Tabell Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall

Transkript

1 Avfalls- og gjenvinningsindustrien i Norge 1. Nøkkeltall for gjenvinningsbransjen 1.1 Omsetning, verdiskapning og arbeidsplasser Strukturstatistikken for renovasjonsvirksomhet (næringsgruppe 38) viser en klar økning i omsetning fra 2007 til Den største økning sees i næringen for materialgjenvinning. Gjenvinning av avfall fører til verdiskapning og arbeidsplasser også i andre næringer, slik som tjenesteytende næring og industrien. Tallene i tabell 1.1 omfatter næringsgruppe 38 - Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall, og gjelder foretak innenfor denne næringen som er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret. Foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner omfattes også. Industrivirksomheter som benytter råvare som er gjenvunnet fra avfall, men som tilhører næringsgruppe C Industri, er ikke med i tabellen. Eksempler på slik virksomhet er produksjon av metaller, cellulose, kartong, plastfolie, jernverk/støperier, etc. Tabell Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall Norge Antall foretak Sysselsatte Omsetning, millioner kr 38 TOTAL Herav: Sektor 660, 680 1, Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) Innsamling av avfall Herav: Sektor 660, Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) Behandling og disponering av avfall Herav: Sektor 660, Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) Materialgjenvinning Herav: Sektor 660, Sektor 660 Kommunal forretningsdrift 2 Sektor 680 Selvstendige kommuneforetak 3 Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) I EU sysselsetter avfallsnæringen i overkant av sysselsatte, og hadde i 2009 en omsetning på noe over 108 milliarder Euro. I 2010 var omsetningen steget til ca. 130 milliarder. Euro. I følge tall fra Eurostat er gjenvinningsindustrien målt i omsetning størst i Frankrike med omtrent 11 milliarder Euro, og deretter følger gjenvinningsindustrien i Storbritannia og Tyskland med en omsetning på henholdsvis 9 og 8 milliarder Euro.

2 2 Tabell Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall EU 27 Omsetning, millioner Sysselsatte Euro 38 TOTAL Innsamling av avfall Behandling og disponering av avfall Materialgjenvinning Kilde: Eurostat Tabell viser total mengde avfall generert og mengden avfall gjenvunnet. Avfall utnyttet til energigjenvinning er ikke tatt med her. Tabell Avfallsmengder generert og gjenvunnet (bortsett fra energigjenvinning) i Europa og EU 27 År Totale avfallsmengder, tonn Materialgjenvinning, tonn Andel materialgjenvinning, prosent Materialgjenvinning inkluderer her tilbakefylling ihht. definisjon i "COMMISSION DECISION of 18 November 2011establishing rules and calculation methods for verifying compliance with the targets set in Article 11(2) of Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council" Kilde: Eurostat 1.2 Bransjestruktur i Norge Bransjen består av mange små virksomheter med få ansatte og noen store virksomheter med mange ansatte. Det er kun 4 prosent av virksomheten som har mer enn 50 ansatte, men disse sysselsetter 36 prosent av alle i næringen. Bransjen har de siste årene vært gjennom en endring ved at flere små virksomheter nå tilhører samme konsern. Tabell Prosentfordeling av antall sysselsatte og bedrifter etter sysselsettingsgrupper Antall sysselsatte, næring Over 50 Ukjent Prosentfordeling, av bedrifter Prosentfordeling av antall sysselsatte Avfallsmengder i Norge 2.1 Avfallsutvikling fra 1995 til 2011 Fra 1995 til 2011 har mengden generert avfall i Norge økt med 39 prosent; fra tonn til tonn. Det omfatter både ordinært og farlig avfall, men lett forurensede masser er holdt utenom.

3 I 2011 var total avfallsmengde 3 prosent lavere enn i toppåret Til gjengjeld har bruttonasjonalproduktet (BNP) økt med 0,5 prosent siden Vi ser derfor at selv om avfallsmengdene øker, vokser BNP enda mer. 3 Økt fokusering på bruk av produksjonsrester som råvare i ny industriproduksjon, kombinert med politiske virkemidler, kan være mulige forklaringer. Myndighetene har siden 1999 hatt som mål å bremse avfallsveksten ned til et vesentlig lavere nivå enn den økonomiske veksten, målt ved BNP. Industrien er fortsatt den største kilden til avfall med 2,7 millioner tonn avfall i 2011, fulgt av husholdningene og bygge- og anleggsnæringen. Ingen av disse næringene har imidlertid hatt noen store endringer i avfallsmengde i perioden Det er innenfor avløps- og renovasjonsvirksomhet den største oppgangen har kommet, med en økning på 38 prosent siden Det er det farlige avfallet og annet avfall som har økt mest i denne næringen. Også innenfor kraft- og vannforsyning samt bergverk og utvinning har det vært en betydelig økning på henholdsvis 18 og 17 prosent i samme periode. Innenfor bergverk og utvinning er det farlig avfall som utgjør den største andelen, og økningen skyldes blant annet større mengder oljeholdig avfall fra oljenæringen. Tabell Ordinært og farlig avfall i alt. Fra Avfallsregnskap for Norge tonn Ordinært og farlig avfall i alt, uten År forurensende masser Fremskrivning av avfallsmengder mot 2020 I 1999 vedtok myndighetene mål for avfallspolitikken, som gikk ut på å begrense veksten i mengde ordinært avfall, øke gjenvinningen og sikre forsvarlig håndtering av farlig avfall (St.meld. nr. 8, ). Året hvor målene skulle være oppfylt, var På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), har Statistisk Sentralbyrå (SSB) laget framskrivninger av mengden ordinært avfall fram til Framskrivningene tar for seg ordinært avfall fra alle kilder (næringer og husholdninger) og av alle materialtyper, unntatt forurensede masser (jord, grus og stein). Beregningene tar utgangspunkt i de statistiske sammenhengene i perioden mellom avfallsmengder av hver enkelt materialtype fra hver enkelt kilde, og indikatorer for økonomisk utvikling innen samme kilde. Avfallsutviklingen fram til 2020 ble beregnet ved å forlenge disse sammenhengene, på grunnlag av tilsvarende økonomiske indikatorer fra SSBs siste makroøkonomiske prognoser fram til 2014 (SSB 2011), og forlengelse av disse til Modellen simulerer forventet avfallsmengde i 2020 etter materiale og etter kilde. For bergverk og utvinning benyttes trendforlenging uavhengig av økonomisk utvikling, siden dette gir bedre samsvar med avfallsstatistikk og forventet avfallsutvikling (Øen m.fl. 2010). Bergverk og utvinning står for ca 1 prosent av alt

4 ordinært avfall. Framskrivningene bygger på en forholdsvis lang tidsserie på 16 årganger, og det er gjort tester som viser at modellen gir robuste beregninger. Det kan derfor forventes at avfallsmengdene i 2020 vil ligge innenfor konfidensgrensene gitt i tabellene nedenfor, gitt at forutsetningen om videreføring av sammenhenger mellom avfallsmengder og økonomi, og forutsetningene benyttet for å framskrive økonomisk utvikling, holder. Mengden ordinært avfall er beregnet å stige til 11,3 millioner tonn i 2020, fra 8,3 millioner tonn i Dette tilsvarer en økning på 36 prosent. Farlig avfall og forurensede masser er da holdt utenom. Ser man hele perioden 1995 til 2020 under ett, beregnes veksten i avfallsmengder til 73 prosent. Til sammenligning vil den økonomiske veksten målt ved BNP være på 76 prosent. Industrien vil utgjøre en betydelig mindre andel av avfallet i 2020 enn tilfellet er i dag. Husholdningene, bygge- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer ventes derimot å øke sine andeler av den samlete avfallsmengden vesentlig (tabell 2-2). Denne utviklingen skyldes dels at avfallsmengden fra industrien antas å øke mindre enn avfallsmengdene fra de tre andre kildene ved en gitt økonomisk vekst, og dels at industriens andel av BNP avtar i beregningene mens de tre andre kildene øker sine andeler. Selv om mengden avfall er beregnet å vokse for alle de ulike materialene vil ikke materialfordelingen forandre seg i særlig grad fram mot 2020 (tabell 2-3). Men det er beregnet at andelen papir vil avta noe, mens andelen betong vil øke noe. Nedgangen i andelen papir skyldes redusert mengde avfall fra papiremballasje og trykksaker fra 2007 til 2010, noe som gir en flatere utvikling for dette materialet. Økningen i andel betong skyldes høy aktivitet i bygg- og anleggsnæringen fram mot Beregningene forutsetter at tidligere sammenhenger mellom avfallsmengder og økonomi videreføres. Dette er en ønsket egenskap ved modellen, siden det gir mulighet for å vurdere virkningen av politiske tiltak for å begrense avfalls-mengdene opp mot et business-as-usual-scenario. Når statistikken for avfallsregnskapet for 2011 sammenlignes med framskrivningene ser vi at statistikken for 2011 viser en avfallsmengde som er 4 prosent lavere enn de framskrevne mengdene. Den største forskjellen er i papir hvor det kan antas at overgangen til elektroniske medier er en årsak. Farlig avfall er ikke med i de framskrevne mengdene. 4

5 5 Tabell Ordinært avfall etter kilde 1. Statistikk , framskrivninger Konfidensintervall 2020 (P=0,95) tonn År Konfidensintervall Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk og utvinning Industri 2 Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Tjenestenæringer 2 Avløp og renovasjon Annen eller uspesifisert Hus- holdninger 3 I alt 1 Forurensede masser er ikke inkludert. 2 SN2007 fra 2008 og fremover, SN2002 for tidligere årganger. Tidsseriebruddet innebærer at tonn avfall ble flyttet fra industri til tjenesteytende næringer i Denne fraksjonen er beregnet å øke til om lag tonn i Inkluderer vrakede personbiler og motorsykler, samt papir til oppfyring.

6 Tabell Ordinært avfall etter materiale 1. Statistikk , framskrivninger Konfidensintervall 2020 (P=0,95). Tonn 6 År Våt- Papir Metall Plast Glass Tre Tekstil organisk Betong Slam Andre I alt Konfidens Intervall Forurensede masser er ikke inkludert. 2.3 Sammenheng mellom avfallsvekst og økonomisk vekst Veksten i avfallsmengden er i hovedsak et resultat av økonomisk vekst. Avfall oppstår hovedsakelig i forbindelse med produksjon og forbruk. Når produksjon og forbruk øker, vil normalt avfallsmengdene også øke. I beregningene kommer dette til uttrykk som en positiv sammenheng (korrelasjon) mellom avfallsmengder og økonomisk utvikling for nesten alle kilder i perioden Unntaket er industrien, hvor sammenhengen var negativ: Økonomisk vekst i industrien mellom 1995 og 2010 var forbundet med reduserte avfallsmengder. Utviklingen i industrien kan forklares ved at stadig mer av restproduktene ble utnyttet til å lage biprodukter, istedenfor å levere dem som avfall til gjenvinning eller sluttbehandling. Industrien var den kilden som hadde desidert mest avfall i 1995, med 41 prosent av avfallsmengdene. I 2010 var andelen redusert til 25 prosent, og den er beregnet å reduseres videre til kun 19 prosent i Til tross for flat utvikling i avfallsmengdene fra industrien, gjør den økonomiske veksten i husholdninger, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer at de samlede avfallsmengdene kommer til å stige betydelig i perioden Husholdningene og de fleste næringene er beregnet å øke sine avfallsmengder med minst 40 prosent fram mot Husholdningene vil bli den dominerende kilden, med 28 prosent av avfallet i 2020, mens bygg- og anleggsnæringen vil øke sin andel betydelig og utgjøre 23 prosent. Tjenesteytende næringer vil utgjøre 18 prosent av avfallet i 2020, en økning fra 15 prosent i Det er imidlertid verdt å legge merke til at tjenesteytende næringer har blitt mer avfallseffektive de siste fem årene. Siden 2006 har avfallsmengdene i tjenesteytende næringer økt med mindre enn 1 prosent. Til sammenlikning økte verdiskapningen, målt i produksjon i basisverdi og faste 2005-priser, for næringene med over 12 prosent i samme tidsrom.

7 Bygg- og anleggsnæringen vil få den største veksten i avfallsmengder fra 2010 til 2020, beregnet til 69 prosent. Avfall fra anleggsvirksomhet er dårlig dekket av statistikken, og mengden avfall fra bygg- og anleggsnæringen er derfor noe underestimert, både i statistikken og framskrivningene. Når de ulike kildene får såpass ulik avfallsutvikling, skyldes dette også at industriens andel av norsk økonomi avtar i beregningene, sammenlignet med de andre kildene. Beregningene viser en betydelig økonomisk vekst, på over 40 prosent, i de viktige avfallsgenererende kildene husholdninger, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer fra 2010 til Industrien vil imidlertid få en økonomisk vekst på kun 15 prosent i samme periode Behandling av avfall 3.1 Behandling av avfall som oppstår i Norge Stortingsmelding /2005 inneholder blant annet mål for avfall og gjenvinning: Strategisk mål: Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nasjonale resultatmål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 3. Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengden avfall (farlig og ikke-farlig) til deponi var på 0,8 millioner tonn i Dette er kun 41 prosent av mengden avfall som ble deponert i 2007 da avfallsmengdene nådde det hittil høyest registrerte nivået. Deponiforbudet mot biologisk nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, er en av årsakene til denne nedgangen. I tillegg ble 1,5 millioner tonn reine og lett forurensede masser av jord, stein og grus fra bygge- og anleggsaktivitet lagt på vanlige avfallsdeponier i 2011, noe som var. en økning på 40 prosent fra På industrideponiene ble det lagt om lag tonn avfall, en økning på 70 prosent fra Den største økningen sto lett forurensede masser for. Bare tonn av avfall lagt på industrideponier var vanlig avfall, hvorav tre fjerdedeler besto av slagg, støv, bunnaske og flygeaske fra blant annet forbrenningsanleggene. Store bygge- og anleggsprosjekter kan gi betydelige mengder reine jord- og steinmasser som det er vanskelig å finne avsetningsmuligheter for, og slike masser kan da bli lagt på avfallsdeponier. Lett forurensede masser krever særskilt behandling fordi de inneholder stoffer med forurensningspotensial, men de klassifiseres ikke som farlig avfall. Økt deponering av slikt forurenset materiale har trolig sammenheng med myndighetenes sterkere fokus på forurensningspotensialet til slike masser, samt økt bevissthet knyttet til håndteringen av disse. Plassering av forurensede masser på avfallsdeponier reduserer faren for utlekking av forurensninger til grunnen. Metan fra avfallsdeponier utgjør om lag 2 prosent av alle klimautslipp her i landet, eller om lag 1 million tonn CO 2 - ekvivalenter årlig en nedgang på 0,8 millioner tonn fra Mengdene avfall brukt til overdekking på deponiene har gått ned med nesten 80 prosent fra 2008 til Avfall til overdekking besto for det meste av lett forurensede masser og annet mineralsk avfall, samt beskjedne mengder kompost og park- og hageavfall. Innføringen av deponiforbudet i 2009 har altså ført til nedgang i deponering av avfall som er av en slik type at det må brukes store mengder til overdekking. Samtidig er det blitt en økning i

8 deponeringen av lett forurensede masser av stein, grus og jord, som trenger mindre overdekking. I tillegg er det innført strengere krav til hva slags masser som godkjennes til slik bruk, noe som har ført til en overgang fra bruk av avfallsmasser til bruk av reine jord- og grusmasser. Farlig avfall, som normalt har lite potensial for gjenvinning, var i 2011, med 47 prosent, den klart største materialkategorien til deponi, dersom forurensede masser holdes utenom. Resten av det deponerte avfallet var materialer som betong, slagg, glass, plast og andre materialer som brytes svært langsomt ned på deponiene. I 2011 ble 6,9 millioner tonn ordinært avfall sendt til gjenvinning, tilsvarende 87 prosent av alt ordinært avfall til kjent behandling dette året. I 2007 var denne andelen 77 prosent. Materialgjenvinning (ikke inkludert avfall til biologisk behandling og brukt som fyllmasse/dekkmasse) utgjorde 3,83 millioner tonn i 2011, mens 2,86 millioner tonn ble energiutnyttet. Kompostering og annen biologisk behandling utgjorde vel 0,4 millioner tonn. 0,2 millioner tonn avfall ble brukt som fyllmasse/dekkmasse. 8 Tabell Avfallsregnskap for Norge, etter behandlingsmåte og materialtype (1 000 tonn), 2011 Avfallsbehandling i alt Sendt til materialgjenvinning Kompostering Energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Forbrenning uten energiutnyttelse Deponering Annen sluttbehandling Annen behandling/ uspesifisert Materialtype i alt, uten forurensende masser Papir Metall Plast Gummi : : : : : : : : : Glass Treavfall Tekstil Våtorganisk avfall Betong Slam Andre materialer Farlig avfall Forurensende masser Forurensede masser er ikke inkludert i totalen. Forurensede masser er stein, jord, grus og lignende som ikke er så forurenset at det er farlig avfall.

9 3.2 Trender mht. behandling av avfall De totale avfallsmengdene i Norge økte med 5 prosent fra 2010 til I 2011 ble det i alt generert 9,9 millioner tonn avfall. Samtidig som avfallsmengdene øker, stiger også andelene material- og energigjenvunnet avfall. I 2011 ble 46 prosent av ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet, mens 34 prosent ble energigjenvunnet. Innenfor begge disse kategoriene er det en økning fra I tillegg ble 7 prosent av det ordinære avfallet til kjent håndtering biologisk behandlet eller brukt som fyllmasse/dekkmasse, slik at den totale gjenvinningen av ordinært avfall til kjent håndtering ble 87 prosent. Veksten i materialgjenvinning skyldes hovedsakelig økt gjenvinning av fraksjoner som betong, gips og asfalt i bygge- og anleggsvirksomheten. Oppgangen i energigjenvinning skyldes økt forbrenning av flere materialer: Både papir, plast, tre og andre materialer forbrennes i større grad enn tidligere. I tillegg kommer økt forbrenning av restavfall. Figur For det avfallet som behandles ved anlegg i Norge er forbrenning med energiutnyttelse fordoblet på ti år. Det ble forbrent om lag 1,3 millioner tonn avfall i Norge i 2011, noe som representerte en økning på 14 prosent fra Avfall som forbrennes ved vanlige industribedrifter er ikke inkludert i statistikken. I tillegg eksporteres avfall til andre land for forbrenning med energiutnyttelse.

10 10 Figur Tjenesteytende næringer genererte 1,5 millioner tonn avfall i 2011, og varehandelen var den klart største bidragsyteren. Mengden blandet avfall økte på bekostning av de rene avfallsmaterialene. Blandet avfall utgjør fortsatt den største delen av avfallet, med en andel på 51 prosent. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra Til tross for den generelle økningen i avfallsmengder fra 2010 til 2011 avtar mengdene av flere avfallstyper som våtorganisk avfall, slam, vrakede kjøretøy og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), sett i forhold til mengdene. Dette er særlig tydelig for våtorganisk avfall, som utgjorde kun 4 prosent av det totale avfallet i 2011, mot 10 prosent i Denne nedgangen kan til en viss grad skyldes at matavfall ikke sorteres ut i visse deler av landet. Mindre utsortering av rene fraksjoner ser ut til å være en generell trend siden den også er tydelig i husholdningsavfallet. For slam, vrakede kjøretøy og EE-avfall er det kun en liten nedgang sett i forhold til Når det gjelder husholdningsavfall utgjorde mengden til materialgjenvinning 40 prosent av de totale mengdene avfall i Fra 2008 har det vært en jevn nedgang i delen levert til materialgjenvinning, da var den på det høyeste, med 44 prosent. Det er forbrenning, ikke materialgjenvinning, som tar av for økningen i mengdene husholdningsavfall og de avfallsmengdene som tidligere gikk til deponi. I gjennomsnitt kastet hver nordmann 438 kg husholdningsavfall i Det er 5 prosent mer enn i 2010 eller en økning på hele 45 prosent i de totale avfallsmengdene i løpet av de siste ti åra. Av 2,2 millioner tonn innsamlet husholdningsavfall ble omtrent 1,2 millioner tonn, eller 54 prosent, sortert ut i rene fraksjoner, viser tall fra kommune-stat-rapporteringa (KOSTRA) for 2011.

11 11 Tabell Husholdningsavfall, etter behandling. Landet Hele landet År I alt Levert til materialgjenvinning Deponert restavfall Forbrent Annen Justert for innblanding av næringsavfall i husholdningsavfallet og for direktelevert grovavfall. Tekstiler til ombruk er ikke lenger regnet som avfall og er derfor tatt ut av statistikken fra og med Kort om ressursbruk og initiativer for økt ressurseffektivitet i EU I Europa fortsetter ressursbruk og avfallsgenerering å vokse. Det er imidlertid betydelige nasjonale forskjeller i ressursbruk og avfallsgenerering per person, forårsaket hovedsakelig av forskjellige sosiale og økonomiske forhold så vel som varierende grad av miljøbevissthet. Mens utvinning av ressurser i Europa har vært stabil i løpet av det siste tiåret, øker avhengigheten av import. Økt ressurseffektivitet og økt utnyttelse og bruk av gjenvunnet råvare er derfor høyt prioritert i EU, noe som gjenspeiles i dokumenter som EUs flaggskip for ressurseffektivitet, handlingsplan for ressurseffektivitet og EU-kommisjonens forslag til EUs 7. miljøhandlingsplan. EU har også satt seg som mål om å bevege seg mot mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, med sikte på å frakoble ressursbruk og generering av avfall fra de tilknyttede negative påvirkninger på miljøet og å bli verdens mest ressurseffektive økonomi. Europeisk avfallspolitikk og avfallsdirektivet fra 2008 bygger på avfallshierarkiet, det vil si avfallsreduksjon; gjenbruk; materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling/deponering i prioritert rekkefølge. Figur 4.1 Avfallspyramiden Kilde: LOOP

12 12 Avfallsgjenvinning (og avfallsforebygging) er nært forbundet med bruk av materialer. I snitt brukes 16 tonn materialer årlig per person i EU, hvorav mye blir til avfall før eller senere: av de 6 tonnene med avfall som genereres per person per år i EU, kommer rundt 33 % fra bygg og anlegg samt nedrivnings- og sprengningsaktiviteter, omtrent 25 % fra gruvedrift og steinbryting, 13 % fra fabrikkindustri og 8 % fra husholdninger. Direkte sammenhenger mellom ressursbruk og avfallsgenerering er imidlertid vanskelige å kvantifisere med nåværende indikatorer, på grunn av metodologiske forskjeller i måter å regne dem ut eller redegjøre for dem på, samt mangel på tidsseriedata over lang tid. Økningene i samlet ressursbruk og avfallsgenerering i Europa er nært forbundet med økonomisk vekst og økt velstand. I absolutte tall bruker Europa mer og mer ressurser. For eksempel økte ressursbruken med 34 % mellom 2000 og 2007 i EU-12 landene. Dette medfører betydelige miljømessige og økonomiske konsekvenser. Av 8,2 milliarder tonn med materialer brukt i de 27 EU-landene i 2007, sto mineraler, inkludert metaller, for mer enn halvparten, og fossile brensler og biomasse sto for omtrent en fjerdedel hver. Den kategorien av ressursbruk som økte mest mellom 1992 og 2005 var bruk av mineraler til bygg og anlegg og til industrielt bruk. Forskjellene landene imellom er betydelig: bruken av ressurser per person varierer med en faktor på nærmere 10 mellom de høyeste og de laveste tall. Faktorer som bestemmer ressursbruken per person inkluderer klima, befolkningstetthet, infrastruktur, tilgjengelighet på ressurser, økonomisk utviklingsnivå og landets økonomiske struktur. Referanser Standard for næringsgruppering (pdf). Standard for næringsgruppering (elektronisk format): St. melding nr. 21 ( ) Forurensningsloven: Avfallsforskriften: Avfallsregnskapet for Norge: Avfall frå hushalda: Farlig avfall: Avfallshåndtering ved avfallsanlegg: Avfall fra tjenesteytende næringer: Avfall fra bygg og anlegg: Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020: Miljøstatus i Europa 2010 Syntese: syntese 6 EAP, EUs miljøhandlingsplan, sjette midtveisrapport: LOOP:

13 13 Annual detailed enterprise statistics for industry (NACE Rev.2 B-E) [sbs_na_ind_r2]: Treatment of waste [env_wastrt] COMMISSION DECISION of 18 November 2011establishing rules and calculation methods for verifying compliance with the targets set in Article 11(2) of Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council: