Grendstøl avfallsplass Avslutningsplan

Transkript

1 RTA Grendstøl avfallsplass Avslutningsplan Avslutningsplan, etterdrift og tiltak for redusert sigevannsmengde August 2011

2 RTA Grendstøl avfallsplass Avslutningsplan Avslutningsplan, etterdrift og tiltak for redusert sigevannsmengde August 2011 Dokumenter RAP006 - Avslutningsplan - A Versjon 1 Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Godkjent Tor Egil Larsen Vidar Valen Tor Georg Nybø Hagane

3 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 11 Kort historikk og området 2 12 Viktige tilleggsmomenter til en avslutningsplan 3 2 Avslutningsplan 4 21 Konvensjonell avslutningsplan og etterdrift 4 22 Etterdrift 7 3 Etablering av konveks form, utforming av topptetting, og system for overvann 9 31 Etablering av konveks form 9 32 Utforming av topptetting Utforming av overvannssystemet, og reduksjon av sigevannsmengden 12 4 Spørsmål fra Fylkesmannen og krav i tillatelse av VEDLEGG Vedlegg 1: Brev fra MGE-Teknikk AS av Vedlegg 2: Reguleringsplan for Grendstøl avfallsplass Vedlegg 3: Tegning av Grendstøl avfallsplass som viser deponiets avgrensing, arrondering og endelig fyllingshøyde Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

4 2 1 Innledning Fylkesmannen i Aust-Agder sendte den et brev til Risør og Tvedestrandregionens avfallselskap (RTA) angående krav om avslutningsplan for Grendstøl avfallsdeponi Siden deponiet ikke skal drives videre, ønsker Fylkesmannen en avslutningsplan for Grendstøl avfallsplass Som et svar på dette sendte RTA inn en skisse til løsning utarbeidet av COWI (Sørlandskonsult) datert den Hensikten med denne skissen var å starte en prosess som kunne ende med en mulig løsning for avslutning for Grendstøl avfallsplass som vil være fordelaktig for både Tvedestrand kommune, Fylkesmannen og RTA Utfordringene er å utforme en miljøriktig løsning som genererer lite sigevann, og som ikke koster for mye Ved at Fylkesmannen på visse vilkår har åpnet for bruk av bunnaske for å gi overflaten på Grendstøl den riktige formen på overflaten gjør at dette kan være mulig Før tiltakene på Grendstøl ble startet ble det generert mye mer sigevann enn nødvendig Det skyldes det eksisterende opplegg for overflatevannshåndteringen som var for dårlig I løpet av 2011 har RTA gjennomført oppgradering av eksisterende rørledninger Det er mulig å gjennomføre ytterligere tiltak som vil kunne redusere sigevannsmengdene betydelig Det er siden den første skissen ble sendt inn, avholdt to møter mellom Fylkesmannen og RTA, den og Det ble sendt inn en søknad om bruk av bunnaske til avslutningstiltak datert den I Fylkesmannen sitt svar datert den ble det som nevnt gitt en tillatelse på visse vilkår Svaret inneholder en oppsummering av de punktene som Fylkesmannen mener må gis en mer utfyllende beskrivelse for å få en godkjent avslutningsplan for Grendstøl avfallsplass 11 Kort historikk og området Grendstøl avfallsplass ble etablert rundt 1950 som fyllplass for Tvedestrand kommune Deponiet ble lukket i 1997, og samme år overtok RTA ansvaret for Grendstøl RTA driver i dag en gjenvinningsstasjon på Grendstøl, og har ansvaret for overvåkingen av avfallsplassen Frem til sommeren 2004 har Tvedestrand kommune vært ansvarlig for prøvetakingen Fra høsten 2004 ble dette oppdraget gitt til COWI (tidligere Sørlandskonsult as) Selve deponiet dekker et tilnærmet flatt område på omlag m 2, og er delvis tildekket med jord- og leirmasser En mindre del brukes i dag til gjenvinningsstasjon Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

5 3 Sigevann drenerer til et anlegg for rensing og pumping Renseanlegget består av en innegjerdet luftedam med 2 stk luftere, samt et lite bygg for sedimentering Sigevannet pumpes til kommunalt ledningsnett, og videre til renseanlegget på Tangen Sigevannsmengden måles og registreres ved pumpen Deponiet ligger nederst i et nedslagsfelt på m 2 Avrenning fra disse områdene infiltrerer deponiet ved at vann tilføres via overvann og kanskje gjennom sprekkesoner i fjellet Dette medfører at sigevannsmengdene fra deponiet er svært store i forhold til deponiet sitt areal Vurderinger av sigevannsmengder, nettonedbør og avskjærende grøfter, indikerer at bare om lag 50 % av overflatevannet fra det totale nedslagsfeltet, blir ledet utenom deponiet 12 Viktige tilleggsmomenter til en avslutningsplan I forbindelse med etablering av en avslutningsplan for Grendstøl er det tre momenter som bør legges inn i planen i tillegg til en forsvarlig tildekking av deponiet De tre momentene er; Redusere mengden med sigevann som dannes betydelig Legge til rette for en bedre nedbrytning av avfallet i deponiet Redusere sigevannsmengden til et nivå som gjør det mulig med lokal rensing, og som igjen gjør det mulig å avslutte pumping av sigevannet til kommunalt renseanlegg Det vil eventuelt kreve å slippe lokalt renset sigevann ut nedstrøms anlegget til naturlig nedslagsfelt Avfallsplassen på Grendstøl har i gjennomsnitt de siste ti år gitt fra seg om lag m 3 sigevann hvert år Dette vannet må Tvedestrand kommune rense på sitt renseanlegg RTA må miljøovervåke sigevann og overvann i området Frem til i dag har mye av avfallet ved Grendstøl avfallsplass ligget under et kunstig høyt grunnvannsnivå i fyllinga Det er fordi avfallet ligger i en forsenkning i terrenget, og at sigevannet må pumpes over en terskel Pumpene er plasser langt nede i en kum og sigevannet pumpes ut av deponiet til kommunalt renseanlegg Fordi deler av avfallet alltid ligger under vann, får ikke denne delen den naturlige nedbryting som i et vanlig deponi Det er nå bestemt at grunnvannsnivået i deponiet skal senkes så lavt som det er fysisk mulig ut fra de rådende forhold Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

6 4 2 Avslutningsplan Avslutningsplanen for Grendstøl avfallsplass vil inneholde tre hoveddeler De tre hoveddelene er; Konvensjonell avslutningsplan og etterdrift Utforming av topptetting og system for overvann Svar på punkter stilt av Fylkesmannen i brev av og Konvensjonell avslutningsplan og etterdrift Ved avslutning av et deponi utarbeides det en plan for avslutning og etterdrift Disse planene følger et standardopplegg, og vil også bli presentert for Grendstøl avfallsplass Det kan bli forskjeller mellom hvordan et standardopplegg vil bli utformet, og hvordan et opplegg som fokuserer veldig på sigevannsreduksjon vil bli utformet I den konvensjonelle delen av avslutning og etterdrift, vil minimumsløsningen bli presentert 211 Gassmengder og behov for gassoppsamling Deponiet ble lukket i 1997, og etter det er det ikke tilført avfall Det er samlet noe materiale med organisk materiale, blant annet m 3 jord som skal brukes til toppdekking Det ble i 2001 gjort en status for klimagassutslipp ved Grendstøl avfallsdeponi av K9- gruppen Det ble da konkludert med at deponiet hadde 42 % produksjon av gass sammenliknet med et referansedeponi Notatet gav ingen anbefalinger i forhold til om det bør etableres et gassanlegg eller ikke Derfor ble MGE-Teknikk AS kontaktet for å gjøre en vurdering MGE-Teknikk AS utførte en vurdering i september 2009 av gassmengder på Grendstøl (se vedlegg 1) MGE-Teknikk AS vurderer gassproduksjonen til å være helt død i år 2036, fordi all nedbrytingen av organisk avfall da vil være helt ferdig De konkluderer med at det vil være helt bortkastet å prøve å samle opp gass for avbrenning på Grendstøl Med en slik vurdering i forhold til gassmengder, vil det være mulig å gjøre tildekkingen av deponiet enda tettere enn det som er vanlig Det vil være positivt i forhold til den endelige sigevannsmengden som skal behandles ut fra deponiet Det vil allikevel bli etablert en langsgående spalte helt øverst i den konvekse formen av avsluttet deponi, hvor det vil bli etablert en åpning hvor noe vann kan komme inn, og gass ut (se figur 1) Jordlaget over etableres for å best mulig metanoksiderende effekt Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

7 5 212 Avslutning av deponi Deponiet ble lukket i 1997, og samme år overtok RTA ansvaret for Grendstøl I dag driver RTA en gjenvinningsstasjon på Grendstøl, og vil fortsette med det etter at avslutningstiltakene er utført Gjenvinningsstasjon vil være den eneste aktiviteten på Grendstøl Det er ikke planer om å drive gras- og planteproduksjon med pløying på det avsluttede deponiet Avslutningsplanen legger opp til at området skal fremstå som et grøntområde med gresskledd overflate Siden 1997 er det ikke tilført avfall til deponiet, men det er tilkjørt fyllmasser som er tenkt brukt til å få en konveks form på overflaten av deponiet (figur 1), og jord til øverste lag på tildekkingen Problemet for RTA har vært å få tak i nok masse for å kunne etablere en overflate som vist i figur 1 I brev av gir Fylkesmannen, på visse vilkår, aksept til bruk av bunnaske som fyllmasse Bunnaske fra Returkraft AS som tilfredsstiller kravene i avfallsforskriften til ordinært avfall vil bli benyttet som fyllmasse Returkraft AS vil til en hver tid dokumentere kvaliteten på bunnasken, og den skal holde kvalitet som definerer den som ordinært avfall Bunnaske i kombinasjon med tetting av overflaten ved bruk av bentonittduk, vil gjøre det mulig å samle opp avrenning fra overflaten langs sidene på deponiet, og hindre mest mulig tilførsel av overvann til avfallet Vekst/drens lag Hull for eventuell gass Tettende lag Fall 1:4 FYLLMASSE FJELL AVFALL Figur 1: Skisse for hvordan dagens overflate med avfall vil bli fylt opp med aske for å gi en brattere overflate som gir økt avrenning Deretter legges et tett lag med et vekstlag over Avslutning av deponiet vil bli utført etter de prinsipper som er vist på figur 1 Dette tenkes utført etter følgende fremgangsmåte: Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

8 6 a) Det har nå gått 12 år siden deponeringen avsluttet Det har i denne perioden vært tilført fyllmasser til toppen av deponiet Det er grunn til å tro at dette har medført at det meste av setninger i avfallet har funnet sted b) Alt avfall er allerede påført dekkmasse c) Over dekklaget legges det ut et lag med bunnaske fra Returkraft AS med dokumentert kvalitet som tilsier ordinært avfall Fordi det antagelig ikke er fare for stor grad av setninger, og at det skal velges en tetting med bentonitt, vil det bli etablert en skråning med helning på 1:4 d) Over fyllmassene legges et tettende lag RTA har valgt å bruke bentonittduk Bentonitt er en type leire som er dannet ved forvitring av vulkansk aske Den har en meget stor evne til å ta opp vann, og danne et plastisk medium Vannopptaket fører til svelling, som resulterer i et meget tett plastisk materiale som i stor grad er selvreparerende ved skader Kvaliteten på det tettende laget sammen med faren for setninger, gir føringer på hvor bratt skråningene bør være for å få en effektiv avrenning Med en bentonittduk som tilsvarer en meter med leire, kan helningen være svært liten, og allikevel gi god avrenning ut til sidene, og dermed hindre tilførsel av vann til avfallet e) Både over og under bentonittduken bør det være et lag uten større stein og harde gjenstander Dette gjøres for å beskytte bentonittduken så mye som mulig Under bentonittduken vil det bli benyttet sand fra Teloks AS Skulle det være noe gass igjen i avfallet, vil gassen kunne strømme oppover i denne sanden, og slippes ut i toppen av den konvekse formen (se figur 1) På oversiden av bentonittduken vil det bli etablert et beskyttende lag med slamkompost på ca 0,1 m f) Over bentonittduken, og det beskyttende laget legges det ut et gassoksiderende vekstlag av hovedsakelig organisk materiale i form av jord, skogsvirke, stein og sand Alle lagene over bentonittduken vil til sammen ha en tykkelse på min 0,5 m Vekstlag laget har også en drenerende effekt over det tettende laget Det beskyttende laget legges ut i to omganger over slamkomposten, hvor den første utleggingen vil bestå av masse som har minst mulig større gjenstander i seg, for eksempel myrjord Det viktige med dette laget er at det blir lagt raskt på bentonitten før det første regnværet kommer Når bentonittduken blir fuktig første gangen, starter den å svelle og blir tett Hvis bentonitten da ligger under ca 0,3 m med masse unngår man "frisvelling", og bentonitten blir tettere Det siste delen av det beskyttende laget kan legges senere uten at det har noen påvirkning av kvaliteten på tetting, og vil bestå av mer skrotmasse karakter, det vil si rene avgravningsmasser fra ulike prosjekter Figur 3 viser en skjematisk oversikt over de ulike lagene Fordelene med å legge opp avslutningen slik er: Avslutning og tildekking utføres med lokale masser (skrotmasser) som er et problem for den enkelte leverandør, men som bidrar til en gunstig form på det avsluttede deponi Vekstlaget blir utformet slik at det samtidig vil fungere som et biofilter med nedbryting av eventuell deponigass som måtte sige opp Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

9 7 Overflaten vil i utgangspunktet bli helt tett, men det er grunn til å tro at det vil komme noe fuktighet inn til avfallet Det vil sikre en videre nedbryting av avfallet i deponiet Finansiering RTA vil være ansvarlig for finansieringen av avslutningstiltakene Gjennomføring av avslutningstiltakene på denne måten, vil gi RTA inntekter og reduserte driftskostnader i etterkant av avslutningstiltakene Mottak av bunnaske fra Returkraft AS og skrotmasser (rene avgravningsmasser), kan gi inntekter Samtidig får prosjektet tilført masser som er nødvendig for at de presenterte tiltak skal kunne bli gjennomført Ved å redusere sigevannsmengden fra Grendstøl avfallsplass, blir driftskostnader til pumping og rensing av sigevann redusert RTA og Tvedestrand kommune har en avtale som regulerer hvor mye fortjeneste det ligger i å få redusert sigevannsmengden med en bestemt mengde per år Innsparingen blir delt mellom de to Konklusjonene er at ved å investere i en avslutning nå, så vil både RTA og Tvedestrand kommune gjøre besparelser hvert år i forbindelse med etterdriften av anlegget Ved å bruke bunnaske og skrotmasser (rene avgravings masser) kan de nødvendige utlegg reduseres slik at tiltakene kan gjennomføres 22 Etterdrift 221 Ansvarsforhold RTA har vært ansvarlig for avslutningen og etterdrift av deponiet frem til nå, og vil også være det fremover Dersom selskapet skulle bli lagt ned, vil eierne måtte svare for utgifter og ansvar for etterdrift I tillatelsen til utslipp av sigevann og drift av avfallsdeponiet av har Fylkesmannen i Aust-Agder satt etterdriften til å vare i 30 år 222 Tilsyn og kontroll Tilsyn og kontroll i etterdriftsfasen vil bestå av følgende aktiviteter: a) Kontroll av at avskjærende overvannsanlegg fungerer etter hensikten med nødvendig opprensking Dette er spesielt viktig om høsten når løvet faller b) Visuell kontroll av toppdekket for skader og eventuelle synlige gasslekkasjer i dette Eventuelle skader eller lekkasjer utbedres fortløpende c) Tilsyn, drift og vedlikehold av sigevannsanlegget Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

10 8 223 Miljøkontroll Dagens miljøkontrollprogram med prøvetaking og analyser av vannprøver forutsettes videreført Som vanlig ved all overvåking vil det hele tiden være en evaluering av frekvens på prøvetaking, antall prøvepunkt og valg av parametere Derfor vil det kunne bli søkt om en forenkling av miljøkontrollen dersom resultatene skulle tilsi at dette er forsvarlig 224 Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet ved Grendstøl avfallsanlegg forutsettes videreført som nå, og det gjelder spesielt driften av gjenvinningsstasjonen 225 Finansiering Det er RTA som er ansvarlig for etterdriften og finansieringen av denne Det er ikke satt til side midler ved driften av anlegget Det er ikke blitt etablert et eget etterdriftsfond for Grendstøl For å finansiere en god avslutning så kan deler av midlene hentes inn ved å ta betalt for mottak av skrotmasser og bunnaske Det vil også bli frigjort midler ved reduksjon av tilførselen av sigevann til renseanlegget Etter at avslutningstiltakene er gjennomført, vil kostnadene til etterdrift i de neste 30 år være mindre enn hva driften har vært fra når anlegget sluttet å motta avfall i 1997 og frem til i dag Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

11 9 3 Etablering av konveks form, utforming av topptetting, og system for overvann Dagens overflate er ikke egnet til å redusere tilførselen av overvann til deponiet, og kan ikke tilfredsstille kravene til avslutning Ved å tilføre ekstra masse som kan gi en konveksform, etablere tetting av overflaten, etablere en tildekking som ivaretar etterbruken og etablere et system for rent overflatevann fra nedslagsfeltet rundt deponiet, så vil avslutningen være fullført Reduksjonen i sigevannsmengden vil gi en enklere og mindre kostnadskrevende etterdrift av deponiet 31 Etablering av konveks form Med Fylkesmannen sin godkjenning av bruk av bunnaske fra Returkraft AS som oppfyllingsmasse på Grendstøl av , med det forbehold at bunnasken blir godkjent som ordinært avfall, har RTA funnet frem til en løsning som tilfredsstiller de økonomiske forhold, behov for mengde og kvalitet, og tiden det vil ta å få massen levert Oppmåling av dagens overflate på Grendstøl, og ønsket om en konveksform med en helning på 1:4, tilsier at det er behov for m 3 med bunnaske Returkraft sitt forbrenningsanlegg produserer om lag tonn med aske per år, det tilsvarer om lag m 3 per år Asken kan ikke leveres direkte til Grendstøl Asken må modnes, og etter modning må metall siktes ut fra asken Denne operasjonen gjennomføres to ganger i året I tillegg er det alltid en hvis usikkerhet med når forrige "leveringssted" er fullt, og når levering til Grendstøl kan starte Det betyr at i løpet av ca 2,5 år med drift, vil forbrenningsanlegget ha produsert den nødvendige mengden med bunnaske Når det tas høyde for irregulariteten i leveringen av aske, som følge av de momentene nevnt ovenfor, og usikkerhet i beregning av mengdebehov, vil det være grunn til å anta at i løpet av en tidshorisont på 3 til 4 år vil den nødvendige mengde med bunnaske være levert til Grendstøl Erfaring med bruk av bunnaske ved avslutningstiltak på deponier, blant annet på Torsland, Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap sitt deponi, tilsier at bunnasken er fin å jobbe med ut fra vurdering av en anleggsentreprenør Asken kan enkelt kjøres på med anleggsmaskiner, og blir liggende stabilt og godt etter utlegging Det er ikke kjent at det skal være noe problem med støving Skulle støving bli et problem, vil det bli gjennomført vanning RTA har en avtale med Tvedestrand kommune, hvor RTA oppnår en økonomisk fordel når mengden med sigevann fra Grendstøl reduseres Derfor vil RTA legge opp til at avslutningstiltakene gjennomføres så rask som mulig, og etappevis Etter hvert som aska Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

12 10 blir kjørt til Grendstøl, vil man starte med oppfylling innerst i nord Når riktig høyde er oppnådd på det første området (område 1, se figur 2), så kan dette tettes med bentonitt Da bør bentonittgrøftene rundt resten av deponiet være på plass for at dette skal ha innvirking på sigevannsmengden Så vil oppfølging av aske, og antagelig dekking med bentonitt, følge den etappevise utlegging som er vist i figur 2 Grendstøl avfallsplass Rekkefølge for utlegging av aske, og dekking med bentonitt 50m Figur 2: Skisse som viser i hvilken rekkefølge aske, og etter hvert bentonitten er tenkt Ved å ta utgangspunkt i de høyder som finnes på avfallsplassen i dag, og at det skal etableres et fall på skråningene på hver side av deponiet på 1:4, er det laget en AutoCad tegning av den endelige formen på deponiet Tegning av Grendstøl avfallsplass som viser deponiets avgrensing, arrondering og endelig fyllingshøyde er vist i vedlegg 3 Deponiet Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

13 11 på Grendstøl dekker et areal på m 2, og beregningene viser at det er et behov for tilførsel av m 3 med bunnaske for å få den endelige formen Over den tette duken er det behov for m 3 med masse for å få et topplag på 0,5 m Høyeste topp på deponiet etter avslutning og inkludert toppdekket, vil ut fra beregningene bli på 122 m oh Kravet i tillatelsen fra Fylkesmannen er at høyeste oppfylte nivå skal være under kote Utforming av topptetting Når arbeidet med avslutningstiltakene starter, så vil det først etableres en tett bentonittgrøft rundt deponiet (vist som blå stiplet linje på figur 2) Bentonittgrøftene på vestsiden vil ha størst effekt i forhold til å samle opp overflatevann fra nedslagsfeltet rundt deponiet Etter hvert som utleggingen av aske blir ferdig på flere områder, se figur 2, så vil tettingen av deponioverflaten også starte på vestsiden, og lede overflatevann til bentonittgrøfta på vestsiden Tilkjørt aske og avfall vil bli lagt opp til en konveks form som vist i kapittelet foran Når det er gjort vil det bli lagt ut et tett lag over asken, slik at overflatevannet blir ledet utenom avfallet Til slutt skal tettelaget dekkes med en masse og med en tykkelse, som i følge tillatelsen til utslipp av sigevann og drift av avfallsdeponiet av , har "en tykkelse som ivaretar etterbruken" (fra tillatelsen for Grendstøl fyllplass fra Fylkesmannen) Det vil bli lagt min 0,5 m med masse over bentonittduken Når bentonitt skal legges ut, så vil den som annen leire ha en plastisk konsistens, og det gjør at hvis for eksempel pinner eller andre gjenstander blir stukket gjennom bentonittduken, så vil bentonitten forme seg rundt gjenstanden, og fortsatt være tett Produsentene reklamerer med at duken er selvreparerende Men allikevel er det anbefalt å legge fine masser både over og under duken for å beskytte denne Dette bør være såkalte 0-20 masse, det vil si uten større stein På Grendstøl vil man bruke sand fra Teloks under bentonitten, hvor det ikke blir noen avrenning, og så slam kompost over bentonitten Figur 3 viser en skisse av hvordan de ulike lagene over avfallet vil bli bygd opp Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

14 12 Grendstøl avfallsplass 0,2 m SKROTMASSER, GROV 0,2 m SKROTMASSER, FIN 0,1 m 0,1 m SLAMKOMPOST TELOKS SAND BENTONITT- DUK AVFALL Figur 3: Skisse som viser de ulike lagene som skal legges over avfallet på Grendstøl i forbindelse med avslutningstiltakene på deponiet 33 Utforming av overvannssystemet, og reduksjon av sigevannsmengden Oppgradering og videre utvikling av overvannssystemet på Grendstøl avfallsplass er et av de viktigste punktene i forbindelse med avslutningstiltakene Og begrunnelsen er at det vil gi reduksjoner i sigevannsmengden som dannes per år Overvannssystemet vil i hovedtrekk være slik det er i dag Gjennom utføring av avslutningsplanen vil det bli foretatt en oppgradering av grøfter og rørledninger En av oppgraderingene vil være at grøfter vil bli tettet med bentonittduk Overvannssystemet vil bestå av tre hovedelementer; Bekkelukking, legge bekkeløp i rør gjennom deponiet, og ut på nedsiden Etablering av sluk i områder med markert tilsig Etablere tette grøfter for oppsamling av overvann over lengre strekninger De to første punktene er i hovedsak utført i løpet av 2011 Og bentonitt grøftene vil bli påbegynt så raskt som mulig etter at en godkjennelse av avslutningsplanen er gitt Motivasjonen for å gjennomføre utbedringene så raskt som mulig ligger i de økonomiske fordelene det er både for RTA og Tvedestrand kommune med å få redusert mengden med sigevann ved å lede det rene overflatevannet utenom avfallet Figur 4 er en skisse av overvannssystemet på Grendstøl Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

15 13 Tegnforklaring Pumpehus sigevann Grøft med bentonitt Oppgradert rørledning Gammel rørledning Grendstøl høydebasseng Omtrent areal med avfall Endelig form 1:4, dekket med bentonitt Kum for å koble på bentonittgrøft med drensrør 50m Sigevann Grendstøl avfallsplass Figur 4: Skisse som viser det planlagte overvannssystemet for Grendstøl avfallsplass Det meste av tette rør for bekkelukkinger og sluk for inntak av mindre vannsig er etablert Etablering av tette grøfter, og påkobling av disse på eksisterende system gjenstår Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

16 Etablere tette grøfter for oppsamling av overvann over lengre strekninger Mellom sluk og bekkelukkinger kan det være store nedslagsfelt med en mer diffus avrenning Disse arealene vil bli fanget opp med langsgående grøfter som er tette Grøftene vil i hovedsak bli lagt inn mot fjell, og tettet mot fjelloverflaten Det gjør at alt vann som drenerer mot deponiet i løsmassene vil bli fanget opp Det vil fortsatt være mulig at mindre mengder vann vil kunne trenge ned i fjellsprekker og trenge inn i deponiet Figur 5 viser en skisse av et snitt av hvordan grøftene vil være oppbygd I det meste av traseen vil grøftene kun være som "takrenner" med pukk, men når grøfta skal ledes inn på de tette ledningene vil det bli gjort med en drensledning som legges i grøfta de siste 20 meterne før kummen, hvor tett ledning og grøft slås sammen (se figur 5) Fra den ene siden drensgrøft med pukk tettet med bentonitt Drensledning samler opp vann Fra motsatt side, tett ledning som tar i mot vann fra grøfta Sanddemning med bentonitt rundt kum Tett drensledning utenom bentonitt grøft Bentonittduk Figur 5: Skisse som viser hvordan en tett bentonittgrøft får alt sitt avrenningsvann over i den tette ledningen Nedstrøms dette blir det så en ny bentonittgrøft, som samler inn overvann for en ny oppgitt avstand Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

17 15 4 Spørsmål fra Fylkesmannen og krav i tillatelse av 1995 I brevet fra Fylkesmannen av er det en del punkter som etterspørres, og de er kommentert i punktene under, med mindre disse punktene er besvart i kapitlene foran Redegjørelse for reguleringsforhold og planlagt etterbruksformål for arealet, inkludert kopi av reguleringsplan med bestemmelser eller kopi av privatrettslige avtaler med grunneier Området er regulert til spesialområde; behandlingsområde for avfall Etter avslutning vil området fremstå som grøntareal, og gjenvinningsstasjonen på Grendstøl vil bli drevet videre Se vedlegg 2, reguleringsplan Lokalisering av farlig avfall Det er ikke kjente deponeringer av farlig avfall på Grendstøl Rensetiltak for sigevann og angivelse av utslipp (resipient eller kommunalt nett) Ved etablering av en tett overflate på deponiet, og et overvannssystem som skal samle opp det meste av rent overvann, så er det grunn til å tro at sigevannsmengden for Grendstøl avfallsplass vil bli betydelig redusert Det vil bety at tilførselen av sigevann til det kommunale avløpsnett vil bli redusert tilsvarende, og de fordeler det medfører med reduserte driftskostnader Alternativt vil sigevannsmengden kunne bli så redusert at det vil være økonomisk fordelaktig å etablere en lokal rensing på Grendstøl, og så slippe det rensede vannet ut i den lokale resipienten Sigevannet fra Grendstøl vil uansett bli renset i forhold til resipient Om dette blir til lokal resipient nedstrøms deponiet eller fra det kommunale renseanlegget er ennå ikke avgjort Men det er mest sannsynlig at sigevannet i de første årene vil bli sendt til det kommunale renseanlegget En lokal rensing vil kreve kunnskap om mengde og kvalitet på det "nye" sigevannet Mulighetene for dette må derfor vurderes i etterkant av avslutningen Hvert forslag til endring vil bli meddelt fylkesmannen Krav til sigevannet fra kommunen ved påslipp til kommunalt nett Tvedestrand kommune har tidligere sagt at de får problemer når jernkonsentrasjonene blir for høye i sigevannet Utover det så har ikke kommunen noen krav Tvedestrand kommune vil selvfølgelig imøtekomme en reduksjon av sigevannsmengdene med glede, og vil selvfølgelig være enda mer fornøyd med en løsning som ikke krever tilkobling til kommunalt nett Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

18 16 Gassanlegg Det er ikke gassanlegg på Grendstøl i dag Undersøkelser fra fagfolk viser at det ikke vil være formålstjenelig å etablere et system for gassoppsamling på Grendstøl Se også kommentar i kapittel 211 og vedlegg 1 Tiltak for reduksjon av gassemisjon Som informert over vil det ikke bli etablert gass anlegg på Grendstøl Rapporten fra MGE TeknikkAS sier at alle gassproduksjon vil ha opphørt i 2036 Ved å etablere en avslutning som vist i figur 1, vil eventuell gass fra deponiet følge tettelaget opp mot toppen av fyllinga Der vil det være et hull i tettelaget Ovenfor dette hullet vil det være organisk materiale i en tykkelse på 0,5 m som vil være med på å bryte ned gassen Forslag til kontroll og overvåkingsprogram i avslutnings- og etterdriftsfasen Opprettholde dagens program, og eventuelt redusere dette etter hvert som forholdene tillater det, og Fylkesmannen godkjenner det Plan over alle målepunkter for setningskontroll og prøvetakingspunkter for overvann, grunnvann og sigevann med referansenummer Prøvetakingspunkter er vist i godkjent miljøkontrollprogram Målepunkter for setningskontroll må etableres etter at endelig overflateform er oppnådd Deponering på deponiet ble avsluttet i 1997 Det er derfor grunn til å tro at det meste av setninger allerede har funnet sted, og ytterligere setninger ikke vil bli noe problem Ved valg av bentonittduk som tetting av overflaten, så vil den fortsatt holde tett selv om fallet på skråningene ville bli svært begrenset Tidsperspektiv Som nevnt flere ganger er mange av de tiltakene som skal gjøres til dels økonomisk motivert Det betyr at jo tidligere tiltakene blir gjennomført, jo tidligere vil effektene av tiltakene tre i verk Da vil RTA og Tvedestrand kommune nyte godt av tiltakene Derfor er det RTA sin målsetning å gjennomføre de tiltak som ikke krever tilkjøring av store mengder med masse, så tidlig som mulig Enkelte av tiltakene, oppgradering av bekkelukkinger, er allerede gjennomført Tiltaket med å få riktig kurvatur, tette overflaten og legge på toppdekke krever tilførsel av m 3 med bunnaske og m 3 med skrotmasser (rene avgravningsmasser) Det finnes i dag m 3 med jord på Grendstøl (35 % av totalbehovet) som skal brukes til toppdekke Det er derfor estimert at avslutningstiltakene vil ta om lag 3 til 4 år Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

19 17 VEDLEGG Vedlegg 1: Brev fra MGE-Teknikk AS av Vedlegg 2: Reguleringsplan for Grendstøl avfallsplass Vedlegg 3: Tegning av Grendstøl avfallsplass som viser deponiets avgrensing, arrondering og endelig fyllingshøyde Prosjektdokumenter/34 Rapporter/RAP006 Avslutningsplan Grendstøl - RTADOCX

20 Vedlegg 1: Brev fra MGE-Teknikk AS av

21

22

23 Vedlegg 2: Reguleringsplan for Grendstøl avfallsplass

24

25

26

27

28 Vedlegg 3: Tegning av Grendstøl avfallsplass som viser deponiets avgrensing, arrondering og endelig fyllingshøyde

29