LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Transkript

1 LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2009 Industrien i Grenland

2 Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2009, viste 24 overskridelser av fastsatt grenseverdi (50 pr. døgn) for PM 10 i Lensmannsdalen og ingen overskridelse for PM 10 på Øyekast. Tiltaksgrensen (35 overskridelser pr. kalenderår) ble ikke overskredet. Statens vegvesen gjennomførte tiltak i form av soping og salting av veibanen, dette bidro til å unngå enda flere overskridelser samt å holde konsentrasjonen av svevestøv på et så lavt nivå som mulig. Måleresultatene av NO 2, SO 2 og benzen viser ingen overskridelser av grenseverdiene i 2009 på noen av stasjonene. NO, O 3 og PM 2,5 har ingen fastsatt grenseverdi i forurensningsforskriften. NOx har en grenseverdi på 30 som gjennomsnitt gjennom året, for beskyttelse av vegetasjonen. Grenseverdien ble overskredet i Lensmannsdalen. Overskridelser av denne parameteren blir fulgt opp nasjonalt, og ikke lokalt i de enkelte kommunene. I figurene er grenseverdien for den enkelte parameter, iht forurensningsforskriften, markert med rød strek. Det har også i denne sesongen vært noe driftsproblemer med måleinstrumentene. Dette gjelder O 3 på Haukenes og NOx på Ås samt en datalogger på Øyekast hadde problemer som gjorde at dataene fra NOx og PM10 ikke ble overført til sentral database.

3 Side 3 av INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER SFT s kvalitetskriterier Nasjonale mål Forurensningsforskriften OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR DAGENS LUFTKVALITET Atmosfæriske forhold Ustabile atmosfæriske forhold (1): Nøytrale atmosfæriske forhold (2): Stabile atmosfæriske forhold (inversjon) (3 og 4): HELSEEFFEKTER AV DE ULIKE FORURENSNINGSKOMPONENTENE Svevestøv Særlig utsatte grupper Hvordan partiklene påvirker helsen Veistøv PM Forbrenningspartikler PM 2, Nitrogendioksid (NO 2 ) Svoveldioksid (SO 2 ) Ozon (O 3 ) Benzen MÅLESTEDER OG RESULTATER FOR Lensmannsdalen Svevestøv PM Svevestøv PM 2,5...18

4 Side 4 av NO/NO 2 /NOx Benzen Øyekast Svevestøv PM NO/NO 2 /NOx Haukenes NO/NO 2 /NOx Ozon Ås, Heistad NO/NO 2 /NOx Svoveldioksid...29

5 Side 5 av INNLEDNING Det blir i økende grad satt fokus på lokal luftkvalitet i de størst byene i Norge, også i Grenland. Luftkvaliteten i området er i dag mye bedre enn på slutten av 1970-tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden Men i denne perioden har utslippene fra veitrafikk økt, og svevestøv PM 10 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. Den lokale luftkvaliteten i Grenlandsområdet overvåkes av fire målestasjoner, plassert på ulike steder i kommunene Porsgrunn og Skien. Overvåkningen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, industrien i Grenland, Bamble-, Porsgrunn- og Skien kommuner. Det er Porsgrunn kommune som drifter målestasjonene.

6 Side 6 av KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER 3.1 SFT s kvalitetskriterier SFTs luftkvalitetskriterier er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Partikkelkriteriene er fra 1998, og her er det ingen klar sikkerhetsfaktor mot virkninger. I tabell 1 nedenfor vises en oversikt av SFT`s kvalitetskriterier som er satt med hensyn på helseeffekter. Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År SFT`s anbefalte kvalitetskriterier (6 mnd. 50 ) NO 2 PM 10 PM2,5 Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet SFT`s anbefalte kvalitetskriterier Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet EU grenseverdi SFT`s anbefalte kvalitetskriterier 150 Max 8 pr år i Max 18 pr år Max 25 pr år Max 7 pr år Max 35 pr år Max 35 pr år Max 7 pr år jan jan mg/m

7 Side 7 av 29 Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År SFT`s anbefalte 90 kvalitetskriterier Nasjonalt mål 90 SO 2 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 350 Max 24 pr år Max 3 pr år Fra 4.okt 2002 SFT`s anbefalte O 3 Benzen Pb CO kvalitetskriterier EU grenseverdi 110 Nasjonalt mål 2 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet jan 2010 EU grenseverdi 5 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet SFT`s anbefalte kvalitetskriterier Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet Fra 1jan 2005 Tabell 1: Oversikt over kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier 1.jan ,5 Fra 4.okt Nasjonale mål Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten De nasjonale målene er i hovedsak litt strengere enn EUs forslag til nye grenseverdier, men ikke så strenge som SFTs luftkvalitetskriterier, unntatt for SO 2. De nasjonale målene tillater et visst antall overskridelser pr. år for NO 2 og PM 10. Målene skal nås innen (NO 2 : ) De gjeldende forskriftene i Forurensningsloven, som trådte i kraft fra , skal revideres på grunnlag av de nye nasjonale målene og EUs nye grenseverdier. De nye grenseverdiene vil bli minst like strenge som EUs nye grenseverdier og kanskje så strenge som de nasjonale målene. EUs forslag til nye grenseverdier tillater et visst antall overskridelser pr. kalenderår. Grenseverdiene er gjeldende fra (NO 2 : ).

8 Side 8 av 29 Det nasjonale resultatmål for luftforurensning er at døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10 ) innen 2010, ikke skal overskride 50 mikrogram pr. kubikkmeter luft ( ) mer enn 7 dager pr. år. Timemiddelkonsentrasjonene av nitrogendioksid (NO 2 ) skal innen 2010 ikke overskride 150 mer enn 8 timer pr. år. 3.3 Forurensningsforskriften Forskrift om lokal luftkvalitet ble vedtatt Den er hjemlet i Forurensningsloven og 81 i EØS avtalen. I 2004 ble alle forskrifter etter Forurensningsloven samlet i en felles forskrift; Forurensningsforskriften del 3, kapitel 7, omhandler lokal luftkvalitet. Her er det fastsatt grenseverdier som skal innfris innen 2005 eller Ansvaret for å innfri disse grenseverdiene er lagt til kommunene, som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger og eventuelt utrede og iverksette tiltak. Ved overskridelser må det lages en tiltaksutredning. Formålet med forskriften er å fremme folks helse og trivsel, beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse overholdes. Forskriften gjelder for utendørs luft og omfatter stoffene: Svevestøv (PM 10 ) Nitrogenoksider og nitrogendioksider Svoveloksid Bly Benzen Karbonmonoksid

9 Side 9 av OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR Forurensningsforskriften inneholder grenseverdier for blant annet konsentrasjonen av svevestøv, nitrogenoksider og nitrogendioksider, svoveldioksid og benzen i luften og sier noe om hvor mange ganger i løpet av et år disse grenseverdiene kan overskrides. For svevestøv (PM 10 ) er denne grenseverdien på 50 pr. døgn og kan overskrides 35 ganger i løpet av ett år. Grenseverdiene for de andre komponentene er nevnt i tabell 1. For flere av komponentene har forskriften satt en gradvis innskjerping fram mot 2010 (toleransemargin). Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig (20 % eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene, som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføre målinger og/eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av Statens Forurensningstilsyn (SFT).

10 Side 10 av DAGENS LUFTKVALITET Luftkvaliteten i Grenlandsområdet er i dag mye bedre enn på 1970-tallet. Dette henger hoved- sakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden Frem til i dag har imidlertid utslipp fra veitrafikken økt og svevestøv PM 10 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. I SFT sin årsrapport 2003 Seksjon for industrikontroll og målinger - står det: I perioden fra 1970 til 1990 var det betydelig reduksjon i mengdene av noen typer luftforurensning, særlig SO 2 og svevestøv. Fra 1990 til 2003 var det mindre endringer i nivåene av luftforurensning. Det viser seg at klimatiske forhold har relativt stor innvirkning på den lokale forurensnings- situasjonen. På vinteren når luften er kald og stillestående kan luftforurensningene hope seg opp nær industribedriftene og bilveiene. 5.1 Atmosfæriske forhold Atmosfærens stabilitetsforhold har også betydning for spredningsforholdet til et luftutslipp. Det er vanlig å dele inn i fire stabilitetsklasser: Ustabile atmosfæriske forhold (1): Forekommer om dagen, gjerne om sommeren, med klarvær og lave vindstyrker. Luften ved bakken varmes opp, og vertikale luftstrømmer gir også spredning av utslipp ved bakken Nøytrale atmosfæriske forhold (2): Forekommer ved høyere vindstyrke, og ved lavere temperaturer. Dette er forhold som gir god spredning av luftforurensningene. Kraftig vind vil danne turbulens som medfører at luftlagene blandes godt. Utslipp høyt over bakken (industriutslipp) kan derfor bidra til forhøyede konsentrasjoner ved bakken Stabile atmosfæriske forhold (inversjon) (3 og 4): Stille klare vinterdager hvor temperaturen øker med høyden over bakken. Dette medfører dårlig vertikal spredning, og utslipp ved bakken kan derfor oppkonsentreres. Kilden til høye konsentrasjoner på dager med inversjon er gjerne biltrafikk og vedfyring fra privatboliger. Meteorologiske forhold har stor betydning for spredning av utslipp til luft. Forholdet mellom temperaturforskjellene i vertikalsjiktet, og vindstyrke er av stor betydning. Stille klare og kalde vinterdager kan innebære at temperaturen i bakkehøyde er kaldere enn lufta over. Dette kan igjen medføre dårlig luftutveksling, og opphopning av forurensninger ved bakken (fra utslippskilder

11 Side 11 av 29 nær bakkenivå). Situasjonen kalles stabil sjiktning. For utslippskilder høyt over bakkenivå, vil derimot en stabil sjiktning være gunstig, da forurensningene ikke vil nå bakken. Det er størst forekomst av nøytral atmosfærisk sjiktning. Det er imidlertid de stabile periodene som er mest interessant forurensningsmessig sett. På de stille, kalde vinterdagene da stabil sjiktning har størst forekomst, er det også høye utslipp fra vedfyring, og annen boligoppvarming. Dette sammen med høye bilutslipp fører til at det er i disse periodene vi har størst problemer med både svevestøv, og nitrogendioksider i bakkenær uteluft.

12 Side 12 av HELSEEFFEKTER AV DE ULIKE FORURENSNINGSKOMPONENTENE Luftkvaliteten er viktig for den enkeltes helse. Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på luften vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Ut over den direkte helsemessige effekten på mennesker har luftkvaliteten også betydning for planter og dyr i omgivelsene våre. I dag er forurenset uteluft en reell trussel for helse og trivsel i norske byer og tettsteder. Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte-/karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme. 6.1 Svevestøv Ved eksponering av svevestøv kan det forekomme forskjellige negative helseeffekter som øker risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Svevestøvpartikler kan også være bærere av allergener som påvirker utvikling av allergier Særlig utsatte grupper Svevestøv kan utløse og forverre sykdom hos folk med kroniske luftveislidelser. Reaksjoner som krever innleggelse på sykehus kan forekomme hos mennesker med luftveissykdom eller hjerte- /karsykdommer, eldre og små barn er spesielt utsatt grupper. I verste fall kan eksponering for svevestøv føre til dødsfall Hvordan partiklene påvirker helsen Partiklenes egenskaper som kjemisk sammensetning, størrelse og overflateareal samt antall partikler, påvirker hvor de avsettes, hvor lenge de forblir i kroppen og hvordan de påvirker helsen. Større partikler trenger stort sett inn i luftveiene, mens de minste partiklene kan trenge inn i blodet og dermed overføres til andre organer Veistøv PM 10 Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og er i størrelsesorden 2,5 10 µm. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer Forbrenningspartikler PM 2,5 Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er generelt i størrelsesorden 0,02-0,3 µm. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

13 Side 13 av Nitrogendioksid (NO 2 ) Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO 2 ) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt. 6.3 Svoveldioksid (SO 2 ) Forurensning med svoveldioksid (SO 2 ) i uteluft har vært et betydelig miljø- og helseproblem. I Norge har utslippene av svoveldioksid imidlertid sunket så betydelig at eksponeringen i uteluft ikke lenger regnes å utgjøre noe helseproblem. Friske individer reagerer først ved konsentrasjoner av gassen som er langt høyere enn nåværende nivåer i byluft. Astmatikere er mer mottakelige, og kan muligens reagere ved nivåer som kan finnes nær industri uten skikkelig rensning enkelte steder i Europa. 6.4 Ozon (O 3 ) Høye konsentrasjoner av ozon kan gi helsevirkninger som nedsatt lungefunksjon, flere tilfeller av bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon. For mennesker med redusert lungefunksjon, kan slike virkninger opptre ved ozonkonsentrasjoner over 160, mens normalt friske mennesker først vil oppleve ubehag og helsevirkninger ved konsentrasjoner over 240. Ved lavere ozonkonsentrasjoner over lang tid, kan bindevevet i lungene forandres. Konsentrasjonene vi opplever i Norge er heldigvis mye lavere enn for eksempel i sør-europeiske land. I Norge er det derfor først og fremst den mest utsatte delen av befolkningen som vil kunne merke symptomer på høye ozonkonsentrasjoner. Mennesker med normal lungefunksjon vil stort sett ikke merke symptomer i slike situasjoner, men bør ikke drive hard fysisk aktivitet ved høye ozonkonsentrasjoner. 6.5 Benzen Benzen kan forårsake blodkreft (leukemi) og gi skader på arvestoffet. Den kreftfremkallende effekten av benzen bestemmes av den totale eksponeringen i løpet av livet. Det antas at negative helseeffekter også kan skyldes samtidig eksponering for andre luftforurensningskomponenter, for eksempel svevestøv og NO 2.

14 Side 14 av MÅLESTEDER OG RESULTATER FOR 2009 I Grenlandsområdet overvåkes den lokale luftkvaliteten av fire målestasjoner plassert på ulike steder. De fire målestasjonene er: Haukenes, Lensmannsdalen, Øyekast og Ås-Heistad. Haukenes Lensmannsdalen Øyekast Ås-Heistad målestasjon målestasjon (PM10, målestasjon målestasjon (O 3 og NOx) PM2,5, NOx og Benzen) (PM10 og NOx) (SO 2 og NOx)

15 Side 15 av 29 Veinær målestasjon Lokalisering: Måleparameter: Hovedutslippskilden Lensmannsdalen i Skien. Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksid (NO 2 ), benzen Veitrafikk. Målingen gir et bilde av forurensning fra veitrafikk, og er representativ for Grenland Bybakgrunnsstasjon Lokalisering Øyekast i Porsgrunn. Måleparameter: Svevestøv (PM 10 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Hovedutslippskilden Boligoppvarming, veitrafikk og industri Målingene gir muligheter til å sammenlikne luftkvaliteten i byområdene i Grenland med andre byer i Norge. Bakkenært ozon Lokalisering: Haukenes i Skien Måleparameter: Ozon (O 3 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Industrirelatert bakgrunnsstasjon Lokalisering: Ås på Heistad i Porsgrunn. Måleparameter: Nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), meteorologi. Hovedutslippskilden Industri Målestasjonen skal gi et representativt bilde av hvordan de største industriutslippene i Grenland påvirker luftkvaliteten. Meteorologiske data er nødvendige i forbindelse med kartleggingen av luftforurensningen og som inngangsdata i spredningsmodellen. Tabell 2. Oversikt over målestasjonene i Grenland

16 Side 16 av Lensmannsdalen Oppetid(%) PM 10 PM 2,5 NO 2 Gj.snitt Netto 98,63 % 99,08 % 86,53 % 94,75 % Kalibrering 0,17 % 0,32 % 0,59 % Service 0,13 % 0,17 % 7,95 % Problemer 1,07 % 0,43 % 4,93 % Totalt 100,00 % 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet PM 10 PM 2,5 NO 2 (Timer/%) Timer % Timer % Timer % Sværtdårlig 23 0,27 % 1 0,01 % 0 0,00 % Dårlig 95 1,10 % 43 0,50 % 0 0,00 % Nokså bra 509 5,89 % 337 3,88 % 19 0,25 % Bra ,74 % ,61 % ,75 % Totalt ,00 % ,00% ,00 % Tabell 3. Oppetid(%) og timesverdier for Lensmannsdalen er en veinær målestasjon. Stasjonen er plassert ved Rv. 354 mellom Skien og Porsgrunn, og ligger i Skien kommune. I Lensmannsdalen foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x, svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og benzen. Overskridelse av grenseverdien for svevestøv er et problem her. For å få litt mer kunnskap om kilden til de høye konsentrasjonene av svevestøv, ble målestasjonen etter ønske fra Statens vegvesen, utvidet til også å måle konsentrasjonen av PM 2,5 i På den måten kan vi si noe om hvor stor andel som kommer fra veitrafikk, og hvor stor andel som kommer fra vedfyring. Partikler fra vedfyring er mindre enn PM 2,5. År Tiltaksgrense toleransemargin døgn Tiltaksgrense (50) (50) (50) (50) døgn Antall overskridelser* Start måling Usikre tall * Overskridelsene av grensen på 50, tillatt antall overskridelser er 35/år (10 % av årets døgnmålinger). Tabell 4. Oversikt over antall overskridelser av svevestøv PM 10 fra

17 Side 17 av Svevestøv PM 10 SVEVESTØV PM 10 LENSMANNSDALEN ug/m Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Des Nov grenseverdi pr.år gjennomsnitt 2008 gjennomsnitt Tabell 5. Døgnverdier gjennom året. SVEVESTØV PM 10 LENSMANNSDALEN i perioden Antall overskridelser(50u g/m 3 ) antall tillatte overskridelser 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Antall pr.år Tabell 6. Overskridelser av svevestøv (PM10). Svevestøv (PM 10 ) har en partikkelstørrelse på mindre enn 1/100 mm, det vil si ikke synlige partikler. Grenseverdien er 50 luft som døgngrenseverdi for å beskytte menneskers helse. Denne må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år. I grafen over vises årsvariasjonen for PM 10 i målesesongen Grafen viser et gjennomsnitt pr. kvartal gjennom året. I 2009 har vært 24 overskridelser av døgngrenseverdien på 50 luft pr. døgn. Fordelingen av overskridelsene gjennom året vises i figuren nedenfor. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskers helse er 40. Dette er gjennomsnitt av alle døgnverdiene gjennom hele året, og skal totalt sett ikke overskrides. Årsgrenseverdien ble ikke overskredet i 2009.

18 Side 18 av 29 µg/m SVEVESTØV PM 10 LENSMANNSDALEN. Døgnoverskridelser => grenseverdi pr.døgn(50µg/m3) Fordeling av overskridelsene i 2009(totalt 24) Tabell 7. Overskridelser av svevestøv (PM 10 ). Døgnverdier i Svevestøv PM 2, Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for svevestøv PM 2,5. I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året verdiene er med for å sammenligne. Instrumentet var på service i , og i denne perioden ble det ikke samlet inn data.

19 Side 19 av 29 SVEVESTØV PM 2,5 LENSMANNSDALEN ug/m Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Des Nov gjennomsnitt 2009 gjennomsnitt Tabell 8. Døgnverdier gjennom året NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2009, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for iverksettelse av grenseverdien for NO 2 er 1. januar Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Lensmannsdalen målestasjon for time- eller årsgrenseverdien i I perioden fra har instrumentet vært på service. ug/m NO/NO2/NOx LENSMANNSDALEN 2009 NO NO2 NOX Grenseverdi for NO2 gjennomsnitt NO2 Mar Feb Jan Mai Apr Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 9. Månedsverdi av NO 2

20 Side 20 av Benzen BTEX er forkortelse for Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylen. Alle disse er hydrokarboner (molekylet består av H- og C-atomer) som både finnes naturlig i atmosfæren og som slippes ut ved menneskelig aktivitet, deriblant bensin fra biler. En del av disse stoffene er potensielt skadelige, for eksempel er benzen kreftfremkallende. Benzen; kjemisk formel C 6 H 6 Toluen, også kalt metylbenzen; kjemisk formel C 7 H 8 (C 6 H 5 CH 3 ) Etylbenzen; kjemisk formel C 8 H 10 Xylen; samlebetegnelse for en gruppe hydrokarboner. Konsentrasjonen av disse måles ved hjelp av såkalte BTEX-rør. Rørene står ute i felten for en viss periode og blir eksponert. Typisk måleperiode er 1 måned. Deretter sendes rørene til NILU hvor de blir analysert. Gjennomsnittskonsentrasjonen for måleperioden blir så rapportert tilbake til kommunen. Norske kommuner og byer er pålagt av EU å måle konsentrasjoner av BTEX, og måleresultatene blir jevnlig rapportert til EU. EU har utarbeidet grenseverdi for benzen (5 som årsmiddel) som skal overholdes innen Norge har etablert nasjonalt mål (ikke juridisk bindende) på 2. Måned Benzen Toluen Etylbenzen p- og m-xylen o-xylen Sum BTEX Januar ( ) 4,3 4,6 1,9 2,1 0,7 13,6 Februar ) 3,7 4,7 0,8 2,5 0,8 12,6 Mars ( ) 2,3 4,3 0,8 2,0 0,7 10,1 April ( ) 2,8 3,3 0,8 1,6 0,6 9,1 Mai ( ) 1,8 2,7 0,6 1,4 0,5 7,0 Juni ( ) 1,8 2,7 0,5 1,3 0,6 6,9 Juli ( ) 1,7 2,8 0,5 1,3 0,6 6,9 August ( ) 0,9 3,8 0,9 2,6 0,9 9,2 September ( ) 1,7 5,3 0,9 2,5 1,1 11,4 oktober ( ) 2,8 4,3 0,8 2,2 0,8 10,9 November ( ) 2,3 2,4 0,4 1,2 0,4 6,8 Desember ( ) 5,8 5,5 0,8 2,6 0,9 15,5 Gjennomsnitt 2,58 3,78 0,81 1,92 0,71 Tabell 10: BTEX verdier for 2009.

21 Side 21 av 29 Tabellen over viser oversikt over verdiene i BTEX rørene, med de ulike komponentene, for Måleusikkerheten er 10 % for konsentrasjoner over 0,5. Ved lavere er usikkerheten større. Grafen nedenfor viser gjennomsnittlige benzenverdier pr. måned i Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien, årsmiddelverdien for benzen i 2009 er 2,58. Årsvariasjonen viser at verdiene er høyest i vinterhalvåret, noe som samsvarer med verdiene for PM 10, og NO/ NO 2 /NOx i samme periode. ug/m 3 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 BENZEN LENSMANNSDALEN 2009 grenseverdi gjennomsnitt 2009 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 11: MånedsverdierBENZEN.

22 Side 22 av Øyekast Oppetid PM 10 NO 2 Gj.snitt 91,03 Netto 97,13 % 84,93 % % Kalibrering 0,17 % 0,55 % Service 0,33 % 9,86 % Problemer 2,36 % 4,66 % Totalt 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet PM 10 NO 2 (Timer/%) Timer % Timer % Sværtdårlig 1 0,01 % 0 0,00 % Dårlig 1 0,01 % 0 0,00 % Nokså bra 103 1,21 % 0 0,00 % Bra ,77 % ,00 % Totalt ,00 % ,00 % Tabell 12. Oppetid(%) og timesverdier for Øyekast målestasjon er en bybakgrunnsstasjon, som er plassert i Porsgrunn kommune. Hovedutslippskildene til denne stasjonen kommer fra boligoppvarming, veitrafikk og industri. Her foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NOx, samt svevestøv PM Svevestøv PM 10 I grafen nedenfor vises årsvariasjonen for PM 10 målesesongen Grafen viser et gjennomsnitt pr. måned gjennom året. Det har ikke vært noen overskridelse av grenseverdien (50 luft pr. døgn) i 2009.

23 Side 23 av 29 ug/m Feb Jan SVEVESTØV PM 10 ØYEKAST Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Des Nov grenseverdi pr.år gjennomsnitt 2008 gjennomsnitt Tabell 13. Døgnverdi gjennom året NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2009, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for iverksettelse av grenseverdien for NO 2 er 1. januar Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Øyekast målestasjon for time- eller årsgrenseverdien. I perioden fra har instrumentet vært på service. NO/NO2/NOx ØYEKAST 2009 ug/m Grenseverdi for NO2 NO NO2 NOX gjennomsnitt NO2 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 14. Månedsverdi av NO 2.

24 Side 24 av Haukenes Oppetid(%) O 3 NO 2 Gj.snitt 93,35 Netto 93,12 % 93,58 % % Kalibrering 0,14 % 0,59 % Service 6,30 % 4,11 % Problemer 0,45 % 1,71 % Totalt 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet O 3 NO 2 (Timer/%) Timer % Timer % Sværtdårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Dårlig 3 0,04 % 0 0,00 % Nokså bra 105 1,29 % 0 0,00 % Bra ,68 % ,00 % Totalt ,00 % ,00 % Tabell 15. Oppetid(%) og timesverdier for Haukenes målestasjon er plassert i landlige omgivelser ved Norsjø, ca 7 km nordvest for Skien sentrum. Stasjonen ligger i Skien kommune. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og O 3. Formålet med målingene er å kartlegge nivåene av bakkenær ozon i et suburbant område. Om sommeren kan det være perioder med høye O 3 -verdier NO/NO 2 /NOx Grafen nedenfor viser måleresultatene for NO 2 i Verdiene grafen viser er et gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien på 200 luft pr. time, for NO 2 i Årsgrenseverdien på 40 luft er heller ikke overskredet. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene. I perioden har instrumentet vært på service.

25 Side 25 av 29 NO/NO2/NOx HAUKENES 2009 ug/m NO NO2 NOX gjennomsnitt NO2 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 16. Månedsverdi av NO Ozon Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for ozon (O 3 ). I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året. Informasjonsterskelen på 180 (timesverdi) og alarmterskelen på 240 (timesverdi) ble ikke overskredet i I perioden desember 2007 mars 2008 var det driftsproblemer med instrumentet. Fra var instrumentet på service. Derfor vises mangelfulle data for denne perioden. I 2008 ble det kjøpt inn nytt ozon instrument på Haukenes, det ble montert opp I perioden fra har instrumentet vært på service. Instrumentet har hatt og fremdeles har en feil ved at alarmen Photo Temp Warning kommer stadig opp i displayet. Industriell Måleteknikk jobber med denne saken. SFT har i 2007 engasjert Folkehelseinstituttet (FHI) for å oppdatere SFT/FHI's luftkvalitetskriterier fra 1992 for forurensningskomponentene NOx, ozon og PAH. I forbindelse med dette arbeidet ønsket de blant annet å presentere oppdaterte ozonmålinger fra noen byområder i tillegg til bakgrunnsstasjonene. De har derfor fått tilsendt ozonmålinger for årene 2005 og 2006, for målestasjonen Haukenes.

26 Side 26 av 29 ug/m Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan OZON O3 HAUKENES Des Nov gjennomsnitt 2009 gjennomsnitt Tabell 17. Månedsverdi av Ozon

27 Side 27 av Ås, Heistad Oppetid SO2 NO 2 Gj.snitt Netto 91,84 % 87,24 % 89,54 % Kalibrering 0,55 % 0,55 % Service 6,85 % 7,40 % Problemer 0,76 % 4,82 % Totalt 100,00 % 100,00 % SO2 NO 2 Luftkvalitet Timer % Timer % Sværtdårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Dårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Nokså bra 0 0,00 % 0 0,00 % Bra ,00 % ,00 % Totalt ,00 % ,00 % Tabell 18. Oppetid(%) og timesverdier for Målestasjonen ligger på en høyde på Eidangerhalvøya i Porsgrunn kommune. Hovedkildene til luftforurensningene ved målestedet er utslipp fra industribedriftene på Herøya, i Porsgrunn og i Brevik. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og SO 2. Ved denne målestasjonen var det en meteorologisk målestasjon. Denne har ikke vært operativ den siste tiden og er nå demontert. Meteorologisk Institutt har vist interesse for området og vurderer å montere opp en ny meteorologistasjon NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i Grafen viser gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien på 200 luft pr. time, for NO 2 i Årsgrenseverdien på 40 luft er heller ikke overskredet. I perioden har instrumentet vært på service.

28 Side 28 av 29 ug/m NO/NO2/NOx ÅS-HEISTAD 2009 Grenseverdi for NO2 gjennomsnitt NO2 NO Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des NO2 NOX Tabell 19. Månedsverdi av NO 2

29 Side 29 av Svoveldioksid I grafen nedenfor vises måleresultatene for SO 2 i 2009, gitt i timesverdier for hele året. Det er små verdier av SO 2 og gjennomsnittsverdier på månedsbasis lite hensiktsmessig. Imidlertid har vi hatt noen utslag av SO2 og synliggjør disse ved en timesgraf gjennom året. Grenseverdien for SO 2 er 350 luft (timegrenseverdi), og 125 luft (døgngrenseverdi). Årsgrenseverdien er 40 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for iverksettelse av grenseverdiene er Det har ikke vært målt overskridelser på SO 2 ved Ås målestasjon verken for time- eller døgngrenseverdien. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene. I perioden fra har instrumentet vært på service. Tabell 20. Timesverdier av SO 2 gjennom året