Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Gunhild Flaamo / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref. A/S Rockwool Leangen Alle Trondheim Fornyet tillatelse til drift av ordinært avfallsdeponi på Ulsethsanden Klæbu - unntak fra kravet om dobbel bunntetting - A/S Rockwool A/S Rockwool får fornyet tillatelse til deponering av produksjonsavfall fra virksomheten på Ulsethsanden i Klæbu. Tillatelsen er gyldig i 10 år og omfatter kun deponering av avfall fra egen virksomhet. Sigevannet skal i løpet av 2008 overvåkes og vurderes med tanke på behov for lokal rensing. Det gis unntak fra kravet om dobbel bunntetting. Viser til tillatelse av tillatelse til deponering av produksjonsavfall på Ulsethsanden gnr.14/3 i Klæbu. Denne tillatelsen ble utstedt til Johan Dybvad AS. Driften av deponiet er nå overtatt av A/S Rockwool selv og virksomheten søkte om forlengelse av tillatelsen Senere er denne søknaden supplert med en ny søknad av om forlenget tillatelse til drift av deponiet samt søknad om unntak om kravet om dobbel bunntetting. Det er videre gitt tilleggsopplysninger til søknaden i oversendelse av , opplysninger i e-post av , samt oversendte resultater fra prøvetaking av Vedtak I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 jfr. 16 og endret i medhold av 18 og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Kap gis A/S Rockwool tillatelse til deponering av ordinært produksjonsavfall fra A/S Rockwool ved avfallsdeponiet på Ulsethsanden i Klæbu kommune fram til Det tillates ikke mottak av avfall fra andre. Med hjemmel i avfallsforskriften vedlegg I pkt 3.4 jf pkt. 2c, 3.2 og 3.3 gis det unntak fra kravet om dobbel bunn- og sidetetting. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett:

2 2 Frister Tiltak Frist Henvisning til krav Rapport om sigevannets sammensetning/behov for lokal rensing Driftsrutiner Plan for endelig avslutning og etterdrift 1,5 år før avslutning Finansiell garanti Oversikt over deponiets utvikling /vannbalanseregnskap Årlig Forslag til overvåkingsprogram Sigevannsovervåking Kontinuerlig Rapportering Årlig 3.11 Redegjørelse Johan Dybvad AS fikk første gang tillatelse til deponering av produksjonsavfall på Gnr 14/3 i Klæbu kommune 23.april Denne tillatelsen ble fornyet Tillatelsen omfattet da vrakull og slaggrester fra steinullproduksjonen til A/S Rockwool samt betongavfall fra Spenncom. Det ble også gitt tillatelse til å ta imot ikke-forurensede jordmasser. A/S Rockwool tok over driften av deponiet og søkte om fornyet tillatelse til å deponere produksjonsavfall fra sin egen produksjon av steinull. Tillatelsen av ble gitt fem års varighet, men Fylkesmannen har midlertidig forlenget denne siden bedriften før og etter utløpet av tillatelsen har vært i en søknadsprosess om forlengelse. Endringer og avklaringer av regelverket har gjort at behandlingstiden har vært lang. Området som er omsøkt for deponering er av Klæbu kommune regulert til golfbane, og det er grunneiers ønske å fylle opp området til dette formålet. Det ble i søknaden antatt at avfallet kunne karakteriseres som inert (det vil blant annet si lavt utlekkingspotensiale). Fylkesmannen ba, med grunnlag i forslag til nytt regelverk for deponering av avfall, om utlekkingstester på avfallet for å avklare type deponi det måtte søkes om tillatelse til. Utlekkingstester viste at produksjonsavfallet fra A/S Rockwool ligger på grensen til å være inert, men at utlekkingen av antimon, fluorid og løst organisk karbon oversteg de foreslåtte grenseverdiene for å kunne karakterisere avfallet som inert. Fylkesmannen ønsket å avvente behandlingen av søknaden til vedlegg II til deponiregelverket ble vedtatt slik at grenseverdiene for å karakterisere avfallet ble gjort gjeldende. Vedlegg II til kapittel 9 om deponering av avfall i avfallsforskriften ble vedtatt og gjort gjeldende fra I henhold til utlekkingstestene og de grenseverdiene som er satt kan ikke produksjonsavfallet fra A/S Rockwool legges på deponi for inert avfall. Bedriften har derfor i søknad av søkt på nytt, og denne gangen om tillatelse til deponi for ordinært avfall. Det søkes om tillatelse til å fortsette deponeringen i 10 år. I løpet av denne perioden anser bedriften det som sannsynlig at prosessen er lagt om og at avfallet fra bedriften vil kunne håndteres gjennom de ordinære aktørene i avfallsmarkedet. Jfr. Kap 9 om deponering i avfallsforskriften skal deponi for ordinært avfall ha dobbel bunntetting. Det betyr at i tillegg til en geologisk barriere med en tetthet på 1 x 10-9 skal det legges en kunstig membran over den geologiske barrieren.

3 3 Miljørisikovurdering Den gang deponiet ble etablert på Ulsethsanden var det ikke krav til dobbel bunntetting. Den geologiske barrieren er nå dokumentert gjennom undersøkelser tatt av Multiconsult AS. Den geologiske barrieren er ikke supplert med kunstig membran. Siden deponiet i utgangspunktet ikke tilfredsstiller kravene i avfallsforskriftens Kap 9 har A/S Rockwool søkt om unntak fra kravet om dobbel bunn- og sidetetting. Som grunnlag for søknaden om unntak er det utarbeidet en miljørisikovurdering. Miljørisikovurderingen er utarbeidet i henhold til veileder om miljørisikovurdering av bunntetting (TA-1995/2003). Nedenfor følger en gjennomgang av det framlagte materialet. Trinn 1: Kildekarakterisering Det er til nå lagt ca tonn produksjonsavfall fra A/S Rockwool i deponiet. I tillegg er det deponert produksjonsavfall fra Spenncom. Avfallet fra A/S Rockwool framover vil bestå av: Avsikt fra råmaterialer (stein og koks) Avtapping fra smelteovn Uherdet ull fra spinneprosess, samt herdet vrakull Avsug fra kappeutstyret For å dokumentere egenskapene til avfallet er det utført utlekkingstester i form av tre ristetester og en kolonnetest av produksjonsavfallet fra A/S Rockwool. Disse viser at på grunn av forhøyede verdier på antimon, fluorid, fenol og løst organisk karbon kan ikke avfallet karakteriseres som inert men må legges på deponi for ordinært avfall. Det er ikke store overskridelser, men regelverket er tydelig på at overskridelse av en parameter er nok. Søker opplyser at ved årsskiftet vil filterstøv/flyveaske bli tatt ut av avfallet som går til deponiet på Ulsethsanden. Utlekkingstester av produksjonsavfallet uten filterstøv viste lavere utlekking av blant annet arsen. I henhold til tidligere og gjeldende tillatelse er det gjennomført prøvetaking av sigevannet oppstrøms og nedstrøms to ganger i året siden 1999 til og med Prøvene i denne perioden er blitt analysert på tungmetallene kadmium, bly sink, krom, samt jern, fenol og formaldehyd. Analysene på sink begynte å vise forhøyede verdier i 2002, det samme gjelder for krom. Søker bemerker samtidig at deteksjonsverdiene for bly, kadmium og krom gjennom hele denne prøveperioden har vært høy. F.eks. har deteksjonsgrensen ved disse analysene for krom ligget på grensen mellom tilstandsklasse III og IV. I forbindelse med søknadsprosessen har A/S Rockwool utvidet prøvetakingen i tråd med forslaget til årlig overvåkingsprogram gitt i SFT sin veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier. Prøvene er analysert på flere parametere ved at en rekke organiske miljøgifter er analysert i tillegg til tungmetaller. I desember 2006 ble det tatt to runder med prøver samt en runde i juni og en i oktober Det er ikke påvist organiske miljøgifter i bekken bortsett fra noe benzen oppstrøms deponiet nå i oktober. Ellers viser prøvene her også forhøyede verdier i forhold til deteksjonsgrensene for de samme metallene som tidligere, krom, arsen, sink og mangan, samt nitrogenforbindelser. Den siste prøven viser også en høyere konsentrasjon i forhold til bly. SFT-veileder 97:04 klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann deler stoffene i tilstandsklasser I - V. I henhold til veilederen har innholdet av sink variert fra tilstandsklasse III moderat forurenset til tilstandsklasse V meget sterkt forurenset. For krom har variasjonen ligget hovedsaklig i tilstandsklasse IV sterkt forurenset. Resultatene fra prøvene

4 4 i desember 2006 viser ganske likt nivå med prøvene fra oktober i år. Ved prøvetakingen i juni var det svært liten vannføring i bekken, og konsentrasjonene er betraktelig høyere. Det er også gjennomført prøvetaking av sedimentene i bekken både oppstrøms og nedstrøms deponiet i desember Disse resultatene gir ingen indikasjon på spredning av forurensning. Ved prøvetakingen i juni foregikk deponeringen i nerkant av deponiet, altså rett ovenfor prøvetakingspunktet for sigevannet. Søker mener det er en av årsakene til et høyt partikkelinnhold samt større utvasking av tungmetaller sammen med partiklene. Deponeringen er nå avsluttet i den delen av deponiet. Prøvetakingen av sigevannet viser overskridelser av terskelverdiene for sigevann satt i veilederen for miljørisikovurderinger. Dette gjelder for arsen, kadmium, jern, kobber, mangan, nikkel og sink. Samtidig må det sies at terskelverdiene for kadmium, jern og kobber også overstiges i prøver tatt oppstrøms deponiet, men det er ukjent hva kildene til dette er. I henhold til veilederen medfører overskridelse av terskelverdiene for sigevann for en eller to parametere at man må gå videre til trinn 2 i miljørisikovurderingen. Trinn 2: Transportkarakterisering Deponiet er anlagt ved gjenfylling av flere bekkedaler. Bekkene som opprinnelig gikk i disse dalene er lagt i rør under deponiet. Grunnen i området består av mektige marine leiravsetninger, med lav permeabilitet (< 10-9 ). Dette innebærer at med stor sannsynlighet vil alt vann som tilføres det lokale nedbørfeltet og som ikke tas opp i planter havne i Sandabekken. Vannet som til slutt har sitt utløp i Sandabekken stammer fra 4 ulike delstrømmer: 1. Deponiet er anlagt i en bekkeravine (Sandabekken) som oppstrøms forgreiner seg i flere mindre raviner. Vann som kommer i bekkene oppstrøms deponiet er lagt i rør under deponiet og samles til felles utløp i Sandabekken nedstrøms deponiet. Dette vannet er ikke i kontakt med avfallet. 2. Golfbanen som anlegges på overflaten av deponiet medfører at det etableres tettsådde, drenerte gressoverflater slik at en stor andel av nedbøren vil renne av på overflaten eller via drenssystemet (sluk). Dette vannet har ikke vært i kontakt med avfallet. 3. Infiltrasjon av nedbør reduseres ved at deponiet i sin helhet er dekket med leirholdige masser i en mektighet på en meter. Likevel vil noe vann infiltrere gjennom deponiet og avfallet og videre ut i bekken. 4. Vann transport fra tilgrensende høyereliggende arealer, langs leiroverflaten og ned mot bunnen av de gjenfylte ravinene, dvs. til bunnen av deponiet generer sannsynligvis en større vannmengde inn i deponiet enn infiltrasjon gjennom deponiet. Dette vannet har vært i kontakt med avfallet. Søker har gjort en beregning på at en vannmengde på totalt m3/år ledes til bekkesystemet. Da deponiet ble etablert var det ikke gjort noen vurderinger på at det kunne være hensiktsmessig å skille rent overflatevann fra det som faktisk har vært i kontakt med avfallet. Det er imidlertid gjort en vurdering og beregning på at ca 8 % av dette ( m3)

5 5 har vært i kontakt med avfallet. Det betyr likevel at det er store vannmengder som må prøvetas da det ikke er noe separering. Konsentrasjonen av de ulike tungmetallene som er målt i sigevannet medfører at for parametrene krom, kobber, nikkel og sink karakteriseres Sandabekken som moderat til meget sterkt forurenset for de prøvene som er tatt det siste året. I etterkant av miljørisikovurderingen har søker med grunnlag i beregnede vannmengder og prøvetakingsresultatene fra desember beregnet følgende nettobidrag fra deponiet til Sandabekken og videre til Nidelva: - nitrogen 7700 kg/år for - arsen 5 kg/år - sink 80 kg/år - mangan 430 kg/år Saken har vært lagt ut til offentlig ettersyn. Det har kommet en uttalelse fra Klæbu kommune som ikke har merknader til videre deponering forutsatt at det ikke medfører økt tilførsel av forurensning til Sandabekken. Begrunnelse Det har vært deponert produksjonsavfall i bekkedalene på området siden Det avfallet som framover skal legges på deponiet vil være en ensartet type avfall som vi kjenner utlekkingsforholdene til. Ved at flyveasken/filterstøvet blir tatt ut av produksjonsavfallet ved nyttår vil innholdet av arsen i avfallet reduseres. Utlekkingstestene viser at utlekking av forurensende stoffer i avfallet i utgangspunktet er lavt, men har et relativt høyt innhold av løst organisk stoff. Det har vært gjennomført prøvetaking i tråd med kravene i tillatelsen. Resultatene fra dette viser at det lekker flere tungmetaller ut av deponiet. Resultatene gjør også at sigevannet/bekken kan karakteriseres fra moderat til meget sterkt forurenset for enkelte parametere pga denne utlekkingen. Prøver tatt oppstrøms deponiet viser samtidig at det er tilførsel fra andre kilder i området. Det er ikke gjort noen vurderinger rundt disse kildene. Det var ikke krav til separering av overflatevann og sigevann fra deponiet ved etableringen. Dette medfører at alt overflatevann i dag som samles opp i dreneringsrør og sluk blir ført til kulverten under deponiet og blandes med sigevannet. Den geologiske barrieren i form av tett leirlag medfører at diffus utlekking av sigevann ikke er et problem. Det sigevann som oppstår samles i bekken nedstrøms deponiet. Utformingen av terrenget i form av ravinedaler gjør at vannet naturlig samles opp i bekkesystemet. Dette betyr at det er kontroll på sigevannet og Fylkesmannen finner grunnlag for å kunne gi unntak fra kravet om dobbel bunntetting. Fylkesmannen vurderer det slik at en fortsatt deponering av avfall på området ikke vil medføre en vesentlig økning av utslippet av tungmetaller. Potensiell utlekking av forurensede stoffer fra avfallet som skal deponeres er kjent. Innholdet av forurensende stoffer vil reduseres ved at flyveasken/filterstøvet ikke skal deponeres. Siden alt sigevann samles opp vil man dermed ha kontroll over situasjonen og kunne sette inn tiltak for å redusere utslippet. Et tiltak er lukking og endelig tildekking av aktive deler av deponiet slik at vanngjennomstrømmingen reduseres. Det er så langt ikke gjennomført kontinuerlige målinger av sigevannsmengden, kun beregninger. Disse beregningene har videre gitt foreløpige tall på stofftransporten av

6 6 tungmetaller ut av deponiet. Sammenligner man disse tallene med utslipp fra andre deponi er de høye. Framtidige målinger sammen med hyppigere prøvetaking av sigevannet vil gi et enda bedre grunnlag for å beregne den totale stoffkonsentrasjonen ut av deponiet. Søker vil med grunnlag i bedre data få pålegg om en vurdering av utslippets mulige påvirkning på resipienten. På lengre sikt er det en målsetting fra myndighetenes side å jobbe mot nullutslipp fra alle mulige kilder til spredning av tungmetaller og miljøgifter. Søker må derfor være forberedt på at det kan komme krav om rensing av sigevannet hvis videre prøvetaking fortsatt viser høye verdier på totalt utslipp av forurensende stoffer. Deponieier har et oppfølgingsansvar i 30 år etter at deponiet nedlegges. Et krav om rensing av sigevannet kan derfor komme uavhengig av videre deponering eller ikke. Fylkesmannen har derfor vurdert det slik at en videre deponering ikke forverrer situasjon og at videre undersøkelser av sigevannet vil gi det nødvendige grunnlaget for eventuelt å kreve rensing av sigevannet. Klage Vedtaket kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning er kommet fra eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og de andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes om fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil fylkesmannen kunne gi på forespørsel. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) miljøverndirektør Marit Lorvik underdirektør 1 vedlegg Utslippstillatelse med vilkår Kopi m/vedlegg: Klæbu kommune Postboks KLÆBU Knut Ulseth 7540 Klæbu Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Trondheim kommune Miljøenheten 7004 Trondheim Multiconsult AS 7486 Trondheim

7 7 Tillatelse til deponering og av avfall ved avfallsdeponi på Ulsethsanden A/S Rockwool Klæbu kommune, Sør-Trøndelag fylke Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret i medhold av 18, jf forskrift om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 9 om deponering av avfall 9-7. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av og samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra dags dato og med de vilkår som er gitt på side 7 til og med side 15 i dette dokumentet. Denne tillatelsen erstatter tillatelse gitt til Johan Dybvad AS Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. BEDRIFTSDATA: Eier av anlegg A/S Rockwool Beliggenhet/gateadresse Ulsethsanden, Klæbu kommune Gårds- og bruksnr 14/3 Postadresse Leangen Alle 1, 7044 Trondheim Kommune og fylke Trondheim, Sør-Trøndelag fylke Org. nummer (bedrift) NACE-kode og bransje Kloakk- og renovasjonsvirksomhet NOSE-kode Land filling Deponikategori Kategori 2 Deponi for ordinært avfall Kategori for virksomheten i 5.4 Fyllplasser som mottar over 10 tonn per dag, eller som har en samlet kapasitet på over tonn, med unntak av fyllplasser for inert avfall Fylkesmannens referanse: 2007/3313 Risikoklasse ii : 4 Fornyet tillatelse gitt: Endringsnummer: - Sist endret: Marit Lorvik underdirektør saksbehandler i Jf Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven ii Jf Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

8 8 1 Rammer Tillatelsen gjelder deponi på Ulsethsanden gnr 14/3 i Kategori 2: Deponi for ordinært avfall i henhold til avfallsforskriften kapittel 9, 9-5. Avfallsforskriften kapittel 9 Deponering av avfall og dens vedlegg kan finnes på (FOR nr. 930). Tillatelsen gjelder fra dags dato og til Tilgjengelig deponivolum følger av begrensninger i deponeringshøyde og -areal fastsatt gjennom den til enhver tid gjeldende reguleringsplan for avfallsdeponiet. Det tillates deponert inntil tonn avfall fram til forutsatt at dette er innenfor reguleringsplanens rammer for utfylling. 2 Generelle vilkår 2.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy og lukt, så langt dette er mulig ut fra en kost/nytte vurdering. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for. Jfr. vedlegg. 2.2 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Dette gjelder for eksempel dersom gassanlegg eller renseanlegg for sigevann må tas ut av drift for kortere perioder. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles i henhold til pkt Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette iii. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. iii Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften)

9 9 3 Særskilte vilkår for deponering av avfall 3.1 Avfall som kan deponeres Tillatelsen omfatter deponering av avfall som oppfyller mottakskriteriene i avfallsforskriften, vedlegg II for ordinært avfall. Tillatelsen er likevel begrenset til produksjonsavfall fra A/S Rockwool : - avsikt fra råmaterialer - avtapping fra smelteovn - uherdet ull fra spinneprosess, samt herdet vrakull - avsug fra kappeutstyret Det tillates ikke deponering av andre typer avfall, eller mottak og deponering av avfall fra andre virksomheter. 3.2 Behandling av avfall før deponering Alt avfall skal være behandlet iv før deponering jf avfallsforskriften Kap 9, 9-6 og vedlegg II. Avfall som lett kan materialgjenvinnes skal ikke deponeres. 3.3 Registrering og kontroll ved mottak av avfall Alt avfall som deponeres skal registreres, loggføres og veies før deponering jf Registreringen skal til en hver tid tilpasses myndighetenes krav til rapportering. Det skal gjennomføres kontroll av alt avfall som mottas. Kontrollen skal avdekke om forskriftens bestemmelse om behandling av avfallet er oppfylt før deponering og om avfallets innhold er i strid med tillatelsen. Mottakskontrollen skal minimum følge kravene fastsatt i vedlegg II (jf 9-11 i avfallsforskrifta). Det presiseres at dersom avfallet er ført opp i den europeiske avfallslisten med avfallskoder for både farlig og ikke-farlig avfall (speilinnganger) må avfallsprodusent (jf 9-2 o) dokumentere hvilken klassifisering avfallet skal ha (f. eks slagg fra forbrenning EAL /190112). 3.4 Beskyttelse av jord og vann Tiltak for å redusere sigevannsmengden Bedriften skal ha kontroll med innsig og inntrenging av grunn- og overflatevann til deponiet. Rent overflatevann fra tilstøtende arealer eller innsig av rent grunnvann skal ledes separat utenom deponiet i den grad dette er mulig. iv Behandling( 9-3 i):de fysiske, termiske, kjemiske eller biologiske prosesser, herunder sortering, som endrer avfallets egenskaper med formål å redusere dets volum eller den fare det representerer, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne

10 10 Det skal også sørges for kontroll med inntrengningen av nedbør i deponiet. Deponiets nedbørsfelt skal avgrenses ved midlertidig avskjæring av det aktive arealet som er åpent for deponering. De deler av deponiet som er avsluttet er allerede i bruk som golfbane. Deponioverflaten får dermed ingen konveks form som letter avrenningen av overflatevann. Det er allerede etablert sluk i de deler av overflaten hvor det samles regnvann, dette vannet ledes videre til sigvannsoppsamlingen. Oppsamlingen av sigevannet og effekt av tiltak for å redusere vanninntrengningen til deponiet skal dokumenteres gjennom overvåkingsprogrammet og vannbalanseberegninger. Ved et eventuelt krav om rensing av sigevannet vil det ble nødvendig å se på mulighetene for en separering av overflatevann og sigevann for å redusere mengden som faktisk må renses Tiltak mot utlekking av sigevann Det er gitt unntak fra det generelle kravet om dobbel bunn- og sidetetting iht. til pkt 3.4 jf pkt. 2c, 3.2 og 3.3 Kap 9, vedlegg 1 i avfallsforskriften. Det stilles derfor ikke krav om bunnmembran. Den geologiske barrieren i bunn og sider skal oppfylle kravene i avfallsforskriftens Kap 9, vedlegg 1, pkt 3.2 for ordinært deponi. 3.5 Sigevannshåndtering Sigevann fra alle deponiceller som er i bruk til deponering av avfall og avsluttet deponiareal skal samles opp. Oppsamlingssystemet skal vedlikeholdes etter fastsatte rutiner, for å hindre tilgroing og sikre optimal drift. Sammensetningen av sigevannet er ennå ikke godt nok undersøkt med hensyn til antall prøver for å få et representativt bilde over tid. Basert på dette og neste års prøvetaking (vilkår ) skal det gjøres en grundig vurdering av sammensetningen av sigevannet og dets påvirkning på resipienten. Behovet for lokal rensing må vurderes med bakgrunn i de resultater som kartlegges og hvilken vannkvalitet det medfører i resipienten. En fullstendig sammenstilling av resultater og vurderinger skal oversendes Fylkesmannen innen Nærmiljøtiltak Generelt Eieren av tillatelsen skal utarbeide driftsrutiner som sikrer at nærmiljøulempene som følge av deponidriften reduseres til et minimum. Flygeavfall skal begrenses mest mulig, blant annet ved oppsetting av gjerde eller fangnett med tilstrekkelig høyde. Om nødvendig må A/S Rockwool sørge for opprydning i berørte områder. Avfallsanlegget skal, der hvor det er relevant for å redusere naboers sjenanse av anlegget, skjermes mot innsyn. Lukt og støv fra deponiet/avfallsanlegget skal til enhver tid være så lavt at eksisterende boligområder og offentlige områder ikke blir nevneverdig sjenert. Om nødvendig må lukt- og støv reduserende tiltak iverksettes straks. Eventuelle klager på lukt og støv skal loggføres sammen med en beskrivelse av hvilke tiltak som er iverksatt for å avbøte på plagen.

11 Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi døgnmiddel ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h Søn-/ helligdager (kl ) L paekv16h Natt (kl ) L A1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 50 db(a) 60 db(a) L paekvt: gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T L A1: statistisk maksimalnivå, uttrykt som det støynivået som overskrides i 1 % av tiden (T-1442) Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av avfall. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 3.7 Oppfylling og drift Oppfylling Utformingen av deponiet skal sørge for at stabiliteten i avfallsmassen og tilknyttede strukturer sikres, særlig for å forebygge utglidninger, samt at faren for setninger reduseres. Avfallet skal deponeres i celler og slik at det areal som er i bruk blir så lite som mulig. Hver celle skal avsluttes og overdekkes før en ny celle påbegynnes iht. krav til trinnvis avslutning jf vilkår Deponert avfall skal komprimeres minimum samme dag og deponiceller i bruk skal dekkes til etter behov, men minimum ukentlig. Både komprimeringsgrad og frekvens på tildekkingen av avfallet må tilpasses avfallstype i forhold til risiko for miljøulemper og klimatiske forhold og konkretiseres i bedriftens driftsrutiner. Masser som benyttes til midlertidig tildekking av avfallet skal være egnet til formålet. For å hindre at det oppstår tette barrierer for vanngjennomstrømning nede i deponiet, må massene ha en høy permeabilitet. Det skal foretas årlige registreringer og utbedringer av setninger i deponiet både under aktiv drift og i etterdriftsfasen Drift Det skal være etablert prosedyrer og rutiner for drift, vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet i driftsfasen. Disse skal sikre at kravene i avfallsforskriften og denne tillatelsen overholdes. Alle ovennevnte prosedyrer og rutiner må være på plass innen 6 mnd fra ikrafttredelsesdato. Eventuelle senere endringer som foretas ved oppfyllingen av deponiet, må varsles Fylkesmannen.

12 12 Deponiet skal være sikret mot adgang for uvedkommende og være utilgjengelig utenom deponiets åpningstider. Om nødvendig må hele avfallsanlegget inngjerdes. Brenning av avfall på deponiområdet er ikke tillatt. 3.8 Avslutning og etterdrift Trinnvis avslutning Toppdekke er her benyttet som en felles betegnelse for de lag med masser eller membraner som legges oppå avfallet etter at deponeringen har opphørt. Utformingen av toppdekket skal hindre erosjon og tilpasses etterbruken av arealene. Bedriften skal ha vurdert og avklart med Fylkesmannen, hvor tett toppdekket skal være. Dersom det senere skal etableres en ny celle oppå denne cellen, skal denne kun midlertidig tildekkes med tette masser eller kunstig membran. Celler uten organisk avfall, men med risiko for utvasking av forurensende stoffer, skal ha et toppdekke med et tettingslag bestående av minimum 1 m leire med en hydraulisk konduktivitet på 1 x 10-9 m/sek eller lavere, eller en kunstig membran Endelig avslutning og etterdrift Når tilgjengelig deponivolum er utnyttet eller tillatelsen ikke lenger har gyldighet, skal deponiet avsluttes med mindre det gis tillatelse til å utvide deponiet. A/S Rockwool har også ansvar for etterdrift av anlegg og installasjoner i minst 30 år etter avslutning. Senest 1,5 år før avfallsdeponeringen skal opphøre, skal bedriften legge frem en plan for endelig avslutning og etterdrift. Planen skal blant annet omfatte et revidert overvåkingsprogram for vann og deponigass i etterdriftsfasen samt angi en endelig utforming og etterbruk av deponiet. Planen må ta høyde for etterfylling pga setninger og fortsatt drift av anlegg for behandling av gass og sigevann. Toppdekket skal utformes iht. vilkår Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å begrense mulig bruk av området etter at deponiet er avsluttet, for å unngå at mennesker kommer i kontakt med avfallet. Vekstsjiktet (dvs. øverste del av toppdekket) skal kun bestå av rene masser. Dersom arealet skal benyttes til jord- eller skogbruk, må vekstsjiktet være dypt nok til å tåle pløying eller annen jordbearbeiding. Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at et område er endelig avsluttet. Før deponiet avsluttes og lukkes, skal Fylkesmannen varsles. Fylkesmannen skal gjennomføre en sluttinspeksjon på deponiet før det avsluttes iht. avslutningsplanen. På bakgrunn av sluttinspeksjonen kan Fylkesmannen fastsette ytterligere vilkår for avslutning og etterdrift. Skulle det bli aktuelt å benytte det nedlagte deponiet til boligformål tillates ikke dette før etterdriftsfasen er over.

13 Finansiell garanti og kostnadsdekning Bedriften skal innen 12 måneder fra tillatelsen trer i kraft ha etablert en tilfredsstillende finansiell garanti eller annen tilsvarende sikkerhet for deponiet, samt avklare om garantiens form og størrelse kan aksepteres av Fylkesmannen. Dette for å sikre at forpliktelsene som følger av denne tillatelsen, herunder kravene til nødvendige tiltak i avslutnings- og etterdriftsfasen, kan oppfylles. For øvrig vises det til veileder TA-2150/2006 om finansiell garanti for avfallsdeponier Kontroll og overvåking Oversikt over deponiets utvikling og vannbalanse Bedriften skal årlig lage en oversikt over deponiets utvikling som viser det areal som avfallet opptar, avfallsvolumer og avfallssammensetning, deponeringsmetoder, varighet av deponeringen og deponiets gjenværende kapasitet. På bakgrunn av resultater fra øvrig overvåking, skal bedriften utarbeide et vannbalanseregnskap for siste kalenderår. Det skal benyttes relevante eksisterende meteorologiske data Overvåking av sigevann, overflatevann og grunnvann Bedriften skal utabeide et overvåkingsprogram for sigevann i henhold til avfallsforskriftens kap.9 vedlegg III og SFTs veileder TA 2077/2005. Aktuelle parametere er foreslått basisprogram i veielederen. Overvåkingen skal kunne avdekke eventuelle sigevannslekkasjer eller endringer i deponiets vanntilførsel. Minimumskrav til prøvetakings- og analysefrekvens i deponiets driftsfase fremgår av tabellen: Overvåkingstema Frekvens og framover Sigevannsmengde 1.gang i måneden Kvartalsvis Sigevannets sammensetning nedstrøms og Hver andre måned Kvartalsvis oppstrøms deponiet Begroingsprøver m nedstrømsdeponiet 1.gang i året Grunnvannsprøver Vil bli vurdert på sikt Det er imidlertid bedriften som har ansvar for å påse at overvåkningsprogrammet er tilstrekkelig til å avdekke eventuelle uakseptable utslipp fra deponiet til omgivelsene. Bedriften er også pliktig til å sørge for at resultat av all overvåking vurderes av faglig sakkyndig. Dersom vurderingene viser at det er behov for tiltak for å overholde kravene i denne tillatelsen, er bedriften også pliktig til så snart som praktisk mulig å utbedre forholdene.

14 14 Forslag til overvåkingsprogram som inkluderer aktuelle analyseparametere, prøvepunkter, tidspunkt for prøvetaking, metode for måling av sigevann og tidspunkt for begroingsprøver for 2008 oversendes Fylkesmannen innen 1.februar Rapportering Resultat av registrering og kontroll av mottatt avfall samt overvåkingsdata i henhold til vilkår 3.12 skal rapporteres til forurensningsmyndigheten i forbindelse med den årlige egenrapporteringen med frist 1. mars, jf 9-13 i avfallsforskriften og på den form som forurensningsmyndigheten beslutter. Rapporteringen skal skje via Internett på nettportalen Altinn.no. For rapportering av farlig avfall skal EAL-koder benyttes, for annet avfall skal NS9431 benyttes v. Rapporten skal også inneholde en vurdering av resultatene og behov for tiltak. 4. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 4.1. Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av en risikoanalyse og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. 4.2 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift vi. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 5 Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest 1 måned etter eierskiftet. 6 Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. v Denne inndelingen er i samsvar med strukturen i databasen Forurensning. vi Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av , nr. 1269

15 15 VEDLEGG 1 Liste over prioriterte stoffer, jfr punkt 2.1. Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Kobber og kobberforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cu og Cu-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Klorerte alkylbenzener Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tetrakloreten Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Trikloreten Muskxylener (nitromuskforbindelser): Muskxylen Muskketon Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Perfluor oktylsulfonat og andre perfluorerte alkylsulfonater Polysykliske aromatiske hydrokarboner Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA DEHP EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP KAB MCCP PCF, PCP PCB PER DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFAS PAH TBT TFT, TPT