Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS"

Transkript

1 Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR ISBN: / Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger

2 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger

3

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning 2 Beskrivelse av systemtypene 2.1 Behandlingsmåte, mengder og transport 2.2 Våtorganisk avfall til biogassproduksjon 2.4 Papp til materialgjenvinning 2.5 Glassemballasje til materialgjenvinning 2.6 Metallemballasje til materialgjenvinning 2.7 Restavfall til energiutnyttelse 3 Klimaregnskap for 2009 for analyserte avfallstyper 4 Konklusjon 5 Referanser Vedlegg 1

5 Sammendrag Midtre Namdal Avfallsselskap IKS betjener 10 kommuner i Nord Trøndelag, 2 i Sør Trøndelag og 1 i Nordland. Det er et stort geografisk område med knapt innbyggere og ca abonnenter. Klimaregnskapet omfatter håndtering av våtorganisk avfall, papir, papp, glass- og metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Analysene er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009, der MNA var bidragsyter. Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 3190 tonn CO 2 - ekvivalenter i Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfallet medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenningen enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter en fjernvarmemiks. I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. Håndtering av våtorganisk avfall har stor belastning fra innsamling av avfall grunnet hyppigere innsamlingsfrekvens enn de andre avfallstypene. Gjenvinning av glass gir også høyere klimagassutslipp enn gevinst, men dette gjelder også alternative håndteringsmåter for glass (deponi og energiutnytting). Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandling- og transportfasen, som følge av at det gjenvunnede papiret erstatter jomfruelig materiale og lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Materialgjenvinning av papp og metallemballasje resulterer også i større klimagevinst enn utslipp. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen årlig av de analyserte avfallstypene vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved økt utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje.

6 1 Innledning Midtre Namdal Avfallsselskap IKS ønsket å foreta et klimaregnskap for avfallsbehandling i tilhørende region for Regionen består av 13 kommuner fordelt på 10 kommuner i Nord Trøndelag, 2 i Sør Trøndelag og 1 i Nordland. Det er et stort geografisk område med knapt innbyggere og ca abonnenter som betjenes av MNA. Klimaregnskapet omfatter håndtering av våtorganisk avfall, papir, papp, glass- og metallemballasje og restavfall. MNA samler også inn miljøfarlig avfall og tekstiler, men siden modellen som benyttes ikke inkluderer disse, er miljøfarlig avfall og tekstiler ikke inkludert i klimaregnskapet. De utførte analysene er basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009, der MNA var bidragsyter (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen består av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 1; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk Papir Papp avfall Restavfall (inkl bleier) Avfall oppstår Transport som kildesortert avfall Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling.

7 Systemet delt opp i tre ulike livsløpsfaser: Transport (innsamling og videretransport): utslipp knyttet til transportering av avfallet Behandling: utslipp fra energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet under energiutnyttelse genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere. Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator.

8 2 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene og forutsetningene som inngår i analysen. 2.1 Behandlingsmåte, mengder og transport Årlige antall tonnkilometre er beregnet på grunnlag av data på årlig antall kilometer kjørt og tonn avfall oppgitt av MNA (MNA 2010a). Beregning av årlig antall tonnkilometere har vært nødvendig fordi utslippsdataene som benyttes baserer seg på utslipp per tonnkilometer med en gjennomsnittlig fyllingsgrad. Siden ikke alle tonnene med avfall blir kjørt alle kilometerne, ble det gjort et estimat av antall tonn på hver innsamlingsrute, kvalitetssikret av MNA. Disse estimatene vises i Vedlegg 1. For innsamling av papp som bare foretas i Namsos, er det beregnet at alle tonnene ble kjørt 22 km fra Namsos til Stormyra. For beregning av videretransport er det benyttet faktiske transportavstander fra Stormyra til behandlingssted. Årlig antall tonnkm Årlig antall tonnkm Behandlingsmåte Sted Tonn Innsamling Videretransport Våtorganisk avfall Biogass Verdal Papir Materialgjv Skogn Papp (Namsos) Materialgjv Sundsvall, Sverige Glassemballasje Materialgjv Fredrikstad Metallemballasje Materialgjv Fredrikstad Restavfall Energiutnytn Trondheim Tabell 1 Antall tonnkilometer kjørt for hver av avfallstypene i 2009 Det antas at innsamlet glass- og metallemballasje består av 89% glassemballasje og 11% metallemballasje i henhold til statistikker fra Norsk glass- og metallgjenvinning (Norsk GlassGjenvinning 2010). Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg på beregninger per kilo oppstått avfall som multipliseres med antall tonn av hver avfallstype i Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Kildesortert våtorganisk avfall oppstått i Midtre Namdal sendes til biogassanlegget til Ecopro i Verdal, hvor det benyttes til produksjon av jordprodukter og energigenerering.

9 Avvatning Varme 85% * 72% Biogass (CH4) (1-0,1)*2,96 MJ/kg Flytende biorest 2,4 tonn 44% 56% Erstatter varmeproduksjon (olje) Erstatter elproduksjon Matavfall 1 tonn (33% TS) Transport Utråtning Sikterest 0,1 tonn Behandling 25 kg C og 2,5 kg N per tonn biorest Vann til avløp Tørr biorest Kompostering Erstatta energi/materiale Ingen gevinst for erstatning av kunstgjødsel eller torv grunnet usikkerhet i utnyttbar andel C- og N Innsamling og transport til Ecopro, Verdal Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av avvannet biorest. Databasedata for utslipp og ressursforbruk. Produksjon av varme/elektrisitet Produsert biogass erstatter 56 % elektrisitet og 44% olje. Det gis ikke gevinst for at tørr biorest erstatter kunstgjødsel eller torv. Figur 2 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon. Transportavstand for innsamling av kildesortert våtorganisk avfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a) og vises i Tabell 1. Videre transporteres avfallet med trailer til Verdal, med en avstand på 131 km. Data for anlegget er samlet inn fra EcoPro-anlegget av MNA (EcoPro 2010). Anlegget har en virkningsgrad på 85 % og utnyttelsesgrad på 72 %, og den produserte biogassen forutsettes å erstatte varmeproduksjon basert på elektrisitet (56 %) og olje (44 %). Bioresten avvannes og komposteres og benyttes til gjødsel og jordforbedring i landbruk. Avvannet biorest gir generelt lavere utnyttelse enn våt biorest, da innhold av tilgjengelig nitrogen og karbon er lavere (Bøen et al. 2005). Innholdet av karbon og nitrogen kan også variere avhengig av hvilken avvanningsmetode som blir brukt. I tillegg mottar EcoPro slam (30%) og lakseavfall (5%) i tillegg til våtorganisk avfall, noe som påvirker karbon- og nitrogeninnholdet i bioresten, og gjør at målinger ved EcoPro ikke er representative for våtorganisk avfall som denne analysen fokuserer på. Alt dette gjør at det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor andel kunstgjødsel eller torv som erstattes per kilo våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon ved EcoPro. Denne usikkerheten medfører at det ikke er gitt gevinst for at den avvannede bioresten kan erstatte gjødsel eller torv. Dersom bioresten ikke hadde blitt avvannet ville dette gitt noe mindre belastning i behandlingsfasen (siden avvanningog komposteringsprosess unngås) og noe større gevinst ved at man får utnyttet mer av karbon- og nitrogeninnholdet i uavvannet biorest sammenlignet med avvannet biorest.

10 Kildesortert papir oppstått i Midtre Namdal sendes til Norske Skog Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 3 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Transportavstand for innsamling av kildesortert papir er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a). Videre transporteres avfallet med trailer til Skogn, med en avstand på 149 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det antas at 100% av det gjenvunnede papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir.

11 2.4 Papp til materialgjenvinning Papp samles kun inn i Namsos og dette sendes til materialgjenvinning i Sundsvall i Sverige. I de andre områdene går papp sammen med restavfallet. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Sundsvall, Sverige Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale. Figur 4 Systembeskrivelse for kildesortert papp som sendes til materialgjenvinning i Sundsvall i Sverige. Transportavstand for innsamling av kildesortert papp er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a). Videre transporteres avfallet med trailer til Sundsvall, med avstand på 523 km. Da modellen som benyttes ikke inneholder data for materialgjenvinning av papp i Sundsvall og dette prosjektet ikke har hatt ressurser til å innsamle den type data, antas det at klimapåvirkning for gjenvinning i Sundsvall tilsvarer en gjennomsnittlig gjenvinningsprosess for norsk, kildesortert papp som fordeles mellom anleggene Glomma Papp, Peterson Linerboard Ranheim, Peterson Linerboard Moss og behandling i Europa (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Papp utgjør uansett en liten mengde av det totale avfallsregnskapet til MNA.

12 2.5 Glassemballasje til materialgjenvinning Figur 5 viser en systembeskrivelse for kildesortert glassemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale. Figur 5 Systembeskrivelse for glassemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Transportavstand for innsamling av glassemballasje fra returpunkt er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a), kapittel 2.1. Videre transporteres avfallet med trailer til Fredrikstad, med en avstand på 796 km. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det påpekes at følgene av å benytte databasedata fremfor spesifikke data er at resultatene for materialgjenvinning av glass er ganske usikre, dels fordi det ikke var mulig å finne data for produksjon av 100% jomfruelig glass som grunnlag for erstattet -fasen i analysen, og dels fordi glass i Norge blir resirkulert til andre produkter enn nytt glass (for eksempel byggestein og veifyllinger). 2.6 Metallemballasje til materialgjenvinning Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse for kildesortert metallemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning.

13 Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 6 Systembeskrivelse for metallemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Transportavstand for innsamling av metallemballasje fra returpunkt er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a). Videre transporteres avfallet med trailer til Fredrikstad, med en avstand på 796 km. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). 2.7 Restavfall til energiutnyttelse Restavfall oppstått i Midtre Namdal sendes til energiutnyttelse hos Trondheim Energi Fjernvarme (TEF). Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 70,6% 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) Transport Innsamling av avfall og transport til Trondheim Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 85% Energiutnyttelsesgrad Trondheim Energi 83%. Levert mengde energi: 85% x 83% = 70,6 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 100% fjernvarmemiks Figur 7 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse i Trondheim.

14 Transportavstand for innsamling av restavfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a). Videre transporteres avfallet med trailer til Trondheim, med avstand på 218 km. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra TEF via MNA (TEF 2010). Utnyttelsesgraden er 83% og den produserte varmen forutsettes å erstatte varmeproduksjon basert på fjernvarmemiks (Norsk Fjernvarme 2009). Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetning. Beregning av sammensetningen er basert på plukkanalyser fra 2009 oversendt fra MNA (MNA 2010b). Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. Dette utgjør mindre enn 1% av restavfallet på massebasis. Glass; 0,03 Tekstiler; 0,07 Metall; 0,06 Annet; 0,04 Papp/papir; 0,14 Plast; 0,29 Våtorganisk avfall; 0,37 Figur 8 Gjennomsnittlig sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Midtre Namdal. Figur 8

15 tonn CO 2 -ekvivalenter 3 Klimaregnskap for 2009 for analyserte avfallstyper På bakgrunn av forutsetningene beskrevet i kapittel 2 og avfallsmengdene vist i Tabell 1, er netto klimagassutslipp for håndtering av hver av avfallstypene i 2009 beregnet. Figuren nedenfor viser årlig klimapåvirkning fordelt på innsamling, videretransport, behandling og erstattet energi eller materiale Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport Innsamling Årlig klimapåvirkning fra avfallshåndtering Våtorganisk avfall Papir Papp (Namsos) Glassemballasje Metallemballasje Restavfall Figur 9 Klimapåvirkning for avfallshåndtering i 2009, fordelt på innsamling, videretransport, behandling og erstattet for hver av avfallstypene. Figuren viser at energiutnyttelse av restavfall gir store klimagassutslipp i behandlingsfasen, og at gevinsten ved at energiutnyttelse av avfallet erstatter varmeproduksjon basert på fjernvarmemiks er mindre enn utslipp fra transport og behandling. For våtorganisk avfall har innsamling stor påvirkning på netto klimagassutslipp. Dette kommer av at denne avfallstypen blir hentet oftere enn de andre avfallstypene. Det er ikke gitt gevinst for at den avvannede bioresten kan erstatte produksjon av kunstgjødsel grunnet usikkerhet rundt utnyttbar andel C og N i den avvannede bioresten, se kapittel 2.2, så den årlige klimabelastningen kan i realiteten være noe lavere. Dersom bioresten ikke hadde blitt avvannet ville dette gitt mindre belastning i behandlingsfasen (siden avvanning- og komposteringsprosess unngås) og noe større gevinst ved at man får utnyttet mer av karbon- og nitrogeninnholdet i uavvannet biorest sammenlignet med avvannet biorest. Dette kunne medført en reduksjon på omtrent 10% av årlige klimabelastninger for behandling av våtorganisk avfall samlet inn av MNA. Figuren nedenfor viser netto klimagassutslipp der klimabelastning fra innsamling, transport og behandling er summert med gevinsten ved at avfall til energiutnyttelse og biogassproduksjon erstatter

16 tonn CO 2 -ekvivalenter generering av energi fra andre energibærere og at avfall til materialgjenvinning erstatter produksjon av jomfruelig materiale Årlig klimagassutslipp for avfallshåndtering Våtorganisk avfall Papir Papp (Namsos) Glassemballasje Metallemballasje Restavfall Figur 10 Netto årlig klimapåvirkning for hver av avfallstypene i Restavfall er den avfallstypen med størst klimapåvirkning. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfallet medfører betydelig større utslipp enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter en fjernvarmemiks, og at restavfall representerer den største avfallsmengden. Våtorganisk avfall representerer også en avfallstype med stor avfallsmengde. Belastningen for håndtering av våtorganisk avfall kommer i hovedsak fra transport. Den høye transportbelastningen kommer av at våtorganisk avfall samles inn oftere enn de andre avfallstypene. Gjenvinning av glass gir også høyere klimagassutslipp enn gevinst, men dette gjelder også alternative håndteringsmåter for glass generelt i Norge (deponi og energiutnytting) (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandling- og transportfasen, som følge av at det gjenvunnede papiret erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Resultatene gir høyere klimagevinst for MNA enn beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn, mens i Norge går store deler av papiret til gjenvinning i Europa. Materialgjenvinning av metallemballasje og papp resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp. Disse avfallstypene har noe lavere klimagevinst enn beregnet gjennomsnitt for behandling av de samme avfallstypene og behandlingsmåtene i Norge, grunnet lenger transportavstander. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for

17 avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Klimapåvirkning for hver av avfallstypene fordelt på livsløpssteg er oppsummert i. Innsamling Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Våtorganisk avfall Papir Papp (Namsos) Glassemballasje Metallemballasje Restavfall tonn CO2-ekvivalenter 3190 Netto årlig klimapåvirkning for alle de analyserte avfallstypene var 3190 tonn CO 2 -ekvivalenter i Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen årlig av de analyserte avfallstypene vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved økt utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje.

18 4 Konklusjon Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 3190 tonn CO 2 - ekvivalenter i Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Restavfall er den avfallstypen med størst klimapåvirkning. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfallet medfører betydelig større utslipp fra forbrenningen enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter en fjernvarmemiks, og at restavfall representerer den største avfallsmengden. Håndtering av våtorganisk avfall representerer også en avfallstype med stor avfallsmengde. Belastningen for håndtering av våtorganisk avfall kommer i hovedsak fra transport. Våtorganisk avfall har betydelig høyere transportbelastning en de andre avfallstypene grunnet hyppigere innsamlingsfrekvens. Papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandling- og transportfasen, som følge av at det gjenvunnede papiret erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Materialgjenvinning av metallemballasje og papp resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best å hindre at avfall oppstår. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen årlig av de analyserte avfallstypene vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved økt utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje.

19 5 Referanser Bøen, A., Haraldsen, T.K. & Sørheim, R., Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling. Jordforsk rapport 127/04. EcoPro, Data for biogassanlegg mottatt på e-poist fra EcoPro via MNA , med oppfølgingsspørsmål besvart på e-post av Odin Krogstad Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl & Kari-Anne Lyng, Klimaregnskap for Avfallshåndtering, Fase I og II. Østfoldforskning AS. OR Available at: 576.aspx. International Organization for Standardization (ISO), EN ISO Environmental management. Life cycle assessment. Requirements and guidelines, Geneva, Switzerland. MNA, 2010a. Data for årlige innsamlede avfallsmengder og transportavstander i Midtre Namdal, oversendt via e-post av Pål Lid , Midtre Namdal Avfallselskap IKS. MNA, 2010b. Resultat fra plukkanalyser i 2009, oversendt via e-post av Ulf Johnsen , Midtre Namdal Avfallselskap IKS. Norsk Fjernvarme, Statistikk for sammensetning av norsk fjernvarme i 2006, Norsk Fjernvarme. Norsk GlassGjenvinning, Norsk GlassGjenvinning AS. Available at: TEF, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF via MNA på e-post

20 Vedlegg 1 Figuren nedenfor viser årlig mengde og antall kilometer kjørt i 2009 for innsamling og videretransport oppgitt av MNA, samt faktisk avstand fra sentralmottak/omlasting til behandlingssted. Årlig mengde Årlig ant kilometer Gjennomsnittlig Årlig ant vekt/rute (tonn) kilometer Avstand fra sentralmottak til behandlingssted Behandlingsmåte Sted Tonn Innsamling Innsamling Videretransport Videretransport Våtorganisk avfall Biogass Verdal Papir Materialgjv Skogn Papp (Namsos) Materialgjv Sundsvall, Sverige Glass og metall Materialgjv Fredrikstad Restavfall Energiutnytn Trondheim Antall tonnkilometer i 2009 (se Tabell 1) for innsamling er beregnet på grunnlag av antall tonn samlet inn i 2009, sammen med estimert antall tonn på innsamlingsbil, med unntak av papp der faktisk distanse på 22 km er brukt. For videretransport er faktisk avstand fra omlastningssted til behandlingssted og total avfallsmengde benyttet for å beregne klimabelastninger.

21

22

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010

Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.15.13 ISBN: 978-82-7520-696-9 ISBN: 82-7520-696-0 Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling

Detaljer

Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010

Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.12.13 ISBN: 978-82-7520-693-8 ISBN: 82-7520-693-6 Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir,

Detaljer

Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010

Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.18.13 ISBN: 978-82-7520-699-0 ISBN: 82-7520-699-5 Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,

Detaljer

Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010

Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.13.13 ISBN: 978-82-7520-694-5 ISBN: 82-7520-694-5 Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Behandling av papir, våtorganisk

Detaljer

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.19.13 ISBN: 978-82-7520-700-3 ISBN: 82-7520-700-2 Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap

Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.17.13 ISBN: 978-82-7520-698-3 ISBN: 82-7520-698-7 Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Behandling av

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong

Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Forfattere: Silje Arnøy, Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.05.13 ISBN: 978-82-7520-688-4 ISBN: 82-7520-688-x Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning

Detaljer

Avfallshåndtering i Midt-Norge

Avfallshåndtering i Midt-Norge Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.14.13 ISBN: 978-82-7520-695-2 ISBN: 82-7520-695-2 Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall.

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. RAPPORT NR 1/2009 Rapport nr: 1/2009 Dato: 5.2.2009 Revidert: Rev. dato:

Detaljer

Gjenvinningsløsninger for framtiden

Gjenvinningsløsninger for framtiden Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt

Detaljer

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.10.11 ISBN: 978-82-7520-644-0 ISBN: 82-7520-644-8 Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase I og II: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall fra husholdninger. RAPPORT NR 5/2009 Rapport

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap

Detaljer

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659 Rapportnr.: OR.18.09 ISBN nr.: 978-82-7520-611-2 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Forfattere: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne

Detaljer

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems)

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems) Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne Lerche Raadal, Ole M. K. Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 10. november 2016 (Ver 1.0) AR 07.16 Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering.

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Forfattere: Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl OR.02.09 Navn ISBN: 978-82-7520-605-1, 82-7520-605-7 Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems

AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne L. Raadal, Ole M. K Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 3. oktober 216 AR 7.16: Notat tilleggsanalyser til OR 14.16 Ver. 1. LCA of beverage

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Energi og avfallsressurser

Energi og avfallsressurser Energi og avfallsressurser Dialogkonferanse, Sesjon 1 Fornybar energi Quality hotell Sarpsborg, 25. september 2014 Hanne Lerche Raadal, Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning AS Lokalisert i

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM SESAM Værnes 30. november 2016 Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM Hva er SESAM? Sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge Gjennomført skisseprosjekt

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 1 Innledning Styret i Follo Ren vedtok 24. april 2013 å be representantskapet om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør Orientering fra Innherred Renovasjon Geir Tore Leira, administrerende direktør Om Innherred Renovasjon Nord-Trøndelag Inderøy Mosvik Leksvik Frosta Stjørdal Meråker Levanger Verdal Sør-Trøndelag Malvik

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Biogasskonferanse for Østfold 23. mai 2013 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL Gunnar Grini, Norsk Industri BAKGRUNN FOR VERKTØYET Behov for web-basert verktøy Oppdaterbart Fleksibelt og transparent Løsning: Basere seg på en eksisterende løsning og

Detaljer

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( )

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( ) Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon (2010-2011) Klimaseminar SLF 16.01.2012 Kari-Anne Lyng Klima- og økonomimodell: Formål med prosjektet Å utvikle en generell modell for dokumentasjon

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Biogassproduksjon i Østfold

Biogassproduksjon i Østfold Forfattere: Silje Arnøy, Hanne Møller, Ingunn Saur Modahl, Ivar Sørby og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR 01.13 ISBN: 978-82-7520-684-6 ISBN: 82-7520-684-7 Biogassproduksjon i Østfold Analyse av klimanytte

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Navn SKIFTUN OG HERDLA Avdeling Virksomhetens organisasjonsnummer 91888137 Beliggenhet Stangnesterminalen 3 949 HARSTAD Var virksomheten i drift

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 24.01.2017 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5010 Saksbehandler: Rita Vigdis Hansen Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

renovasjon for å snakke om norsk avfallspolitikk.

renovasjon for å snakke om norsk avfallspolitikk. Takk for invitasjonen til å komme hit til Innherred renovasjon for å snakke om norsk avfallspolitikk. På dette bildet ser dere at nå har også Oslo kommune begynt med kildesortering. Så vidt jeg vet var

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 9/13

Møteinnkalling styremøte nr 9/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Jorunn Holter Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 11.oktober 2013 Møteinnkalling styremøte nr 9/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Bakgrunn Bakteppet for forslaga frå ÅRIM er dei store internasjonale prosessane som pågår, og som legg føringar for

Detaljer