Svar på klage på forbrenningsanlegget for rene brensler i Harstad - Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Per Kristian Krogstad / Deres dato Deres ref Generalsekretær Geir Endregard Norges Astma- og Allergiforbund postboks 2603, St. Hanshaugen 0131 OSLO Svar på klage på forbrenningsanlegget for rene brensler i Harstad - Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Fylkesmannen i Troms etterkommer ikke kravet om umiddelbar stans i byggingen av forbrenningsanlegget for rene brensler på Hjellholmen i Harstad. Fylkesmannen vil be Trondheim Energi Fjernvarme AS (nå Statkraft Varme AS) om at det gjennomføres en ny spredningsberegning basert på luftkvalitetskriterier. Fylkesmannen i Troms viser til Deres brev (e-post) av 15. september 2011 med krav om umiddelbar stopp i videre utbygging av forbrenningsanlegg for rene brensler i Harstad. Kopi ble også sendt til Sivilombudsmannen, Klima- og forurensningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Harstad kommune. Vi viser også til vårt foreløpige svar i brev av hvor det ble opplyst at vi ville svare på henvendelsen innen 2-3 uker. GJENNOMGANG Forskriftsregulert Anlegg for forbrenning av rene brensler, dvs. oljer, gass, kull og fast biobrensel, og med en kapasitet mellom 1-50 MW skal som en hovedregel reguleres gjennom bestemmelsene i kapittel 27 i forurensningsforskriften. Kun unntaksvis vil denne typen anlegg reguleres gjennom en egen utslippstillatelse gitt i medhold av forurensningsloven 11. Anlegget i Harstad (Trondheim Energi Fjernvarme AS - TEF) Fylkesmannen som forurensningsmyndighet mottok, i tråd med krav om meldingsplikt i forskriften, en skriftlig melding den 24. juni 2010 om etablering av et anlegg for forbrenning av rene brensler på Hjellholmen i Harstad. Vi ga en skriftlig tilbakemelding i brev av 30. august Vi informerte her TEF om at anlegget kunne etableres og driftes i tråd med forskriften, og trengte ikke å reguleres gjennom en egen utslippstillatelse. Fylkesmannen redegjorde også for dette i vårt brev av 11. oktober 2010 som svar på klage på etableringen fra NAAF i brev av 28. september Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 5 Det var således ingen formelle hindringer/innvendinger fra vår side som forurensningsmyndighet til at anlegget kunne bygges og driftes i tråd med forskriften. Planstatus - Hjellholmen Reguleringsplanen for området hvor anlegget er plassert, ble godkjent av Harstad kommune i vedtak av 29. april Dette vedtaket ble påklaget. Fylkesmannen som klageinstans (juridisk avdeling JUSA) avgjorde klagen, og stadfestet kommunestyrets planvedtak. De planmessige sidene ved etableringen er derfor avgjort, og anlegget er lovlig sett i forhold til reguleringsplanen for området. Spredningsberegninger Forurensningsforskriften kapittel 27, 27-5 setter krav til nye fyringsenheter som er aktuelt i denne saken. I pkt. c om spredningsberegninger heter det at: Beregninger for fastsettelse av utslippshøyde skal gjøres på bakgrunn av utslippsmengder, bakgrunnskonsentrasjoner og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Utslippshøyden skal beregnes slik at bidraget fra forbrenningsanlegget/fyringsenheten normalt ikke overskrider 50 % av differansen mellom bakgrunnsverdiene og maksimalt tillatte grenser for luftkvalitet, jf. forurensningsforskriftens kapittel 7. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har informert fylkesmennene på en samling i mars 2011 om at dette punktet i forskriften inneholder en skrivefeil, og at maksimalt tillatte grenser for luftkvalitet skal erstattes med luftkvalitetskriterier. I hvilken grad feilen også formelt er formildlet til konsulenter og andre som arbeider med målinger, beregninger og tiltak innen lokal luftkvalitet og spredningsberegninger, kjenner vi ikke til. Grenseverdier Maksimal tillatte grense for luftkvalitet for NO 2 er i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet satt til 200 µg/m 3, mens den anbefalte grenseverdien for NO 2 i Luftkvalitetskriterier fra Folkehelseinstituttet og Klif, er 100 µg/m 3. I spredningsberegningene 1 fra Norsk Energi er det brukt 200 µg/m 3 i beregningene av skorsteinshøyden. Denne beregningen er datert 23. april En ny spredningsberegning hvor 100 µg/m 3 -grensen brukes, vil nødvendigvis gi andre verdier for bakkekonsentrasjonsbidraget fra utslippene fra anlegget. En ny beregning vil gi nye verdier om størrelsen av utslippet, og hvor det maksimale bidraget vil være geografisk plassert. Konservativt datagrunnlag Det er imidlertid viktig å være klar over at beregningene fra Norsk Energi er konservative. Som kjent vil de viktigste nitrogengassene i røykutslippet være NO og NO 2, som forenklet angis som NO x. I spredningsberegningene er det konservativt angitt at alt utslipp er på formen NO 2. Dette vil normalt gi et overestimat av NO 2 -bidraget til bakgrunnskonsentrasjonen på bakken. 1 Varmesentral Harstad 2x8 MW biokjel og 16 MW gasskjel rapport 29221

3 Side 3 av 5 Det er videre viktig å legge merke til at det er benyttet maksimalt tillatt grenseverdi for NO x på 300 mg/nm 3 i beregningene (som utgangsverdi i skorsteinen) i mangel på eksakte utslippsverdier. Denne grenseverdien følger av forurensningsforskriften kapittel 27, Basert på vår erfaring fra forbrenningsanlegg som bygges med renseanlegg som renser røyken før den slippes ut, vil imidlertid de faktiske utslippsverdiene høyst trolig være betydelig under denne grenseverdien. Det er også lagt til grunn at alle 3 ovnene fyres maksimalt samtidig (flis og gass) med til sammen 32 MW. Dette er et såkalt worst case scenario. Ved normalt drift vil 16 MW gasskjele kun benyttes som reservekjel. Samlet sett vil dette sannsynligvis bety at de faktiske og reelle utslippsnivåene er betydelig lavere enn det som er lagt til grunn i spredningsberegningene. Vi kan imidlertid ikke si noe eksakt om hva utslippsnivået vil være før det er gjort utslippsmålinger under normal drift av det aktuelle anlegget. Andre forhold For øvrig vil Fylkesmannen på generelt grunnlag få bemerke at et større fjernvarmeanlegg med renseanlegg som kommer til erstatning for flere små ofte oljefyrte anlegg med liten eller ingen renseanordning, snarere kan føre til en bedring i den lokale luftkvaliteten, enn tvert i mot. Dette gjelder både for eksisterende anlegg/bygg og eventuelle nye bygg/anlegg som måtte komme i fremtiden. I Klif-veilederen TA 2842/2011, som også NAAF viser til, omtales nettopp blant annet bruk av fjernvarme som et tiltak rettet mot å få redusert den lokale luftforurensningen. Vi kjenner imidlertid ikke kundegrunnlaget til TEF til å kunne si noe eksakt om størrelsen på dette. Kommunens rolle og luftkvaliteten i Harstad Harstad kommune er ansvarlig myndighet for de forhold som gjelder egen kommune og lokal luftkvalitet som beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 7. Kommunens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i forskriftens 7-4. Målestasjon Harstad kommune ved etat for miljørettet helsevern har bedt NILU foreta en enkel kartlegging av konsentrasjonsnivået av NO 2 i Harstad slik det er i dag (juni 2011). Formålet var å gi et godt begrunnet forslag for plassering av en permanent målestasjon, i tillegg til en foreløpig vurdering av forurensningsnivået i Harstad sentrum. Konklusjonen i notatet fra NILU 2 anbefaler at en permanent stasjon plasseres ved Sjøgata fordi det her ble målt de to høyeste verdiene i undersøkelsen. NILU mener at disse målingene viser de samlede utslippene fra båter og biltrafikk langs Sjøgata (25,2 og 28,3 µg/m 3 NO 2 ). På de øvrige 15 av 20 målepunkter ligger nivåene fra 2,3-7,5 µg/m 3 NO 2. De 3 siste punktene viser verdier fra 11,4-19,6 µg/m 3 NO 2. Vi gjør oppmerksom på at måleverdiene kommer fra passive prøvetakere med en midlingstid på 3 uker (prøvetakingstid). 2 Notat O : Målinger av NO 2 med passive prøvetakere i Harstad juni 2011

4 Side 4 av 5 Når det gjelder forskrift om lokal luftkvalitet er grenseverdiene her angitt som timesmiddel (200 µg/m 3 NO 2 ) og årsmiddel (40 µg/m 3 NO 2 ). Så vidt vi kan se foreligger det ikke timesmidlete prøver fra de nye Harstadmålingene fra juni Vi kan derfor ikke sammenligne disse resultatene direkte med forskriftskravene. Til sammenligning har Norsk Energi i spredningsberegningen konservativt lagt til grunn en bakgrunnskonsentrasjon på 30 µg/m 3 NO 2. Vi viser også til at området for maksimalt modellert bidrag fra anlegget, riktignok med luftkvalitetsgrensen, ikke er sammenfallende med stasjonene i Harstad sentrum som viser de to høyeste verdiene fra NILU-undersøkelsen. NILU har imidlertid vurdert det slik at grenseverdien for årsmiddel i forskriften er høyst sannsynlig overholdt med god margin selv ved de sterkest eksponerte målepunktene. Vi viser også til rapporten fra Norsk Energi hvor det heter at: Tidligere gjennomførte beregninger i forbindelse med andre prosjekter har gitt maksimale årsmiddelverdier på 1-10 % av maksimal timemiddel, og dermed langt lavere enn aktuelle grenseverdier. Tiltaksutredning for nødvendige tiltak for å bedre lokal luftkvalitet Kommunen er pliktig til å utarbeide en tiltaksutredning dersom målinger av den lokale luftkvaliteten viser fare for flere overskridelser enn tillatt av en eller flere av grenseverdiene satt i forskriften. NILU har gjort et anslag på hvilke verdier som en kan få under episoder med stillestående luft vinterstid på de mest eksponerte stedene. Fylkesmannen går ut fra at det da snakkes om området rundt de to målestasjonene i Sjøgata. Her vurderer NILU det slik at både luftkvalitetskriteriene på 100 µg/m 3 og øvre vurderingsterskel i forskriften på 140 µg/m 3 kan bli overskredet enkelte timer under vintersesonger med tilstrekkelig lange perioder med stabilt vintervær. Fylkesmannen registrerer at det ikke er gitt et anslag på hvor mange timer per vinter det kan være snakk om. Dette vil altså kunne få betydning for kommunens plikter etter kapittel 7, siden vurderingsterskel er et forurensningsnivå lavere enn grenseverdien som angir krav til målenettverk og tiltaksutredning. For å kunne avgjøre om det er behov for en slik tiltaksutredning må det imidlertid, etter vår oppfatning, foreligge konkrete konsentrasjonsmålinger over et lengre tidsrom. Så vidt vi kan se av Klifs kommentarutgave til kapittel 7, vil ikke kun en beregnet overskridelse som ikke er understøttet av målinger, utløse plikt til tiltaksutredning. Det fremgår også av Klif-veilederen som nevnt over at: Forurensningsforskriften setter krav om at det skal utarbeides en tiltaksutredning dersom målinger (vår uthevelse) overskrider grenseverdiene i løpet av et kalenderår eller det foreligger fare for dette. Spørsmål om forståelse av utløsning av plikten til tiltaksutredning for å bedre lokal luftkvalitet, og f. eks. hvor mange målinger og over hvilket tidsrom målingene må foregå, bør imidlertid rettes til Klif som rette myndighet for avklaring.

5 Side 5 av 5 Konklusjon Fylkesmannen har ikke en formell rolle i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet, men har en generell veiledende rolle. Vi kan derfor ikke gi pålegg til kommunen med hjemmel i forskriften. Kommunens plikter er likevel fastsatt i forskriften, og skal således følges. Vi er imidlertid forurensningsmyndighet for TEFs anlegg på Hjellholmen. Vi finner imidlertid ikke grunnlag for å etterkomme kravet fra NAAF om umiddelbar stans i videre utbygging av dette anlegget. Vi forutsetter at TEF under driften av anlegget vil rette seg etter de krav til drift og utslipp som er fastsatt i forurensingsforskriften kapittel 27. Vi vil videre føre tilsyn med anlegget som del av vårt tilsynsarbeid som gjelder alle anlegg/virksomheter som vi er ansvarlige for innenfor forurensningsområdet. Vi vil imidlertid be Trondheim Energi Fjernvarme AS (nå Statkraft Varme AS) om å få gjennomført en ny spredningsberegning hvor det benyttes anbefalte grenseverdier for luftkvalitetskriterier. Her vil det også kunne legges inn mer eksakte verdier i modellen dersom slike finnes. Med hilsen Cathrine Henaug e.f. fylkesmiljøvernsjef Evy Jørgensen fagansvarlig forurensning Kopi: Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet, postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Helsedirektoratet, postboks 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Harstad kommune, postmottak, 9479 Harstad Statkraft Varme AS, Sluppenv. 6, postboks 2400, 7005 Trondheim