Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit

Transkript

1 FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 3 - spredningsberegninger for luktutslipp Forstudie

2 Dokument nr.: M03 J For bruk KJB KJB WAG D Justert forside samt figur 2. KJB KJB WAG A For oversendelse oppdragsgiver KJB IWI WAG Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 2 av 21

3 Dokument nr.: M03 Innhold 1 Innledning 5 2 Forutsetninger Anleggsdata Lokalisering. 7 3 Krav til lukt 8 4 Meteorologiske forhold 9 5 Spredningsberegninger og metodikk 10 6 Resultater 11 7 Diffuse utslipp Diffust utslipp på 50 ou E/m Diffust utslipp på 500 ou E/s 18 8 Oppsummering 20 9 Referanser/grunnlag 21 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 3 av 21

4 Dokument nr.: M03 Sammendrag Det skal etableres nytt hovedavløpsrenseanlegg for Fjell kommune. Det er fire alternative plasseringer for anlegget.mustadvatnet, Knarrevik, Basvika Nord og Vågo. Ved et slikt anlegg skal det settes opp et utslippspunkt for utslipp av ventilasjonsluft. Et vanlig krav for utslipp til luft er at lukt fra renseanlegget skal være så lite at boligområder og offentlige områder ikke skal bli sjenert. Kravet stilles slik for at luktreduksjon skal være førende for driften av renseanlegget. Erfaringer fra andre anlegg tilsier at når luktbidraget til omgivelsene ikke overstiger en luktkonsentrasjon på 5 ou E /m 3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter) angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel så vil denne typen krav overholdes. Det er utført spredningsberegninger med programmet ISC-AERMOD med terrengmodell og meteorologiske data for Bergen lufthavn Flesland. Beregningene er gjort for 99 % timefraktil. Det er gjort korrigeringer i henhold til danske retningslinjer for å få resultatene ut som årlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel, og dette er igjen korrigert for å estimere maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel. Det er utført spredningsberegninger av lukt fra ventilasjonsavkast for fire alternative plasseringer av avløpsrenseanlegget samt for diffuse utslipp av lukt. Beregningene er utført for å sikre at kravene til lukt overholdes hos de mest berørte naboene. Det betyr at luktbelastningen ikke bør overstige 5 ou E /m 3 hos mest berørte nabo i mer enn 7 ulike hendelsestimer per måned. For alle lokaliseringsalternativene vil et utslippspunkt 10 meter over bakkeplan bidra til god nok vertikal spredning av luktutslippet fra ventilasjonsavkast. Resultatene viser at samtlige utslippspunkter gir immisjonsverdier hos mest berørte nabo under 5 ou E /m 3 innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning. For utslipp fra ventilasjonsavkast gir et anlegg plassert ved Mustadvatnet lavest maksimal immisjonsverdi for omgivelsene, men også Basvika Nord og Vågo er gode alternative plasseringer. Vurderer man lokalisering ut fra lavest konsentrasjon for nærmeste og mest berørte nabo, er Basvika Nord og Mustadvatnet de beste lokalitetene. Knarrevik skiller seg ut som det dårligste alternativet selv om det også er innenfor kravene til et avløpsrenseanlegg. Det er gjort beregninger for mulige diffuse utslipp. Ved diffuse utslipp vil det kunne forekomme luktutslipp som gir immisjonsverdier over 5 ou E /m 3. Slike utslipp vil normalt ha kort varighet og kan i stor grad forebygges ved riktig utforming og drift av renseanlegget. Konsekvensen ved et diffust utslipp er størst for et anlegg lokalisert i Knarrevik ved at flere boliger påvirkes. For samtlige alternativ viser beregningene at det er fullt mulig å drive et avløpsrenseanlegg innenfor de krav som stilles til lukt. En totalvurdering av alle resultatene for beregninger av spredning av lukt fra ventilasjonsavkast og diffuse utslipp tilsier at et anlegg med luktrensing plassert enten ved Mustadvatnet eller i Basvika Nord vil gi de gunstigste forholdene for naboene.. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 4 av 21

5 1 Innledning Det skal etableres nytt hovedavløpsrenseanlegg for Fjell kommune. Det er fire alternative plasseringer for anlegget Mustadvatnet, Knarrevik, Vågo og Basvika Nord. Ved et slikt anlegg skal det settes opp et avkast for utslipp av ventilasjonsluft. Ventilasjonsluften vil kunne gi noe lukt i omgivelsene og høyden på avkastet skal dimensjoneres slik at dette unngås i størst mulig grad. Ventilasjonsluften vil være renset før den slippes ut til friluft. Et vanlig krav for utslipp til luft er at lukt fra renseanlegget skal være så lite at boligområder og offentlige områder ikke skal bli sjenert. Kravet stilles slik for at luktreduksjon skal være førende for driften av renseanlegget. Erfaringer fra andre anlegg tilsier at når luktbidraget til omgivelsene ikke overstiger en luktkonsentrasjon på 5 ou E /m 3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter) angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel så vil denne typen krav vanligvis overholdes. Det er utført spredningsberegninger av lukt for de to lokaliseringsalternativene for å sikre at kravene til lukt overholdes hos de nærmeste naboene. Luktulempen er satt til ikke å skulle være større enn det som tilsvarer en luktimmisjon på 5 ou E /m 3 angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel. Det betyr at luktbelastningen ikke skal overstige grenseverdien hos nærmeste eller mest berørte nabo i mer enn 7 ulike hendelsestimer per måned. Det er også gjort noen beregninger for diffuse utslipp. Dette vil være utslipp av kortvarig karakter og vil i de fleste tilfeller være å regne som uhellsutslipp. Spredningsberegninger viser hvordan et utslipp til luft påvirkes av vind, terreng og bygninger og spres og fortynnes i atmosfæren. Spredningsberegningene utføres ved ulike meteorologiske og atmosfæriske forhold. Det er utført spredningsberegninger som funksjon av avstand fra utslippspunktene i nærområdet ved hjelp av programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. Modellen inkluderer terrengdata og det er benyttet meteorologiske data fra Bergen lufthavn Flesland. Utslippspunktet er ventilasjonsavkast fra anlegget. Beregningene er gjort for 99 % timefraktil korrigert til minuttmiddel etter danske retningslinjer. I tillegg er det kompensert for at AERMOD-modellen beregner høyeste time i løpet av et helt år og ikke over hver av årets 12 måneder slik det danske programmet OML gjør. Korrigeringene er gjort fordi norske myndigheter henviser til danske regler og metoder. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 5 av 21

6 2 Forutsetninger 2.1 ANLEGGSDATA Data for anlegget og utslippet som er benyttet i spredningsberegningene er gitt i tabellene nedenfor. Tabell 2.1:Luktkonsentrasjonen i ventilasjonsavkast (ou E = europeisk luktenheter). Anlegg Konsentrasjon i utslipp Lukt ou E /m 3 ou E /s Ventilasjonsavkast hovedavløpsrenseanlegg Ventilasjonsavkast hovedavløpsrenseanlegg Tabell 2.2: Anleggsdata Anlegg Avkastmengde Avkasttemperatur Røykgasshastighet Utslippshøyde over bakkenivå Diameter utslippspunkt [Nm 3 /h] [ C] [m/s] [m] [m] ,6 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 6 av 21

7 2.2 LOKALISERING. De fire alternative plasseringspunktene for renseanleggene er vist i Figur 2.1. Figur 2.1: Lokaliseringen for de fire alternative plasseringene for hovedavløpsrenseanlegget. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 7 av 21

8 3 Krav til lukt Anlegget vil kreve utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland. Det er ikke uvanlig at Fylkesmannen ikke kommer med et konkret tall for tillatt luktimmisjon hos nærmeste nabo, men et generelt krav om at lukt fra renseanlegget skal være så lite at eksisterende boligområder og offentlige områder ikke blir sjenert. Erfaringen fra andre anlegg tilsier at en luktimmisjon på 5 ou E /m 3, angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel, oppfyller kravet om at eksisterende boligområder og offentlige områder ikke skal bli sjenert av lukt. En norsk veileder for lukt er under utarbeidelse hos Klif. For anlegg der det er satt målbare krav til lukt er kravet ofte satt i henhold til danske retningslinjer, som kort oppsummert tilsier at luktbidraget til omgivelsene ikke skal overstige en luktkonsentrasjon på 5-10 ou E /m 3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter) angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel. Som for støy er retningslinjene gitt som immisjonen hos de som blir berørt og ikke emisjonen fra anlegget. Dette betyr at kravet tilsier at det maksimale minuttmiddel i en time ikke skal overstige grenseverdien hos nærmeste nabo i 99 % av timene i den måneden i året med størst luktbelastning. Luktkonsentrasjonen skal altså ikke overstige 5-10 ou E /m 3 i mer enn 7 hendelsestimer per måned hos nærmeste eller mest berørte nabo. Beregningene utført i denne undersøkelsen er gjort etter mønster av de danske retningslinjene og 5 ou E /m 3 er satt som grenseverdi. Luktkonsentrasjon angis som luktenheter per volum. I henhold til europeisk standard, EN 13725, angis luktkonsentrasjonen som ou E /m 3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter). 1 ou E /m 3 er den konsentrasjonen av en lukt der 50 % av en populasjon kan fornemme at en lukt er tilstede. Dette nivået kalles også for terskelverdi. (1 ou E /m 3 tilsvarer 123 µg/m 3, dvs. 0,04 ppm n-butanol). Ved 2-3 ou E /m 3 vil luktens karakter gradvis bli gjenkjennbar. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 8 av 21

9 4 Meteorologiske forhold De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database e-klima. Tidsseriene er fra den meteorologiske stasjonen på Bergen lufthavn Flesland i Hordaland fylke. Dataene som er hentet ut og bearbeidet for bruk i modellen, foreligger fra 1. januar 2010 til 31. desember Flesland er den nærmeste meteorologiske stasjonen med et komplett datasett for en spredningsberegning av lukt. Det er spesielt viktig at datasettet er så fullstendig som mulig når det skal beregnes for diffuse bakkenære utslipp. De meteorologiske dataene som er med som input til programmet er: temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, skyhøyde, global stråling, vindhastighet og nedbørsmengder. De dominerende vindretningene er vind fra nord-nordvest og syd-sydøst, men i løpet av ett år vil det i området kunne blåse fra alle himmelretninger. Gjennomsnittlig vindhastighet er 4,0 m/s. De meteorologiske dataene er behandlet i programmet AERMET og frekvensfordelingen for vind for de benyttede dataene er vist i plottet av vindrosen i Figur 4.1. Figuren viser hvor stor del av tiden det blåste fra en vindretning, gruppert i graders sektorer. For hver sektor vises vindstyrkefordelingen. Figur 4.1: Vindrose for Bergen lufthavn Flesland for den perioden som er benyttet i spredningsberegningene, Datagrunnlaget er hentet fra Meteorologisk institutt. Vindrosen er modellert i AERMET fra Lakes Environmental. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 9 av 21

10 5 Spredningsberegninger og metodikk Spredningsberegningene er utført med programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. AERMOD er en modell for stasjonære kilder utarbeidet av US EPA. Modellen inkluderer data som blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt terrengdata. I denne modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner lastet inn i modellen som egen meteorologifil basert på data levert av Det norske meteorologiske institutt (DNMI). De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET. Beregningene er utført for et "worst case" mht. utslipp. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i ou E /m 3. Beregningene er gjort med terrengdata og overflatedata for skog og dyrket mark. Det er benyttet terrengmodell for modelleringsområdet. Denne modellen er prosessert i en egen programdel, AERMAP. Modellen har en egen programdel for beregning av påvirkning av turbulens rundt bygninger. Kun de nærmeste bygningene ble lagt inn i programmet. Påvirkningen av røykgassnedslag pga. turbulens og levirvler bak bygningen er tatt med i beregningene. Beregningene er gjort med lukt som utslippsparameter. Det er gjort beregninger for timemiddel korrigert til minuttmiddel for bakkekonsentrasjonen 1,5 meter over bakkenivå. Beregningene er gjort for 99 % timefraktil. Det er gjort korrigeringer for å kompensere for at programmet beregner over en time og ikke per minutt som utslippskravet. Danske retningslinjer er fulgt og det er multiplisert med 60=7,8. I tillegg er det kompensert for at AERMOD-modellen beregner høyeste time i løpet av et helt år og ikke over hver av årets 12 måneder slik det danske programmet OML gjør. Denne korrigeringen er gjort fordi norske myndigheter henviser til danske regler og metoder. Det er benyttet en faktor på 2, noe som er antatt å være konservativt. M. Venzi et al. har i rapporten Konsekvensutredning lukt fra planlagt biogassanlegg i Sørum kommune beskrevet at maksimal årlig 99 % timefraktil kan være i faktorintervallet 1-2 lavere enn den maksimale månedlige 99 % timefraktil. Dette vil kunne variere fra tilfelle til tilfelle. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 10 av 21

11 6 Resultater Spredningsberegningene viser luktimmisjoner som 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel ved utslipp fra anlegget. Beregningene er foretatt med bakgrunn i de meteorologiske dataene fra den meteorologiske stasjonen på Flesland. Det er tatt hensyn til de høyeste bygningene rundt utslippspunktene samt terrengformasjonene. Utslippspunktene vil ligge 10 meter over bakkeplan. Resultatene er vist i Tabell 6.1 og Tabell 6.2 hvor korrigeringen til månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel også er utført. Resultatene er også vist i spredningskartene i Figur 6.1 og Figur 6.2. Tabell 6.1: Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning. Ventilasjonsavkast Utslippsparameter Luktimmisjon [ou E/m 3 ] Avstand fra avkast til område med høyest konsentrasjon Beregnet 1) Korrigert 2) A1 Mustadvatnet Lukt 0,5 1,0 Ca 100 m nordvest for utslippspunkt B1 Knarrevik Lukt 1,8 3,6 Ca 50 m nordvest for utslippspunkt C2 Basvika Nord Lukt 1,1 2,2 Ca 60 m syd for utslippspunkt D1K Vågo Lukt 1,0 2,0 Ca 80 m sydøst for utslippspunkt 1) 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel 2) Korrigert til maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 11 av 21

12 De høyeste beregnede bakkekonsentrasjonene av lukt vil ikke nødvendigvis være hos nærmeste nabo, men i litt lengre avstand fra utslippspunktet. Tabell 6.2 viser beregnet bakkekonsentrasjon hos nærmeste nabo til utslippspunktene samt konsentrasjon hos mest berørte nabo. Tabell 6.2: Luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning. Ventilasjonsavkast Utslippsparameter Luktimmisjon [oue/m 3 ] Avstand fra avkast til nærmeste nabo Nærmeste nabo Beregnet 1) Nærmeste nabo Korrigert 2) Mest berørte nabo Korrigert 2) A1 Mustadvatnet Lukt 0,2 0,4 0,4 Nærmeste nabo: ca 120 meter. Mest berørte nabo: ca 120 m. B1 Knarrevik Lukt 1,8 3,6 3,6 Nærmeste nabo og mest berørte nabo: ca 50 meter mot vest. C2 Basvika Nord Lukt 0,2 0,4 0,6 Nærmeste nabo: 150 m mot nord Mest berørte nabo: 300 m mot nordvest D1K Vågo Lukt 0,5 1,0 1,0 Nærmeste nabo og mest berørte nabo: ca 86 meter mot vest. 1) 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel 2) Korrigert til maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel For alle fire lokaliseringsalternativene vil et utslippspunkt 10 meter over bakkeplan bidra til god nok vertikal spredning av luktutslippet. Resultatene viser under 5 ou E /m 3 innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning hos mest berørte nabo for alle de alternative lokaliseringene. Et anlegg plassert ved Mustadvatnet gir lavest maksimal immisjonsverdi for omgivelsene, men også Basvika Nord og Vågo er gode alternative plasseringer. Vurderer man lokalisering ut fra lavest konsentrasjon for nærmeste og mest berørte nabo, er Basvika Nord og Mustadvatnet de beste lokalitetene. Knarrevik skiller seg ut som det dårligste alternativet selv om det også er innenfor kravene til et avløpsrenseanlegg. Spredningskart for beregnede utslipp fra de alternative utslippspunktene er vist i Figur 6.1 til Figur 6.4. Skalaen for luktkonsentrasjon er i figurene korrigert til maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel. Det er kun markert farge i spredningskartene for luktkonsentrasjoner som vil kunne være merkbare, det vil si over 1 ou E /m 3. Der det er spredningskart uten farge vil ikke utslippene resultere i merkbare luktkonsentrasjoner i omgivelsene. Røde områder er der luktkonsentrasjonen vil overstige grenseverdien på 5 ou E /m 3. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 12 av 21

13 Figur 6.1: Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg ved Mustadvatnet. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. Figur 6.2: Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg på Knarrevik. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 13 av 21

14 Figur 6.3: Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg på Basvika Nord. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. Figur 6.4: Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg på Vågo. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 14 av 21

15 7 Diffuse utslipp Diffuse utslipp fra et avløpsrenseanlegg kan komme fra biler som frakter slam fra anlegget eller ved åpning av porter og ved inn eller utkjøring. Bilene skal være tette og de vil bli spylt før de kjører ut av anlegget, men helt luktfrie blir de ikke. Det skal være undertrykk i anlegget slik at luften blir sugd inn i anlegget og sluppet ut gjennom luktrenseanlegget. Svikt i slusesystem/undertrykk i anlegget eller en port som blir stående oppe slik at noe luft kommer ut av anlegget vil kunne gi et diffust utslipp. Et slikt utslipp vil være av kortvarig karakter. Et konservativt anslag for diffuse utslipp er at inntil 10 % av alle inn- eller utkjøringer til eller fra anlegget gir moderate diffuse luktutslipp, som tilsvarer ca 50 ou E /s. 1 % av bilene vil gi et noe større diffust utslipp på ca 100 ou E /s og 0,1 % vil gi et enda større utslipp tilsvarende 500 ou E /s. Det er gjort beregninger for 50 ou E /s og 500 ou E /s. De beregnede luktkonsentrasjonene er oppsummert i Tabell 7.1. Tabell 7.1: Høyeste luktimmisjon, luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for diffuse utslipp. Ventilasjonsavkast Utslippsparameter Emisjonsverdi [oue/s] Antall bygninger med luktkonsentrasjon over 5 oue/m 3 Høyeste Luktimmisjon 1) [oue/m 3 ] Hos nærmeste nabo Hos mest berørte nabo A1 Mustadvatnet Lukt ,4 1,0 2,0 B1 Knarrevik Lukt ,8 2,0 5,8 C2 Basvika Nord Lukt ,6 0,4 1,0 D1K Vågo Lukt ,4 2,0 2,0 A1 Mustadvatnet Lukt ,2 0,4 2,0 B1 Knarrevik Lukt ,0 2,0 4,0 C2 Basvika Nord Lukt ,2 0,4 0,4 D1K Vågo Lukt ,6 1,0 1,0 1) Korrigert til maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel For diffuse utslipp er spredningen langt dårligere enn for et ventilasjonsavkast. Diffuse utslipp skjer på bakkenivå. Et diffust utslipp på 50 ou E /s gir luktimmisjoner lavere enn 5 ou E /m 3 for begge lokaliseringsalternativene. Et større diffust utslipp på 500 ou E /s gir høyere verdier for luktimmisjon enn 5 ou E /m 3 for samtlige anlegg. Resultatene viser at et diffust utslipp vil ha konsekvens for flest naboer ved et anlegg plassert på Knarrevik. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 15 av 21

16 Transport til og fra anlegget vil i hovedsak bestå i mottak av septik og bortkjøring av slam. Det er altså antatt at 10 % av bilene vil kunne medføre et moderat diffust utslipp og 1 % et litt høyere diffust utslipp. Beregningene viser at luktutslippet fra begge disse hendelsesnivåene vil gi immisjonsverdier under 5 ou E /m 3. 0,1 % av bilene, det vil si en bil ca. hvert år, vil kunne gi et større diffust utslipp på 500 ou E /s. Da vil omgivelsene kunne oppleve immisjonsverdier godt over 5 ou E /m 3. Spredningskartene er vist i Figur 7.1 til Figur 7.8. De røde områdene er der luktkonsentrasjonen vil overstige grenseverdien på 5 ou E /m 3 ved et diffust utslipp. 7.1 DIFFUST UTSLIPP PÅ 50 OU E /M 3 Figur 7.1:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg ved Mustadvatnet. Emisjonsverdi: 50 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 5 ou E /m 3. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 16 av 21

17 Figur 7.2:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg ved Knarrevik. Emisjonsverdi: 50 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 5 ou E /m 3. Figur 7.3:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg ved Basvika Nord. Emisjonsverdi: 50 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 5 ou E /m 3. Figur 7.4:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg ved Vågo. Emisjonsverdi: 50 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 5 ou E /m 3. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 17 av 21

18 7.2 DIFFUST UTSLIPP PÅ 500 OU E /S Figur 7.5:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg ved Mustadvatnet. Emisjonsverdi: 500 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 5 ou E /m 3. Figur 7.6:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg ved Knarrevik. Emisjonsverdi: 500 ou E /s. 1-2 bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 5 ou E /m 3. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 18 av 21

19 Figur 7.7:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg ved Basvika Nord. Emisjonsverdi: 500 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 5 ou E /m 3. Figur 7.8:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg ved Vågo. Emisjonsverdi: 500 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 5 ou E /m 3. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 19 av 21

20 8 Oppsummering Anlegget vil få utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland. Erfaringer fra andre anlegg tilsier at når luktbidraget til omgivelsene ikke overstiger en luktkonsentrasjon på 5 ou E /m 3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter) angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel så vil et forventet krav fra Fylkesmannen overholdes. Det er utført spredningsberegninger med programmet ISC-AERMOD med terrengmodell og meteorologiske data for Bergen lufthavn Flesland. Beregningene er gjort for 99 % timefraktil. Det er gjort korrigeringer i henhold til danske retningslinjer for å få resultatene ut som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel. Det er utført spredningsberegninger av lukt for fire alternative lokaliseringer for anlegget og dermed fire alternative utslippspunkter for ventilasjonsluft samt diffuse utslipp. Beregningene er utført for å sikre at kravene til lukt overholdes hos de mest berørte naboene. Det betyr at luktbelastningen ikke bør overstige 5 ou E /m 3 hos mest berørte nabo i mer enn 7 ulike hendelsestimer per måned. For alle lokaliseringsalternativene vil et utslippspunkt 10 meter over bakkeplan bidra til god nok vertikal spredning av luktutslippet fra ventilasjonsavkast. Resultatene viser at samtlige utslippspunkter gir immisjonsverdier hos mest berørte nabo under 5 ou E /m 3 innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning. Et anlegg plassert ved Mustadvatnet gir lavest maksimal immisjonsverdi for omgivelsene, men også Basvika Nord og Vågo er gode alternative plasseringer. Vurderer man lokalisering ut fra lavest konsentrasjon for nærmeste og mest berørte nabo, er Basvika Nord og Mustadvatnet de beste lokalitetene. Knarrevik skiller seg ut som det dårligste alternativet selv om det også er innenfor kravene til et avløpsrenseanlegg. Det er gjort beregninger for mulige diffuse utslipp. Ved diffuse utslipp vil det kunne forekomme luktutslipp som gir immisjonsverdier over 5 ou E /m 3. Slike utslipp vil normalt ha kort varighet og kan i stor grad forebygges ved riktig utforming og drift av renseanlegget. Konsekvensen ved et diffust utslipp er størst for et anlegg lokalisert i Knarrevik ved at flere boliger påvirkes. For samtlige alternativ viser beregningene at det er fullt mulig å drive et avløpsrenseanlegg innenfor de krav som stilles til lukt. En totalvurdering av alle resultatene for beregninger av spredning av lukt tilsier at et anlegg med luktrensing plassert enten ved Mustadvatnet eller i Basvika Nord vil gi de gunstigste forholdene for naboene. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 20 av 21

21 9 Referanser/grunnlag 1. Forurensningsforskriften 2. Luftvejledning, begrænsning af luftforurening fra virksomheder, Vejledning fra miljøstyrelsen nr 2, 2001, Danmark 3. Begrænsning af lugtgener fra virksomheder, Vejledning fra miljøstyrelsen nr 4, 1985, Danmark 4. Fastsættelse af vilkår for lugt fra store åbne arealkilder, A. Oxbøl et al, dk-teknik Energi & Miljø, Miljøstyrelsen, Faglig rapport vedrørende en ny lugtvejledning for husdyrbrug, Miljøministeriet, Skov- og Naturstyrelsen, Konsekvensutredning lukt fra planlagt biogassanlegg i Sørum kommune, M. Venzi et al., Molab og Clairs, 2009 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r03-luktspredning_revj03.docx Side 21 av 21