E02. Fremtidige energiløsninger Spredningsberegninger bioenergianlegg Ulset

Transkript

1 Oppdragsnavn/dokumentnavn: Fremtidige energiløsninger Oppdragsgiver: Bergen Tomteselskap Oppdragsgivers referanse: Per Moen Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave A : Utgave for intern tverrfaglig kontroll (IDK) B : For kommentar hos oppdragsgiver C : For anbud- / tilbudsforespørsel D : For kontrakt E : For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse F : Som bygget, endelig utgave U : Utgått STATUSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) 1 : Akseptert for angjeldende bruk 2 : Akseptert med kommentar 3 : Ikke akseptert 4 : Ikke gjennomgått. (mottatt for informasjon) Tilgjengelighet: Henvisning: Begrenset Utarbeidet av: Dag Borgnes Norsk Energi har på oppdrag fra Bergen Tomteselskap beregnet skorsteinshøyde og maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag fra utslipp til luft fra et bioenergianlegg i området Vest i forbindelse med en eventuell utbygging av boliger tilknyttet et nærvarmenett. Grunnlagsdata for bioenergianlegget er hentet fra hovedrapporten RF-0001-E04 "Fremtidige energiløsninger - Almås, Vest, Nøttveit, Mathopen og Torvmyra. UTGIVER OPPDRAGSGIVER E Endelig utgave DAB KON E Endelig utgave DAB KON B For kommentar hos oppdragsgiver DAB KON Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Fjernvarme kjeler NOx spredningsberegninger Dokument- Nummer Oppdragsnummer Referansenummer Dokumentkode: RV Løpenummer: 0002 Revisjon: E02 ISBN: Side 1 av 14 HOVEDKONTOR Hoffsveien 13 Postboks 27 Skøyen N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 125 Postboks 3, Laksevåg N Bergen Telefon: Telefaks: SANDNES St. Olavsgt. 20 Postboks 3526, N Sandnes Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr. NO TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\

2 Fremtidige energiløsninger Side 2 av 14 SAMMENDRAG 3 1 INNLEDNING 4 2 LOKALISERING 4 3 UTSLIPPSDATA 5 4 METEOROLOGI OG SPREDNING 6 5 BAKGRUNNSKONSENTRASJONER 9 6 GRENSEVERDIER, LUFTKVALITETSKRITERIER OG MAKSIMAL TILLEGGSBELASTNING 10 7 SPREDNINGSBEREGNINGER Beregningsforutsetninger Beregningsforutsetninger Beregnede maksimale timemiddelkonsentrasjoner 11 8 ÅRSMIDDELKONSENTRASJONER 13 TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

3 Fremtidige energiløsninger Side 3 av 14 SAMMENDRAG Norsk Energi har på oppdrag fra Bergen Tomteselskap beregnet skorsteinshøyde og maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag fra utslipp til luft fra planlagte bio- og propankjeler i området Vest. Spredningsberegningene er utført ved hjelp av spredningsberegningsprogrammet Breeze ISC som bygger på en Gaussisk spredningsberegningsmodell utarbeidet av Environmental Protection Agency (EPA), USA (ref. /1/). Spredningsberegningene er beregnet for et worst case mht. utslipp, dvs. med utslipp tilsvarende maksimal timesmiddelverdi, og maksimal last på planlagte bio- og propankjeler. Beregningene er utført for ulike stabilitetsklasser og vindhastigheter. SFT anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom SFT s anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. Med bakgrunnskonsentrasjon i denne sammenheng menes bakkekonsentrasjonsnivå som er relevant for et større område (ikke nær trafikkerte veier). Skorsteinshøyde på 10 meter ga maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag for NO 2 på 34 µg/m 3 ved ugunstigste meteorologiske forhold (ustabil atmosfære og vindhastighet 1 m/s). Det bemerkes at slike meteorologiske forhold vil opptre relativt sjeldent. Maksimale konsentrasjoner er beregnet å forekomme ca meter fra utslippsstedet. De beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidragene er dermed lavere enn de maksimale anbefalte tilleggsbelastningene, som er beregnet til 37,5 µg/m 3. Beregningene viser dermed at skorsteinshøyde på 10 meter gir tilstrekkelig fortynning av NO x -utslippet, selv ved ugunstige meteorologiske forhold. Spredningsberegninger for skorsteinshøyde på 8 og 9 meter ga maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag på hhv. 58 og 52 µg/m 3. Dette er høyere enn de maksimale anbefalte tilleggsbelastningene. Summen av estimert bakgrunnskonsentrasjon (25 µg/m 3 ) og timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag er imidlertid vesentlig lavere enn luftkvalitetskriteriet (100 µg/m 3 ). Spredningsberegningene er konservative, noe som fremgår av følgende: Det er lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2. Dette medfører et overestimat for NO 2 i nærområdene. Utslippet fra planlagte bio- og propankjeler gir høyest bakkekonsentrasjon ved nøytral og ustabil atmosfære, mens veitrafikk og andre bakkenære kilder gir høyeste bakkekonsentrasjoner ved stabil atmosfære. Utslippsmengdene som er benyttet i beregningene tilsvarer maks last på anlegget og utslippskonsentrasjoner ved denne lasten. Maksimal last vil sjelden inntreffe. Kombinasjonen av ugunstigste meteorologiske forhold og maksimal last på anlegget vil inntreffe svært sjelden. Årsmiddelverdiene for området omkring anlegget vil være vesentlig lavere enn de beregnede maksimale timemiddelverdiene på grunn av lavere utslipp og variasjoner i vindretning, vindstyrke og stabilitet. Tidligere gjennomførte beregninger i forbindelse med andre prosjekter har gitt maksimale årsmiddelverdier på 1-10 % av maksimal timemiddel, og dermed langt lavere enn aktuelle grenseverdier. TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

4 Fremtidige energiløsninger Side 4 av 14 1 INNLEDNING Norsk Energi har på oppdrag fra Bergen Tomteselskap beregnet maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag fra utslipp til luft fra planlagte bio- og propankjeler på. 2 LOKALISERING Vest ligger like vest for Åsane senter i retning Salhus. Området avgrenses av vannet stemma i vest, Salhusveien i nord, utbyggingsområdet Øst i øst og Myrdalsveien i sør. Det er planer om bygging av boliger og barnehage innenfor planområdet. Planlagt lokalisering av varmesentral er vist i figur 1 nedenfor. Varmesentral Figur 1 Planlagt lokalisering av varmesentral TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

5 Fremtidige energiløsninger Side 5 av 14 3 UTSLIPPSDATA Basert på tekniske data har Norsk Energi beregnet utslippsdata for et worst case mht. utslipp. Denne utslippssituasjonen vil kun forekomme om vinteren når effektbehovet er stort. Tabell 1 Tekniske data benyttet i spredningsberegningene Bioenergianlegg Enhet Pellets Propanfyrt kjel Maks avgitt effekt på hver av 0,8 1,5 kjelene MW Maks effekt ved bruk av begge 0,8 0,9 kjeler, worst case situasjon MW Termisk virkningsgrad % Oksygenkons. i røykgass Vol % 5 3 Støv-konsentrasjon mg/nm³, 6 % O ) - Støv-utslipp g/s 0,05 - NO x -konsentrasjon (som NO 2 ) mg/nm³, 6 % O ) - NO x -konsentrasjon (som NO 2 ) mg/nm³, 3 % O ) NOx-utslipp (som NO 2 ) g/s 0,11 0,11 4) / 0,07 5) Røykgasstemperatur O C Skorsteinsdiameter m 0,2 0,22 Røykgasshastighet m/s ) / 13 5) 1) I henhold til forslag til Fyringsforskrift april 2007 (høringsutkast fra SFT til MD), grenseverdier for eksisterende og nye fyringsenheter 1-5 MW 2) Norsk Energis forslag, ingen grenseverdi er angitt i forslag til Fyringsforskrift for anlegg < 5 MW 3) Tilsvarer grenseverdi for eksisterende fyringsenhet 1-50 MW i forslag til Fyringsforskrift, ingen grenseverdi er angitt i forslag til Fyringsforskrift for nye anlegg < 5 MW 4) Ved 1,5 MW avgitt effekt 5) Ved 0,9 MW avgitt effekt TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

6 Fremtidige energiløsninger Side 6 av 14 4 METEOROLOGI OG SPREDNING Luftas stabilitetsforhold og vindhastighet har betydning for hvordan utslippene spres. Tabell 2 viser sammenheng mellom vertikal temperaturgradient og stabilitetsklasser. Tabell 2 Sammenheng mellom vertikal temperaturgradient og stabilitetsklasser Stabilitet Ustabilt Nøytralt Lett stabilt Stabilt Vertikal temp. gradient ( C pr. 100m) < 1 1-0,5 < 0,5 0, ,5 0,5 1 >1 Pasquill-Gifford A 1 +B 2 +C 3 D 4 E 5 F 6 1) A: Ekstremt ustabilt 4) D: Nøytralt 2)B: Moderat ustabilt 5) E: Lett stabilt 3) C: Litt ustabilt 6) F: Stabilt Svak vind og ustabil atmosfære gir normalt maksimalkonsentrasjoner nær utslippet. Slike forhold vil det typisk være når det er sol om sommeren. Er atmosfæreforholdene nøytrale vil maksimalkonsentrasjonene forekomme lengre fra utslippet. Svak til moderat vind og stabil atmosfære (om vinteren og om natten på sommeren) gir maksimalkonsentrasjoner langt fra utslippsstedet. Utslipp fra veitrafikk og andre bakkekilder gir høyeste bakkekonsentrasjoner ved stabile atmosfæriske forhold, mens skorsteinsutslipp normalt vil gi høyest bakkekonsentrasjon ved ustabil atmosfære. Figur 2 viser vindroser for Flesland. Vindrosene gir relativ frekvensfordeling av vindretning og middelvindhastighet for hele året, for vintermånedene (desember t.o.m. mars) og for sommermånedene (mai t.o.m. august). Vinddataene er innhentet fra DNMI, og er basert på målinger i perioden 1961 t.o.m TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

7 Fremtidige energiløsninger Side 7 av 14 Vindrose - Flesland Relativ frekvensfordeling av vindretning. Middel vindhastighet 12.1% 10.0% % 4.0% 3.7% % 5.4% 5.8% 10.3% 5.3% 17.8% 11.7% Middel vindhastighet (m/s) Årlig Vindrose - Flesland Relativ frekvensfordeling av vindretning. Middel vindhastighet 5% 8% % 3% % 4% 0.0 8% 5% 14% 3% 23% 11% Middel vindhastighet (m/s) Vinter Vindrose - Flesland Relativ frekvensfordeling av vindretning. Middel vindhastighet 22% 11% % 5% % 5% 0.0 3% 7% 5% 7% 11% 13% Middel vindhastighet (m/s) Sommer Figur 2 Vindroser for Flesland. Årlig, vinter og sommer. TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

8 Fremtidige energiløsninger Side 8 av 14 Vindrose for Flesland viser at vind fra nord/nordvest og sør/sørøst dominerer over året. Videre ser vi at gjennomsnittlige vindhastigheter er 4-5 m/s for vestlig og sørlig vind, mens øst/nordøstlig vind har gjennomsnittlig vindhastighet på 1-3 m/s. I vintermånedene (desember t.o.m. mars) dominerer sørlig og sørøstlig vind, mens sommermånedene har størst andel vind fra nord/nordvest. Øst/sørøstlig vind forekom 14 % av tiden om vinteren og 5 % av tiden om sommeren. Vindretningene vil bli noe påvirket av den lokale topografien omkring anleggene. NILU utførte i perioden et måleprogram for meteorologi, som bl.a. omfattet stabilitetsmålinger i form av timevise målinger av temperaturdifferansen målinger mellom 36 meter og 10 meter over bakkenivå (ref. /2/). Målingene ble utført ved Skjold. Målingene viste at stabil og lett stabil sjiktning forekom oftest om vinteren og høsten, mens ustabil sjiktning forekom oftest midt på dagen om våren og sommeren pga. soloppvarming. Nøytral sjiktning var vanlig ved sterk vind og overskyet vær, og forekom oftest om høsten og vinteren. Asplan Viak AS har foretatt lokalklimavurdering av området Vest (ref. /3/). Vurderingene er sammenstilt slik: vest har et kupert terreng der fremherskende vinder fra sørøstlig og nordvestlig sektor påvirker lokalklimaet. De høyereliggende kollene er eksponerte for vind, mens dalbunnsoner og forsenkninger i terrenget mellom kote 90 og 110 er utsatt for inversjon og oppsamling av kjølig luft på stille dager. Områder med vann og myr er også utsatte for oppsamling av kald og fuktig luft. Vinden som følger daldragene, er viktig for utlufting av området. Solforholdene i området er generelt gode. De nordvendte skråningene vil ligge i skygge store deler av året. Det skogbevokste høydedraget i vest, er en viktig skjerm for fremherskende vind fra nordvest. Øvrige vegetasjonsområder er også viktige for å dempe vinden og filtrere forurenset luft. Luftforurensing fra Salhusveien vil konsentrere seg til vegkorridoren i dalbunnen. TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

9 Fremtidige energiløsninger Side 9 av 14 5 BAKGRUNNSKONSENTRASJONER Målinger av NO 2 -konsentrasjon foretas to steder i Bergen sentrum. Ved Rådhuset ligger byens referansestasjon. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatte verste luften som byens befolkning utsettes for. Det var ikke overskridelser av timeverdi (200 µg/m 3 ) i Målinger for 2005 viste at det heller ikke da ble registrert overskridelser av timeverdi. Årsmiddelverdier var hhv. drøyt 30 og snaut 50 µg/m 3 ved de to målestasjonene i 2006 (ref. /4/). Figur 3 viser årsmiddelverdier for Bergensområdet basert på målinger med passive prøvetakere foretatt i og samt inversjonskart og meteorologiske vurderinger (ref. /4/). Figur 3 Årsmiddelverdier for Bergensområdet basert på målinger med passive prøvetakere foretatt i og samt inversjonskart og meteorologiske vurderinger. Det fremgår av kartet at årsmiddel er vesentlig lavere i -området enn i sentrum og langs større trafikkårer. For å vurdere resultatene fra spredningsberegningen trenger vi et estimat for bakgrunnskonsentrasjon timemiddel. Med bakgrunnskonsentrasjon i denne sammenheng menes bakkekonsentrasjonsnivå som er relevant for et større område (ikke nær trafikkerte veier). Typisk bakgrunnskonsentrasjon i influensområdet til anlegget anslås konservativt til ca 25 µg NO 2 /m 3. TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

10 Fremtidige energiløsninger Side 10 av 14 6 GRENSEVERDIER, LUFTKVALITETSKRITERIER OG MAKSIMAL TILLEGGSBELASTNING Myndighetene har angitt grenseverdier, mål og luftkvalitetskriterier for konsentrasjoner av bl.a. svevestøv, NO x og SO 2, i uteluft. Grenseverdiene er gitt i Forurensningsforskriftens kapittel 7 (ref. /5/). Ut fra hensynet til helse og miljø for bybefolkningen er det satt opp nasjonale mål for lokale luftforurensningskonsentrasjoner (ref. /6/). De anbefalte luftkvalitetskriteriene gitt av SFT og Folkehelsa angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for uten at alvorlige helsevirkninger oppstår (ref. /7/). Tabell 3 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier Parameter Forurensingsforskriften kapittel 7 Tiltaksgrense (helse) Nasjonale mål, byer Anbefalte luftkval.kriterier (SFT/Folkehelsa) Enhet Midlingstid 1 time 24 timer 1 år (6 mnd) NO 2 µg/m , Svevestøv (PM 10 ) µg/m , SO 2 µg/m , ,6 NO 2 µg/m Svevestøv (PM 10 ) µg/m SO 2 µg/m NO 2 µg/m (6 mnd) Svevestøv (PM 10 ) µg/m 3 35 Under revurdering SO 2 µg/m (15 min.) (6 mnd.) 1 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 2 Innen år Innen år Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 5 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår 6 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår Maksimal anbefalt tilleggsbelastning SFT anbefaler at utslippet fra et anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom SFT s anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. For dette anlegget er NO 2 den utslippsparameter som gir bakkekonsentrasjoner nærmest luftkvalitetskriteriet. Bakgrunnskonsentrasjonen er vurdert konservativt til 25 µg/m 3. Luftkvalitetskriteriet for NO 2 timemiddel er 100 µg/m 3. Ved å benytte SFT s anbefaling for dette kriteriet får vi maksimal tilleggsbelastning på (100-25)*0,5 = 37,5 µg/m 3. Det er verdt å nevne at SFT åpner for å fravike fra anbefalingen om at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen (ref. /8/). Dette er for eksempel aktuelt i områder som allerede er belastet med luftforurensning. TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

11 Fremtidige energiløsninger Side 11 av 14 7 SPREDNINGSBEREGNINGER 7.1 BEREGNINGSFORUTSETNINGER Spredningsberegningene er utført ved hjelp av den kommersielle programvaren Breeze ISC, som er basert på ISC-modellen til EPA. Dataprogrammet er basert på anerkjente Gaussiske spredningsmodeller (ref. /1/). 7.2 BEREGNINGSFORUTSETNINGER Ved anvendelse av programmet må man ta stilling til om terrenget er urbant eller landlig. Vi har i tråd med retningslinjene for modellen forutsatt at området er landlig. Vi har utført beregninger for flatt terreng. Dette er en rimelig god tilnærming, da den planlaget bebyggelsen i nærheten av anlegget ikke ligger vesentlig høyere i terrenget enn anlegget, og røykfanen normalt vil følge terrengformasjonene. NO x -utslippet fra anlegget vil hovedsakelig foreligge som NO. Under påvirkning av sollys og ozon vil noe NO oksideres til NO 2 i nærområdet. I beregningene er det lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2, noe som medfører et overestimat for NO 2 i nærområdene. Spredningsberegningsprogrammet gir mulighet til å beregne bakkekonsentrasjoner for tilfeller der en får røyknedslag pga. turbulens og levirvler bak bygninger. Vi har forutsatt at skorsteinen er tilstrekkelig høy til at man unngår røyknedslag (dvs. ca 1,5 ganger bygningshøyden). 7.3 BEREGNEDE MAKSIMALE TIMEMIDDELKONSENTRASJONER Beregningene er utført for ulike stabilitetsklasser og vindhastigheter, og med ulike skorsteinshøyder. Tabell 4 viser beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2. Tabell 4 Beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2. 0,8 MW bio +0,9 MW propan. Luftstabilitetsk lasse Stabilitet Vind (Pasquill- Gifford) m/s Maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag, timemiddel µg/m 3 NO 2 Skorsteinshøyde 8 m Skorsteinshøyde 9 m Skorsteinshøyde 10 m B Ustabil D Nøytral E Lett stabil TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

12 Fremtidige energiløsninger Side 12 av 14 Vi ser av tabell 4 at skorsteinshøyde på 10 meter ga maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag for NO 2 på 34 µg/m 3 ved ugunstigste meteorologiske forhold (ustabil atmosfære og vindhastighet 1 m/s). Det bemerkes at slike meteorologiske forhold vil opptre relativt sjeldent. Maksimale konsentrasjoner er beregnet å forekomme ca meter fra utslippsstedet. De beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidragene for skorsteinshøyde på 10 meter er lavere enn de maksimale anbefalte tilleggsbelastningene, som er beregnet til 37,5 µg/m 3. Beregningene viser dermed at skorsteinshøyde på 10 meter gir tilstrekkelig fortynning av NO x -utslippet selv ved ugunstige meteorologiske forhold. Vi ser videre av tabell 4 at skorsteinshøyde på 8 og 9 meter ga maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag på hhv. 58 og 52 µg/m 3. Dette er høyere enn de maksimale anbefalte tilleggsbelastningene. Summen av estimert bakgrunnskonsentrasjon (25 µg/m 3 ) og timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag er imidlertid vesentlig lavere enn luftkvalitetskriteriet (100 µg/m 3 ). Figur 4 nedenfor viser beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2 ved sørøstlig vind. 34 Figur 4 Maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 (µg/m 3, timemiddel). Skorsteinshøyde 10 meter. TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

13 Fremtidige energiløsninger Side 13 av 14 Spredningsberegningene er konservative, noe som fremgår av følgende: Det er lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2. Dette medfører et overestimat for NO 2 i nærområdene. Utslippet fra planlagte bio- og propankjeler gir høyest bakkekonsentrasjon ved nøytral og ustabil atmosfære, mens veitrafikk og andre bakkenære kilder gir høyeste bakkekonsentrasjoner ved stabil atmosfære. Utslippsmengdene som er benyttet i beregningene tilsvarer maks last på anlegget og utslippskonsentrasjoner ved denne lasten. Maksimal last vil sjelden inntreffe. Kombinasjonen av ugunstigste meteorologiske forhold og maksimal last på anlegget vil inntreffe svært sjelden. 8 ÅRSMIDDELKONSENTRASJONER Årsmiddelverdiene for området omkring de planlagte bio- og propankjelene vil være vesentlig lavere enn den beregnede maksimale timemiddelverdien på grunn av lavere utslipp og variasjoner i vindretning, vindstyrke og stabilitet. Tidligere gjennomførte beregninger i forbindelse med andre prosjekter har gitt maksimale årsmiddelverdier på 1-10 % av maksimal timemiddel. TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc

14 Fremtidige energiløsninger Side 14 av 14 REFERANSER /1/ BREEZE ISC GIS Pro v5.0.1, Trinity Consultants /2/ NILU (1995): Tønnesen, Dag; Bøhler, Trond; Avfallsforbrenningsanlegg i Bergen Rangering av lokaliseringsalternativ (OR 44/95), Norsk institutt for luftforskning, juni /3/ Asplan Viak AS (2004) Lokalklimavurdering Vest, Bergen /4/ -> Bergen, juni /5/ Forurensningsforskriften /6/ Samferdselsdepartementet (1998): Nye nasjonale resultatmål for luftkvalitet. St prp nr 1 ( ). /7/ Virkninger av luftforurensninger på helse og miljø - anbefalte grenseverdier. SFT-rapport TA 848/1992. /8/ Telefonsamtale med Bernt Ringvold, SFT, januar TOS - O:\28052 BTS Tilleggsarbeid spredningsberegninger\ Vest\.doc