LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND"

Transkript

1 LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2008 Industrien i Grenland

2 2 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2008, viste 30 overskridelser av fastsatt grenseverdi (50 µg/m 3 pr. døgn) for PM 10 i Lensmannsdalen og 1 overskridelse for PM 10 på Øyekast. Tiltaksgrensen (35 overskridelser pr. kalenderår) ble ikke overskredet. Det kan henge sammen med værforholdene dette året. Det var mye nedbør i form av regn, noe som binder svevestøvpartiklene. I tørrperioden i slutten av november var det 8 overskridelser på rad, på PM 10 i Lensmannsdalen. Statens vegvesen gjennomførte tiltak i form av soping og salting av veibanen, dette bidro til å unngå enda flere overskridelser samt å holde konsentrasjonen av svevestøv på et så lavt nivå som mulig. Måleresultatene av NO 2, SO 2 og benzen viser ingen overskridelser av grenseverdiene i 2008, på noen av stasjonene. NO, O 3 og PM 2,5 har ingen fastsatt grenseverdi i forurensningsforskriften. NOx har en grenseverdi på 30 µg/m 3 som gjennomsnitt gjennom året, for beskyttelse av vegetasjonen. Grenseverdien ble overskredet i Lensmannsdalen. Overskridelser av denne parameteren blir fulgt opp nasjonalt, og ikke lokalt i de enkelte kommunene. I figurene er grenseverdien for den enkelte parameter, iht forurensningsforskriften, markert med rød strek. Det har også i denne sesongen vært en del driftsproblemer med måleinstrumentene. Dette gjelder O 3 på Haukenes, PM 2,5 på Lensmannsdalen, PM 10 på Øyekast og SO 2 på Ås.

3 3 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 2. INNLEDNING KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER SFT s kvalitetskriterier Nasjonale mål Forurensningsforskriften OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR DAGENS LUFTKVALITET Atmosfæriske forhold Ustabile atmosfæriske forhold (1): Nøytrale atmosfæriske forhold (2): Stabile atmosfæriske forhold (inversjon) (3 og 4): HELSEEFFEKTER AV DE ULIKE FORURENSNINGSKOMPONENTENE Svevestøv Særlig utsatte grupper Hvordan partiklene påvirker helsen Veistøv PM Forbrenningspartikler PM 2, Nitrogendioksid (NO 2 ) Svoveldioksid (SO 2 ) Ozon (O 3 ) Benzen MÅLESTEDER OG RESULTATER FOR Lensmannsdalen Svevestøv PM Svevestøv PM 2, NO/NO 2 /NOx Benzen...21

4 4 7.2 Øyekast Svevestøv PM NO/NO 2 /NOx Haukenes NO/NO 2 /NOx Ozon Ås, Heistad NO/NO 2 /NOx Svoveldioksid Langesund NO PM SO

5 5 2. INNLEDNING Det blir i økende grad satt fokus på lokal luftkvalitet i de størst byene i Norge, også i Grenland. Luftkvaliteten i området er i dag mye bedre enn på slutten av 1970-tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden Men i denne perioden har imidlertid utslippene fra veitrafikk økt, og svevestøv PM 10 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. Den lokale luftkvaliteten i Grenlandsområdet overvåkes av fire målestasjoner, plassert på ulike steder i kommunene Porsgrunn og Skien. I tillegg har det blitt gjennomført målinger fra en mobil målestasjon i Langesund, i Bamble kommune, i deler av Overvåkningen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, industrien i Grenland, Bamble-, Porsgrunn- og Skien kommuner. Det er Porsgrunn kommune som drifter målestasjonene.

6 6 3. KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER 3.1 SFT s kvalitetskriterier SFTs luftkvalitetskriterier er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Partikkelkriteriene er fra 1998, og her er det ingen klar sikkerhetsfaktor mot virkninger. I tabell 1 nedenfor vises en oversikt av SFT`s kvalitetskriterier som er satt med hensyn på helseeffekter. Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År SFT`s anbefalte kvalitetskriterier 100 µg/m 3 75 µg/m 3 (6 mnd. 50 µg/m 3 ) NO 2 PM 10 PM2,5 Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet SFT`s anbefalte kvalitetskriterier Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet EU grenseverdi SFT`s anbefalte kvalitetskriterier 150 µg/m 3 Max 8 pr år i µg/m 3 Max 18 pr år µg/m 3 50 µg/m 3 Max 25 pr år µg/m 3 Max 7 pr år µg/m 3 Max 35 pr år µg/m 3 Max 35 pr år µg/m 3 Max 7 pr år µg/m 3 40 µg/m 3 1jan µg/m 3 1jan mg/m µg/m

7 7 Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År SFT`s anbefalte 90 µg/m 3 kvalitetskriterier Nasjonalt mål 90 µg/m 3 SO 2 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 350 µg/m 3 Max 24 pr år µg/m 3 Max 3 pr år µg/m Fra 4.okt 2002 SFT`s anbefalte 100 µg/m 3 80 µg/m 3 O 3 Benzen Pb CO kvalitetskriterier EU grenseverdi 110 µg/m 3 Nasjonalt mål 2 µg/m 3 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet µg/m 3 1.jan 2010 EU grenseverdi 5 µg/m 3 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet SFT`s anbefalte kvalitetskriterier Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet µg/m 3 10 µg/m 3 Fra 1jan 2005 Tabell 1: Oversikt over kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier 1.jan ,5 µg/m 3 Fra 4.okt Nasjonale mål Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten De nasjonale målene er i hovedsak litt strengere enn EUs forslag til nye grenseverdier, men ikke så strenge som SFTs luftkvalitetskriterier, unntatt for SO 2. De nasjonale målene tillater et visst antall overskridelser pr. år for NO 2 og PM 10. Målene skal nås innen (NO 2 : ) De gjeldende forskriftene i Forurensningsloven, som trådte i kraft fra , skal revideres på grunnlag av de nye nasjonale målene og EUs nye grenseverdier. De nye grenseverdiene vil bli minst like strenge som EUs nye grenseverdier og kanskje så strenge som de nasjonale målene. EUs forslag til nye grenseverdier tillater et visst antall overskridelser pr. kalenderår. Grenseverdiene er gjeldende fra (NO 2 : ).

8 8 Det nasjonale resultatmål for luftforurensning er at døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10 ) innen 2010, ikke skal overskride 50 mikrogram pr. kubikkmeter luft (µg/m 3 ) mer enn 7 dager pr. år. Timemiddelkonsentrasjonene av nitrogendioksid (NO 2 ) skal innen 2010 ikke overskride 150 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år. 3.3 Forurensningsforskriften Forskrift om lokal luftkvalitet ble vedtatt Den er hjemlet i Forurensningsloven og 81 i EØS avtalen. I 2004 ble alle forskrifter etter Forurensningsloven samlet i en felles forskrift; Forurensningsforskriften del 3, kapitel 7, omhandler lokal luftkvalitet. Her er det fastsatt grenseverdier som skal innfris innen 2005 eller Ansvaret for å innfri disse grenseverdiene er lagt til kommunene, som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger og eventuelt utrede og iverksette tiltak. Ved overskridelser må det lages en tiltaksutredning. Formålet med forskriften er å fremme folks helse og trivsel, beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse overholdes. Forskriften gjelder for utendørs luft og omfatter stoffene: Svevestøv (PM 10 ) Nitrogenoksider og nitrogendioksider Svoveloksid Bly Benzen Karbonmonoksid

9 9 4. OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR Forurensningsforskriften inneholder grenseverdier for blant annet konsentrasjonen av svevestøv, nitrogenoksider og nitrogendioksider, svoveldioksid og benzen i luften og sier noe om hvor mange ganger i løpet av et år disse grenseverdiene kan overskrides. For svevestøv (PM 10 ) er denne grenseverdien på 50µg/m 3 pr. døgn og kan overskrides 35 ganger i løpet av ett år. Grenseverdiene for de andre komponentene er nevnt i tabell 1. For flere av komponentene har forskriften satt en gradvis innskjerping fram mot 2010 (toleransemargin). Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig (20 % eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene, som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføre målinger og/eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av Statens Forurensningstilsyn (SFT).

10 10 5. DAGENS LUFTKVALITET Luftkvaliteten i Grenlandsområdet er i dag mye bedre enn på 1970-tallet. Dette henger hoved- sakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden Frem til i dag har imidlertid utslipp fra veitrafikken økt og svevestøv PM 10 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. I SFT sin årsrapport 2003 Seksjon for industrikontroll og målinger - står det: I perioden fra 1970 til 1990 var det betydelig reduksjon i mengdene av noen typer luftforurensning, særlig SO 2 og svevestøv. Fra 1990 til 2003 var det mindre endringer i nivåene av luftforurensning. Det viser seg at klimatiske forhold har relativt stor innvirkning på den lokale forurensnings- situasjonen. På vinteren når luften er kald og stillestående kan luftforurensningene hope seg opp nær industribedriftene og bilveiene. 5.1 Atmosfæriske forhold Atmosfærens stabilitetsforhold har også betydning for spredningsforholdet til et luftutslipp. Det er vanlig å dele inn i fire stabilitetsklasser: Ustabile atmosfæriske forhold (1): Forekommer om dagen, gjerne om sommeren, med klarvær og lave vindstyrker. Luften ved bakken varmes opp, og vertikale luftstrømmer gir også spredning av utslipp ved bakken Nøytrale atmosfæriske forhold (2): Forekommer ved høyere vindstyrke, og ved lavere temperaturer. Dette er forhold som gir god spredning av luftforurensningene. Kraftig vind vil danne turbulens som medfører at luftlagene blandes godt. Utslipp høyt over bakken (industriutslipp) kan derfor bidra til forhøyede konsentrasjoner ved bakken Stabile atmosfæriske forhold (inversjon) (3 og 4): Stille klare vinterdager hvor temperaturen øker med høyden over bakken. Dette medfører dårlig vertikal spredning, og utslipp ved bakken kan derfor oppkonsentreres. Kilden til høye konsentrasjoner på dager med inversjon er gjerne biltrafikk og vedfyring fra privatboliger. Meteorologiske forhold har stor betydning for spredning av utslipp til luft. Forholdet mellom temperaturforskjellene i vertikalsjiktet, og vindstyrke er av stor betydning. Stille klare og kalde vinterdager kan innebære at temperaturen i bakkehøyde er kaldere enn lufta over. Dette kan igjen medføre dårlig luftutveksling, og opphopning av forurensninger ved bakken (fra utslippskilder

11 11 nær bakkenivå). Situasjonen kalles stabil sjiktning. For utslippskilder høyt over bakkenivå, vil derimot en stabil sjiktning være gunstig, da forurensningene ikke vil nå bakken. Det er størst forekomst av nøytral atmosfærisk sjiktning. Det er imidlertid de stabile periodene som er mest interessant forurensningsmessig sett. På de stille, kalde vinterdagene da stabil sjiktning har størst forekomst, er det også høye utslipp fra vedfyring, og annen boligoppvarming. Dette sammen med høye bilutslipp fører til at det er i disse periodene vi har størst problemer med både svevestøv, og nitrogendioksider i bakkenær uteluft.

12 12 6. HELSEEFFEKTER AV DE ULIKE FORURENSNINGSKOMPONENTENE Luftkvaliteten er viktig for den enkeltes helse. Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på luften vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Ut over den direkte helsemessige effekten på mennesker har luftkvaliteten også betydning for planter og dyr i omgivelsene våre. I dag er forurenset uteluft en reell trussel for helse og trivsel i norske byer og tettsteder. Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte-/karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme. 6.1 Svevestøv Ved eksponering av svevestøv kan det forekomme forskjellige negative helseeffekter som øker risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Svevestøvpartikler kan også være bærere av allergener som påvirker utvikling av allergier Særlig utsatte grupper Svevestøv kan utløse og forverre sykdom hos folk med kroniske luftveislidelser. Reaksjoner som krever innleggelse på sykehus kan forekomme hos mennesker med luftveissykdom eller hjerte- /karsykdommer, eldre og små barn er spesielt utsatt grupper. I verste fall kan eksponering for svevestøv føre til dødsfall Hvordan partiklene påvirker helsen Partiklenes egenskaper som kjemisk sammensetning, størrelse og overflateareal samt antall partikler, påvirker hvor de avsettes, hvor lenge de forblir i kroppen og hvordan de påvirker helsen. Større partikler trenger stort sett inn i luftveiene, mens de minste partiklene kan trenge inn i blodet og dermed overføres til andre organer Veistøv PM 10 Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og er i størrelsesorden 2,5 10 µm. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer Forbrenningspartikler PM 2,5 Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er generelt i størrelsesorden 0,02-0,3 µm. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

13 Nitrogendioksid (NO 2 ) Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO 2 ) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt. 6.3 Svoveldioksid (SO 2 ) Forurensning med svoveldioksid (SO 2 ) i uteluft har vært et betydelig miljø- og helseproblem. I Norge har utslippene av svoveldioksid imidlertid sunket så betydelig at eksponeringen i uteluft ikke lenger regnes å utgjøre noe helseproblem. Friske individer reagerer først ved konsentrasjoner av gassen som er langt høyere enn nåværende nivåer i byluft. Astmatikere er mer mottakelige, og kan muligens reagere ved nivåer som kan finnes nær industri uten skikkelig rensning enkelte steder i Europa. 6.4 Ozon (O 3 ) Høye konsentrasjoner av ozon kan gi helsevirkninger som nedsatt lungefunksjon, flere tilfeller av bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon. For mennesker med redusert lungefunksjon, kan slike virkninger opptre ved ozonkonsentrasjoner over 160 µg/m 3, mens normalt friske mennesker først vil oppleve ubehag og helsevirkninger ved konsentrasjoner over 240 µg/m 3. Ved lavere ozonkonsentrasjoner over lang tid, kan bindevevet i lungene forandres. Konsentrasjonene vi opplever i Norge er heldigvis mye lavere enn for eksempel i sør-europeiske land. I Norge er det derfor først og fremst den mest utsatte delen av befolkningen som vil kunne merke symptomer på høye ozonkonsentrasjoner. Mennesker med normal lungefunksjon vil stort sett ikke merke symptomer i slike situasjoner, men bør ikke drive hard fysisk aktivitet ved høye ozonkonsentrasjoner. 6.5 Benzen Benzen kan forårsake blodkreft (leukemi) og gi skader på arvestoffet. Den kreftfremkallende effekten av benzen bestemmes av den totale eksponeringen i løpet av livet. Det antas at negative helseeffekter også kan skyldes samtidig eksponering for andre luftforurensningskomponenter, for eksempel svevestøv og NO 2.

14 14 7. MÅLESTEDER OG RESULTATER FOR 2008 I Grenlandsområdet overvåkes den lokale luftkvaliteten av fire målestasjoner plassert på ulike steder. De fire målestasjonene er: Lensmannsdalen, Øyekast, Haukenes og Ås, Heistad. Veinær målestasjon Lokalisering: Måleparameter: Hovedutslippskilden Lensmannsdalen i Skien. Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksid (NO 2 ), benzen Veitrafikk. Målingen gir et bilde av forurensning fra veitrafikk, og er representativ for Grenland By Bybakgrunnsstasjon Lokalisering Øyekast i Porsgrunn. Måleparameter: Svevestøv (PM 10 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Hovedutslippskilden Boligoppvarming, veitrafikk og industri Målingene gir muligheter til å sammenlikne luftkvaliteten i byområdene i Grenland med andre byer i Norge. Bakkenært ozon Lokalisering: Haukenes i Skien Måleparameter: Ozon (O 3 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Industrirelatert bakgrunnsstasjon Lokalisering: Ås på Heistad i Porsgrunn. Måleparameter: Nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), meteorologi. Hovedutslippskilden Industri Målestasjonen skal gi et representativt bilde av hvordan de største industriutslippene i Grenland påvirker luftkvaliteten. Meteorologiske data er nødvendige i forbindelse med kartleggingen av luftforurensningen og som inngangsdata i spredningsmodellen. Tabell 2. Oversikt over målestasjonene i Grenland

15 Lensmannsdalen Lensmannsdalen er en veinær målestasjon. Stasjonen er plassert ved Rv. 354 mellom Skien og Porsgrunn, og ligger i Skien kommune. I Lensmannsdalen foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x, svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og benzen. Overskridelse av grenseverdien for svevestøv er et problem her. For å få litt mer kunnskap om kilden til de høye konsentrasjonene av svevestøv, ble målestasjonen etter ønske fra Statens vegvesen, utvidet til også å måle konsentrasjonen av PM 2,5 i På den måten kan vi si noe om hvor stor andel som kommer fra veitrafikk, og hvor stor andel som kommer fra vedfyring. Partikler fra vedfyring er mindre enn PM 2,5. År Tiltaksgrense toleransemargin døgn µg/m 3 Tiltaksgrense (50) (50) (50) (50) døgn µg/m 3 Antall Start Usikre overskridelser* måling tall * Overskridelsene av grensen på 50µg/m 3, tillatt antall overskridelser er 35/år (10 % av årets døgnmålinger). Tabell 3. Oversikt over antall overskridelser av svevestøv PM 10 fra Svevestøv PM 10 Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen Mikrogram/m Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

16 16 Svevestøv (PM 10 ) har en partikkelstørrelse på mindre enn 1/100 mm, det vil si ikke synlige partikler. Grenseverdien er 50 µg/m 3 luft som døgngrenseverdi for å beskytte menneskers helse. Denne må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år. I grafen over vises årsvariasjonen for PM 10 målesesongen Grafen viser et gjennomsnitt pr. måned gjennom året. Det har vært 30 overskridelser av døgngrenseverdien på 50 µg/m 3 luft pr. døgn i Fordelingen av overskridelsene gjennom året vises i figuren nedenfor. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskers helse er 40 µg/m 3. Dette er gjennomsnitt av alle døgnverdiene gjennom hele året, og skal totalt sett ikke overskrides. Årsgrenseverdien ble ikke overskredet i Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen Antall overskridelser Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder Størst bidrag er det i 1. kvartal, i februar og mars måned. Da ble snøen borte fra veiene, og det var mye støv i luften. Straks sommerdekkene kom på, ser en nedgang i partikkelnivået. En får også noen overskridelser mot slutten av året. Da var det mye kaldt, tørt vær, med lite vind og lite luftutskifting. Veiene var i tillegg frie for snø. Det medførte at det ble målt høye konsentrasjoner av forurenset luft ved stasjonen. November var spesielt ille, med 8 overskridelser på rad fra 19. til og med 26. november. Statens vegvesen ble varslet og de gjennomførte tiltak i form av soping og salting av veien. Tiltakene bidro til å unngå enda flere overskridelser, samt å holde

17 17 konsentrasjonen av svevestøv på et så lavt nivå som mulig. Utstyret er imidlertid ikke optimalt, så med nytt og moderne sopeutstyr som får opp finstøvet, kan vi kanskje unngå enda flere overskridelser i fremtiden. Været i desember var fuktig, og medvirket dermed til at det ikke ble noen flere overskridelser. I grafene nedenfor vises døgnverdiene for februar, mars og november samt timesverdiene for 25. november. Døgnverdiene viser et gjennomsnitt, men i morgentimene og ettermiddagstimene kan verdiene være betydelig høyere. I disse periodene kan konsentrasjonene utgjøre et helseproblem, spesielt for utsatte grupper. Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen Mikrogram/m Februar 2008

18 18 Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen Mikrogram/m Mars 2008 Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen Mikrogram/m November 2008

19 19 Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen Mikrogram/m Timer

20 Svevestøv PM 2,5 Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for svevestøv PM 2,5. I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året. Instrumentet var på service fra , derfor vises ingen verdier for denne perioden. Svevestøv PM 2,5 Lensmannsdalen Mikrogram/m Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

21 NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2008, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 µg/m 3 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for oppnåelse av grenseverdien er 1. januar Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Lensmannsdalen målestasjon for time- eller årsgrenseverdien. I perioden fra har instrumentet vært på service. NO/NO2/NOx Lensmannsdalen Mikrogram/m NO NO2 NOx 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder Benzen BTEX er forkortelse for Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylen. Alle disse er hydrokarboner (molekylet består av H- og C-atomer) som både finnes naturlig i atmosfæren og som slippes ut ved menneskelig aktivitet, deriblant bensin fra biler. Endel av disse stoffene er potensielt skadelige, for eksempel er benzen kreftfremkallende. Benzen; kjemisk formel C 6 H 6 Toluen, også kalt metylbenzen; kjemisk formel C 7 H 8 (C 6 H 5 CH 3 ) Etylbenzen; kjemisk formel C 8 H 10 Xylen; samlebetegnelse for en gruppe hydrokarboner.

22 22 Konsentrasjonen av disse måles ved hjelp av såkalte BTEX-rør. Rørene står ute i felten for en viss periode og blir eksponert. Typisk måleperiode er 1 måned. Deretter sendes rørene til NILU hvor de blir analysert. Gjennomsnittskonsentrasjonen for måleperioden blir så rapportert tilbake til kommunen. Norske kommuner og byer er pålagt av EU å måle konsentrasjoner av BTEX, og måleresultatene blir jevnlig rapportert til EU. EU har utarbeidet grenseverdi for benzen (5 µg/m 3 som årsmiddel) som skal overholdes innen Norge har etablert nasjonalt mål (ikke juridisk bindende) på 2 µg/m 3. Måned Benzen µg/m 3 Toluen µg/m 3 Etylbenzen µg/m 3 p- og m-xylen µg/m 3 o-xylen µg/m 3 Sum BTEX µg/m 3 Januar ( ) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) Februar ) (3,2) (6,4) (1,3) (4,3) (1,4) (16,6) Mars ( ) 1,8 3,4 0,7 2,3 0,8 9 April ( ) 1,1 3,5 0,7 2,4 0,7 8,4 Mai-juni ( ) 1,0 3,5 0,7 2,3 0,7 8,2 Juli ( ) 0,7 3,2 0,7 2,4 0,8 7,8 August ( ) 1,1 3,5 0,7 2,4 0,7 8,4 Septemberoktober ( ) 3,7 5,4 1,0 2,2 1,4 13,7 November ( ) 2,3 3,7 1,6 1,6 0,9 10,1 Desember ( ) 6,4 44,8 2,8 5,4 3,4 62,8 Tabell 4: BTEX verdier for Tabellen over viser oversikt over verdiene i BTEX rørene, med de ulike komponentene, for Måleusikkerheten er 10 % for konsentrasjoner over 0,5 µg/m 3. Ved lavere er usikkerheten større. Ved bytte av rør ble det gjort en feil. De nye rørene ble sent tilbake ueksponert og de gamle rørene ble satt opp igjen. Dette er grunnen til at verdiene fra viser 0 og at verdiene fra er forhøyede.

23 23 Grafen nedenfor viser gjennomsnittlige benzenverdier pr. måned i Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien, årsmiddelverdien for benzen i 2008 er 2,3 µg/m 3. Årsvariasjonen viser at verdiene er høyest i vinterhalvåret, noe som samsvarer med verdiene for PM 10, og NO/ NO 2 /NOx i samme periode. Benzen Lensmannsdalen 7,0 6,0 Mikrogram/m3 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Januar Februar Mars April Mai/juni Juli August September/oktober November Desember Måneder 2008

24 Øyekast Øyekast målestasjon er en bybakgrunnsstasjon, som er plassert i Porsgrunn kommune. Hovedutslippskildene til denne stasjonen kommer fra boligoppvarming, veitrafikk og industri. Her foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NOx, samt svevestøv PM Svevestøv PM 10 I grafen nedenfor vises årsvariasjonen for PM 10 målesesongen Grafen viser et gjennomsnitt pr. måned gjennom året. Det har kun vært 1 overskridelse av grenseverdien på 50 µg/m 3 luft pr. døgn i 2008, dette var Instrumentet gikk i stykker etter service Mens vi ventet på nytt instrument, måtte vi leie inn erstatningsinstrument fra NILU. Nytt instrument var på plass I perioden er det delvis mangelfulle data. Svevestøv PM 10 Øyekast Mikrogram/m Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

25 NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2008, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 µg/m 3 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for oppnåelse av grenseverdien er 1. januar Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Øyekast målestasjon for time- eller årsgrenseverdien. I perioden fra har instrumentet vært på service. NO/NO2/NOx Øyekast Mikrogram/m NO NO2 10 NOx 5 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

26 Haukenes Haukenes målestasjon er plassert i landlige omgivelser ved Norsjø, ca 7 km nordvest for Skien sentrum. Stasjonen ligger i Skien kommune. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og O 3. Formålet med målingene er å kartlegge nivåene av bakkenær ozon i et suburbant område. Om sommeren kan det være perioder med høye O 3 -verdier NO/NO 2 /NOx Grafen nedenfor viser måleresultatene for NO 2 i Verdiene grafen viser er et gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien på 200 µg/m 3 luft pr. time, for NO 2 i Årsgrenseverdien på 40 µg/m 3 luft er heller ikke overskredet. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene. Fra januar-november er det målt minusverdier på NO. Det er vanskelig å stille inn instrumentet helt korrekt, så på grunn av at det er så lave verdier vises de i minus. I 2008 ble det kjøpt inn nytt NO/NO 2 /NOx instrument på Haukenes, det ble montert opp NO/NO2/NOx Haukenes Mikrogram/m NO NO2 5 NOx 0-5 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

27 Ozon Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for ozon (O 3 ). I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året. Informasjonsterskelen på 180 µg/m 3 (timesverdi) og alarmterskelen på 240 µg/m 3 (timesverdi) ble ikke overskredet i I perioden desember 2007 mars 2008 var det driftsproblemer med instrumentet. Fra var instrumentet på service. Derfor vises mangelfulle data for denne perioden. I 2008 ble det kjøpt inn nytt ozon instrument på Haukenes, det ble montert opp SFT har i 2007 engasjert Folkehelseinstituttet (FHI) for å oppdatere SFT/FHI's luftkvalitetskriterier fra 1992 for forurensningskomponentene NOx, ozon og PAH. I forbindelse med dette arbeidet ønsket de blant annet å presentere oppdaterte ozonmålinger fra noen byområder i tillegg til bakgrunnsstasjonene. De har derfor fått tilsendt ozonmålinger for årene 2005 og 2006, for målestasjonen Haukenes. Ozon O3 Haukenes Mikrogram/m Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

28 Ås, Heistad Målestasjonen ligger på en høyde på Eidangerhalvøya i Porsgrunn kommune. Hovedkildene til luftforurensningene ved målestedet er utslipp fra industribedriftene på Herøya i Porsgrunn og i Brevik. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og SO2. Ved denne målestasjonen er det en meteorologisk målestasjon. Her registreres vindhastighet, vindretning, temperatur, stabilitet og fuktighet. Resultatene er pr. dags dato ikke tilgjengelig. Det må inngås avtale med Meteorologisk institutt og NILU for å få resultatene tilgjengelige NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i Grafen viser gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien på 200 µg/m 3 luft pr. time, for NO 2 i Årsgrenseverdien på 40 µg/m 3 luft er heller ikke overskredet. I perioden har instrumentet vært på service. NO/NO2/NOx Ås, Heistad Mikrogram/m NO NO2 NOx 0-5 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

29 Svoveldioksid I grafen nedenfor vises måleresultatene for SO 2 i 2008, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for SO 2 er 350 µg/m 3 luft (timegrenseverdi), og 125 µg/m 3 luft (døgngrenseverdi). Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for oppnåelse av grenseverdien er Det har ikke vært målt overskridelser på SO 2 ved Ås målestasjon verken for time- eller døgngrenseverdien. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene. I perioden fra har instrumentet vært på service. Instrumentet ble koblet opp igjen I perioden fra ble ikke instrumentet kalibrert og verdiene er derfor ikke godkjente. Fra juli-desember er det målt minusverdier. Det er vanskelig å stille inn instrumentet helt korrekt, så på grunn av at det er så lave verdier vises de i minus. Svoveldioksid SO2 Ås, Heistad 10 8 Mikrogram/m Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder Langesund Kommunestyret i Bamble vedtok at det skulle gjennomføres målinger av luftkvaliteten, i forbindelse med fergen Kystlink i Langesund. Disse målingene skulle gi en indikasjon på om ytterligere målinger var nødvendig. Det ble bestemt at målingene skulle gjennomføres i 3

30 30 måneder med en mobil målestasjon. Målepunktene skulle være SO 2, NO 2, og svevestøv - PM 10. Den mobile målestasjonen ble plassert i boligområdet ved fergeleiet til Grenland havn i Langesund, i Støperiveien 25. Målingene viser en sammenheng mellom fergetidene og måleverdiene. Fergen la til land ca. kl 07.00, og reiste ut igjen ca. kl Deretter la den til land igjen ca. kl 19.00, og reiste ut igjen ca. kl I disse periodene øker måleverdiene, men de er likevel lave. Det ble ikke målt PM 10, men målingene av NO 2 gir likevel en indikasjon på forurensingen i området. Da verdiene i løpet av 3 måneder lå langt under grenseverdiene i forurensingsforskriften, er det ingen indikasjon på at det er ytterligere behov for mer omfattende målinger fra fergen. På nåværende tidspunkt er fergen heller ikke i drift NO 2 NO 2 oppstår blant annet ved forbrenningsreaksjoner av organiske stoffer, og hovedkilden til NO 2 er biltrafikk, samt en andel fra båttrafikk. Nitrogendioksid kan ved høye forekomster ha negative helseeffekter. NO 2 ble målt fra til Verdiene var langt under grenseverdien på 200 µg/m 3 pr. time. Den høyeste verdien som ble målt var 61 µg/m 3. I gjennomsnitt lå verdiene på ca. 30 µg/m 3 på det høyeste. Det vises en liten stigning i verdiene når fergen legger til land, og når fergen reiser. De økte verdiene steg jevnt over fra ca. kl til den begynte å synke igjen ca. kl Verdiene steg igjen fra ca. kl til ca. kl 20.00, og fra ca. kl til ca. kl PM 10 Svevestøv er en form av støv og består av partikler som svever i luften en viss tid i motsetning til nedfallsstøv. De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM 10. Svevestøvet kan bestå av partikler fra forbrenningsprosesser, mineralpartikler og partikler dannet ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren. PM 10 ble ikke målt, fordi instrumentet var defekt SO 2 SO 2 er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner. Svoveldioksid reagerer med oksygen, og er lett løselig i vann. Dette gjør at svoveldioksid kan medføre uønskede helseeffekter. Utslippene av svoveldioksid har gått sterkt ned i Norge de siste 20 årene. SO 2 ble målt, men på grunn av en defekt regulator til gassflasken, så kan verdiene ikke godkjennes. De kan kun være veiledende. Verdiene lå langt under grenseverdien på 350 µg/m 3 pr. time.

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 27 Industrien i Grenland 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING...4 2. GRENSEVERDIER...5 2.1 Forurensningsforskriften...5 3.

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2009 Industrien i Grenland Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2009, viste 24 overskridelser av fastsatt grenseverdi (50 pr. døgn)

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2015 Industrien i Grenland Side 2 av 34 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2015, viste 27 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2014 Industrien i Grenland Side 2 av 31 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2014, viste 16 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2010 Industrien i Grenland Side 2 av 33 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2010, viste 16 overskridelser av fastsatt grenseverdi (50 µg/m 3 gjennomsnitt

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2012 Industrien i Grenland Side 2 av 39 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2012, viste 30 overskridelser av fastsatt grenseverdi (50 µg/m 3 gjennomsnitt

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport august 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i august. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser

Detaljer

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I september ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall

Detaljer

Månedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport juni 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juni. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%). side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland I juli ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med

Detaljer

Månedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 6 Månedsrapport mai 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i mai. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland Det ble ikke registrert overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i august måned. I rapporten er det gitt en vurdering

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag Når vi ser januar måned under

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland Det ble registrert 18 døgnverdioverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon, og syv overskridelser på Sverresgate

Detaljer

Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble ikke registrert overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i september måned. I rapporten er det gitt en vurdering

Detaljer

Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1av 11 Sammendrag Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland Én overskridelse av svevestøv PM 10 ble registrert i januar måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport september 2013 i Grenland Sammendrag Ingen overskridelser av svevestøv PM 10 er registrert i september måned. Det er heller ikke målt overskridelser av andre komponenter. I rapporten

Detaljer

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport oktober 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i oktober måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i mai måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold

Detaljer

Månedsrapport august 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i august måned. I rapporten er det gitt en vurdering i

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3) Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A040551 Utgivelsesdato:

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

LUFTKVALITETEN. i Stavanger

LUFTKVALITETEN. i Stavanger LUFTKVALITETEN i Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport 2013 1 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning 4 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 4 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet 4 1.3 Helseeffekter

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering vindhastighet [m/s] NO2-konsentrasjon [µg/m3] Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 214 En oppsummering Generelt god luftkvalitet i 214 I 214 ble det målt forholdsvis lite luftforurensing sammenlignet med

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Halden desember 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521177 Luftkvalitet Mindeporten Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-03-10 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-03-12 INNLEDNING Mindeporten

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet,

Detaljer

Innendørs luftkvalitet

Innendørs luftkvalitet NOTAT OPPDRAG Ny legevakt i Bergen OPPDRAGSNUMMER 99434001 OPPDRAGSLEDER Bjørn Martin Holo OPPRETTET AV Bjørn Martin Holo DATO NOTAT NR RIV-05 Innendørs luftkvalitet Innhold Innledning 2 Luftkvaliteten

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Desember i år hadde høyere eller tilsvarende

Detaljer

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte

Detaljer

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015 Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre

Detaljer

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 524471 Luftkvalitet Minde Allmenning Del: Skrevet av: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-05-06 Kvalitetskontroll: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-05-06 INNLEDNING Minde

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005 Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen januar april 25 Mai 25 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 HENSIKT... 3 2 HVA UTLØSTE KRAV TIL TILTAK?... 4 2.1 GRENSEVERDIER...

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer

Detaljer

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Spredningsberegninger Alta

Spredningsberegninger Alta 3 MW RT-flis Status: Dato: 22.05.2017 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: For kommentar hos oppdragsgiver Stine Belgum Torstensen Rapport Oppdragsgiver: Dato: 22.05.2017 Prosjektnavn: 3 MW RT-flis Alta Dok.

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06 TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV Drammen vinteren 05/06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.1 HVA STYRER LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.2 MÅLINGER AV PM10 2005 4 3 TILTAK 5 3.1

Detaljer

FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING 20.06.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Komponent Midlingstid Grenseverdi (1) Nasjonale

Detaljer

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

Sør-Rogaland distrikt

Sør-Rogaland distrikt Sør-Rogaland distrikt INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN FOR BEDRE BYLUFT 4 1.2 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, LOKAL LUFTKVALITET 5 1.3 HELSEEFFEKTER AV LUFTFORURENSNING 6 1.3.1 NITROGENOKSIDER

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Steen & Strøm Eiendomsutvikling AS VURDERING AV LUFTFORURENSNING FOR BUSKERUD HANDELSPARK

Steen & Strøm Eiendomsutvikling AS VURDERING AV LUFTFORURENSNING FOR BUSKERUD HANDELSPARK Steen & Strøm Eiendomsutvikling AS VURDERING AV LUFTFORURENSNING FOR BUSKERUD HANDELSPARK April 2008 Side: 2 av 8 INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. GRUNNLAGSDATA...3 2.1. PLANOMRÅDET...3 2.2. TRAFIKKDATA MM...3

Detaljer

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Oktober 2016 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 2008/2009

BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 2008/2009 BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 28/29 UTARBEIDET AV AVD. MILJØRETTET HELSEVERN JAN. 21 Tittel: Rapport om målinger av luftkvalitet i Bærum kommune 28/29 Forfatter:

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK Beregnet til Tronrud Engineering AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato Mars, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

Detaljer