Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2
|
|
- Vibeke Helle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2 Delrapport Lokal luftkvalitet og spredning av støv
2 For kommentar oppdragsgiver KJB IWI SBTIM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 27
3 Innhold 1 Innledning 6 2 Tiltaket Beliggenhet Planområdet Alternativer 8 3 Utslippstillatelse og krav til lokal luftkvalitet Utslippstillatelse og målt støvnedfall Luftforurensning, lokal luftkvalitet og helse 12 4 Beregningsforutsetninger Utslippsfaktorer for aktivitet i kalksteinsbrudd Metode 16 5 Meteorologi og lokalklimasituasjon for planområdet Topografi og vind 19 6 Resultater - Maksimale verdier Spredningskart 23 7 Avbøtende tiltak 24 8 Omfang og konsekvens 25 9 Referanser Side 3 av 27
4 Sammendrag Innherred samkommune skal utarbeide ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune, hovedformålet er å planfeste geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av berggrunnsressursene kalkstein og fyllitt i et 100- årsperspektiv. Forskjellen mellom gjeldende reguleringsplan og en utvidelse av Verdalskalk sitt kalkbrudd i Tromsdalen er konsekvensutredet. I denne rapporten vurderes alternativ 2 hvor en del av området som i alternativ 1 er satt av til underjordisk drift omgjøres til dagbrudd og uttaket av stein økes til 8 millioner tonn per år. Rapporten er en delutredning til konsekvensutredningen og omfatter en vurderinger av luftforurensning og spredningsberegninger for støvflukt fra økt aktivitet i dagbrudd. Støvflukt fra trafikk er ikke utredet. Det er en forutsetning at transporten av stein til Hylla vil foregå på underjordiske transportbånd ved et uttak på 8 millioner tonn per år. Det er utført spredningsberegninger som funksjon av avstand fra utslippspunktene i nærområdet ved hjelp av programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. Aktivitetene i både dagens og framtidige dagbrudd vil kunne gi maksimale støvkonsentrasjoner i luft over kravene i forurensingsforskriften til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor området med dagbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. Det er som forventet at støvkonsentrasjonene vil være høyest nærme anleggsmaskiner, knuser og sorteringsanlegg og avtar med avstand til støvende aktivitet. Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin og vil også ved en utvidelse av aktiviteten måtte overholde de samme utslippsgrensene. En utvidelse av aktiviteten ved Verdalskalk vil kunne gi en økning i støvkonsentrasjonen for områdene rundt Verdalskalk i forhold til tidligere utredede alternativ 0 og alternativ 1. Men beregnede støvkonsentrasjoner vil være under helsefarlige konsentrasjoner. Det forventes ingen skade på skogen som følge av kalkstøv, utover den skogen som står eller som vil stå som vegetasjonsskjerming i randsonen til dagbruddene Side 4 av 27
5 For det vernede området Kaldvassmyra er maksimal beregnet bakkekonsentrasjon for kalkstøv godt under kravet for lokal luftkvalitet. For Ramsåsen, som er vurdert vernet, er beregnet maksimal døgnmiddel bakkekonsentrasjon for kalkstøv i et lite område på 50 µg/m 3, som er gjeldende grenseverdi i forurensingsforskriften. Beregnet årsmiddel er godt under kravet for lokal luftkvalitet. Konsekvensen av alternativ 2, utvidelse til 8 millioner tonn/år, for lokal luftkvalitet/luftforurensning vurderes til ubetydelig til liten negativ på grunn av de økte utslippene til omgivelse. Avbøtende tiltak vil kunne redusere konsekvensen til ubetydelig sammenlignet med alternativ 0 og 1 på grunn av kravet om støvdemping og at bedriften må overholde utslippstillatelsen Side 5 av 27
6 1 Innledning Innherred samkommune skal utarbeide ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune, hovedformålet er å planfeste geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av berggrunnsressursene kalkstein og fyllitt i et 100-årsperspektiv. Tidligere er forskjellene mellom gjeldende reguleringsplan, alternativ 0, og maksimal utvidelse for kalkbruddet, alternativ 1, konsekvensutredet. I denne rapporten er alternativ 2 utredet. Alternativ 2 omfatter en endring fra underjordsdrift til dagbrudd for et område syd for dagens dagbrudd og reguleringsområde og et økt uttak til 8 millioner tonn per år. Grensene for reguleringsområdet er det samme som for alternativ 1. Denne rapporten er en delutredning til konsekvensutredningen for alternativ 2 og omfatter en vurderinger av luftforurensning og spredningsberegninger for støvflukt fra aktivitet i det utvidede dagbruddsområdet. Det er utført spredningsberegninger som funksjon av avstand fra utslippspunktene i nærområdet ved hjelp av programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. Modellen inkluderer terrengdata. Det er utført beregninger av maksimal døgnmiddelkonsentrasjon og årsmiddelkonsentrasjon for svevestøv regnet som PM 10. Utslippspunktene er ulike aktiviteter i dagbruddet som sprenging, masseforflytning og aktiviteter i lagringshauger, knusing og sortering. Spredningsberegninger viser hvordan et utslipp til luft påvirkes av vind, terreng og bygninger og spres og fortynnes i atmosfæren. Spredningsberegningene utføres ved ulike meteorologiske og atmosfæriske forhold. Målet med denne spredningsberegningen er å påse og sikre at utslippet av støv fra aktiviteten i det utvidete kalksteinsbruddet dagbruddet ikke vil medføre at den lokale luftkvaliteten kommer over myndighetskravene for friluftsområder og nærmeste nabo og at naturens tålegrense ikke overskrides Side 6 av 27
7 2 Tiltaket 2.1 BELIGGENHET Tromsdalen ligger ca. 20 km fra Verdalsøra og er en større sidedal i Verdalsføret. Oversiktskart som viser Tromsdalens beliggenhet i Verdalsregionen er vist i Figur 1. Figur 1: Oversiktskart. Tromsdalen markert med gul ring Side 7 av 27
8 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd 2.2 PLANOMRÅDET Utredningsområdet omfatter Ramsåsen og Kaldvassmyra naturreservat i vest, ligger på innsiden av Kvindfjellet i nord, går over Bergugleberget og Bjølloberget i øst, og grenser mot Steikpannvola i sør. Området er vist i Figur 2. Figur 2: Utredningsområdet. 2.3 ALTERNATIVER I rapport M01 ble alternativ 0 og 1 utredet. Alternativ 0 innebærer at dagens reguleringsplan beholdes, og at utviklingen fortsetter innenfor rammene som er vedtatt i gjeldende plan. Alternativ 1 innebærer full utnyttelse av ressursene innenfor område vist med gul skravur i Figur 4. Det skraverte området anses som maksimalt uttaksområde. Alternativ 2 innebærer full utnyttelse av ressursene i området som for alternativ 1, et uttak på 8 millioner tonn per dag og med mer dagbrudd enn for alternativ 2. Det etableres dagbrudd der nærmeste nabo til anlegget, Tromsdalen gård, ligger i dag. Se plan for uttak i Figur 3. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\alternativ 2\rapport tromsdalen Side 8 av 27
9 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Figur 3: Alternativ 2. Forslag til framtidig driftstyper - eksisterende areal 580 daa, utvidelse av dagbrudd med ca daa + områdene merket L og S. Areal for framtidig gruvedrift redusert tilsvarende. Figur 4 Alternativ 1 og 2 Gul skravur viser maksimal uttaksgrense av kalk og fylitt Figur 3 viser hvilke driftstyper som tenkes i de ulike områdene. Foreslått framtidig grense for kalkbruddet og fylittbruddet er å betrakte som maksimalt uttaksområde, Figur 4. Plassering av fylittuttakene er ikke endelig, men arealbehovet tilsvarer de to fylittuttaksområdene vist i Figur 3. I denne rapporten er det forskjellene mellom gjeldende reguleringsplan og alternativ 2 som konsekvensutredes. Resultatene fra tidligere utredning for alternativ 0 og 1 ligger også i denne rapporten. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\alternativ 2\rapport tromsdalen Side 9 av 27
10 3 Utslippstillatelse og krav til lokal luftkvalitet 3.1 UTSLIPPSTILLATELSE OG MÅLT STØVNEDFALL Tromsdalen kalksteinsbrudd har en utslippstillatelse fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag som setter grenseverdier for utslipp av støv som støvnedfall hos nærmeste eller mest berørte nabo. Tabell 1: Grenseverdi for støv gitt i utslippstillatelsen for Tromsdalen kalksteinsbrudd. Type aktivitet Grensesetting Grense Forutsetning Normal aktivitet. Nedfall av mineralsk støv i løpet av 30 dager 5 g mineralsk støv pr m 2 pr 30 dager Måles/beregnes ved nærmeste bolighus Utslippstillatelsen setter også krav til når på døgnet de ulike aktivitetene kan foregå. Dette er av hensyn til støy. Verdalskalk er pålagt å gjennomføre ulike målinger og deriblant støvnedfallsmålinger hos nærmeste nabo og så foreslå støvreduserende tiltak. Verdalskalk overvåker støvnedfallet fra kalksteinsbruddet hos nærmeste nabo, som er Tromsdalsgården, og resultatene presenteres i bedriftens årsrapport. Støvnedfall hos nærmeste nabo i Tromsdalen for 2010 er vist i Figur 5. Utslippstillatelsen gjelder mineralsk andel av støvnedfallet og er gitt som lyse søyler i figuren. Det er dette støvet det er utført spredningsberegninger for Side 10 av 27
11 Figur 5: Gjennomsnittlig målt støvnedfall hos nærmeste nabo i Utslippstillatelsen gjelder mineralsk andel gitt som lyse søyler i diagrammet. Resultatene viser lave verdier for støvnedfall og spesielt for mineralsk andel som er den som forventes å komme fra aktiviteten i og rundt kalksteinsbruddet. I Verdalkalks årsrapport for 2010 beskrives støvsituasjon som bedre etter at et nytt grovknuseverk ble satt i drift i slutten av Målingene viser at støvbelastningene for naboene har blitt noe redusert etter at det nye anlegget kom i drift. Verdalskalk beskriver at det fremdeles er behov for ytterligere støvreduserende tiltak ved anlegget, ikke minst for å sikre godt arbeidsmiljø for de ansatte Side 11 av 27
12 3.2 LUFTFORURENSNING, LOKAL LUFTKVALITET OG HELSE Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Trafikkmengden i Tromsdalen er ikke tilstrekkelig stor til at det er denne typen luftforurensning som skaper miljømessige utfordringer. Utslippet av støv i forbindelse med driften av kalksteinsbruddet er dominerende og er å regne som et industriutslipp. Luftforurensning generelt kan gi og forverre luftveislidelser, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering gir økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. Svevestøv har en kompleks og varierende sammensetning og stammer fra mange ulike kilder og kan bestå av både forbrennings- og slitasjepartikler fra veger. I Tromsdalen er svevestøvet først og fremst kalkstøv fra steinindustri. På grunn av den kjemiske sammensetningen ansees kalkstøv som mindre helseskadelig enn forbrenningspartikler fra eksos. Kalksteinen i Tromsdalen er svært ren og innholdet av helseskadelige mineraler, som f.eks krystallinsk silikat, er fraværende eller så lavt at støvet ikke vil være helseskadelig. Kalkstøv virker først og fremst uttørrende og dermed irriterende på slimhinner da det trekker til seg fuktighet, men vil ikke være helseskadelig i lave konsentrasjoner. Svevestøv kan gjøre folk syke, men det er uklart hvilken sammensetning av svevestøvet som er avgjørende for effektene. Folkehelseinstituttet jobber med å finne de helsefarlige forbindelsene i svevestøv. Slik kunnskap er viktig for utviklingen av målrettede tiltak for å redusere helseplager av svevestøv. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel 7 i forurensningsforskriften. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av Regjeringen høsten Nasjonale mål er veiledende og de som Statens vegvesen vanligvis forholder seg til, men de er ikke juridisk bindende. Luftkvalitetskriterier er anbefalte verdier som er fastsatt ut fra en helsemessig vurdering. De er utarbeidet i et samarbeid mellom Klima- og forurensningsdirektoratet og folkehelseinstituttet. Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår Side 12 av 27
13 Tabell 2 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og Klifs (tidl SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Tabell 2: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og Klifs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3. PM 10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig Klifs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier Bakgrunnskonsentrasjonen for området er hentet fra VLUFT 6.0 som er basert på NILUs rapport Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetskriterier. NILU har foretatt en vurdering av luftforurensning i norske byer og tettsteder i Norge i 2000 etter EU s nye luftkvalitetsdirektiv (ref. [1]). Bakgrunnskonsentrasjonen for svevestøv for et område som Tromsdalen er 13 µg/m 3. Det er ikke lagt inn bakgrunnskonsentrasjon i beregningene da måleresultatene for nedfallsstøv viser lave andeler av mineralsk støv sammenlignet med den organiske andelen som samles opp i området. Det er endringer i støvflukt fra aktiviteten ved Verdalskalk ved en utvidelse av driften som skal vurderes i denne rapporten Side 13 av 27
14 4 Beregningsforutsetninger 4.1 UTSLIPPSFAKTORER FOR AKTIVITET I KALKSTEINSBRUDD US EPA (Environmental Protection Agency) har utarbeidet en liste med gjennomsnittlige utslippsdata samt et formelverk for beregning av utslippsfaktorer for ulike typer industri og deriblant masseuttak og knusing av stein. Dataene for driftsutstyr i kalksteinsbruddet er hentet fra AP-42, kapittel med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP-42. Alle oppgitte data er støv som PM 10. Verdalskalk har oppgitt at uttaket av masse vil skje over en gjennomsnittsdag på 13 timer 5 dager i uken. I Tabell 3 er det satt opp utslippsfaktorer fra US EPA med støvdempingstiltak bortsett fra for transport. Det er ikke funnet utslippsfaktorer med støvdemping for transport, men amerikanske undersøkelser beskriver en reduksjon i støvflukt på % ved vanning av veger. Dette må da gjøres relativt ofte ved tørt vær. Utslippstallene justeres i modellen i forhold til forventet aktivitet i løpet av en gjennomsnittlig arbeidsdag. Det er benyttet utslippsfaktorer med støvdempingstiltak da Verdalskalk er pålagt dette i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Tabell 3: Utslippsfaktorer fra US EPA med støvdempende tiltak som vanning (støvdemping er krav i utslippstillatelsen) Aktivitet Utslippsfaktor støv Alternativ 2 Transport i dagbruddene 294 g/km Knusing 0,1 g/s Lasting av kalkstein 0,02 g/s Tømming av bil 0,003 g/s Arbeid i lagringshauger/masseforflytning 11,7 kg/ha dag Side 14 av 27
15 Knusing og sortering av kalkstein foregår i dag i innebygde anlegg. Utslippet av støv er derfor relativt lavt fra disse aktivitetene. For alternativ 2 vil all sortering foregå på Hylla og ikke i Tromsdalen. Dagen anlegg er vist i Figur 6. Figur 6: Innebygde anlegg for håndtering av kalkstein ved Verdalskalk Side 15 av 27
16 4.2 METODE Spredningsberegningene er utført med programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. AERMOD er en modell for stasjonære kilder utarbeidet av US EPA. Modellen inkluderer data som blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt terrengdata. I denne modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner lastet inn i modellen som egen meteorologifil basert på data levert av Det norske meteorologiske institutt (DNMI). De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET. Beregningene er gjort med terrengdata og landlige forhold. Terrengdataene er prosessert i en egen programdel, AERMAP. Beregningene er utført for et "worst case" mht. utslipp. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i µg/m 3. Beregningene er gjort med støv som PM 10 som utslippsparameter. Det er gjort beregninger for døgnmidlede og årsmidlede bakkekonsentrasjoner Side 16 av 27
17 5 Meteorologi og lokalklimasituasjon for planområdet De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database. Tidsseriene er fra den meteorologiske stasjonen på Værnes i Nord-Trøndelag fylke. Dataene som er hentet ut og bearbeidet for bruk i modellen foreligger fra januar 2010 til desember De meteorologiske dataene som er med som input til programmet er: temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, vindhastighet, skyhøyde, jordstråling og nedbørsmengder. Den meteorologiske stasjonen på Værnes ligger et stykke fra planområdet, men er den nærmeste meteorologiske stasjonen med fullt sett med nødvendige data for spredningsberegninger. Frekvensfordelingen av vind for de meteorologiske stasjonene på Værnes, Sul og Reppe i Verdal er vist i Figur 7 til Figur 9. Vinden følger Verdalsdalføret som gir hovedvindretningene for området. Tromsdalen er en sidedal og det forventes at vinden i hovedsak følger dalføret, men det kan også blåse over fjellet og vindretningene for Sul og Reppe vil gjelde for området. Værnes er en meteorologisk stasjon som registrerer vind fra alle kanter og med hovedvindretninger fra sydøst og vest. Dette er et vindmønster som kan benyttes for modelleringen av støvspredning for Tromsdalen og gi et brukbart bilde for forventede bakkekonsentrasjoner. Vinddata fra Vernes benyttes derfor uten retningsjustering. Den dominerende vindretningen for Værnes er vind fra vest, sydøst og øst, men i løpet av ett år vil det i området kunne blåse fra alle himmelretninger. Gjennomsnittlig vindhastighet for Værnes er 3,8 m/s Side 17 av 27
18 Figur 7: Vindrose for Værnes. Frekvensfordeling av vind. Figur 8: Vindrose for Sul. Frekvensfordeling av vind. Middelvinden er 2,5 m/s Side 18 av 27
19 Figur 9: Vindrose for Reppe. Frekvensfordeling av vind. Middelvind Verdal Reppe:4,0 m/s. 5.1 TOPOGRAFI OG VIND Kalksteinsbruddet ligger i en skråli. En utvidelse av området vil skje i samme type terreng og det forventes samme situasjon for støvflukt som for dagens anlegg. Det er aktivitetene som knusing, lasting og transport som i størst grad genererer støvutslippet. Vind vil også kunne ta med seg støv fra inaktive lagringshauger, men det er aktiviteten i anlegget som gir høyest utslippstall. Anlegget er skilt fra nærmeste nabo med en voll og vegetasjon. Se Figur 10. Figur 10: En voll og vegetasjon skjermer nærmeste nabo fra anlegget Side 19 av 27
20 6 Resultater - Maksimale verdier Det er gjort modellering av spredning av støvutslippet fra økt aktivitet i kalksteinsbruddet. Knuser og sorteringsanlegg står i dag plassert i dagens dagbrudd. Ved utvidelse vil knuseanlegget fortsatt stå i bruddet, men sorteringsanlegget vil bli flyttet til Hylla. Både sorteringsanlegget og knuseanlegget er bygget inn med støvreduserende tiltak. Verdalskalk jobber aktivt med støvdemping for all aktivitet i anlegget. Dette er i samsvar med bedriftens utslippstillatelse fra fylkesmannen. Det er beregnet maksimale døgnmiddelverdier og årsmiddelverdier. Den høyeste støvkonsentrasjonen vil være tett inntil støvende aktiviteter og anleggsmaskiner og det meste av støvet er tunge partikler som faller ned i kort avstand fra maskinene. Kun en liten andel vil være svevestøv som vil kunne fraktes med vinden. Gjennomsnittlig driftstid per døgn for anlegget er oppgitt av Verdalskalk til å kunne settes til 13 timer. Verdalskalk opplyser at utslippet av støv fra sprengning er svært liten og at det er fjerningen av massene og opplastingen på bil som støver mest. For alternativ 2 er det lagt inn aktivitet i nye masselagringshauger, interntransport i de nye dagbruddene samt nye punkter for uttak av masser. De beregnede maksimale konsentrasjonene for svevestøv for full aktivitet i alle dagbrudd ved anlegget er vist i Tabell 4 og i spredningskartene i kapittel 6.1. Ved en gradvis utbygging av driften i område for område vil samtidig drift i anlegget bli noe lavere og dermed støvflukten noe lavere. Tabell 4:Maksimale konsentrasjoner av svevestøv for aktiviteter i kalksteinsbruddet. Drift i 13 timer. Med støvdemping. Alternativ 2 Utslippskilde Maksimal døgnmiddel konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m 3 ] Maksimal årsmidlet konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m 3 ] Knusing, sortering, intern transportmassehåndtering alternativ Knusing, massehåndtering og intern transport alternativ Knusing, massehåndtering og intern transport alternativ De økte aktiviteten i dagens og framtidige dagbrudd vil kunne gi maksimale støvkonsentrasjoner i luft over kravene i til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor området for framtidig kalkbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. Det er som forventet at støvkonsentrasjonene vil være høyest nærme anleggsmaskiner, knuseanlegg og transportbånd og avtar med avstand til støvende aktivitet Side 20 av 27
21 Det er vær og vind som medfører spredningen av støvet og det er vindstyrke og vindretning sammen med topografi som gjør at enkelte områder vil kunne få høyere støvkonsentrasjoner enn andre. Støvkonsentrasjonen hos Tromsdalgården, som er dagens nærmeste nabo og som vil ligge midt i nytt dagbrudd, Kvellolia, som trolig vil være nærmeste nabo for utvidelse etter alternativ 2, Kaldvassmyra og Ramsåsen er beregnet. Resultatene er vist i Tabell 5 og i spredningskartene i kapittel 6.1. Tabell 5:Maksimal døgnmiddel konsentrasjon av svevestøv for kalksteinsbruddet ved nærmeste nabo. Drift i 13 timer. Med støvdemping. Alternativ 2. Utslippskilde Nabo Nærmeste nabo: Maksimal døgnmiddel konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m3] Nærmeste nabo: Maksimal årsmiddel konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m3] Knusing, sortering, massehåndtering, intern transport alternativ 0 Tromsdalen gård Sveet 2 1 Kaldvassmyra 2 0,5 Ramsåsen 5 0,5 Knusing, massehåndtering, intern transport alternativ 1 Tromsdalen gård Sveet 10 5 Kaldvassmyra 5 2 Ramsåsen 10 2 Knusing, massehåndtering, intern transport alternativ 2 Tromsdalen gård (i dagbruddet) Sveet (i dagbruddet) Kaldvassmyra 20 5 Ramsåsen 50 (lite område) ellers Kvellolia gård Side 21 av 27
22 Beregningene viser at støvkonsentrasjonene hos Kvellolia gård og for sårbare områder rundt kalkbruddet vil være under kravet til lokal luftkvalitet. Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin. Beregningene viser ingen støvkonsentrasjoner over helsefarlige nivåer for områdene rundt anlegget. I perioder med tørt vær og mye vind vil kalkstøvet kunne spres til skogen i området rundt. Verdalskalk er pålagt strenge utslippskrav og støvdempende tiltak i sin utslippstillatelse fra fylkesmannen og vil ikke kunne øke støvflukten fra anlegget med økende aktivitet i dagbruddet. Støvmålingene de siste årene viser at støvflukten fra anlegget har blitt redusert og at de innførte tiltakene hjelper på situasjonen. Ved økt uttak av stein og utvidelse av dagbruddene må anlegget for støvdemping bygges ut og Verdalskalk fortsette arbeidet med videre støvdemping Side 22 av 27
23 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd 6.1 SPREDNINGSKART Det er gjort spredningsberegninger for samtidig aktivitet i kalkbruddene for alternativ 2. Hvordan støvet sprer seg i området fra kildene er vist i spredningskartene. Det er vist spredning midlet over et døgn og over et år. Skalaen for støvkonsentrasjon er forskjellig for hvert spredningskart. Kaldvassmyra er et vernet område og markert lysegrønn i kartene. Denne fargen har ingen sammenheng med beregnede støvkonsentrasjoner. På kartene er Ramsåsen, Kaldvassmyra, Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra markert med rød ring. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 11: Spredningskart for støv som PM10 for samtidig arbeid med ulike aktiviteter i kalkbrudd. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 2. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 12: Spredningskart for støv som PM10 for samtidig arbeid med ulike aktiviteter i kalkbrudd. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 2. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\alternativ 2\rapport tromsdalen Side 23 av 27
24 7 Avbøtende tiltak Verdalskalk jobber hele tiden aktivt med å redusere støvflukt fra virksomheten. Dette gjøres for å beskytte miljøet, omgivelsene og naboer samt for å redusere belastningen for egne ansatte. Det er etablert systemer for fukting av lagringshauger og veger med vann for å hindre støvflukt. De største utfordringene i forhold til støvflukt har anlegget vinterstid de dagene det da ikke kan benyttes vann for støvdemping på grunn av fare for isdannelse. Forurensningsforskriften stiller krav til at kalkbrudd skal legges og driftes slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjonen i størst mulig grad skjermer aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. Det er kjent at vegetasjonen fanger opp støvet i luften og det er viktig med en vegetasjonsbarriere mot bebyggelse og områder med mye ferdsel. Undersøkelser tyder på at vegetasjonen kan få noe vekstskade ved påvirkningen av kalkstøv, men vegetasjonsskjerming er likevel et viktig tiltak for støvdemping mot omgivelsene. Kalksteinsbruddet ligger i et område med mye skog og det er en naturlig skjerming mot omgivelsene. Men hvis uttaket av masse gjøres uten at det settes av vegetasjonsbarrierer mot bebyggelse og turområder, vil støvkonsentrasjonen i luften hos naboene kunne øke både som en konsekvens av at vegetasjonen da ikke vil fange opp støvet, og også fordi vinden da vil få bedre tak i støvet og transportere det i større grad Side 24 av 27
25 8 Omfang og konsekvens Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte området. Det er gjort modellering av spredning av støvutslippet fra økt aktivitet til uttak av 8 millioner tonn stein per år i kalksteinsbruddet samt for utvidet andel dagbrudd i forhold til alternativ 1. Aktivitetene i både dagens og framtidige dagbrudd vil kunne gi maksimale bakkenære støvkonsentrasjoner i luft over kravene i forurensingsforskriften til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor området med dagbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. Det er som forventet at støvkonsentrasjonene vil være høyest nærme anleggsmaskiner, knuser og sorteringsanlegg og avtar med avstand til støvende aktivitet. Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin og vil også ved en utvidelse av aktiviteten måtte overholde de samme utslippsgrensene. Nærmeste nabo for alternativ 0 og 1 er Tromsdalen gård. For alternativ 2 omfatter nytt dagbrudd området hvor Tromsdalen gård ligger. Det er gjort beregninger for Kvellolia gård som ny nærmeste nabo. En utvidelse av aktiviteten ved Verdalskalk vil kunne gi en økning i støvkonsentrasjonen for områdene rundt Verdalskalk i forhold til tidligere utredede alternativ 0 og alternativ 1. Men beregnede støvkonsentrasjoner vil være under helsefarlige konsentrasjoner. Det forventes ingen skade på skogen som følge av kalkstøv, utover den skogen som står eller som vil stå som vegetasjonsskjerming i randsonen til dagbruddene. For det vernede området Kaldvassmyra er maksimal beregnet bakkekonsentrasjon for kalkstøv godt under kravet for lokal luftkvalitet. For Ramsåsen, som er vurdert vernet, er beregnet maksimal døgnmiddel bakkekonsentrasjon for kalkstøv i et lite område på 50 µg/m 3. Beregnet årsmiddel er godt under kravet for lokal luftkvalitet. Omfanget av alternativ 2, utvidelse til 8 millioner tonn/år, for lokal luftkvalitet/luftforurensning vurderes til liten negativ til ubetydelig på grunn av de økte utslippene til omgivelsene. Avbøtende tiltak vil redusere konsekvensen til ubetydelig. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Side 25 av 27
26 Konsekvensen av alternativ 2, utvidelse til 8 millioner tonn per år og mer dagbrudd, for lokal luftkvalitet/luftforurensning vurderes til ubetydelig på grunn av kravet om støvdemping og at bedriften må overholde utslippstillatelsen. Luftforurensning/lokal luftkvalitet Utvidelse av kapasitet og mer dagbrudd Konsekvens Side 26 av 27
27 9 Referanser 1. FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2. Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: 0:15,3152:1:0:0:::0:0 3. Meteorologiske data fra Meteorologisk Institutt for Værnes, fra met.no/e-klima. 4. Trafikktall fra trafikkutredningen 5. Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge,etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver. Steinar Larssen, Leif Otto Hagen og Dag Tønnesen, OR 46/2000, NILU US EPA: Evaluation of Fugitive Dust Emissions From Mining: Task 1 Report. 7. US EPA (Environmental Protection Agency) AP-42, kapittel med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP Best Practices for the Reduction of Air Emissions From Construction and Demolition Activities, Cheminfo Services Inc., Environment Canada Transboundary Issues Branch, Haul Road Workgroup Final Report Submission to EPA-OAQPS, Air Quality Modeling Group, C439-01, US EPA, Side 27 av 27
Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU
Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerLuftsonekart for Drammen kommune
Drammen kommune Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport 2014-03-14 Oppdragsnr.: 5137102 Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport Revisjon: J02 Oppdragsnr.: 5137102 Innhold 1 Innledning
DetaljerKonsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd
Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Lokal luftkvalitet og spredning av støv 2012-05-16 Oppdragsnr.: 5113920 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport
DetaljerLUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.
Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30
DetaljerVurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1. 2013-10-21 Oppdragsnr.: 5124575
Vurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1 2013-10-21 Revisjon: J05 J05 2013.10.21 For bruk JNOLS KJB JNOLS J04 2013.06.18 For godkjenning hos oppdragsgiver
DetaljerSpredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA).
i samarbeid med Sør-Varanger kommune Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA). August 2010 RAPPORT Tittel: Spredningsberegninger
DetaljerRHI Normag AS nytt utslippspunkt
RHI Normag AS RHI Normag AS nytt utslippspunkt Spredningsberegninger skorsteinshøyde. for fastsettelse av 2014-07-03 J01 2014-07-03 For bruk LIBOH/KJB KJB/IWI LIBOH A00 2014-06-24 Utarbeidet for fagkontroll
DetaljerE6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund
DetaljerNOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.
Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning
DetaljerDetaljreguleringsplan for Laksfors massetak
Sveiva AB Detaljreguleringsplan for Laksfors massetak Konsekvensutredning Luftforurensning og støvspredning 2015-08-14 J02 2015-08-14 For bruk KJB IW SOFRA D01 2015-06-01 For kommentar hos oppdragsgiver
DetaljerE01. FAUSKE ENERGIGJENVINNGSANLEGG Spredningsberegninger utslipp til luft
Oppdragsnavn/dokumentnavn: FAUSKE ENERGIGJENVINNGSANLEGG Oppdragsgiver: Ambio AS Oppdragsgivers referanse: Ulla Ledje Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave
DetaljerHelsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter
Florvaag Bruk Bolig AS og Konseptbygg AS Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Reguleringsplan Fagerdalen Bergen 2014-05-22 Helsekonsekvensvurdering
DetaljerSpredningsberegninger Rodeløkka varmesentral
Click here to enter text. Status: Endelig utgave Dato: 26.05.2014 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 26.05.2014 Prosjektnavn: Click here to enter text. Dok. ID: 31920-00003-0.1
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerNorconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Statens vegvesen Region vest Fra: Norconsult AS Dato: 22.2.212 Utslipp fra tunnelportaler E39 Rådal-tunnelene INNLEDNING Utslipp fra trafikk gjennom tunnelene belaster det lokale miljøet nær tunnelportalene.
DetaljerRAPPORT. Spredningsberegninger Franzefoss Husøya
FRANZEFOSS GJENVINNING AS Att: Astrid Drake Postboks 53 SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68085 1309 RUD Rapportref.:
DetaljerUTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999
UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om ny utslippstillatelse for Tromsdal Kalksteinsbrudd, Verdalskalk AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerSpredningsberegning av NOx
MM Karton FollaCell AS Oppdragsnr.: 5156673 Dokumentnr.: 5156673-ML01 Versjon: D01 2015-11-16 Oppdragsnr.: 5156673 Dokumentnr.: 5156673-ML01 Versjon: D01 Oppdragsgiver: MM Karton FollaCell AS Oppdragsgivers
DetaljerUtredning av luftforurensning
BOB BBL Utredning av luftforurensning Kanalveien 90 Oppdragsnr.: 5166861 Dokumentnr.: ML-01 Versjon: J01 2016-10-31 Oppdragsgiver: BOB BBL Oppdragsgivers kontaktperson: Kenneth Mikkelsen Rådgiver: Norconsult
DetaljerLuftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted
Luftkvalitet Norconsult Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted 18.03.16 Vedlegg 8, Dok.B0006 NOTAT Til: Fra: Statens vegvesen Region sør Norconsult v/mats Nordum Dato
DetaljerSpredningsberegninger Forus Nord Energisentral
Spredningsberegninger Forus Nord Energisentral Click here to enter text. Status: Endelig utgave Dato: 20.03.2014 Utarbeidet av: Dag Borgnes Lyse Neo AS Rapport Lyse Neo AS Dato: 20.03.2014 : Forus Nord
DetaljerLundbo barnehage, Hamar Støyberegninger
Lundbo barnehage, Hamar 23.september 2013 www.vso.is Borgartún 20 +354 585 9000 105 Reykjavík vso@vso.is Lundbo barnehage, Hamar S:\2013\13224\v\Hljóðvist\Greinargerð\13224_130228_Greinargerd-NO.docx Agust
DetaljerRv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen
NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning
DetaljerSpredningsberegninger Energisentral i Dale
Spredningsberegninger Energisentral i Dale Status: Dato: 17.01.2012 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Som bygget, endelig utgave Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 17.01.2012 Prosjektnavn: Spredningsberegninger
DetaljerVurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg
Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere
DetaljerI vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING
DetaljerKonsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen
Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad
DetaljerE134 Strømsåstunnelen.
Statens vegvesen Region sør E134 Strømsåstunnelen. Modellering av utslipp fra luftetårn og tunnelmunninger. Oppdragsnr.: 5163203 Dokumentnr.: 5163203-01 Versjon: J02 2016-06-17 Oppdragsgiver: Statens vegvesen
DetaljerOmråderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver.
Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. Luftforurensning - støvspredning 2014-11-25 B01 2014-11-25 For gjennomgang hos oppdragsgiver KJB MoSel Rev. Dato: Beskrivelse
DetaljerMULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk
MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerSaneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit
FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 3 - spredningsberegninger for luktutslipp Forstudie 2011-06-06 Dokument nr.: 5114077-M03 J03 2012-06-06 For bruk KJB KJB WAG
DetaljerLUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD
Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE
DetaljerSpredningsberegninger Alta
3 MW RT-flis Status: Dato: 22.05.2017 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: For kommentar hos oppdragsgiver Stine Belgum Torstensen Rapport Oppdragsgiver: Dato: 22.05.2017 Prosjektnavn: 3 MW RT-flis Alta Dok.
DetaljerDato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:
VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.
DetaljerUtredning av luftforurensning
Vedlegg til politisk sak J Post ID 18/16946 Bærum kommune Utredning av luftforurensning Kommunedelplan 3 - Fornebu Oppdragsnr.: 5171804 Dokumentnr.: 5171804-L01 Versjon: D01 2017-12-01 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers
DetaljerSpredningsberegninger Heimdal varmesentral
Spredningsberegninger Heimdal varmesentral Status: Endelig utgave Dato: 18.06.2015 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 18.06.2015 Prosjektnavn: Dok. ID: 32042-00002-0.3
DetaljerDetaljreguleringsplan for Vamnes massedeponi
Hafslund Produksjon AS Vamma 12 Detaljreguleringsplan for Vamnes massedeponi Konsekvensutredning Luftforurensning 2015-07-02 J04 2015-07-02 Oppdatert etter gjennomgang KJB IW FLH J03 2015-06-30 For bruk
DetaljerFjernvarmeanlegget Harstad. - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger
Fjernvarmeanlegget Harstad - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold denne delen 1. Feil gjort av Trondheim Energi: Kommentarer til
DetaljerBERGENSBANEN (DALE) BERGEN. Bergen godsterminal, Nygårdstangen Reguleringsplan med KU og Hovedplan
BERGENSBANEN (DALE) BERGEN Reguleringsplan med KU og Hovedplan RAPPORT OM LUFTFORURENSNING 03 For bruk (innledning justert) 17.11.16 Moher MOHER 02 For bruk 12.08.16 MANOR IW MOHER 01 For bruk 04.07.16
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerUtbedret E6 øst for Trondheim
OR 23/2015 Utbedret E6 øst for Trondheim Luftkvalitet Dag Tønnesen Oppdragsrapport Innhold Side Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 2 Metode... 5 3 Vurderingskriterier for luftkvalitet... 5 4 Trafikktall
DetaljerRv. 509 Transportkorridor vest RAPPORT LUFTFORURENSING
RAPPORT LUFTFORURENSING Rv. 509 Transportkorridor vest Detaljregulering plan 0527/2479. Parsell: Sør-Tjora - Sundekrossen Sola kommune og Stavanger kommune Region vest Stavanger kontorsted 12.06.2015 J02
DetaljerHvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?
Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Bedre byluft forum seminar, 25. november 2015 Britt Ann K. Høiskar, Dam Vo Thanh,Ingrid Sundvor, Gabriela Sousa Santos, Dag Tønnesen, NILU Innhold Luftsonekart:
DetaljerTYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune
TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 28. mai 2013 Rapport luftforurensning Oppdrag: E6 Moelv-Biri Emne: Kommunedelplan med konsekvensutredning
DetaljerSaneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit
FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 9 - spredningsberegninger for luktutslipp fra avløpsrenseanlegg i fjell Forstudie 2013-05-24 Oppdragsnr.: 5114077 B02 2013-05-24
DetaljerEineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse
Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ
DetaljerUtbedret E6 øst for Trondheim
OR 23/2015 Utbedret E6 øst for Trondheim Beregnet luftkvalitet 2040 Dag Tønnesen Oppdragsrapport Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Metode... 4 3 Vurderingskriterier for luftkvalitet... 5 4 Trafikktall
DetaljerKonsekvensutredning av støvspredning
M3 Konsekvensutredning av støvspredning Naurstadhøgda massedeponi Tverlandet Oppdragsnr.: 5164409 Dokumentnr.: 5164409-RIM-02 Versjon: B01 Oppdragsgiver: M3 Oppdragsgivers kontaktperson: Ronny Hermansen
DetaljerSluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS.
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Sluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS. Trondheim,
DetaljerSpredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes
NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold
DetaljerInnholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Luftforurensning
Weber AS Fredrikstad kommune Gretnes COWI AS Hvervenmovn 35 Hønefoss Telefon 294 wwwcowino Luftforurensning Innholdsfortegnelse BAKGRUNN 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG OG METODE 2 2 Trafikk 2 22 Metode 2
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald
memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen
DetaljerRv.41/ rv Ny veg til Kristiansand lufthavn, Kjevik
FAGRAPPORT Luft Rv.41/ rv. 451 - Region sør Rev. Dato: Omtale Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 2014.10.08. Til oppdragsgiver KJB LiBoh TeFaa Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det
DetaljerKonsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen
Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Grunnvann 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Grunnvann Utarbeidet Jon Kjetil Uppstad Fagkontroll
DetaljerDetaljplan for utvidelse av Mo Industripark
Mo Industripark, Rana kommune Detaljplan for utvidelse av Mo Industripark Konsekvensutredning Deltema: Luftforurensning 2011-04-04 Oppdragsnr.: 5007629 PROSJEKTRAPPORT Prosjekt: 5007629 Rapportdato: 2012.01.20
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerSpredningsberegninger biosentral BE Varme
Spredningsberegninger biosentral BE Varme Bodø Status: Endelig utgave Dato: 27.06.2013 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 27.06.2013 Prosjektnavn: Click here to enter
DetaljerTilbygg verkstedbygg Sneveien 11, Bodø
Verkstedbygg Bodø AS Tilbygg verkstedbygg Sneveien 11, Bodø Støyrapport 2015-05-07 Oppdragsnr.: 5140626 Dokument nr.: Aku01 0 07.05.2015 Industristøy JICLA AMF EME Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerRAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes
Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.
DetaljerDet forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning
Vurdering av lokal luftkvalitet for undergang ved Rv22 Bergenhus I forbindelse med plan for undergang for Rv22 ved Bergenhus i Rakkestad har det vært ønskelig å vurdere den lokale luftkvaliteten i området.
DetaljerÅrsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold
Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene
DetaljerKapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel
Side 1 av 5 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september
DetaljerLUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS
LUFTKVALITETS- VURDERING Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_65170000 Bergen kommune Opus Bergen AS 31.08.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av
DetaljerSpredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund
OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg
DetaljerRv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 REGULERINGSPLAN
Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 REGULERINGSPLAN 03 Tverrsnitt nytt løp endret fra T10,5 til GunnB LH LH GSY T9,5 02 13.03.14 Grunnlag for regulering GunnB LH LH GSY 01 10.01.14 Grunnlag for regulering
DetaljerLUFTKVALITET. You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)
E16 REGULERINGSPLAN NYBAKK-SLOMARKA LUFTKVALITET NOTAT TIL SILINGSRAPPORT NYBAKK-ULLERN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no OPPDRAGSNR. A028094 DOKUMENTNR.
DetaljerFv. 409 Transportkorridor vest
Statens vegvesen Region vest Fv. 409 Transportkorridor vest Luftforurensning Detaljregulering med KU Oppdragsnr.: 5144279 Dokumentnr.: R50 Versjon: 1 2017-06-30 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region vest
DetaljerSTØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager
Trygge Barnehager AS. Haakon Tveters Vei vei 8 Oslo. Støy og luftkvalitet. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager AS. HØNEFOSS, 31.7.2013 Siv.ing
DetaljerE6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft ved Fredheim
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft ved Fredheim Region øst 23.11.2006 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-9 246406 23.11.2006 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund Kunde:
DetaljerSTØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS
STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS HØNEFOSS, 14.11.2013 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Arnemannsveien Hønefoss AS planlegger bolig- og forretningsbebyggelse på Øya-området ved Hønefossen. Snøhetta
DetaljerDriftsplan for Balhald steinbrudd
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 DAGENS SITUASJON. 3 2.0 BESKRIVELSE AV FOREKOMST. 3 3.0 PLAN FOR UTTAK. 3 3.1 Installasjoner... 3 3.2 Sprengning... 3 3.3 Knusing/sikting... 4 3.4 Sikring av drift... 4 3.5 Framdrift...
DetaljerKartlegging av eksternstøy fra Rørosmeieriet
Rørosmeieriet Kartlegging av eksternstøy fra Rørosmeieriet 2015-01-28 Oppdragsnr.: 5144932 Dokument nr.: Aku01 0 28.01.2015 Rapport som levert oppdragsgiver PRAND ADSUL PESIM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerNaturvernforbundet i Verdal. JA til helhetlig plan for Tromsdalen!
Naturvernforbundet i Verdal JA til helhetlig plan for Tromsdalen! Planlegge helhetlig og sikre areal for næring, landbruk, bolig, fritid i alle deler av kommunene, og ivareta biologisk mangfold, fiske
DetaljerSpredningsberegninger ny energisentral
Spredningsberegninger ny energisentral Ny energisentral ved Ranheim Papirfabrikk Status: Endelig utgave Dato: 18.05.2016 Utarbeidet av: Oppdrags giver: Dag Borgnes RanheimEnergiAS Rapport Oppdragsgiver
DetaljerStøyberegninger. Treskeia grustak i Røros kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Evavolds Maskin AS
Støyberegninger Treskeia grustak i Røros kommune Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Evavolds Maskin AS Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll utført av: Helge Bakke Prosjekt nr: 34529 Dokument
DetaljerRv. 83 Seljestad - Sama, Harstad
OR 5/2014 Rv. 83 Seljestad - Sama, Harstad Vurdering av luftforurensning fra tunnelmunninger Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen Oppdragsrapport 1 Innhold Side Sammendrag... 2 1 Innledning... 3 2 Metoder og
DetaljerI forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes.
NOTAT OPPDRAG Regulering Blomjoten masseuttak DOKUMENTKODE EMNE GRADERING OPPDRAGSGIVER Søndre Kilbotn Grunneierlag OPPDRAGSLEDER Trude Johnsen KONTAKTPERSON Trude Johnsen SAKSBEHANDLER Jan Gunnar Brattli
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015
Komponent MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Det ble målt 1 døgn på Bangeløkka over 50 µg/m
DetaljerTabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521177 Luftkvalitet Mindeporten Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-03-10 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-03-12 INNLEDNING Mindeporten
DetaljerHistoriske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa
NILU: OR 6/2003 NILU: OR 6/2003 REFERANSE: O-102022 DATO: FEBRUAR 2003 ISBN: 82-425-1423-2 Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa 1 Innhold Side Sammendrag...
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen
Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner
DetaljerRAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. April Helsetjenesten Miljørettet helsevern
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN April 2019 Måleresultater Konsentrasjonen av svevestøv(pm 10) viser som ventet en del høye konsentrasjoner denne måneden. Det ble målt overskridelser av grenseverdien
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLokal luftkvalitet og industri. Bente Rikheim, Industriseksjon 1 Pål Amdal Magnusson, seksjon for transport og luftkvalitet
Lokal luftkvalitet og industri Bente Rikheim, Industriseksjon 1 Pål Amdal Magnusson, seksjon for transport og luftkvalitet Regulering av industri Forurensning er i utgangspunktet forbudt (forurensningsloven
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2013
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2013 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Målingene i desember viser høyere verdier
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2012
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2012 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Sammenligning av månedsmidlene for desember
DetaljerSpredningsberegning av støv
Wacker Kyrksæterøra Status: Endelig utgave Dato: 01.08.2016 Utarbeidet av : Stine Belgum Torstensen Oppdrags giver : Rapport Oppdragsgiver: Dato: 01.08.2016 Prosjektnavn: Skifte av renseanlegg Dok. ID:
DetaljerInnholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning
Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG
DetaljerMåleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Mai 2017 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Det ble ikke målt overskridelse av grenseverdien(50 µg/m
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerMøte om luftkvalitet i Lillesand
Miljødirektoratet Møte om luftkvalitet i Lillesand Ragnhild Orvik Seksjonsleder, industriseksjon 1 Foto: Bård Øyvind Bredesen, naturarkivet.no Miljødirektoratet: oppgaver og ansvar Forurensingsloven angir
DetaljerNO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025
Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011
DetaljerE39 Klettelva - Otneselva
Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Klettelva - Otneselva Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 30.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument
Detaljer