Bidragene til luftforurensning fra planlagt avfallsforbrenningsanlegg anses som svært små i forhold til luftkvalitetskriterier og grenseverdier.

Transkript

1 Oppdragsnavn/dokumentnavn: Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Oppdragsgiver: COWI AS Oppdragsgivers referanse: Reidar Seim Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave A : Utgave for intern tverrfaglig kontroll (IDK) B : For kommentar hos oppdragsgiver C : For anbud- / tilbudsforespørsel D : For kontrakt E : For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse F : Som bygget, endelig utgave U : Utgått STATUSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) 1 : Akseptert for angjeldende bruk 2 : Akseptert med kommentar 3 : Ikke akseptert 4 : Ikke gjennomgått. (mottatt for informasjon) Tilgjengelighet: Henvisning: Begrenset Utarbeidet av: Dag Borgnes I forbindelse med konsekvensutredning vedrørende avfallsforbrenningsanlegg på Trehørningen Næringsområde i Hamar har Norsk Energi utført spredningsberegninger for utslipp til luft. Spredningsberegningene er utført ved hjelp av programvaren Breeze ISC GIS Pro, som er basert på anerkjente Gaussiske spredningsmodeller utarbeidet av U.S. EPA. Skorsteinshøyden er beregnet ved å utføre spredningsberegninger for NO 2 som er dimensjonerende parameter. Beregningene viser at skorsteinshøyde på 60 meter for avfallsforbrenningsanlegget vil gi tilstrekkelig fortynning av NO x -utslippet, selv ved ugunstige meteorologiske forhold. Bidragene til luftforurensning fra planlagt avfallsforbrenningsanlegg anses som svært små i forhold til luftkvalitetskriterier og grenseverdier. UTGIVER OPPDRAGSGIVER E Endelig utgave DAB MHS JIB B For kommentar hos oppdragsgiver DAB Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Avfallsforbrenning skorstein spredningsberegning NO2 Dokument- Nummer Oppdragsnummer Referansenummer Dokumentkode: RV Løpenummer: 0001 Revisjon: E01 ISBN: Side 1 av 19 HOVEDKONTOR Hoffsveien 13 Postboks 27 Skøyen N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 125 Postboks 3, Laksevåg N Bergen Telefon: Telefaks: SANDNES St. Olavsgt. 20 Postboks 3526, N Sandnes Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr. NO

2 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 2 av 19 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 5 2 ANLEGGETS LOKALISERING 5 3 TEKNISKE DATA 6 4 METEOROLOGI OG SPREDNINGSFORHOLD 8 5 LUFTFORURENSNINGSSITUASJONEN I INFLUENSOMRÅDET 11 6 GRENSEVERDIER, LUFTKVALITETSKRITERIER OG MAKSIMAL TILLEGGSBELASTNING 12 7 SPREDNINGSBEREGNINGER Metodikk Beregnede maksimale timemiddelkonsentrasjoner av NO Årsmiddelkonsentrasjoner 17

3 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 3 av 19 SAMMENDRAG I forbindelse med konsekvensutredning vedrørende avfallsforbrenningsanlegg på Trehørningen Næringsområde i Hamar har Norsk Energi utført spredningsberegninger for utslipp til luft. Spredningsberegningene er utført ved hjelp av programvaren Breeze ISC GIS Pro, som er basert på anerkjente Gaussiske spredningsmodeller utarbeidet av U.S. EPA. For å vurdere de lokale spredningsforholdene er det benyttet vindstatistikk for området fra Det norske meteorologiske institutt (DNMI). Det er også innhentet data vedrørende dagens luftforurensningssituasjon. Skorsteinshøyden er beregnet ved å utføre spredningsberegninger for NO 2 som er dimensjonerende parameter. Figuren nedenfor viser maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 (timemiddel). Maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 (µg/m 3 timemiddel) Lokalisering av planlagt avfallsforbrenningsanlegg SFT anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom SFT s anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. De beregnede maksimale bakkekonsentrasjonene er i dette tilfellet lavere enn de maksimale akseptable tilleggsbelastningene. Beregningene viser dermed at skorsteinshøyde på 60 meter for avfallsforbrenningsanlegget vil gi tilstrekkelig fortynning av NO x -utslippet, selv ved ugunstige meteorologiske forhold.

4 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 4 av 19 Spredningsberegningene er konservative, noe som fremgår av følgende: * Det er det lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2. Dette medfører et overestimat for NO 2 i nærområdene. * De meteorologiske forhold som gir maksimale bakkekonsentrasjoner vil opptre sjeldent. * Utslippsmengdene som er benyttet i beregningene er maksimale kortvarige utslipp Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av NO 2 er svært lavt, under 5 % av SFT s anbefalte luftkvalitetskriterie for halvårsmiddel. Beregnet årsmiddelkonsentrasjonen for Cd+Tl er <0,15 ng/m 3 ved sannsynlig utslippskonsentrasjon. Dette utgjør under 3 % av WHO s anbefalte grenseverdi for Cd. Bakkekonsentrasjonsbidraget av Hg er under 0,02 % av WHO s anbefalte grenseverdi. Årsmiddelkonsentrasjon for dioksiner er beregnet til maksimalt 0,7 fg/m 3 basert på sannsynlige utslipp. WHO angir typisk konsentrasjonsnivå i byluft til 100 fg/m 3 (store variasjoner forekommer imidlertid).

5 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 5 av 19 1 INNLEDNING I forbindelse med konsekvensutredning vedrørende planlagt avfallsforbrenningsanlegg på Trehørningen Næringsområde i Hamar har Norsk Energi utført spredningsberegninger for utslipp til luft. Skorsteinshøyden er beregnet ved å utføre spredningsberegninger for NO 2 som er dimensjonerende parameter. Bakkekonsentrasjonsbidragene fra avfallsforbrenningsanlegget er vurdert i forhold til luftkvalitetskriterier og grenseverdier og i forhold til dagens luftforurensningssituasjon i området. 2 ANLEGGETS LOKALISERING Lokaliseringen for planlagt avfallsforbrenningsanlegg på Trehørningen Næringsområde i Hamar er vist i figur 1 nedenfor. Figur 1 Lokalisering av planlagt avfallsforbrenningsanlegg Planlagt avfallsforbrenningsanlegg

6 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 6 av 19 3 TEKNISKE DATA Grunnleggende tekniske data for avfallsforbrenningsanlegget er gitt av oppdragsgiver (COWI 2007). Tabell 1 viser tekniske data benyttet i spredningsberegningene. Tabell 1 Tekniske data benyttet i spredningsberegningene Avfallsmengde tonn/time 9 Røykgassmengde, tørr Nm 3 /time, tørr Røykgasstemperatur ºC 60 Skorsteinsdiameter m 1,1 Røykgasshastighet m/s 21 Oksygenkonsentrasjon vol-%,tørr 7,7 1) Ved 11 vol- % O 2. Tabell 2 viser NO x -konsentrasjon og NO x -utslipp benyttet ved beregning av maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2. Tabell 2 NO x -konsentrasjon og utslipp benyttet ved beregning av maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2. NO x -konsentrasjon (som NO 2 ) mg/nm 3, tørr 300 1) NO x -utslipp (som NO 2 ) g/s 5,3 1) Ved 11 vol- % O 2. NO x - konsentrasjon er valgt på basis av grenseverdi og sannsynlig øvre halvtimeskonsentrasjonsnivå. Tabell 3 viser forventede driftsverdier for avfallsforbrenningsanlegget. Dataene i tabellen er benyttet ved beregning av årsmiddelkonsentrasjoner.

7 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 7 av 19 Tabell 3 Forventede driftsverdier utslipp til luft /Data benyttet ved beregning av årsmiddelkonsentrasjoner (COWI 2007). Forventede driftsverdier utslipp 1) Totalt støv mg/nm 3 2,0 TOC mg/nm 3 2,0 Hydrogenklorid (HCl) mg/nm 3 1,0 Hydrogenfluorid (HF) mg/nm 3 0,1 Svoveldioksid (SO 2 ) mg/nm 3 25 NO x mg/nm Kadmium (Cd) og thallium (Tl) mg/nm 3 0,01 Kvikksølv (Hg) mg/nm 3 0,01 Antimon (Sb), arsen (As), bly (Pb), krom (Cr), kobolt (Co), kobber (Cu), mangan mg/nm 3 0,08 (Mn), nikkel (Ni) og vanadium (V) Karbonmonoksid (CO) mg/nm 3 15 Dioksiner og furaner ng/nm 3 0,05 1) Relatert til 11 vol-% O 2, tørr Anleggsbygningens høyde er oppgitt til 40 meter. Bygningshøyden på 40 meter tilsier minimum skorsteinshøyde på 1,5 ganger bygningshøyden, dvs. 60 meter, for å unngå bygningsturbulens ( GEP stack height, GEP=Good engineering practice, (Trinity Consultants 2004)). Dette er benyttet som skorsteinshøyde i beregningen. Lavere skorsteinshøyde vil gi vesentlig høyere bakkekonsentrasjonsbidrag. Forøvrig er det ikke bygg med bygningshøyde over 40 meter i en radius av 500 meter omkring den aktuelle lokaliteten. Norsk Protein sitt nye anlegg, som er lokalisert like ved det planlagte forbrenningsanlegget, vil ha noe utslipp ved produksjon av energi til eget formål. NO x -utslippet fra Norsk Protein vil bli vesentlig redusert etter at avfallsforbrenningsanlegg er satt i drift, og vil trolig utgjøre under 10 % av utslippet fra avfallsforbrenningsanlegget. Bakkekonsentrasjonsbidraget fra utslippet på Norsk Protein er derfor neglisjerbart i forhold til bakkekonsentrasjonsbidraget fra avfallsforbrenningsanlegget.

8 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 8 av 19 4 METEOROLOGI OG SPREDNINGSFORHOLD Luftas stabilitetsforhold og vindhastighet har betydning for hvordan utslippene spres. Den vertikale temperaturgradienten forteller hvor stabil luften er. Hvis temperaturen avtar med høyden med mer enn ca. 1 C pr. 100 m, vil luften være ustabil. Nøytral luft har vi når temperaturen avtar med 1 C til 0 C pr. 100 m. Hvis temperaturen stiger med høyden, vil luften være lett stabil eller stabil, avhengig av hvor mye temperaturen stiger. Svak vind og ustabil atmosfære gir normalt maksimalkonsentrasjoner nær utslippet. Slike forhold vil det typisk være når det er sol om sommeren. Er atmosfæreforholdene nøytrale vil maksimalkonsentrasjonene forekomme lengre fra utslippet. Svak til moderat vind og stabil atmosfære (om vinteren og om natten på sommeren) gir maksimalkonsentrasjoner langt fra utslippsstedet. Det er ikke tilgjengelig relevante vindretning og vindhastighetsdata fra den aktuelle lokaliteten. Vi har imidlertid fremskaffet data Staur værstasjon, som ligger ca. 8 km syd for Hamar sentrum. Vi har data for årene (DNMI 1979). Ved en vurdering av frekvensfordeling og vindhastighet, kan slike data benyttes selv i dag. Værdataene er presentert i tabell 4 og figur 2. Tabell 4 Vindstatistikk for Staur værstasjon (DNMI 1979) Vindretning Vindhastighet (m/s) SUM 0,3-1,5 1,6-3,3 3,4-5,4 5,5-7,9 8,0-10,7 10,8-13,8 13,9-17, ,7 2,4 1,1 0,3 0,2 0,1 0,0 8,8 30 0,0 0,0 0, ,1 60 9,8 3,2 1,0 0,2 0,1 0,0 0,0 14, ,1 5,6 1,5 0,3 0,0 0,0-21, ,0 0, , ,9 4,2 2,0 0,4 0,1 0,0-13, ,1 2,9 1,7 0,3 0,1 0,0 0,0 11, ,1 0,1 0,0 0, , ,0 2,5 0,9 0,3 0,1 0,0 0,0 9, ,4 3,3 1,3 0,4 0,2 0,1 0,0 10, ,0 0,0 0,0-0, , ,4 2,6 1,3 0,4 0,2 0,1 0,0 8,0 Vindstille 1,6 SUM 56,5 26,8 10,9 2,7 1,0 0,4 0,1 98,4

9 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 9 av % N % % % % % % % % % 11.1% 180 S % Vindstille: 1.6 % Figur 2 Vindrosen for Staur (relativ frekvensfordeling av vindretning) Tabell 4 viser at svake vinder dominerer, over 55 % av tiden var det vindhastighet under 1,5 m/s. Vindhastighet over 5,5 m/s forekommer kun 4,2 % av tiden. Det fremgår av tabell 4 at dominerende vindretning er østlig vind, med relativ frekvens på ca 22 %.

10 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 10 av 19 Vi har ikke data om luftstabiliteten i Hamar. I tabell 5 er gjengitt luftstabilitet og vindhastigheter Kjeller/Lillestrøm i perioden (NILU 1990). Det er rimelig å anta at data fra Kjeller/Lillestrøm også vil kunne gi en pekepinn på hvilke luftstabiliteter vi bør kunne forvente i Hamar. Tabell 5 Frekvensfordeling av stabilitet (%) (NILU 1990) Stabilitet (vertikal temperaturgradient (ºC) T <-0,5ºC -0,5< T<0 0< T<0,5 0,5< T SUM 13,6 30,9 31,0 24,5 100,0 For å karakterisere luftstabiliteten benyttes som regel såkalte stabilitetsklasser etter Pasquill. I tabell 6 har vi vist sammenhengen mellom den vertikale temperaturgradienten og stabilitetsklasser etter Pasquill. Tabell 6 Sammenheng mellom vertikal temperaturgradient og stabilitetsklasser Stabilitet Ustabilt Nøytralt Lett stabilt Stabilt Temp. gradient ( C pr. 100m) < 1 1-0,5 < 0,5 0, ,5 0,5-1 >1 Pasquill A+B+C D E F Med bakgrunn i data gitt i tabell 5, bør vi kunne forvente at luften i Hamar for det meste er nøytral eller lett stabil. Vindretningen vil bli noe påvirket av den lokale topografien omkring anlegget.

11 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 11 av 19 5 LUFTFORURENSNINGSSITUASJONEN I INFLUENSOMRÅDET Så vidt vi kjenner til foreligger det lite luftkvalitetsdata for det aktuelle området. Vegkontoret i Hedmark har tidligere gjennomført målinger av luftkvalitet i Strandgata i Hamar gjennom tre vintersesonger (1994/95, 1995/96 og 1996/97). Målingene viste til dels svært høye døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv de to første årene (opptil ca 90 µg/m 3 i 1994), men betydelig lavere nivå den siste målesesongen (ca 20 µg/m 3 ). Reduksjonen ble antatt å skyldes overgang til strømiddel med mindre støv. NILU har tidligere foretatt vurdering av luftforurensningen i en rekke tettsteder og byer i Norge, deriblant Hamar (NILU, 2000). NO 2 bybakgrunn halvårsmiddelverdi er vurdert til 18 µg/m 3, og PM10 bybakgrunn halvårsmiddelverdi til 23 µg/m 3. Vurderingene er foretatt etter formel på bakgrunn av måledata fra Lillehammer og Hamar.

12 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 12 av 19 6 GRENSEVERDIER, LUFTKVALITETSKRITERIER OG MAKSIMAL TILLEGGSBELASTNING Myndighetene har angitt grenseverdier, mål og luftkvalitetskriterier for konsentrasjoner av bl.a. svevestøv, NO x og SO 2, i uteluft. Grenseverdiene er gitt i Forurensningsforskriftens kapittel 7 (Miljøverndepartementet 2004). Ut fra hensynet til helse og miljø for bybefolkningen er det satt opp nasjonale mål for lokale luftforurensningskonsentrasjoner (Samferdselsdepartementet 1998). De anbefalte luftkvalitetskriteriene gitt av SFT og Folkehelsa angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for uten at alvorlige helsevirkninger oppstår (SFT 1992). Anbefalte grenseverdier og luftkvalitetskriterie for Hg, Cd, Pb, Mn og fluorid er gitt i Air Quality Guidelines for Europe (WHO 2000). Tabell 7 viser grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier. Tabell 7 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier Parameter Forurensingsforskriften kapittel 7 Tiltaksgrense (helse) Nasjonale mål, byer Anbefalte luftkval.kriterier (SFT/Folkehelsa) Enhet Midlingstid 1 time 24 timer 1 år (6 mnd) NO 2 µg/m , Svevestøv (PM 10 ) µg/m , SO 2 µg/m , ,6 NO 2 µg/m Svevestøv (PM 10 ) µg/m SO 2 µg/m NO 2 µg/m (6 mnd) Svevestøv (PM 10 ) µg/m 3 35 Under revurdering Svevestøv (PM 2,5 ) µg/m 3 20 SO 2 µg/m (15 min.) (6 mnd.) Anbefalt grenseverdi WHO Hg (partikulær og µg/m gassf.) Anbefalt grenseverdi WHO Cd ng/m Anbefalt grenseverdi WHO Pb µg/m ,5 Anbefalt grenseverdi WHO Mn µg/m ,15 Anbefalt grenseverdi WHO Fluorid µg/m Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 2 Innen år Innen år Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 5 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår 6 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår WHO angir ingen anbefalt grenseverdi for dioksiner fordi direkte inhalasjon utgjør en svært begrenset andel av totalinntaket. Typisk konsentrasjonsnivå i byluft angis til 0,1 pg/m 3 (store variasjoner forekommer imidlertid). Maksimal anbefalt tilleggsbelastning SFT anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom SFT s anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. I dette tilfellet er NO 2 den utslippsparameter som gir bakkekonsentrasjoner nærmest luftkvalitetskriteriet. Bakgrunnskonsentrasjonen er vurdert til 20 µg/m 3. Luftkvalitetskriteriet for NO 2 timemiddel er 100 µg/m 3. Ved å benytte SFT s anbefaling for dette kriteriet får vi maksimal akseptabel tilleggsbelastning på 40 µg/m 3.

13 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 13 av 19 Det er verdt å nevne at SFT åpner for å fravike fra anbefalingen om at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen (SFT 2003). Dette er for eksempel aktuelt i områder som allerede er belastet med luftforurensning.

14 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 14 av 19 7 SPREDNINGSBEREGNINGER 7.1 METODIKK Spredningsberegningene er utført ved hjelp av spredningsberegningsprogrammet Breeze ISC som bygger på modeller utarbeidet av Environmental Protection Agency (EPA). Beregningene er utført for et worst case mht. utslipp. Breeze ISC er en gaussisk modell for stasjonære kilder. I denne modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for valgte meteorologiske situasjoner karakterisert ved stabilitetsklasse og vindhastighet. Vi har forutsatt flatt terreng i modellberegningene. Dette er en rimelig god tilnærming, da røykfanen normalt vil følge terrengformasjonene i den type terreng som finnes i omgivelsene. Ved sterkt stabil sjiktning vil imidlertid spredningsmønsteret til røykfanen kunne avvike noe fra dette slik at spredningen i mindre grad vil følge terrenget. Lokalt kan høydedragene da få noe høyere bakkekonsentrasjoner. Spredningsberegningsprogrammet gir mulighet til å beregne bakkekonsentrasjoner for tilfeller der en får røyknedslag pga. turbulens og levirvler bak bygninger. NO x -utslippet fra anlegget vil hovedsakelig foreligge som NO. Under påvirkning av sollys og ozon vil noe NO oksideres til NO 2 i nærområdet. I beregningene er det lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2, noe som medfører et overestimat for NO 2 i nærområdene.

15 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 15 av BEREGNEDE MAKSIMALE TIMEMIDDELKONSENTRASJONER AV NO 2 Beregninger vha. ISC-modellen er utført for ulike stabilitetsklasser og vindhastigheter og for ulike vindretninger. Tabell 8 viser beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2 for skorsteinshøyde på 60 meter. Tabell 8 Beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2 Modell Stabilitet Vind Maksimal bakkekons., Ca avstand fra kilden timemiddel ISC µg/m 3 NO 2 m m/s Ustabil Nøytral Lett stabil Et utdrag av de viktigste resultatene for skorsteinshøyde 60 meter er vist i figurene nedenfor.

16 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 16 av 19 Ustabil atmosfære, 1 m/s Figur 3 Nøytral atmosfære, 4 m/s Maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 (µg/m 3, timemiddel). Ustabil og nøytral atmosfære. Lokalisering av planlagt avfallsforbrenningsanlegg

17 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 17 av 19 Lett stabil atmosfære, 1 m/s Figur 4 Maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 (µg/m 3, timemiddel). Lett stabil atmosfære. Lokalisering av planlagt avfallsforbrenningsanlegg Vi ser av tabell 8 og figur 3 og 4 at skorsteinshøyde på 60 meter ga maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag for NO 2 på 24 µg/m 3 ved ugunstigste meteorologiske forhold. Det bemerkes at slike meteorologiske forhold vil opptre svært sjeldent. De beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidragene er lavere enn de maksimale anbefalte tilleggsbelastningene, som er vurdert til 40 µg/m 3. Beregningene viser dermed at skorsteinshøyde på 60 meter gir tilstrekkelig fortynning av NO x -utslippet, selv ved ugunstige meteorologiske forhold. Spredningsberegningene er konservative, noe som fremgår av følgende: Det er lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2. Dette medfører et overestimat for NO 2 i nærområdene. De meteorologiske forhold som gir maksimale bakkekonsentrasjoner vil opptre sjeldent Utslippsmengdene som er benyttet i beregningene er maksimale kortvarige utslipp 7.3 ÅRSMIDDELKONSENTRASJONER Årsmiddelverdiene for området omkring anlegget vil være vesentlig lavere enn den beregnede maksimale timemiddelverdien på grunn av lavere utslipp og variasjoner i vindretning, vindstyrke og stabilitet. Tidligere gjennomførte beregninger i forbindelse med andre prosjekter har gitt maksimale årsmiddelverdier på 1-10 % av maksimal timemiddel. Ved beregningene er det benyttet sannsynlige utslippskonsentrasjoner. Årsmiddelkonsentrasjoner er beregnet som maksimale årsmiddelkonsentrasjoner på basis av timemiddelkonsentrasjoner og meteorologiske data (relativ frekvensfordeling for ulike

18 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 18 av 19 vindhastigheter, vindretninger og stabilitetsdata). Ved å kombinere maksimale bakkekonsentrasjoner av NO 2 fra spredningsberegningene med utslippsdata for øvrige parametre (med unntak av CO, som ikke er relevant i årsmiddelssammenheng), finner vi maksimale årsmiddelkonsentrasjonsbidrag som gitt i tabell 9. Tabell 9 Maksimale årsmiddelkonsentrasjoner basert på sannsynlige utslipp. Parameter Sannsynlige årlige utslippskonsentrasjoner Maksimalt årsmiddelkonsentrasjonsbidrag Totalt støv mg/nm 3 2,0 0,03 µg/m 3 TOC mg/nm 3 2,0 0,03 µg/m 3 Hydrogenklorid (HCl) mg/nm 3 1,0 0,015 µg/m 3 Hydrogenfluorid (HF) mg/nm 3 0,1 0,001 µg/m 3 Svoveldioksid (SO 2 ) mg/nm ,37 µg/m 3 NO x (som NO 2 ) mg/nm ,2 µg/m 3 Kadmium (Cd) og thallium (Tl) mg/nm 3 0,01 0,15 ng/m 3 Kvikksølv (Hg) mg/nm 3 0,01 0,15 ng/m 3 Antimon (Sb), arsen (As), bly (Pb), krom (Cr), kobolt (Co), mg/nm 3 kobber (Cu), mangan (Mn), 0,08 nikkel (Ni) og vanadium (V) 1,2 ng/m 3 Dioksiner og furaner ng/nm 3 0,05 0,7 fg/m 3 Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av NO 2 er svært lavt, under 5 % av SFT s anbefalte luftkvalitetskriterie for halvårsmiddel. Beregnet årsmiddelkonsentrasjonen for Cd+Tl er <0,15 ng/m 3 ved sannsynlig utslippskonsentrasjon. Dette utgjør under 3 % av WHO s anbefalte grenseverdi for Cd. Bakkekonsentrasjonsbidraget av Hg er under 0,02 % av WHO s anbefalte grenseverdi. Årsmiddelkonsentrasjon for dioksiner er beregnet til maksimalt 0,7 fg/m 3 basert på sannsynlige utslipp. WHO angir typisk konsentrasjonsnivå i byluft til 100 fg/m 3 (store variasjoner forekommer imidlertid).

19 Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Side 19 av 19 Referanser COWI (2007) Memo datert 14. juni 2007 Trinity Consultants (2004) Breeze AERMOD and ISC users guide, version 5.0, DNMI (1979) Lars Andresen: Monthly and annual frequencies of concurrent wind forces and wind directions i southeastern Norway for the period Det norske meteorologiske institutt Oslo NILU (1990) Sammenstilling av vindstatistikk for Lillestrøm/Kjeller for perioden NILU, mottatt av M. H. Soma NILU (2000) Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver. NILU: OR 46/2000 Miljøverndepartmentet (2004) Forurensningsforskriften (FOR ), hentet oktober 2006 fra Samferdselsdepartementet (1998) Nye nasjonale resultatmål for luftkvalitet. St. prp nr 1 ( ). SFT (1992) Virkninger av luftforurensninger på helse og miljø. Rapport TA 848/1992. WHO (2000) Air quality guidelines - Second edition, hentet oktober 2006 fra SFT (2003) Telefonsamtale med Bernt Ringvold, SFT, januar 2003.