Vurderingene viser at fjernvarmeanlegget vil bidra til en betydelig bedring av lokal luftkvalitet.

Transkript

1 Oppdragsnavn/dokumentnavn: Miljøvurdering av fjernvarme Varmesentral Loddefjord Oppdragsgiver: BKK Varme AS Oppdragsgivers referanse: Gunnar Hernborg Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave A : Utgave for intern tverrfaglig kontroll (IDK) B : For kommentar hos oppdragsgiver C : For anbud- / tilbudsforespørsel D : For kontrakt E : For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse F : Som bygget, endelig utgave U : Utgått STATUSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) 1 : Akseptert for angjeldende bruk 2 : Akseptert med kommentar 3 : Ikke akseptert 4 : Ikke gjennomgått. (mottatt for informasjon) Tilgjengelighet: Henvisning: Utarbeidet av: Morten H. Soma, Dag Borgnes Det er gjennomført en vurdering av BKK Varme AS sin planlagte fjernvarmeanleggs innvirkning på lokal forurensningssituasjon i anleggets omgivelser samt andre miljøforhold som støy. Vurderingene viser at fjernvarmeanlegget vil bidra til en betydelig bedring av lokal luftkvalitet. I utgangspunktet vil en varmesentral med bioenergi som grunnlast kunne føre til annen uønsket miljøpåvirkning som støy og lukt. Ulike tiltak og naturgitte forhold tilsier at dette i praksis ikke er noe problem. Erfaring fra etablering av andre flisfyrte varmesentraler viser at dette er tilfelle. UTGIVER OPPDRAGSGIVER E Endelig utgave - revidert mhs ahe kon B Endelig utgave mhs ahe kon B For kommentar hos oppdragsgiver mhs K Intern arbeidsutgave mhs Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Fjernvarme Bioenergi Miljø Miljøvurdering Dokument- Nummer Oppdragsnummer Referansenummer Dokumentkode: RV Løpenummer: 0001 Revisjon: E02 ISBN: Side 1 av 39 HOVEDKONTOR Hoffsveien 13 Postboks 27 Skøyen N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 165 Postboks 3, Laksevåg N Bergen Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr. NO MHS - C:\Brukerfiler\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\

2 Miljøvurdering av fjernvarme Side 2 av 39 INNHOLD 1 SAMMENDRAG, KONKLUSJON VURDERINGER Utslipp fra fjernvarme sammenlignet med lokale energisentraler Utslipp fra fjernvarmeanlegget, alternativ energiproduksjon og andre kilder i bergen Utslipp sammenlignet med veitrafikk Utslipp fra fjernvarme sammenlignet med vedfyring Eksponering av luftutslipp sammenlignet med aktuelle grenseverdier Miljøforhold for returtrevirke sammenlignet med rent trevirke Mulige akuttutslipp fra varmesentralen Støy kilder og tiltak Lukt fra biobrensel Miljøforhold for alternative lokaliteter (3 og 11) Oppsummering miljøvirking for naboer til flisfyrt varmesentral GRUNNLAGSDATA Energileveranse, fordeling av energibærere Alternative energibærere Brenselforbruk Brenseldata Utslippskonsentrasjoner fra fjernvarme og alternativ energiproduksjon Grenseverdier, nasjonale mål, luftkvalitetskriterier Spesifikke utslipp til luft fra veitrafikk Regelverk/retningslinjer for støykvalitet mv KART OVER OMRÅDET BEGREPSFORKLARING REFERANSER Side MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

3 Miljøvurdering av fjernvarme Side 3 av 39 1 SAMMENDRAG, KONKLUSJON BKK Varme AS planlegger å bygge en varmesentral i Hetlevikåsen i Loddefjord. Denne skal fyres med flis/returvirke (avgitt effekt 6 MW) og lettolje eller bioolje (avgitt effekt 6+6 MW). Fjernvarmenettet vil primært erstatte energi produsert i eksisterende lokale energisentraler med olje og eventuelt noe elektrisk kraft. har gjennomført vurderinger av fjernvarmeanleggets innvirkning på lokal forurensningssituasjon i anleggets omgivelser samt andre miljøforhold. Utslipp til luft av komponenter av betydning for lokal luftkvalitet Forurensningskomponenter med betydning for lokal luftkvalitet vil primært være NO 2 og støv. Utslippene av NO 2 og støv vil bli redusert ved overgang til fjernvarme. Når vi tar hensyn til den meget gode spredning av røykgassene ved utslipp fra en korrekt dimensjonert skorstein, vil overgang til fjernvarme føre til en betydelig bedring av lokal luftkvalitet i området. Vi har estimert maksimale korttidsmidlede og langtidsmidlede bakkekonsentrasjonsbidrag fra fjernvarmeanlegget. Dette er i Figur 1.1 vist grafisk som andel av gitte grenseverdier. Som vi ser, ligger bakkekonsentrasjonsbidragene vesentlig under aktuelle grenseverdier. Maksimalt beregnet bakkekonsentrasjonsbidrag som 12 måneders middel, ligger på: NO 2 : Støv: ca. 0,9 % av grenseverdi ca. 0,3 % av grenseverdi. På de fleste punktene i anleggets omgivelser vil årsmiddelkonsentrasjonen ligge betydelig under dette nivået. Det er også viktig å merke seg at utslippet til luft fra fjernvarmeanlegget gjennomsnittlig ligger betydelig lavere enn maksimalt utslipp, også i perioder med inversjon. 100 Grenseverdi % av grenseverdi 5,3 6,5 0,9 0,3 0 Maksimalt timemidlet bakkekons. NOx Maksimalt timemidlet bakkekons. støv Maksimalt årsmidlet bakkekons. NOx Maksimalt årsmidlet bakkekons. støv Figur 1.1: Bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 og støv i forhold til aktuelle grenseverdier MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

4 Miljøvurdering av fjernvarme Side 4 av 39 Utslipp fra fjernvarme sammenlignet med lokal oppvarming Da etablering av fjernvarmeanlegg medfører at utslipp fra lokale energisentraler med mye lavere skorsteiner vil bli betydelig redusert, har erfaring fra andre prosjekter vist at fjernvarme fører til en bedring av lokal forurensningssituasjon. Dette gjelder for både NO 2 og svevestøv. Beregninger tilsier i dette tilfelle at varmesentralen vil medføre en betydelig forbedring av luftforurensningssituasjonen i området, med reduksjon av maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 fra over 200 til ca 30 ug/m 3. Et tilsvarende forhold vil gjøre seg gjeldende mht. støvutslipp. Røykgassene fra trebrenselanlegget vil bli renset i elektro- eller tekstilfilter. Partikler fra anlegg med elektrofilter eller tekstilfilter har samme spredningsmønster som gasser og har så lav fallhastighet at en kan beregne konsentrasjonen som om det dreier seg om spredning av nøytrale gasser. Dette innebærer at en vil få svært god spredning og uttynning av røykgassene før de blir blandet med omgivelsesluften og treffer bakkenivå (fortynning med en faktor flere ganger). Utslipp sammenlignet med vedfyring Beregnet totalt støvutslipp fra fjernvarmeanlegget tilsvarer totalt støvutslipp fra noen få vedovner. Vi viser her til 2.4. Når vi tar hensyn til at utslippet fra vedovner i hovedsak skjer relativt nært bakkenivå, tilsier det at utslippet fra fjernvarmeanlegget vil medføre en vesentlig mindre påvirkning på lokal forurensningssituasjon i anleggets omgivelser enn utslippet fra én vedovn. 0,30 0,25 0,20 kg/h Forutsetning: - 4,7 kwh/kg/ved - 55% virkningsgrad vedfyring - Moderne vedovn: 10 gram støv pr. kg ved - Eldre vedovn: 40 gram støv pr. kg ved 0,15 0,10 0,077 0,05 0,019 0,047 0,00 Figur 1.2: Eldre vedovn Moderne vedovn Fjernvarme Loddefjord Midlere utslipp av støv fra fjernvarmeanlegget sammenlignet med én vedovn Utslipp sammenlignet med veitrafikk Utslippet fra fjernvarmeanlegget skjer under betryggende forhold med høy skorstein, varm røykgass og utslippshastighet som normalt ligger i området ca. 10 til ca. 20 m/s, og får en meget stor uttynning før det blir spredd ned til bakkenivå. Dette tilsier at støvutslippet fra fjernvarmeanlegget er helt uten betydning for den lokale forurensningssituasjonen og NO X -utslippet fra fjernvarmeanlegget er av meget liten betydning når vi sammenligner med bidraget fra veitrafikken i området, som har utslipp i bakkenivå. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

5 Miljøvurdering av fjernvarme Side 5 av 39 2 VURDERINGER 2.1 UTSLIPP FRA FJERNVARME SAMMENLIGNET MED LOKALE ENERGISENTRALER Ved overgang til fjernvarmebasert oppvarming med f.eks. bioenergi, vil en i stor grad erstatte energi produsert ved forbrenning av olje i mindre anlegg, som gjerne slipper ut røykgassene gjennom relativt lave skorsteiner. Dette innebærer at en vil erstatte mange bakkenære mindre utslippskilder med ett større utslipp fra en høy skorstein. Å foreta en eksakt beregning av hvilke konsekvenser dette vil få for konkrete områder, er omfattende. Det er imidlertid tidligere foretatt en del undersøkelser av betydningen av om utslipp til luft skjer fra et sentralt fjernvarmeanlegg med høy skorstein eller fra flere mindre fyringsanlegg ved oppvarming av de samme boligområder. Dette er vist i Figur 2.1 og Figur 2.2, som er basert på en illustrasjon i en av Svenska Naturvårdsverkets årbøker. I Figur 2.1 har vi vist vi et skjematisk kartbilde av by med desentralisert oppvarming. Punktene markerer plasseringen av mindre varmesentraler. De ellipselignende figurene utgjør isolinjene (punkter med samme verdi) for en gitt konsentrasjon av f.eks. nitrogendioksid (NO 2 ) i bakkenivå på et bestemt tidspunkt. Diagrammet til høyre viser hvordan konsentrasjonen av gassen typisk vil variere ved en målestasjon (angitt med et kvadrat) som funksjon av tiden. Vi har også tegnet inn middelverdien av gassen i diagrammet. Konsentrasjon Middelverdi Vindretning Tid Figur 2.1: Skjematisk kartbilde av tettsted med desentralisert oppvarming Konsentrasjon Vindretning Middelverdi Tid Figur 2.2: Skjematisk kartbilde av tettsted med sentralisert oppvarming (fjernvarme) MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

6 Miljøvurdering av fjernvarme Side 6 av 39 I Figur 2.2 har vi vist et skjematisk kartbilde av by med sentralisert (fjernvarmebasert) oppvarming. Den fylte sirkelen markerer plasseringen av fjernvarmesentralen. Ellipsen betegner isolinjen for en gitt konsentrasjon av f.eks. NO 2 i bakkenivå på et bestemt tidspunkt. Diagrammet til høyre viser hvordan konsentrasjonen av gassen typisk vil variere ved en målestasjon (betegnet med et kvadrat) som funksjon av tiden. Av de to figurene ovenfor kan vi konkludere: Fjernvarmebasert oppvarming gir lavere middelverdi av bakkekonsentrasjon av skadelige utslipp som f.eks. NO 2 og støv enn desentralisert oppvarming Fjernvarmebasert oppvarming gir ikke høyere maksimalkonsentrasjoner av skadelige gasser enn desentralisert oppvarming Fjernvarmebasert oppvarming resulterer i færre situasjoner med eksponering av skadelige utslipp enn desentralisert oppvarming. Dette stemmer også med erfaringene en har fra beregninger for norske fjernvarmeanlegg. Vi har også gjennomført spesifikke beregninger for den planlagte varmesentralen i Loddefjord og sammenlignet maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO X med situasjonen før etablering av varmesentralen, ref. /1/. Det er her konservativt antatt at all NO X foreligger som NO 2. Varmesentralen vil bidra til å erstatte mange små oljefyrte kjeler med lave skorsteiner. Beregningene tilsier at varmesentralen vil medføre en betydelig forbedring av luftforurensningssituasjonen i området, med reduksjon av maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 fra over 200 til ca 30 ug/m 3. Vi viser her til Figur 2.3 og Figur 2.4. Figur 2.3: Maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 (timemiddel), eksisterende kjeler. Totalt ca 12 MW. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

7 Miljøvurdering av fjernvarme Side 7 av 39 Figur 2.4: Maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 (timemiddel) ved utslippskonsentrasjoner på 300 mg/nm 3 på både biooljekjel og bioanlegget. 6 MW bioolje og 6 MW på bioanlegg. Skorsteinshøyde 32 meter MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

8 Miljøvurdering av fjernvarme Side 8 av UTSLIPP FRA FJERNVARMEANLEGGET, ALTERNATIV ENERGIPRODUKSJON OG ANDRE KILDER I BERGEN Med bakgrunn i forutsetninger og vurderinger gitt i avsnittene 3.1, 3.2 og 3.5 har vi beregnet utslipp til luft fra fjernvarmeanlegget og alternativ lokal oppvarming. Resultatet av beregningene er vist i Tabell 2.1 og Tabell 2.2. Elektrisk kraft benyttet i elektrokjeler som dels benyttes ved alternativ fyring vil føre til betydelige utslipp av NO x, støv, SO 2 og klimagasser (CO 2 ) i utlandet, i det kraften marginalt grunnet kraftutveksling med utlandet primært vil bli produsert i kull- og gasskraftverk. I tabellene er det for utslipp av CO 2 og NO X tatt hensyn til dette forholdet. Tabell 2.1: Beregnede utslipp fra fjernvarmesentralen Forbindelse Enhet Returflis Lettolje SUM CO 2 tonn/år NO x tonn/år 9,8 1,0 10,8 Støv (PM 10 ) tonn/år 0,38 0,03 0,41 SO 2 tonn/år 1,2 0,4 1,6 Tabell 2.2: Estimert utslipp fra alternativ oppvarming Forbindelse Enhet Lettolje Elektrisk kraft SUM CO 2 lokalt tonn/år CO 2 globalt tonn/år CO 2 totalt tonn/år NO x tonn/år 6,9 6,9 NO x globalt tonn/år 11,2 11,2 NO x totalt tonn/år 18,1 Støv (PM 10 ) tonn/år 0,6-0,6 SO 2 tonn/år 2,2-2,2 Tabell 2.3: Utslipp til luft fra fjernvarmeanlegget samt alternativ energiproduksjon Parameter Fjernvarme b Lokal fyring Endring Middel (kg/time) Maks (kg/h) Årlig (tonn) Årlig (tonn) Årlig (tonn) a CO 2, totalt NO X, totalt 1,23 4,33 10,8 18,1-7,3 Støv, lokalt 0,05 0,40 0,41 0,6-0,2 SO 2, lokalt 0,18 0,89 1,6 2,2-0,8 a: Biobrensel vil ha et netto CO 2 -utslipp lik 0, da karbonet inngår i kretsløpet b: Inklusive spisslast Som vi ser av tabellene ovenfor, vil fjernvarmeanlegget ha et vesentlig lavere utslipp til luft av klimagasser enn de oppvarmingssystemene som blir erstattet. Vi viser i denne sammenheng til Figur 2.5. Utslippene av NO X, SO 2 og støv vil også bli redusert. Når vi i tillegg tar hensyn til den meget gode spredning av røykgassene ved utslipp fra en korrekt dimensjonert skorstein, vil overgang til fjernvarme føre til en bedring av lokal luftkvalitet. Vi viser for øvrig til avsnitt 2.1. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

9 Miljøvurdering av fjernvarme Side 9 av tonn/år Totalt Bergen CO2-ekv. Totalt Bergen CO Fjernvarme Loddefjord Alt. lokale energisentraler Figur 2.5: Utslipp av CO 2 fra fjernvarme sammenlignet med dagens utslipp og alternativ fyring tonn/år Totalt Bergen 2007 Private husholdninger Industri og bergverk/prosess Veistøv og dekkslitasje Transport Andre næringer 47 10,7 18,1 Fjernvarme Loddefjord Alt. lokale energisentraler Figur 2.6: Utslipp av NO X fra fjernvarme sammenlignet med dagens utslipp og alternativ fyring MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

10 Miljøvurdering av fjernvarme Side 10 av 39 tonn/år Totalt Bergen 2007 Private husholdninger Industri og bergverk/prosess Veistøv og dekkslitasje Transport ,6 2,2 Andre næringer Fjernvarme Loddefjord Alt. lokale energisentraler Figur 2.7: Utslipp av SO 2 fra fjernvarme sammenlignet med dagens utslipp og alternativ fyring tonn/år Totalt Bergen 2007 Private husholdninger Industri og bergverk/prosess Veistøv og dekkslitasje Transport ,4 0,6 Andre næringer Fjernvarme Loddefjord Alt. lokale energisentraler Figur 2.8: Utslipp av støv (PM 10 ) fra fjernvarme sammenlignet med dagens utslipp og alternativ fyring MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

11 Miljøvurdering av fjernvarme Side 11 av UTSLIPP SAMMENLIGNET MED VEITRAFIKK Med bakgrunn i typiske spesifikke utslipp fra veitrafikk (se avsnitt 3.7), har vi foretatt beregninger av utslippet fra fjernvarmeanlegget sammenlignet med trafikk i områdene rundt anlegget. Sammenligningen er basert på utslipp pr. tidsenhet. Vi har beregnet antall kjøretøy som til sammen har et like stort utslipp som anlegget. Det er forutsatt at kjøretøyene holder en hastighet på 50 km/time Resultatet av beregningene er vist i Figur 2.9. Det totale utslippet fra fjernvarmeanlegget pr. år er beregnet til: Støv (PM 10 ): NO X (regnet som NO 2 ): 0,4 tonn 10,7 tonn. Dette tilsier et gjennomsnittlig utslipp på: Støv (PM 10 ): NO X (regnet som NO 2 ): 0,05 kg/h 1,2 kg/h. Som vi ser av figuren, vil fjernvarmeanlegget pr tidsenhet i gjennomsnitt slippe ut en mengde støv (PM 10 ) tilsvarende utslippet fra følgende antall kjøretøy i bevegelse: Antall kjøretøy persontrafikk: 23 Antall kjøretøy godstrafikk: 7. Figuren viser også at fjernvarmeanlegget pr tidsenhet i gjennomsnitt slipper ut en mengde NO X tilsvarende utslippet fra følgende antall kjøretøy i bevegelse: Antall kjøretøy persontrafikk: ca. 90 Antall kjøretøy godstrafikk: 8. En del større veisystemer i nærheten av anlegget har en betydelig trafikkmengde. Vi viser i den forbindelse til årsdøgntrafikken (ÅDT på følgende veier, ref. /2/: RV 555 øst for Loddefjord: RV 555 vest for Loddefjord: RV 557 syd for Loddefjord: Utslippet fra fjernvarmeanlegget skjer under betryggende forhold med høy skorstein, varm røykgass og utslippshastighet som normalt ligger i området ca. 10 til ca. 20 m/s, og får en meget stor uttynning før det blir spredt ned til bakkenivå (flere 1000 ganger). Dette tilsier at støvutslippet fra fjernvarmeanlegget er helt uten betydning for den lokale forurensningssituasjonen og NO X -utslippet fra fjernvarmeanlegget er av meget liten betydning når vi sammenligner med bidraget fra veitrafikken i området, som har utslipp i bakkenivå. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

12 Miljøvurdering av fjernvarme Side 12 av Antall kjøretøy NOx Støv (PM10) Persontrafikk 23 8 Godstrafikk 7,2 Figur 2.9: Antall kjøretøy i bevegelse som midlere utslipp fra fjernvarmeanlegget tilsvarer MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

13 Miljøvurdering av fjernvarme Side 13 av UTSLIPP FRA FJERNVARME SAMMENLIGNET MED VEDFYRING Totalt ble det ved bruk av trebrensel i husholdningene i Bergen i 2008 tilført ca. 153 GWh energi. Dette utgjøres så å si i sin helhet av ved, og tilsier dermed et forbruk på ca tonn ved, ref. /3/. Dette utgjør ca. 135 kg/innbygger, eller ca. 281 kg ved pr. husholdning. Utslipp til luft av partikler for eldre vedovner er antatt å ligge på 40 gram pr. kg ved, ref. /4/. Nye vedovner skal i henhold til norsk standard ligge på maks. 10 gram pr. kg ved. Vi har forutsatt et gjennomsnittlig utslipp på 25 gram pr. kg ved, noe som medfører et årlig utslipp på: ca. 814 tonn/år. Forutsatt et vedforbruk på 281 kg pr. privathusholdning og et energiinnhold på 4,7 kwh pr. kg samt en virkningsgrad på gjennomsnittlig 55 %, tilsier det følgende energimengde pr. husholdning: Tilført energimengde: Produsert energimengde: ca kwh/år. ca. 730 kwh/år. Kun et mindretall av husholdningene benytter vedfyring til hovedoppvarming. Det er derfor grunn til å anta at gjennomsnittlig vedforbruk hos de som benytter ved i en slik sammenheng ligger vesentlig høyere. Forutsatt et energiforbruk til oppvarming på kwh og at 70 % av dette kommer fra ved, tilsier det en produsert energimengde på kwh eller en tilført energimengde på ca kwh. Forutsatt et spesifikt støvutslipp på 25 gram/kg ved, tilsier det følgende utslipp av partikler fra én vedovn: Gjennomsnitt pr. husholdning Bergen: ca. 7 kg/år Storforbruker av ved Bergen: ca. 102 kg/år. Vi har beregnet at totalt støvutslipp fra fjernvarmeanlegget i Loddefjord blir ca. 410 kg pr. år. Dette tilsier at det totale utslippet tilsvarer følgende antall vedovner som fyres et helt år. Gjennomsnitt pr. husholdning Bergen: ca. 60 vedovner Storforbruker av ved Bergen: ca. 4 vedovner. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

14 Miljøvurdering av fjernvarme Side 14 av 39 Selv moderne vedovner vil være vanskelig å fyre med lav effekt, uten at en oppnår uakseptable forbrenningsbetingelser. Som et eksempel nevner vi Jøtul F220 og Jøtul 602, som har et oppgitt effektområde på hhv. 4-9 kw og 2,3-8,5 kw. Begge har en oppgitt nominell effekt på 6 kw, ref. /5/. Hvis vi forutsetter en gjennomsnittlig levert effekt på 5 kw, tilsier det følgende utslipp av støv: ca. 48 gram/time. Støvutslippet fra fjernvarmeanlegget ligger i gjennomsnitt, som referert tidligere, på: ca. 47 gram/time. Dette tilsier at fjernvarmeanlegget har et midlere støvutslipp pr. tidsenhet som tilsvarer: ca. 1 vedovn. Det er i denne sammenhengen viktig å være klar over at fjernvarmeanlegget produserer ca ganger så mye energi som energi fra en vedovn som benyttes til hovedoppvarming av en enebolig. Vi viser her til Figur Når vi tar hensyn til at utslippet fra vedovner i hovedsak skjer relativt nær bakkenivå, tilsier det at fjernvarmeanlegget vil medføre en vesentlig mindre påvirkning på lokal forurensningssituasjon i området rundt varmesentralen enn én vedovn. 0,30 0,25 0,20 kg/h Forutsetning: - 4,7 kwh/kg/ved - 55% virkningsgrad vedfyring - Moderne vedovn: 10 gram støv pr. kg ved - Eldre vedovn: 40 gram støv pr. kg ved 0,15 0,10 0,077 0,05 0,019 0,047 0,00 Figur 2.10: Eldre vedovn Moderne vedovn Fjernvarme Loddefjord Midlere utslipp av støv fra fjernvarmeanlegget sammenlignet med én vedovn MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

15 Miljøvurdering av fjernvarme Side 15 av EKSPONERING AV LUFTUTSLIPP SAMMENLIGNET MED AKTUELLE GRENSEVERDIER Ved gjennomføring av spredningsberegninger og dimensjonering av skorstein for varmesentraler, vil en normalt benytte NO X som dimensjonerende utslippsparameter. Utslipp av NO og NO 2 oppgis omregnet til NO 2, selv om en kan forvente at minst 90% vil slippe ut som NO. Sistnevnte har en langt mildere virkning på helse enn NO2, ref. /6/. Under påvirkning av bakkenær ozon (O 3 ) vil det skje en gradvis omdanning av NO til NO 2. Dette skjer gjennom følgende kjemiske reaksjon: NO + O + 3 NO2 O2 Da NO er langt mindre skadelig enn NO 2, er det viktig å få en vurdering av den andelen av NO X som foreligger som NO 2 når omgivelsene blir eksponert for utslippet. Vi har ikke norske retningslinjer for gjennomføring av spredningsberegninger. I Sverige har imidlertid myndighetene (Naturvårdsverket) fastsatt retningslinjer for beregning av skorsteinshøyder ved utslipp fra varmesentraler, ref. /7/. I de svenske retningslinjene tas hensyn til hvilken andel av NO X -utslipp som reelt foreligger som NO 2. Andelen er beregnet av SMHI (Sveriges Meteorologiska och Hydrologiska Institut). De gitte data, som er en del av de svenske retningslinjene for fastsettelse av skorsteinshøyder, er referert i Tabell 2.4. Grunnen til at en regner med at en lavere andel foreligger som NO 2 i vinterhalvåret i forhold til sommerhalvåret, er at konsentrasjonen av bakkenær ozon er betydelig lavere om vinteren. Dette resulterer i en lavere konvertering av NO til NO 2 om vinteren, ref. /6/. Tabell 2.4: Korreksjonsfaktor for NO X fra forbrenningsanlegg (andel NO X som NO 2 ) Størrelse på anlegg (MW) Sesong A (mai - august) Sesong B (sept. - april) 1 0,40 0, ,35 0, ,25 0,15 Vi har beregnet at maksimalt utslipp av NOx fra varmesentralen, regnet som NO 2, blir: 4,33 kg/h. Hvis vi forutsetter at andelen NOx som foreligger som NO 2 i bakkenivå, er 30 %, tilsier det følgende bidrag til NO 2 i fjernvarmeanleggenes omgivelser: ca. 1,3 kg/h. Anbefalte luftkvalitetskriterier for NO 2, regnet som timemiddel, er: 100 µg/m 3. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

16 Miljøvurdering av fjernvarme Side 16 av 39 Myndighetene vil normalt ikke akseptere at én enkelt utslippskilde bidrar med mer enn 50 % av differansen mellom anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnsverdier av forurensninger. Antatt bakgrunnsverdi - årsgjennomsnitt for NO 2 i det aktuelle område er 30 µg/m 3, ref. /8/. Ved å benytte dette som en bakgrunnsverdi, vil det tilsi at en må dimensjonere skorsteinshøyden for et maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag på: (100 30) x 0,5 µg/m 3 = 35 µg/m 3. Dette betyr at røykgassene må fortynnes med en faktor på flere ganger før de sprer seg til bakkenivå, noe varierende avhengig av røykgasstemperaturen og luftoverskuddet. Vi forutsetter med denne bakgrunn at maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 blir: 35 µg/m 3. Imidlertid vil skorsteinshøyden som regel bli dimensjonert uten å ta hensyn til at kun en andel av totalt NO X foreligger som NO 2. Det innebærer at maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 bli liggende på: 10,5 µg/m 3. Partikler fra biobrenselanlegg med elektrofilter eller tekstilfilter vil ha så lav fallhastighet at en kan beregne konsentrasjonen som om det dreier seg om spredning av nøytrale gasser. Maksimalt timemidlet utslipp av partikler fra fjernvarmeanlegget er beregnet til: ca. 0,40 kg/h. Forutsatt at maksimalt ukorrigert timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 blir 35 µg/m 3, tilsier det at maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av støv (PM 10 ) blir: 35 x (0,40/4,33) µg/m 3 3,2 µg/m 3. Dette vil være maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag medvinds utslippspunktet, eller i den retning luftmassene beveger seg. Normalt vil vindretningene variere noe. Det betyr at sannsynligheten for at et vilkårlig punkt i området rundt anlegget blir utsatt for denne konsentrasjonen på et vilkårlig tidspunkt, er meget begrenset. Dette gjelder også de mest utsatte delene av Loddefjord mht. lokal forurensningssituasjon. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

17 Miljøvurdering av fjernvarme Side 17 av 39 Forholdet mellom maksimale (det/de punktene med høyeste verdier) langtidsmidlede og korttidsmidlede bakkekonsentrasjoner bestemmes av lokal værsituasjon som vind, luftstabilitet, fordeling av vindretninger mv. Vår erfaring er at forholdet mellom korttidsmidlede og langtidsmidlede konsentrasjoner som regel ligger i området fra 10:1 til 100:1. I denne sammenheng vil vi nevne noen prosjekter hvor beregninger viste følgende forhold mellom korttidsmidlede og langtidsmidlede bakkekonsentrasjonsbidrag: Vennesla diverse utslipp, NILU 1991: ca. 15, ref. /9/ Lillestrøm avfallsforbrenning, NILU 2000: ca. 30, ref. /10/ Sande Paper Mill, Scandpower 1995: ca. 20, ref. /11/ Gjøvik avfallsforbrenning, NILU 1984: 37,5, ref. /12/ Klemetsrud forbrenningsanlegg 65, ref. /13/. De fleste av disse eksemplene gjelder energianlegg hvor energiproduksjonen varierer til dels vesentlig mindre enn det som er tilfelle for fjernvarmeanlegget i Loddefjord. Et forsiktig anslag for forholdet mellom korttidsmidlet og langtidsmidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av utslipp fra varmesentralen blir dermed: 30:1. Ved å forutsette dette, vil maksimalt langtidsmidlede bakkekonsentrasjonsbidrag for hhv. NO 2 og støv (PM 10 ) bli som vist i Tabell 2.5. Den oppgitte konsentrasjon vil gjelde for det mest belastede punktet i anleggets omgivelser. For å finne ut hvilket punkt dette er, må det gjennomføres mer detaljerte beregninger, noe som vi i denne sammenheng anser for å være unødvendig pga. de lave bakkekonsentrasjonsbidragene. Det er derfor ikke utført. På de fleste andre steder vil konsentrasjonene ligge vesentlig under dette nivået. Som vi ser av Tabell 2.5 og Figur 2.11, utgjør maksimalt beregnet bakkekonsentrasjonsbidrag: NO 2 : Støv: ca. 0,9 % av grenseverdi, 12 mnd. middel ca. 0,3 % av grenseverdi, 12 mnd. middel. På de fleste punktene i området rundt varmesentralen vil årsmiddelkonsentrasjonen ligge betydelig under dette nivået. Det er også viktig å merke seg at utslippet til luft fra fjernvarmeanlegget gjennomsnittlig ligger betydelig lavere enn maksimalt utslipp, selv i perioder med inversjon. Tabell 2.5: Utslipp Bakkekonsentrasjonsbidrag av forurensninger - timemiddel og 12 mnd. middel Korttidsmiddel 12 mnd. middel Grenseverdi Maks. kons. Andel Grenseverdi Maks. kons. Andel NO 2 a 200 µg/m 3 10,5 µg/m 3 5,3 % c 40 µg/m 3 0,4 0,9 % Støv (PM 10 ) b 50 µg/m 3 3,2 µg/m 3 6,5 % c 40 µg/m 3 0,1 0,3 % a: Forurensningsforskriften timemiddel, helse b: Forurensningsforskriften 24 timers middel, helse c: Forurensningsforskriften 12 mnd. middel, helse MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

18 Miljøvurdering av fjernvarme Side 18 av Grenseverdi % av grenseverdi 5,3 6,5 0,9 0,3 0 Maksimalt timemidlet bakkekons. NOx Maksimalt timemidlet bakkekons. støv Maksimalt årsmidlet bakkekons. NOx Maksimalt årsmidlet bakkekons. støv Figur 2.11: Bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 og støv i forhold til aktuelle grenseverdier MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

19 Miljøvurdering av fjernvarme Side 19 av MILJØFORHOLD FOR RETURTREVIRKE SAMMENLIGNET MED RENT TREVIRKE I Tabell 2.6 har vi satt opp en oversikt over typisk innhold av aktuelle tungmetaller og stoffer i rent trevirke og kommunalt avfall til forbrenning i Norge, ref. /14/ og ref. /15/. Vi har dessuten presentert et tilfeldig utvalg av analysedata sammenstilt av diverse oppdrag har gjennomført med prøvetaking og analyse av returtrevirke fra en rekke brenselleverandører de siste årene. Analyseresultatene indikerer at det typisk er et noe forhøyet innhold av tungmetaller og andre stoffer i returtrevirke, men at innholdet ligger betydelig lavere enn for kommunalt avfall til forbrenning. Tabell 2.6: Typisk innhold av stoffer i rent trevirke samt utvalg av returtrevirke Stoff Enhet Trevirke Returtrevirke a Avfall typisk Bly (Pb) mg/kg 0,6-14 2, Kadmium (Cd) mg/kg 0,1-0,4 0,15-1,0 1 Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,01-0,02 0,02-0,12 0,2 Klor (Cl) % 0,02 0,03-0,09 0,6 Svovel (S) % 0,04 0,01-0,07 0,1 Nitrogen (N) % 0,2 0,2-0,8 0,2 a: Verdier fra ulike oppdrag gjennomført av Hva som påvirker utslipp av tungmetaller er vurdert i flere prosjekter. Et av de mest kjente og omtalte er det såkalte DRAV-prosjektet (Driftsstudie Avfallsbehandling) som ble gjennomført i Sverige. Vi viser i denne sammenheng til Energi ur avfall, ref. /16/. I dette prosjektet fant man en sammenheng mellom støvutslipp og utslipp av tungmetaller som vist i Figur Vurderinger gjennomført av Soma Miljøkonsult AS viser samme tendens, ref. /15/. Årsaken til denne sammenhengen er at de aller fleste tungmetallene har et så lavt damptrykk at de foreligger som fast stoff og er dermed er en del av støvet i røykgassene. Med moderat medrivning av flyveaske fra risten i biobrenselanlegget og effektiv støvrensing kan en forvente at det aller meste av tungmetallene, unntatt kvikksølv, vil følge bunnasken og flyveaske som blir tatt ut i støvrenseanlegget. Det er derfor ikke noen grunn til å forvente utslipp av betydning av disse komponentene. Figur 2.12: Sammenheng mellom støvutslipp og utslipp av støvbundne tungmetaller MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

20 Miljøvurdering av fjernvarme Side 20 av 39 Hvis vi forutsetter et innhold av kvikksølv på 0,1 mg/kg brensel og at 50 % av kvikksølvet følger røykgassene ut av anlegget, tilsier det følgende konsentrasjon av kvikksølv i røykgassene: 0,01 mg/nm 3 ved 6 % O 2 i tørr røykgass. Til sammenligning tillates følgende utslipp fra norsk avfallsforbrenningsanlegg, ref. /17/: 0,05 mg/nm 3 ved 6 % O 2 i tørr røykgass. Normalt vil innholdet kvikksølv ligge betydelig under dette nivået. Det noe forhøyede innholdet av kvikksølv vil derfor ikke ha noen helsemessig betydning for varmesentralens omgivelser. Da asken fra forbrenning av trevirke inklusive returtrevirke er svært basisk, vil klor og dels svovel i brenselet i stor grad binde seg til asken. Typisk innhold av klor og svovel ligger på nivå med rent trebrensel eller litt høyere. Det er ikke grunn til å forvente forhøyede utslipp pga. brenselets innhold av klor eller svovel. Erfaring viser at det ofte noe forhøyede innholdet av nitrogen i returtrevirke kan føre til et noe høyere utslipp av nitrogenoksider (NO X ) enn for rent trevirke. Imidlertid vil en ved anskaffelse av forbrenningsenhetene ta hensyn til at de skal benytte returtrevirke som brensel, noe som medfører at utslippet vil bli begrenset til et akseptabelt nivå. Det er derfor ikke grunn til å forvente høyere NO X -utslipp enn fra biobrenselanlegg som benytter rent trevirke. Returtrevirket vil bli gjenstand for kvalitetssikring i hele verdikjeden frem til biobrenselanlegget. Av denne grunn og med bakgrunn i vurderingene vi har gjennomført ovenfor, kan det forventes at utslipp til luft fra biobrenselanlegget ved forbrenning av returtrevirke vil bli på samme nivå som utslipp fra biobrenselanlegg for rent trevirke. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

21 Miljøvurdering av fjernvarme Side 21 av MULIGE AKUTTUTSLIPP FRA VARMESENTRALEN Varmesentralen vil bl.a. kunne føre til følgende miljøpåvirkning i anleggets omgivelser: Utslipp til luft Spill/søl ved fylling av oljetank Lekkasjer på oljetank Oljelekkasjer i varmesentral. Utslipp til luft Anlegget benytter avansert forbrenningsteknologi med fullstendig forbrenning og partikkelrensing av røykgassene, som i hovedsak består av gassene CO 2 (karbondioksid), N 2 (nitrogen) og O 2 (oksygen). I tillegg vil røykgassene inneholde mindre mengder komponenter som NO X (nitrogenoksider), SO 2 (svoveldioksid) og støv. Det vil ikke kunne skje merkbart nedfall av uønskede forbindelser fra røykgassene. Utslipp til luft vil derfor ikke medføre fare for nærliggende reservevannkilde. Spill/søl ved fylling av oljetank Oljetank vil bli utstyrt med overfyllingsvarsel og overfyllingsvern. Dessuten vil det skje manuell overvåkning ved oljepåfylling. Risikoen for oljeutslipp til omgivelsene vil derfor være minimal. Lekkasjer på oljetank Oljetanken vil bli konstruert i henhold til gjeldende regelverk, og vil bli gjenstand for periodisk oppfølging/kontroll. Risikoen for oljelekkasjer fra en moderne oljetank med periodisk oppfølging vil være minimal. Oljelekkasjer i varmesentral Varmesentralen vil ha tiltak for oppsamling av spill/søl av olje fra ledningsnett mv. Alt avløp fra varmesentralen vil gå via oljeutskiller som er utstyrt med alarm og vil fulgt opp periodisk. Eventuelle lekkasjer vil følge avløpsnettet i den grad de ikke blir fanget opp i oljeutskilleren. I forbindelse med prosjektering og bygging av varmesentralen vil det i henhold til gjeldende regelverk bli gjennomført risikovurdering. Denne tar utgangspunkt i aktuelle trusselbilder innen følgende områder: Naturgitte forhold (uvær, flom, ras mv.) Påvirkning fra aktiviteter i nærområdet (graving, veitrafikk mv.) Påvirkning fra egne operasjoner og aktiviteter (betjeningsfeil, prosedyrefeil, misforståelser, feil på utstyr mv.) Tilsiktede handlinger (sabotasje, terrorisme mv.). Risikovurderingen vil også omfatte fare for forurensning eller miljøpåvirkning av den nærliggende reservevannkilden og vil bl.a. ta utgangspunkt i foreliggende barrierer og tiltak som hindrer og/eller begrenser konsekvenser for omgivelsen. Hvis det viser seg at risikoen i utgangspunktet ikke tilfredsstiller anerkjente akseptkriterier, vil det bli foreslått og implementert tiltak som fører til at risikoen blir akseptabel. På grunn av naturgitte forhold og ulike tiltak vil dette i praksis ikke medføre negative konsekvenser for reserve drikkevannskilde i nærheten av anlegget. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

22 Miljøvurdering av fjernvarme Side 22 av STØY KILDER OG TILTAK Generelt En varmesentral med biobrensel som grunnlast vil ha flere mulige støykilder. De viktigste er: Vifter Skorstein Transportsystemer for biobrensel Støy ved inntransport av brensel. Støy må tilfredsstille Teknisk forskrift i Plan og bygningsloven, ref. /18/. Ved etablering av ny virksomhet vil en normalt forholde seg til bl.a. Retningslinjer for støy i arealplanleggingen, ref. /19/. Vi viser her til avsnitt 3.8. Ved prosjektering av anleggene og innhenting av tilbud på utstyr vil utstyr og anlegg bli spesifisert med utgangspunkt i aktuelle støykrav, og rent teknisk vil det ikke by på problemer å tilfredsstille disse. Støy fra varmesentralen vil derfor i praksis ikke være noe problem for naboene, såfremt det altså tas tilstrekkelige hensyn ved design av anlegget. Hvis det skulle vise seg at den ferdige varmesentralen skulle få for høyt støynivå, vil det alltid være mulig å gjennomføre støybegrensende tiltak i ettertid. Vifter Røykgassvifter, luftvifter og brennervifter vil ofte ha betydelige støynivåer, men det er rimelig enkelt å begrense støyen omgivelsene blir utsatt for. Aktuelle tiltak her er innkapsling, plassering i spesielle rom, støydemping i røykgasskanaler mv. Skorstein Støy som kommer ut via skorstein kan stamme fra vifter eller strømningsstøy pga. for høy hastighet i røykgasskanaler. Støyen kan begrenses ved tiltak som korrekt valg av utstyr, støydemper i røykgasskanaler og ved å holde hastigheten på røykgassene så lav at det ikke oppstår strømningsstøy (maks m/s vil normalt sikre dette). En kjenner til eksempler på at støy forplanter seg fra brenner- og røykgassvifter og ut via skorstein. Hvis dette eventuelt skulle inntreffe, vil det være rimelig enkelt å ettermontere støydemper i røykgasskanalene. Transportsystemer for biobrensel Transportsystemer består bl.a. av bevegelige komponenter som kan gnisse mot hverandre og skape støy. Støyen kan begrenses ved tiltak som korrekt valg av utstyr, innkapsling og innbygging. Støy ved inntransport av brensel Det vil kunne forekomme transportstøy fra kjøretøy samt i forbindelse med tømming av brensel fra kjøretøy til silo. Det er vanlig å dimensjonere brenselsiloer for 3-4 døgns drift. En vil derfor kunne transportere brensel på tidspunkter som gjør at transporten blir til minst mulig sjenanse for naboer. Erfaring viser at støy ikke oppleves som et problem for naboene til fjernvarmesentraler som benytter biobrensel, når tilstrekkelige hensyn er tatt. Vi viser i denne forbindelse til avsnitt De nærmeste naboene til varmesentralen er et borettslag vel 100 meter mot nordvest og et borettslag vel 100 meter mot sørøst. Varmesentralen plasseres mellom to skogkledte høyder, slik at sentralen vil være lite synlig for det to borettslagene. Dette vil også medvirke til å dempe eventuell støy. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

23 Miljøvurdering av fjernvarme Side 23 av LUKT FRA BIOBRENSEL Forbrenning av biobrensel i moderne biobrenselanlegg vil skje ved betryggende forhold med temperatur på mellom 850 og 1050 C og med god blanding av brensel og forbrenningsluft samt tilstrekkelig oppholdstid til at røykgassene i praksis vil være fullstendig utbrent når de slipper ut gjennom skorsteinen. Røykgassene vil derfor ikke ha merkbar lukt. I tillegg vil de bli fortynnet med en faktor på ca ganger eller mer før blandingen av røykgass og uteluft når bakkenivå. Fuktig biobrensel vil kunne lukte som fersk ved eller tømmer. Brenselet vil imidlertid bli lagret innendørs i siloer som ligger under bakkenivå. Forbrenningsluft vil bli hentet fra området over brenselsiloen. Dette innebærer at luft vil strømme fra omgivelsene og inn i anlegget, noe som fører til at luft fra anlegget ikke vil slippe ut til omgivelsene. Et anlegg som er korrekt designet, vil derfor ikke medføre luktproblemer for naboene MILJØFORHOLD FOR ALTERNATIVE LOKALITETER (3 OG 11) I kapittel 4 er vist ulike alternative lokaliteter for varmesentralen. I utgangspunktet vil det ut fra miljømessige vurderinger være mulig å lokalisere varmesentralen på alle disse lokalitetene, hvis en tar nødvendige hensyn. En ulempe med lokalitetene 3 og 11 er imidlertid at disse ligger relativt nær høyblokkene vest for Lyderhornsveien. Dette vil sannsynligvis føre til en betydelig høyere skorstein, for å sikre at røykgassene passerer over høyblokkene. For alternativ lokalitet 11 vil muligens også Skarpafjellet mot øst bli en utfordring for spredningsforholdene ved vestlige vinder. Dette kan imidlertid ikke avklares før det eventuelt blir gjennomført spredningsberegninger for denne lokaliteten. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

24 Miljøvurdering av fjernvarme Side 24 av OPPSUMMERING MILJØVIRKING FOR NABOER TIL FLISFYRT VARMESENTRAL En varmesentral med bruk av biobrensel som grunnlast og lettolje som spisslast vil kunne medføre en viss miljøpåvirkning for naboer. Disse vil i hovedsak bestå av: Utslipp av ulike gasser og stoffer til luft Synlig damp Støy Lukt Negativt visuelt inntrykk. Som vi har omtalt annet sted i rapporten, er det ulike regelverk som stiller både generelle og også spesifikke krav for å sikre at det blir tatt tilstrekkelig hensyn ved etablering av varmesentraler. Dette gjelder på alle nevnte områder. Ved etableringen vil utbyggeren få behandlet sine utbyggingsplaner med bakgrunn i krav gitt i bl.a. plan- og bygningsloven og forurensningsforskriften. I tillegg til ordinær byggesaksbehandling i kommunen vil utbyggeren måtte søke om utslippstillatelse for anlegget. I dette tilfelle vil søknaden behandles av fylkesmannens miljøvernavdeling. I søknaden må utbyggeren gjøre rede for en rekke forhold som forventet utslipp til luft, at det er gjennomført spredningsberegninger av kompetent instans mv. På forhånd vil ofte de som blir berørt uttrykke til dels stor skepsis til å få en varmesentral i sitt nærområde. Det er mer regelen enn unntaket at det er motstand mot etablering av selv biobrenselfyrte varmsentraler blant naboene. Vi viser i denne sammenheng til Børstad i Hamar, Lørenskog, Nannestad, Eidsvoll, for å nevne noen eksempler på dette. Nannestad Varmesentral, som ble åpnet 2005, ligger som vist i Figur 2.13 og Figur 2.14 (se rødt punkt) nær nærmeste boligbebyggelse (ca. 40 meter fra nærmeste nabo). Varmesentralen benytter flis som tømmes i utvendige siloer med hydraulisk manøvrert lokk, som er vist i forlengelsen av varmesentralen (nederst i midten og til høyre i bildet). På forhånd var det en viss skepsis blant berørte naboer til etableringen. Dette dreide seg primært om frykt for utslipp av forurensning til luft. Etter at anlegget nå har vært i drift i ca. 5 år, har forfatteren av denne rapporten, som bor i overkant av 1 km i luftlinje fra anlegget, aldri hørt noe negativt om anlegget, verken fra beboere i området eller gjennom oppslag i de to lokalavisene. Børstad Varmesentral i Hamar, som er vist i Figur 2.15 og Figur 2.16, ligger ca. 30 meter fra nærmeste nabo. Det var her svært stor motstand mot etableringen fra enkelte naboer. Skepsisen gikk også her primært på utslipp til luft fra anlegget. Etter at anlegget nå har vært i drift i ca. syv år, er det nå ikke lenger motstand mot anlegget. Den skepsis som i begge nevnte tilfelle kom til uttrykk om frykt for utslipp til luft har i ettertid vist seg ikke å stemme. Røykgassene er meget godt utbrent før de slipper ut gjennom en korrekt dimensjonert skorstein, slik at røykgassene blir svært godt fortynnet før blanding av røykgass og uteluft kommer i berøring med bakkenivå (fortynning på flere ganger). De høyeste forurensningskonsentrasjonene vil opptre et stykke unna anlegget. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

25 Miljøvurdering av fjernvarme Side 25 av 39 Figur 2.13: Nannestad varmesentral 2 MW biobrensel og 4 MW lettolje Figur 2.14: Nannestad varmesentral - beliggenhet MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

26 Miljøvurdering av fjernvarme Side 26 av 39 Figur 2.15: Børstad varmesentral 5 MW biobrensel og 20 MW lettolje Figur 2.16: Børstad varmesentral - beliggenhet MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

27 Miljøvurdering av fjernvarme Side 27 av 39 3 GRUNNLAGSDATA 3.1 ENERGILEVERANSE, FORDELING AV ENERGIBÆRERE Det er forutsatt at anlegget har følgende kjeler, ref. /20/: Fliskjel 1: Oljekjel1/bioolje: Oljekjel 2/bioolje: Fliskjel 2: 6 MW 6 MW 6 MW 2 MW Energi- og effektbehovet for et fullt utbygd anlegg er beregnet til: Sammenlagret effektbehov: Årlig energibehov: 14 MW 30 GWh. Dette betyr at en oppnår en effektdekning med grunnlast fra fliskjelene på ca. 57 %. Med en oppdeling på to fliskjeler av nevnte størrelser er det rimelig å anta at en dekker over 90 % av årlig energibehov med energi fra disse. Imidlertid vil fliskjel nr. 2 komme etter ca. år Forutsatt et sammenlagret effektbehov før dette tidspunktet på ca. 12 MW, vil effektdekningen med flis bli ca. 50%. BKK Varme har antatt at 85 % av energibehovet blir dekket med energi fra flisfyring. Dette er et forsiktig anslag, men vi har valgt å benytte denne forutsetningen i våre vurderinger. Spisslasten er planlagt å komme fra fyring med bioolje i oljekjeler. Dette betyr at 15 % av årlig energibehov i fjernvarmenettet beregningsmessig vil komme fra bioolje. BKK har i sin søknad om fjernvarmekonsesjon forutsatt en varmeproduksjon på 27,5 GWh. Vi har også lagt dette til grunn i våre vurderinger. Dette betyr at årlig varmebehov hos fjernvarmekundene blir som følger: Flis: Bioolje: Sum: 23,375 GWh 4,125 GWh 27,5 GWh. Realistiske årsvirkningsgrader i moderne fjernvarmesentraler er: Flis: 85 % Bioolje: 90 %. I tillegg har vi lagt til grunn et tap i fjernvarmesystemet på 7 %, ref. /20/. Dette tilsier følgende tilførte energimengde i varmesentralen: Flis: Bioolje: Sum: 29,57 GWh/år 4,93 GWh/år 34,50 GWh/år. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

28 Miljøvurdering av fjernvarme Side 28 av ALTERNATIVE ENERGIBÆRERE Det er vanskelig å gi noen eksakt fordeling av hvilke energibærere fjernvarmekundene alternativt ville ha benyttet som alternativ til fjernvarmen. For å finne frem til et realistisk anslag, bør en ta utgangspunkt i kundegrunnlaget til fjernvarmeanlegget. Dette er som vist i Tabell 3.1, ref. /20/. Tabell 3.1: Kundegrunnlaget for fjernvarmeanlegget Som vi ser av tabellen, utgjør 20,1 av de totalt 27,6 GWh av eksisterende bygg. Dette tilsvarer ca. 73 % av energibehovet. En del av de nye byggene er også allerede igangsatte prosjekter. Dette innebærer at en følger lovmessige krav det tidspunkt som prosjektene ble igangsatt. I byggteknisk forskrift stilles det nå bestemte krav til oppvarming av nye bygg, ref. /21/. I 14-7 i forskriften sies det følgende om energiforsyning til nye bygg: (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. NVE har vedtatt at bestemmelsene om utkoblbart forbruk blir opphevet. Dette betyr at etter en overgangsperiode frem til , er ikke nettselskapene pliktige lenger til å tilby tariffer for MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

29 Miljøvurdering av fjernvarme Side 29 av 39 utkoblbart forbruk, ref. /22/. En forventer at dette i praksis vil bety at uprioritert overføring av kraft til elektrokjeler etter hvert opphører. Med bakgrunn i revidert byggteknisk forskrift og endring av retningslinjene for uprioritert kraft er det grunn til å forvente at bruken av elektrisk kraft til direkte oppvarming blir betydelig redusert, selv i løpet av de nærmeste årene. For eksisterende bygg og bygg hvor planlegging er igangsatt før nevnte endring av forskriften trådte i kraft vil alternativ oppvarming primært bli oljefyring og dels panelovner. Et visst innslag av alternative oppvarmingssystemer som varmepumper, bioolje og pellets kan heller ikke utelukkes. Imidlertid vil det i løpet av nærmeste årene sannsynligvis eventuelt utgjøre en meget begrenset andel av det totale energibehovet hos fjernvarmekundene. Dette ikke minst på grunn av at hoveddelen av kundemassen består av eksisterende vannbaserte anlegg. Vi har derfor satt opp følgende estimerte fordeling av alternative energibærere for fjernvarmekundene: Lettolje: 80 % Elektrisk kraft: 20 % Realistiske gjennomsnittlige årsvirkningsgrader for alternative varmeproduserende enheter hos fjernvarmekundene er: Lettolje: 80 % Elektrisk kraft: 98 %. I tillegg kommer tap i overføringsnettet for el., noe som meget forsiktig estimeres til 10 %, ref. /23/. Dette innebærer følgende tilførte energimengde hos energiprodusent: Lettolje: Elektrisk kraft: Sum: 27,50 GWh (i varmesentralen) 6,24 GWh (i kraftverket) 33,74 GWh. 3.3 BRENSELFORBRUK Basert på gitte forutsetninger har vi beregnet at forbruket av brensel i fjernvarmeanlegget samt ved alternativ energiproduksjon hos fjernvarmekundene. Resultatet av beregningene er vist i Tabell 3.2. Tabell 3.2: Beregnet brenselforbruk i for alternativ fyring 2022 Parameter Enhet Fjernvarme Alternativ fyring Flis 1 tonn Lettolje tonn Elektrisk kraft 2 GWh 0,0 6,24 1: Fuktig brensel 2: Produsert energimengde ved kraftverk MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

30 Miljøvurdering av fjernvarme Side 30 av BRENSELDATA Fjernvarmeanleggene samt anlegg som blir erstattet av disse vil benytte brensel som vist i Tabell 3.3. Tabell 3.3: Brenseldata Parameter Enheter Lettolje Bioolje Flis Effektiv brennverdi kwh/kg 12,0 10,3 3,51 1 Nitrogeninnhold % <0,03 0,05 - Askeinnhold % av tørrvekt 0,001 <0,02 0,5-2 Tørr røykgassmengde Nm 3 /kg 12,2 10,7 4,58 1: Basert på 30 % fuktighet i brensel 2: Regnet ved et O 2 -innhold i tørr røykgass på 3 % for lettolje og bioolje samt 6 % for flis og pellets 3.5 UTSLIPPSKONSENTRASJONER FRA FJERNVARME OG ALTERNATIV ENERGIPRODUKSJON Utslipp til luft fra fjernvarmeanlegget vil være avhengig av forbrennings- og renseteknologi. Maksimalt tillatt utslipp fra energianlegg, unntatt avfallsforbrenningsanlegg, er beskrevet i forurensningsforskriften, ref. /24/. Vi forutsetter at brenselet er så rent at det tilfredsstiller kravene gitt i denne forskriften. I Tabell 3.4 har vi satt opp maksimalt tillatt utslipp sammen med forventet maksimalt og gjennomsnittlig utslipp, regnet pr. volum røykgass som blir produsert ved forbrenning av hhv. biobrensel, bioolje og lettolje. Utslippene av SO 2 fra fyring med rent trevirke vil variere en del med treslag, voksested og forbrenningsteknologi. Innholdet av svovel i trevirke ligger typisk på 0,04 %. Hvis alt svovel hadde blitt omdannet til SO 2, ville vi dette i så fall medføre et SO 2 -utslipp på ca. 120 mg/nm 3 ved 6 % O 2 i tørr røykgass. Imidlertid blir en betydelig andel bundet til treasken, som er svært basisk. Normalt SO 2 -utslipp vil derfor ligge vesentlig lavere. Soma Miljøkonsult har oppgitt et typisk SO 2 - utslipp for fyring med rent trevirke i ristovner til, ref. /25/: 10 mg/mj. Dette tilsvarer i underkant av 30 mg/nm 3 ved 6 % O 2 i tørr røykgass. Da det forutsettes at returtrevirket som blir forbrent i anlegget er kvalitetssikret og i praksis avviker lite fra rent trevirke, vil en kunne påregne at utslippet ikke er signifikant høyere enn dette. Bioolje vil kunne ha et varierende innhold av svovel. Biodiesel vil normalt inneholde < 50 mg/kg svovel og ligger ofte på et betydelig lavere nivå. Vi forutsetter at biooljen har et tilsvarende svovelinnhold som biodiesel, og antar konservativt 50 mg/kg. Dette tilsier et SO 2 -utslipp på: ca. 10 mg/nm 3 ved 6 % O 2 i tørr røykgass. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

31 Miljøvurdering av fjernvarme Side 31 av 39 Tabell 3.4: Spesifikt utslipp til luft fra fjernvarmeanlegget Parameter Enhet Flis > 5 MW Lettolje Krav Maks. Snitt Krav Maks. Snitt CO 2 (brutto) 1 1 kg/kg ,17 Partikler, støv 2 mg/nm NOx som NO 2 2 mg/nm SO 2 2 mg/kwh : kg CO 2 pr. kg brensel 2: Oppgitt ved 6 % O 2 i tørr røykgass for biobrensel og 3 % i tørr røykgass for bioolje I Tabell 3.5 har vi satt opp forventet utslipp fra alternativ lokal oppvarming med lettolje. Tabell 3.5: Utslipp til luft fra alternative fyringsanlegg med lettolje Parameter Enhet Lettolje CO 2 (brutto) 1 1 kg/kg 3,17 Partikler, støv 2 mg/nm 3 10 NOx som NO 2 2 mg/nm SO 2 2 mg/nm : kg CO 2 pr. kg brensel 2: Oppgitt ved 3 % O 2 i tørr røykgass Marginale endringer i innenlandsk forbruk av elektrisitet i Norge vil i all hovedsak føre til en tilsvarende endring av eksport eller import av kraft til/fra utlandet. Dette dreide seg pr. i dag om kraftutveksling via kabler til Danmark, Tyskland og Nederland. Kraftutvekslingen skjer direkte samt via Sverige og Danmark. Dette innebærer at eventuell krafteksport eller import i middellastperioder vil hhv. erstatte eller bli produsert i kraftverk basert på steinkull eller naturgass. Kraft som blir eksportert eller importert i spisslastperioder vil hhv. erstatte eller bli produsert i gassturbiner eller fra pumpekraftverk og dermed indirekte fra kull- og gasskraftverk. Det synes basert på de ovenstående at det er rimelig å anta at den langsiktige marginale kwh elektrisitet er basert på en blanding av naturgass (gasskraft med innslag av gassturbiner) og kullkraft. Vi legger i det følgende til grunn en blanding % gasskraft/kullkraft, ref. /23/. har beregnet marginale utslipp av CO 2 og NO X fra kraftproduksjon til: CO 2 : 677 g CO 2 /kwh el NO X : 1,8 g/kwh el. MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

32 Miljøvurdering av fjernvarme Side 32 av 39 Med bakgrunn i vurderingene ovenfor har vi sammenstilt utslippsfaktorer for fjernvarme og alternativ lokal fyring, som vist i Tabell 3.6. Tallene er oppgitt som utslipp pr. brutto energimengde. Tabell 3.6: Parameter Benyttede utslippsfaktorer gjennomsnitt beregnet pr. brutto energimengde Enheter Fjernvarme Alternativ fyring Returflis Lettolje Lettolje El.kraft CO 2 lokalt g/kwh CO 2 globalt g/kwh CO 2 totalt g/kwh NO X som NO 2 mg/kwh Støv mg/kwh SO 2 g/kwh : Basert på 30 % fuktighet i brensel 2: Regnet ved et O 2 -innhold i tørr røykgass på 3 % for lettolje og bioolje samt 6 % for flis og pellets MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

33 Miljøvurdering av fjernvarme Side 33 av GRENSEVERDIER, NASJONALE MÅL, LUFTKVALITETSKRITERIER Ut fra hensynet til helse og miljø for bybefolkningen er det satt opp lovmessige krav til lokale luftforurensningskonsentrasjoner (ref. /24/). De anbefalte luftkvalitetskriteriene gitt av SFT og Folkehelsa angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for uten at alvorlige helsevirkninger oppstår (ref. /26/). Nasjonale krav samt og luftkvalitetskriterier for NO 2 og svevestøv (PM 10 ) er gitt i Tabell 3.7. Tabell 3.7: Grenseverdier og luftkvalitetskriterier for NO 2 og svevestøv (PM 10 ) Krav forurensningsforskriften Anbefalte luftkval.kriterier (SFT/Folkehelsa) a: Må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år b: Må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år Parameter Enhet Midlingstid 1 time 24 timer (12 mnd) NO 2, helse µg/m a 40 NO 2, vegetasjon µg/m 3 30 Svevestøv (PM 10 ) µg/m 3 50 b 40 NO 2 µg/m (6 mnd.) Svevestøv (PM 10 ) µg/m 3 35 MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

34 Miljøvurdering av fjernvarme Side 34 av SPESIFIKKE UTSLIPP TIL LUFT FRA VEITRAFIKK Vi har innhentet data for utslipp fra veitrafikk. Dataene er hentet fra TA-2100/2005, ref. /27/. Vi har valgt å benytte tall beregnet for situasjonen i 2010, da det er dagens forurensningssituasjon som er utgangspunkt for kommunens vurdering av forurensningssituasjonen. Vi har tatt utgangspunkt i følgende piggdekkendeler, ref. /28/ og ref. /29/: Personbiler: 10 % Tyngre kjøretøy: 5 %/. Beregnede spesifikke utslippstall er gitt i Tabell 3.8. Tabell 3.8: Spesifikke utslipp fra veitrafikk 2010, ref. /30/ Kilde PM 10 (g/km) NO X (g/km) Persontransport vei 1 0,04 0,26 Godstransport vei 1 0,13 2,9 Vi har benyttet dataene referert i Tabell 3.8 og beregnet hvilke utslipp en personbil og godsbil i snitt vil få pr. tidsenhet. Vi har da forutsatt at kjøretøyene opererer med en hastighet på 50 km pr. time. Resultatet fra beregningene er vist i Tabell 3.9. Tabell 3.9: Typisk utslipp fra kjøretøy med hastighet 50 km/time Kilde PM 10 (g/time) NO X (g/time) Persontrafikk vei 2,0 13,0 Godstransport vei 6, Vektet med andel trafikkarbeid i tettsted MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc

35 Miljøvurdering av fjernvarme Side 35 av REGELVERK/RETNINGSLINJER FOR STØYKVALITET MV. Støy må tilfredsstille Teknisk forskrift i Plan og bygningsloven, ref. /18/ og Forskrift om støy på arbeidsplassen, ref. /31/. Ved etablering av ny virksomhet vil en dessuten normalt forholde seg til Retningslinjer for støy i arealplanleggingen TA-1442, ref. /19/. I retningslinjene er referert anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Tallene er gjengitt i Tabell Det antas at støynivå angitt for industri, havner og terminaler vil bli lagt til grunn ved vurdering av støynivået fra varmesentralen. Tabell 3.10: Anbefalte støygrenser for ny støyende virksomhet ihht TA-1442 (tall oppgitt i dba) Støyretningslinjen T-1442 anbefaler imidlertid at grenseverdiene som følger av teknisk forskrift og norsk standard NS 8175 klasse C skal ligge til grunn også ved etablering av nye støykilder, for eksempel ny veg, som forårsaker støy i eksisterende boliger, institusjoner m.v. Dette må forutsettes også å gjelde ved planlegging av denne varmesentralen. Ved boliger i nærheten av anlegget skal ikke støynivået overstige grenseverdier i NS 8175 Lydforhold i bygninger, som vist i Tabell Tabell 3.11: Støykravboliger ihht NS 8175 "Lydforhold i boliger" MHS - O:\29600\31 BKK Varme_Miljøvurdering varmesentral Loddefjord\Rapport_vurdering_miljø\.doc