Det er gjennomført vurderinger av forurensninger fra planlagt fjernvarmeanlegg i Lillehammer.

Transkript

1 Oppdragsnavn/dokumentnavn: Forurensning fra fjernvarmeanlegg Fjernvarmeanlegg i Lillehammer Oppdragsgiver: Eidsiva Bioenergi AS Oppdragsgivers referanse: Odd Sigmund Brøste Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave A : Utgave for intern tverrfaglig kontroll (IDK) B : For kommentar hos oppdragsgiver C : For anbud- / tilbudsforespørsel D : For kontrakt E : For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse F : Som bygget, endelig utgave U : Utgått STATUSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) 1 : Akseptert for angjeldende bruk 2 : Akseptert med kommentar 3 : Ikke akseptert 4 : Ikke gjennomgått. (mottatt for informasjon) Tilgjengelighet: Henvisning: Utarbeidet av: Morten H. Soma Det er gjennomført vurderinger av forurensninger fra planlagt fjernvarmeanlegg i Lillehammer. Det er dokumentert at etablering av sentralisert oppvarming (fjernvarme) generelt medfører betydelig redusert virkning på lokal forurensningssituasjon i forhold til de lokale energisentralene fjernvarmeanlegg erstatter. Vurderingene viser at utslippet av støv fra varmesentralen vil gi en svært begrenset påvirkning på lokal forurensningssituasjon i Lillehammer sentrum, sammenlignet med vedfyring og utslipp fra veitrafikk. Den fra kommunens side vurderte oppfølging av miljøpåvirkning i fjernvarmesentralens omgivelser ved utsetting av målestasjoner har i praksis ingen hensikt, hovedsakelig pga. at bakkekonsentrasjonsbidraget av forurensninger fra fjernvarmeanlegget er så lavt at det ikke er mulig å isolere det fra bakgrunnsnivået av forurensninger. Videre vil partikkelutslippet fra anlegget spre seg som nøytrale gasser. Det vil således ikke være mulig å måle nedfall fra anlegget. UTGIVER OPPDRAGSGIVER E Endelig utgave - rettet trykkfeil mhs kon kon E Endelig utgave mhs kon kon B For kommentar hos oppdragsgiver mhs kon B For kommentar hos oppdragsgiver mhs K Intern arbeidsutgave mhs Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Fjernvarme Bioenergi Miljøvurdering Dokument- Nummer Oppdragsnummer Referansenummer Dokumentkode: RV Løpenummer: 0001 Revisjon: E02 ISBN: Side 1 av 26 HOVEDKONTOR Hoffsveien 13 Postboks 27 Skøyen N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 165 Postboks 3, Laksevåg N Bergen Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr. NO MHS - C:\Brukerfiler\73 Eidsiva Bioenergi AS_luftkvalitet Lillehammer\Rapport_vurderinger\

2 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 2 av 26 INNHOLD 1 SAMMENDRAG, KONKLUSJON GRUNNLAGSDATA Energileveranse, fordeling av energibærere Grenseverdier, nasjonale mål, luftkvalitetskriterier Luftkvalitet i Lillehammer Spesifikke utslipp til luft fra veitrafikk VURDERINGER Utslipp fra fjernvarme sammenlignet med lokale energisentraler Utslipp fra fjernvarmeanlegget og alternativ energiproduksjon Utslipp sammenlignet med andre kilder i Lillehammer Utslipp sammenlignet med veitrafikk Utslipp fra fjernvarme sammenlignet med vedfyring Utslipp sammenlignet med grenseverdier for utslipp til luft REFERANSER Side Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

3 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 3 av 26 1 SAMMENDRAG, KONKLUSJON Eidsiva Bioenergi AS planlegger å bygge ut fjernvarme i Lillehammer. Kundene vil bli tilknyttet og forsynt med energi fra varmesentral på Nordre Ål så snart den er bygget og etter hvert som fjernvarmenettet vokser gjennom byen. Fjernvarmenettet vil primært erstatte energi produsert i eksisterende lokale energisentraler (bl.a. oljefyring), evt. også tungoljefyrt varmesentral ved Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. har gjennomført vurderinger av fjernvarmeanleggets innvirkning på lokal forurensningssituasjon i Lillehammer sentrum. Det er primært fokusert på utslipp av støv, da kommunen med bakgrunn i dagens situasjon har vært mest opptatt av dette. Imidlertid berører også rapporten miljøpåvirkning fra NO X -utslipp og dessuten utslipp av klimagasser (CO 2 ). I en etableringsfase vil det bli satt opp noen få, mindre kjeler for å dekke et tidlig behov for oppvarming. Utslippsmessig utgjør dette så lite at vi har ikke tatt hensyn til disse kjelene i våre beregninger. I Figur 1.1 er gitt en grafisk fremstilling av de beregnede utslippene av støv (PM 10 ) fra fjernvarmeanlegget i Vi har sammenlignet med dagens struktur for desentralisert oppvarming (lokale energisentraler) estimert for 2018 samt andre kilder i Lillehammer i 2006, som er det siste året vi har kildefordelte utslippsdata for. Som vi ser av figuren, utgjør totalt utslipp av støv fra fjernvarmeanlegget i 2018 ca. 0,7 tonn. Til sammenligning utgjorde utslipp fra private husholdninger 267 tonn i Dette dreier seg i praksis om utslipp fra vedfyring, altså i hovedsak bakkenære utslipp. Utslippet fra transport (eksos, veistøv og dekkslitasje) utgjorde i alt ca. 30 tonn tonn/år ,7 0,4 0,3 0 Totalt Lillehammer 2006 Figur 1.1: Private husholdninger Industri og bergverk/prosess Veistøv og dekkslitasje Transport Andre næringer Fjernvarme 2018 G. Uldvarefabrik 2006 Lokale energisentraler 2018 Utslipp av svevestøv (PM 10 ) fra ulike kilder og planlagt fjernvarme i Lillehammer Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

4 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 4 av 26 Dette innebærer at beregnet totalt utslipp av PM 10 fra fjernvarmeanlegget i 2018 utgjør følgende andel av utslipp til luft i forhold til andre kilder i Lillehammer i 2006: 0,2 %. Vi ser også at totalt beregnet utslipp av PM 10 fra fjernvarmeanlegget i 2018 ikke gir noe økt bidrag, da anleggets utslipp ligger på samme nivå som summen av utslipp som fjernes. Dette er utslipp fra alternativ fyring/lokale energisentraler som fjernvarmen erstatter og Gudbrands dalens Uldvarefabrik. I tillegg har alle disse lavere skorsteiner enn det som vil være tilfelle for fjernvarmeanlegget. I denne sammenheng er det også viktig å være klar over at støv sluppet ut fra en høy skorstein fortynnes svært mye bedre enn utslipp i bakkenivå eller nær bakken (bl.a. private husholdninger/vedfyring og fra veitrafikk). Da etablering av fjernvarmeanlegg medfører at utslipp fra lokale energisentraler med mye lavere skorsteiner vil bli betydelig redusert, har erfaring fra andre prosjekter vist at fjernvarme fører til en bedring av lokal forurensningssituasjon. Dette gjelder både for NO 2 og svevestøv. Som et eksempel kan nevnes beregninger har gjennomført for den planlagte Rodeløkka varmesentral, der vintermidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 fra alternativ fyring (lokale varmesentraler) var ca. 15 ganger så høyt som fra den planlagte varmesentralen. Et tilsvarende forhold vil gjøre seg gjeldende mht. støvutslipp. Røykgassene fra biobrenselenhetene til fjernvarmeanlegget vil bli renset i elektro- eller tekstilfilter. Partikler fra biobrenselanlegg med elektrofilter eller tekstilfilter har samme spredningsmønster som gasser og har så lav fallhastighet at en kan beregne konsentrasjonen som om det dreier seg om spredning av nøytrale gasser. Dette innebærer at en vil få svært god spredning og uttynning av røykgassene før de blir blandet ned til bakkenivå. Beregnet støvutslipp fra fjernvarmeanlegget tilsvarer totalt støvutslipp fra noen få vedovner. Vi viser her til Figur 1.2. Når vi tar hensyn til at utslippet fra vedovner i hovedsak skjer relativt nært bakkenivå, tilsier det at utslippet fra fjernvarmeanlegget vil medføre en vesentlig mindre påvirkning på lokal forurensningssituasjon i Lillehammer sentrum enn utslippet fra noen få vedovner kg/år Forutsetning: - 4,7 kwh/kg/ved - 55% virkningsgrad vedfyring - 25 gram støv pr. kg ved Gjennomsnitt pr. husholdning i Lillehammer Storforbruker av ved ,5 0 Utslipp fra vedovn kwh tilført Utslipp fra vedovn kwh tilført Lillehammer fjernvarme 2018 Figur 1.2: Utslipp av støv fra fjernvarme sammenlignet med vedfyring Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

5 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 5 av 26 Beregninger viser at fjernvarmeanlegget pr tidsenhet i gjennomsnitt vil slippe ut en mengde støv (PM 10 ) tilsvarende utslippet fra: Antall kjøretøy persontrafikk: 11 Antall kjøretøy godstrafikk: 3,7. Når vi vet at utslippet fra fjernvarmeanlegget skjer under betryggende forhold med høy skorstein, med en utslippshastighet på i området ca. 15 til ca. 20 m/s, og altså får en meget stor uttynning før det blir blandet ned til bakkenivå, tilsier det at støvutslippet fra fjernvarmeanlegget er uten betydning for forurensningssituasjonen i Lillehammer sentrum sammenlignet med bidraget fra veitrafikken. Vi har, som vist i Tabell 1.1, estimert maksimale korttidsmidlede og langtidsmidlede bakkekonsentrasjonsbidrag fra fjernvarmeanlegget. Som vi ser av tabellen, vil maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 og PM 10 bli: NO 2 : Støv: ca. 7,5 % av grenseverdi ca. 5,3 % av grenseverdi. På de fleste punktene i Lillehammer sentrum vil årsmiddelkonsentrasjonen ligge betydelig under dette nivået. Det er også viktig å merke seg at utslippet til luft fra fjernvarmeanlegget gjennomsnittlig vil ligge betydelig lavere enn maksimalt utslipp, selv i perioder med inversjon. Vi har også estimert maksimale langtidsmidlede bakkekonsentrasjonsbidrag for hhv. NO 2 og støv (PM 10 ), som vist i Tabell 1.1. Den oppgitte konsentrasjon vil gjelde for det mest belastede punktet i anleggets omgivelser. For å finne ut hvilket punkt dette er, må det gjennomføres mer detaljerte beregninger, noe som vi anser for å være unødvendig pga. de lave bakkekonsentrasjonsbidragene. På de fleste andre steder vil konsentrasjonene ligge vesentlig under dette nivået. Som vi ser av tabellen, utgjør maksimalt beregnet bakkekonsentrasjonsbidrag: NO 2 : Støv: ca. 1,3 % av grenseverdi, 12 mnd. middel ca. 0,2 % av grenseverdi, 12 mnd. middel. Tabell 1.1: Bakkekonsentrasjonsbidrag av forurensninger - timemiddel og 12 mnd. middel Utslipp Korttidsmiddel 12 mnd. middel Grenseverdi Maks. kons. Andel Grenseverdi Maks. kons. Andel NO 2 a 200 µg/m 3 15 µg/m 3 7,5 % c 40 µg/m 3 0,5 1,3 % Støv (PM 10 ) b 50 µg/m 3 2,6 µg/m 3 5,3 % c 40 µg/m 3 0,1 0,2 % a: Forurensningsforskriften timemiddel, helse b: Forurensningsforskriften 24 timers middel, helse c: Forurensningsforskriften 12 mnd. middel, helse Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

6 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 6 av 26 Etablering av fjernvarmeanlegg i Lillehammer vil også føre til en vesentlig reduksjon i utslippet av klimagasser i kommunen. Basert på gitte forutsetninger, vil fjernvarmeanlegget innebære en reduksjon i utslippet av klimagasser i kommunen med: ca. 6,6 %. Det har vært tidligere i behandlingen av saken fra kommunen vært vurdert å følge opp utslipp til miljøpåvirkning i fjernvarmesentralens omgivelser ved utsetting av målestasjoner. Dette har i praksis ingen hensikt, hovedsakelig av følgende grunner: Bakkekonsentrasjonsbidraget av forurensninger fra fjernvarmeanlegget er så lavt at det ikke er mulig å isolere det fra bakgrunnsnivået av forurensninger Partikkelutslippet fra anlegget består av så små partikler at det vil spre seg som nøytrale gasser. Det vil således ikke være mulig å måle nedfall fra anlegget Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

7 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 7 av 26 2 GRUNNLAGSDATA 2.1 ENERGILEVERANSE, FORDELING AV ENERGIBÆRERE I 2018 er det stipulert en energiproduksjon i fjernvarmeanlegget på 50 GWh. Avhengig av kundesammensetningen, vil en kunne forvente en brukstid a i fjernvarmesystemet på et sted mellom anslagsvis og timer. Det er tatt utgangspunkt i at varmesentralen i 2018 ved 100 % effektbehov vil levere energi fra følgende enheter: Biobrenselenhet: Biobrenselenhet: Gasskjel (LPG): Gasskjel (LPG): 10 MW 5 MW 8 MW 4 MW. Dette utgjør totalt 27 MW, tilsvarende en brukstid på: ca timer. Av hensyn til sikkerheten vil fjernvarmeanlegget ha behov for reserveenheter. Utslippsmessig betyr dette svært lite, da dette sannsynligvis vil dreie seg om kjeler som går på gass eller bioolje og med kort brukstid. Utslipp av partikler fra gass og bioolje er svært lavt. Da drift av reserveenheter betyr at andre enheter er stengt eller har redusert last, og reserveenhetene vil ha meget kort driftstid, har vi ikke tatt hensyn til reservekjeler i våre beregninger. a Forholdet mellom produsert energimengde og sammenlagret effekt = antall fullast-timer Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

8 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 8 av GRENSEVERDIER, NASJONALE MÅL, LUFTKVALITETSKRITERIER Ut fra hensynet til helse og miljø for bybefolkningen er det satt opp lovmessige krav til lokale luftforurensningskonsentrasjoner (ref. /1/). De anbefalte luftkvalitetskriteriene gitt av SFT og Folkehelsa angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for uten at alvorlige helsevirkninger oppstår (ref. /2/). Nasjonale krav samt og luftkvalitetskriterier for NO 2 og svevestøv (PM 10 ) er gitt i Tabell 2.1. Tabell 2.1: Grenseverdier og luftkvalitetskriterier for NO 2 og svevestøv (PM 10 ) Krav forurensningsforskriften Anbefalte luftkval.kriterier (SFT/Folkehelsa) 1: Innen år : Innen år : Må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år 4: Må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år Parameter Enhet Midlingstid 1 time 24 timer (12 mnd) NO 2, helse µg/m , NO 2, vegetasjon µg/m Svevestøv (PM 10 ) µg/m , NO 2 µg/m (6 mnd.) Svevestøv (PM 10 ) µg/m LUFTKVALITET I LILLEHAMMER Luftkvaliteten i Lillehammer følges opp av Miljørettet Helsevern i kommunen. Det er lokalisert målestasjoner følgende steder: Bakgrunnsstasjon: Gatestasjon: Lillehammer barnehage Bankplassen ved Kirkegata. Gatestasjonen måler svevestøv, nitrogenoksider (NO X ), karbonmonoksid (CO) og benzen. Bakgrunnsstasjonen måler svevestøv og nitrogenoksider. Svevestøvets totalfraksjon (PM 10 ) og finfraksjon (PM 2,5 ) måles på begge stasjonene. I følge rapport som beskriver status for luftkvaliteten, ref. /3/, var situasjonen i 2008 denne: Årsgjennomsnitt svevestøv (PM 10 ) Gatestasjon: 21,5 µg/m 3 Årsgjennomsnitt svevestøv (PM 10 ) Bakgrunnsstasjon: 16,3 µg/m 3 Årsgjennomsnitt NO 2 Gatestasjon: 28,1 µg/m 3 Årsgjennomsnitt NO 2 Bakgrunnsstasjon: 16,4 µg/m 3. Det var altså ingen overskridelse av årsgrenseverdiene for totalt støv (PM 10 ) eller NO 2, som altså begge er på 40 µg/m 3. Det var følgelig ingen overskridelse av årsgrenseverdiene dette året Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

9 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 9 av 26 På gatestasjonen har det for NO 2 vært registrert inntil tre timeoverskridelser pr. år av nivået som er satt i nasjonalt mål (maksimalt tillatt 8 timemålinger over 150 µg/m 3 luft i året), men ingen timeoverskridelser av forskriftens krav (maksimalt tillatt 18 timemålinger over 200 µg/m 3 luft i året). På bybakgrunnen har det ikke vært registrert timeoverskridelser for NO 2, verken i forhold til forskrift eller nasjonale mål. Forskriftens krav mht. maksimalt døgnmiddel (50 µg/m 3 luft) har vært overskredet for totalt svevestøv (PM 10 ) på gatestasjonen. I 2007 og 2008 har det imidlertid ikke vært registrert overskridelser av toleransemarginen på 35 overskridelser pr. år. På bakgrunnsstasjonen overholdes toleransemarginen med god margin. 2.4 SPESIFIKKE UTSLIPP TIL LUFT FRA VEITRAFIKK Vi har innhentet data for utslipp fra veitrafikk. Dataene er hentet fra TA-2100/2005, ref. /4/. Vi har valgt å benytte tall beregnet for situasjonen i 2010, da det er dagens forurensningssituasjon som er utgangspunkt for kommunens vurdering av forurensningssituasjonen. Vi har tatt utgangspunkt i følgende piggdekkendeler: Personbiler: 50 %. ref. /5/ Tyngre kjøretøy: 25 %, ref. /6/. Beregnede spesifikke utslippstall er gitt i Tabell 2.2. Tabell 2.2: Spesifikke utslipp fra veitrafikk 2010, ref. /4/ Kilde PM 10 (g/km) NO X (g/km) Persontransport vei b 0,14 0,26 Godstransport vei b 0,42 2,9 Vi har benyttet dataene referert i Tabell 2.2 og beregnet hvilke utslipp en personbil og godsbil i snitt vil få pr. tidsenhet. Vi har da forutsatt at kjøretøyene opererer med en hastighet på 50 km pr. time. Resultatet fra beregningene er vist i Tabell 2.3. Tabell 2.3: Typisk utslipp fra kjøretøy med hastighet 50 km/time Kilde PM 10 (g/time) NO X (kg/time) Persontrafikk vei 7,0 13,0 Godstransport vei 21,0 145 b Vektet med andel trafikkarbeid i tettsted Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

10 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 10 av 26 3 VURDERINGER 3.1 UTSLIPP FRA FJERNVARME SAMMENLIGNET MED LOKALE ENERGISENTRALER Ved overgang til fjernvarmebasert oppvarming med f.eks. bioenergi, vil en i stor grad erstatte energi produsert ved forbrenning av olje i mindre anlegg, som slipper ut røykgassene gjennom relativt lave skorsteiner. Dette innebærer at en vil erstatte mange bakkenære mindre utslippskilder med ett større utslipp fra en høy skorstein. Å foreta en eksakt beregning av hvilke konsekvenser dette vil få for konkrete områder, er omfattende. Det er imidlertid tidligere foretatt en del undersøkelser av betydningen av om utslipp til luft skjer fra et sentralt fjernvarmeanlegg med høy skorstein eller fra flere mindre fyringsanlegg ved oppvarming av de samme boligområder. Dette er vist i Figur 3.1 og Figur 3.2, som er basert på en illustrasjon i en av Svenska Naturvårdsverkets årbøker. I Figur 3.1 har vi vist vi et skjematisk kartbilde av by med desentralisert oppvarming. Punktene markerer plasseringen av mindre varmesentraler. De ellipselignende figurene utgjør isolinjene (punkter med samme verdi) for en gitt konsentrasjon av f.eks. nitrogendioksid (NO 2 ) i bakkenivå på et bestemt tidspunkt. Diagrammet til høyre viser hvordan konsentrasjonen av gassen typisk vil variere ved en målestasjon (angitt med et kvadrat) som funksjon av tiden. Vi har også tegnet inn middelverdien av gassen i diagrammet. Konsentrasjon Middelverdi Vindretning Tid Figur 3.1: Skjematisk kartbilde av tettsted med desentralisert oppvarming. Konsentrasjon Vindretning Middelverdi Tid Figur 3.2: Skjematisk kartbilde av tettsted med sentralisert oppvarming Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

11 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 11 av 26 I Figur 3.2 har vi vist et skjematisk kartbilde av by med sentralisert (fjernvarmebasert) oppvarming. Den fylte sirkelen markerer plasseringen av fjernvarmesentralen. Ellipsen betegner isolinjen for en gitt konsentrasjon av f.eks. NO 2 i bakkenivå på et bestemt tidspunkt. Diagrammet til høyre viser hvordan konsentrasjonen av gassen typisk vil variere ved en målestasjon (betegnet med et kvadrat) som funksjon av tiden. Av de to figurene ovenfor kan vi konkludere: Fjernvarmebasert oppvarming gir lavere middelverdi av bakkekonsentrasjon av skadelige utslipp som f.eks. NO 2 og støv enn desentralisert oppvarming Fjernvarmebasert oppvarming gir ikke høyere maksimalkonsentrasjoner av skadelige gasser enn desentralisert oppvarming Fjernvarmebasert oppvarming resulterer i færre situasjoner med eksponering av skadelige utslipp enn desentralisert oppvarming. Dette stemmer også med erfaringene en har fra bergninger for norske fjernvarmeanlegg. I Figur 3.3 har vi gjengitt en fremstilling (kilde: Statens helsetilsyn) av konsekvensene ved bruk av fjernvarme i Oslo. Denne viser beregnet reduksjon av partikkelkonsentrasjon (døgnmiddel - PM 10 = partikler med diameter på under 10 µm) i et døgn i 1994 med mye forurensninger. Figuren viser såkalte isolinjer for redusert partikkelkonsentrasjon (intervall 2,5 µg/m 3 ). Som vi ser av figuren, bidro fjernvarmen i dette døgnet med en reduksjon av døgnmiddelkonsentrasjon av partikler (PM 10 ) på ca. 15 µg/m 3 i et avgrenset område i Oslo sentrum. Dette er en betydelig reduksjon av døgnmiddelkonsentrasjonen av PM 10. Når døgnmiddelkonsentrasjon av partikler (PM 10 ) kommer over 50 µg/m 3, vurderes luften som meget forurenset. Dette viser at fjernvarme vil kunne være et viktig bidrag til reduksjon av lokal forurensning i tettsteder. Figur 3.3: Beregnet reduksjon i døgnmiddel for PM 10 pga. bruk av fjernvarme i Oslo Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

12 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 12 av 26 Modellberegninger som har gjennomført for Hoff Varmesentral i Oslo viser at sentralisert oppvarming resulterer i betydelig forbedret lokalklima når en vurderer fjernvarme i forhold til oppvarming med mindre kjelanlegg, ref. /7/. I dette tilfelle ble det gjennomført beregninger forutsatt at en fjernvarmesentral erstattet 35 småkjeler i området. Beregningene viste følgende: For fjernvarmesentralen forekommer timemidlede konsentrasjoner av NO 2 over 20 µg/m 3 kun 2 timer i løpet av beregningsperioden, og at dette forekommer ved svak vind (0-0,5 m/s) og temperatur på ca 5 ºC. Ved å forutsette 35 småkjeler fremkommer at bakkekonsentrasjonsbidrag >50 µg/m 3 forekommer 164 timer og >70 µg/m 3 NO 2 forekommer 9 timer i løpet av beregningsperioden. Vi viser for øvrig til Figur 3.4. Figur 3.4: Maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 (timemiddel ) i beregningsperioden (januar, februar, mars, november og desember 1996) Et annet eksempel på resultater fra modellberegninger som er gjennomført av, er vist i Figur 3.5, ref. /8/. Det er her gjennomført beregninger av bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 midlet over vinter perioden (januar, februar, mars, november og desember), forutsatt en gjennomsnittlig effekt på ca 50 % av maks last både for småkjeler og for Rodeløkka Varmesentral. Dette medfører et betydelig overestimat for vintermiddelbidrag fra Rodeløkka Varmesentral, da det forventes at denne vil være i drift kun i de kaldeste periodene på vinteren. Vi ser av figuren at bakkekonsentrasjonsbidraget fra Rodeløkka varmesentral er beregnet til maks 0,6 µg/m 3 NO 2 (vintermiddel), mens scenariet uten fjernvarmeutbygging ifølge beregningene gir vintermiddel på snaut 10 µg/m 3 NO 2. Lokale varmesentraler gir altså et bakkekonsentrasjonsbidrag som er ca. 15 ganger så stort som for én større varmesentral Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

13 Eidsiva Bioenergi AS Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 13 av 26 Rodeløkka Varmesentral Scenarie uten fjernvarmeutbygging (95 småkjeler) Figur 3.5: Maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO2 (µg/m3 vintermiddel ) i beregningsperioden (januar, februar, mars, november og desember) forutsatt gjennomsnitt på 50% av maks last. Meteorologidata: Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

14 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 14 av UTSLIPP FRA FJERNVARMEANLEGGET OG ALTERNATIV ENERGIPRODUKSJON Utslipp til luft fra fjernvarmeanlegget vil være avhengig av forbrennings- og renseteknologi. Maksimalt tillatt utslipp fra energianlegg, unntatt avfallsforbrenningsanlegg, er beskrevet i forurensningsforskriften, ref. /1/. I Tabell 3.1 har vi satt opp maksimalt tillatt utslipp sammen med forventet maksimalt og gjennomsnittlig utslipp, regnet pr. volum røykgass som blir produsert ved forbrenning av hhv. biobrensel og propan (LPG). Tabell 3.1: Spesifikt utslipp til luft fra fjernvarmeanlegget Parameter Enhet Biobrensel > 5 MW LPG 3 Krav Maks. Snitt Krav Maks. Snitt CO 2 (brutto) 1 1 kg/kg ,0 Partikler, støv 2 mg/nm NOx som NO 2 2 mg/nm : kg CO 2 pr. kg brensel 2: Oppgitt ved 6 % O 2 i tørr røykgass for biobrensel og 3 % i tørr røykgass for LPG 3: Propan I Tabell 3.2 har vi satt opp forventet utslipp fra eksisterende tungoljekjel ved Gudbrandsdalens Uldvarefabrik AS samt eksisterende oljekjeler som fjernvarmeanlegget erstatter. For Gudbrandsdalens Uldvarefabrik AS, samsvarer de estimerte utslippene med de som er oppgitt i anleggets utslippstillatelse, ref. /9/. Tabell 3.2: Utslipp til luft fra eksisterende fyringsanlegg Parameter Enhet Lettolje lokalt Tungolje GU Snitt Snitt CO 2 (brutto) 1 1 kg/kg 3,17 3,19 Partikler, støv 2 mg/nm NOx som NO 2 2 mg/nm : kg CO 2 pr. kg brensel 2: Oppgitt ved 6 % O 2 i tørr røykgass for tungolje og lettolje 3: Som angitt i anleggets utslippstillatelse Vi har beregnet forbruk av brensel for fjernvarmeanlegget og alternativ energiproduksjon. I denne sammenheng har en gjort følgende forutsetninger: Effektiv brennverdi biobrensel: 2,91 kwh/kg (pr. kg fuktig brensel Effektiv brennverdi LPG: 12,9 kwh/kg Effektiv brennverdi lettolje: 11,9 kwh/kg Virkningsgrad biobrensel: 88 % Virkningsgrad LPG: 85 % Virkningsgrad lettolje: 75 % Andel biobrensel fjernvarme: 90 % Andel LPG fjernvarme: 10 % Fuktighet biobrensel: 40 % Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

15 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 15 av 26 Vi har beregnet forbruket av brensel i fjernvarmeanlegget, som vist i Tabell 3.3. Tabell 3.3: Beregnet brenselforbruk i fjernvarmeanlegget (fuktig brensel) Parameter Maksimalt forbruk (tonn/h) Midlere forbruk (kg/h) Årlig forbruk (tonn/år) Biobrensel 5,85 1, LPG 1,05 0, Lettolje lokale kjeler Vi har estimert følgende spesifikke røykgassmengder for biomasse, LPG og lettolje: Biomasse: 3,92 Nm 3 /kg v/6 % O 2,tørr gass (pr. kg fuktig brensel) LPG: 12,9 Nm 3 /kg v/6 % O 2,tørr gass Lettolje: 12,2 Nm 3 /kg v/6 % O 2,tørr gass. Ved å benytte dataene ovenfor samt forventet sammenlagret effekt og energiproduksjon i fjernvarmeanleggene, kommer vi frem til utslipp til luft som vist i Tabell 3.4. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik AS har de siste årene hatt et typisk forbruk av tungolje på ca. 300 tonn/år. Basert på dette har vi beregnet årlige utslipp til luft som referert i Tabell 3.4. Disse tallene stemmer rimelig bra med det en finner/kan regne seg frem til ved hjelp av opplysninger gitt i norske utslipp, ref. /10/. Ved etablering av fjernvarme vil en erstatte annen energi produsert lokalt eller eventuelt basert på elektrisk kraft. Hvis fossil fyringsolje fases ut, kan andre alternativer være olje av biologisk opprinnelse eller for eksempel pellets. Disse energibærerne vil også gi lokale utslipp av NO X og svevestøv. Vi forutsetter at lokale energisentraler får et totalt utslipp tilsvarende at 50 % av energien ville komme fra fyring med lettolje og tar hensyn til varmetapet i fjernvarmenettet. Beregninger viser da at vi får utslipp til luft fra lokale oljefyringsanlegg som blir erstattet av fjernvarme som vist i Tabell 3.4. Tabell 3.4: Utslipp til luft fra fjernvarmeanlegget samt alternativ energiproduksjon Parameter Fjernvarme GU Lokal fyring Maks. (kg/time) Snitt (kg/time) Årlig (tonn/år) Årlig (tonn/år) Årlig (tonn/år) CO 2 (brutto) Partikler, støv 0,49 0,08 0,67 0,36 0,31 NOx som NO 2 9,27 1,93 16,9 2,1 6,2 1: Biobrensel vil ha et netto CO 2 -utslipp lik 0, da karbonet inngår i kretsløpet Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

16 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 16 av UTSLIPP SAMMENLIGNET MED ANDRE KILDER I LILLEHAMMER Støv (PM 10 ) Vi har med bakgrunn i beregnede utslippstall for fjernvarmeanlegget og tilgjengelige kommunefordelte utslippstall fra Statistisk sentralbyrå (ref. /11/) gitt en grafisk fremstilling av beregnet utslipp av svevestøv (PM 10 ) fra fjernvarmeanlegget, sammenlignet med andre kilder i Lillehammer i Som vi ser av Figur 3.6, utgjør totale utslipp av svevestøv fra fjernevarmeanlegget i 2018 ca. 0,7 tonn. Til sammenligning utgjorde utslipp fra private husholdninger 267 tonn i Dette dreier seg i praksis om utslipp fra vedfyring, altså i hovedsak bakkenære utslipp. Utslippet fra transport, inklusive veistøv og dekkslitasje utgjorde i alt ca. 30 tonn. Dette innebærer at totalt utslipp av PM 10 fra fjernvarmeanlegget i 2018 utgjør følgende andel av utslipp til luft i Lillehammer i 2018: Totalt: 0,2 % Private husholdninger: 0,3 % Transport: 2,2 %. Vi ser også at totalt utslipp av PM 10 fra fjernvarmeanlegget i 2018 ligger på samme nivå som summen av beregnet utslipp fra lokale energisentraler som fjernvarmen erstatter samt Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. I denne sammenheng er det viktig å ta hensyn til at utslippene fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik og lokale energisentraler slipper ut gjennom atskillig lavere skorsteiner og får en mye dårligere fortynning enn det som vil være tilfelle for fjernvarmeanlegget tonn/år ,7 0,4 0,3 0 Totalt Lillehammer 2006 Figur 3.6: Private husholdninger Industri og bergverk/prosess Veistøv og dekkslitasje Transport Andre næringer Fjernvarme 2018 G. Uldvarefabrik 2006 Lokale energisentraler 2018 Utslipp av svevestøv (PM 10 ) fra ulike kilder og planlagt fjernvarme i Lillehammer Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

17 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 17 av NO X Vi har også beregnet gitt en grafisk fremstilling av de beregnede utslippene av NO X fra fjernvarmeanlegget, sammenlignet med andre kilder i Lillehammer i Som vi ser av Figur 3.7, utgjør totale utslipp av NO X fra fjernevarmeanlegget i 2018 ca. 16,9 tonn. Til sammenligning utgjorde utslipp fra private husholdninger 13 tonn i Dette dreier seg i hovedsak om bakkenære utslipp. Utslippet fra transport utgjorde i alt ca. 247 tonn. Dette innebærer at totalt utslipp av NO X fra fjernvarmeanlegget i 2018 utgjør følgende andel av utslipp til luft i Lillehammer i 2018: Totalt: 6,2 % Private husholdninger: 130 % Transport: 6,9 %. Vi ser også at totalt utslipp av NO X fra fjernvarmeanlegget i 2018 er om lag dobbelt så stort som summen av beregnet utslipp fra lokale energisentraler som fjernvarmen erstatter samt Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Som nevnt, er det imidlertid viktig å ta hensyn til at utslippene fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik og lokale energisentraler slipper ut gjennom atskillig lavere skorsteiner enn det som vil være tilfelle for fjernvarmeanlegget tonn/år ,9 2,1 6,2 0 Totalt Lillehammer 2006 Figur 3.7: Private husholdninger Industri og bergverk/prosess Veistøv og dekkslitasje Transport Andre næringer Fjernvarme 2018 G. Uldvarefabrik 2006 Lokale energisentraler 2018 Utslipp av NO X fra ulike kilder inkl. planlagt fjernvarme i Lillehammer Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

18 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 18 av 26 Vi har også gitt en grafisk fremstilling av de beregnede utslippene av klimagasser fra fjernvarmeanlegget, sammenlignet med totale klimagassutslipp i Lillehammer i Som vi ser av Figur 3.8, utgjør totale utslipp av CO 2 fra fjernvarmeanlegget i 2018 ca tonn. Beregnet utslipp fra de energisentralene som fjernvarmeanlegget erstatter, er ca tonn. Dette betyr at overgang fra desentralisert energiproduksjon (lokale energisentraler) til fjernvarme fører til en reduksjon i klimagassutslippene på ca tonn CO 2. Til sammenligning utgjorde totale utslipp av klimagasser ca tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette innebærer at totalt utslipp av CO 2 fra fjernvarmeanlegget i 2018 utgjør følgende andel av utslipp av klimagasser i Lillehammer i 2018: ca. 1,3 %. Basert på gitte forutsetninger, vil fjernvarmeanlegget innebære en reduksjon i utslippet av klimagasser i kommunen med: ca. 6,6 % tonn/år Totalt Lillehammer CO2-ekv. Totalt Lillehammer CO Fjernvarme 2018 G. Uldvarefabrik Lokale energisentraler 2018 Figur 3.8: Utslipp av klimagasser fra ulike kilder og planlagt fjernvarme i Lillehammer Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

19 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 19 av UTSLIPP SAMMENLIGNET MED VEITRAFIKK Med bakgrunn i typiske spesifikke utslipp fra veitrafikk (se avsnitt 2.4), har vi foretatt beregninger av utslippet fra fjernvarmeanlegget sammenlignet med trafikk i området rundt anlegget, Sammenligningen er basert på utslipp pr. tidsenhet. Vi har beregnet antall kjøretøy som holder en hastighet på 50 km/time som til sammen har et like stort utslipp som anlegget. Resultatet av beregningene er vist i Figur 3.9. Som vi ser av figuren, vil f.eks. fjernvarmeanlegget pr tidsenhet i gjennomsnitt slippe ut en mengde støv (PM 10 ) tilsvarende utslippet fra: Antall kjøretøy persontrafikk: 11 Antall kjøretøy godstrafikk: 3,7. Når vi vet at utslippet fra fjernvarmeanlegget skjer under betryggende forhold med høy skorstein, utslippshastighet på i området ca. 15 til ca. 20 m/s, og altså får en meget stor uttynning før det blir spredd ned til bakkenivå, sier det seg selv at forurensinger grunnet støvutslippet fra fjernvarmeanlegget er uten betydning for forurensningssituasjonen i Lillehammer sentrum når vi sammenligner med bidraget fra veitrafikken Antall kjøretøy 50 Maksimalt Gjennomsnitt ,7 0 Persontrafikk Godstrafikk Figur 3.9: Antall kjøretøy som partikkelutslippet fra fjernvarmeanlegget tilsvarer Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

20 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 20 av UTSLIPP FRA FJERNVARME SAMMENLIGNET MED VEDFYRING Totalt ble det ved bruk av trebrensel i husholdningene i Lillehammer i 2007 tilført 50,4 GWh. Dette utgjøres så å si i sin helhet av ved, og tilsier dermed et forbruk på ca tonn ved, ref. /12/. Dette tilsier ca. 421 kg/innbygger, eller ca. 902 kg ved pr. husholdning. Utslipp til luft av partikler for eldre vedovner er antatt å ligge på 40 gram pr. kg ved, ref. /13/. Nye vedovner skal i henhold til norsk standard ligge på maks. 10 gram pr. kg ved. Vi har forutsatt et gjennomsnittlig utslipp på 25 gram pr. kg ved, noe som tilsier et årlig utslipp på: ca. 270 tonn/år. Dette samsvarer bra med utslipp til luft av partikler fra husholdningene (i praksis fra vedfyring) i Lillehammer i 2007, som SSB oppgir til, ref. /14/: 267 tonn. Forutsatt et vedforbruk på 902 kg pr. privathusholdning og et energiinnhold på 4,7 kwh pr. kg samt en virkningsgrad på gjennomsnittlig 55 %, tilsier det følgende energimengde pr. husholdning: Tilført energimengde: Produsert energimengde: ca kwh/år. ca kwh/år. Kun et mindretall av husholdningene benytter vedfyring til hovedoppvarming. Det er derfor grunn til å anta at gjennomsnittlig vedforbruk hos de som benytter ved i en slik sammenheng ligger vesentlig høyere. Forutsatt et energiforbruk til oppvarming på kwh og at 70 % av dette kommer fra ved, tilsier det en produsert energimengde på kwh eller en tilført energimengde på ca kwh. Forutsatt et spesifikt støvutslipp på 25 gram/kg ved, tilsier det følgende utslipp av partikler fra én vedovn: Gjennomsnitt pr. husholdning Lillehammer: Storforbruker av ved Lillehammer: ca. 23 kg/år ca. 102 kg/år. Vi har tidligere beregnet at totalt støvutslipp fra fjernvarmeanleggene i 2018 blir ca. 670 kg. Vi viser her til Figur Dette tilsier at det totale utslippet tilsvarer følgende antall vedovner som fyres et helt år. Gjennomsnitt pr. husholdning Lillehammer: Storforbruker av ved Lillehammer: ca. 30 vedovner ca. 7 vedovner Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

21 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 21 av 26 Selv moderne vedovner vil være vanskelig å fyre med lav effekt, uten at en oppnår uakseptable forbrenningsbetingelser. Som et eksempel nevner vi Jøtul F220 og Jøtul 602, som har et oppgitt effektområde på 4-9 kw og 2,3-8,5 kw. Begge har en oppgitt nominell effekt på 6 MW, ref. /15/. Hvis vi forutsetter en gjennomsnittlig levert effekt på 5 kw, tilsier det følgende utslipp av støv: ca. 48 gram/time. Støvutslippet fra fjernvarmeanlegget ligger, som referert tidligere, på: Maksimalt: Gjennomsnitt: ca. 490 g/h ca. 77 g/h. Dette tilsier at fjernvarmeanlegget har et støvutslipp pr. tidsenhet som tilsvarer følgende antall vedovner: Maks. utslipp: ca. 10 vedovner Midlere utslipp: ca. 1,6 vedovner. Når vi tar hensyn til at utslippet fra vedovner i hovedsak skjer relativt nær bakkenivå, sier det seg selv at fjernvarmeanlegget vil medføre en vesentlig mindre påvirkning på lokal forurensningssituasjon i Lillehammer sentrum enn noen få vedovner kg/år Forutsetning: - 4,7 kwh/kg/ved - 55% virkningsgrad vedfyring - 25 gram støv pr. kg ved Gjennomsnitt pr. husholdning i Lillehammer Storforbruker av ved ,5 Utslipp fra vedovn kwh tilført Utslipp fra vedovn kwh tilført Lillehammer fjernvarme Figur 3.10: Utslipp av støv fra fjernvarme sammenlignet med vedfyring Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

22 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 22 av UTSLIPP SAMMENLIGNET MED GRENSEVERDIER FOR UTSLIPP TIL LUFT Ved gjennomføring av spredningsberegninger og dimensjonering av skorstein for varmesentraler, vil en normalt benytte NO X som dimensjonerende utslippsparameter. Utslipp av NOx og NO X oppgis omregnet til NO 2, selv om en kan forvente at minst 90% vil slippe ut som NO. Sistnevnte har en langt mildere virkning på helse enn NO 2, ref. /16/. Under påvirkning av bakkenær ozon (O 3 ) vil det skje en gradvis omdanning av NO til NO 2. Dette skjer gjennom følgende kjemiske reaksjon: NO + O + 3 NO2 O2 Da NO er langt mindre skadelig enn NO 2, er det viktig å få en vurdering av den andelen av NO X som foreligger som NO 2 når omgivelsene blir eksponert for utslippet. Vi har ikke norske retningslinjer for gjennomføring av spredningsberegninger. I Sverige har imidlertid myndighetene (Naturvårdsverket) fastsatt retningslinjer for beregning av skorsteinshøyder ved utslipp fra varmesentraler, ref. /17/. I de svenske retningslinjene tas hensyn til hvilken andel av NO X -utslipp som reelt foreligger som NO 2. Andelen er beregnet av SMHI. De gitte data, som er en del av de svenske retningslinjene for fastsettelse av skorsteinshøyder, er referert i Tabell 3.5. Grunnen til at en regner med at en lavere andel foreligger som NO 2 i vinterhalvåret i forhold til sommerhalvåret, er at konsentrasjonen av bakkenær ozon er betydelig lavere om vinteren. Dette resulterer i en lavere konvertering av NO til NO 2 om vinteren, ref. /16/. Tabell 3.5: Korreksjonsfaktor for NO X fra forbrenningsanlegg (andel NO X som NO 2 ) Størrelse på anlegg (MW) Sesong A (mai - august) Sesong B (sept. - april) 1 0,40 0, ,35 0, ,25 0,15 Vi har beregnet at maksimalt utslipp av NOx fra varmesentralen, regnet som NO 2, blir: 9,3 kg/h. Hvis vi konservativt forutsetter at andelen NOx som foreligger som NO 2 i bakkenivå, er 30 %, tilsier det følgende bidrag til NO 2 i fjernvarmeanleggenes omgivelser: 2,78 kg/h. Anbefalte luftkvalitetskriterier for NO 2, regnet som timemiddel, er: 100 µg/m Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

23 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 23 av 26 Myndighetene vil normalt ikke akseptere at én enkelt utslippskilde bidrar med mer enn 50% av differansen mellom anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnsverdier av forurensninger. Årsgjennomsnitt for NO 2 på Bankplassen i Lillehammer ligger på ca. 30 µg/m 3, ref. /3/. Ved å benytte dette som en bakgrunnsverdi, vil det tilsi at en må dimensjonere skorsteinshøyden for et maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag på: (100 30) x 0,5 µg/m 3 = 35 µg/m 3. Dette betyr at røykgassene må fortynnes med en faktor anslagsvis ca ganger før de sprer seg til bakkenivå, noe varierende avhengig av røykgasstemperaturen og luftoverskuddet. Ofte vil en av hensyn til lokale forhold, som nærliggende bygninger mv., benytte en noe høyere skorstein enn minimums skorsteinshøyde for flatt terreng. En del tyder på at dette også kan være nødvendig i Lillehammer. Vi forutsetter med denne bakgrunn at maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 blir: 30 µg/m 3. For skorsteiner som ikke er bakkenære, vil det som regel være ved ustabil luft en har de høyeste bakkekonsentrasjonsbidragene. De mest kritiske situasjonene for luftkvaliteten generelt vil imidlertid være i inversjonsperioder (når en har kald, stabil luft) vinterstid. Et forsiktig estimat for maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag fra fjernvarmeanlegget i inversjonsperioder vil derfor være: ca. 15 µg/m 3. Partikler fra biobrenselanlegg med elektrofilter eller tekstilfilter vil ha så lav fallhastighet at en kan beregne konsentrasjonen som om det dreier seg om spredning av nøytrale gasser. Maksimalt timemidlet utslipp av partikler fra fjernvarmeanlegget er beregnet til: ca. 0,49 kg/h. Forutsatt at maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 blir 15 µg/m 3, tilsier det at maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av støv (PM 10 ) i inversjonsperioder blir: 15 x (0,49/2,78) µg/m 3 2,6 µg/m 3. Dette vil være maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag medvinds utslippspunktet, eller i den retning luftmassene beveger seg. Normalt vil vindretningene variere noe. Det betyr at sannsynligheten for at et vilkårlig punkt i Lillehammer sentrum blir utsatt for denne konsentrasjonen på et vilkårlig tidspunkt, er meget begrenset. Dette gjelder også de mest utsatte delene av byen mht. lokal forurensningssituasjon Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

24 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 24 av 26 Forholdet mellom maksimale (det/de punktene med høyeste verdier) langtidsmidlede og korttidsmidlede bakkekonsentrasjoner bestemmes av lokal værsituasjon som vind, luftstabilitet, fordeling av vindretninger mv. Vår erfaring er at forholdet mellom korttidsmidlede og langtidsmidlede konsentrasjoner som regel ligger i området fra 10:1 til 100:1. I denne sammenheng vil vi nevne noen prosjekter hvor beregninger viste følgende forhold mellom korttidsmidlede og langtidsmidlede bakkekonsentrasjonsbidrag: Vennesla diverse utslipp, NILU 1991: ca. 15, ref. /18/ Lillestrøm avfallsforbrenning, NILU 2000: ca. 30, ref. /19/ Sande Paper Mill, Scandpower 1995: ca. 20, ref. /20/ Gjøvik avfallsforbrenning, NILU 1984: 37,5, ref. /21/ Klemetsrud forbrenningsanlegg 65, ref. /22/. De fleste av disse eksemplene gjelder energianlegg hvor energiproduksjonen varierer til dels vesentlig mindre enn det som er tilfelle for fjernvarmeanlegget i Lillehammer. Et forsiktig anslag for forholdet mellom korttidsmidlet og langtidsmidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av utslipp fra varmesentralen på Nordre Ål er dermed: 30:1. Ved å forutsette dette, vil maksimalt langtidsmidlede bakkekonsentrasjonsbidrag for hhv. NO 2 og støv (PM 10 ) bli som vist i Tabell 3.6. Den oppgitte konsentrasjon vil gjelde for det mest belastede punktet i anleggets omgivelser. For å finne ut hvilket punkt dette er, må det gjennomføres mer detaljerte beregninger, noe som vi i denne sammenheng anser for å være unødvendig pga. de lave bakkekonsentrasjonsbidragene. Det er derfor ikke utført. På de fleste andre steder vil konsentrasjonene ligge vesentlig under dette nivået. Som vi ser av Tabell 3.6, utgjør maksimalt beregnet bakkekonsentrasjonsbidrag: NO 2 : Støv: ca. 1,3 % av grenseverdi, 12 mnd. middel ca. 0,2 % av grenseverdi, 12 mnd. middel. På de fleste punktene i Lillehammer sentrum vil årsmiddelkonsentrasjonen ligge betydelig under dette nivået. Det er også viktig å merke seg at utslippet til luft fra fjernvarmeanlegget gjennomsnittlig ligger betydelig lavere enn maksimalt utslipp, selv i perioder med inversjon. Tabell 3.6: Bakkekonsentrasjonsbidrag av forurensninger - timemiddel og 12 mnd. middel Utslipp Korttidsmiddel 12 mnd. middel Grenseverdi Maks. kons. Andel Grenseverdi Maks. kons. Andel NO 2 a 200 µg/m 3 15 µg/m 3 7,5 % c 40 µg/m 3 0,5 1,3 % Støv (PM 10 ) b 50 µg/m 3 2,6 µg/m 3 5,3 % c 40 µg/m 3 0,1 0,2 % a: Forurensningsforskriften timemiddel, helse b: Forurensningsforskriften 24 timers middel, helse c: Forurensningsforskriften 12 mnd. middel, helse Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

25 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 25 av 26 4 REFERANSER 1. FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Luftkvaliteten i Lillehammer Måleprogram Oppfølging av forurensningsforskriftens krav. Lillehammer kommune. Miljørettet helsevern Utslippsfaktorer veitrafikk for årene 1997, 2005, 2010, 2015 og 2020 (Vedlegg til Marginale miljøkostnader ved luftforurensning - TA-2100/2005) 5. Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11 Arild Ragnøy, Vegdirektorartet Spredningsberegninger Hoff Varmesentral. Påvirkning av luftkvaliteten med og uten fjernvarmeutbygging. Rapport nr RV-0001-B01rev Spredningsberegninger Rodeløkka Varmesentral. Påvirkning av luftkvaliteten med og uten fjernvarmeutbygging. Rapport nr RV-0001-E Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Gudbrandsdalen Uldvarefabrik AS. Sist endret Statens Forurensningstilsyn Morten H. Soma: Biobrenselanlegg Børstad. Spredningsberegninger. Soma Miljøkonsult AS. 22. juni Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med

26 Forurensning fra fjernvarmeanlegg Side 26 av "Allmänna råd 90:3. Skorstenshöjd. Beräkningsmetod." Naturvårdsverket ISBN Spredningsberegninger for utslipp til luft i Vennesla, vinterhalvåret O Oktober ISBN Knut Erik Grønskei og Ivar Haugsbakk: "Spredningsberegning for utslipp fra energianlegg i Skedsmo." NILU OR 64/ Morten H. Soma: "Miljødata for Sande Paper Mills multibrenselanlegg." Dokument Scandpower mai "Luftforurensning fra forbrenningsanlegg i Gjøvik". NILU OR 48/84. Oktober Spredningsberegninger Klemetsrudanlegget. Rapport nr RV-0001-E02b. Norsk Energi Rapportoppsettet er s eiendom og må ikke benyttes uten avtale med