Total avfallsmengde. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.930

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Total avfallsmengde. Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.930"

Transkript

1 Prosjektnavn Rapport tittel Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: (fig) (tekst) Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS 2009 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert av Atle Hitland. Innrapportert av Atle Hitland, Terje Olsen, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen, Miriam Holmefjord Styret, Ledergruppen Camilla Tangenes Total mengde husholdningsavfall håndtert av BIR Privat i 2009 var tonn. Dette er en nedgang fra året før på 8,7. Samlet gjenvinningsgrad var 70,2, hvorav 42,9 av total avfallsmengden ble materialgjenvunnet, mens 27,3 ble energigjenvunnet. Materialgjenvinningen var stabil i forhold til året før. Energigjenvunnet avfallsmengde Totalt 27,3 gjenvunnet Total avfallsmengde avfallsmengde 70,2 Materialgjenvunnet 100 avfallsmengde 42,9 Sluttbehandlet avfallsmengde 29,8 Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 Restavfall til deponi Restavfall regnet som sluttbehandlet Slagg; toppdekke på deponi Aske; til deponi for farlig avfall Total restavfallsmengde Restavfall til forbrenning FORBRENNING 56,0 energiutnyttelse Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenv. (før forbr) ,4 Jern til materialgjenv. (etter forbr.) Restavfall regnet som energigjenv ,3 Total mengde avfall til materialgjenvinning ,9 (Materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning 70,2 (material + energi) igur 0: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2009, og hvilke tonnmengder disse besto av. Fraksjonene slagg og aske fra energigjenvinningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen, men er biprodukt i forbrenningsprosessen.

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Avfallsstrømmene Avfallsbehandling Total avfallsstatistikk Konklusjoner INNSAMLET AVFALL Gjenvinningsstasjoner Ruter og returpunkt MATERIALGJENVINNING (FØR FORBRENNING) RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER AVFALLSMENGDER FORDELT PÅ KOMMUNENE Avfalltyper fordelt på mengder pr. kommune Totale avfallsmengder Materialgjenvinning før forbrenning Restavfall Papir Plast Farlig avfall Avfall ved gjenvinningsstasjonene ENERGIGJENVINNINGSANLEGGET Restavfall til forbrenning Energiutnyttelse Energigjenvinning Materialgjenvinning etter forbrenning Sluttbehandling UTVIKLING OVER FLERE ÅR Totalavfallsmengde, materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Total avfallsmengde Restavfallsmengde Gjenvinningsstasjonene Celluloseavfall, (papir, papp og drikkekartong ) Glass og metall Plast Farlig avfall SORTERINGSANALYSE VEDLEGG Vedlegg 1: Definisjoner og begrepsforklaringer...39 Vedlegg 2: Håndtering av utsorterte avfallstyper...43 Vedlegg 3: Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner...47 Vedlegg 4: Data fra produksjonen ved energigjenvinningsanlegget Vedlegg 5: Utvikling i avfallsmengder i perioden Vedlegg 6: Hentesystem Bringesystem

4 4

5 1 Oppsummering 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR Privat med fokus på Husholdningsavfall fra kommunene; Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam, Samnanger, Sund og Vaksdal. BIR benytter definisjoner for avfallet slik de er beskrevet i Forurensingsloven. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Endret Forurensingsloven pr. 1. juli 2004, medførte at kommunenes lovpålagte ansvar ble begrenset til kun å omfatte avfall fra husholdninger, dvs. boliger med seng og kjøkken. For BIR Privat innebar dette en nedgang i total avfallsmengden på ca tonn bare siste halvdel av Endringen markeres i grafiske fremstillinger med en loddrett linje mellom årene 2003 og Det er i 2009 utført en gjennomgang og kontroll av rapporteringsrutinene for bl.a å etterse at næringsavfall ikke er inkludert. Det ble funnet at papir-mengden tidligere inneholdt bidrag fra næring, -i 2008 tilsvarende ca tonn tallene er nå kvalitetssikret og består kun av papir fra husholdning. Tilsvarende gjennomgang vil bli utført i 2010 for glass/metall. Avfallsmengder fra gjenvinningsstasjonene, inneholder imidlertid noe næringsavfall. Anslått andel Betalingsstrukturen gjør det ikke mulig å separere privat- og næringsavfall. BIR Privat åpnet en ny gjenvinningsstasjon i Bergen kommune, Espehaugen i juni 2006 og avviklet sin aktivitet i Rådalen. Ragn Sells opprettholdt tjenesten i Rådalen frem til høsten 2007, da tilbudet ble avviklet. Avfallsmengder fra Kvam herad ble inkludert i BIR Privats avfallsstatistikk fra og med januar Cellulose-avfallet leveres samlet til et sorteringsanlegg og det mottas ikke separat statistikk for de tre enkeltfraksjonen papir, papp og drikkekartong. Drikkekartong-mengdene estimeres ut fra totalandelen drikkekartong som Norsk Returkartong mottar. Nå 1,5 av det totale cellulose-avfallet. Avfallstypen som i statistikken betegnes som papp, er den pappen som samles inn i egne containere for papp på returpunkt og gjenvinningsstasjon. Av ovennevnte grunn kan det ikke utelukkes at denne avfallstypen også inneholder papir og drikkekartong. Avfallstypen som i statistikken betegnes som papir inneholder også papp. Da mengden drikkekartong er estimert, kan det heller ikke utelukkes at avfallstypen papir også inneholder noe drikkekartong. Fra og med 2007 ble det i tillegg til tidligere rapporteringsform, også rapportert på en ny samle-fraksjon; farlig avfall inkl. batteri, pcb og eternitt. Pilotprosjekt for innsamling av emballasjeplast hjemme hos kunde, startet på Osterøy Innsamlingsordning ble offisielt startet opp i hele BIR I flere kommuner ble det likevel samlet inn noe plast fra og med september. Innsamlingsordningen innebærer at hver husholdning kan sette frem en dedikert plastsekk med emballasjeplasten på hentedag for papir. I månedene før september er innsamlet plast fra returpunkt rapportert samlet under Bergen kommune da det ikke var mulig å splitte mengden opp i de ulike kommunene. Nytt gebyrsystem, tømmeregistrering, ble innført i Osterøy som et pilotprosjekt i forkant av hele BIR. I de øvrige kommuner, eksklusive Bergen, ble systemet innført Fra og med mai 2008 ble det også innrapportert gips som egen avfallstype. Linje 2 ved energigjenvinningsanlegget åpnet høsten Alle mengder i rapporten er oppgitt i tonn når ikke annet er spesifisert. 5

6 1.2 Avfallsstrømmene Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,8 Restavfall til deponi Restavfall regnet som sluttbehandlet Slagg; toppdekke på deponi Aske; til deponi for farlig avfall Total restavfallsmengde Restavfall til forbrenning FORBRENNING 56,0 energiutnyttelse Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenv. (før forbr) ,4 Jern til materialgjenv. (etter forbr.) Restavfall regnet som energigjenv ,3 Total mengde avfall til materialgjenvinning ,9 (Materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning 70,2 (material + energi) Figur 1.2.1: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2009, og hvilke tonnmengder disse besto av. Fraksjonene Slagg og Aske fra energigjenvinningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen, men er biprodukt i forbrenningsprosessen. Det er viktig å merke seg at mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall samt slagg, aske og jern som tas ut etter forbrenning, er beregnede verdier. ( kap samt vedlegg 4) 1.3 Avfallsbehandling Figuren under viser den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2009 fordelte på de tre behandlingsformene; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall; 29,8 Energigjenvunnet avfall; 27, tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materialgjenvunnet avfall (etter forbrenning); 42,9 Materialgjenvunnet avfall, etter forbrenning : Etter forbrenning ble jern tatt ut. Dette gikk til materialgjenvinning,1.930 tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde før forbrenning (41,4), oppnås totalt en materialgjenvinning etter forbrenning på 42,9. Figur 1.3.1: Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2009 fordelt på de tre behandlingsformene. 6

7 Sluttbehandlet avfall er den andelen av totalt avfallsmengde som verken gikk til material- eller energigjenvinning. Regjeringen har som mål at; mengden avfall til sluttbehandling innen 2010, skal være omlag 25 prosent av generert avfallsmengde. (Ref. Stortingsmelding nr.8 ( ) og nr. 24 ( ) ). Figur viser et sluttbehandlingsnivå i 2009 på 29,8. Dette er stabilt i forhold til 2008 nivå. For å kunne senke sluttbehandlingsnivået ytterligere nå, er det nødvendig å øke energiutnyttelsesgraden ved anlegget (kap 1.2). Denne har de fire siste årene ligget mellom 62 og 64. En økning kan oppnås ved igangsetting av linje 2 ved anlegget og med økte avfallsmengder utover husholdningsavfallet fra BIR Privat samt utbygging av fjernvarmenettet. Det nasjonale målet kan også utrykkes ved at andelen av totalavfallsmengden til gjenvinning, skal være 75. Figur viser at i 2009 var materialgjenvinning (etter forbrenning) og energigjenvinning i BIR Privat på hhv. 42,9 og 27,3. Dette er relativt stabilt i forhold til Total gjenvinningsgrad i 2009 var 70,2, og stabil i forhold til

8 1.4 Total avfallsstatistikk Tabell: AVFALLSSTATISTIKK FOR BIR - HUSHOLDNINGSAVFALL SUM 2009 Avfallstype/kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: A Papir 1 112, ,93 156,97 330,71 718,92 320,41 109,95 198,56 181, ,81 B Papp 32,10 701,78 0,00 38,40 80,60 0,00 0,00 8,50 0,00 861,38 C Drikkekartong 14,94 171,02 2,07 4,80 10,43 4,20 2,17 2,73 2,34 214,70 Sum: Papir / Papp / Drikkekartong 1 159, ,73 159,04 373,91 809,95 324,61 112,12 209,79 184, ,89 D Glass + Metall 174, ,40 38,40 105,73 137,85 56,50 17,39 46,02 28, ,98 E Plast 157,20 776,90 28,10 53,10 116,60 55,00 19,37 33,50 29, ,59 F Farlig avfall (inkl. batteri) 92,42 568,86 19,01 24,11 75,81 34,61 28,65 25,01 14,88 883,37 Farlig avfall (inkl. batteri, pcb og eternitt) 109,00 656,76 25,36 31,65 90,81 47,77 41,40 28,78 19, ,41 Gjenbruksstasjonene: I EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler) 268, ,18 44,18 89,57 202,43 95,15 86,70 79,99 53, ,52 J EE-avfall- El. Småapparater 22,65 109,08 4,55 7,08 14,67 6,17 5,57 4,09 4,06 177,92 K EE-avfall (RENAS) 53,06 281,45 6,12 12,47 43,37 17,28 20,21 18,85 11,12 463,93 L Papp 0,00 0,00 0,00 2,50 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,50 M Grøntavfall 0, ,50 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, ,50 N Trevirke -rent 1 377, ,61 69,54 321,64 993,76 245,18 411,35 221,57 213, ,59 O Trevirke -impregnert 181,55 724,17 12,78 46,46 129,98 20,86 55,64 32,48 25, ,72 P Sum: Trevirke 1 558, ,78 82,32 368, ,74 266,04 466,99 254,05 239, ,31 QSkrapjern 399, ,73 82,86 163,86 339,70 145,80 152,10 97,59 80, ,14 R Bildekk (med og uten felg) 31,30 211,91 8,74 8,44 40,74 13,80 13,54 9,18 6,78 344,43 S Jord/Stein 149, ,12 0,00 0,00 173,80 0,00 29,80 0,00 17, ,50 Gips 47,16 496,23 0,00 7,20 71,68 3,89 16,58 0,00 0,00 642,74 T Eternitt (Asbest) 4,25 41,27 2,68 1,19 5,09 4,71 1,99 0,76 2,39 64,32 U PCB-vinduer 12,33 46,60 3,68 6,35 9,91 8,45 10,76 3,01 3,24 104,33 Andre ordninger: VHjemmekompostering 52,61 705,49 22,84 50,66 51,04 29,42 14,67 11,17 11,14 949,04 X Sum materialgjenvinning-før forbrenning (A-W) 4 183, ,23 502, , , ,43 996,44 793,01 686, ,01 Z Restavfall, rute 3 996, ,00 573, , , ,48 449,02 999,21 687, ,08 Æ Restavfall, gjenbrukssasjon 1 900, ,42 164,22 493, ,28 415,24 540,04 303,04 285, ,87 Ø Restavfall totalt (Y + Z+ Æ) 5 896, ,42 738, , , ,72 989, ,25 973, ,95 Å Total avfallsmengde (X + Ø) , , , , , , , , , ,96 X2 Materialgjenvinning -før forbrenning (X/Å) 41,51 41,41 40,51 36,82 42,20 40,23 50,19 37,85 41,38 41,38 VED FORBRENNINGSANLEGG Ø Restavfall totalt 74504,95 a Restavfall til deponi vedlegg 2 beregnes 12487,94 b Restavfall til forbrenning (Ø-a) 62017,01 c Energiutnyttelse -ved forbrenning ( av restavfall) vedlegg 2 56,0 d Restavfall til forbrenning "regnet som energigjenvunnet" (b x c) 34727,59 e Energigjenvinning -ved forbrenning ( av totalavfall) (d / Å) 27,32 f Restavfall til forbrenning "regnet som sluttbehandlet" (b - d) 27289,42 g Sluttbehandling -etter forbrenning ( av totalavfall) (f / Å) 21,47 h Restavfall totalt regnet som sluttbehandlet (inkl.restavfall til deponi, eks.jern til materialgjenvinning etter forbrenning) (f + a - l.)) 37846,92 i Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi ( av totalavfall) (h /Å) 29,78 j Slagg levert fra forbrenningsanlegg --> toppdekke på deponi 11355,52 k Aske levert fra forbrenningsanlegg --> destrueres som spesialavfall 1410,38 l. Jern levert fra forbrenningsanlegg --> til materialgjenvinning 1930,44 m Sum materialgjenvinning -etter forbrenning (materialgjenv. før forbrenning + materialgjenv. av jern etter forbrenning) (X + l.) ,44 n Material gjenvinning -etter forbrenning ( av totalavfall) (m / Å) 42,90 o Totalgjenvinning (energi + material) ( av totalavfall) (e + n) 70,22 8

9 Tabell ENDRINGER I HUSHOLDNINGSAVFALL I PERIODEN 2008 TIL 2009 mnd.: 1 Avfallstype/kommune: Endring FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir Papp Drikkekartong Sum: Papir / Papp / Drikkekartong Glass + Metall Plast Farlig avfall (inkl. batteri) Farlig avfall (inkl. batteri, pcb og eternitt) Gjenbruksstasjonene: EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler) EE-avfall- El. Småapparater EE-avfall (RENAS) Papp 0 3 Grøntavfall Trevirke -rent Trevirke -impregnert Sum: Trevirke Skrapjern Bildekk (med og uten felg) Jord/Stein Gips Eternitt (Asbest) ,2 PCB-vinduer ,0 Andre ordninger: Hjemmekompostering Sum materialgjenvinning -før forbrenning Restavfall, rute ,44 Restavfall, gjenbrukssasjon ,68 Restavfall totalt Total avfallsmengde Materialgjenvinning -før forbrenning 40,9 41,4 1 VED FORBRENNINGSANLEGG Endring Restavfall til forbrenning Energigjenvinning -ved forbrenning ( av totalavfall) 28,2 27,3-3 Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi ( av totalavfall) 29,5 29,8 1 Material gjenvinning -etter forbrenning ( av totalavfall) 42,3 42,9 2 Totalgjenvinning (energi + material) ( av totalavfall) 70,5 70,2 0 9

10 1.5 Konklusjoner Den totale avfallsmengden som BIR Privat håndterte i 2009 var tonn, tilsvarende 386 kg per innbygger. Dette er en nedgang fra året før på 8,7 prosent som er den største nedgangen siden starten på rapporteringen i Dette skyldes effekten av finanskrisen, men også forbedring i innrapporteringsrutiner. Dette innebar for 2009 at næringsavfall som tidligere har vært inkludert i rapporteringen avfallstypen papir, nå er ekskludert. I 2008-statistikken utgjorde denne andelen tonn. Figur I 2009 ble 70,2 av total avfallsmengde gjenvunnet, hvorav 42,9 materialgjenvunnet og 27,3 energigjenvunnet. Andelen materialgjenvunnet avfall holder seg stabil fra 2008 til 2009, med en svak økning fra 42,3 i Andelen energigjenvunnet avfall har en nedgang fra 28,2 i Siden maksimum energigjenvinning i 2004 på 37, har denne andelen sunket jevnt frem til Andelen materialgjenvinning holdt seg stabil på i overkant av 39 de tre årene , for deretter å legge seg noe høyere i 2008 og Tabell Tabell 1.5.1: Avfallsbehandling i prosentvise andeler. Avfallsbehandling ( av tot avf.mngd) Materialgjenvunnet (før forbrenning) 38,2 38,7 38,5 41,0 41,4 Materialgjenvunnet (etter forbrenning) 39,3 39,5 39,4 42,3 42,9 Energigjenvunnet 32,1 32,6 29,6 28,2 27,3 Totalt gjenvunnet 71,3 72,1 68,9 70,5 70,2 Sluttbehandlet 28,7 27,9 31,1 29,5 29,8 En påfallende endring fra 2008 til 2009 er reduksjonen i avfallstypen papir, papp, drikkekartong på 26. Mye av årsaken til dette er, som nevnt, endrede innrapporteringsrutiner hvor vi nå klarer å skille ut næringsavfall. Figur var det første året med henteordning for plast. Tonnmengden plast har økt som forventet fra 2008 til Økningen er på 168 til tonn innsamlet plast i Figur Mengden innsamlet farlig avfall holder seg stabil fra 2008 til Inklusive eternitt og PCB er det en svak nedgang på 2. Figur Den positive utviklingen ved gjenvinningsstasjonene i 2008 fortsetter også i Totalt ble det innlevert tonn avfall ved BIRs gjenvinningsstasjoner i 2009 som er en marginal økning fra året før. Det positive er at andelen utsortert avfall fremdeles øker, fra 60,8 i 2008 til 63,1 i 2009, mens andelen restavfall reduseres fra 39,2 i 2008 til 36,9 i Dette ansees som et resultat både av at kundene er blitt flinkere til å sortere og av at kundeveiledningen ved stasjonen er god. Figur 7.5.1, tabell Tabell 1.5.3: Avfallsmengder ved gjenvinningsstasjonene fordelt på utsortert avfall til materialgjenvinning og restavfall. Gjenvinningsstasjon Restavfall Mat.gj Total endr. total endr. rest endr.mat andel mat. andel rest (tonn) () , , ,82 67,7 32, , , ,36 23,1 28,7 20,4 66,2 33, , , ,05 35,7 33,3 36,9 66,8 33, , , ,17 8,0 17,9 3,1 63,7 36, , , ,18 4,8 16,6-1,9 59,7 40, , , ,01 6,3 17,6-1,3 55,4 44, , , ,42-0,2 1,1-1,2 54,8 45, , , ,45 13,3 7,1 18,4 57,3 42, , , ,13-4,4-7,2-2,3 58,5 41, , , ,00 4,3 7,4 2,2 57,3 42, , , ,79 4,0-4,3 10,3 60,8 39, , , ,01 0,4-5,7 4,2 63,1 36,9 10

11 De ulike EE-avfallstypene viser alle en nedgang. Dette kan være et resultat av at kundene i større grad enn før har levert sitt EE-avfall gratis til respektive forhandlere for disse produktene. Tabell Avfallstypen gips ble først i 2009 etablert på alle gjenvinningsstasjoner i BIR. Dette er forklaringen på den markante økningen for denne avfallstypen fra 2008 til 2009, 178. Tabell Det ble i 2009 hentet inn tonn restavfall på rutegående biler. Dette er en reduksjon på i overkant av 10 fra året før. Finanskrisen forklarer trolig en del av reduksjonen, men innføringen av ny gebyrmodell i BIRkommunene i 2009 (eksklusive Bergen) antas å også spille inn her. Figur At det også i Bergen er en reduksjon i restavfallsmengden kan tyde på at mange kunde har handlet i den tro at den nye gebyrmodellen også var innført i Bergen da beholderen jo hadde fått påmontert data-brikken. Reduksjonen i Bergen er imidlertid svakere enn i de fleste av de øvrige kommuner. For Osterøy observeres snarere en svak økning i restavfallsmengden. Dette er faktisk ikke overraskende. Kommunen fikk innført tømmeregistrering allerede fra og vi ser fra andre renovasjonsselskap som har innført tilsvarende ordning, at avfallsmengden synker ved start for deretter å øke noe når kundene er blitt vant til den nye ordningen. 11

12 2 Innsamlet avfall Total mengde husholdningsavfall innsamlet og håndtert av BIR Privat i 2009 var tonn, en nedgang fra året før på 8,7. Avfallet samles inn fra gjenvinningsstasjoer, fra returpunkt, farlig avfallscontainere og i rute hjemme hos kunde. Mengde avfall som komposteres er også inkludert. 2.1 Gjenvinningsstasjoner Hver kommune i BIR har en gjenvinningsstasjon. Bergen med flest innbyggere har tre stasjoner. Totale innleverte mengder til BIR Privats gjenvinningsstasjoner i 2009 var tonn. Fordelingen av denne totalmengden i de ulike avfallstyper er vist i figur Restavfall, gjenvinningsstasjoner 36,9 Innsamlet ved gjenvinningsstasjoner EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer og kuldemøbler) tonn EE-avfall (el. småapparater + RENAS) tonn Grøntavfall 7, tonn tonn Totalt ved gjenvinningsstasjoner: tonn Trevirke 31,4 Eternitt 0,1 PCB-vinduer 0,2 Gips 1,4 Jord/stein 7, tonn 194 Bildekk 0, tonn Skrapjern 7,9 Figur 2.1.1: Totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjoner i BIR Privat fordelt etter avfallstype. Avfallstypene er oppgitt i tonn og som prosentvis andel av totalmengden for alle stasjonene. Totalmengden på tonn i 2009 er en beskjeden oppgang fra tonn i Men derimot utgjorde mengdene ved stasjonene hele 37,2 av totalavfallsmengden i 2009 kontra 33,8 i Dette er en videreføring av en stadig vekst i denne andelen som tilbake i 2001 var 27,8. De utsorterte avfallstypene (eks. restavfall) til behandling og materialgjenvinning i 2009 var tonn. Dette var en oppgang på tonn (4,2 ) i forhold til 2008 med tonn. De utsorterte avfallstypene utgjorde i ,7 av totale mengder utsorterte avfallstyper før forbrenning. Restavfallsmengden var i tonn, en nedgang på tonn (5,6 ) i forhold til 2008 med tonn. I 2009 ser vi samme utvikling som i 2008 med nedgang i restavfallet samt en oppgang i utsortert avfall. Andelen utsortert av totalmengder ved stasjonene øker fra 60,8 i 2008 til 63,1 i Andelen restavfall av totalmengder ved stasjonene, reduseres fra 39,2 i 2008 til 36,9 i Fra 2008 til 2009 er det en nedgang i innsamlet mengde EE-avfall, bildekk, eternitt og asbest. De øvrige avfallstypene viser en vekst. 12

13 2.2 Ruter og returpunkt I BIR kommunene er det totalt ca 300 returpunkt. Ved komplette returpunkt kan kunden levere papir/papp/drikkekartong, glass og metall samt plast. Ved andre punkt kan det være færre avfallstyper. Avfallstypene glass og metall er det flest leveringspunkter for. I rute samles det inn restavfall, papir, papp og drikkekartong samt plast fra oktober De øvrige avfallstypene som er inkludert i begrepet ruter og returpunkt er farlig avfall og våtorganisk avfall til hjemmekompostering. Totale innleverte mengder i ruter og returpunkt i BIR Privat i 2009 var tonn. Fordelingen av denne totalmengden i de ulike avfallstyper er vist i figur Innsamlet i rute og returpunkt (inkludert hjemmekompost) Papir /Papp 20, tonn Drikkekartong 0,3 Glass + Metall 3,8 Totalt i rute og returpunkt: tonn tonn Plast 1, tonn Farlig avfall (inkl. batteri) 1,1 Hjemmekompostering 1,2 Restavfall, rute 71,5 Figur 2.2.1: Totale innleverte mengder til BIR Privats returpunk og mottak for farlig avfall samt avfall hentet i hentesystemet og hjemmekompostering, fordelt etter avfallstype. Avfallstypen papir/papp inneholder også papp fra egne pappkonteinere på returpunkt. Avfallstypene er oppgitt i tonn og som prosentvis andel av totalmengden avfall hentet i rute, returpunkt og mottak for farlig avfall. Figur viser at i 2009 ble tonn av total avfallsmengde hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene og mottak for farlig avfall samt hjemmekompostert. Dette tilsvarer 62,8 av totalavfallsmengden i 2009 kontra 66,2 i 2008 og er en videreføring av en nedgang i denne andelen over tid. I 2009 ble det samlet inn tonn papir, papp og drikkekartong i rute og fra returpunktene. Dette var en nedgang på hele tonn (26 ) fra 2008, tonn. Om lag tonn tilsvarer imidlertid næringsavfall som i 2009 er fjernet fra statistikken. I antall kilo per innbygger, tilsvarte mengdene 50,5 kg i 2009 og 69,2 kg i En nedgang på hele 27. I 2009 ble det samlet inn tonn glass og metall, en nedgang på 194 tonn (6 ) i forhold til 2008 med tonn. I antall kilo per innbygger, tilsvarte dette 9,3 kg i 2009 og 10,0 kg i En nedgang på 7,0. De utsorterte avfallstypene (eks. restavfall) i rute, returpunkt, mottak for farlig avfall og kompostering var i tonn og utgjorde 43,3 av totale mengder utsorterte avfallstyper før forbrenning i motsetning til 51,7 i

14 3 Materialgjenvinning (før forbrenning) Figur 3.1 viser de utsorterte avfallstypene i tonn samt deres andeler () av den totale mengden avfall som ble utsortert til materialgjenvinning (før forbrenning) i BIR Privat i Figuren er således en sum av de utsorterte avfallstypene som er vist i figurene og Figur 3.2 er basert på det samme tallmaterialet, men omregnet til kg per innbygger. Totale mengder utsortert til behandling og materialgjenvinning (før forbrenning), var i tonn. Dette utgjorde 41,4 av totale avfallsmengder og omtales som materialgjenvinningsgraden (før forbrenning). Stabilt i forhold til Jord/Stein 6,9 Skrapjern 7,1 Trevirke -impregnert 2,3 Eternitt (Asbest) 0,1 Bildekk 0,7 Gips 1,2 Total til materialgjenvinning - før forbrenning (tonn) PCB-vinduer 0, tonn Hjemmekompostering 1,8 Papir 29,5 Papp (sum rute, gj. st.) 1,6 Total avfallsmengde til materialgjenvinning (før forbrenning) : tonn tonn Drikkekartong 0,4 Trevirke -rent 25, tonn tonn tonn Plast 2,4 Glass + Metall 5,8 Farlig avfall (inkl. batteri) 1,7 Figur 3.1: Grøntavfall 6,8 EE-avfall (RENAS) 1,0 EE-avfall (el. småapparater ) 0,7 EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer og kuldemøbler) 4,1 Totale mengder utsorterte avfallstyper i BIR Privat fordelt etter type. Mengdene er oppgitt i tonn og andel av totalt utsorterte mengder er gitt i prosent. Eternitt (Asbest) ; 0,2 Total til materialgjenvinning - før forbrenning (kg per innbygger) PCB-vinduer; 0,3 Gips; 2,0 Hjemmekompostering ; 2,9 Bildekk ; 1,0 Skrapjern ; 11,3 Jord/Stein ; 11,0 Papir, papp, drikkekartong (sum rute, returpunkt, gj. st.) ; 50,5 Total avfallsmengde til materialgjenvinning (før forbrenning) : 159,8 kg/innbygger Trevirke -rent + impregnert ; 45,1 Glass + Metall ; 9,3 Grøntavfall ; 10,8 EE-avfall (el- småapparater + RENAS); 2,0 Plast; 3,9 Farlig avfall (inkl. batteri) ; 2,7 EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer og kuldemøbler); 6,9 Figur 3.2: Totale mengder utsorterte avfallstyper i BIR Privat fordelt etter type. Mengdene er oppgitt for hver avfallstype i kg pr innbyger. 14

15 4 Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner Den totale restavfallsmengden i BIR-regionen består av: restavfall samlet inn i rute restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene Total restavfallsmengde i 2009 var tonn, en kraftig reduksjon fra 2008 på 9,4 fra tonn. Restavfallsmengden utgjorde i ,6 av totalavfallsmengen. Figur 4.1 viser hvordan restavfallet i BIR Privat fordeler seg på hentesystem og bringesystem. Restavfall Restavfall, gjenvinningsstasjoner 23, tonn Total restavfallsmengde: tonn tonn Restavfall, rute 76,6 Figur: 4.1: Restavfallet i BIR Privat fordelt på hentesystem (rute) og bringesystem (gjenvinningsstasjon). Figur 4.1 viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner og i rute utgjorde hhv 23,4 og 76,6 av den totale restavfallsmengden i BIR Privat i

16 5 Avfallsmengder fordelt på kommunene 5.1 Avfalltyper fordelt på mengder pr. kommune Når avfallsmengder oppgis fordelt på de ni eierkommunene, må det bemerkes at kunder fritt kan levere avfall til gjenvinningsstasjoner på tvers av kommunegrenser. Dette er hensiktsmessig for mange da nærmeste stasjon kan ligge i nabokommunen og gjelder spesielt for Samnanger hvor total- og materialgjenvunnet avfallsmengde pr innbygger viser et annet bilde enn i de øvrige kommuner. Det høye verdiene skyldes at innbyggere i andre kommuner benytter seg av søndagsåpent på gjenvinningsstasjonen her. Tabell og under, gir et utdrag av innrapporterte mengder i kommunene. (Se også vedlegg 3). Figur illustrerer materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kilo per innbygger for hver av BIR-kommunene samt gjennomsnitlig for BIR totalt. For BIR samlet vises også en stolpe med materialgjenvunnet mengde etter forbrenning, energigjenvunnet mengde og sluttbehandlet mengde omregnet til kilo per innbygger i BIR. Tabell 5.1.1: Total avfallsmengde i 2009 for utvalgte avfallstyper fordelt på kommuner, ( tonn ). Avfallsmengder for hele året -Totalt (tonn) Avfallstype Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir Glass / Metall Plast Farlig avfall (inkl batterier) Farlig avfall (inkl bat., PCB, eternitt) Restavfall (rute, gj.st.) Materialgjenvinning (før forbrenning) Total avfallsmengde Tabell 5.1.2: Total avfallsmengde i 2009 for utvalgte avfallstyper fordelt på kommuner, ( kg pr. innbygger). Avfallsmengder for hele året - Per innbygger (kilo) Avfallstype Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir 44,7 48,5 41,1 39,6 43,3 43,2 46,5 32,7 44,4 47,2 Glass + Metall 7,0 9,6 10,0 12,7 8,3 7,6 7,4 7,6 7,0 9,3 Plast 6,3 3,0 7,4 6,4 7,0 7,4 8,2 5,5 7,3 3,9 Farlig avfall (inkl batterier) 3,7 2,2 5,0 2,9 4,6 4,7 12,1 4,1 3,6 2,7 Farlig avfall (inkl bat., PCB, eternitt) 4,4 2,6 6,6 3,8 5,5 6,4 17,5 4,7 4,9 3,2 Restavfall (rute, gj.st.) 237,0 220,9 193,1 262,0 265,6 212,7 418,7 214,6 237,5 226,4 Materialgjenvinning (før forbrenning) 168,2 156,1 131,5 152,7 193,9 143,2 421,9 130,7 167,6 159,8 Total avfallsmengde 405,2 377,0 324,6 414,7 459,4 355,9 840,6 345,2 405,1 386,2 Materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde i hver kommune og i hele BIR (kilo per innbygger) Sluttbehandlet avfall Energigjenvunnet avfall 700 Materialgjenvunnet avfall -(etter forbrenning) Restavfallsemengde (2009) Mengde (kg / innbygger) Materialgjenvunnet avfall -(før forbrenning) Askøy Figur 5.1.1: Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Kommune Samnanger Sund Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. BIR totalt er også illustrert med materialgjenvunnet mengde etter forbrenning, energigjenvunnet- og sluttbehandlet mengde. Pilen markerer at gjenvinningsstasjonen i Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. Vaksdal BIR* BIR** 16

17 5.2 Totale avfallsmengder Figur viser totale avfallsmengde fordelt på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder i kommunen i tonn, mens linjer er mengder per innbygger Total avfallsmengde Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 840,6 900,0 800,0 700,0 Mengde, totalt (tonn) ,2 377,0 414,7 459,4 405,1 600,0 500,0 400,0 Mengde, per innbygger (kg) ,6 355,9 345, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 300,0 200,0 Figur 5.2.1: Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 386 kg per innbygger) Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. For år 2009 viser tallene en total avfallsmengde pr innbygger som er høyest i Samnanger og Os, lavest i Fusa. Forhøyede mengder i Samnanger skyldes som nevnt leveringer til gjenvinningsstasjonen fra kunder utenfor kommunen pga stasjonens geografiske plassering og søndagsåpning. I tillegg må det antas at stasjonen besøkes av en stor andel hyttekunder fra Kvamskogen og Hardanger som er på vei hjem til Bergen. Bergen lå på topp i perioden , mens andre kommuner klatrer over Bergen i totalmengde per innbygger i perioden I 2008 produserer imidlertid innbyggerne på Osterøy mindre avfall enn innbyggerne i Bergen, de øvrige kommunene produserer alle mer avfall pr innbygger enn Bergen. I 2009 produserer i innbyggerne både på Osterøy, Fusa og Sund mindre avfall enn innbyggerne i Bergen. Endringene her skyldes trolig innføringen av tømmeregistreringssystemet. 17

18 5.3 Materialgjenvinning før forbrenning Energigjenvinningsanlegget gjør at det benyttes to begreper for materialgjenvinning; før- og etter forbrenning. Med materialgjenvinning før forbrenning menes: Gjenvinning av avfallstyper som er utsortert før restavfallet kommer til energigjenvinningsanlegget eller deponi. Dette gjelder avfallstyper innsamlet i rute (papir/papp/drikkekartong og plast), avfallstyper innlevert ved returpunktene, mottakene for farlig avfall, gjenvinningsstasjonene samt våtorganisk avfall i hjemmekomposteringen. Tonnmengden utsortert regnes i prosent av totalavfallsmengden. - Materialgjenvinningen før forbrenning i 2009 var på tonn, tilsvarende 41,4 av total avfallsmengde. Med materialgjenvinning etter forbrenning menes: Sum av utsorterte avfallstyper før forbrenning og utsortert jernskrap fra forbrenningsresten etter forbrenning. - Materialgjenvinninng etter forbrenning i 2009 var på tonn, tilsvarende 42,9 av total avfallsmengde. Figur viser materialgjenvinning før forbrenning fordelt på de ni BIR-kommunene i Stolper viser total mengde materialgjenvunnet avfall, mens linjer viser mengder per innbygger Materialgjenvinning (før forbrenning) Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 421,9 450,0 400, ,0 Mengde, totalt (tonn) , ,1 131, , , ,2 130,7 167, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 39,2 41,3 36,5 37,9 40,2 44,6 43,7 39,4 37,6 Kommuner Figur 5.3.1: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall i Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Mat.gj - for hver kommune. (BIR totalt: tonn, 160 kg per innbygger). Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. I 2009, som for tidligere år, viser tallene at det ser ut som materialgjenvunnet mengde per innbygger er størst i Samnanger og Os. Den store mengden i Samnanger skyldes imidlertid som nevnt leveringen til gjenvinningsstasjonen fra nabokommuner og tallet her er derfor misvisende for Samnanger alene. Sund, Fusa og Osterøy har lavest mengde utsortert pr. innbygger. Celluloseavfallet (papir, papp og drikkekartong) alene utgjør 31,6 av den totale mengden som innsamles og leveres til materialgjenvinning. En markant utvikling i denne avfallstypen har avgjørende betydning på den totale materialgjenvinningsgraden, (se kap. 7.6). 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 Mengde, per innbygger (kg) 18

19 5.4 Restavfall Figurene og viser hhv. totale restavfallsmengder (rute og gjenvinningsstasjoner), og restavfall i rute. Figur viser et interessant bilde i forhold til 2008 hvor Osterøy lå lavest fordi denne kommunen hadde startet opp med tømmeregistrering. I 2009 ser vi at også kommunene Askøy, Fusa, Sund har reduserte restavfallsmengder. Tømmeregistreringen som fakturagrunnlag, ser ut til å føre til at kundene setter frem restavfallsbeholderen sjeldnere, gjennom avfallsreduksjon og økt kildesortering Restavfallsmengde (rute og gjenvinningsstasjoner) Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (totalt) 500, Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (per innbygger) 418,7 450,0 400,0 Mengde, totalt (tonn) ,0 220,9 262,0 265,6 237,5 350,0 300,0 250,0 Mengde, per innbygger (kg) , ,7 214, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 5.4.1: Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner i Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 226 kg per innbygger). 200,0 150,0 100, Restavfallsmengde (rute) Restavfall i rute (totalt) Restavfall i rute (per innbygger) 240, ,0 Mengde, totalt (tonn) ,7 174,8 150,1 202,9 172,1 156,7 190,1 164,6 167,8 200,0 180,0 160,0 140,0 Mengde, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 5.4.2: Restavfall fra rute i Årlig totalmengde (stolper), mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 173 kg per innbygger). 120,0 100,0 19

20 5.5 Papir Avfallstypen papir er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger Papir (inneholder papp) Papir (totalt) 60, Papir (per innbygger) 55, ,5 46,5 50,0 Mengde, totalt (tonn) ,7 41,1 39,6 43,3 43,2 44,4 45,0 40,0 35,0 Mengde, per innbygger (kg) ,7 30, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 25,0 20,0 Figur 5.5.1: Papir innsamlet i rute i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 47,2 kg per innbygger). Papiravfallet (inneholder også noe papp og drikkekartong), og utgjorde i 2009 totalt 12,2 av total avfallsmengde Bergen lå fremdeles på topp både med total mengde og mengde per innbygger. Innbyggerne i Bergen sorterte ut 2,0 kg mer pr. innbygger enn innbyggerne i Samnanger, som ligger på andre plass. Sund ligger lavest. Forskjellen mellom Bergen og Sund er hele 15,8 kg pr. innbygger. 5.6 Plast Avfallstypen plast er vist i figur 5.6.1(rute og returpunkt), fordelt på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger Plast (totalt) Plast (per innbygger) 777 6,3 7,4 6,4 Plast 7,0 7,4 8,2 7,3 9,0 8,0 7,0 Mengder, totalt (tonn) ,0 5,5 6,0 5,0 4,0 3,0 Mengder, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 2,0 1,0 0,0 Figur 5.6.1: Plast innsamlet i Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 3,9 kg per innbygger.) 20

21 5.7 Farlig avfall Avfallstypen farlig avfall er vist i figur og med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger. Figur er inkl. batteri, figur er inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt. Farlig avfall (inkl.batterier) Farlig avfall, inkl- batteri (totalt) Farlig avfall, inkl- batteri (per innbygger) 12,1 14,0 13,0 12, ,0 10,0 Mengde, totalt (tonn) Figur 5.7.1: 3,7 92 2,2 5,0 2, ,6 76 4, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Farlig avfall inkl.batteri i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: 883 tonn, 2,7 kg per innbygger). 4,1 3,6 15 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) ,4 109 Farlig avfall, inkl- batteri, PCB, eternitt (totalt) Farlig avfall,inkl- batteri, PCB, eternitt (per innbygger) 657 2,6 6,6 3, Farlig avfall 5,5 91 (inkl. batterier, PCB, eternit) 6, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.7.2: Farlig avfall inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt i (BIR totalt: tonn, 3,2 kg per innbygger). 17,5 29 4,7 4, ,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Figur viser selvsagt at Bergen rager høyest i totale mengder for året. Bildet blir et annet når en studere mengder pr. innbygger i hver kommune. Da ligger Bergen, som tidligere, lavest på spesifkke mengder. For Samnanger er tallene igjen misvisende da gjenvinningsstasjonen her mottar farlig avfall fra innbyggere også i andre kommuner. Fusa derimot ligger igjen foran de øvrige BIR-kommunene i forhold til utsortering og innlevering av farlig avfall, mens Kvam og Bergen kommer dårligst ut. 21

22 5.8 Avfall ved gjenvinningsstasjonene Figur og viser den totale avfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner, hhv. med og uten restavfall, fordelt på de ni kommunene i Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger i kommunen. Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt) Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt pr. 569,1 650,0 600,0 550, ,0 Mengde, totalt (tonn) ,8 215,6 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 Mengde, per innbygger (kg) ,6 104, , , ,0 171, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.8.1: Total avfallsmengde, inklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 143,6 kg per innbygger). 150,0 100,0 50,0 0, Gjenvinningsstasjoner (eks. restavfall) Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (totalt) Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (per innbygger) 340,5 400,0 350,0 300,0 Mengde, totalt (tonn) , ,5 61, , , , ,0 102, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.8.2: Total avfallsmengde, eksklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 90,6 kg per innbygger) 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Gjenvinningsstasjonene i BIR Privat er en mye brukt tjeneste og avfallsmengdene som leveres her har i lengre tid vært økende. Utsorterte avfallsmengder økte fra tonn i 2008 til tonn i Mengdene som leveres til stasjonene påvirkes både av geografisk beliggenhet (levering fra kunder i nabokommuner) samt åpningstider (søndagsåpent). Samnanger ligger i så måte på topp når det gjelder kg per innbygger ( nabo-levering ). 22

23 6 Energigjenvinningsanlegget 6.1 Restavfall til forbrenning Restavfallet i BIR Privat leveres til energigjenvinningsanlegget. I perioder hvor energigjenvinningsanlegget har lav kapasitet pga revisjon- eller driftsstans, blir restavfallet levert til deponi. Restavfallsmengden i BIR Privat var i 2009 totalt tonn. Av dette ble tonn levert inn ved gjenvinningsstasjonene og tonn hentet ved ruteinnsamling. Av mengden på tonn gikk tonn til forbrenning, mens tonn ble levert til deponi. 6.2 Energiutnyttelse Energiutnyttelsen ved energigjenvinningsanlegget var i 2009 på 56,0. Denne beregnes ut fra hvor stor del av den totale energiproduksjonen som ble utnyttet som varme internt på anlegget, levert eksternt som elektrisk energi samt utnyttet til damp til fjernvarmenettet, vedlegg 4. Etter oppstart av anlegget i 2000 steg energiutnyttelsen fordi stadig flere kunder ble tilknyttet fjernvarmenettet slik at det var mulig å utnytte en større andel av energien produsert ved anlegget under forbrenningsprosessen. Så flater imidlertid energiutnyttelsen ut i 2007 og 2008 for deretter å synke i Dette tyder på at det ikke er mulig å utnytte større deler av produsert energi før linje 2 er ferdig og fjernvarmenettet utvidet. 6.3 Energigjenvinning Energiutnyttelsen på 56,0 benyttes i beregningen av hvor stor del av restavfallet i energigjenvinningsanlegget som regnes som energigjenvunnet (samme utregningsmetode benyttes av SSB). 56,0 av restavfallet som ble levert til forbrenning regnes som energigjenvunnet, dvs tonn. Det betyr ikke at de resterende mengder ikke ble brent, men det gir et bilde av energigjenvinningen av avfallet. Nevnte mengde utgjør videre 27,3 av den totale avfallsmengden. Energigjenvinningen i 2009 uttales dermed til å være 27,3. Dette er en nedgang på i underkant av ett prosentpoeng i forhold til 2008 ( 28,2 ). 6.4 Materialgjenvinning etter forbrenning Etter forbrenning av restavfallet, utsorteres metall-skrap fra forbrenningsrestene. Dette metallet går til materialgjenvinning og legges til den mengden avfall som allerede var utsortert til materialgjenvinning da restavfallet ble levert til forbrenning. Den totale mengden avfall som da blir levert videre til materialgjenvinning, omtales i denne rapporten med: materialgjenvinning etter forbrenning. I 2009 ble det tatt ut tonn metall-skrap fra forbrenningsslagget. Metallet fjernes fra slagget i et magnetsorteringsanelgg på Mjelstad hvor utsorteringsgraden ligger på 17. Dette metallet, pluss materialgjenvinningen som allerede har funnet sted før forbrenning (41,4 ), utgjorde til sammen materialgjenvinning etter forbrenning; tonn, dvs 42,9 av total avfallsmengde. 6.5 Sluttbehandling Sluttbehandlet avfall i BIR Privat tilsvarer den avfallsmengden som verken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. Av de tonn restavfall som ble levert til forbrenning, gjenstår tonn etter at den beregnede andelen av energigjenvunnet avfall på tonn er fratrukket. Til denne mengden legges det til den restavfallsmengden som gikk til deponi ( tonn), og det trekkes fra den jernmengden som gikk til materialgjenvinning etter forbrenningen (1 930 tonn). Da gjenstår tonn som tilsvarer sluttbehandlet avfall i BIR Privat. Dette utgjør 29,8 av totalavfallsmengden. Det er viktig å merke seg at mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall samt slagg, aske og jern som tas ut etter forbrenning, er beregnede verdier ut fra henholdsvis energiutnyttelsesgraden ved anlegget samt antagelsen om at forholdene mellom totale avfallsmengde forbrent ved anlegget og totale mengder slagg, aske og jern tilsvarer forholdene mellom forbrent mengde husholdningsavfall og slagg, aske og jern som svarer fra dette. 23

24 7 Utvikling over flere år Kapittelet tar for seg historisk utvikling for flere utvalgte avfallsgrupper og avfallstyper. 7.1 Totalavfallsmengde, materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Figur viser hvordan totalavfallsmengde, mengde materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde har utviklet seg i løpet av årene; Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grå delen av stolpen er restavfallsmengden det samme året og tonnmengden er påført i midten av feltet. Den grønne delen av stolpen er materialgjenvunnet avfall og tonnmengden og materialgjenvinningsprosent er påført i feltet. Energigjenvinningsanlegget ble åpnet i 2000, men for å kunne sammenligne materialgjenvinningen direkte alle årene, vises materialgjenvinningen også for årene ( ) som materialgjenvinning før forbrenning. Materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Restavfall (tonn) Materialgjenvinning (før forbrenning) (tonn) Mengder (tonn) , ,7 34,7 33,6 32,4 34, , , , , , År Figur 7.1.1: Totalavfallsmengde, oppdelt i materialgjenvunnet avfall før forbrenning og restavfall for årene Figur viser at den totale mengden husholdningsavfall har økt hvert år siden Den markante nedgangen fra 2003 til 2004 skyldes endringen som skjedde , da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet er det første året i perioden med reell nedgang i total avfallsmengde og nedgangen fortsetter i 2009 med betydelige 8,7. Andelen avfall til materialgjenvinning var økende fra 1996 til 2000, deretter ble andelen redusert i årene f.o.m 2001 t.o.m Årsaken til dette kan være en kombinasjon av en samlet reduksjon i mengden EE-avfall (som kan skyldes at kundene i større grad leverte disse avfallstypene tilbake til forhandlere for slike produkter), sammen med en reduksjon i totalmengden celluloseavfall (papir, papp og drikkekartong) i den samme perioden. Fra og med 2004 er det en sterk vekst i andelen avfall til materialgjenvinning og andelen holder seg stabil i årene på et nivå i overkant av 38, for så i 2008 og 2009 å øke betydelig til neste nivå på omlag 41. Til tross for den markante nedgangen i totale avfallsmengder i 2009, opprettholdes altså en stabil materialgjenvinning. 24

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.148

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) 1.148 Prosjektnavn Rapport tittel Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 19.03.08 (kap 8) 10.10.08 Avfallstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2007 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2012 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 01.03.13 Camilla Tangenes Innrapportert av Thorbjørn Eliassen,

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS. Årsrapport 2011

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS. Årsrapport 2011 Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2011 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: xx.02.12 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert

Detaljer

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR Prosjektnavn Rapport tittel Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2006 Prosjektleder Atle Hitland Prosjektgruppe Innrapportert av Terje Olsen, Jan Steene, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR...5 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYSTEM, KOMPOSTERING...5 2.2 GJENVINNINGSSTASJONER OG RETURPUNKT...8 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER...12

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel. Total. avfallsmengde 100 %

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel. Total. avfallsmengde 100 % Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2013 Skrevet av Camilla Tangenes Prosjektgruppe Innrapportert av Aristotle Mejia, Miriam Holmefjord, Anita

Detaljer

Kildesortering i Vadsø kommune

Kildesortering i Vadsø kommune Tlf: 911 08 150 post@masternes.no www.masternes.no Masternes Gjenvinning AS Deanugeaidnu 165 9845 Tana 2018 Kildesortering i Vadsø kommune Tron Møller Natland Masternes Gjenvinning AS 16.10.2018 1 Statistikk

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Avfallssorteringsanlegget på Forus

Avfallssorteringsanlegget på Forus Avfallssorteringsanlegget på Forus Konsekvenser for regionen Rudolf Meissner Fagansvarlig renovasjon Februar 2018 Lokalisering av sorteringsanlegget i "Miljøparken" på Forus Under oppføring. I drift fra

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft

Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet Håkon Jentoft 18.03.2014 Innhold Gjennomgang av Oslos avfallssystem Gjennomgang av avfallsmengder i Oslo Oppnådde resultater Utfordringer

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 1/13

Møteinnkalling styremøte nr 1/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Tom Gross styreleder nestleder ansattes representant Dato: 18.januar 2013 Møteinnkalling styremøte nr 1/13 Sted: Kveldroveien 4, Vinterbro

Detaljer

ÅRSRAPPORT SAM RBEID BIR BETYR 84,2 83,4 81,2 80,0 77,2 76,3 72,9 81,4 % 84,2 % 79,6 %

ÅRSRAPPORT SAM RBEID BIR BETYR 84,2 83,4 81,2 80,0 77,2 76,3 72,9 81,4 % 84,2 % 79,6 % ÅRSRAPPORT 2015 SAM RBEID 84,2 % OMDØMMESCORE 81,4 % KUNDETILFREDSHET 80,0 81,2 83,4 84,2 2015 76,3 FORTSATT AVFALLSVEKST 2014 2009 72,9 77,2 2013 NY OMDØMMEREKORD 2012 BIR TAR SAMFUNNSANSVAR 2011 HOLDNINGSSKAPENDE

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Avfallsstatistikk - KOSTRA

Avfallsstatistikk - KOSTRA Sølvi Rønnekleiv Haugedal Avfallsstatistikk - KOSTRA Foreløpige resultater 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Konsum i husholdningene

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi tar det 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi kvitter oss med bosset ditt Dagens og fremtidens avfallshåndtering handler om å vite hvilket avfall som skal gjenvinnes på hvilken måte.

Detaljer

Vurdering av ettersorteringsanlegg

Vurdering av ettersorteringsanlegg www.pwc.com Vurdering av ettersorteringsanlegg Grunnlag for samarbeid mellom Movar og kommunene Fredrikstad, Halden og Sarpsborg, Evaluering gjort av og Mepex Consult Desember 2016 Samarbeidspartnerne

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

BOSSIT BOSSID. Vidar Hollevik fra BIR

BOSSIT BOSSID. Vidar Hollevik fra BIR BOSSIT BOSSID Vidar Hollevik fra BIR Innovasjon - kundeidentifikasjon 2 Dagens avfallsløsninger i BIR 12 BRINGE % avhenting gitt fyllingsrad Nivåmåler data - fyllingsgrad 80% Nivåmåler fyllingsgrad pr.

Detaljer

Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT. Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % Kundetilfredshet. Omdømmescore. Likes

Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT. Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % Kundetilfredshet. Omdømmescore. Likes Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT Sammen for en god sak: 81,2 % 80,2 % 9500 Omdømmescore Kundetilfredshet Likes Utgiver: BIR AS Design: Alf Gundersen Trykk: Molvik Grafisk Foto (sidetall

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER

BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER AVFALLSBEHANDLING ER MYE MER ENN BOSSBILER. Derfor har vi tatt et felles ansvar i ni kommuner. Daglig ser du bossbilene på nye runder for å tømme avfallet til 329 000

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Økt materialgjenvinning gjennom forbrenning. Avfallsforum Rogaland, Stavanger, Roy Ulvang, fagrådgiver

Økt materialgjenvinning gjennom forbrenning. Avfallsforum Rogaland, Stavanger, Roy Ulvang, fagrådgiver Økt materialgjenvinning gjennom forbrenning Avfallsforum Rogaland, Stavanger, 17.1.2019 Roy Ulvang, fagrådgiver Innhold Kort om Avfall Norge Energigjenvinning - del av løsningen Materialgjenvinning gjennom

Detaljer

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 2 PRIS- OG MENGDESKJEMA LOFTERØD... 4 2.1 Fast godtgjørelse - Lofterød... 4 2.2 Avsetning avfall 1 - Lofterød... 4 2.3 Avsetning avfall

Detaljer

Bystyret i Bergen foreslår i sitt vedtak av sak punkt 3 at:

Bystyret i Bergen foreslår i sitt vedtak av sak punkt 3 at: Dato: 15. september 2009 Byrådssak /09 Byrådet Ny prismodell for renovasjonsgebyrene i Bergen kommune TOCO SARK-1209-200902378-5 Hva saken gjelder: Åtte av BIRs ni eierkommuner har nå gått over til en

Detaljer

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Plukkanalyse. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner, høsten 2009

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Plukkanalyse. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner, høsten 2009 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Plukkanalyse, høsten 2009 april 2010 Innholdsfortegnelse PROSJEKTRAPPORT... 3 1. INNLEDNING... 4 2. INNSAMLING OG PRØVEUTTAK... 4 2.1 GJENNOMFØRING... 4 2.2 INNDELING

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Avfallsstatistikk Workshop

Avfallsstatistikk Workshop Sølvi Rønnekleiv Haugedal Avfallsstatistikk Workshop Workshop 4 oppgaver: 1. Hva beskriver utfordringene med dagens avfallsstatistikk 3 ord (10 min oppgave 10 min presentasjon ordsky) 2. Hva vil du betrakte

Detaljer

Regler for levering på gjenvinningsstasjonene

Regler for levering på gjenvinningsstasjonene Regler for levering på gjenvinningsstasjonene SHMILs gjenvinningsstasjoner er et tilbud til private husholdninger i kommunene som eier SHMIL. (Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord,

Detaljer

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Navn SKIFTUN OG HERDLA Avdeling Virksomhetens organisasjonsnummer 91888137 Beliggenhet Stangnesterminalen 3 949 HARSTAD Var virksomheten i drift

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48

Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48 - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling Årsrapport RfD 2017 side 48 Klimaregnskap RfDs samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt klimaregnskap. Virksomhetens avfallshåndtering i 2017 bidro totalt

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

Energigjenvinning fra avfall som klimatiltak. Avfall og klima: Renovasjonsbransjens klimainnsats 28. februar 2017

Energigjenvinning fra avfall som klimatiltak. Avfall og klima: Renovasjonsbransjens klimainnsats 28. februar 2017 Energigjenvinning fra avfall som klimatiltak Avfall og klima: Renovasjonsbransjens klimainnsats 28. februar 2017 Illustrasjon: Norsk Fjernvarme Forus Energigjenvinning er grunnlast i Lyse Neos fjernvarmesatsning

Detaljer

«Har vi avfall i 2030»

«Har vi avfall i 2030» «Har vi avfall i 2030» Synnøve Bjørke Adm. direktør Roaf IKS synnove.bjorke@roaf.no 1 Vår visjon Enkelt for deg bra for miljøet! 2 Bakteppet sirkulærøkonomi 3 Jordas tåleevne Befolkningsvekst og økt forbruk

Detaljer

ÅRSRAPPORT 81,2 % 80,2 % 9500 www.facebook.com/birrenovasjon www.instagram.com/birrenovasjon. Det handler om å gjøre det lille ekstra

ÅRSRAPPORT 81,2 % 80,2 % 9500 www.facebook.com/birrenovasjon www.instagram.com/birrenovasjon. Det handler om å gjøre det lille ekstra BIR ÅRSRAPPORT 2013 Det handler om å gjøre det lille ekstra ÅRSRAPPORT Sammen for en god sak: www.bir.no 81,2 % 80,2 % 9500 www.facebook.com/birrenovasjon www.instagram.com/birrenovasjon Omdømmescore Kundetilfredshet

Detaljer

Skjema 21: Husholdningsavfall 2018

Skjema 21: Husholdningsavfall 2018 Skjema 21: Husholdningsavfall 2018 Veileder for kommuner rapporteringsåret 2018. OBS - Se på klokka før du starter! På slutten av skjemaet skal det føres på tiden som er brukt til å hente fram nødvendige

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Data til Klimaplan for Hordaland

Data til Klimaplan for Hordaland Data til Klimaplan for Hordaland Klimagassutslepp, energibruk, bygningar, avfall Juli 2009 AUD- rapport nr. 8-09 1 Innleiing Denne rapporten inneheld statistikk som er innsamla og bearbeidd som ein del

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Øivind Brevik adm.dir. 1 Bestilling fra AHK Presentasjon av virksomheten bør inneholde: Status Drift Nøkkeltall Strategier 2 Avfallspyramiden

Detaljer

Vi trodde vi var best!

Vi trodde vi var best! Vi trodde vi var best! «Verdens beste» Innsamling og behandling av EE avfall Innsamling Materialgjenvinning av innsamlede mengder Verdens beste 2013 Hovedfunn - Norge har trolig verdens høyeste innsamling

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Bedriftens navn: Mjelstad Miljø AS Arkivkode: 05/

Bedriftens navn: Mjelstad Miljø AS Arkivkode: 05/ Mjelstad Miljø AS. Inspeksjonsrapport nr. 2005.0008 Bedriftens navn: Mjelstad Miljø AS Arkivkode: 05/12693-471 Bedriftens adresse: 5281 Anleggsnr: 1243AF10 Valestrandsfossen Organisasjonsnr: 979 722 486

Detaljer

NYTT KUNDETORG I HARSTAD. - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes.

NYTT KUNDETORG I HARSTAD. - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes. NYTT KUNDETORG I HARSTAD - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes. VI ÅPNER DØRENE FOR ET NYTT KUNDETORG PÅ STANGNES! For å tilby våre kunder en bedre opplevelse, har vi valgt å dele opp det gamle kundetorget

Detaljer

B I R Å R S R A P P O R T 2 0 0 7

B I R Å R S R A P P O R T 2 0 0 7 BIR ÅRSRAPPORT 2007 INNHOLD AVFALL ENGASJERER 1 2007 OPPSUMMERT 2 MER GJENVINNING, MINDRE UTSLIPP 3 TODELT KONSERN 4 PRODUKTETS LIVSSYKLUS 6 AVFALLETS VERDIKJEDE 7 BIR PRIVAT AS 10 BOSSNETT AS 15 AVFALLSMENGDER

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose ROAF- posten Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS Nr. 2 2014 Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose Åpningstider på gjenvinnings

Detaljer

Regler for levering på gjenvinningsstasjonene

Regler for levering på gjenvinningsstasjonene Regler for levering på gjenvinningsstasjonene Gjenvinningsstasjonene til SHMIL er et tilbud til private husholdninger i kommunene som eier SHMIL. (Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy,

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN SPESIFIKASJON AV TJENESTEN 1 Generelt... 2 2 Definisjoner... 2 3 Ordning for farlig avfall... 3 4 Gjenvinningstasjonene... 3 4.1 Kart... 4 5 Avfallsmengder og beskaffenhet... 4 5.1.1 Mengder farlig avfall

Detaljer

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING:

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: Representantskapet i ØRAS godkjenner regnskapet for 2011. Regnskapsmessig overskudd på kr 3 822 540 foreslås avsatt til annen egenkapital og selvkostfond.

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Hva BIR gjør (med god hjelp fra deg)

Hva BIR gjør (med god hjelp fra deg) Hva BIR gjør (med god hjelp fra deg) Slik gir vi bosset verdi Det nytter å sortere. Hver dag blir store mengder avfall gjenvunnet til nye produkter og energi. BIR har som mål at vi ved størst mulig gjenvinning

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR BIR PRIVAT 2010-2015 MÅLDOKUMENT TIL POLITISK BEHANDLING

AVFALLSPLAN FOR BIR PRIVAT 2010-2015 MÅLDOKUMENT TIL POLITISK BEHANDLING AVFALLSPLAN FOR BIR PRIVAT 2010-2015 MÅLDOKUMENT TIL POLITISK BEHANDLING Tittel: Avfallsplan for BIR 2010-2015 Måldokument til politisk behandling Utarbeidelse: BIR Privat 2010 Layout: BIRs informasjonsavdeling

Detaljer

Bør vi slutte å kildesortere?

Bør vi slutte å kildesortere? Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune

Eiermøte Drammen kommune Eiermøte Drammen kommune Torsdag 18. februar 2016 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomi og nøkkeltall 3) Aktiviteter og tiltak 4)

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015 AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG.... 4 Dagens avfallsbehandling.... 4 Framtidig avfallsbehandling... 5 1 KOMMUNENS OPPGAVER PÅ AVFALLSSEKTOREN... 9 2

Detaljer

Økonomiplan 2009-2012

Økonomiplan 2009-2012 Follo Ren IKS Verkstedveien 29,1400 Ski Tlf.: +47 64 85 23 30 Faks: +47 64 85 23 40 Org. nr. 975 804 569 MVA E-post: post@folloren.no www.folloren.no Økonomiplan 2009-2012 September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Guro Kristine Milli og Mirja Emilia Ottesen 1 Avfallsplaner og kildesortering hvorfor? God planlegging

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2008 Grøn stat Innføring av Grønn stat er et pålegg fra Miljøverndepartementet om å innføre enkel miljøledelse i alle statlige virksomheter, også

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Sammen for en god sak!

Sammen for en god sak! Mindre støy, mindre utslipp og bedre miljø. Helt topp for Bergen sentrum. Sammen for en god sak! Då ser ein kor viktig jobb bossbilen gjer! Restavfall dekker strøm for mange husstander... Årsrapport 2012

Detaljer