BERGENSBANEN (DALE) BERGEN. Bergen godsterminal, Nygårdstangen Reguleringsplan med KU og Hovedplan

Transkript

1 BERGENSBANEN (DALE) BERGEN Reguleringsplan med KU og Hovedplan RAPPORT OM LUFTFORURENSNING 03 For bruk (innledning justert) Moher MOHER 02 For bruk MANOR IW MOHER 01 For bruk MANOR IW MOHER 00 For fagkontroll MANOR IW MOHER Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av RAPPORT OM LUFTFORURENSNING Prosjekt nr.: Planfase: Hovedplan Saksrom nr.: Ant. sider 18 Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Norconsult UTF-00-A Dokument nr. Rev. Rev. 03

2 Rapport om luftforurensning Side: 2 av 18 1 SAMMENDRAG INNLEDNING LUFTFORURENSNING OG GRENSEVERDIER LUFTFORURENSNING GRENSEVERDIER RETNINGSLINJE FOR LUFTKVALITET I AREALPLANLEGGING (T-1520) METODE UTSLIPPSKILDER OG AKTIVITETSDATA UTSLIPPSFAKTORER OG BAKGRUNNSKONSENTRASJONER METEOROLOGI OG LOKALKLIMASITUASJON FOR PLANOMRÅDET MODELLERING AERMOD RESULTATER FRAMTIDIG SITUASJON NO 2 rød og gul luftforurensningssone NO 2 forurensningsforskriften Svevestøv (PM 10) rød og gul luftforurensningssone PM 10 forurensningsforskriften NULLALTERNATIV NO 2 rød og gul luftforurensningssone NO 2 forurensningsforskriften Svevestøv (PM 10) rød og gul luftforurensningssone Svevestøv (PM 10) forurensningsforskriften KONKLUSJON REFERANSER... 18

3 Rapport om luftforurensning Side: 3 av 18 1 SAMMENDRAG I forbindelse med konsekvensutredning for Bergen godsterminal Nygårdstangen har Norconsult gjennomført en utredning av lokal luftkvalitet og luftforurensning. Det har blitt gjort modellering av luftforurensning i form av NO2 og svevestøv (PM10) fra tungtransport og aktivitetene på terminalen etter kravene i forurensningsforskriften, samt retningslinjen T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Både fremtidig situasjon og nullalternativ (dagens situasjon og godsaktivitet uten bybane) er utredet. Spredningsberegningen viser at godsterminalen ikke er en betydelig kilde til luftforurensning i dag. Luftkvaliteten forverres heller ikke nevneverdig for framtidig situasjon. Økning i luftforurensning fra godsterminalen og tiltakets konsekvens for luftkvaliteten vurderes til å være ubetydelig.

4 Rapport om luftforurensning Side: 4 av 18 2 INNLEDNING Bergen godsterminal Nygårdstangen ligger sentralt til i Bergen, i østre del av sentrum, mot Store Lungegårdsvann. Overføring av mer gods fra vei til sjø og bane er en viktig nasjonal strategi for å oppnå målsettingen om å tilby et effektivt tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. For å møte fremtidig transportetterspørsel må Jernbaneverket sikre tilstrekkelig kapasitet i terminalleddet i Bergen. På lengre sikt skal det etableres en ny godsterminal i Bergen, men frem til ny godsterminal er etablert, må Jernbaneverket sikre at dagens terminal har tilstrekkelig kapasitet i takt med transportetterspørselen. Et viktig grep er også å samle all virksomhet knyttet til jernbanegods i Bergen på Nygårdstangen, slik at Mindemyren terminal kan frigis til byutviklingsformål når Nygårdstangen er ferdig ombygd og tatt i bruk. For å oppnå tilstrekkelig kapasitet må godsterminalen utvides noe mot Store Lungegårdsvann for etablering av nye hensettingspor. Øvrige tiltak gjelder effektiviseringstiltak inne på eksisterende terminalområde for å håndtere mer godsmengder enn i dag. Bybanen fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen planlegges anlagt like utenfor terminalen i vest/ sørvest. Tiltakene på godsterminalen er samkjørt med planene for bybanen. I forbindelse med konsekvensutredning for Bergen godsterminal Nygårdstangen har Norconsult gjennomført en utredning av lokal luftkvalitet og luftforurensning. Det har blitt gjort modellering av luftforurensning i form av NO2 og svevestøv (PM10) fra tungtransport og aktivitet på terminalen etter kravene i forurensningsforskriften, samt retningslinjen T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Både fremtidig situasjon og nullalternativ (dagens situasjon og godsaktivitet uten bybane) er utredet. Resultatene og vurderingene av modelleringen etter metodikk i T-1520 er presentert i denne rapporten.

5 Konsentrasjon av luftforurensning Dokumentnummer: UTF-00-A Dato: Rapport om luftforurensning Side: 5 av 18 3 LUFTFORURENSNING OG GRENSEVERDIER 3.1 Luftforurensning Lokal luftforurensning fra vegtrafikk og tungtransport, særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2), kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan både gi og forverre luftveislidelser som KOLS og astma, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering for luftforurensning gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. 3.2 Grenseverdier EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel syv i forurensningsforskriften [1]. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. I tillegg har Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier, som er konsentrasjonsnivåer av forurensing som selv sårbare grupper skal tåle [2]. Forholdet mellom disse ulike kravene er illustrert i Figur 1. Grenseverdiene i forurensningsforskriften: Et juridisk minimumsnivå for luftkvalitet som skal overholdes. Luftkvalitetskriterier: Trygt nivå for alle befolkningsgrupper, rene helsemessige vurderinger av luftkvaliteten. Figur 1: Illustrasjon over forholdet mellom de juridisk bindende grenseverdiene til luftkvalitet i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene. Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7) og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier.

6 Rapport om luftforurensning Side: 6 av 18 Tabell 1: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3 [1,2]. Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften NO 2 (µg/m 3 ) PM 10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 time Midlingstid: 1 år Midlingstid: 1 døgn Midlingstid: 1 år Antall tillatte overskridelser årlig Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Miljøverndepartementet har utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520:2012 [3]. Retningslinje T-1520 skal sikre at kommunene tar hensyn til lokal luftkvalitet i planarbeidet ved å unngå å legge barnehager, skoler, boliger og parker i områder med mye luftforurensning. Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn områder i rød og gul luftkvalitetssone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. Det er luftforurensning i form av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som skal vurderes i plansammenheng. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse i luftkvalitetsveileder T Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft [3]. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone Svevestøv, PM µg/m 3 inntil 7 døgn per år 50 µg/m 3 inntil 7 døgn per år Nitrogendioksid, NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april.

7 Rapport om luftforurensning Side: 7 av 18 4 METODE Det er utført spredningsberegninger av luftforurensning for to situasjoner: Nullalternativ: Dagens situasjon Fremtidig situasjon: Endringer i forhold til dagens sporgeometri, samt økning av antall godstog, industrivirksomhet og tungtrafikk. 4.1 Utslippskilder og aktivitetsdata Kilder til luftforurensning på godsterminalen er vegtrafikk og tungtransport inn og ut av terminalområdet, dieseldrevet skiftelokomotiv som flytter godstog, samt reachstackere og trucker. Alle godstog som betjener terminalen er elektriske, og har dermed ikke utslipp av luftforurensning. Ved ankomst kommer alle godstog inn på spor 8 før de tas med skiftelok og dras tilbake på godsområdet/hensettingsområdet. Vegtrafikkdata benyttet i beregningene er hentet fra Norconsults notat «Grunnlag for trafikksimuleringer Nygårdstangen» til Jernbaneverket, datert På terminalområdet er det brukt trafikkhastighet på 30 km/t. For fremtidig situasjon for togtrafikk er det tre ny hensettingsspor, samt diverse endringer på eksisterende spor. De tre ny hensettingssporene går på sørvestsiden av de eksisterende sporene, med sporveksel fra Kronstadsporet. Trafikktall (ÅDT, årsdøgntrafikk) og aktivitetsdata som er lagt til grunn for modelleringen er vist i Tabell 3. Tabell 3: Trafikktall og aktivitetsdata Nullalternativ Framtidig situasjon ÅDT vegtrafikk / andel tunge kjøretøy 1400 / 59 % 2400 / 74 % Antall trucker 3 4 Antall reachstackere 3 5 Antall skiftelokomotiv Utslippsfaktorer og bakgrunnskonsentrasjoner Utslippet fra vegtrafikken og kaldstarttillegg er beregnet på bakgrunn av utslippsfaktorer og kjøretøysammensetning fra Trafikkøkonomisk institutt (TØI) sin rapport "NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer" fra 2011 [5]. I tillegg er det lagt på en faktor for rushtrafikk og piggdekkbruk og oppvirvling av vegstøv ut fra nordisk metodikk og forskning [6,7,8,9].

8 Rapport om luftforurensning Side: 8 av 18 Utslippsfaktorer fra trucker, reachstackere og skiftelokomotiv er satt til HBEFAs utslippfaktorer for tunge kjøretøy (2015-verdier for trucker og reachstackere, 2005-verdier for skiftelokomotiv) [10]. Samme utslippsfaktorer er lagt til grunn for nullalternativ og framtidig situasjon. Det er hentet ut bakgrunnskonsentrasjoner for planområdet fra Norsk institutt for luftforsknings Bakgrunnsapplikasjon på nettstedet luftkvalitet.info [11]. Bakgrunnskonsentrasjonen for NO2 er 18,9 µg/m 3 og for PM10 12,5 µg/m 3. Disse bakgrunnskonsentrasjonene er benyttet i modelleringen. 4.3 Meteorologi og lokalklimasituasjon for planområdet De meteorologiske parameterne som mates inn i AERMOD er temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, vindhastighet, skyhøyde, jordstråling og nedbørsmengder. De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database for værdata, e- klima [12]. Da nærmeste værstasjon ikke alltid har alle værparametere, velges data fra stasjoner som er nærliggende og representative for planområdet. Det er hentet ut og bearbeidet værdata for bruk i modellen for kalenderåret 2012, som var et gjennomsnittlig meteorologisk år. Meteorologidata er hentet fra følgende meteorologiske stasjoner: Bergen Florida Bergen Flesland Frekvensfordelingen av vind for den meteorologiske stasjonen Florida for år er vist i Figur 2. Vindrosen viser at vind fra sørøst er fremherskende.

9 Rapport om luftforurensning Side: 9 av 18 Figur 2: Frekvensfordeling av vind for den meteorologiske stasjonen Florida i Bergen, [12]. 4.4 Modellering AERMOD AERMOD er en gaussisk spredningsmodell, godkjent og anbefalt av EPA (United States Environmental Protection Agency). Modellen er godkjent av norske myndigheter, og anses av flere lands myndigheter å være et «state-of-the-art» modelleringssystem for spredninger. Programmet simulerer fysiske atmosfæriske prosesser og gir estimater på konsentrasjoner i omgivelsene over et vidt spekter av meteorologiske forhold og modelleringsscenarier. Modellen er basert på blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt komplekse terrengmodeller og inkluderer blant annet beregninger av stedsspesifikke parametere for å beskrive dannelse av atmosfæriske grensesjikt, godt utviklede formler for spredning som inkluderer lagdeling, konvektive forhold og stabile inversjonslag, vertikale profiler for vind, temperatur og turbulens samt nedslagseffekter fra omkringliggende høye bygninger. AERMOD gir visuell presentasjon av resultatene. I modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner basert på data levert av Meteorologisk institutt. De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET, og terrengdataene er prosessert i en egen programdel, AERMAP. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i mikrogram per kubikkmeter (µg/m 3 ).

10 Rapport om luftforurensning Side: 10 av 18 Beregningene er gjort med NO2 og svevestøv (som PM10) som utslippsparametere med meteorologi for år Programvaren som er benyttet er AERMOD View, fra Lakes Environmental. Det er gjort beregninger for timesmidlet og døgnmidlet bakkekonsentrasjoner. Det er tatt hensyn til kaldstartandel, rushtrafikk, piggdekkbruk og oppvirvling av vegstøv.

11 Rapport om luftforurensning Side: 11 av 18 5 RESULTATER Resultatene fra modelleringene er vist i luftforurensningskart for NO2 og for PM10. Det er modellert og presentert resultater for kravene i forurensningsforskriften og rød og gul luftforurensningssone etter T-1520, for framtidig situasjon og nullalternativet (dagens situasjon). Modelleringen er gjort med meteorologidata for 2012, som var et normalår. Resultatene er dermed representative for år med gjennomsnittlig meteorologi. 5.1 Framtidig situasjon NO2 rød og gul luftforurensningssone Resultatene fra modelleringen viser at rød og gul luftforurensningssone for NO2 kun forekommer ved utkjøringen til godsterminalen. Rød og gul sone er vist i hhv. Figur 3 og Figur 4. Figur 3: Rød sone for NO 2 (årsmidlet konsentrasjon) for framtidig situasjon. Ny sporgeometri i grønt.

12 Rapport om luftforurensning Side: 12 av 18 Figur 4: Gul sone for NO 2 (vintermidlet konsentrasjon) for framtidig situasjon. Ny sporgeometri i grønt NO2 forurensningsforskriften Ingen områder overskrider kravene til NO2 i forurensningsforskriften for framtidig situasjon Svevestøv (PM10) rød og gul luftforurensningssone Gul og rød sone for PM10 forekommer ikke. Gul og rød sone defineres av områder hvor 8. høyeste døgnverdi for PM10 er over henholdsvis 35 og 50 µg/m høyeste døgnmidlet konsentrasjon for PM10 er vist på kart i Figur 5.

13 Rapport om luftforurensning Side: 13 av 18 Figur 5: 8. høyeste døgnmidlet konsentrasjon av PM 10 for framtidig situasjon. Gul og rød luftforurensningssone forekommer ikke PM10 forurensningsforskriften Ingen områder overskrider kravene til PM10 i forurensningsforskriften for framtidig situasjon, og dette er dermed ikke vist på kart. 5.2 Nullalternativ NO2 rød og gul luftforurensningssone Rød og gul sone for NO2 forekommer ikke for nullalternativet, vist i Figur 6 og Figur 7.

14 Rapport om luftforurensning Side: 14 av 18 Figur 6: Årsmidlet konsentrasjon av NO 2 for nullalternativet. Rød sone forekommer ikke.

15 Rapport om luftforurensning Side: 15 av 18 Figur 7: Vintermidlet konsentrasjon av NO 2 for nullalternativet. Gul sone forekommer ikke NO2 forurensningsforskriften Ingen områder overskrider kravene til NO2 i forurensningsforskriften for nullalternativet Svevestøv (PM10) rød og gul luftforurensningssone Gul og rød sone for PM10 forekommer ikke for nullalternativet. Gul og rød sone defineres av områder hvor 8. høyeste døgnverdi for PM10 er over henholdsvis 35 og 50 µg/m høyeste døgnmidlet konsentrasjon for PM10 er vist på kart i Figur 8.

16 Rapport om luftforurensning Side: 16 av 18 Figur 8: 8. høyeste døgnmidlet konsentrasjon av PM 10 for nullalternativet. Gul og rød luftforurensningssone forekommer ikke Svevestøv (PM10) forurensningsforskriften Ingen områder overskrider kravene til PM10 i forurensningsforskriften for nullalternativet, og dette er dermed ikke vist på kart.

17 Rapport om luftforurensning Side: 17 av 18 6 KONKLUSJON Spredningsberegningen av luftforurensning fra Bergen godsterminal viser at terminalen ikke er en betydelig kilde til luftforurensning i dag. Luftkvaliteten forverres heller ikke nevneverdig for framtidig situasjon. Økning i luftforurensning fra godsterminalen og tiltakets konsekvens for luftkvaliteten vurderes til å være ubetydelig.

18 Rapport om luftforurensning Side: 18 av 18 7 REFERANSER 1. FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2. Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: 3. T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. luftkvalitet-arealplanlegging.html?id= Norconsult, Notat: Grunnlag for trafikksimuleringer Nygårdstangen, dato NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer. Utfordringer og muligheter frem mot Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H Amundsen. TØI rapport 1168/ Programdokumentasjon VLUFT versjon 4.4, Dag Tønnesen, O NILU NILU, NORTRIP model development and documentation. NILU-rapport OR 23/ Gustafsson M. et al., Properties and toxicological effects of particles from the interaction between tyres, road pavement and winter traction material, Science of The Total Environment, Volume 393, Issues 2 3, 15 April 2008, Pages Foltescu, V. L., Gidhagen, L. og Omstedt, G., Nomogram för uppskatning av halter av PM10 och NO2. SMHI rapport, Nr Revidert versjon, desember HBEFA, The Handbook of Emission Factors for Road Transport (HBEFA), versjon Meteorologisk institutt,