Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel. Total. avfallsmengde 100 %

Transkript

1 Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2013 Skrevet av Camilla Tangenes Prosjektgruppe Innrapportert av Aristotle Mejia, Miriam Holmefjord, Anita Sæten, Vidar Hollevik, Øyvind Underdahl Holm Distribusjon BIR Privat; ledergruppen, styret. BIR AS; komunik. avd, adm.dir., FOU Dato: Camilla Tangenes Figur I: Kjerneprosessene i BIR Privat med de leddene avfallet passerer fra kunde identifiserer et behov for å kaste avfall, til avfallet er gjenvunnet eller deponert. Total mengde husholdningsavfall håndtert av BIR Privat i 2013 var tonn. Dette tilsvarer 425 kilo per BIR-innbygger og er en oppgang fra året før på 7,9. Samlet gjenvinningsgrad var 85,8. Av dette ble totalt 45,4 materialgjenvunnet, mens 40,5 ble energigjenvunnet. Total avfallsmengde 100 Restavfallsmengde 55,8 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde 44,2 Sluttbehandlet avfallsmengde 14,2 Energigjenvunnet avfallsmengde 40,5 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde + jernskrap i forbrenningsrest 45,4 Totalt gjenvunnet avfallsmengde 85,8 Andel avfall utsortert av kunde til materialgjenvinning i 2013 var 44,2 mot 44,1 året før. Stabilt med svak oppgang. Figur II: De ulike gjenvinningsandelene av totalavfallsmengden Så til tross for avfallsveksten , ivaretas målet i både før og etter restavfallet er behandlet i energianlegget. Avfallsplanen om reduksjon i restavfallsandelen,- utviklingen viser en stabil og svak nedgang i restavfallsandelen, (55,9 til 55,8.) Strategisk mål i BIR konsern om samlet gjenvinningsgrad over 84 er også ivaretatt. Figur III: De ulike avfall strømmene i BIR Privat i 2013, og hvilke tonnmengder disse besto av.

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Endrede forutsetninger i 2013 og deres innvirkning på gjenvinningsandelene Avfallsstrømmene Avfallsbehandling og målsettinger Sammendrag TOTALE AVFALLSMENGDER RESTAVFALLSMENGDER MATERIALGJENVUNNET MENGDE (SORTERT AV KUNDE) Papir, papp, drikkekartong Plast Glass og metall Farlig avfall Avfall ved gjenvinningsstasjonene ENERGIGJENVUNNET MENGDE OG MATERIALGJENVUNNET MENGDE (MATERIALGJENVUNNET: SORTERT AV KUNDE + SKRAPJERN I FORBRENNINGSREST) VEDLEGG Vedlegg 1: Definisjoner og begrepsforklaringer Vedlegg 2: Håndtering av utsorterte avfallstyper Vedlegg 3: Rådata Avfallstyper fordelt på kommuner Vedlegg 4: Rådata Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner Vedlegg 5: Data fra produksjonen ved energianlegget Vedlegg 6: Utvikling i avfallsmengder i perioden Vedlegg 7: Diverse figurer og tabeller Hentesystem - Bringesystem Avfallstyper innsamlet i rute og fra returpunkt Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning (sortert av kunde) (kilo.per innbygger) Farlig avfall inkl. batterier, - per kommune Utviklingen i materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde / inkl. jernskrap i forbrenningsrest) Mengder innlevert ved gjenvinningsstasjoner Endringer i totale avfallsmengder Utvikling i kommunene; restavfall og utsortert Utvikling i kommunene; endring restavfall innsamlet i rute Trevirke Avfall strømmer

4 4

5 1 Oppsummering 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR Privat med fokus på Husholdningsavfall fra kommunene; Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam, Samnanger, Sund og Vaksdal. BIR benytter definisjoner for avfallet slik de er beskrevet i Forurensingsloven. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Endring i Forurensingsloven 1. juli 2004; Kommunenes lovpålagte ansvar begrenses til kun å omfatte avfall fra husholdninger, dvs. boliger med seng og kjøkken. Konsekvens for BIR Privat; nedgang i total avfallsmengde, ca tonn siste halvdel av Endring markeres i figurer med linje mellom 2003 og Gjennomgang i 2009 av rapporteringsrutinene, avdekket at papir-mengden tidligere inneholdt bidrag fra næring, - i 2008 tilsvarende ca tonn. Fra 2009 er mengdene kun papir fra husholdning. Tilsvarende korrigeringer ble utført i 2010 for glass/metall og 600 tonn nærings-glass ble trukket fra. Avfallsmengder fra gjenvinningsstasjonene, inneholder imidlertid noe næringsavfall, anslått andel Dagens betalingsstruktur gjør det ikke mulig å separere privat- og næringsavfall. Hendelser: Kvam herad inkludert i BIR og BIR Privats avfallsstatistikk fra januar BIR Privat åpnet ny gjenvinningsstasjon i Bergen, Espehaugen, juni 2006 og avviklet sin aktivitet i Rådalen. Ragn Sells opprettholdt tjenesten i Rådalen i egen regi frem til høsten 2007, da tilbudet ble avviklet. Innsamling av emballasjeplast hjemme hos kunde, startet på Osterøy Innsamlingsordning for plast ble offisielt startet opp i hele BIR , men i flere kommuner ble det likevel samlet inn noe plast fra og med september. Innsamlingsordning for plast: kunde setter ut utsortert plast i egen plastsekk ved siden av papirbeholder. Borettslag får tilbud om container eller samleplasser for plastsekker. I tiden før september 2008, ble innsamlet plast fra returpunkt rapportert samlet under Bergen. Nytt gebyrsystem, tømmeregistrering, ble innført i Osterøy som et pilotprosjekt. Systemet ble innført i øvrige kommuner, eksklusive Bergen, Linje 2 ved energigjenvinningsanlegget åpnet høsten Avfallstyper: Fra 2007 ble det, i tillegg til tidligere rapporteringsform (farlig avfall inkl. batteri), også rapportert på en ny samle-fraksjon; farlig avfall inkl. batteri, eternitt og pcb-vinduer. Fra 2013 rapporteres også på samle-fraksjonen; farlig avfall inkl. batteri, eternitt, pcb- og klorparafinvinduer. Fra og med mai 2008 ble gips innrapportert som egen avfallstype. Cellulose-avfallet, papir, papp og drikkekartong rapporteres samlet fra Fra 2011 er det kun bildekk uten felg som rapporteres. Bildekk med felg leveres og rapporteres som skrapjern. Fra 2012 rapporteres det både på bildekk med og uten felg. Fra juli 2011 deklarerer og innrapporterer gjenvinningsstasjonene PCB selv, (tidl. stasjon for farlig avfall). Grøntavfall kvernes 3-4 ganger i året, -veies og innrapporteres da. Fra 2012 innføres en ny EE-type: EE-avfall-kabel og ledninger Fra 2012 innrapporteres papp innlevert ved gjenvinningsstasjoner under «gjenvinningsstasjoner», (tidligere inkl. i posten papir, papp, drikkekartong). Ved presentasjon av totale mengder innsamlet/innlevert papir, papp og drikkekartong, er denne pappen inkludert. Fra 2013 innrapporteres plast innlevert ved gjenvinningsstasjoner under «gjenvinningsstasjoner», (tidligere inkl. i posten plast). Ved presentasjon av totale mengder innsamlet/innlevert plast, er plast fra stasjonene inkl. Når avfallsmengder oppgis fordelt på de ni eierkommuner, er det viktig å være klar over at kundene fritt kan levere avfall til gjenvinningsstasjoner på tvers av kommunegrenser. Dette er hensiktsmessig for mange da nærmeste stasjon kan ligge i nabokommunen og gjelder spesielt for Samnanger hvor stasjonen også er søndagsåpen og brukes av hyttefolk til/fra Kvamskogen. Total- og materialgjenvunnet mengde per innbygger er mye høyere her enn i de øvrige kommuner. Det er tatt utgangspunkt i at rapporten i størst grad benyttes som et oppslagsverk, og i liten grad lest fra perm til perm. Derfor blir flere moment og vurderingen repetert under flere ulike kapitler for at de lettere skal fanges opp. 5

6 1.1.1 Endrede forutsetninger i 2013 og deres innvirkning på gjenvinningsandelene Andelen skrapjern i forbrenningsresten, som legges til materialgjenvinningsandelen (sortert av kunde), veies ikke inn. Den etableres som en faktor på bakgrunn av stikkprøveanalyser. Etter siste analyse ble faktoren nedjustert ved inngangen til 2013 fra 17 til 9. Denne reduksjonen gjør signifikant utslag ved beregning av materialgjenvinning (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest) og er årsaken til at denne gjenvinningsandelen viser en nedgang fra 2012 til Et annet moment som er spesielt for 2013, er at fra midten av januar overtok BIR Bedrift all innsamling av næringsrestavfall i Bergen. Tidligere ble dette hentet av BIR Transport, men trukket fra ved beregning av vekt ut fra antall beholdere og antagelsen om at alle var satt frem og fulle på tømmedagen. BIR Privat var forberedt på at dette teoretiske fratrekket av næringsrestavfall kunne være for stort fordi beholdere i praksis ikke alltid står fremme eller i så fall ikke alltid er fulle. Dette medfører at husholdningsrestavfallsmengden i rute tilsynelatende øker i 2013 når fratrekket opphører. (Mens de faktiske tonnmengdene for restavfall i rute er mer korrekt rapportert nå enn tidligere, hvor det kunne være underrapportering.) En slik tilsynelatende vekst i restavfallsmengden gir utslag på redusert materialgjenvinningsandel (sortert av kunde), og følgelig også redusert materialgjenvinningsandel (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest). 1.2 Avfallsstrømmene Figur 1.2.1: Avfallstrømmer og -mengder i BIR Privat i Mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall er beregnede verdier. ( kap. 5) 6

7 1.3 Avfallsbehandling og målsettinger Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2013 fordelte på; material- og, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall; 14, tonn Energigjenv. avfall; 40, tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materialgjenv. avfall (sortert av kunde + skrapjern i forbr.rest); 45,4 Materialgjenvunnet avfall, totalt: Etter forbrenning tas jern ut fra forbrenningsresten. Dette går til materialgjenvinning, tonn jern, og summeres med materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde), (44,2). Totalt oppnås da en materialgjenvinning (sortert av kunde + skrapjern fra forbrenningsrest) på 45,4. Figur 1.3.1: Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2013 fordelt på de tre behandlingsformene. Nasjonalt mål for avfallshåndtering er beskrevet i stortingsmelding, Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, Nr.26 ( ): Mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 i 2010 med videre opptrapping til 80 basert på at avfallsmengden til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Internt strategisk mål i BIR konsern ( ), er at mer enn 84 av avfallet skal gjenvinnes. Internt mål i BIR Privats Avfallsplan, er å redusere restavfallsmengden. Sammenlignet med året før er gjenvinningsandelene i 2013 relativt stabile; (beskrivelse av materialgjenvinning, se kap 4). - Materialgjenvinning (sortert av kunde): 44,1 44,2. - Materialgjenvinning (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest): 46,5 45,4. - Energigjenvinning: 39,8 40,5. Den totale materialgjenvinning (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest) samt energigjenvinning i BIR Privat var i 2013 hhv. 45,4 og 40,5. Total gjenvinningsgrad ble dermed 85,8. Dette er positivt både i forhold til den nasjonale målsettingen og internt strategisk mål. Materialgjenvinning (sortert av kunde) er stabil med svak oppgang fra 2012 til 2013, 44,1 44,2. Følgelig er restavfallsandelen også stabil med svak nedgang, 55,9 > 55,8. En større nedgang hadde selvsagt vært ønskelig, men tatt i betraktning en vekst i totalavfallsmengden på nesten 8, synes status for 2013 å være positiv også i forhold til målet i Avfallsplanen. I tillegg må de endrede forutsetningene nevnt i kap tas i betraktning; Nedjustering av faktoren for andel skrapjern i forbrenningsresten, er forklaringen til nedgangen i materialgjenvinningen (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest) i Dersom det tidligere fratrekket for næringsrestavfall var basert på vekt og ikke antall beholdere plassert hos respektive næringskunde, teoretisk fratrekk, ville fratrekket vært mer korrekt og ikke for høyt slik situasjonen faktisk var. Dersom fratrekket hadde tilsvart eksakt den næringsrestavfallsmengden som ble samlet inn, ville nå, ved opphør av innsamling av næringsrestavfall og tilhørende fratrekk av mengde, - oppgangen i restavfallsmengden i 2013 vært mindre og materialgjenvinningsandelen(sortert av kunde) vært større. 7

8 Mengde (tonn) Andel av totaleafalllsmengde () 1.4 Sammendrag Den totale avfallsmengden som BIR Privat håndterte i 2013 var tonn, en oppgang fra året før på 7,9. Gjennomsnittlig produsert avfallsmengde per innbygger økte fra 2012 til 2013, hhv 398,5 kg til 425,1 kg. Fig I 2013 ble 85,8 av total avfallsmengde gjenvunnet, hvorav 45,4 materialgjenvunnet og 40,5 energigjenvunnet. Total materialgjenvinningsandel var stabil på i overkant av 39 i årene for de påfølgende årene å legge seg på et nivå over dette, i overkant av 42. Så stiger andelen til neste nivå rundt 45 i , og i er andelen hhv 46,5 og 45,4. Nedgangen skyldes nedjustering av faktor for å beregne andel skrapjern i forbrenningsrest samt opphør av et for stort teoretisk fratrekk for næringsrestavfall, se kap Materialgjenvunnet- energigjenvunnet og sluttbehandlet andel () Sluttbehandlet Energigjenvunnet Materialgjenvunnet (sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest) 13,7 16,7 14,2 19,2 86,3 85,8 28,7 27,9 31,1 29,5 29,8 83,3 80,8 71,3 72,1 70,5 68,9 70,2 39,8 40,5 38,5 35,1 32,1 32,6 28,2 27,3 29,6 Energigjenvinningsandelen var siden 2004 synkende, men overgangen til 2010 viser en oppgang på over 11 prosentpoeng til 38,5. Dette skyldtes dobbel kapasitet ved energianlegget, forbedrede målinger og større andel av utnyttet varme inkludert i beregninger. Den påfølgende nedgangen i 2011 til 35,1 skyldes likevel bl.a større mengder næringsavfall levert til energianlegget og et ikke ferdig utbygget f jernvarmenett som ikke kan gjøre nytte av all energien anlegget produserer. Figur 1.4.1: 2012 og 2013 viser så en betydelig forbedring til hhv 39,8 40,5. Det produseres mer energi samt økt utnyttelsesandel av denne energien ,3 39,5 39,4 42,3 42,9 44,8 45,7 46,5 45, Avfallsbehandling i prosentvise andeler; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling, ( ). (se også figur 5.1) Materialgjenv. (tonn) Gjenvinningsstasjoner - materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde (tonn) Restavfall (tonn) ,7 69,4 71, ,3 58,5 57,3 60,8 63,1 65, ,7 41,5 42,7 39,2 36,9 34,2 33,3 30,6 28,4 0 Figur1.4.2: Avfallsmengder ved gjenvinningsstasjonene,- utsortert avfall og restavfall, ( ).(se også figur og 4.5.6). Den positive utviklingen ved gjenvinningsstasjonene fortsetter også i Andelen utsortert avfall øker fra 69,4 i 2012 til 71,6 i Den totale avfallsmengden levert til gjenvinningsstasjonene øker parallelt i 2013 med 5,6 Stadig oppgang i andel utsortert avfall til tross for parallell avfallsvekst, tyder på god organisering og kundeveiledning ved stasjonene. 8

9 Mengde (tonn) Endringer i utsorterte avfallstyper Figur1.4.3: Endringer i mengder for ulike utsorterte avfallstyper,( ). Papir, papp, drikkekartong (inkl. papp ved gjenvinningsstasjonene) viser i 2013 en solid oppgang på 9. Farlig av fall (inkl. batteri, eternitt, pcb) har en nedgang på 2. Her må det tas i betraktning at mengdene i 2012 var noe forhøyet på grunn av opprydningsarbeidet ved den nedlagte stasjonen for farlig avfall ved Flesland og avhending av bl.a oljerester som hadde stått lagret der. I forhold til 2010 og 2011 viser 2013 en positiv utvikling. EE-avfall har siden 2008 vist en nedadgående trend. Hovedårsaken ligger trolig i EE-forhandlernes mottaksplikt og kundenes økte viten og benyttelse av denne tjenesten. Forhandlere i Norge som selger EE-produkter har mottaksplikt på utrangert utstyr av samme type som de selv forhandler. Glass og metall har siden 2007 ligget på rundt 3000 tonn og variert opp/ned år for år. Det kan se ut som at et foreløpig tak er nådd i forhold til dagens forutsetninger for innsamlingsordningen (returpunkt) og at de årlige variasjonene blant annet skyldes omplassering av returpunkt, misbruk fra virksomheter etc. Skrapjern er en inntektsbringende avfallstype og viste en oppgang i 2013 på 2. Noe av veksten svarer fra at jernskrap fra stasjon for farlig avfall (emballasje) nå registreres, men også uten dette bidraget er veksten 1,6. 9

10 Mengde, totalt (tonn) Mengder, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 2 Totale avfallsmengder Total avfallsmengde - per kommune Total avfallsmengde (totalt) 1182, Total avfallsmengde (per innbygger) ,0 1100, , Figur 2.1: 489,0 404, , , , ,1 405,1 472, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. 700,0 500,0 300,0 100,0 Forhøyede mengder i Samnanger skyldes at også kunder fra nabokommuner og hyttefolk til/fra Kvamskogen benytter gjenvinningsstasjonen der på grunn av stasjonens geografiske plassering og søndagsåpning. Os viser nest høyeste verdi for totale avfallsmengder per innbygger, mens Fusa viser laveste verdi Total avfallsmengde (tonn) Total avfallsmengde ,5 (kilo pr. innb.) , ,4 440,7 Totalavfallsmengde - per år 455, , ,6 435, , ,6 428, , , ,5 425, Figur 2.2: Utviklingen i totalavfallsmengden i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År 371, Stiplet loddrett linje markerer endring i F-lov med reduksjon i kommunenes lovpålagte ansvar til kun avfall fra privat husholdning. Avfallsmengdene synker naturlig nok rett etter dette. Den plutselige nedgangen i avfallsmengden (tonn) i 2008 sees i lys av finanskrisen. Nedgangen fortsetter i 2009 og 2010, hhv 8,7 og 1,3, men så snur trenden i 2011 med økonomisk trygget og økte avfallsmengder, 8,1. Veksten fortsetter i 2012, men ikke like kraftig, 1,7. I 2013 derimot sees på nytt en betydelig avfallsvekst, 7,9, til tonn totalt og gjennomsnittlig 425 kilo per innbygger. 10

11 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 3 Restavfallsmengder Restavfall, gjenvinningsstasjoner tonn Restavfall tonn Restavfall, rute 80 Total restavfallsmengde: tonn Restavfallet samles inn i rute hjemme hos kunde (hentesystem) og leveres av kunde selv til gjenvinningsstasjoner (bringesystem). Restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene er grovavfall det ikke er plass til i beholder hjemme og skal ikke inneholde matavfall. Figur 3.1 viser total restavfallsmengde i 2013 fordelt på hentesystem og bringesystem. Figur 3.2 viser total restavfallsmengde i BIR-kommunene og figur 3.3 viser total restavfallsmengde i perioden Figur: 3.1: Restavfallet i 2013 fordelt på hentesystem (rute) og bringesystem (gjenvinningsstasjon). Bortsett fra Samnanger som mottar restavfall ved gjenvinningsstajonen fra kunder i andre kommuner, så ligger kommunenes restavfallsmengde i området kilo per innbygger, figur 3.2. Figur 3.3 viser at total restavfallsmengde følger samme forløp som totalavfallsmengden i perioden og har en oppgang i 2013 på 7,8 til tonn fordelt gjennomsnitlig med 237 kilo per innbygger. Som nevnt i kap , er nok noe av denne oppgangen et resultat av opphør av det teoretiske fratrekket for næringsrestavfall i rute, Bergen, som sansynligvis tidligere var noe for høyt. Ulik oppgang i restavfallsemengden innsamlet i rute (kg/innb.) i Bergen versus øvrige kommuner bekrefter dette, hhv 12 og 1-3, fig Restavfallsmengde (rute og gjenvinningsstasjoner) - per kommune Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (totalt) Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (per innbygger) 498,5 550,0 500,0 450, , , ,5 269,2 264,2 300, ,5 230,6 243,1 227,9 231,7 250,0 200, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.2: Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner i Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner Restavfall, totalt (tonn) Restavfallsmengde, rute og gjenvinningsstasjoner - per år Restavfall, totalt (kilo pr. innb.) ,0 380,0 150,0 100, , ,3 290,9 283, ,4 302,1 316,4 289, Figur 3.3: Utviklingen i total restavfallsmengde i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 269,2 265,2 270,8 253,1 226,4 213,2 226,7 222, År 237,3 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 240,0 220,0 200,0 11

12 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Figur 3.4 og 3.5 viser restavfall innsamlet i rute hhv i 2013 i BIR-kommunene og samlet i BIR i Figur 3.6 og 3.7 viser restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene hhv. i 2013 i BIR-kommunene og samlet i BIR Restavfallsmengde (rute) - per kommune Restavfall i rute (totalt) Restavfall i rute (per innbygger) 400, , , ,0 224,2 215, ,5 197,8 193,6 190,1 200, ,8 166,7 165,1 150, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.4: Restavfall fra rute i Årlig totalmengde (stolper), mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. 100, Restavfallmengde, rute - per år 400, Restavfall, rute (tonn) Restavfall, rute (kilo pr innb.) 350, , ,3 261,5 244,6 247,3 250,1 255, , ,0 209, ,7 207,7 196,2 173,4 174,9 173,9 190,1 200, Figur 3.5: Utviklingen i restavfallsmengden hentet i rute i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År 166,0 150,0 Av de ni BIR-kommunene, er det i Samnanger og Kvam det samles inn mest restavfall i rute, mer enn 200 kilo per innbygger. De to kommunene som er mest sammenlignbare med Bergen er Askøy og Os, og i begge disse samles det inn mindre restavfall i rute per innbygger enn i Bergen, hhv 174,8 kg og 166,7 kg, mot 192,5 kg. Historisk sett er hovedtrenden i utviklingen i restavfallsmengden i rute, at mengden stiger under ellers like omstendigheter. Årsaken til nedgangen er endringen i Forurensingsloven og begrensning i kommunenes lovpålagte ansvar til ikke lenger å omfatte restavfall fra mindre virksomhet og institusjoner. Årsaken til nedgangen i er finanskrisen. Etter disse epokene stiger på nytt restavfallsmengden. Oppgangen i 2013 er på hele 10,6 (tonn), men en del av dette svarer nok fra opphør av det teoretiske fratrekket for næringsrestavfall i rute, Bergen, som sansynligvis tidligere var noe for høyt, kap , se også tabell i vedlegg Totalmengden restavfall i innsamlet i rute er i 2013 på samme nivå som før finanskrisen i 2007, ~ tonn. 12

13 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Restavfallsmengde (gjenvinningsstasjoner) - per kommune 350,0 Restavfall ved gjenvinningsstasjoner (totalt) Restavfall ved gjenvinningstasjoner (per innbygger) 283,3 300,0 250, , , , ,3 51,3 102, ,8 38,0 74,1 100,0 50,0 0 38, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 0,0 Kommune Figur 3.6: Restavfall fra gjenvinningsstasjoner i Årlig totalmengde (stolper), mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene Restavfallsmengde, gjenvinningsstasjoner - per år Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) ,5 60,6 62,5 61,0 57,4 56, ,0 52,0 47, , ,8 47,2 48,7 80,0 70,0 60,0 50,0 40, , ,4 30, , Figur 3.7: Utviklingen i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År Av de ni BIR-kommunene er det i Samnanger det leveres mest restavfall ved gjenvinningsstasjon per innbygger, 283,3 kilo, -som kjent grunnet stasjonens gunstige lokasjon i forhold til nabokommuner og hytteområder på Kvamskogen samt søndagsåpent. I Bergen innleveres gjennomsnittlig 38,2 kilo per innbygger, som er lavt i forhold til de fleste øvrige kommuner og tatt i betraktning at det i Bergen er tre stasjoner som skal tilsi god tilgjengelighet. Dette kan muligens skyldes at det i Bergen er flere avfallsaktører enn i omegnskommunene, noe som gir småbedrifter alternative leveringssteder. Figur 3.7 viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene har vært i kontinuerlig vekst fra 1998 og frem til Spranget i 2005 skyldes trolig at Kvam ble innlemmet i BIR fra januar 2005 og at betaling ved stasjonene ble innført i Nedgangen i 2006 skyldes nyåpning av gjenvinningsstasjon i Bergen på Espehaugen den sommeren samt at Ragn Sells fortsatte driften i Rådalen i egen regi ytterligere et år. En del BIRkunderfortsatte nok en stund å levere grovavfallet i Rådalen. Når stasjonen er godt etablert og velkjent for kundene, stiger restavfallsmengdene igjen i Nedgangen er velkjent og et resultat av finanskrisen. Bortsett fra de nevnte nedgangene, tyder restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene at tjenesten er svært populær og mye benyttet av kundene. Da er det veldig positivt at det likevel observeres at restavfallsmengden de to siste årene reduseres. Nedgangen i 2013 er på 2,0 (tonn). Med en økende totalavfallsmengde, tyder dette på en forbedret utsortering, kap ,0

14 Mengde (kg/innbygger) Restavfall i rute - kommunevis ( ) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Figur 3.8:: Endring i restavfallsmengde innsamlet i rute i hver av kommunene , (kg pr. innbygger). Som i 2012, er det totalt i BIR i 2013 en oppgang i tonnmengden restavfall innsamlet i rute parallelt med at det er en nedgang i restavfallsmengde innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Fordelt på hver kommune, figur 3,8, viser gjennomsnittlig mengde innsamlet restavfall i rute per innbygger, en oppgang for de fleste kommuner fra 2012 til 2013, 1-3. For Bergen er oppgangen større og bort mot 12, se også tabell Dette skyldes trolig at det i 2013 ikke lenger er korrigert for innsamlet restavfall fra næring. Det tidligere teoretiske fratrekket var trolig for høy, kap Tre kommuner viser imidlertid en nedgang i restavfallsmengden innlevert i rute fra 2012 til 2013; Samnanger, Sund og Vaksdal. 14

15 Mengde (tonn) 4 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) Avfall til materialgjenvinning utsorteres av kunde og samles inn i rute hjemme hos kunde (plast, papir, papp, drikkekartong) og leveres av kunde til returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall. Enda et bidrag til materialgjenvinningen kommer fra jernskrap som utsorteres fra forbrenningsresten ved energianlegget. På grunn av energianlegget benyttes derfor to begreper for materialgjenvunnet mengde; Figur 4.1 viser de totale mengder utsortert avfall, sortert av kunde i 2013, fordelt etter type og figur 4.2 viser hvordan utvalgte avfallstyper har endret seg i perioden Jord/Stein 11 Bildekk (m felg) 0 Bildekk (u felg) 0 Skrapjern 7 Trevirke -impregnert 3 - Materialgjenvunnet mengde sortert av kunde: tonn 44,2 av total avfallsmengde. - Materialgjenvunnet mengde sortert av kunde + jernskrap i forbrenningsrest: tonn 45,4 av total avfallsmengde Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning - Eternitt (Asbest) 0,3 Figur 4.1: tonn Trevirke -rent 29 Gips tonn tonn PCB-vinduer 0,1 Klorparafin-vinduer 0,3 Grøntavfall 6 Hjemmekompostering tonn tonn tonn Papir, papp, drikkekartong (inkl.gvs) 28 Glass + Metall 5 Plast (inkl.gvs) 3 Farlig avfall (inkl. batteri) 1 Sum EE-avfall 4 sortert av kunde (tonn) Total avfallsmengde til materialgjenvinning (sortert av kunde): tonn Utsortert avfallsmengde i 2013, sortert av kunde, var tonn, mot tonn i Materialgjenvinningen var da hhv. 44,2 og 44,1. Veksten i restavfallsmengden er svakt mindre enn veksten i totalavfallsmengden, og dermed ser vi at andelen materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) øker svakt. Den svake oppgangen i materialgjenvinningen skyldes trolig en tilsynelatende forhøyet restavfallsvekst fordi et estimert fratrekk for næringsrestavfall opphørte i 2013, kap Totale mengder utsortert avfall - sortert av kunde i 2013, fordelt etter type. Avfallstypene er oppgitt med andel () av totalt utsortert mengde, og noen også med aktuell mengde (tonn). Endringer i utsorterte avfallstyper Figur 4.2: Endringer i mengder av ulike utsorterte avfallstyper i perioden ( ).Prosentsats viser endring de to siste årene. Papp og plast innlevert ved gjenvinningsstasjoner er inkludert i respektive stolper. 15

16 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Papir, papp, drikkekartong (inkl. papp ved gjenvinningsstasjonene) viser i 2013 en solid oppgang på 9. Etter den kraftige nedgangen i 2009, er hovedtrenden i årene etter at mengden er økende. En forklaring kan være mer reklameinnstikk og reklame generelt, samt vekst i netthandel med dobbelemballering av produktene. Farlig av fall (inkl. batteri, eternitt, pcb) har en nedgang på 2. Her er det imidlertid viktig å ta i betraktning at mengdene i 2012 var noe forhøyet grunnet opprydningsarbeidet ved nedlagt stasjon for farlig avfall ved Flesland og avhending av bl.a oljerester som hadde stått lagret der. I forhold til 2010 og 2011 er utviklingen i 2013 positiv. EE-avfall har siden 2008 vist en nedadgående trend, bortsett fra en vekst i Hovedårsaken ligger trolig i EE-forhandlernes mottaksplikt og kundenes økte viten og benyttelse av denne tjenesten. Forhandlere i Norge som selger EE-produkter har mottaksplikt på utrangert utstyr av samme type som de selv forhandler. BIR-kundene kan levere sitt husholdnings EE-avfall gratis ved gjenvinningsstasjonene og mange kunder benytter seg av dette. Likevel er det grunn til å tro at det også er like hensiktsmessig for kunden å levere sitt EE-avfall hos forhandler samtidig som nytt EE-utstyr handles. Det er også et godt alternativ for kunden å levere EE-avfallet (den gamle vaskemaskinen) til transportør når forhandler leverer nytt EE-utstyr på døren til kunde. Glass og metall viser ingen jevn stigende eller synkende trend, men har siden 2007 ligget på rundt 3000 tonn og variert opp/ned år for år. Det kan se ut som at et foreløpig tak er nådd i forhold til dagens forutsetninger for innsamlingsordningen (returpunkt) og at de årlige variasjonene blant annet skyldes omplassering av returpunkt, misbruk fra virksomheter, ny-tilflyttede kunder som ikke er kjent med tilbudet. Skrapjern er en inntektsbringende avfallstype og viste en oppgang i 2013 på 2. Noe av veksten svarer fra at jernskrap fra stasjon for farlig avfall (emballasje) nå registreres, men også uten dette bidraget er veksten 1,6. Figur 4.3 viser materialgjenvunnet mengde, sortert av kunde, i tonn og kilo per innnbygger i BIR-kommunene. Figur 4.4 viser materialgjenvunnet mengde, sortert av kunde, sammenstilt med total restavfallsmengde i BIRkommunene og målt i kilo per innbygger. Figur 4.5 tilsvarer figur 4.4, men viser hvordan materialgjenvunnet mengde og retsavfallsmengde i hver kommune fordeler seg på det som innsamles i rute og det som innleveres ved gjenvinningsstasjonenene (*). Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) - per kommune Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 683,9 750, , , ,0 350, ,5 247,7 208, ,8 197,7 190,1 157, , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 250,0 150,0 50,0 49,8 43,0 39,3 41,8 47,9 45,5 57,8 42,8 44,0 Kommuner Figur 4.3: Materialgjenvunnet mengde fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Igjen fremkommer de forhøyede mengdene i Samnanger som skyldes at også kunder fra nabokommuner og hyttefolk til/fra Kvamskogen benytter gjenvinningsstasjonen der på grunn av stasjonens geografiske plassering og søndagsåpning. I tillegg ble tilbudet ved gjenvinningsstasjonen utvidet i 2013 fra to til tre åpningsdager i uken med lørdag som ekstradag. Samtidig ble også åpningstiden disse dagene utvidet. Dermed er tilgjengeligheten på en allerede mye besøkt stasjon ytterligere forbedret. Med søndagsåpning benyttes stasjonen trolig også av næringsvirksomhet i «privat forkledning». Store mengdene trevirke kan tyde på dette. Mens antall kilo trevirke pr innbygger i de øvrige kommuner ligger i mellom kg, er mengden hele 358 kg pr innbygger i Samnanger, se vedlegg tabell Trevirke er som regel rivningsmateriale som det er en god del av i næringsavfallet. Etter Samnanger er det Os, Askøy og Vaksdal kommune som viser de høyeste verdier for utsorterte mengder til materialgjenvinning per innbygger, alle over 200 kilo per innbygger. Alle kommuner viser økt materialgjenvinningsprosent fra 2012 til 2013, bortsett fra Bergen, Fusa og Vaksdal med en svak nedgang. Nedgangen i Bergen skyldes nok den tilsynelatende veksten restavfall i rute, - se i kap

17 Mengde (kg / innbygger Mengde (kg / innbygger) Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune (kilo per innbygger) Sluttbehandlet avfall Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall -(sortert av kunde+ skrapjern i forbrenningsrest) Restavfallsemengde, totalt Materialgjenvunnet avfall -(sortert av kunde) BIR ** Figur 4.4: Kommune Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt (*) i BIR (**) angir materialgjenvunnet mengde med tillegget fra skrapjern i forbrenningsresten samt energigjenvunnet mengde og sluttbehandlet mengde. Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. 900 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune Fordelt på innsamlet i rute og innlevert ved gjenvinningsstasjoner (kilo per innbygger) Restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjon *) Materialgjenvunnet avfall - innlevert ved gjenvinningsstasjon *) Restavfall innsamlet i rute Materialgjenv. avfall -innsamlet i rute +hjemmekompost Kommune Figur 4.5: Materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt forbir totalt i For hver kommune er det oppdelt i avfall innsamlet i rute og avfall innlevert på gjenvinningsstasjon(*) For alle kommuner, bortsett fra Samnanger, Askøy og Os, er totalt innsamlede mengder i rute per innbygger større enn totale mengder innlevert ved gjenvinningsstasjonene pr. innbygger. Det er restavfallsmengde innsamlet i rute som dominerer, men for de nevnte tre kommuner er det utsorterte mengder ved gjenvinningsstasjonene som dominerer. Disse stasjonene er mye besøkt og innslaget av næringskunder bidrar nok også i Askøy og Os. For utsorterte mengder avfall til materialgjenvinning, gjelder for alle kommuner bortsett fra for Fusa, at mengdene per innbygger er størst på stasjonene. Grunnen er at avfall levert til stasjonene er tyngre grovavfall. De lavere verdiene i utsorterte avfallsmengder til materialgjenvinning per innbygger i Bergen, Fusa, Osterøy og Sund (fig. 4.3 og 4.4), skyldes lavere utsorterte mengder avfall ved disse stasjonene enn øvrige kommuner (fig. 4.5). 17

18 Menghde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kilo) Mengder (tonn) Energigjenvinningsanlegget ble åpnet i 2000, men for å kunne sammenligne materialgjenvinningen direkte alle årene, vises her materialgjenvunnet mengde også for årene ( ) som mengde sortert av kunde, figur 4.6. Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per år Restavfall (tonn) Materialgjenvinning (sortert av kunde) (tonn) ,2 35,7 34,7 33,6 32,4 34,3 38,2 38,7 38,5 40,9 41,4 42,5 43,3 44,1 44, Figur 4.6: Total avfallsmengde, oppdelt i materialgjenvunnet mengde sortert av kunde samt restavfall for årene Andelen avfall til materialgjenvinning var økende fra 1996 til 2000, deretter redusert i Årsaken kan være reduksjon i mengden EE-avfall og i papir, papp og drikkekart. i samme periode. Fra og med 2004 er det en sterk vekst i andelen avfall til materialgjenvinning og andelen holder seg stabil i årene på et nivå i overkant av 38, for så i 2008 og 2009 å øke betydelig til neste nivå på omlag og 2011viser neste nivå på omlag 43. I 2012 og 2013 øker mengden avfall utsortert av kunde videre til hhv tonn og , tilsvarende hhv 44,1 og 44,2. Utviklingen i 2013 viser at materialgjenvinning (sortert av kunde) er stabil med svak oppgang fra Følgelig er restavfallsandelen også stabil med svak nedgang. En større oppgang i materialgjenvinningsandelen hadde selvsagt vært ønskelig, men tatt i betraktning en vekst i den totale avfallsmengden på nesten 8 samt den tilsynelatende veksten i restavfallsmengden i rute i Bergen på grunn av opphør av teoretisk fratrekk for næringsavfall (kap ), så synes en stabilitet i materialgjenvinningen likevel å være positiv. Figur 4.7 viser materialgjenvunnet mengde i perioden både i tonn og kilo per innbygger. Hver BIR-kunde utsorterer gjennomsnittlig nesten 12 kg mer avfall til materialgjenvinning i 2013 enn i År Materialgjenvunnet mengde - per år (sortert av kunde) 400,0 Materialgjenvinning (sortert av kunde) (tonn) Materialgjenvinning (sortert av kunde) (kilo pr innb.) , , , ,4 155,0 153,1 151,9 151,0 166,3 167,1 169, ,5 159,8 157,9 172,9 175,9 187,8 300,0 250,0 200,0 150,0 Figur 4.7: Utviklingen i materialgjenvunnet mengde sortert av kunde i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje) År 100,0 18

19 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 4.1 Papir, papp, drikkekartong Papir, papp og drikkekartong er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i Stolper er totale mengder og linje er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen i BIR i Papir, papp, drikkekartong - per kommune Papir, papp, drikkekartong (totalt) (inkl papp fra GVS) 80,0 Papir, papp, drikkekartong (per innbygger) (inkl papp GVS) ,0 64, ,2 57,0 60, , ,0 50,5 49,8 47,4 49,7 50,0 40, Figur 4.1.1: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Papir, papp og drikkekartong innsamlet i rute i 2013 inkl. papp innlevert ved gjenvinningsstasjoner. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. 30,0 20, Papir, papp, drikkekartong - per år Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) , , ,3 67, ,3 61,9 58, , ,3 53,2 52,3 50,5 47,1 49,7 48,3 52, Figur 4.1.2: År Utviklingen i total-mengden papir, papp og drikkekartong innsamlet i rute og levert ved returpunkt samt gjenv.st. i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Som i 2012 viser også 2013 et nytt bilde for Samnanger med betydelig større mengder papir, papp, drikkekartong per innbygger enn i de øvrige kommuner. Ved gjenvinningsstasjonen her var innlevert papp-mengde på vel 11 kilo per innbygger, mens de øvrige kommuner ligger i intervallet (2,3-5,6 kg). Også i mengden innsamlet i rute og innlevert ved returpunkt ligger Samnanger, og Vaksdal, betydelig over øvrige kommuner, 4-10 kg over. Historisk viser avfallsgruppen en stabil og god vekst i årene I er det en nedgang grunnet finanskrisen. Mengden øker igjen i 2011 parallelt med den kraftige avfallsveksten da de økonomiske forhold stabiliseres seg viser en oppgang på 8,9 største oppgang siden Dette henger antageligvis sammen med oppsving i økonomien og økende mengder reklame samt kundenes tiltagende kjøp av elektriske og andre artikler som er pappemballert. Netthandel er i tillegg blitt en populær og lettvint måte å handle på og varer som sendes til kunde er ofte dobbelemballert. I tillegg til opprinnelige produktemballasjen, er produktet ekstra emballert for å tåle transporten. Observasjoner tyder på at pappandelen har økt både ved returpunkt og hjemme hos kunde, noe som også forklarer den økte etterspørsel av større papirbeholder, 240 l

20 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengder, totalt (tonn) Mengder, per innbygger (kg) 4.2 Plast Plast er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i Stolper er totale mengder og linje er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen i BIR i Plast - per kommune 10,0 8, Plast (totalt) (inkl papp fra GVS) Plast (per innbygger) (inkl papp fra GVS) 9, ,7 7,8 8,7 8,1 8, ,4 7,1 7,0 6,3 6, ,0 4,1 4, , ,0 0 Figur 4.2.1: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Plast innsamlet i 2013, inkl. plast innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene ,0 0, Plast (tonn) Plast (kilo pr. innbygger) Plast - per år ,9 4,5 4,6 4,9 5, ,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0, År Figur 4.2.2: Utviklingen i innsamlet mengde plast-inkl.plast innlevert gjenvinningsstasjoner i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Bergen viser lavest mengde per innbygger. Andelen borettslag er størst i Bergen, her har (stort sett) ikke beboerne egne papirbeholdere som plastsekken kan settes ut ved siden av. Her er det enten utplassert en felles container, eller sekkene fra beboerne plasseres etter behov i bossrom eller garasjeanlegg. (BIR tilbyr en løsning, men borettslaget må selv iverksette).tilgjengeligheten for plastinnlevering er i sum lavere i Bergen. Et annet viktig moment er også at Bergen er den eneste BIR-kommunen uten tømmeregistrering med tilpasset prismodell. Dette gir bergenskundene svakere incentiv til å kildesortere plasten. For dem som har tømmeregistrering, kan antall tømminger reduseres alene ved å sortere ut plasten som er en meget voluminøs avfallstype. Historisk viser plast en svak vekst siden innsamlingsordningen ble innført i BIR i 2000 som bringeordning; returpunkt / gjenvinningsstasjon. Fra 1/1-08 ble plastinnsamling innført som henteordning i Osterøy ved bruk av egen sekk hentet samme dag som papirbeholder. I oktober samme år ble henteordningen utvidet til hele BIR. Veksten i innsamlet plast var dramatisk årene rett etter innføring av henteordning, 2009 og Videre stiger tonnmengden jevnt og i 2013 er veksten på vel 5 og gjennomsnittlig utsorterer hver BIR innbygger 5 kilo plast. 0, ,

21 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 4.3 Glass og metall Glass og metall er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i Stolper er totale mengder og linje er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen i BIR i Glass og metall - per kommune , ,5 Glass og metall (totalt) Glass og metall (per innbygger) 16, , ,1 12, ,1 9,6 7,4 8,0 8,1 6,9 8,2 10,0 8,0 6,0 4, ,0-200 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 0,0 Figur 4.3.1: Kommuner Glass og metall innsamlet i Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene Glass og metall (tonn) Glass og metall (kilo pr. innbygger) Glass og metall - per år ,9 6,4 5, , ,1 7, , ,5 9,4 10,0 9,3 9,8 8,9 9,4 9, , Figur 4.3.2: Utviklingen i innsamlet mengde glass og metall i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År Fusa, Kvam og Bergen har helt tilbake til 2007 vært kommunene med mest innlevert glass/metall per innbygger. I 2013 er mengdene hhv 16,5, 11,1 og 9,6 kilo per innbygger, og dette er et betydelig nivå over de øvrige kommuner som ligger mellom 6 og 8 kilo per innbygger. Det er mindre sannsynlig at BIR-kundene i Fusa leverer dobbelt så my glass/metall som de fleste andre BIR-kommuner. Her er det trolig sniklevering fra andre enn BIRkundene selv, som mindre næringsvirksomhet, spisesteder, kaféer etc. Mens 2013 viser en svak nedgang i tonnmengden på 1,4 er tendensen siden 2007 at tonnmengden er plassert på et nivå rundt 3000 tonn, og tilsvarende i overkant av 9 kilo per innbygger. Dette kan tyde på at med dagens forutsetninger for innsamling (bringeordning til returpunkt), er et foreløpig tak nådd og at variasjoner blant annet kan skyldes at mengden er følsom for flytting av returpunkt, tilflytting av nye kunder som skal orientere seg i ordningen og muligens også bidrag fra andre enn BIR-kunder. Utført sorteringsanalyse 2013 viser imidlertid at det er potensiale for ytterligere utsortering av glass/metall, - hver BIR-innbygger kaster gjennomsnittlig 5,8 kg glass i restavfallet hvert år. 21