Deponi Ulsetsanden, Klæbu

Transkript

1 RAPPORT Deponi Ulsetsanden, Klæbu OPPDRAGSGIVER ROCKWOOL AS EMNE DATO / REVISJON: 1. august 2017 / 02 DOKUMENTKODE: RIGm-RAP-012

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 2 av 15

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Områdebeskrivelse... 5 Gjeldende tillatelse Status deponiet Deponikategori og avfallstyper... 7 Deponerte masser Deponerte mengder... 8 Oppbygging av deponiet Sigevannsoppsamling... 9 Overvåking av deponiet Bunndyrsundersøkelse Avslutningsplan Tidsplan for avslutning Tildekking av deponiområder Etterdriftsplan Generelt Overvåking i etterdriftsfasen Setninger Finansiell garanti og kostnadsdekning Referanser RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 4 av 15

5 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn AS ROCKWOOL har siden 1996 deponert produksjonsavfall fra sin virksomhet i Trondheim, på Ulsetsanden i Klæbu kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ga i brev av 8. januar 2008 tillatelse til videre deponering av produksjonsavfall på Ulsetsanden frem til 1. januar I brev av 13. juni 2016 ble tillatelsen forlenget til 1. januar Foreliggende rapport omfatter plan for avslutning og etterdrift slik det er stilt krav om i Avfallsforskriftens kap. 9. Rapporten er utarbeidet i tråd med plan for avslutning og etterdrift gitt i søknad om tillatelse datert 19. februar 2007, med mindre justeringer av overvåkningsprogrammet. 1.2 Områdebeskrivelse AS ROCKWOOL sin fabrikk i Trondheim ligger på Leangen på gnr. 5 bnr.4, mens deponiet ligger på Ulsetsanden på gnr. 14 bnr. 3 i Klæbu kommune. Beliggenheten til fabrikken og deponiet er gitt i Figur 1, mens flyfoto av deponiområdet på Ulsetsanden er vist i Figur 2. Figur 1 Beliggenheten til ROCKWOOL sin fabrikk er markert med blå sirkel, mens beliggenheten til deponiet på Ulsetsanden er vist med svart sirkel. Kilde: RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 5 av 15

6 1 Innledning Figur 2 Flyfoto av Ulsetsanden. Kilde: Gjeldende tillatelse Søknad om tillatelse til videre deponering av produksjonsavfall fra 2008 er gitt i Multiconsult-rapport r2, «Deponi for inert avfall (produksjonsavfall). Søknad om tillatelse.», datert 19. februar Søknad om utvidet tillatelse er gitt i Multiconsult-rapport RIGm-RAP-010, datert 8. juli ble det gitt ny tillatelse for drift av deponiet i ytterligere to år, frem til ble denne tillatelsen erstattet med dagens gjeldende tillatelse, som også gjelder frem til Tillatelsen gjelder deponering av ordinært produksjonsavfall fra ROCKWOOL i 12 år, fra 1. januar 2008 til 1. januar 2020, og omfatter deponering av totalt tonn avfall innenfor arealer definert i gjeldende reguleringsplan for området, «Reguleringsplan Klæbu Golfbane», vedtatt av kommunestyret i Klæbu 16. juni Figur 3 viser utsnitt fra reguleringsplanen. Deponiområdene er skravert med grått, og er merket VTG1, VTG2 og VTG3. Område GB4 på tegningen angir området hvor det ble deponert produksjonsavfall fra 1996 til RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 6 av 15

7 2 Status deponiet Figur 3 Utsnitt av reguleringsplan for området. Deponiområder etter 1. januar 2008 er markert med grå skravur, og er merket VTG1-3. Utsnitt fra reguleringsplan K datert Status deponiet 2.1 Deponikategori og avfallstyper Deponiet er et deponi for ordinært avfall, men tillatelsen omfatter kun produksjonsavfall fra ROCKWOOL. Produksjonsavfallet består av følgende komponenter: Avsikt fra råmaterialer (stein og koks) Avtapp fra smelteovn Uherdet ull fra spinneprosess, samt herdet vrakull Avsug fra kappeustyret 2.2 Deponerte masser Område VTG1 ble ferdig oppfylt i 2007 og ble da avsluttet i tråd med tillatelsen. Deponering i område VTG3 ble da påbegynt, men ble satt på vent da det høsten 2011 gikk et ras i den nordøstre delen av område VTG2, som krevde snarlig oppfylling for å hindre ytterligere utglidning. Rasområdet i VTG2 ble ferdig oppfylt våren/sommeren 2014, og ble opparbeidet til golfbane høsten Videre oppfylling i område VTG3 ble avsluttet i januar 2015, og VTG3 er nå ferdig opparbeidet og avsluttet. I dag pågår det deponering i hoveddelen av VTG2, og deponering her antas å ville pågå frem til gjeldende tillatelse utløper. Figur 4 viser deponiområdet slik det var definert i søknaden fra RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 7 av 15

8 2 Status deponiet VTG1 VTG2 VTG3 Figur 4 Oversiktskart over deponiområdet. Rød skravur viser eldre deponiområder som ble avsluttet før gjeldende tillatelse. VTG1, VTG3 og den nordøstre delen av VTG2 er nå ferdig oppfylt og avsluttet. Deponering pågår nå i hoveddelen av VTG Deponerte mengder Tillatelsen omfatter deponering av tonn avfall (tørrvekt). Pr var det deponert ca tonn avfall (tørrvekt) i deponiet. 2.4 Oppbygging av deponiet Deponiområdene er opparbeidet som angitt i søknad om tillatelse, med unntak av etablering av området VTG2. De generelle hovedtiltakene ved opparbeidelse av deponiområdene er som følger: Tildekking av ferdigstilte deler av deponiet fortløpende med rene masser i en mektighet på minimum 1 meter (inkl. matjordlag). Etablering av avskjærende drenering oppstrøms deponiområdet. Dreneringen omfatter langsgående grøfter i leireoverflaten i sidene av de respektive bekkedalene, med legging av drensrør og tilbakefylling med singel. Dreneringen ledes inn i bekkekulverten, via kummer. Før deponering av produksjonsavfall skal underlaget planeres, med jevnt fall inn mot midten av bekkedalene, der bekkekulverten legges. Deretter legges det ut et drenssjikt av grusige masser, med en mektighet på minimum 15 cm. Dette for å sikre best mulig strømning under deponerte masser, og motvirke at vann som måtte komme inn i deponiarealet stuves opp. På laveste punkt i bekkedalene, inntil kulverten, legges det en langsgående drenering, for oppsamling av sigevann. For hver av delområdene etableres det minimum ett prøvetakingspunkt for sigevann i dette drenssystemet. Sigevannet ledes videre til påkoblingspunkt i bekkekulverten (kummer) RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 8 av 15

9 2 Status deponiet Den nordlige delen av VTG2 ble fylt opp etter raset i Her var det nødvendig med rask oppfylling på grunn av fortsatt rasfare, samtidig som det ikke var forsvarlig å håndtere masser i bekkedalen. Denne delen ble derfor etablert uten bunndrenering og oppsamling av sigevann, og det ble ikke gjort tiltak i skråningene. Resterende del av VTG2 er fortsatt et rasutsatt område, og det ble gjort geotekniske vurderinger av stabiliteten i området før videre opparbeidelse av deponiområdet. På bakgrunn av rasfare er det gitt retningslinjer som sier at massene i skråningen skal berøres minst mulig. Det har også vist seg at det er svært vanskelig å legge drenslag av grus på avdekkede leireskråninger, og dette kravet er derfor tatt bort for denne delen av deponiet. Før oppstart av deponering ble det avholdt oppstartsmøte mellom geotekniker og utførende entreprenør. Følgende fremgangsmåte ble vurdert som mest hensiktsmessig med tanke på stabilitet og best mulig oppfyllelse av kravene i tillatelsen for den sørlige delen av VTG2: Bunnen av bekkedalene fylles med leire til alt stående vann er fortrengt. Over leira etableres drenslag og drenering for oppsamling av sigevann som angitt over. Deponimasser fylles langs skråningene til gravemaskinen når toppen av bekkedalene. Vegetasjonsdekke og røtter i øvre del av skråningene fjernes og legges ned i deponiet foran nedre del av skråningene. Etter fjerning av vegetasjon i øvre del fjernes fylte deponimasser fra nedre del og vegetasjonsdekket her fjernes. 2.5 Sigevannsoppsamling Sigevannet i hvert delområde samles opp i etablert drensledning i bunnen av de oppfylte bekkedalene og ledes inn på bekkekulvertene. Vannet ledes så til utløpet sør for golfbanen, i Sandabekken, før vannet går til Amundsbekken og videre til Nidelva og Trondheimsfjorden. 2.6 Overvåking av deponiet Multiconsult har siden 2006 vært engasjert av ROCKWOOL for å utføre prøvetaking, analyser og rapportering i tråd med krav gitt i tillatelsen. Overvåkningen har omfattet kvartalsvis prøvetaking i to prøvepunkter oppstrøms deponiet (V1 og V3), ett punkt nedstrøms deponiet (V2), samt oppsamlingspunkt for sigevann i aktive deler av deponiet (V4 og V5). Plassering av prøvepunktene er vist i Figur 5. I tillegg til prøvetaking og analyse av vann, måles vannføringen i V2, og det gjøres beregninger av årlig utlekking av utvalgte parametere fra deponiområdet. Resultatene fra overvåkingen er presentert i egne årlige statusrapporter til Fylkesmannen. Undersøkelsene viser at deponiarealet gir en tilførsel av i hovedsak nitrogenforbindelser, arsen, mangan, sink og fenoler. Det registreres også høye konsentrasjoner av formaldehyd, både i sigevann (V4 og V5) og nedstrøms deponiet (V2) RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 9 av 15

10 V2 2 Status deponiet VTG1 V3 VTG2 V5 V4 VTG3 V1 Figur 5 Kart over deponiområdet med plassering av prøvepunktene (V1-V5) inntegnet Bunndyrsundersøkelse 2014 Etter pålegg fra Fylkesmannen ble det i oktober 2014 utførte en bunndyrsundersøkelse i Sandabekken, rett nedstrøms deponiområdet. Undersøkelsen ble utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). I gjeldende tillatelse er det stilt krav om bunndyrsundersøkelse hvert 3. år i driftstiden til deponiet. Neste undersøkelse vil bli utført i RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 10 av 15

11 3 Avslutningsplan 3 Avslutningsplan 3.1 Tidsplan for avslutning Områdene VTG1 og VTG3, samt den nordlige delen av område VTG2 er avsluttet iht. avslutningsplanen. Det deponeres nå i resterende del av VTG2, og deponering her vil pågå frem til dagens tillatelse utløper. Område VTG2 vil da avsluttes iht. foreliggende avslutningsplan. Fylkesmannen vil bli varslet før avslutning av deponiet. 3.2 Tildekking av deponiområder Iht. gjeldende reguleringsplan, vil området arronderes og opparbeides til golfbane etter avsluttet deponering. Hvert deponiområde vil fylles opp iht. fyllingshøyder angitt i gjeldende reguleringsplan. Deponimassene tildekkes med 1,5 2 m rene masser, som i hovedsak består av leiremasser. Etter oppfylling med rene masser vil området tilsåes for etablering av golfbane. Tilsåing for golfbane gir tettsådde gressoverflater som hindrer overflatevann i å trenge ned i deponimassene. Overflatevann fra toppdekket samles opp i sluk og ledes inn på overvannssystemet som går ned til Sandabekken. I tillegg til oppsamling av overflatevann fra gressdekket, etableres det et drenssystem i overdekningsmassene. Langsgående drensrør legges hver 6. meter ca. 0,9 1,6 m under terreng avhengig av tykkelse på overdekningslaget, og vil fange opp vann som drenerer gjennom gressdekket, før det når ned til deponimassene. Dette drenssystemet er også koblet til overvannssystemet som ledes til Sandabekken. I områder hvor deponiet avsluttes mot terreng hvor det er fare for inntrenging av overflatevann, skal det etableres avskjærende drenering. Dreneringen kobles på overvannssystemet og sørger for at overflatevann ledes utenom deponimassene. I område VTG2 vil det være behov for avskjærende drenering i skråningen mot sør. I område VTG2 vil det, med unntak av avgrensning mot sør, etableres golfbane også på tilgrensende områder. Golfbaner på tilgrensende områder vil opparbeides på samme måte som deponiområdet, med tilsvarende drenssystem og oppsamling av overflatevann. 4 Etterdriftsplan 4.1 Generelt Avfallsforskriften stiller krav om minimum 30 års etterdrift av deponier. Etterdriften av deponiet omfatter i hovedsak overvåking av sigevann og spredning av forurensning fra deponimassene. I tillegg vil det være behov for ettersyn og vedlikehold av deponiet og etablerte bekkekulverter og drenssystem. Etter avslutning av deponiområdene opparbeides disse til golfbane. Etablering av golfbanen og vedlikehold av denne anses ikke å være en del av etterdriften til deponiet. 4.2 Vannovervåking i etterdriftsfasen Overvåkingsprogram I etterdriftsfasen utføres prøvetaking i de samme punkter som i driftsfasen. Dette omfatter følgende prøvepunkter, jf. Figur 5: Oppstrøms deponiområdet i prøvepunktene V1 og V RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 11 av 15

12 4 Etterdriftsplan Nedstrøms deponiområdet i prøvepunkt V2 (Sandabekken) Sigevannsoppsamling i prøvepunktene V4 (område VTG3) og V5 (område VTG2) Prøvene analyseres med hensyn på standard sigevannsparametere iht. «Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier», SFT 2077/2005, men uten organiske parametere (upolare hydrokarboner og PAH-forbindelser). I tillegg til standardparameterne, analyseres prøvene mhp. klorid, fenoltall og antimon. I V2, V4 og V5 analyseres det også for formaldehyd. I tillegg til kjemiske analyser utføres det vannføringsmåling i Sandabekken, ved prøvepunkt V2 nedstrøms deponiet, samtidig med prøvetaking. De første 10 årene foreslås årlig prøvetaking, dvs. 5 prøver pr. år, med årlig rapportering av resultatene. Dette forutsetter at det ikke avdekkes noe spesielt (forverring) i løpet av disse årene. I de neste 20 årene foreslås prøvetaking hvert 3. år, forutsatt at det ikke ble avdekket noe spesielt de 10 første årene. Dette utgjør 7 prøverunder fordelt på de siste 20 årene, og 17 runder totalt i løpet av 30 år Plan ved endring i kjemisk sammensetning Hvis det i løpet av etterdriftstiden registreres endringer (forverring) i kjemisk sammensetningen av sigevannet må det gjøres ytterligere vurderinger av årsaken til endringen. I første omgang gjennomføres en eller flere ekstra prøverunder i relevante prøvepunkter, for å undersøke om endringen er varig. I tillegg vil det tas en kontroll av tilstanden på deponiet og vannhåndteringssystemet for å vurdere om det kan være ytre årsaker til endringene. Ved varig endring i sammensetningen vil Fylkesmannen kontaktes for videre vurderinger. Alle endringer og avvik knyttet til vannovervåkingen og deponiområdet vil inkluderes ved rapportering av resultater fra overvåkingen. 4.3 Kontroll og vedlikehold av deponiområdet Generelle retningslinjer Det forutsettes gjennomført en befaring med generell kontroll av deponiområdene og tilhørende vannhåndteringssystemer i forbindelse med vannovervåkingen, dvs. årlig i de 10 første årene. Deltagere på befaringen vil være ROCKWOOL AS, grunneier, samt miljørådgiver i prosjektet. De 20 neste årene vil årlig kontroll av deponiområdet gjennomføres av grunneier, med utvidet kontroll i forbindelse med vannovervåkingen hvert 3. år. Ved kontroll av deponiet skal det benyttes en sjekkliste utarbeidet spesifikt for deponiet på Ulsetsanden. Utfylte sjekklister vil legges ved overvåkningsrapportene som sendes til Fylkesmannen. Alle endringer/hendelser på deponiområdet, og hendelser i nærliggende områder som får konsekvenser for deponiområdet, skal varsles Fylkesmannen. Avhengig av alvorlighetsgrad skal hendelser varsles fortløpende eller inkluderes i rapport fra overvåkingen Kontroll og vedlikehold av drenssystemer og bekkekulverter Systemer for håndtering av drens- og overvann fra deponiet, samt bekkekulvertene, må kontrolleres jevnlig og vedlikeholdes slik at ønsket funksjon opprettholdes. Disse vil omfattes av årlig befaring, men skal også kontrolleres i perioder hvor det er større belastning på systemene. Nærmere beskrivelse for de ulike systemene er gitt under RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 12 av 15

13 4 Etterdriftsplan Bunndrenering og prøvetakingskummer Drensledninger i bunnen av bekkedalene ledes via prøvetakingskummene i V4 og V5, før vannet føres inn på bekkekulvertene. Dette systemet forutsettes kontrollert årlig. De første årene vil dette gjøres i forbindelse med prøvetaking i kummene. Her må det spesielt vurderes om det er vanngjennomstrømning, og ellers sjekkes for andre unormale forhold. Ved endringer eller mistanke om endringer, må det gjøres utvidede kontroller. Dette kan for eksempel være kamerakontroll i prøvetakingskummene. Utbedringer eksempelvis spyling - skal utføres fortløpende, slik at funksjonen til drensledningene og prøvetakingskummene opprettholdes. Avskjærende dreneringer Avskjærende dreneringer oppstrøms deponiområdet skal kontrolleres jevnlig, i tillegg til å inkluderes i den årlige kontrollen. Drensledninger og grøfter oppstrøms deponiet er viktige for å hindre at vann fra disse områdene trenger ned i deponimassene. Kontroll av disse er spesielt viktig på våren i forbindelse med snøsmelting. Også ved kraftig regnvær over tid må det kontrolleres at disse fungerer som ønsket. Drensledninger og grøfter skal vedlikeholdes jevnlig, og utbedres ved tegn til nedsatt funksjon. Dette kan blant annet være for liten kapasitet, eller at ledninger har gått tett. Nye drensledninger eller grøfter må etableres ved behov. Bekkekulverter Bekkekulvertene og tilhørende kummer kontrolleres årlig. I tillegg skal det være løpende kontroll med inntaksområdene til bekkekulvertene slik at bekkevann ledes inn i kulvertene og ikke inn i deponimassene. Det er spesielt viktig at innløpene sjekkes på våren i forbindelse med snøsmeltingen. Nødvendig vedlikehold og utbedringer må utføres så snart det oppdages avvik. Det er viktig å hindre at kvister og annet rask hoper seg opp og stenger for innløpene, som igjen kan føre til at bekkevannet lager nye traséer som går utenom kulvertene. Videokontroll/kamerakjøring utføres hvis det registreres unormale forhold i kulvertene, f.eks. ved mistanke om tap av vann langs traséen Setninger, ras og andre uønskede forhold Ut fra at deponimassene hovedsakelig består av mineralsk materiale som er godt egnet for løpende komprimering, er det ventet lite setninger i deponiet over tid. Noe setninger vil forekomme, men etterbruk som golfbane er ikke setningsømfintlig og det anses ikke å være behov for å ha full oversikt over av mindre setninger som ikke påvirker etterbruken (golfbane). Eventuelle større setninger skal utbedres fortløpende ved tilføring av rene masser. Spesielt setninger hvor det dannes forsenkninger hvor det er fare for oppdemming av vann, må utbedres for å hindre at vann trenger ned i deponimassene. Setninger med behov for utbedringer skal registreres og rapporteres inn til Fylkesmannen i forbindelse med rapportering av overvåkingen. Vedlikehold av overdekning og topplag vil utføres fortløpende i forbindelse med vedlikehold av golfbanen. Dette innebærer også utbedring av eventuelle erosjonsskader på topplaget, både på golfbanen og i avslutningsskråninger på deponiet. Området deponiet ligger i er rasutsatt. Oppfylling av deponimasser bidrar til å bedre stabiliteten, og det anses ikke å være risiko for ras i selve deponiområdet. Unntaket er risiko for mindre ras og erosjonsskader i avslutningsskråningene til deponiet mot sør. Både i østre og vestre del av deponiet avsluttes deponiet med skråninger ned mot eksisterende bekkedaler som ikke er en del av deponiområdet og som derfor ikke fylles opp. Det vil også være risiko for ras i bekkedaler oppstrøms og nedstrøms deponiet, som igjen kan påvirke deponiområdet. Etter snøsmeltingen på våren skal det RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 13 av 15

14 4 Etterdriftsplan derfor foretas en befaring for å kontrollere om det har forekommet utglidninger i deponiet og områdene rundt. Denne kontrollen utføres av grunneier. Ved ras i området må det i første omgang gjøres geotekniske vurderinger av stabiliteten og behov for tiltak. Nødvendige tiltak må utføres iht. geotekniske vurderinger. Dersom tiltakene innebærer fjerning av deponimasser, skal disse leveres til godkjent mottak. Gjenværende deponimasser skal etter ferdige tiltak være overdekket iht. avslutningsplanen. Det må også utføres kontroller av vannstrømmene og eventuelle endringer i disse, og det må gjøres tilpasninger/utbedringer i drenssystemer og bekkekulverter ved behov. I løpet av etterdriftsperioden kan det skje endringer i områdene rundt deponiet. Dette kan for eksempel være oppfylling av eksisterende bekkeløp, utbygginger eller andre forhold som kan påvirke deponiområdet. Slike tiltak kan blant annet føre til endringer i vannstrømmer inn til deponiområdet og endringer i avrenningsforholdene fra deponiområdet, og kan omfatte både endringer i vannmengde og evt. nye vannstrømmer/bekkeløp. Nødvendige tilpasninger av drenssystemer og bekkekulverter må i så tilfelle utføres slik at deponiet til enhver tid oppfyller kravene gitt i tillatelsen og i foreliggende plan for etterdrift. Ved eventuell utbygging og etablering av nye virksomheter oppstrøms deponiet, kan det også være endringer i kjemisk sammensetning av vann inn til deponiområdet. Det er derfor viktig å ha kontroll på vannstrømmene oppstrøms, og følge opp prøvetakingen oppstrøms som beskrevet i overvåkningsprogrammet Fremtidige terrengendringer i deponiområdet Deponiområdet er i dag regulert til golfbane. Hvis det i løpet av etterdriftsperioden er ønskelig å endre arealbruken på området vil det være nødvendig med en omregulering av området. En omregulering vil omfatte en risikovurdering som igjen ivaretar videre krav til håndtering av deponimassene under eventuell ny bruk av området. Endringer i deponiområdet knyttet til eventuell ny arealbruk anses derfor ikke å være relevant i etterdriftsplanen. Ved terrengendringer på deponiområdet eller nærliggende områder, skal det tas hensyn til bestemmelsen gitt i gjeldende reguleringsplan, samt til krav i tillatelsen fra Fylkesmannen og i avslutningsplanen. Deponimasser skal holdes innenfor arealgrensene og kotehøydene for deponiet gitt i reguleringsplanen, og skal ikke flyttes til andre områder. Ved eventuelt ønske om fjerning av deponimasser, skal disse leveres til godkjent mottak. Endelig avslutning etter terrengendringer skal være i tråd med tillatelsen og avslutningsplanen. Ved terrengendringer i nærliggende områder til deponiet, skal også nye avslutninger av deponiet være i tråd med avslutningsplanen og håndtering av vannstrømmer skal tilpasses ved behov. Alle planlagte terrengendringer som påvirker deponiområdet skal varsles Fylkesmannen i god tid før oppstart. 4.4 Finansiell garanti og kostnadsdekning ROCKWOOL vil stille en finansiell garanti for dekning av beregnede kostnader til avslutning og etterdrift av deponiet. Arealene opparbeides fortløpende til golfbane, og kostnader knyttet til dette skal ikke inngå i avslutningen av deponiet. Etterdriftskostnadene omfatter dermed i hovedsak overvåkning, som er estimert til kr ,- eks. mva., med dagens kroneverdi og kostnadsnivå. I tillegg kommer forventet kostnad til løpende inspeksjon og mindre utbedringer / vedlikehold, som estimeres til kr ,- eks. mva. I sum utgjør dette kr ,- eks. mva., eller kr ,- inkl. mva RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 14 av 15

15 5 Referanser ROCKWOOL vil stille en bankgaranti pålydende kr ,- for dekning av garantikravet. Bankgarantien tar ikke høyde for eventuelle fremtidige krav fra Fylkesmannen, som går utover de krav som ligger i dagens tillatelse. 5 Referanser Multiconsult-rapport r2 «Søknad om tillatelse» datert 19. februar 2007 Multiconsult-rapport RIGm-RAP-010 «Søknad om utvidet tillatelse» datert 8. juli 2015 Miljødirektoratets veileder TA-2077/2005: Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier RIGm-RAP august 2017 / 02 Side 15 av 15