Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit

Transkript

1 FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 9 - spredningsberegninger for luktutslipp fra avløpsrenseanlegg i fjell Forstudie Oppdragsnr.:

2 B For oversendelse oppdragsgiver KJB IW WAG A For fagkontroll KJB IW WAG Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 22

3 Innhold 1 Innledning 5 2 Forutsetninger Anleggsdata Lokalisering. 7 3 Krav til lukt 8 4 Meteorologiske forhold 10 5 Spredningsberegninger og metodikk 11 6 Resultater 12 7 Diffuse utslipp Diffust utslipp på 50 ou E /m Diffust utslipp på 500 ou E /s 19 8 Oppsummering 21 9 Referanser/grunnlag Side 3 av 22

4 Sammendrag Det skal etableres nytt hovedavløpsrenseanlegg for Fjell kommune. Det er i denne studien vurdert tre alternative plasseringer for et anlegg i fjell Grønanipa (E), Storanaipa (F) og Skjendalen (G). Ved et slikt anlegg skal det settes opp et utslippspunkt for utslipp av ventilasjonsluft. Et avløpsrenseanlegg vil kreve utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland. Den norske veilederen for behandling av luktutslipp, TA-3019 [2], angir et immisjonskrav for lukt på 1 ou E /m 3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter) angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil. Det er utført spredningsberegninger med programmet AERMOD med terrengmodell og meteorologiske data for Bergen lufthavn Flesland. Beregningene er gjort for maksimal månedlig 99 % timefraktil. Beregningene er utført for å sikre at kravene til lukt overholdes hos de mest berørte naboene. Det betyr at luktbelastningen ikke skal overstige 1 ou E /m 3 hos mest berørte nabo i mer enn 7 ulike hendelsestimer per måned. Det er utført beregninger for de alternative lokaliseringene ved Grønanipa (E), Storanipa (F) og Skjendalen (G). For alle tre lokaliseringsalternativene vil et utslippspunkt 10 meter over bakkeplan bidra til god nok vertikal spredning av luktutslippet. Resultatene viser godt under 1 ou E /m 3 innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning hos nærmeste og mest berørte nabo for alle de alternative lokaliseringene. De beregnede luktkonsentrasjonene for ventilasjonsavkast er så lave at alle alternativene vurderes som gode. For diffuse utslipp er spredningen langt dårligere enn for et ventilasjonsavkast. Diffuse utslipp skjer på bakkenivå. Et diffust utslipp på 50 ou E /s gir luktimmisjoner lavere enn 1 ou E /m 3 for begge lokaliseringsalternativene for adkomsttunnel. Et større diffust utslipp på 500 ou E /s gir høyere verdier for luktimmisjon enn 1 ou E /m 3 for adkomsttunnel ved Våge, men på grunn av god avstand til naboer vil immisjonsverdien hos nærmeste eller mest berørte nabo være godt under 1 ou E /m 3. Resultatene viser at ved et diffust uhellsutslipp vil trolig forventede krav til luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo overholdes for alle lokaliseringsalternativene. For samtlige alternativ viser beregningene at det er fullt mulig å drive et avløpsrenseanlegg innenfor de krav som stilles til lukt Side 4 av 22

5 1 Innledning Det skal etableres nytt hovedavløpsrenseanlegg for Fjell kommune. Det er tidligere vurdert fire alternative plasseringer for et daganlegg. I denne rapporten er luktutslipp fra tre alternative plasseringer av anlegg i fjell vurdert. Lokaliseringene er Grønanipa (E), Storanipa (F) og Skjendalen (G). Ved et avløpsanlegg skal det settes opp et avkast for utslipp av ventilasjonsluft. Ventilasjonsluften vil kunne gi noe lukt i omgivelsene og høyden på avkastet skal dimensjoneres slik at dette unngås i størst mulig grad. Ventilasjonsluften vil være renset før den slippes ut til friluft. Et avløpsrenseanlegg trenger utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har gitt ut en veileder for regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven, TA [2]. Veilederen anbefaler at det utføres en full risikovurdering for lukt. Denne utredningen vurderer mulig luktspredning for ulike alternative lokaliseringer av et avløpsrenseanlegg og er ikke å regne som en full luktrisikovurdering. I veilederen anbefales det at Fylkesmannen setter krav til luktutslippsgrense som en immisjonsgrense, det vil si som luktbelastning hos omkringliggende naboer. For punktutslipp er anbefalt krav følgende: "Luktimmisjonen ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. skal ikke overstige (enten 1 eller 2) ou E /m 3 (konsentrasjonen), angitt som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil (frekvens og midling)." Det forventes at kravet til luktimmisjon blir satt til 1ou E /m 3 for et avløpsrenseanlegg på Sotra. Et luktutslipp fra et avløpsrenseanlegg er i hovedsak et punktutslipp. Diffuse utslipp kan forekomme, men er å regne som uhellsutslipp. Det er utført spredningsberegninger av lukt for de tre lokaliseringsalternativene for å sikre at det forventede kravet for lukt på 1 ou E /m 3 angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil overholdes hos de nærmeste naboene. Det betyr at luktbelastningen ikke skal overstige grenseverdien hos nærmeste eller mest berørte nabo i mer enn 7 ulike hendelsestimer per måned. Det er også gjort noen beregninger for diffuse utslipp. Dette vil være utslipp av kortvarig karakter og vil i de fleste tilfeller være å regne som uhellsutslipp. Spredningsberegninger viser hvordan et utslipp til luft påvirkes av vind, terreng og bygninger og spres og fortynnes i atmosfæren. Spredningsberegningene utføres ved ulike meteorologiske og atmosfæriske forhold. Det er utført spredningsberegninger som funksjon av avstand fra utslippspunktene i nærområdet ved hjelp av programmet AERMOD View fra Lakes Environmental. Modellen inkluderer terrengdata og det er benyttet meteorologiske data fra Bergen lufthavn Flesland. Utslippspunktet er ventilasjonsavkast fra anlegget. Beregningene er gjort for maksimal månedlig 99 % timefraktil i henhold til nye norske retningslinjer Side 5 av 22

6 2 Forutsetninger 2.1 ANLEGGSDATA Data for anlegget og utslippet som er benyttet i spredningsberegningene er gitt i tabellene nedenfor. Tabell 2.1:Luktkonsentrasjonen i ventilasjonsavkast (ou E = europeisk luktenheter). Anlegg Konsentrasjon i utslipp Lukt ou E /m 3 ou E /s Ventilasjonsavkast hovedavløpsrenseanlegg Ventilasjonsavkast hovedavløpsrenseanlegg Tabell 2.2: Anleggsdata Anlegg Avkastmengde Avkasttemperatur Røykgasshastighet Utslippshøyde over bakkenivå Diameter utslippspunkt [Nm 3 /h] [ C] [m/s] [m] [m] , Side 6 av 22

7 2.2 LOKALISERING. De tre alternative plasseringspunktene for renseanleggene er vist i Figur 2.1. Figur 2.1: Lokaliseringen for de tre alternative plasseringene for hovedavløpsrenseanlegget i fjell. E Grønanipa, F Storanipa og G Skjendalen Side 7 av 22

8 3 Krav til lukt Anlegget vil kreve utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland. Klif har gitt ut en veileder for regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven, TA [2]. Veilederen anbefaler at det utføres en full risikovurdering for lukt. Denne utredningen vurderer mulig luktspredning for ulike alternative lokaliseringer av et avløpsrenseanlegg og er ikke å regne som en full luktrisikovurdering. I veilederen anbefales det at krav til luktutslippsgrense stilles som en immisjonsgrense, det vil si som luktbelastning hos omkringliggende naboer. Immisjonsgrensen angis da som konsentrasjon av luktemner per kubikkmeter luft (ou E /m 3 ), og hvor hyppig (frekvens) luktutslippet kan opptre, dvs. maksimal månedlig 99 prosent timefraktil. Begrepet timesfraktil betegner et statistisk utvalg der 99. prosentil betyr at i 99 prosent av timene i en måned skal immisjonskravet overholdes, men det er rom for at immisjonen kan være sterkere i 1 prosent av timene i en måned. Det betyr at det kan forekomme luktutslipp i konsentrasjoner som er over immisjonsgrensen 7 timer per måned. Det anbefales et tallfestet immisjonskrav for anlegg med i hovedsak punktutslipp, mens kravet for anlegg med i hovedsak diffuse utslipp er formulert som «gjenkjennbar plagsom lukt». Et avløpsrenseanlegg har i hovedsak punktutslipp av lukt. Diffuse utslipp fra et slikt anlegg er å regne som uhellsutslipp. Klif anbefaler i veilederen at Fylkesmannen krever at virksomheter som søker om tillatelse til luktutslipp søker om en immisjonsgrense basert på luktrisikovurderingen. Det anbefales at krav for punktutslipp stilles på denne måten: "Luktimmisjonen ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. skal ikke overstige (enten 1 eller 2) ou E /m 3 (konsentrasjonen), angitt som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil (frekvens og midling)." Generelt bør immisjonsgrensen være 1 ou E /m 3 for virksomheter som ligger i nærheten av arealer med boligbebyggelse. Der virksomheter med luktutslipp har industriområder som nærmeste nabo kan immisjonsgrensen settes til 2 ou E /m 3. Dette må ses i sammenheng med type virksomhet/lukt, geografisk beliggenhet og luktrisikovurderingen. Beregningene utført i denne vurderingen er gjort etter den norske veilederen og 1 ou E /m 3 er satt som grenseverdi Side 8 av 22

9 Luktkonsentrasjon angis som luktenheter per volum. I henhold til europeisk standard, EN 13725, angis luktkonsentrasjonen som ou E /m 3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter). 1 ou E /m 3 er den konsentrasjonen av en lukt der 50 % av en populasjon kan fornemme at en lukt er tilstede. Dette nivået kalles også for terskelverdi. 1 ou E /m 3 tilsvarer 123 µg/m 3, dvs. 0,04 ppm n-butanol. Ved 2-3 ou E /m 3 vil luktens karakter gradvis bli gjenkjennbar Side 9 av 22

10 4 Meteorologiske forhold De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database e-klima. Tidsseriene er fra den meteorologiske stasjonen på Bergen lufthavn Flesland i Hordaland fylke. Dataene som er hentet ut og bearbeidet for bruk i modellen, foreligger fra 1. januar 2010 til 31. desember Flesland er den nærmeste meteorologiske stasjonen med et komplett datasett for en spredningsberegning av lukt. Det er spesielt viktig at datasettet er så fullstendig som mulig når det skal beregnes for diffuse bakkenære utslipp. De meteorologiske dataene er vurdert til å være tilstrekkelig representative for området i Fjell kommune det er beregnet for. De meteorologiske dataene som er med som input til programmet er: temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, skyhøyde, global stråling, vindhastighet og nedbørsmengder. De dominerende vindretningene er vind fra nord-nordvest og syd-sydøst, men i løpet av ett år vil det i området kunne blåse fra alle himmelretninger. Gjennomsnittlig vindhastighet er 4,0 m/s. De meteorologiske dataene er behandlet i programmet AERMET og frekvensfordelingen for vind for de benyttede dataene er vist i plottet av vindrosen i Figur 4.1. Figuren viser hvor stor del av tiden det blåste fra en vindretning, gruppert i graders sektorer. For hver sektor vises vindstyrkefordelingen. Figur 4.1: Vindrose for Bergen lufthavn Flesland for den perioden som er benyttet i spredningsberegningene, Datagrunnlaget er hentet fra Meteorologisk institutt. Vindrosen er modellert i AERMET fra Lakes Environmental Side 10 av 22

11 5 Spredningsberegninger og metodikk Spredningsberegningene er utført med programmet AERMOD View fra Lakes Environmental. AERMOD er en modell for stasjonære kilder utarbeidet av US EPA. Modellen inkluderer data som blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt terrengdata. I denne modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner lastet inn i modellen som egen meteorologifil basert på data levert av Det norske meteorologiske institutt (DNMI). De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET. Beregningene er utført for et "worst case" mht. utslipp. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i ou E /m 3. Beregningene er gjort med terrengdata og overflatedata for skog. Ruhetsgraden er satt av AERMOD for terrengtypen skog. Det er benyttet terrengmodell for hele modelleringsområdet. Denne modellen er prosessert i en egen programdel, AERMAP. Modellen har en egen programdel for beregning av påvirkning av turbulens rundt bygninger. Det er her modellert for fjellanlegg og ingen bygninger vil bli etablert i nærheten av utslippspunktene. Påvirkningen av røykgassnedslag pga. turbulens og levirvler bak bygningen er tatt med i beregningene. Beregningene er gjort med lukt som utslippsparameter. Det er gjort modellering for 99 % timefraktil for hver måned og maksimal månedlig 99 % timefraktil er beregnet ut fra resultatene Side 11 av 22

12 6 Resultater Spredningsberegningene viser luktimmisjoner som maksimal månedlig 99 % timefraktil ved utslipp fra anlegget. Beregningene er foretatt med bakgrunn i de meteorologiske dataene fra den meteorologiske stasjonen på Flesland. Det er tatt hensyn til terrengformasjonene. Utslippspunktet vil ligge 10 meter over bakkeplan. Resultatene er vist i Tabell 6.1 og Tabell 6.2. Resultatene er også vist i spredningskartene i Figur 6.1 til Figur 6.3. Tabell 6.1: Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning. Ventilasjonsavkast Utslippsparameter Luktimmisjon [ou E /m 3 ] 1) Avstand fra avkast til område med høyest konsentrasjon E Grønanipa Lukt 0,07 Ca 40 m sydvest for utslippspunkt F Storanipa Lukt 0,07 Ca 190 m syd for utslippspunkt G Skjendalen Lukt 0,1 Ca 100 m syd for utslippspunkt 1) Maksimal månedlig 99 % timefraktil Side 12 av 22

13 De høyeste beregnede bakkekonsentrasjonene av lukt vil ikke nødvendigvis være hos nærmeste nabo, men i litt lengre avstand fra utslippspunktet. Tabell 6.2 viser beregnet bakkekonsentrasjon hos nærmeste nabo til utslippspunktene og beregnet bakkekonsentrasjon hos mest berørte nabo. Tabell 6.2: Luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning. Ventilasjonsavkast Utslippsparameter Luktimmisjon [oue/m 3 ] Nærmeste nabo 1) Mest berørte nabo 1) E Grønanipa Lukt 0,01 0,02 F Storanipa Lukt 0,01 0,02 G Skjendalen Lukt 0 0,02 1) Maksimal månedlig 99 % timefraktil. For alle tre lokaliseringsalternativene vil et utslippspunkt 10 meter over bakkeplan bidra til god nok vertikal spredning av luktutslippet. Resultatene viser godt under 1 ou E /m 3 innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning hos mest berørte nabo for alle de alternative lokaliseringene. De beregnede luktkonsentrasjonene er så lave at alle alternativene vurderes som gode. Spredningskart for beregnede utslipp fra de alternative lokaliseringene i 99 % av tiden for måneden med maksimalt utslipp er vist i Figur 6.1 til Figur 6.3. På grunn av månedenes ulike meteorologi er det ikke de samme månedene som gir maksimal bakkekonsentrasjon som også gir maksimal belastning hos mest berørte nabo. Spredningskartene for beregnet maksimal månedlig 99 % timefraktil for mest berørte nabo er vist i Figur 6.4 til Figur 6.6. Det er kun markert farge i spredningskartene for luktkonsentrasjoner over 0,1 ou E /m 3. Der det er spredningskart uten farge vil ikke utslippene resultere i merkbare luktkonsentrasjoner i omgivelsene. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer Side 13 av 22

14 Figur 6.1: Grønanipa (E). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Grønanipa. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer. Figur 6.2: Storanipa (F). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Storanipa. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer Side 14 av 22

15 Figur 6.3: Skjendalen (G). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Skjendalen. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer. Figur 6.4: Grønanipa (E). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Grønanipa. Beregnet høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i en måned hos mest berørte nabo. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer Side 15 av 22

16 Figur 6.5: Storanipa (F). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Storanipa. Beregnet høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i en måned hos mest berørte nabo. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer. Figur 6.6: Skjendalen (G). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Skjendalen. Beregnet høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i en måned hos mest berørte nabo. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer Side 16 av 22

17 7 Diffuse utslipp Diffuse utslipp fra et avløpsrenseanlegg kan komme fra biler som frakter slam fra anlegget eller ved åpning av porter og ved inn eller utkjøring. Bilene skal være tette og de vil bli spylt før de kjører ut av anlegget, men helt luktfrie blir de ikke. Det skal være undertrykk i anlegget slik at luften blir sugd inn i anlegget og sluppet ut gjennom luktrenseanlegget. Svikt i slusesystem/undertrykk i anlegget eller en port som blir stående oppe slik at noe luft kommer ut av anlegget vil kunne gi et diffust utslipp. Et slikt utslipp vil være av kortvarig karakter og er å regne som et uhellsutslipp. Et konservativt anslag for diffuse utslipp er at inntil 10 % av alle inn- eller utkjøringer til eller fra anlegget gir moderate diffuse luktutslipp, som tilsvarer ca 50 ou E /s. 1 % av bilene vil gi et noe større diffust utslipp på ca 100 ou E /s og 0,1 % vil gi et enda større utslipp tilsvarende 500 ou E /s. Det er gjort beregninger for 50 ou E /s og 500 ou E /s. De beregnede luktkonsentrasjonene er oppsummert i Tabell 7.1. Tabell 7.1: Høyeste luktimmisjon, luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning. Ventilasjonsavkast Adkomsttunnel Våge Adkomsttunnel Skjendalen Utslippsparameter Emisjonsverdi [oue/s] Antall bygninger med luktkonsentrasjon over 1 oue/m 3 Høyeste Luktimmisjon 1) [oue/m 3 ] Hos nærmeste nabo Hos mest berørte nabo Lukt ,4 0,05 0,05 Lukt ,9 0,5 0,5 Adkomsttunnel Lukt ,4 0,01 0,01 Våge Adkomsttunnel Skjendalen Lukt ,09 0,06 0,06 1) Maksimal månedlig 99 % timefraktil For diffuse utslipp er spredningen langt dårligere enn for et ventilasjonsavkast. Diffuse utslipp skjer på bakkenivå. Et diffust utslipp på 50 ou E /s gir luktimmisjoner lavere enn 1 ou E /m 3 for begge lokaliseringsalternativene for adkomsttunnel. Et større diffust utslipp på 500 ou E /s gir høyere verdier for luktimmisjon enn 1 ou E /m 3 for adkomsttunnel ved Våge, men på grunn av god avstand til naboer vil immisjonsverdien hos nærmeste eller mest berørte nabo være godt under 1 ou E /m 3. Resultatene viser at ved et diffust uhellsutslipp vil trolig forventede krav til luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo overholdes for alle lokaliseringsalternativene Side 17 av 22

18 Transport til og fra anlegget vil i hovedsak bestå i mottak av septik og bortkjøring av slam. Det er altså antatt at 10 % av bilene vil kunne medføre et moderat diffust utslipp og 1 % et litt høyere diffust utslipp. Beregningene viser at luktutslippet fra begge disse hendelsesnivåene vil gi immisjonsverdier under 1 ou E /m 3. 0,1 % av bilene, det vil si en bil ca. hvert år, vil kunne gi et større diffust utslipp på 500 ou E /s. Da vil omgivelsene rett i nærheten av utslippet kunne oppleve luktkonsentrasjoner som vil være merkbare. Spredningskartene er vist i Figur 7.1 til Figur 7.4. De røde områdene er der luktkonsentrasjonen vil overstige grenseverdien på 1 ou E /m 3 ved et diffust utslipp. 7.1 DIFFUST UTSLIPP PÅ 50 OU E /M 3 Adkomsttunnel Figur 7.1:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg med adkomsttunnel ved Våge. Emisjonsverdi: 50 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 1 ou E /m Side 18 av 22

19 Adkomsttunnel Figur 7.2:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg med adkomsttunnel ved Skjendalen. Emisjonsverdi: 50 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 1 ou E /m DIFFUST UTSLIPP PÅ 500 OU E /S Adkomsttunnel Figur 7.3:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg med adkomsttunnel ved Våge. Emisjonsverdi: 500 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 1 ou E /m Side 19 av 22

20 Adkomsttunnel Figur 7.4:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg med adkomsttunnel ved Skjendalen. Emisjonsverdi: 500 ou E /s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 1 ou E /m Side 20 av 22

21 8 Oppsummering Et avløpsrenseanlegg vil kreve utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland. Den norske veilederen for behandling av luktutslipp, TA-3019 [2], angir et immisjonskrav for lukt på 1 ou E /m 3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter) angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil. Det er utført spredningsberegninger med programmet AERMOD med terrengmodell og meteorologiske data for Bergen lufthavn Flesland. Beregningene er gjort for maksimal månedlig 99 % timefraktil. Det er utført beregninger for de alternative lokaliseringene ved Grønanipa (E), Storanipa (F) og Skjendalen (G). For alle tre lokaliseringsalternativene vil et utslippspunkt 10 meter over bakkeplan bidra til god nok vertikal spredning av luktutslippet. Resultatene viser godt under 1 ou E /m 3 innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning hos nærmeste og mest berørte nabo for alle de alternative lokaliseringene. De beregnede luktkonsentrasjonene for ventilasjonsutkast er så lave at alle alternativene vurderes som gode. For diffuse utslipp er spredningen langt dårligere enn for et ventilasjonsavkast. Diffuse utslipp skjer på bakkenivå. Et diffust utslipp på 50 ou E /s gir luktimmisjoner lavere enn 1 ou E /m 3 for begge lokaliseringsalternativene for adkomsttunnel. Et større diffust utslipp på 500 ou E /s gir høyere verdier for luktimmisjon enn 1 ou E /m 3 for adkomsttunnel ved Våge, men på grunn av god avstand til naboer vil immisjonsverdien hos nærmeste eller mest berørte nabo være godt under 1 ou E /m 3. Resultatene viser at ved et diffust uhellsutslipp vil trolig forventede krav til luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo overholdes for alle lokaliseringsalternativene. For samtlige alternativ viser beregningene at det er fullt mulig å drive et avløpsrenseanlegg innenfor de krav som stilles til lukt Side 21 av 22

22 9 Referanser/grunnlag 1. Forurensningsforskriften 2. Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven, ta3019, Klif Luftvejledning, begrænsning af luftforurening fra virksomheder, Vejledning fra miljøstyrelsen nr 2, 2001, Danmark 4. Begrænsning af lugtgener fra virksomheder, Vejledning fra miljøstyrelsen nr 4, 1985, Danmark 5. Fastsættelse af vilkår for lugt fra store åbne arealkilder, A. Oxbøl et al, dk-teknik Energi & Miljø, Miljøstyrelsen, Faglig rapport vedrørende en ny lugtvejledning for husdyrbrug, Miljøministeriet, Skov- og Naturstyrelsen, Konsekvensutredning lukt fra planlagt biogassanlegg i Sørum kommune, M. Venzi et al., Molab og Clairs, Side 22 av 22