NIR eller den enkelte kommune som skal stå for leie Sikkerhet NIR har gående en sak med El-retur for å få containere til innsamling av EE-avfall som er tryggere og sliter mindre på renovatøren ved opplasting. Manglende innsamling av restavfall og matavfall kan fort bli et helseproblem med rotter og annet utøy. Det er en prioritert oppgave å sørge for at systemet fungere godt for disse fraksjonene i alle situasjoner. Papir, plast, glass, metall og tekstiler er lagringsstabilt avfall og vil ikke utgjøre noen risiko ved sammenbrudd i systemet. For selve innsamlingen vurderes sikkerheten som god. Man kan forholdsvis greit få leid inn renovasjonsbiler for å overta om en bil skulle havarere. Det finnes allerede ledig kapasitet på biler som NIR har kontrakt med. Ved inngåelse av nye kontrakter kan man risikere at en renovatør tar over hele NIR-området. I tilfelle vil det bli spesielt viktig at reserveløsninger og ordning ved eventuell konkurs er kontraktsfestet. For transporten med vogntog er også sikkerheten rimelig god. Det finnes mange aktører i området som har mulighet til å avhjelpe ved behov. Det er også her viktig å kontraktsfeste reserveløsninger. Kommunene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har planer for større og mindre hendelser som har betydning for framkommeligheten i vårt område. Slike vurderinger gjøres derfor ikke her. Det er imidlertid viktig at NIR oppretter rutiner og gjør seg er kjent med hvor man skal henvende seg i slike tilfeller. Ved streik har det som regel kun gått timer før vi hadde dispensasjon for våre kjøretøy Utstyr hos mottaker Her menes utstyr på sorteringsanlegg, energigjenvinningsanlegget og andre anlegg som er av en slik betydning at driftsstopp kan få konsekvenser for den praktiske gjennomføringen av renovasjonen i NIR-kommunene Dagens situasjon Krav til standard på utstyr er regulert gjennom avtalene som er inngått på de ulike feltene. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 25

26 Vurdering NIR må bli flinkere til å sette krav til mottakere av avfallet. Det bør tas stikkprøver for å sjekke at renhold og vedlikehold er tilfredsstillende Sikkerhet Forbrenningsanleggene i Ålesund og Trondheim har sammen med deponiet til RIR, vært reserveløsninger ved driftsstans på Averøy. NIR har ikke kontraktsfestet reserveløsninger, men dette har vært tolket ut av avtalen med NEKS. Dette burde vært bedre sikret enn i dag. En eventuell ny kontrakt bør inneholde klare avtaler for sikkerhet i leveransen. Risikoen ved svikt i mottak av øvrig avfall vurderes som lite kritisk. NEKS vil være en naturlig reserveløsning for avfall som kan brennes og som det ikke er sikret reserveløsninger for gjennom andre avtaler. 26 Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap

27 6. HÅNDTERING AV AVFALL FRA HUSHOLDNINGENE I kommunene er det mottak for de fraksjonene det til enhver tid er fornuftig å gjenvinne. Systemet er 3-delt, hvor noen fraksjoner hentes hjemme hos kunden (restavfall og papir), noen fraksjoner leveres til returpunkt i nærmiljøet, mens resten kan leveres til miljøstasjoner (gjenvinningsstasjoner) som det vanligvis finnes én av i hver kommune. Returpunktene er for fraksjoner som kan gjenvinnes, men som det av ulike årsaker ikke er fornuftig å samle inn gjennom hentesystemet. I NIR er det vanlig med returpunkt for glass- og metallemballasje, plastemballasje, tekstiler og farlig avfall. Returpunkt skal være plassert slik at kunden normalt befinner seg i nærheten av ett minst én gang i løpet av uken. Dette innebærer at de er plassert ved bensinstasjoner, kolonialforretninger, vegknutepunkt etc. Bortsett fra Frei, har alle kommuner opprettet en miljøstasjon hvor innbyggerne kan levere større mengder gjenvinnbart materiale eller andre fraksjoner det er fornuftig å gjenvinne. Eksempler på fraksjoner som kan leveres på miljøstasjonene er trevirke, metall, KFK-holdige kuldemøbler, EE-avfall og hageavfall. Stasjonene har varierende åpningstid. I 2006 ble det samlet inn tonn avfall i NIR. Av dette ble 65 % sendt til energigjenvinning som restavfall, 29 % gikk til materialgjenvinning, mens 6 % var farlig avfall. 52 % av energien i restavfallet ble utnyttet. Totalt sett kom altså nesten 70 % av avfallet til nytte. Øvrig gjenvinning 9 % Papir til gjenvinning 20 % Farlig avfall 6 % Energigjenvinning 65 % Utnyttelse av avfallet i NIR i Regner man disse tallene om til avfall pr. innbygger kan man også sammenligne kommunene. I 2006 var total avfallsmengde pr. person i NIR 346 kg i snitt. Materialgjenvinningen pr. innbygger var 120 kg. Tar man med energigjenvinningen ble 237 kg av alt avfall fra hver innbygger gjenvunnet i Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap 27

28 500 Rest Energigjenvinning Materialgjenvinning Farlig avfall kg/innbygger Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Oppdal Rauma Smøla Sunndal Surnadal Tingvoll NIR Avfall pr. innbygger i Mengden avfall pr. innbygger varierte fra kommune til kommune, fra 291 kg til 442 kg i Vi vil komme nærmere inn på denne variasjonen under hver enkelt fraksjon. 100 % 90 % 80 % 70 % Gjenvinning 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % NIR Tingvoll Surnadal Sunndal Smøla Rauma Oppdal Kristiansund Halsa Frei Averøy Aure Gjenvinningsprosent for kommunene i Andelen av avfallet som ble gjenvunnet varierte mellom 66 % og 76 % for de ulike kommunene. Snittet for NIR lå på 69 % i Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap