Tabell Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010."

Transkript

1 Avfalls- og gjenvinningsindustrien i Norge 1. Nøkkeltall for gjenvinningsbransjen 1.1 Omsetning, verdiskapning og arbeidsplasser Strukturstatistikken for renovasjonsvirksomhet (næringsgruppe 38) viser en klar økning i omsetning fra 2007 til Den største økning sees i næringen for materialgjenvinning. Gjenvinning av avfall fører til verdiskapning og arbeidsplasser også i andre næringer, slik som tjenesteytende næring og industrien. Tallene i tabell 1.1 omfatter næringsgruppe 38 - Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall, og gjelder foretak innenfor denne næringen som er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret. Foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner omfattes også. Industrivirksomheter som benytter råvare som er gjenvunnet fra avfall, men som tilhører næringsgruppe C Industri, er ikke med i tabellen. Eksempler på slik virksomhet er produksjon av metaller, cellulose, kartong, plastfolie, jernverk/støperier, etc. Tabell Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall Norge Antall foretak Sysselsatte Omsetning, millioner kr 38 TOTAL Herav: Sektor 660, 680 1, Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) Innsamling av avfall Herav: Sektor 660, Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) Behandling og disponering av avfall Herav: Sektor 660, Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) Materialgjenvinning Herav: Sektor 660, Sektor 660 Kommunal forretningsdrift 2 Sektor 680 Selvstendige kommuneforetak 3 Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) I EU sysselsetter avfallsnæringen i overkant av sysselsatte, og hadde i 2009 en omsetning på noe over 108 milliarder Euro. I 2010 var omsetningen steget til ca. 130 milliarder. Euro. I følge tall fra Eurostat er gjenvinningsindustrien målt i omsetning størst i Frankrike med omtrent 11 milliarder Euro, og deretter følger gjenvinningsindustrien i Storbritannia og Tyskland med en omsetning på henholdsvis 9 og 8 milliarder Euro.

2 2 Tabell Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall EU 27 Omsetning, millioner Sysselsatte Euro 38 TOTAL Innsamling av avfall Behandling og disponering av avfall Materialgjenvinning Kilde: Eurostat Tabell viser total mengde avfall generert og mengden avfall gjenvunnet. Avfall utnyttet til energigjenvinning er ikke tatt med her. Tabell Avfallsmengder generert og gjenvunnet (bortsett fra energigjenvinning) i Europa og EU 27 År Totale avfallsmengder, tonn Materialgjenvinning, tonn Andel materialgjenvinning, prosent Materialgjenvinning inkluderer her tilbakefylling ihht. definisjon i "COMMISSION DECISION of 18 November 2011establishing rules and calculation methods for verifying compliance with the targets set in Article 11(2) of Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council" Kilde: Eurostat 1.2 Bransjestruktur i Norge Bransjen består av mange små virksomheter med få ansatte og noen store virksomheter med mange ansatte. Det er kun 4 prosent av virksomheten som har mer enn 50 ansatte, men disse sysselsetter 36 prosent av alle i næringen. Bransjen har de siste årene vært gjennom en endring ved at flere små virksomheter nå tilhører samme konsern. Tabell Prosentfordeling av antall sysselsatte og bedrifter etter sysselsettingsgrupper Antall sysselsatte, næring Over 50 Ukjent Prosentfordeling, av bedrifter Prosentfordeling av antall sysselsatte Avfallsmengder i Norge 2.1 Avfallsutvikling fra 1995 til 2011 Fra 1995 til 2011 har mengden generert avfall i Norge økt med 39 prosent; fra tonn til tonn. Det omfatter både ordinært og farlig avfall, men lett forurensede masser er holdt utenom.

3 I 2011 var total avfallsmengde 3 prosent lavere enn i toppåret Til gjengjeld har bruttonasjonalproduktet (BNP) økt med 0,5 prosent siden Vi ser derfor at selv om avfallsmengdene øker, vokser BNP enda mer. 3 Økt fokusering på bruk av produksjonsrester som råvare i ny industriproduksjon, kombinert med politiske virkemidler, kan være mulige forklaringer. Myndighetene har siden 1999 hatt som mål å bremse avfallsveksten ned til et vesentlig lavere nivå enn den økonomiske veksten, målt ved BNP. Industrien er fortsatt den største kilden til avfall med 2,7 millioner tonn avfall i 2011, fulgt av husholdningene og bygge- og anleggsnæringen. Ingen av disse næringene har imidlertid hatt noen store endringer i avfallsmengde i perioden Det er innenfor avløps- og renovasjonsvirksomhet den største oppgangen har kommet, med en økning på 38 prosent siden Det er det farlige avfallet og annet avfall som har økt mest i denne næringen. Også innenfor kraft- og vannforsyning samt bergverk og utvinning har det vært en betydelig økning på henholdsvis 18 og 17 prosent i samme periode. Innenfor bergverk og utvinning er det farlig avfall som utgjør den største andelen, og økningen skyldes blant annet større mengder oljeholdig avfall fra oljenæringen. Tabell Ordinært og farlig avfall i alt. Fra Avfallsregnskap for Norge tonn Ordinært og farlig avfall i alt, uten År forurensende masser Fremskrivning av avfallsmengder mot 2020 I 1999 vedtok myndighetene mål for avfallspolitikken, som gikk ut på å begrense veksten i mengde ordinært avfall, øke gjenvinningen og sikre forsvarlig håndtering av farlig avfall (St.meld. nr. 8, ). Året hvor målene skulle være oppfylt, var På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), har Statistisk Sentralbyrå (SSB) laget framskrivninger av mengden ordinært avfall fram til Framskrivningene tar for seg ordinært avfall fra alle kilder (næringer og husholdninger) og av alle materialtyper, unntatt forurensede masser (jord, grus og stein). Beregningene tar utgangspunkt i de statistiske sammenhengene i perioden mellom avfallsmengder av hver enkelt materialtype fra hver enkelt kilde, og indikatorer for økonomisk utvikling innen samme kilde. Avfallsutviklingen fram til 2020 ble beregnet ved å forlenge disse sammenhengene, på grunnlag av tilsvarende økonomiske indikatorer fra SSBs siste makroøkonomiske prognoser fram til 2014 (SSB 2011), og forlengelse av disse til Modellen simulerer forventet avfallsmengde i 2020 etter materiale og etter kilde. For bergverk og utvinning benyttes trendforlenging uavhengig av økonomisk utvikling, siden dette gir bedre samsvar med avfallsstatistikk og forventet avfallsutvikling (Øen m.fl. 2010). Bergverk og utvinning står for ca 1 prosent av alt

4 ordinært avfall. Framskrivningene bygger på en forholdsvis lang tidsserie på 16 årganger, og det er gjort tester som viser at modellen gir robuste beregninger. Det kan derfor forventes at avfallsmengdene i 2020 vil ligge innenfor konfidensgrensene gitt i tabellene nedenfor, gitt at forutsetningen om videreføring av sammenhenger mellom avfallsmengder og økonomi, og forutsetningene benyttet for å framskrive økonomisk utvikling, holder. Mengden ordinært avfall er beregnet å stige til 11,3 millioner tonn i 2020, fra 8,3 millioner tonn i Dette tilsvarer en økning på 36 prosent. Farlig avfall og forurensede masser er da holdt utenom. Ser man hele perioden 1995 til 2020 under ett, beregnes veksten i avfallsmengder til 73 prosent. Til sammenligning vil den økonomiske veksten målt ved BNP være på 76 prosent. Industrien vil utgjøre en betydelig mindre andel av avfallet i 2020 enn tilfellet er i dag. Husholdningene, bygge- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer ventes derimot å øke sine andeler av den samlete avfallsmengden vesentlig (tabell 2-2). Denne utviklingen skyldes dels at avfallsmengden fra industrien antas å øke mindre enn avfallsmengdene fra de tre andre kildene ved en gitt økonomisk vekst, og dels at industriens andel av BNP avtar i beregningene mens de tre andre kildene øker sine andeler. Selv om mengden avfall er beregnet å vokse for alle de ulike materialene vil ikke materialfordelingen forandre seg i særlig grad fram mot 2020 (tabell 2-3). Men det er beregnet at andelen papir vil avta noe, mens andelen betong vil øke noe. Nedgangen i andelen papir skyldes redusert mengde avfall fra papiremballasje og trykksaker fra 2007 til 2010, noe som gir en flatere utvikling for dette materialet. Økningen i andel betong skyldes høy aktivitet i bygg- og anleggsnæringen fram mot Beregningene forutsetter at tidligere sammenhenger mellom avfallsmengder og økonomi videreføres. Dette er en ønsket egenskap ved modellen, siden det gir mulighet for å vurdere virkningen av politiske tiltak for å begrense avfalls-mengdene opp mot et business-as-usual-scenario. Når statistikken for avfallsregnskapet for 2011 sammenlignes med framskrivningene ser vi at statistikken for 2011 viser en avfallsmengde som er 4 prosent lavere enn de framskrevne mengdene. Den største forskjellen er i papir hvor det kan antas at overgangen til elektroniske medier er en årsak. Farlig avfall er ikke med i de framskrevne mengdene. 4

5 5 Tabell Ordinært avfall etter kilde 1. Statistikk , framskrivninger Konfidensintervall 2020 (P=0,95) tonn År Konfidensintervall Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk og utvinning Industri 2 Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Tjenestenæringer 2 Avløp og renovasjon Annen eller uspesifisert Hus- holdninger 3 I alt 1 Forurensede masser er ikke inkludert. 2 SN2007 fra 2008 og fremover, SN2002 for tidligere årganger. Tidsseriebruddet innebærer at tonn avfall ble flyttet fra industri til tjenesteytende næringer i Denne fraksjonen er beregnet å øke til om lag tonn i Inkluderer vrakede personbiler og motorsykler, samt papir til oppfyring.

6 Tabell Ordinært avfall etter materiale 1. Statistikk , framskrivninger Konfidensintervall 2020 (P=0,95). Tonn 6 År Våt- Papir Metall Plast Glass Tre Tekstil organisk Betong Slam Andre I alt Konfidens Intervall Forurensede masser er ikke inkludert. 2.3 Sammenheng mellom avfallsvekst og økonomisk vekst Veksten i avfallsmengden er i hovedsak et resultat av økonomisk vekst. Avfall oppstår hovedsakelig i forbindelse med produksjon og forbruk. Når produksjon og forbruk øker, vil normalt avfallsmengdene også øke. I beregningene kommer dette til uttrykk som en positiv sammenheng (korrelasjon) mellom avfallsmengder og økonomisk utvikling for nesten alle kilder i perioden Unntaket er industrien, hvor sammenhengen var negativ: Økonomisk vekst i industrien mellom 1995 og 2010 var forbundet med reduserte avfallsmengder. Utviklingen i industrien kan forklares ved at stadig mer av restproduktene ble utnyttet til å lage biprodukter, istedenfor å levere dem som avfall til gjenvinning eller sluttbehandling. Industrien var den kilden som hadde desidert mest avfall i 1995, med 41 prosent av avfallsmengdene. I 2010 var andelen redusert til 25 prosent, og den er beregnet å reduseres videre til kun 19 prosent i Til tross for flat utvikling i avfallsmengdene fra industrien, gjør den økonomiske veksten i husholdninger, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer at de samlede avfallsmengdene kommer til å stige betydelig i perioden Husholdningene og de fleste næringene er beregnet å øke sine avfallsmengder med minst 40 prosent fram mot Husholdningene vil bli den dominerende kilden, med 28 prosent av avfallet i 2020, mens bygg- og anleggsnæringen vil øke sin andel betydelig og utgjøre 23 prosent. Tjenesteytende næringer vil utgjøre 18 prosent av avfallet i 2020, en økning fra 15 prosent i Det er imidlertid verdt å legge merke til at tjenesteytende næringer har blitt mer avfallseffektive de siste fem årene. Siden 2006 har avfallsmengdene i tjenesteytende næringer økt med mindre enn 1 prosent. Til sammenlikning økte verdiskapningen, målt i produksjon i basisverdi og faste 2005-priser, for næringene med over 12 prosent i samme tidsrom.

7 Bygg- og anleggsnæringen vil få den største veksten i avfallsmengder fra 2010 til 2020, beregnet til 69 prosent. Avfall fra anleggsvirksomhet er dårlig dekket av statistikken, og mengden avfall fra bygg- og anleggsnæringen er derfor noe underestimert, både i statistikken og framskrivningene. Når de ulike kildene får såpass ulik avfallsutvikling, skyldes dette også at industriens andel av norsk økonomi avtar i beregningene, sammenlignet med de andre kildene. Beregningene viser en betydelig økonomisk vekst, på over 40 prosent, i de viktige avfallsgenererende kildene husholdninger, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer fra 2010 til Industrien vil imidlertid få en økonomisk vekst på kun 15 prosent i samme periode Behandling av avfall 3.1 Behandling av avfall som oppstår i Norge Stortingsmelding /2005 inneholder blant annet mål for avfall og gjenvinning: Strategisk mål: Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nasjonale resultatmål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 3. Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengden avfall (farlig og ikke-farlig) til deponi var på 0,8 millioner tonn i Dette er kun 41 prosent av mengden avfall som ble deponert i 2007 da avfallsmengdene nådde det hittil høyest registrerte nivået. Deponiforbudet mot biologisk nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, er en av årsakene til denne nedgangen. I tillegg ble 1,5 millioner tonn reine og lett forurensede masser av jord, stein og grus fra bygge- og anleggsaktivitet lagt på vanlige avfallsdeponier i 2011, noe som var. en økning på 40 prosent fra På industrideponiene ble det lagt om lag tonn avfall, en økning på 70 prosent fra Den største økningen sto lett forurensede masser for. Bare tonn av avfall lagt på industrideponier var vanlig avfall, hvorav tre fjerdedeler besto av slagg, støv, bunnaske og flygeaske fra blant annet forbrenningsanleggene. Store bygge- og anleggsprosjekter kan gi betydelige mengder reine jord- og steinmasser som det er vanskelig å finne avsetningsmuligheter for, og slike masser kan da bli lagt på avfallsdeponier. Lett forurensede masser krever særskilt behandling fordi de inneholder stoffer med forurensningspotensial, men de klassifiseres ikke som farlig avfall. Økt deponering av slikt forurenset materiale har trolig sammenheng med myndighetenes sterkere fokus på forurensningspotensialet til slike masser, samt økt bevissthet knyttet til håndteringen av disse. Plassering av forurensede masser på avfallsdeponier reduserer faren for utlekking av forurensninger til grunnen. Metan fra avfallsdeponier utgjør om lag 2 prosent av alle klimautslipp her i landet, eller om lag 1 million tonn CO 2 - ekvivalenter årlig en nedgang på 0,8 millioner tonn fra Mengdene avfall brukt til overdekking på deponiene har gått ned med nesten 80 prosent fra 2008 til Avfall til overdekking besto for det meste av lett forurensede masser og annet mineralsk avfall, samt beskjedne mengder kompost og park- og hageavfall. Innføringen av deponiforbudet i 2009 har altså ført til nedgang i deponering av avfall som er av en slik type at det må brukes store mengder til overdekking. Samtidig er det blitt en økning i

8 deponeringen av lett forurensede masser av stein, grus og jord, som trenger mindre overdekking. I tillegg er det innført strengere krav til hva slags masser som godkjennes til slik bruk, noe som har ført til en overgang fra bruk av avfallsmasser til bruk av reine jord- og grusmasser. Farlig avfall, som normalt har lite potensial for gjenvinning, var i 2011, med 47 prosent, den klart største materialkategorien til deponi, dersom forurensede masser holdes utenom. Resten av det deponerte avfallet var materialer som betong, slagg, glass, plast og andre materialer som brytes svært langsomt ned på deponiene. I 2011 ble 6,9 millioner tonn ordinært avfall sendt til gjenvinning, tilsvarende 87 prosent av alt ordinært avfall til kjent behandling dette året. I 2007 var denne andelen 77 prosent. Materialgjenvinning (ikke inkludert avfall til biologisk behandling og brukt som fyllmasse/dekkmasse) utgjorde 3,83 millioner tonn i 2011, mens 2,86 millioner tonn ble energiutnyttet. Kompostering og annen biologisk behandling utgjorde vel 0,4 millioner tonn. 0,2 millioner tonn avfall ble brukt som fyllmasse/dekkmasse. 8 Tabell Avfallsregnskap for Norge, etter behandlingsmåte og materialtype (1 000 tonn), 2011 Avfallsbehandling i alt Sendt til materialgjenvinning Kompostering Energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Forbrenning uten energiutnyttelse Deponering Annen sluttbehandling Annen behandling/ uspesifisert Materialtype i alt, uten forurensende masser Papir Metall Plast Gummi : : : : : : : : : Glass Treavfall Tekstil Våtorganisk avfall Betong Slam Andre materialer Farlig avfall Forurensende masser Forurensede masser er ikke inkludert i totalen. Forurensede masser er stein, jord, grus og lignende som ikke er så forurenset at det er farlig avfall.

9 3.2 Trender mht. behandling av avfall De totale avfallsmengdene i Norge økte med 5 prosent fra 2010 til I 2011 ble det i alt generert 9,9 millioner tonn avfall. Samtidig som avfallsmengdene øker, stiger også andelene material- og energigjenvunnet avfall. I 2011 ble 46 prosent av ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet, mens 34 prosent ble energigjenvunnet. Innenfor begge disse kategoriene er det en økning fra I tillegg ble 7 prosent av det ordinære avfallet til kjent håndtering biologisk behandlet eller brukt som fyllmasse/dekkmasse, slik at den totale gjenvinningen av ordinært avfall til kjent håndtering ble 87 prosent. Veksten i materialgjenvinning skyldes hovedsakelig økt gjenvinning av fraksjoner som betong, gips og asfalt i bygge- og anleggsvirksomheten. Oppgangen i energigjenvinning skyldes økt forbrenning av flere materialer: Både papir, plast, tre og andre materialer forbrennes i større grad enn tidligere. I tillegg kommer økt forbrenning av restavfall. Figur For det avfallet som behandles ved anlegg i Norge er forbrenning med energiutnyttelse fordoblet på ti år. Det ble forbrent om lag 1,3 millioner tonn avfall i Norge i 2011, noe som representerte en økning på 14 prosent fra Avfall som forbrennes ved vanlige industribedrifter er ikke inkludert i statistikken. I tillegg eksporteres avfall til andre land for forbrenning med energiutnyttelse.

10 10 Figur Tjenesteytende næringer genererte 1,5 millioner tonn avfall i 2011, og varehandelen var den klart største bidragsyteren. Mengden blandet avfall økte på bekostning av de rene avfallsmaterialene. Blandet avfall utgjør fortsatt den største delen av avfallet, med en andel på 51 prosent. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra Til tross for den generelle økningen i avfallsmengder fra 2010 til 2011 avtar mengdene av flere avfallstyper som våtorganisk avfall, slam, vrakede kjøretøy og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), sett i forhold til mengdene. Dette er særlig tydelig for våtorganisk avfall, som utgjorde kun 4 prosent av det totale avfallet i 2011, mot 10 prosent i Denne nedgangen kan til en viss grad skyldes at matavfall ikke sorteres ut i visse deler av landet. Mindre utsortering av rene fraksjoner ser ut til å være en generell trend siden den også er tydelig i husholdningsavfallet. For slam, vrakede kjøretøy og EE-avfall er det kun en liten nedgang sett i forhold til Når det gjelder husholdningsavfall utgjorde mengden til materialgjenvinning 40 prosent av de totale mengdene avfall i Fra 2008 har det vært en jevn nedgang i delen levert til materialgjenvinning, da var den på det høyeste, med 44 prosent. Det er forbrenning, ikke materialgjenvinning, som tar av for økningen i mengdene husholdningsavfall og de avfallsmengdene som tidligere gikk til deponi. I gjennomsnitt kastet hver nordmann 438 kg husholdningsavfall i Det er 5 prosent mer enn i 2010 eller en økning på hele 45 prosent i de totale avfallsmengdene i løpet av de siste ti åra. Av 2,2 millioner tonn innsamlet husholdningsavfall ble omtrent 1,2 millioner tonn, eller 54 prosent, sortert ut i rene fraksjoner, viser tall fra kommune-stat-rapporteringa (KOSTRA) for 2011.

11 11 Tabell Husholdningsavfall, etter behandling. Landet Hele landet År I alt Levert til materialgjenvinning Deponert restavfall Forbrent Annen Justert for innblanding av næringsavfall i husholdningsavfallet og for direktelevert grovavfall. Tekstiler til ombruk er ikke lenger regnet som avfall og er derfor tatt ut av statistikken fra og med Kort om ressursbruk og initiativer for økt ressurseffektivitet i EU I Europa fortsetter ressursbruk og avfallsgenerering å vokse. Det er imidlertid betydelige nasjonale forskjeller i ressursbruk og avfallsgenerering per person, forårsaket hovedsakelig av forskjellige sosiale og økonomiske forhold så vel som varierende grad av miljøbevissthet. Mens utvinning av ressurser i Europa har vært stabil i løpet av det siste tiåret, øker avhengigheten av import. Økt ressurseffektivitet og økt utnyttelse og bruk av gjenvunnet råvare er derfor høyt prioritert i EU, noe som gjenspeiles i dokumenter som EUs flaggskip for ressurseffektivitet, handlingsplan for ressurseffektivitet og EU-kommisjonens forslag til EUs 7. miljøhandlingsplan. EU har også satt seg som mål om å bevege seg mot mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, med sikte på å frakoble ressursbruk og generering av avfall fra de tilknyttede negative påvirkninger på miljøet og å bli verdens mest ressurseffektive økonomi. Europeisk avfallspolitikk og avfallsdirektivet fra 2008 bygger på avfallshierarkiet, det vil si avfallsreduksjon; gjenbruk; materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling/deponering i prioritert rekkefølge. Figur 4.1 Avfallspyramiden Kilde: LOOP

12 12 Avfallsgjenvinning (og avfallsforebygging) er nært forbundet med bruk av materialer. I snitt brukes 16 tonn materialer årlig per person i EU, hvorav mye blir til avfall før eller senere: av de 6 tonnene med avfall som genereres per person per år i EU, kommer rundt 33 % fra bygg og anlegg samt nedrivnings- og sprengningsaktiviteter, omtrent 25 % fra gruvedrift og steinbryting, 13 % fra fabrikkindustri og 8 % fra husholdninger. Direkte sammenhenger mellom ressursbruk og avfallsgenerering er imidlertid vanskelige å kvantifisere med nåværende indikatorer, på grunn av metodologiske forskjeller i måter å regne dem ut eller redegjøre for dem på, samt mangel på tidsseriedata over lang tid. Økningene i samlet ressursbruk og avfallsgenerering i Europa er nært forbundet med økonomisk vekst og økt velstand. I absolutte tall bruker Europa mer og mer ressurser. For eksempel økte ressursbruken med 34 % mellom 2000 og 2007 i EU-12 landene. Dette medfører betydelige miljømessige og økonomiske konsekvenser. Av 8,2 milliarder tonn med materialer brukt i de 27 EU-landene i 2007, sto mineraler, inkludert metaller, for mer enn halvparten, og fossile brensler og biomasse sto for omtrent en fjerdedel hver. Den kategorien av ressursbruk som økte mest mellom 1992 og 2005 var bruk av mineraler til bygg og anlegg og til industrielt bruk. Forskjellene landene imellom er betydelig: bruken av ressurser per person varierer med en faktor på nærmere 10 mellom de høyeste og de laveste tall. Faktorer som bestemmer ressursbruken per person inkluderer klima, befolkningstetthet, infrastruktur, tilgjengelighet på ressurser, økonomisk utviklingsnivå og landets økonomiske struktur. Referanser Standard for næringsgruppering (pdf). Standard for næringsgruppering (elektronisk format): St. melding nr. 21 ( ) Forurensningsloven: Avfallsforskriften: Avfallsregnskapet for Norge: Avfall frå hushalda: Farlig avfall: Avfallshåndtering ved avfallsanlegg: Avfall fra tjenesteytende næringer: Avfall fra bygg og anlegg: Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020: Miljøstatus i Europa 2010 Syntese: syntese 6 EAP, EUs miljøhandlingsplan, sjette midtveisrapport: LOOP:

13 13 Annual detailed enterprise statistics for industry (NACE Rev.2 B-E) [sbs_na_ind_r2]: Treatment of waste [env_wastrt] COMMISSION DECISION of 18 November 2011establishing rules and calculation methods for verifying compliance with the targets set in Article 11(2) of Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council:

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020

Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020 Notater Documents 30/2012 Håkon Skullerud og Torbjørn Eika Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020 Notater 30/2012 Håkon Skullerud og Torbjørn Eika Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund

Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund Avfallsbehandling Disponering av avfall - Kryssubsidiering 10. april 2013 Utgivelsesdato 10. april 2013 Saksbehandler Tor Gundersen, Eva Therese Askeland,

Detaljer

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Navn SKIFTUN OG HERDLA Avdeling Virksomhetens organisasjonsnummer 91888137 Beliggenhet Stangnesterminalen 3 949 HARSTAD Var virksomheten i drift

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Gjenvinning av avfall i et teknisk og globalt perspektiv. Dag Ausen, senior rådgiver SINTEF IKT (prosjektleder BIA-prosjekt GjenVinn )

Gjenvinning av avfall i et teknisk og globalt perspektiv. Dag Ausen, senior rådgiver SINTEF IKT (prosjektleder BIA-prosjekt GjenVinn ) Gjenvinning av avfall i et teknisk og globalt perspektiv Axel Hammer, rådgiver Gjenvinning, Norsk Industri Axel Hammer, rådgiver Gjenvinning, Norsk Industri Dag Ausen, senior rådgiver SINTEF IKT (prosjektleder

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri

INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til nytt råstoff,

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Figur 1 Avfallspyramiden

Figur 1 Avfallspyramiden Sammendrag Utgangspunktet for avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for sirkulær økonomi ligger i mandatet til det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Vi ønsker gjennom

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Konkurransen om avfallet slik industrien ser det Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1450 ansatte 250 ansatte 330 ansatte 60 ansatte 200 ansatte

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde.

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde. Framskriving av avfallsmengdene i Ålesundregionen fram mot 2030 Generelt er det vanskeleg å framskrive avfallsmengdene 15 år framover i tid. Ein oversikt over utviklinga i mengden hushaldsavfall frå 1996

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Gjenvinning og Deponienes fremtidsutsikter. Håkon Bratland og Hans-Martin Rønning

Gjenvinning og Deponienes fremtidsutsikter. Håkon Bratland og Hans-Martin Rønning Gjenvinning og Deponienes fremtidsutsikter Håkon Bratland og Hans-Martin Rønning 201 medlemmer. Både offentlige og private bedrifter. Bransjeorganisasjonen for Faglig utvikling. en samlet avfalls- og Kurs

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI

AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI Avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for en sirkulær økonomi 2016 VISJON For å sikre en bærekraftig utvikling mot 2050 er samfunnet

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Avfallsstatistikker, rapportering, kodeverk.

Avfallsstatistikker, rapportering, kodeverk. Avfallsstatistikker, rapportering, kodeverk. Miljøforum 24. september 2013 Gunnar Grini, Norsk Industri Avfall og gjenvinning i industrien Industrien var den kilden som hadde desidert mest avfall i 1995,

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Gjenvinningsløsninger for framtiden

Gjenvinningsløsninger for framtiden Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI

AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI VISJON For å sikre en bærekraftig utvikling mot 2050 er samfunnet avhengig av en frakobling der vi oppnår økt velferd og økonomisk vekst,

Detaljer

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen Materialgjenvinning av byggavfall Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen Foto: NASA Sirkulær økonomi 2015 Sirkulær økonomi handler om (tall for avfallsdelen): - økonomisk vekst

Detaljer

Sirkulærøkonomi i praksis: Regelverk og metode. Pål Spillum, Frantz Nielsen, Thomas Hartnik

Sirkulærøkonomi i praksis: Regelverk og metode. Pål Spillum, Frantz Nielsen, Thomas Hartnik Sirkulærøkonomi i praksis: Regelverk og metode Pål Spillum, Frantz Nielsen, Thomas Hartnik Sirkulær økonomi det store bildet Hvorfor? Beholde ressurser i Europa Besparelser på 26,7 milliarder Euro for

Detaljer

Fra avfall til ressurs

Fra avfall til ressurs Strategi Fra avfall til ressurs Avfallsstrategi 2 Strategi Fra avfall til ressurs Avfallsstrategi Foto: Tarjei E. Krogh - Samfoto - NTB scanpix 4 Innhold 1 Sammendrag.........................................................8

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Materialstrømsanalyse Byggavfall

Materialstrømsanalyse Byggavfall Materialstrømsanalyse Byggavfall Betong Gips Vindusglass Andreas Brekke, Østfoldforskning Innhold Formål Byggavfallsstatistikk Betongavfall Mengder Disponering Gipsavfall Mengder Disponering Glassavfall

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Norsk Industri Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Tall og fakta 2011 2 300 medlemsbedrifter Rundt 125 000 ansatte i bedriftene Omsetning: 566 mrd. kr Eksport: 303 mrd.

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Forenklet miljøregnskap 2015

Forenklet miljøregnskap 2015 Forenklet miljøregnskap 2015 Fra 2015 var kravet fra myndighetene at 95 % av bilen skal gjenvinnes. Og det klarte vi med god margin! Hele 96,7% av en bil ble tatt hånd om av Autoretur-systemet. Totalt

Detaljer

Gjenglemt tøy - et problem for dere, en ressurs for oss?

Gjenglemt tøy - et problem for dere, en ressurs for oss? Gjenglemt tøy - et problem for Mal for Fretex-presentasjoner dere, en ressurs for oss? Formål Attføring Bidra aktivt til at mennesker får arbeid gjennom ressurskartlegging, arbeidsrettet rehabilitering,

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Avfallsstrømmer i Norge

Avfallsstrømmer i Norge Maskinentreprenørenes Forbund Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29 Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29 Maskinentreprenørenes Forbund Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Overordnete tiltak for å øke materialgjenvinning av avfall

Overordnete tiltak for å øke materialgjenvinning av avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 02.12.2016 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/6413 Saksbehandler: Hege Rooth Olbergsveen Overordnete tiltak for å øke

Detaljer

Notater. Nadiya Fedoryshyn Beregning av CO 2. -faktor for utslipp fra fossil del av avfall brent i forbrenningsanlegg Dokumentasjon av metode

Notater. Nadiya Fedoryshyn Beregning av CO 2. -faktor for utslipp fra fossil del av avfall brent i forbrenningsanlegg Dokumentasjon av metode Notater Documents 2015/8 Nadiya Fedoryshyn Beregning av CO 2 -faktor for utslipp fra fossil del av avfall brent i forbrenningsanlegg Dokumentasjon av metode Notater 2015/8 Nadiya Fedoryshyn Beregning

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 24.01.2017 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5010 Saksbehandler: Rita Vigdis Hansen Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler

Detaljer

Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted. Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall

Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted. Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall Dette er Tollvesenet Tollvesenet er en etat under Finansdepartementet.

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

FAKTA OM GJENVINNINGSINDUSTRIEN I NORGE. GJENVINNINGSINDUSTRIEN et miljølokomotiv

FAKTA OM GJENVINNINGSINDUSTRIEN I NORGE. GJENVINNINGSINDUSTRIEN et miljølokomotiv FAKTA OM GJENVINNINGSINDUSTRIEN I NORGE GJENVINNINGSINDUSTRIEN et miljølokomotiv FAKTA OM GJENVINNINGSINDUSTRIEN 8000 Nesten personer er engasjert i avfalls- og gjenvinningsindustrien i Norge. Om lag 2

Detaljer

Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til Bellonas Ressursforum.

Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til Bellonas Ressursforum. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til Bellonas Ressursforum. Det er spennende å snakke til en så mangfoldig forsamling innenfor avfallsfeltet, som sitter på mye kunnskap og

Detaljer

Avfalls og gjenvinningsbransjen rolle

Avfalls og gjenvinningsbransjen rolle Avfalls og gjenvinningsbransjen rolle Dagens avfalls- og gjenvinningsbransje Avfalls- og gjenvinningsbransjen har vokst markert de siste tiårene og sysselsatte i 2014 over 7 000 personer og hadde en samlet

Detaljer

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Temadag om farlig avfall Stockholm 14 september 2011 Kari Aa Klima- og forurensningsdirektoratet Farlig avfall i Norge Nasjonale mål Statistikk Strategi

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Bakgrunn Bakteppet for forslaga frå ÅRIM er dei store internasjonale prosessane som pågår, og som legg føringar for

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Øivind Brevik adm.dir. 1 Bestilling fra AHK Presentasjon av virksomheten bør inneholde: Status Drift Nøkkeltall Strategier 2 Avfallspyramiden

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars 2013 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer