Anmodning om etterlevelse av lovverk for lokal luftkvalitet

Transkript

1 NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Postboks 2603, St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26 Tlf: (+47) Faks: (+47) Org nr: MVA Kommunestyrerepresentanter i Harstad Ordfører Harstad Rådmann Harstad Kopi: Kommunelegen Harstad KLIF Presse (Alt sendt via e-post) Oslo, 23. november 2010 Deres ref.: Saksmappenr: 2008/6674, Utvalgssaksnr.10/121 Våre referanser: Generalsekretær Geir Endregard: tlf. direkte: / mobil: / e-post: geir@naaf.no Anmodning om etterlevelse av lovverk for lokal luftkvalitet Astma- og Allergiforbundet (NAAF) viser til planer for etablering av fjernvarmeanlegg på Hjellholmen samt saksdokument 10/121 Måling av luftkvalitet i Harstad til behandling på Kommunestyret 25. November Vi vil med dette anbefale kommunen å: Justere anbefalt måleprogram/kartlegging slik at den nødvendige kunnskap genereres Parallelt med måleprogrammet/kartleggingen innhente nødvendig kunnskap til å kunne sette resultatet av målingen/kartleggingen inn i korrekt faglig helsemessig og juridisk sammenheng i forhold til lovverket for lokal luftkvalitet Sette videre planlegging av anlegget på Hjellholmen på vent inntil resultat av måleprogrammet/kartleggingen er ferdig og anleggets bidra vurdert i tråd med lovverket for lokal luftkvalitet og andre kilder i Harstad. Det er vår oppfattning, etter å ha sett grundig på saken at kommunen har sviktet sin rolle som ansvarlig forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Dette kan en nå rette opp ved å følge punktene ovenfor. Vi vil understreke at gjøres dette riktig kan man både få en nødvendig kontroll med lokal luftkvalitet i Harstad og et fjernvarmeanlegg som riktig plassert og designet kan bidra positivt til situasjonen i byen. NAAF er innstilt på å bidra til at det skjer og håper dette skrivet er til hjelp. Akersveien 24 a Telefon Postboks 2603 St Hanshaugen Fax: naaf@naaf.no 0131 Oslo 1

2 Problemets kjerne Fjernvarmeanlegget slipper ut nitrogenoksider. Dette er gasser som er skadelige for våre grupper og som er regulert av et eget regelverk i hele Europa. Det er NO2, som er en av komponentene i slike utslipp, som er helseskadelig og som måles mange steder i Norge, se Fjernvarmeanlegg og lokal luftkvalitet reguleres begge av Forurensningsforskriften, henholdsvis kapittel 27 og 7. Begge paragrafer som oppdateres og vedlikeholdes etter som innstramminger og ny kunnskap tilsier det. Videre så finnes det ytterligere veiledere for mer detaljer enn det som står i selve forskriften Når Tref/Statkraft har søkt om tillatelse til å etablere anlegget har de fulgt kapittel 27 og tilhørende forskrifter og veiledninger. Anlegget er såpass lite at da har en relativ enkel prosess å forholde seg til. Fylkesmannen har mottatt meldingen og skal da i henhold til det lovverket bare sjekket at meldingen og formalia er fult. Det som er problemet er at kommunen selv ikke har forstått at de har et selvstendig ansvar til enhver tid å sørge for at kapittel 7 overholdes. Det er kommunens ansvar. Det betyr at både utbygger og Fylkesmannen baserer seg på at kommunen selv gjør slike vurderinger. For at det forenklede systemet i kapittel 27 skal fungere må kommunen altså følge opp kapittel 7, og kontinuerlig faglig vurdere nye anlegg samt påse at andre utslipp ikke medfører fare for overskridelser av tillatte nivå for befolkning Vi har blitt informert av KLIF at det jobbes med en veileder for slike prosesser for å unngå slike situasjoner i fremtiden som er kjedelige for alle involverte. Selv om utbygger og Fylkesmannen ikke har lovmessig forpliktelse etter kapittel 27 å vurdere anleggets bidrag til lokal luftkvalitet kan det reises tvil om det er ansvarsfullt og ikke hjelpe kommunen til å utøve sin rolle. Dette er et problemfelt vi allerede har adressert med KLIF og fått gehør for at er en aktuell problemstilling i arbeidet med å utarbeide ny veileder for slike saker. Kommunens erkjenner nå sitt ansvar men er ikke faglig oppdatert Kommunens ansvar for å sikre vurdering av luftkvaliteten er ubestridelig. Det fremkommer også i kommunens eget saksdokument til kommunestyret. Problemet er altså at det ansvaret er ikke utøvd i denne saken tidligere. Som det står i veileder til forskrift for lokal luftkvalitet: Ny fordeling av myndighet og ansvar ( 3 og 4) Kommunen er forurensningsmyndighet og har dermed hovedansvaret for oppfølgingen av forskriften overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Kommunen skal se til at reglene i forskriften og vedtal i medhold av forskriften blir fulgt. Oppgaven som forurensningsmyndighet innebærer også at kommunen skal føre tilsyn med luftkvaliteten i kommunen og luftforurensningen fra de enkelte kilder. Tidligere var fylkesmannen forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Dette ansvaret faller nå bort, men Fylkesmannen vil fortsatt ha som oppgave å gi råd og veiledning til kommuner og andre berørte, samt formidle statlig politikk på området. 2

3 Det fremkommer også at kommunelegen i Harstad har vurdert at fjernvarmeanlegget aktualiserer ytterligere behovet for målinger av lokal luftkvalitet i Harstad. Det er derimot bekymringsfullt at saksfremlegget inneholder åpenbare faglige feil når det gjelder NOx problematikken. Vi kan ikke her redegjøre for det hele, men ber innstendig om at vi gis anledning til å redegjøre for det faglige i situasjonen. Vi vedlegger en faglig artikkel om problemet som kanskje hjelper men nå må kommunens ansvarlige snart erkjenne at det å ta imot faglige råd er ikke nedverdigende eller skremmende, det bedrer bare beslutningsgrunnlaget. Det som fremmes i saksdokumentet om NOX er riktig, men irrelevant. Det fremstår videre som forsøk på bagatellisering, hvilket er bekymringsfullt. Aktuelle fakta er: NOX består av NO + NO2. Anlegg og biler oppgir NOX utslipp NO2 er den andelen som er helsefarlig NO2 er derfor det som måles i luftkvalitetsmålinger og oppgis til publikum NO2 nivåer et det som er regulert for lokal luftkvalitet, ikke NOX NO2 er en fargeløs og luktfri gass NOX nivået har sunket, startet med katalysator for bensinbiler for over 20 år siden, men NO2 nivået er stabilt eller stiger Siste fremskrivninger fra KLIF er at NO2 nivået vil holde seg minst like høyt som i dag i 2020 og kunne gi store utfordringer. De fleste byer der det måles bryter gjennomsnittnivået tillatt for NO2 i Norge Det er NO2 som medfører alvorlige problemer i Bergen Andelen dieselbiler har øket de siste 15 årene fra ca 5% til 75% nå Dieselbiler slipper ut mye mer NOx og NO2 andelen er mye høyere. Grovt kan vi si at en dieselbil slipper ut 50 ganger mer NO2 enn tilsvarende bensinbil Vi ønsker å få anledning til å redegjøre for dette, hvilket vi f.eks har gjort for KLIF og fått positive tilbakemeldinger på. Det er faktisk slik at flere personer i NAAF har arbeidet faglig med denne problematikken i flere tiår også for myndighetene og det er trist når man i kommunale saksfremlegg grunnet manglende vilje til å få fremlagt fakta, bygger seg på alvorlige feil. Alt dette som står her kan selvsagt belegges, men se vedlegget, der finnes også utførlig referanseliste. Men kanskje dette sitatet fra nå i 2010 fra miljostatus.no angående situasjonen for lokal luftkvalitet i Norge summerer opp det meste: Nye framskrivningsberegninger for NO 2 viser at nivåene vil være høyere i 2010 og 2020 enn tidligere antatt. Både nasjonale mål og forskriftsfestede krav vil bli overskredet. Årsaken til dette er den økte andelen dieseldrevne personbiler. Når det så gjelder sitat fra Trondheim så er de ikke dekkende og gir ett villedende inntrykk. I sin siste rapport fra nå i 2010, konkluderer de ansvarlige i Trondheim med; 3

4 NO2 (kravet for årsgjennomsnitt) overskrides langs og nært sterkt trafikkert gate i Trondheim. PM10- og NO2-nivåene må reduseres med henholdsvis ca. 20 og 25 % for å oppfylle gjeldende Grenseverdikrav... En tiltaksplan for reduksjon i NO2-nivåene i uteluft i Trondheim vil bli fremlagt innen utgangen av Rapporten finnes på under valget rapporter. Der kan en også se rapporter for andre byer. Hva vet vi om situasjonen i Harstad? Egentlig ikke så mye. Der er vi enig med kommunen det trengs målinger, og KLIF anfører i svarbrev til vår lokale forening at en både bør måle svevestøv og NO2, noen vi regner med at kommunen nå har innsett er nødvendig. Vi vet at på dager med stillestående luft kan det i sentrum oppleves at luft er forurenset. Men det går på personlige observasjoner fra innbyggere, og er ikke målt. Det er nok NO2 som er hovedproblemet også i Harstad, derfor bør vi se litt nærmere på det. Men vi vet en del om typiske nivåer fra andre byer. Og vi vet grenseverdiene og vi vet hva anlegget har beregnet å slippe ut. Figur 1: Nasjonalt regelverk for NO2. Tall i Parantes i kolonne 3 viser maks antall timer over verdien som er oppgitt Styringsmål Parameter Timer År Fra Forurensningsforskriften NO µg/m 3 (18) 40µg/m Regjeringens nasjonale mål NO µg/m 3 (8) Luftkvalitetskriterier NO µg/m 3 Som vi ser av figur 1 så er det 3 sett med nivå kriterier. Det øverste er nedfelt i lovverket og utformet slik at kommunen må føre en politikk slik at dette ikke overskrides. I lovverket er det faktisk regulert at ved verdier over 140 µg/m3 må man vurdere tiltak. Regjeringens nasjonale mål er strengere hvor bare 8 timer over 150 µg/m3 er tillatt. Det er viktig å påpeke at effekter på astmatikere og allergikere og andre er observert helt ned i nivåer på5, 10 og 20 µg/m3. Så dermed arbeider vi for at lovverket strammes inn. Det er viktig å forstå at dette er nivåer som vi ikke skal puste inn. Dette er ikke nivåer fra utslippskilder, men enten målte eller beregnede nivåer som befolkningen eksponeres for. Altså samlet eksponering fra alle kilder. Den samlede eksponering kan aldri overstige 18 timer eller mer med 200 µg/m3 per år, eller gjennomsnittlig gjennom et år over 40 µg/m3. Men målet er å få nivåene mye lavere. Byene er altså lovmessig forpliktet til å føre en politikk som hindrer at det skjer og skal altså i henhold til lovverket måtte sette i gang tiltak for å sikre at det tillatte antallet ikke brytes. Det er altså ikke slik at man når det brytes må gjøre noe, men skal handle tidsnok for å hindre at det brytes. 4

5 Utbyggere for fjernvarmeanlegget har beregnet og fått godkjenning for at anlegget kan medføre et maksbidrag på 12 timer over 85 µg/m3 per år. Samtidig har utbyggere beregnet at bakgrunnsnivå i Harstad kan være 30 µg/m3. Figur 2: Bidrag fra fjernvarmeanlegget + bakgrunnsbidrag. Alle tall fra utbygger. Figur 2 viser at anlegget i seg med kun bakgrunnsnivå vil medføre at vi vil enkelte timer overskride luftkvalitetskriteriene. Men er dette riktig bilde? Nei selvsagt ikke. For det kommunen ikke har gjort er å vurdere dette i forhold til hva er nivået under vinterepisodene i Harstad. Hva har vi i Harstad fra eksisterende kilder, spesielt biltrafikken som redegjort for er stor på NO2 og som har økt siste årene? De er i hvert fall ikke 30 µg/m3 for det vet vi fra alle andre byer med episoder. I våre store byer så er nivået med et par dager stillestående luft opp i flere hunder µg/m3. For å ikke overdrive, men erkjenne at lufta kan stå stille over et par dager om vinteren i Harstad også, samt at Harstadbotten og bykjernen er utfordrende topografisk, så har vi estimert 100 µg/m3. Dette har vi også redegjort ovenfor landets fremste fagfolk og KLIF og ikke blitt motsagt at i fravær av målinger er det kanskje et godt estimat. Da blir situasjonen som gitt i figur 3. 5

6 Figur 3: Estimert mulig nivå under episoder i Harstad med maksbidrag fra fjernvarmeanlegget. Vi ser at med anlegget risikerer Harstad å bryte luftkvalitetskriteriene såpass mange timer i året at tiltak vil bli nødvendig. Det kan bli som i Bergen med begrensing i biltrafikk eller annet. Er det så riktig å se på maks situasjonen? Ja definitivt, noe KLIF også har bekreftet ovenfor byene mange ganger. Lovverket er laget for makssituasjoner og målt på de verste steder i byene. Hvis ikke ville grenseverdiene hvert mye strengere. Videre er beregningen fra utbygger av fjernvarmeanlegget også får de vanskelige vinterepisodene og det er de man må unngå at blir for ille. Få timer gjør altså befolkningen sykere og kan utløse sykdommer når det gjelder NO2. Dette er den vurderingen som kommunen skulle gjort i henhold til kapittel 7 i forurensingsloven. Kommunen har selvsagt lov til å vedta et fjernvarmeanlegg som bidrar sterkt negativt til luftkvaliteten, men da må de i henhold til lovverket ha en plan for hvordan de kan gjøre andre tiltak for å hindre at befolkningen eksponeres for for mye forurensning. Det høres også med til historien at KLIF i et offentlig notat om utfordringene med lokal luftkvalitet fra april i år tok til orde for at kanskje lovverket bør strammes inn: Hvis vi ønsker en luftkvalitet som ikke bare tilfredsstiller kravene i forskriften, men som også bedrer luftkvaliteten utover dagens forskriftskrav (f.eks ned mot dagens nasjonale mål), bør forskriften skjerpes. KLIF 29/ Det betyr at vi kan få regelverk med lavere maksgrense og/eller færre tillatte antall timer med høye verdier, som kommunene i fremtiden må forholde seg til. 6

7 Alternative måleprogrammer må justeres Det er skissert to alternativer for målinger for å få kartlagt luftkvalitets situasjonen i Harstad mer nøye. Det som er avgjørende er at dette gjøres av uavhengig faginstans og med mål om å: Kartlagt nivået under maksimale vinterepisoder i Harstad Kartlagt konsentrasjonsmengder fordelt over byen Kartlegge eventuelle bidrag fra fjernvarmeanlegg fordelt over byen Også kartlegge sannsynlig årsmiddel Punkt 2 brukes både i helsemessige betraktninger i etterkant, lokalt planleggingsarbeid etc etc. og har generell verdi for kommunen. Videre skal alltid en slik kartlegging bidra til å identifisere hvor en eventuelt skal plassere en permanent målestasjon. Som bakgrunnsdata bes utlevert alle spredningsberegninger utført av Norsk Energi for fjernvarmeanlegget. For å få dette til så støtter vi alternativ 1 som de aller fleste byer har gjort først, men med følgende presiseringer: Oppdraget utføres av Norsk Institutt for Luftforskning som også designer måleprogrammet for å dekke vinterepisoder. Det kan bety lengre periode i vinter enn skissert. Nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger kobles inn som faglig sparringspartner (driftes av NILU) Evaluering av dataene gjøres bredt og i samråd med KLIF Det nedsettes en kommunal prosjektgruppe som styrer undersøkelsene der brukere som NAAF inviteres med for å forankre bestemmelsene og konklusjonene fra undersøkelsene Så kan man gjennomføre en mer omfattende undersøkelse senere, men kanskje heller med en permanent målestasjon. Det som kommunen også kan vurdere både i forhold til screening som aktualiseres av fjernvarmeanlegget og for eventuell permanent målestasjon, er hvem som skal betale. Vi anbefaler å studere veileder for lokal luftkvalitet nøye for det. Se 1.7 i veilederen: Forurenser er i forskriften definert som eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet. Forskriften regulerer dermed ikke utslippet fra det enkelte kjøretøy eller forbrenningsanlegg direkte, men summen av utslippene som bidrar til dårlig luftkvalitet. Hovedregelen er at krav og plikter i forskriften legges på de som eier de arealer og anlegg hvor det skjer aktivitet som gir utslipp. Eller punkt 3.6 i veilederen: For å vurdere hvilket område som vil bli omfattet av overskridelsen i tillegg til målepunktet, må det gjennomføres spredningsberegninger av luftkvaliteten over et større område. Det er kommunen som skal sørge for at det utføres beregninger, men det er anleggseiere som skal bekoste dem. Det er altså god lovhjemmel for at det er henholdsvis utbygger av fjernvarmeanlegget og statens vegvesen som må i hvert fall være med på å betale kostnadene. KLIF kan bistå mer om dette. 7

8 Avslutning Vi håper dette skrivet er opplysende og til hjelp for beslutningen i kommunestyret 25/ Vi viser til vår 3 punkter innledningsvis og anbefaler at disse følges. Som dette skrivet viser kan man i Harstad risikerer å få et anlegg som bidrar til at helseplager forverres, viktig lovverk overskrides og anlegget får store bruksbegrensninger. Det ville være særdeles uheldig dersom f.eks en annen plassering kunne fjernet problemet. Det er derfor viktig nå å ta seg nok til for å sikre at både energiforsyning og luftkvalitet blir planlagt for fremtiden. Vi gjentar vårt tilbud med å informere mer detaljert om det faglige som her må være godt kjent for aktuelle etater og ansvarlige i kommunen for å sikre beslutninger som er forverrende for innbyggernes helse. Vennlig hilsen for Norges Astma- og Allergiforbund Geir Endregard Generalsekretær Vedlegg: Artikkel om status for lokal luftkvalitet i Norge. 8