Reguleringsplan Sjetne skole

Transkript

1 RAPPORT Reguleringsplan Sjetne skole OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune EMNE DATO / REVISJON: 18. februar 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP februar 2015 / 00 Side 2 av 9

3 RAPPORT OPPDRAG Reguleringsplan Sjetne skole DOKUMENTKODE RIG-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune OPPDRAGSLEDER Signe Gurid Hovem KONTAKTPERSON Svein Rodø UTARBEIDET AV Emilie Bjarghov KOORDINATER SONE: 32 ØST: 5695 NORD: ANSVARLIG ENHET 3012 Midt Geoteknikk GNR./BNR. 232 / 453 / Trondheim SAMMENDRAG I forbindelse med reguleringsplanarbeidene for Sjetne skole i Sjetnemarka, er Multiconsult engasjert for å utrede skoleområdet for skredfare i henhold til NVEs retningslinjer. Området ligger i utløpssonen for kvikkleiresonen Sjetnemarka, og det er utført grunnundersøkelser nord for skoleområdet for å dokumentere stabilitetsforholdene, samt avdekke forekomst av kvikkleire. Det er i tillegg utført en rekke grunnundersøkelser i området tidligere. I følge tidligere grunnundersøkelser består grunnen på selve skoletomta av et topplag av rasmasser over fast leire med silt- og finsandlag. Grunnvannsstand står rett under terreng, og det antas at det er poreovertrykk i grunnen. Multiconsult har ikke utført grunnundersøkelser på selve reguleringsområdet i forbindelse med dette oppdraget. Utførte grunnundersøkelser viser at løsmassene nord og nordvest for skoleområdet består av fast til middels fast leire som har sprøbruddsegenskaper fra m dybde under terreng. Enkelte steder er det et topplag av sand- og grusmasser. Foreliggende rapport er en ren datarapport, uten vurdering av stabilitet og skredfare. Dette vil bli presentert i en separat geoteknisk vurderingsrapport Emilie Bjarghov Signe Gurid Hovem Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf NO MVA

4 Sørlia, Steinkjer INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Beskrivelse av oppdraget Myndighetskrav Tidligere grunnundersøkelser Utførte grunnundersøkelser Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser Topografi og grunnforhold Topografi... 7 Grunnforhold Grunnvannstand Jordskjelv, klassifisering av grunntype Sluttkommentar Referanser RIG-RAP februar 2015 / 00 Side 4 av 9

5 Sørlia, Steinkjer INNHOLDSFORTEGNELSE TEGNINGER RIG-TEG-000 Oversiktskart RIG-TEG-001 Borplan RIG-TEG-010 Geotekniske data, borpunkt RIG-TEG-011 Geotekniske data, borpunkt RIG-TEG CPTU BP 2 Spissmotstand, poretrykk, sidefriksjon og helning RIG-TEG CPTU BP 2 Netto spissmotstand og poreovertrykk RIG-TEG CPTU BP 2 Spissmotstandstall, poretrykks- og friksjonsforhold RIG-TEG CPTU BP 2 Identifiseringsplott jordart RIG-TEG CPTU BP 2 Identifiseringsplott jordart RIG-TEG CPTU BP 2 Dokumentasjon måledata RIG-TEG CPTU BP RIG-TEG CPTU BP RIG-TEG CPTU BP RIG-TEG-060 Kornfordeling, borpunkt RIG-TEG-061 Kornfordeling, borpunkt RIG-TEG CRS Ødometerforsøk, borpunkt 3, dybde 5,48 m, plott A RIG-TEG CRS Ødometerforsøk, borpunkt 3, dybde 5,48 m, plott B RIG-TEG CRS Ødometerforsøk, borpunkt 3, dybde 10,10 m RIG-TEG CRS Ødometerforsøk, borpunkt 6, dybde 9,45 m RIG-TEG CRS Ødometerforsøk, borpunkt 6, dybde 16,40 m RIG-TEG Treaksialforsøk CAUa, spenningssti, borpunkt 3, dybde 5,25 m RIG-TEG Treaksialforsøk CAUa, mobilisering, borpunkt 3, dybde 5,25 m RIG-TEG Treaksialforsøk CAUa, vannutpressing, borpunkt 3, dybde 5,25 m RIG-TEG Treaksialforsøk CAUa, borpunkt 6, dybde 9,15 m RIG-TEG Treaksialforsøk CAUa, borpunkt 6, dybde 9,30 m RIG-TEG Treaksialforsøk CAUa, borpunkt 6, dybde 16,25 m RIG-TEG-100 Profil A1 og B RIG-TEG-101 Profil C RIG-TEG-102 Profil D RIG-TEG-103 Profil E RIG-TEG-104 Profil F RIG-TEG Borutskrift borpunkt 1-13 BILAG Bilag 1 Geoteknisk informasjon; Terminologi for boremetoder og presentasjon av resultater Bilag 2 Geoteknisk informasjon; Terminologi for laboratorieundersøkelser og presentasjon av resultater Bilag 3 Metodestandarder RIG-RAP februar 2015 / 00 Side 5 av 9

6 Reguleringsplan Sjetne skole 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Beskrivelse av oppdraget Det er behov for utbygging av Sjetne skole i Sjetnemarka i Trondheim. I forbindelse med reguleringsplanarbeidene må skoleområdet utredes for skredfare i henhold til NVEs retningslinjer. Da området ligger i utløpssonen for kvikkleiresonen Sjetnemarka, er det utført grunnundersøkelser nord for skoleområdet for å dokumentere stabilitetsforholdene, samt avdekke forekomst av kvikkleire. Resultatene av grunnundersøkelsene er presentert i foreliggende rapport. 1.2 Myndighetskrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet er bygget opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2008 [1]. Oppdraget er også gjennomført i henhold til Eurokode 7, del 2 Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver og tilhørende tilgjengelige metodestandarder [2]. I tillegg er NS 8000-serien benyttet ved utførelse av laboratorieundersøkelsene, mens feltundersøkelsene er utført i henhold til Norsk Geoteknisk Forenings meldinger. Se for øvrig bilag 3 for samlet oversikt over utvalgte metodestandarder. 2 Tidligere grunnundersøkelser Det er tidligere utført en rekke grunnundersøkelser i området i forbindelse med planlegging av E6, Sjetne skole og barnehage, samt utredning av kvikkleiresonen Sjetnemarka. Følgende rapporter er gjennomgått i forbindelse med oppdraget: K1: KUMMENEJE RAPPORT NR. O.731 (1968) "Barneskole/Idrettsplass Sjetnemarka" MC1: MULTICONSULT RAPPORT NR (2005) "Sjetnemarka seniorboliger" SV1: STATENS VEGVESEN RAPPORT NR. U 142A-1 del 1 og 2 (1979) "Ytre ringveg parsell Tonstad- Nidelva" TK1: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R.0516 (1980) "Ytre Ringveg alt. gjennom Sjetnemarka" TK2: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R.1025 (1997) "Sjetne fotballhall" TK3: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R (1998) "Sjetne fotballhall alt. beliggenhet" TK4: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R (2000) "Sjetne fotballbane" TK5: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R.1086 (1999) "Sjetne skole" TK6: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R (2003) "Sjetne skole" TK7: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R.1194 (2003) "Sjetne barnehage" TK8: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R.1207 (2003) "Tonstad boligområder" TK9: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R (2005) "Tonstad boligområde, Tonstadbrinken2" TK10: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R.1420 (2008) "Sjetnemarka" TK11: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R.1506 (2011) "Tonstadbrinken" TK12: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT NR. R.1512 (2014) "Tonstadbrinken områdestabilitet" R1: Vurdering av rapport R.1512 (TK12), notat G-not-001 En oversikt over plassering av de aktuelle tidligere grunnundersøkelsene i området er vist i tegning RIG-TEG-001. Index foran borhullsnummer er for å angi rapportnummer RIG-RAP februar 2015 / 00 Side 6 av 9

7 Reguleringsplan Sjetne skole 3 Utførte grunnundersøkelser 3 Utførte grunnundersøkelser 3.1 Feltundersøkelser Feltarbeidet ble utført mellom uke 47/2014 og 2/2015. Undersøkelsene ble ledet av borleder Oddbjørn Rønning og Bjørn Inge Solem, og ble utført med beltegående borerigg av typen GeoTech. Feltundersøkelsene omfattet: Totalsonderinger i 13 borpunkter (1-13) til mellom 21 og 34 m dybde under terreng. Trykksondering med registrering av poretrykk (CPTU) i 4 ulike borpunkt, BP 2, 5, 6 og 9 i henholdsvis 9, 19, 25 og 15 m dybde under terreng. Nedsetting av 4 stk poretrykksmålere i 3 borpunkt, BP 2, 6 og 9. Opptak av prøveserier i 2 borpunkt (BP 3 og 6) med 54 mm sylinderprøvetaker. Borpunktene er innmålt med Trimble GeoExplorer 6000, GPS med CPOS-tilknytning som gir nøyaktighet innenfor ca 5 cm i grunnriss. Alle kotehøyder refererer til NGO NN2000. Borplan med plassering av borpunkter og type boringer er vist i tegning RIG-TEG-001. Resultat av enkeltsonderinger er vist på tegning RIG-TEG-150 og Opptegning i profil av tidligere og utførte boringer er vist på tegning RIG-TEG-100 til Boringenes utførelse og tilhørende resultater er generelt beskrevet i geoteknisk bilag Laboratorieundersøkelser De opptatte prøvene er undersøkt i vårt geotekniske laboratorium i Trondheim med tanke på klassifisering og identifisering av jordartene. Ved denne undersøkelsen er prøvene geoteknisk klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold og tyngdetetthet. Der det lar seg gjøre er det målt udrenert og omrørt skjærfasthet i massene. Det ble også utført kornfordelingsanalyser på utvalgte prøver. Det er i tillegg utført CRS ødometerforsøk på 2 prøver i borpunkt 3 og 2 prøver i borpunkt 6. Det er også utført CAUa treaksialforsøk på 1 prøve i borpunkt 3 og 3 prøver i borpunkt 6. Resultat fra rutineundersøkelsene på prøver fra borpunktene er presentert som geotekniske data i tegningene RIG-TEG-010 og Resultat fra kornfordelingsanalysene er presentert i tegningene RIG-TEG-060 og 061. Resultatet av ødometerforsøkene er presentert i tegningene RIG-TEG og Resultatet av treaksialforsøkene er presentert i tegningene RIG-TEG og Utførelsen av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 2. 4 Topografi og grunnforhold 4.1 Topografi Terrenget på selve skoleområdet er relativt flatt på rundt kote Sør for skolen skrår terrenget med en gjennomsnittlig helning på 1:2,5 opp mot Tonstadbrinken på ca kote Øst for skoleområdet er terrenget relativ flatt. Rundt 300 m nordvest for skolen skrår terrenget opp mot RIG-RAP februar 2015 / 00 Side 7 av 9

8 Reguleringsplan Sjetne skole 4 Topografi og grunnforhold Øvre Sjetnhaugan med en gjennomsnittlig helning på 1: m nord for skolen skrår terrenget opp mot Egganvegen med en gjennomsnittlig helning på 1: Grunnforhold I følge kvartærgeologisk kart består løsmassene i området av tykk havavsetning (leire og silt). På platået sør for planområdet (Tonstadbrinken) er det i følge kartet torv og myr. Se Figur 1 for et utsnitt fra NGUs løsmassekart. Figur 1 Kvartærgeologisk kart, utsnitt fra I følge tidligere grunnundersøkelser består grunnen på selve skoletomta av et topplag av rasmasser over fast leire med silt- og finsandlag. Grunnvannsstand står rett under terreng, og det antas et poreovertrykk grunnet terrengforholdene rundt skolen. Det er ikke utført grunnundersøkelser på selve reguleringsområdet i denne omgang. Utførte grunnundersøkelser viser at løsmassene nord for skoleområdet består av et topplag av faste friksjonsmasser i 2-5 m mektighet. Derunder er det leire med meget tynne siltlag. Leira er meget fast i toppen, men avtar i styrke fra ca 10 m under terreng. Fra 10 m under terreng har leira sprøbruddsegenskaper. Under leira er det enda et lag med friksjonsmasser av sand/grus. Løsmassene nordvest for skoleområdet består av fast leire over middels fast leire med sprøbruddsegenskaper fra 15 m under terreng. Prøveserien i borpunkt 3 viser leire med meget tynne siltlag fra 3-11 meter under terreng. Leira ned til 10 m under terreng er meget fast og lite sensitiv. Den har en omrørt skjærfasthet på mellom 6-35 kpa, og et vanninnhold mellom %. Leira fra 10 m under terreng er fast og meget sensitiv. Den har en omrørt skjærfasthet på mellom 0,6-1,0 kpa, og et vanninnhold mellom %. Leira har per definisjon sprøbruddsegenskaper fra 10 meter under terreng, det vil si omrørt skjærfasthet s r < 2,0 kpa og sensitivitet S t >15. Prøveserien i borpunkt 6 viser leire med meget tynne siltlag fra 7-17 meter under terreng. Leira ned til 12 m under terreng er meget fast og lite til middels sensitiv. Den har en omrørt skjærfasthet på RIG-RAP februar 2015 / 00 Side 8 av 9

9 Reguleringsplan Sjetne skole 5 Jordskjelv, klassifisering av grunntype mellom 6-45 kpa, og et vanninnhold rett i overkant av 20 %. Leira ved 16 m under terreng er middels fast og middels til meget sensitiv. Den har en omrørt skjærfasthet på mellom 0,8-1,5 kpa, og et vanninnhold mellom %. Leira har per definisjon sprøbruddsegenskaper ved 16 meter under terreng. 4.3 Grunnvannstand Det er satt ned 4 hydrauliske piezometere i 3 ulike borpunkt for å måle grunnvannstand og poretrykket i grunnen. Rambøll har tidligere satt ned poretrykksmålere i ett punkt. Se Tabell 1 for oversikt over poretrykksmålere grunnvannsnivå. Borpunkt Kote terreng Dybde piezometerspiss [meter under terreng] Dato installert Avlesning [meter under terreng] Antatt grunnvannsnivå [kote] ,8 8, ,7 +118, , , ,8 11, , , , ,1 +105,1 R , ,3 R , ,6 +126,4 Tabell 1 Resultat fra avlesning av poretrykksmålere Ved nedsetting av piezometeret blir røret fylt helt opp med frostvæske. Røret stikker 1 meter opp av bakken. Ved avlesning sjekkes det hvor mye væska inni røret har sunket siden nedsetting. Resultatet av avlesningene gir en indikasjon på grunnvannstand, samt poretrykksfordelingen i grunnen. 5 Jordskjelv, klassifisering av grunntype Grunntype for jordskjelvbetraktninger er identifisert i henhold til Eurokode 8. Grunntypen på selve skoletomta er vurdert til type D. Grunntypen i områder med kvikkleire/sprøbruddsmateriale er S 2. 6 Sluttkommentar Denne rapporten er en ren datarapport, uten vurdering av stabilitet og skredfare. Dette vil presenteres i en separat geoteknisk vurderingsrapport. 7 Referanser [1] Standard Norge, Systemer for kvalitetsstyring. Krav (ISO 9001:2008), Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS-EN ISO 9001:2008. [2] Standard Norge, Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver, Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS-EN :2007/AC:2010+NA:2008, Mar RIG-RAP februar 2015 / 00 Side 9 av 9