Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til drift av ordinært deponi Sjetnan Nedre Rimol Miljøpark AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 9 om deponering av avfall 9-7. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i tidligere tillatelser, opplysninger gitt i søknad av , opplysninger i møte av , samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra d.d., forutsatt at arealbruken er avklart med planmyndigheten. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Virksomheten kan ikke fravike kravene i denne tillatelsen uten skriftlig avklaring med Fylkesmannen. Bedriftsdata Bedrift Rimol Miljøpark AS Anleggets beliggenhet Sjetnan Nedre, Trondheim kommune Gårds- og bruksnr 324/1 og 323/3 Postadresse Tillerringen 166, 70 Orkanger Kommune og fylke Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Org. nummer (bedrift) NASE-kode Sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning Deponikategori Deponi for ordinært avfall Fylkesmannens referanser Arkivkode Anleggsnummer Risikoklasse i Tillatelsesnr 2015/ T Tillatelse gitt: Marit Lorvik (e.f.) Ass. miljøverndirektør Sigrid Lund Drage rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur i Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 1 Rammer 1.1 Rammer for deponi Tillatelsen gjelder Sjetnan Nedre deponi for filterkaker og andre restprodukter fra eget vaskeanlegg (ordinært avfall). Tillatelsen er gyldig til , forutsatt at det foreligger en gyldig tillatelse til arealbruk fra Trondheim kommune. 2 Generelle vilkår 2.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft, vann og jord, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy og lukt, så langt dette er mulig. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for. Stoffene på prioritetslisten, er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt dersom de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på eventuell fare for utslipp av stoffene på prioritetslisten. Dette gjelder for eksempel en plikt til å gjennomføre forbedringer av renseløsning for sigevann dersom en gjennomgang av overvåkingsresultatene viser at dette kan bedre renseeffekten. 2.2 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Dette gjelder for eksempel dersom gassanlegg eller renseanlegg for sigevann må tas ut av drift for kortere perioder med driftsproblemer. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. tillatelsens pkt 4.2 i denne tillatelsen. 2.3 Nærmiljøtiltak Generelt Eieren av tillatelsen skal utarbeide driftsrutiner som sikrer at nærmiljøulempene som følge av deponidriften reduseres til et minimum. Flygeavfall skal begrenses mest mulig, blant annet ved oppsetting av gjerde eller fangnett med tilstrekkelig høyde. Om nødvendig må Rimol Miljøpark AS sørge for opprydning i berørte områder. Det skal etableres eget program for bekjempelse av skadedyr og fugleplager.

3 3 Avfallsanlegget skal skjermes mot innsyn. ii Lukt og støv fra deponiet skal til være så lav at eksisterende boligområder ikke blir sjenert. Bedriften plikter å iverksette tiltak mot lukt ved klager uten at det forkommer særskilte pålegg fra Fylkesmannen. Om nødvendig må lukt- og støvreduserende tiltak iverksettes straks. Fylkesmannen kan også gi særskilte pålegg om beregning og måling av lukt dersom det mottas klage på virksomheten Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) Natt (kl ) Natt (kl ) L paekv4h L paekv8h L A1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 60 db(a) Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av avfall. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 2.4 Internkontroll Bedriften plikter å ha etablert internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette iii. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet knyttet til det aktuelle anlegget, jf. internkontrollforskriften 5 første ledd pkt. 6. Virksomheten skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på virksomhetens område eller utenfor. Ved endring i mottak av avfall skal miljørisikoanalysen oppdateres. ii Der hvor det er relevant av hensyn til å redusere naboers sjenanse av anlegget iii Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften)

4 4 3 Særskilte vilkår for deponering av avfall 3.1 Avfall som kan deponeres Tillatelsen omfatter deponering av filterkaker og andre restprodukter fra vasking av forurensede masser i eget anlegg. Filterkakene skal oppfylle mottakskriteriene i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II for inert avfall, ordinært avfall samt farlig avfall som kan samdeponeres med ordinært avfall. 3.2 Behandling av avfall før deponering Finstoffet skal være presset til filterkaker før deponering jf. avfallsforskriften kap 9, 9-6. Behandlingen skal sikre at avfallets innhold av organisk materiale ikke overstiger forskriftens krav til maksimum innhold iv og kriteriene i forskriftens vedlegg II. 3.3 Særskilte krav til deponeringen Filterkaker som defineres som farlig avfall, kan omfattes av denne tillatelsen til deponering, dersom avfallet (filterkakene) er stabilt og har et utlekkingspotensiale som ikke vil forverres på lang sikt under normale deponiforhold. Avfallet må være ikke reaktivt og tilfredsstille grenseverdiene i utlekkingstester tilsvarende avfallsforskriften kap 9 vedlegg II, punkt 2.3. Disse filterkakene skal deponeres i egne celler og være avmerket på kart. Avfallet skal være deklarert i samsvar med bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. Det skal være etablert rutiner som sikrer at deponiet fører kontroll med dette og at videre behandling av deklarasjon av farlig avfall skjer på forskriftsmessig måte. 3.4 Registrering og kontroll ved mottak av avfall Alle filterkaker som deponeres skal registreres, loggføres og veies før deponering jfr. avfallsforskriften Registreringen skal tilpasses myndighetenes krav til rapportering. Det skal gjennomføres kontroll av alle filterkakene som deponeres. Kontrollen skal avdekke om forskriftens bestemmelse om behandling av avfallet er oppfylt før deponering og om avfallets innhold er i strid med tillatelsen. Mottakskontrollen skal skje ved prøvetaking av masser før vasking og/eller ved prøvetaking av filterkaker etter vasking av masser. Dersom det oppdages at dokumentasjonen fra avfallsprodusent (leverandør av masser til vasking) ikke er tilstrekkelig til å vurdere innholdet opp mot mottakskriteriene eller dokumentasjon mangler, skal avfallet avvises for deponering og mellomlagres i påvente av tilstrekkelig dokumentasjon. 3.5 Beskyttelse av jord og vann Tiltak for å redusere sigevannsmengden Minst mulig sigevann skal dannes i et deponi utover den vannmengden som trengs for å opprettholde en eventuell gassproduksjon. Det skal være størst mulig grad av oppsamling av det sigevannet som likevel oppstår. iv Fastsettes med endring av forskriften iht Miljødirektoratets strategi for deponiforbud for nedbrytbart avfall

5 5 Bedriften skal ha kontroll med innsig og inntrenging av grunn- og overflatevann og om nødvendig iverksette tiltak for å redusere vanninntrengingen til deponiet. Rent overflatevann fra tilstøtende arealer eller innsig av rent grunnvann skal ikke tilføres sigevannsnettet, men ledes separat utenom deponiet. Det skal også sørges for kontroll med inntrengningen av nedbør i deponiet. Deponiets nedbørsfelt skal avgrenses ved midlertidig avskjæring av det aktive arealet som er åpent for deponering. Oppsamlingen av sigevannet og effekt av tiltak for å redusere vanninntrengingen til deponiet skal dokumenteres gjennom overvåkingsprogrammet og vannbalanseberegninger Tiltak mot utlekking av sigevann Det er en forutsetning at de metoder som benyttes for å etterkomme bunntettingskravene kan betraktes som BAT (beste tilgjengelige teknikk). BAT skal også brukes ved utbedring eller utvidelse av området med bunntetting Sigevannshåndtering Sigevann fra alle deponiceller som er i bruk til deponering av avfall og avsluttet deponiareal skal samles opp. Oppsamlingssystemet skal vedlikeholdes jevnlig for å hindre begroing og tilstopping. Resultater fra overvåking av sigevann og resipient viser at påvirkningen av resipienten er av liten betydning. Sigevannet skal overvåkes og resultat skal vurderes av kompetent fagpersonell. 3.6 Krav til vannkvaliteten i resipient Med grunnlag i kartleggingen og kunnskapen om sigevannets sammensetning skal det vurderes om sigevannet fra deponiet vil påvirke nærliggende resipient negativt. Bedriften må løpende dokumentere at utslipp av sigevann ikke medfører forringelse av en vannforekomst jf. vannforskriften 4-6 v. 3.7 Deponigass Deponigass skal som en hovedregel samles opp for energiutnyttelse, alternativt fakling, fra alle deponiceller med signifikant gassproduksjon. Det skal foretas en vurdering av gasspotensialet ved deponiet og den praktiske muligheten for å samle opp og behandle deponigassen. Deponiets gasspotensial skal følges opp og nødvendige tiltak for å minimere utslippet av metan skal settes i verk. Det kan blant annet være avbøtende tiltak, som f.eks. at toppdekket skal inkludere et metanoksidasjonslag når hver deponicelle avsluttes. Deponiets gasspotensial skal vurderes som en del av årsrapporten. v Forringelse (endring av tilstandsklasse i negativ retning) av miljøtilstanden i en vannforekomst tillatelse ikke jfr. vannforskriften 4-6.

6 6 3.8 Oppfylling og drift av deponi Oppfylling Utformingen av deponiet skal sørge for at stabiliteten i avfallsmassen og tilknyttede strukturer sikres samt at faren for setninger reduseres. Avfallet skal deponeres i celler og slik at det areal som er i bruk blir så lite som mulig. Deponert avfall skal komprimeres og deponiceller i bruk skal dekkes til jevnlig. Både komprimeringsgrad og frekvens på tildekkingen av avfallet må tilpasses avfallstype i forhold til risiko for miljøulemper, betydning for deponiets gassproduksjon og klimatiske forhold og konkretiseres i bedriftens driftsrutiner. Masser som benyttes til midlertidig tildekking av avfallet skal være egnet til formålet. For å hindre at det oppstår tette barrierer for vanngjennomstrømning nede i deponiet, må massene ha en høy permeabilitet. Det skal foretas årlige registreringer og utbedringer av setninger i deponiet både under aktiv drift og i etterdriftsfasen Drift Det skal være etablert prosedyrer og rutiner for drift, vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet i driftsfasen. Disse skal sikre at kravene i avfallsforskriften og denne tillatelsen overholdes. Alle ovennevnte prosedyrer og rutiner må være på plass når deponicellen tas i bruk. Dokumentasjon skal oversendes Fylkesmannen sammen med årsrapporten for Eventuelle endringer som foretas ved oppfyllingen av deponiet må varsles Fylkesmannen. Normal driftstid er kl 06:30 til 18:00. Deponiet skal være sikret mot adgang for uvedkommende og være utilgjengelig utenom deponiets åpningstider. Om nødvendig må hele avfallsanlegget inngjerdes. Brenning av avfall er ikke tillatt. 3.9 Avslutning og etterdrift av deponi Trinnvis avslutning Før en celle avsluttes, skal bedriften ha vurdert og avklart med Fylkesmannen, hvor tett toppdekket skal være. Dersom det senere skal etableres en ny celle oppå denne cellen, skal denne kun midlertidig tildekkes med tette masser eller kunstig membran. Celler uten organisk avfall, men med risiko for utvasking av forurensende stoffer, skal ha et toppdekke på 0,5-1 m med et tettingslag bestående av masser (vanligvis leire) med en hydraulisk konduktivitet på 1 x 10-9 m/sek eller lavere, eller en kunstig membran. Toppdekke er her benyttet som en felles betegnelse for de lag med masser eller membraner som legges oppå avfallet etter at deponeringen har opphørt.

7 7 Utformingen av toppdekket skal hindre erosjon og tilpasses etterbruken av arealene Endelig avslutning og etterdrift Når omsøkt deponivolum er utnyttet eller tillatelsen ikke lenger har gyldighet, skal deponiet avsluttes med mindre det gis tillatelse til videre drift eller utvidelse av deponiet. Rimol Miljøpark AS har også ansvar for etterdrift av anlegg og installasjoner i minst 30 år etter avslutning. Senest 1,5 år før avfallsdeponeringen skal opphøre, skal bedriften legge frem en plan for endelig avslutning og etterdrift. Planen skal blant annet omfatte et revidert overvåkingsprogram for vann og deponigass i etterdriftsfasen samt angi en endelig utforming og etterbruk av deponiet. Planen må ta høyde for etterfylling pga. setninger og eventuell fortsatt drift av anlegg for behandling av gass og/eller sigevann. Deponiet skal ha en konveks form, eller en annen overflateform som er hensiktsmessig for håndtering av overflatevann og sigevann. Toppdekket skal utformes iht. vilkår Vekstsjiktet (dvs. øverste del av toppdekket) skal kun bestå av rene masser. I henhold til gjeldende reguleringsplan skal arealet benyttes til jord- eller skogbruk, derfor må vekstsjiktet være dypt nok til å tåle pløying eller annen jordbearbeiding. Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at et område er endelig avsluttet. Før deponiet avsluttes og lukkes, skal Fylkesmannen varsles. Fylkesmannen skal gjennomføre en sluttinspeksjon på deponiet før det avsluttes iht. avslutningsplanen. På bakgrunn av sluttinspeksjonen kan Fylkesmannen fastsette ytterligere vilkår for avslutning og etterdrift. Deponiet tillates ikke benyttet til boligformål før etterdriftsfasen er over Finansiell sikkerhet og kostnadsdekning Bedriften skal etablere en sikkerhet i tråd med vilkår i tillatelsene. Nytt fra jf. avfallsforskriften kap 11, vedlegg 4, pkt 4, er at bedriften skal oppdatere garantien minst hvert 5 år, bedriften skal selv beregne hvor stor garantien skal være. Fylkesmannen ber bedriften utarbeide en vurdering av garantisummen, og etablere en garanti i tråd med dette. Garantien og vurderingen skal oversendes Fylkesmannen før anlegget tas i bruk. Beregningen må oppdateres regelmessig, minst hvert 5. års, og alltid i forbindelse med vesentlige endringer på anlegget (f.eks. gassanlegg og renseanlegg for sigevann). Endringer skal synliggjøres i årsrapporten. For øvrig vises det til veileder TA-2150/2006 om finansiell garanti for avfallsdeponier.

8 Kontroll og overvåking Oversikt over deponiets utvikling og vannbalanse Bedriften skal årlig lage en oversikt over deponiets utvikling som viser det areal som filterkakene opptar, volum og sammensetning, varighet av deponeringen og deponiets gjenværende kapasitet. På bakgrunn av resultater fra øvrig overvåking, skal bedriften utarbeide et vannbalanseregnskap for siste kalenderår. Meteorologiske data som er nødvendig for dette skal samles inn i nærheten av deponiet Overvåking av sigevann, overflatevann og grunnvann Bedriften skal ha et overvåkingsprogram for sigevann, overflatevann og grunnvann i henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 vedlegg III og SFTs veileder TA 2077/2005. Overvåkingen skal kunne avdekke eventuelle sigevannslekkasjer eller endringer i deponiets vanntilførsel. For sigevann og overflatevann skal det tas blandprøver som er representative for den gjennomsnittlige sammensetningen i perioden siden forrige prøvetaking. Minimumskrav til prøvetakings- og analysefrekvens i deponiets driftsfase fremgår av tabellen: Overvåkingstema Sigevannsmengde Sigevannets sammensetning (Basisprogrammet) Sigevannets sammensetning (Utvidet program) Sigevannssedimentets sammensetning (Basisprogram) Sigevannssedimentets sammensetning (Utvidet program) Grunnvannets sammensetning Frekvens Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis hvert 5. år En gang i året En gang i året hvert 5. år Kvartalsvis Det er imidlertid bedriften som har ansvar for å påse at overvåkningsprogrammet er tilstrekkelig til å avdekke eventuelle uakseptable utslipp fra deponiet til omgivelsene. Bedriften er pliktig til å sørge for at resultat av all overvåking vurderes av faglig sakkyndig. Dersom vurderingene viser at det er behov for tiltak for å overholde kravene i denne tillatelsen, er bedriften også pliktig til så snart som praktisk mulig å utbedre forholdene. Effekten av eventuell lokal rensing skal kunne dokumenteres. En årlig sammenstilling og vurdering av overvåkingsresultatene skal oversendes forurensningsmyndigheten innen 1.mars Rapportering fra deponiet Resultat av registrering og kontroll av mottatt avfall samt overvåkingsdata og vurderinger iht. vilkår 3.11 skal rapporteres til forurensningsmyndigheten i forbindelse med den årlige egenrapporteringen med frist 1. mars, jf i avfallsforskriften. Det skal leveres en årsrapport med analyser og vurdering av resultater, samt beskrivelse og vurdering av bedriftens aktivitet i forgående år. Rapporten skal også inneholde en vurdering av eventuelle behov for tiltak.

9 9 Rapportering av måleresultater skal skje via det elektroniske rapporteringssystemet Altinn. For rapportering av farlig avfall skal EAL-koder benyttes, for annet avfall skal NS9431 benyttes. Data som fremskaffes ved overvåking i vann, inklusiv sediment og biota, skal også registreres i databasen Vannmiljø. Data leveres på Vannmiljøs importformat, som finnes på Her finnes også oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk. Fylkesmannen oppretter lokalitet i databasen. 4 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 4.1 Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av en risikoanalyse og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. Fylkesmannen forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn. 4.2 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift vi. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 5 Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest 1 måned etter eierskiftet. 6 Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. vi Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av , nr. 1269