Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd

Transkript

1 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Lokal luftkvalitet og spredning av støv Oppdragsnr.:

2 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Revisjon: For bruk KJB IWI SBTIM For kommentar oppdragsgiver KJB IWI SBTIM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 2 av 40

3 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Revisjon: 01 Innhold 1 Innledning 6 2 Tiltaket Beliggenhet Planområdet Alternativer 9 3 Utslippstillatelse og krav til lokal luftkvalitet Utslippstillatelse og målt støvnedfall Luftforurensning, lokal luftkvalitet og helse 12 4 Beregningsforutsetninger Utslippsfaktorer for aktivitet i kalksteinsbrudd Transport Trafikkdata fra trafikkutredningen Vegtiltak Metode 18 5 Meteorologi og lokalklimasituasjon for planområdet Topografi og vind 21 6 Resultater - Maksimale verdier Spredningskart Alternativ Aktiviteter i kalkbrudd Transport Alternativ Aktiviteter i kalkbrudd Transport 35 7 Avbøtende tiltak 37 8 Omfang og konsekvens Alternativ Alternativ Referanser 40 c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 3 av 40

4 Sammendrag Innherred samkommune skal utarbeide ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune, hovedformålet er å planfeste geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av berggrunnsressursene kalkstein og fyllitt i et 100- årsperspektiv. Forskjellen mellom gjeldende reguleringsplan og en utvidelse av Verdalskalk sitt kalkbrudd i Tromsdalen er konsekvensutredet. Denne rapporten er en delutredning til konsekvensutredningen og omfatter en vurderinger av luftforurensning og spredningsberegninger for støvflukt fra aktivitet i dagbrudd og tungtrafikk på Tromsdalsvegen og Svendsenvegen. Det er utført spredningsberegninger som funksjon av avstand fra utslippspunktene i nærområdet ved hjelp av programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. Omfanget av å ta ut kalk innenfor maks tillatt dybde innenfor dagens reguleringsplan vil ikke medføre ytterligere arealbruk i bredden. Med de støvdempende tiltakene som benyttes ved Verdalskalk vil ikke støvflukten til omkringliggende områder bli høyere enn i dag. Det er mer sannsynlig at støvutslippene vil bli redusert som følge av det arbeidet som kontinuerlig gjøres ved bedriften for å redusere støvflukten. Omfanget av tiltakets påvirkning innenfor 0-alterantivet blir derfor ubetydelig. Aktivitetene i både dagens og framtidige dagbrudd vil kunne gi maksimale støvkonsentrasjoner i luft over kravene i forurensingsforskriften til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor dagens kalkbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. Det er som forventet at støvkonsentrasjonene vil være høyest nærme anleggsmaskiner, knuser og sorteringsanlegg og avtar med avstand til støvende aktivitet. Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin og vil også ved en utvidelse av aktiviteten måtte overholde de samme utslippsgrensene. En utvidelse av aktiviteten ved Verdalskalk vil kunne gi en liten økning i støvkonsentrasjonen og for nærmeste nabo og områdene rundt Verdalskalk i forhold til alternativ 0, men beregnede støvkonsentrasjoner vil være langt under helsefarlige konsentrasjoner. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 4 av 40

5 Det forventes ingen skade på skogen som følge av kalkstøv, utover den skogen som står eller som vil stå som vegetasjonsskjerming i randsonen til dagbruddene og langs vegene. For det vernede området Kaldvassmyra er maksimal beregnet bakkekonsentrasjon for kalkstøv godt under kravet for lokal luftkvalitet. Men hvis det blir etablert tungtrafikk på Svendsenvegen forbi Kaldvassmyra vil området kunne bli utsatt for maksimale støvkonsentrasjoner opp mot kravet til lokal luftkvalitet på 50 µg/m 3. Dette konsentrasjonsnivået for kalkstøv er ikke å regne som helsefarlig. For Ramsåsen, som er vurdert vernet, er beregnet bakkekonsentrasjon for kalkstøv godt under kravet for lokal luftkvalitet. Beregningene viser at det er tungtransporten til og fra anlegget på veger uten fast dekke som er den største kilden til spredning av støv. Tiltak som etablering av fast dekke på vegene for tungtransport av kalkstein eller etablering av transport av kalkstein til Hylla på underjordiske transportbånd vil redusere støvflukten til omgivelsene. Konsekvensen av alternativ 1, utvidelse til 4 millioner tonn/år, for lokal luftkvalitet/luftforurensning vurderes til liten negativ på grunn av de økte utslippene i forbindelse med økt tungtrafikk på grusveger. Konsekvensen av økt aktivitet i dagbrudd vurderes som ubetydelig på grunn av kravet om støvdemping og at bedriften må overholde utslippstillatelsen. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 5 av 40

6 1 Innledning Innherred samkommune skal utarbeide ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune, hovedformålet er å planfeste geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av berggrunnsressursene kalkstein og fyllitt i et 100-årsperspektiv. I denne rapporten er det forskjellene mellom gjeldende reguleringsplan og maksimal utvidelse for kalkbruddet som skal konsekvensutredes. Denne rapporten er en delutredning til konsekvensutredningen og omfatter en vurderinger av luftforurensning og spredningsberegninger for støvflukt fra dagbruddet og trafikk ved Kaldvassmyra. Det er utført spredningsberegninger som funksjon av avstand fra utslippspunktene i nærområdet ved hjelp av programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. Modellen inkluderer terrengdata. Det er utført beregninger av maksimal døgnmiddelkonsentrasjon og årsmiddelkonsentrasjon for svevestøv regnet som PM 10. Utslippspunktene er ulike aktiviteter i dagbruddet som sprenging, masseforflytning og aktiviteter i lagringshauger, knusing og sortering. Spredningsberegninger viser hvordan et utslipp til luft påvirkes av vind, terreng og bygninger og spres og fortynnes i atmosfæren. Spredningsberegningene utføres ved ulike meteorologiske og atmosfæriske forhold. Målet med denne spredningsberegningen er å påse og sikre at utslippet av støv fra dagbruddet og transporten på veiene ikke vil medføre at den lokale luftkvaliteten kommer over myndighetskravene og at naturens tålegrense ikke overskrides. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 6 av 40

7 2 Tiltaket 2.1 BELIGGENHET Tromsdalen ligger ca. 20 km fra Verdalsøra og er en større sidedal i Verdalsføret. Oversiktskart som viser Tromsdalens beliggenhet i Verdalsregionen er vist i Figur 1. Figur 1: Oversiktskart. Tromsdalen markert med gul ring. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 7 av 40

8 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport 2.2 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 PLANOMRÅDET Utredningsområdet omfatter Ramsåsen og Kaldvassmyra naturreservat i vest, ligger på innsiden av Kvindfjellet i nord, går over Bergugleberget og Bjølloberget i øst, og grenser mot Steikpannvola i sør. Området er vist i Figur 2. Figur 2: Utredningsområdet. Verdalkalk og Norcems planer for framtidig drift er vist i Figur 3. : Figur 3: Verdalskalks planer for utvidelse av driften. Kilde:Verdalskalk c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 8 av 40

9 2.3 ALTERNATIVER Alternativ 0 innebærer at dagens reguleringsplan vedtatt 03. september 2007 beholdes, og at utviklingen fortsetter innenfor rammene som er vedtatt i gjeldende plan. Alternativ 1 framstiller full utnyttelse dersom Verdalskalk utnytter ressursene innenfor område vist med gul skravur på Figur 5. Det skraverte området anses som maksimalt uttaksområde. Figur 4 Alternativ 1Forslag til framtidig driftstyper - eksisterende areal 580 daa, utvidelse dagbrudd ca daa, fremtidig gruvedrift ca daa, Jorddeponi 350 daa, Fyllitt ca. 480 daa Figur 5 Alternativ 1 Gul skravur viser maksimal uttaksgrense av kalk og fylitt Eksisterende kalkbrudd er på 580 daa. Utvidelsen består av: Utvidelse av dagbrudd på ca daa kalk og 480 daa fylitt. Fremtidig gruvedrift på ca daa Jorddeponi på ca. 350 daa Figur 4 viser hvilke driftstyper som tenkes i de ulike områdene. Foreslått framtidig grense for kalkbruddet og fylittbruddet er å betrakte som maksimalt uttaksområdet, Figur 5. Plassering av fylittuttakene er ikke endelig, men arealbehovet tilsvarer de to fylittuttaksområdene vist i Figur 4. I denne rapporten er det forskjellene mellom gjeldende reguleringsplan og alternativ 1 som skal konsekvensutredes. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 9 av 40

10 3 Utslippstillatelse og krav til lokal luftkvalitet 3.1 UTSLIPPSTILLATELSE OG MÅLT STØVNEDFALL Tromsdalen kalksteinsbrudd har en utslippstillatelse fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag som setter grenseverdier for utslipp av støv som støvnedfall hos nærmeste eller mest berørte nabo. Tabell 1: Grenseverdi for støv gitt i utslippstillatelsen for Tromsdalen kalksteinsbrudd. Type aktivitet Grensesetting Grense Forutsetning Normal aktivitet. Nedfall av mineralsk støv i løpet av 30 dager 5 g mineralsk støv pr m 2 pr 30 dager Måles/beregnes ved nærmeste bolighus Utslippstillatelsen setter også krav til når på døgnet de ulike aktivitetene kan foregå. Dette er av hensyn til støy. Verdalskalk er pålagt å gjennomføre ulike målinger og deriblant støvnedfallsmålinger hos nærmeste nabo og så foreslå støvreduserende tiltak. Verdalskalk overvåker støvnedfallet fra kalksteinsbruddet hos nærmeste nabo, som er Tromsdalsgården, og resultatene presenteres i bedriftens årsrapport. Støvnedfall hos nærmeste nabo i Tromsdalen for 2010 er vist i Figur 6. Utslippstillatelsen gjelder mineralsk andel av støvnedfallet og er gitt som lyse søyler i figuren. Det er dette støvet det er utført spredningsberegninger for. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 10 av 40

11 Figur 6: Gjennomsnittlig målt støvnedfall hos nærmeste nabo i Utslippstillatelsen gjelder mineralsk andel gitt som lyse søyler i diagrammet. Resultatene viser lave verdier for støvnedfall og spesielt for mineralsk andel som er den som forventes å komme fra aktiviteten i og rundt kalksteinsbruddet. I Verdalkalks årsrapport for 2010 beskrives støvsituasjon som bedre etter at et nytt grovknuseverk ble satt i drift i slutten av Målingene viser at støvbelastningene for naboene har blitt noe redusert etter at det nye anlegget kom i drift. Verdalskalk beskriver at det fremdeles er behov for ytterligere støvreduserende tiltak ved anlegget, ikke minst for å sikre godt arbeidsmiljø for de ansatte. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 11 av 40

12 3.2 LUFTFORURENSNING, LOKAL LUFTKVALITET OG HELSE Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Trafikkmengden i Tromsdalen er ikke tilstrekkelig stor til at det er denne typen luftforurensning som skaper miljømessige utfordringer. Utslippet av støv i forbindelse med driften av kalksteinsbruddet er dominerende og er å regne som et industriutslipp. Luftforurensning generelt kan gi og forverre luftveislidelser, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering gir økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. Svevestøv har en kompleks og varierende sammensetning og stammer fra mange ulike kilder og kan bestå av både forbrennings- og slitasjepartikler fra veger. I Tromsdalen er svevestøvet førts og fremst kalkstøv fra steinindustri. På grunn av den kjemiske sammensetningen ansees kalkstøv som mindre helseskadelig enn forbrenningspartikler fra eksos. Kalksteinen i Tromsdalen er svær ren og innholdet av helseskadelige mineraler, som f.eks krystallinsk silikat, er fraværende eller så lavt at støvet ikke vil være helseskadelig. Kalkstøv virker først og fremst uttørrende og dermed irriterende på slimhinner da det trekker til seg fuktighet, men vil ikke være helseskadelig i lave konsentrasjoner. Svevestøv kan gjøre folk syke, men det er uklart hvilken sammensetning av svevestøvet som er avgjørende for effektene. Folkehelseinstituttet jobber med å finne de helsefarlige forbindelsene i svevestøv. Slik kunnskap er viktig for utviklingen av målrettede tiltak for å redusere helseplager av svevestøv. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel 7 i forurensningsforskriften. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av Regjeringen høsten Nasjonale mål er veiledende og de som Statens Vegvesen vanligvis forholder seg til, men de er ikke juridisk bindende. De nasjonale målene er i hovedsak noe mer ambisiøse enn grenseverdiene, men ikke så strenge som Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Luftkvalitetskriterier er anbefalte verdier som er fastsatt ut fra en helsemessig vurdering. De er utarbeidet i et samarbeid mellom Klima- og forurensningsdirektoratet og folkehelseinstituttet. Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 12 av 40

13 Tabell 2 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og Klifs (tidl SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Tabell 2: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og Klifs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3. PM 10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig Klifs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier Bakgrunnskonsentrasjonen for området er hentet fra VLUFT 6.0 som er basert på NILUs rapport Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetskriterier. NILU har foretatt en vurdering av luftforurensning i norske byer og tettsteder i Norge i 2000 etter EU s nye luftkvalitetsdirektiv (ref. [1]). Bakgrunnskonsentrasjonen for svevestøv for et område som Tromsdalen er 13 µg/m 3. Det er ikke lagt inn bakgrunnskonsentrasjon i beregningene da måleresultatene for nedfallsstøv viser lave andeler av mineralsk støv sammenlignet med den organiske andelen som samles opp i området. Det er endringer i støvflukt fra aktiviteten ved Verdalskalk ved en utvidelse av driften som skal vurderes i denne rapporten. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 13 av 40

14 4 Beregningsforutsetninger 4.1 UTSLIPPSFAKTORER FOR AKTIVITET I KALKSTEINSBRUDD US EPA (Environmental Protection Agency) har utarbeidet en liste med gjennomsnittlige utslippsdata samt et formelverk for beregning av utslippsfaktorer for ulike typer industri og deriblant masseuttak og knusing av stein. Dataene for driftsutstyr i kalksteinsbruddet er hentet fra AP-42, kapittel med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP-42. Alle oppgitte data er støv som PM 10. Verdalskalk har oppgitt at uttaket av masse vil være ca 5-10 lastebillass/time som tilsvarer 325 til 650 tonn/time over en gjennomsnittsdag på 13 timer 5 dager i uken. I Tabell 3 er det satt opp utslippsfaktorer fra US EPA med støvdempingstiltak bortsett fra for transport på hovedveger. Det er ikke funnet utslippsfaktorer med støvdemping for transport, men amerikanske undersøkelser beskriver en reduksjon i støvflukt på % ved vanning av veger. Dette må da gjøres relativt ofte ved tørt vær. Det er benyttet utslippsfaktorer med støvdempingstiltak da Verdalskalk er pålagt dette i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Tabell 3: Utslippsfaktorer fra US EPA med støvdempende tiltak som vanning (støvdemping er krav i utslippstillatelsen) Aktivitet Utslippsfaktor støv Alternativ 0 Alternativ 1 Transport i kalkbrudd - uten støvdemping 294 g/km 294 g/km Transport grusveger uten støvdemping 186 g/km 186 g/km Knusing 0,01 g/s 0,05 g/s Sortering 0,02 g/s 0,07 g/s Lasting av kalkstein 0,002 g/s 0,009 g/s Tømming av bil 0,0004 g/s 0,001 g/s c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 14 av 40

15 Aktivitet Utslippsfaktor støv Alternativ 0 Alternativ 1 Arbeid i lagringshauger/masseforflytning 11,7 kg/ha dag 11,7 kg/ha dag Knusing og sortering av kalkstein foregår i innebygde anlegg. Utslippet av støv blir derfor relativt lavt fra denne aktiviteten. Anlegget er vist i Figur 7. Figur 7: Innebygde anlegg for håndtering av kalkstein ved Verdalskalk. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 15 av 40

16 4.2 TRANSPORT Trafikkdata fra trafikkutredningen I dag har Verdalskalk AS 7 egeneide vogntog som kjører mellom Tromsdalen og Ørin/Hylla. Verdalskalk har fått innvilget dispensasjon til å kjøre med totalvekt på 70 tonn pr. vogntog til og med Det er mulig at totalvekten pr. vogntog etter 2013 må endres til 50 tonn. Beregnet framskrevet trafikk fra delrapporten for trafikk og energi for FV155 i Tromsdalen er gitt i tabellen nedenfor for de to alternativene totalvektene for vogntog. Tabell 4: Beregnet ÅDT (kjt./døgn) for alternativene med to ulike scenarier for vognlast (fra trafikk og energiutredningen) Alternativ 0 (70 tonn) 0 (50 tonn) 1 (70 tonn) 1 (50 tonn) ÅDT Andel Andel tunge Andel Andel ÅDT ÅDT ÅDT tunge (%) (%) tunge (%) tunge (%) Trafikktallene viser at vogntogene vil dominere trafikkbildet ved en utvidelse av anlegget og økt produksjon i større grad enn i dag hvis det ikke bygges underjordiske transportbånd til Hylla Vegtiltak Ved utvidelse av dagbruddområdet må dagens veg flyttes. Ny veglinje for fv. 155 må legges utenom nytt område for kalksteindagbrudd. Det innebærer at vegen må legges mellom nytt kalksteindagbrudd og eventuelt framtidig dagbruddområde for fyllittuttak, se Figur 8. Ny veg erstatter dagens fylkesveg på en strekning som er 1,3 km lang. Ny fylkesveg bygges fram til Svendsenvegen (kommunal veg). Dette blir ny veg for transport til og fra kalkdagbruddet. For å ivareta adkomstveg for gårdsbruk sør for dagens kalkdagbrudd bygges adkomstveg fra Svendsenvegen til vegnett sør for Tromsdalselva. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 16 av 40

17 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Figur 8: Oversikt som viser forslag til ny veglinje (fra transport og energiutredningen). c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 17 av 40

18 4.3 METODE Spredningsberegningene er utført med programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. AERMOD er en modell for stasjonære kilder utarbeidet av US EPA. Modellen inkluderer data som blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt terrengdata. I denne modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner lastet inn i modellen som egen meteorologifil basert på data levert av Det norske meteorologiske institutt (DNMI). De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET. Beregningene er gjort med terrengdata og landlige forhold. Terrengdataene er prosessert i en egen programdel, AERMAP. Beregningene er utført for et "worst case" mht. utslipp. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i µg/m 3. Beregningene er gjort med støv som PM 10 som utslippsparameter. Det er gjort beregninger for døgnmidlede og årsmidlede bakkekonsentrasjoner. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 18 av 40

19 5 Meteorologi og lokalklimasituasjon for planområdet De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database. Tidsseriene er fra den meteorologiske stasjonen på Værnes i Nord-Trøndelag fylke. Dataene som er hentet ut og bearbeidet for bruk i modellen foreligger fra januar 2010 til desember De meteorologiske dataene som er med som input til programmet er: temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, vindhastighet, skyhøyde, jordstråling og nedbørsmengder. Den meteorologiske stasjonen på Værnes ligger et stykke fra planområdet, men er den nærmeste meteorologiske stasjonen med fullt sett med nødvendige data for spredningsberegninger. Frekvensfordelingen av vind for de meteorologiske stasjonene på Værnes, Sul og Reppe i Verdal er vist i Figur 9 til Figur 11. Vinden følger Verdalsdalføret som gir hovedvindretningene for området. Tromsdalen er en sidedal og det forventes at vinden i hovedsak følger dalføret, men det kan også blåse over fjellet og vindretningene for Sul og Reppe vil gjelde for området. Værnes er en meteorologisk stasjon som registrerer vind fra alle kanter og med hovedvindretninger fra sydøst og vest. Dette er et vindmønster som kan benyttes for modelleringen av støvspredning for Tromsdalen og gi et brukbart bilde for forventede bakkekonsentrasjoner. Vinddata fra Vernes benyttes derfor uten retningsjustering. Den dominerende vindretningen for Værnes er vind fra vest, sydøst og øst, men i løpet av ett år vil det i området kunne blåse fra alle himmelretninger. Gjennomsnittlig vindhastighet for Værnes er 3,8 m/s. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 19 av 40

20 Figur 9: Vindrose for Værnes. Frekvensfordeling av vind. Figur 10: Vindrose for Sul. Frekvensfordeling av vind. Middelvinden er 2,5 m/s. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 20 av 40

21 Figur 11: Vindrose for Reppe. Frekvensfordeling av vind. Middelvind Verdal Reppe:4,0 m/s. 5.1 TOPOGRAFI OG VIND Kalksteinsbruddet ligger i en skråli. En utvidelse av området vil skje i samme type terreng og det forventes samme situasjon for støvflukt som for dagens anlegg. Det er aktivitetene som knusing, lasting og transport som i størst grad genererer støvutslippet. Vind vil også kunne ta med seg støv fra inaktive lagringshauger, men det er aktiviteten i anlegget som gir høyest utslippstall. Anlegget er skilt fra nærmeste nabo med en voll og vegetasjon. Se Figur 12. Figur 12: En voll og vegetasjon skjermer nærmeste nabo fra anlegget. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 21 av 40

22 6 Resultater - Maksimale verdier Det er gjort modellering av spredning av støvutslippet fra aktiviteten i kalksteinsbruddet samt for transport på Tromsdalsvegen og Svendsenvegen. Knuser og sorteringsanlegg står i dag plassert i dagens dagbrudd. Ved utvidelse vil knuseanlegget fortsatt stå i bruddet, men sorteringsanlegget vil bli flyttet til Hylla. Både sorteringsanlegget og knuseanlegget er bygget inn med støvreduserende tiltak. Verdalskalk jobber aktivt med støvdemping for all aktivitet i anlegget. Dette er i samsvar med bedriftens utslippstillatelse fra fylkesmannen. Det er beregnet maksimale døgnmiddelverdier og årsmiddelverdier. Den høyeste støvkonsentrasjonen vil være tett inntil støvende aktiviteter og anleggsmaskiner og det meste av støvet er tunge partikler som faller ned i kort avstand fra maskinene. Kun en liten andel vil være svevestøv som vil kunne fraktes med vinden. Gjennomsnittlig driftstid per døgn for anlegget er oppgitt av Verdalskalk til å kunne settes til 13 timer. Verdalskalk opplyser at utslippet av støv fra sprengning er svært liten og at det er fjerningen av massene og opplastingen på bil som støver mest. Massehåndtering er inkludert i modellen. Det er gjort beregninger også for å se på svevestøv fra trafikk på grusvegene i området. Det er ikke mulig å legge inn skjermingseffekten fra vegetasjon i modellen og den faktiske konsentrasjonen i terrenget vil derfor kunne bli lavere enn den beregnede. De amerikanske forurensningsmyndighetene (US EPA) har gjort studier av spredningen av støv fra transport til og fra ulik steinindustri. Undersøkelsene viser at transporten er hovedkilden til støvflukt fra anleggene. Det er gjort beregninger for tungtrafikk på både Tromsdalsvegen og Svendsenvegen. Trafikktall for Svendsenvegen foreligger ikke og tall for Tromsdalsvegen er benyttet også her. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 22 av 40

23 De beregnede maksimale konsentrasjonene for svevestøv ved ulike aktiviteter ved anlegget og for transport er vist i Tabell 5 og i spredningskartene i kapittel 6.1. Tabell 5:Maksimale konsentrasjoner av svevestøv for kalksteinsbruddet. Drift i 13 timer. Med støvdemping. Utslippskilde Maksimal døgnmiddel konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m 3 ] Maksimal årsmidlet konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m 3 ] Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 0 Alternativ 1 Knusing, sortering, intern transportmassehåndtering alternativ Transport Tromsdalsvegen Transport Svendsenvegen Trafikkmengde lik Tromsdalsvegen. Mindre trafikk vil gi lavere konsentrasjoner Knusing, massehåndtering og intern transport alternativ Aktivitetene i både dagens og framtidige dagbrudd vil kunne gi maksimale støvkonsentrasjoner i luft over kravene i til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor dagens kalkbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. Det er som forventet at støvkonsentrasjonene vil være høyest nærme anleggsmaskiner, knuser og sorteringsanlegg og avtar med avstand til støvende aktivitet. Det er vær og vind som medfører spredningen av støvet og det er vindstyrke og vindretning sammen med topografi som gjør at enkelte områder vil kunne få høyere støvkonsentrasjoner enn andre. Når det gjelder støvkonsentrasjonene lang vegene så vil denne avta raskere med avstand fra vegen enn beregningene viser på grunn av vegetasjonsskjerming. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 23 av 40

24 Støvkonsentrasjonen hos nærmeste nabo samt for Kaldvassmyra og Ramsåsen er beregnet. Resultatene er vist i Tabell 6 og i spredningskartene i kapittel 6.1. Tabell 6:Maksimal døgnmiddel konsentrasjon av svevestøv for kalksteinsbruddet ved nærmeste nabo. Drift i 13 timer. Med støvdemping. Utslippskilde Nabo Nærmeste nabo: Maksimal døgnmiddel konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m3] Nærmeste nabo: Maksimal årsmiddel konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m3] Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 0 Alternativ 1 Knusing, sortering, massehåndtering, intern transport alternativ 0 Tromsdalen gård Sveet Kaldvassmyra 2-0,5 - Ramsåsen 5-0,5 - Knusing, massehåndtering, transport alternativ 1 Tromsdalen gård Sveet Kaldvassmyra Ramsåsen Transport Tromsdalsvegen Ny veg for alternativ 1. Tromsdalen gård 2 5 0,2 2 Sveet 2 2 0,2 0,5 Kaldvassmyra Ramsåsen Transport Svendsenvegen, Trafikkmengde lik Tromsdalsvegen. Mindre trafikk vil gi lavere konsentrasjoner Tromsdalen gård Sveet Kaldvassmyra Ramsåsen c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 24 av 40

25 Beregningene viser at støvkonsentrasjonene hos nærmeste nabo og for sårbare områder stort sett vil være godt under kravet til lokal luftkvalitet. Et unntak er at de maksimale støvkonsentrasjonene kan komme opp i grenseverdien på 50 µg/m 3 for Kaldvassmyra hvis det vil bli like stor trafikk på Svendsenvegen som det forventes på Tromsdalsvegen. Mindre trafikk forbi myra vil redusere faren for høye støvkonsentrasjoner i dette området. Det er transport og energiutredningen ikke vurdert trafikkmengder for Svendsenvegen. Beregningene viser ingen støvkonsentrasjoner over helsefarlige nivåer verken for nærmeste naboer eller for naturområdene rundt anlegget. I perioder med tørt vær og mye vind vil kalkstøvet kunne spres til skogen i området rundt, men Verdalskalk er pålagt strenge utslippskrav og støvdempende tiltak i sin utslippstillatelse fra fylkesmannen og det forventes heller en bedring av støvforholdene rundt anlegget i forhold til det som har vært tidligere år. Støvmålingene de siste årene viser at støvflukten fra anlegget har blitt redusert og at de innførte tiltakene hjelper på situasjonen. Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin og må også ved en utvidelse av aktiviteten måtte overholde de samme utslippsgrensene. Spredningsberegningene viser at de høyeste støvkonsentrasjonene for omgivelsene vil komme fra tungtransport på tørre veger. De høyeste konsentrasjonene vil være tett inntil vegen og konsentrasjonen vil erfaringsmessig avta raskt med avstanden til vegen. Modellen klarer ikke å ta hensyn til vegetasjonsskjerming langs vegen og viser derfor en større støvflukt langs vegen enn det som trolig vil være reelt. Beregningene for transport er gjort uten støvdempingstiltak. Erfaringer fra USA viser at vanning av veger vil redusere støvflukten fra transport med %, men at vanningen må foretas relativt ofte ved tørt vær. Permanent avbøtende tiltak som endring av dekke på dagens grusveger kan vurderes. I tillegg vil alternativet med underjordiske transportbånd fra Tromsdalen til Hylla redusere utslippet fra transport av kalkstein. Dette alternativet er ikke vurdert nærmere her, men beregningsresultatene viser tydelig at en reduksjon i trafikken på vegene vil redusere støvbelastningen for området. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 25 av 40

26 6.1 SPREDNINGSKART Det er gjort spredningsberegninger for ulike aktiviteter i kalkbruddet for alternativ 0 og alternativ 1. Hvordan støvet sprer seg i området fra kildene er vist i spredningskartene. Det er vist spredning midlet over et døgn og over et år. Skalaen for støvkonsentrasjon er forskjellig for hvert spredningskart. Kaldvassmyra er et vernet område og markert lysegrønn i kartene. Denne fargen har ingen sammenheng med beregnede støvkonsentrasjoner. På kartene er Ramsåsen, Kaldvassmyra, Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra markert med rød ring Alternativ Aktiviteter i kalkbrudd Knusing og sortering Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 13: Spredningskart for støv som PM10 for knusing og sortering. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 0. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 26 av 40

27 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 14: Spredningskart for støv som PM10. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 0. Arbeid i masselagringshauger Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 15: Spredningskart for støv som PM10 for arbeid i masselagringshauger. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 0. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 27 av 40

28 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 16: Spredningskart for støv som PM10 for arbeid i masselagringshauger. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 0. Samtidig arbeid med flere aktiviteter Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 17: Spredningskart for støv som PM10 for samtidig arbeid med ulike aktiviteter i kalkbrudd. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 0. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 28 av 40

29 Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 18: Spredningskart for støv som PM 10 for samtidig arbeid med ulike aktiviteter i kalkbrudd. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m 3. Alternativ 0. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 29 av 40

30 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Transport Det er beregnet for 70 tonn tunge vogntog for transport av kalkstein. Svendsenvegen Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 19: Spredningskart for støv som PM10 for transport på Svendsenvegen. Trafikkmengden er den samme som for Tromsdalsvegen. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 0. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 20: Spredningskart for støv som PM10 for transport på Svendsenvegen. Trafikkmengden er den samme som for Tromsdalsvegen. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 0. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 30 av 40

31 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Tromsdaslsvegen Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 21: Spredningskart for støv som PM10 for transport på Tromsdalsvegen. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 0. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 22: Spredningskart for støv som PM10 for transport på Tromsdalsvegen. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 0. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 31 av 40

32 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Alternativ Aktiviteter i kalkbrudd Knusing Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 23: Spredningskart for støv som PM10 for knusing. Sorteringen er flyttet til Hylla. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 24: Spredningskart for støv som PM10 for knusing. Sortering er flyttet til Hylla. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 32 av 40

33 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Arbeid i masselagringshauger Aktiviteten vil være den samme som for alternativ 0. Se Figur 15og Figur 16. Uttak av stein og lasting for transport til knuser Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 25: Spredningskart for støv som PM10 for graving og lasting av stein i dagbrudd. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 26: Spredningskart for støv som PM10 for graving og lasting av stein i dagbrudd. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 33 av 40

34 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Samtidig arbeid med flere aktiviteter Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 27: Spredningskart for støv som PM10 for samtidig arbeid med flere aktiviteter i dagbrudd. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 28: Spredningskart for støv som PM10 for samtidig arbeid med flere aktiviteter i dagbrudd. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 34 av 40

35 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Transport Det er modellert for 70 tonn tunge vogntog for transport av kalkstein. Svendsenvegen Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 29: Spredningskart for støv som PM10 for transport på Svendsenvegen. Trafikkmengden er den samme som for Tromsdalsvegen. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 30: Spredningskart for støv som PM10 for transport på Svendsenvegen. Trafikkmengden er den samme som for Tromsdalsvegen. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 35 av 40

36 Oppdragsnr.: Revisjon: 02 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Delrapport Ny Tromsdalsveg Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 31: Spredningskart for støv som PM10 for transport på Tromsdalsvegen. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 32: Spredningskart for støv som PM10 for transport på Tromsdalsvegen. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 1. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 36 av 40

37 7 Avbøtende tiltak Verdalskalk jobber hele tiden aktivt med å redusere støvflukt fra virksomheten. Dette gjøres for å beskytte miljøet, omgivelsene og naboer samt for å redusere belastningen for egne ansatte. Det er etablert systemer for fukting av lagringshauger og veger med vann for å hindre støvflukt. De største utfordringene i forhold til støvflukt har anlegget vinterstid de dagene det da ikke kan benyttes vann for støvdemping på grunn av fare for isdannelse. Forurensningsforskriften stiller krav til at kalkbrudd skal legges og driftes slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjonen i størst mulig grad skjermer aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. Det er kjent at vegetasjonen fanger opp støvet i luften og det er viktig med en vegetasjonsbarriere mot bebyggelse og områder med mye ferdsel. Undersøkelser tyder på at vegetasjonen kan få noe vekstskade ved påvirkningen av kalkstøv, men vegetasjonsskjerming er likevel et viktig tiltak for støvdemping mot omgivelsene. Kalksteinsbruddet ligger i et område med mye skog og det er en naturlig skjerming mot omgivelsene. Men hvis uttaket av masse gjøres uten at det settes av vegetasjonsbarrierer mot bebyggelse og turområder, vil støvkonsentrasjonen i luften hos naboene kunne øke både som en konsekvens av at vegetasjonen da ikke vil fange opp støvet, men også fordi vinden da vil få bedre tak i støvet og transportere det i større grad. For transport av kalkstein på grusvegene vil avbøtende tiltak være fortsatt vanning av vegene og tildekking av last som vil spre støv. Å legge fast dekke på vegene som benyttes for transport av kalkstein vil være et effektivt støvreduserende tiltak. Et tiltak som vurderes er underjordisk transport av kalkstein. Dette vil også ha en støvreduserende effekt for området. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 37 av 40

38 8 Omfang og konsekvens Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte området. 8.1 ALTERNATIV 0 Gjeldende reguleringsplan viser uttaksgrensen til kalkbruddet i dag. Det er allerede tatt ut kalk i hele tillatte uttaksområde, men uttaket har ikke nådd maks tillatt dybde. Omfanget av å ta ut kalk innenfor maks tillatt dybde vil ikke medføre ytterligere arealbruk i bredden. Det er gjort modellering av spredning av støvutslippet fra aktiviteten i kalksteinsbruddet samt for transport på Tromsdalsvegen og Svendsenvegen for drift innenfor dagen uttaksgrense. Med de støvdempende tiltakene som benyttes ved Verdalskalk vil ikke støvflukten til omkringliggende områder bli høyere enn i dag. Det er mer sannsynlig at støvutslippene vil bli redusert som følge av det arbeidet som kontinuerlig gjøres ved bedriften for å redusere støvflukten. Omfanget av tiltakets påvirkning innenfor 0-alterantivet blir derfor ubetydelig. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Konsekvensen er vurdert til ubetydelig. 8.2 ALTERNATIV 1 Det er gjort modellering av spredning av støvutslippet fra aktiviteten i kalksteinsbruddet samt for transport på Tromsdalsvegen og Svendsenvegen for en utvidelse av uttaksområdet samt økt produksjon. Aktivitetene i både dagens og framtidige dagbrudd vil kunne gi maksimale støvkonsentrasjoner i luft over kravene i til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor dagens kalkbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. Det er som forventet at støvkonsentrasjonene vil være høyest nærme anleggsmaskiner, knuser og sorteringsanlegg og avtar med avstand til støvende aktivitet. Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin og vil også ved en utvidelse av aktiviteten måtte overholde de samme utslippsgrensene. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 38 av 40

39 En utvidelse av aktiviteten ved Verdalskalk vil kunne gi en liten økning i støvkonsentrasjonen for nærmeste nabo og områdene rundt Verdalskalk i forhold til alternativ 0, men beregnede støvkonsentrasjoner vil være langt under helsefarlige konsentrasjoner. Det forventes ingen skade på skogen som følge av kalkstøv, utover den skogen som står som vegetasjonsskjerming i randsonen til dagbruddene og langs vegene. For det vernede området Kaldvassmyra er maksimal beregnet bakkekonsentrasjon for kalkstøv 10 µg/m 3, som er godt under kravet for lokal luftkvalitet. Men hvis det blir etablert tungtrafikk på Svendsenvegen forbi Kaldvassmyra vil området kunne bli utsatt for maksimale støvkonsentrasjoner opp mot kravet til lokal luftkvalitet på 50 µg/m 3. Dette konsentrasjonsnivået for kalkstøv er ikke å regne som helsefarlig. For Ramsåsen, som er vurdert vernet, er beregnet bakkekonsentrasjon for svevestøv 10 µg/m 3, som er godt under kravet for lokal luftkvalitet. Beregningene viser at det er tungtransporten til og fra anlegget på veger uten fast dekke som er den største kilden til spredning av støv. Verdalskalk jobber godt med støvreduserende tiltak og selve aktiviteten i dagbruddene vil måtte foregå innenfor grenseverdiene satt i utslippstillatelsen. Tiltak som etablering av fast dekke på vegene for tungtransport av kalkstein eller tiltaket med etablering av underjordisk aktivitet og med underjordisk transport av kalkstein vil redusere støvflukten til omgivelsene. Omfanget for utvidelsen vurderes til liten negativ som følge av økt tungtrafikk. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Konsekvensen av alternativ 1, utvidelse til 4 millioner tonn/år, for lokal luftkvalitet/luftforurensning vurderes til liten negativ på grunn av de økte utslippene i forbindelse med økt tungtrafikk på grusveger. Konsekvensen av økt aktivitet i dagbruddene vurderes som ubetydelig på grunn av kravet om støvdemping og at bedriften må overholde utslippstillatelsen. Luftforurensning/lokal luftkvalitet Konsekvens Utvidelse av kapasitet 0 Økt transport som følge av utvidelse - c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 39 av 40

40 9 Referanser 1. FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2. Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: 0:15,3152:1:0:0:::0:0 3. Meteorologiske data fra Meteorologisk Institutt for Værnes, fra met.no/e-klima. 4. Trafikktall fra trafikkutredningen 5. Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge,etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver. Steinar Larssen, Leif Otto Hagen og Dag Tønnesen, OR 46/2000, NILU US EPA: Evaluation of Fugitive Dust Emissions From Mining: Task 1 Report. 7. US EPA (Environmental Protection Agency) AP-42, kapittel med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP Best Practices for the Reduction of Air Emissions From Construction and Demolition Activities, Cheminfo Services Inc., Environment Canada Transboundary Issues Branch, Haul Road Workgroup Final Report Submission to EPA-OAQPS, Air Quality Modeling Group, C439-01, US EPA, 2012 c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\rapport tromsdalen - luftforurensning_kjb_5.docx Side 40 av 40