Dato: 26. mars Eventuelle høringer etter forskrift om konsekvensutredninger kommer forut for høringsperioden til konsesjonssøknaden.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/vann- og avløpsetaten Notat Saksnr.: Saksbehandler: BRMO Emnekode: VAA-5442 Til: Fra: Per Vikse Britt Mo Dato: 26. mars 2009 Utdypende informasjon vedrørende biogassanlegget I tilknytning til lokaliseringssak for biogassanlegg i Bergen, er det ønskelig at VA-etaten utdyper saksfremstillingen i forhold til elementer som transport, miljøkonsekvenser m.m. I forbindelse med biogassaken ble det avholdt et møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling den 25. mars Bakgrunnen for møtet var at det er Fylkesmannen som er konsesjonsmyndighet for biogassanlegget etter forurensningslovens 11. I den forbindelse ble det avklart at i tilknytning til konsesjonssøknaden skal avholdes en høring til allmennheten. Høringsperioden til allmennheten er hjemlet i forurensningsforskriftens 36-6 og skal minimum være 4 uker. Fylkesmannens miljøvernavdeling anbefaler at høringsperioden settets til ca. 2 måneder. Eventuelle høringer etter forskrift om konsekvensutredninger kommer forut for høringsperioden til konsesjonssøknaden. Den etterfølgende informasjonen kan bidra til å klarlegge hvorvidt biogassanlegget ligger innefor tiltak som skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. På møtet med Fylkesmannens miljøvernavdeling den ble det også snakket om hvorvidt slike tiltak utløser konsekvensutredning. Tilbakemeldingen var at dette tiltaket ikke synes å bli omfattet av konsekvensutredning på bakgrunn av at den aktuelle lokaliteten i Rådalen ligger innenfor reguleringsformålet for etablering av et nytt slamanlegg og at investeringskostnaden på 100 mill kr. ligger godt under grensen på 500 mill kr. Det ble imidlertid presisert at Fylkesmannens miljøvernavdeling ikke er planmyndighet i slike saker. Som en konsekvens av nye myndighetskrav må renseanleggene oppgraderes og dette medfører en betraktelig økning i mengden avløpsslam. Biogassanlegget bygges som en videreføring av oppgraderingen av avløpsrenseanleggene. Med en kraftig økning i slammengden er det viktig å finne volumreduserende måter å behandle slammet på. Ved å hente biogass ut fra slammet, utnytter man avløpsslammet som en positiv ressurs. Etter at slammet har vært gjennom råtnetankene i en termofil prosess og biogassen hentet ut, vil restmengden være redusert med ca % i forhold til mengden som ble sendt inn i råtnetanken.

2 Behandling av avløpsslammet representerer en stor og vedvarende kostnad i tilknytning til renseanleggene. Byggingen av et biogassanlegg sees på som en del av renseanleggsystemet og vil bli finansiert gjennom avløpsgebyret. Inntekter fra salg av biogass vil tilsvarende komme til fradrag i gebyrgrunnlaget for avløpshåndtering. Når det gjelder driftsorganisasjonen for anlegget, skal det gjøres en egen utredning på dette. Avløpsslam vil uansett være den dominerende råvaren til anlegget i overskuelig fremtid og på grunn av det vil det være naturlig at VA-etaten er en deltagende aktør i driftsorganisasjonen. Foreliggende utredning viser at de mest aktuelle lokalitetene for et biogassanlegg i Bergen er Laksevågneset, Rådalen og ved Flesland renseanlegg. Lokaliteten på Laksevågneset vil ligge nær Holen renseanlegg. Dette anlegget vil produsere mest slam etter oppgraderingen av renseprosess. Den forholdsvis korte avstanden mellom renseanlegget og biogassanlegget vil gi positive synergieffekter som bl.a. kan vise seg i form at vi kan pumpe avløpsvann fra renseanlegget til uttynning av slammet før det sendes til råtnetankene. Videre kan slam fra Holen renseanlegg pumpes direkte til biogassanlegget og dette vil medføre mindre trafikkbelastning i lokalområdet. Lokaliteten har også kaitilkomst og dette kan lette en eventuell transport av bioresten til videreforedling eller anvendelse, via sjøveien. Denne lokaliteten har den mest fordelaktige beliggenheten til et biogassanlegg slik VA-etaten ser det. Av reguleringsmessige hensyn vil det være vanskelig å få ferdigstilt et biogassanlegg ved denne lokaliteten med det tidsperspektivet man har for ferdigstillelse av anlegget. I Rådalen finnes det allerede tilgjengelig arealer dersom eksisterende slamanlegg rives. Denne tomten ansees som reguleringsmessig byggeklar siden et nytt behandlingsanlegg for slam, biogassanlegget, skal erstatte det gamle. Videre har lokaliteten den fordelen at den vil ligge nær forbrenningsanlegget dersom man ønsker å bruke energien fra forbrenningsanlegget til videre behandling av bioresten, det være seg til tørking eller til gjødselvareproduksjon. Nærheten til forbrenningsanlegget kan også være positiv dersom det skulle vise seg at slam eller biorest må forbrennes dersom innholdet av tungmetaller eller miljøgifter er for høyt til å kunne anvendes på annen måte. Lokaliteten i tilknytning til Flesland renseanlegg vil ha noen av de samme fordelene og ulempene som lokaliteten ved Laksevågneset. Fordelene ved denne lokaliteten er at man kan pumpe avløpsvann fra renseanlegget til uttynning av slammet før det sendes til råtnetankene. Videre kan slammet fra Flesland renseanlegg pumpes direkte til biogassanlegget. Lokaliteten har ikke den samme sentrale beliggenheten som de andre alternativene og heller ikke kaitilkomst for transport av bioresten til videreforedling eller anvendelse, via sjøveien. Dette er det sørligste alternativene og en lokalisering i dette område vil gi lag transportvei for slammet fra de andre anleggene. Det aktuelle arealet er uregulert, men ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Lokaliteten vurderes til å være vanskelig å få reguleringsmessig klar innenfor det tidsperspektivet man har for ferdigstillelse av anlegget. 2 av 5

3 Skjemaet nedenfor viser avstandene mellom renseanleggene og de aktuelle lokalitetene for biogass. Dette skjemaet danner grunnlaget for beregning av kostnader i tilknytning til avvanning og transport. Tabell 1 Kostnader for avvanning av avløpsslam og transport til den aktuelle biogasslokaliteten Lokalitet biogassanlegg Avvanning til 25% TS Transport av avløpsslam (25% TS) Avvanning og transport Laksevåg Flesland renseanlegg Flesland Fabrikker Rådalen Mjeldstad av 5

4 Ved å rive det gamle slamanlegget fra 1985 i Rådalen og bygge et nytt biogassanlegg med dagens og fremtidens teknologi, vil man få en positiv gevinst i forhold til nærmiljøet bl.a. i forhold til lukt. Det er montert luktfjerningsanlegg ved dagens anlegg, men avlasting av slam og fett foregår utomhus og dette kan gi noe lukt og støy. I tillegg behandler man avløpsslammet med kalk ved anlegget i dag. Dette medfører at en får ammoniakkgassavdrivning, noe som kan være en kilde til å avgi lukt til omgivelsene. Ved etablering av et biogassanlegg må slike potensielle luktspredningssoner kapsles inne og luften føres til et luktfjerningsanlegg. I forhold til støy fra aktiviteten i næringsparken i Rådalen, ble det i konsekvensutredning for deponi i Stendafjellet og avfallsbehandling i Rå næringspark/høiebø, gjort en utredning for støy i Det ble utført støyberegninger både i forhold til økt aktivitet inne på området og fra økt trafikk på Fanaveien. Støy fra økt aktivitet i industriområdet ble beregnet for en maksimal belastning i løpet av en arbeidsdag, der alle aktiviteter og utstyr var i drift på en og samme dag. Resultatet fra støyberegningen viste at den økte aktiviteten i industriområdet for den maksimalt belastede dagen ikke ville gi støy over gjeldende retningslinjer for industri for boligene i området. Økningen i støy fra Fanaveien, som skyldes trafikk til Rå næringspark, Høiebø og Stendafjellet, vil være ikke hørbar eller knapt hørbar. Etter konsekvensutredningen har man fått en betydelig reduksjon i småbil- og lastebiltrafikken inn og ut av næringsområdet på grunn av BIRs flytting av gjenvinningsstasjon fra Rådalen til Espehaugen i Reduksjonen i trafikkgrunnlaget er av BIR stipulert til å være ca. 250 gjennomsnittlig yrkesdøgntrafikk (YDT), fra 500 YDT til 250 YDT. BIRs aktivitet i området knyttet til forbrenningsanlegget medfører en trafikkbelastning på YDT. Trafikkøkningen som følger av at den ny forbrenningslinjen settes i drift vil øke gradvis til ca. 110 YDT. Den fremtidig stipulerte trafikkbelastningen i tilknytning til forbrenningsanlegget vil da være ca YDT. Trafikkgrunnlaget vil variere som følger av om det er vanlige innsamlingskjøretøyer eller om det er vogntog som leverer avfallet. De angitte trafikktallene har tatt utgangspunkt i at det er vanlige innsamlingskjøretøyer som leverer. Dersom det i fremtiden benyttes vogntog til levering av avfallet vil følgene være at man får en reduksjon i trafikkgrunnlaget til forbrenningsanlegget. Etableringen av et biogassanlegg i næringsparken i Rådalen vil kunne medføre økt trafikk til området. I dag har anlegget en trafikk på anslagsvis 23 YDT. Dette fordeler seg på ca. 16 YDT med septikslam og 6 YDT for omlasting av slam fra Knappen avløpsrenseanlegg til Bioplan AS i Eidfjord og til kompostering i Sløvåg. I tillegg til dette har man i underkant av 1 YDT som følger av levering av fett. Dersom biogassanlegget etableres i Rådalen, vil trafikkøkningen bestå av transport av avløpsslam fra de oppgraderte avløpsrenseanleggene, samt trafikk i tilknytning til henting av biorest og eventuelt biogass. Mengden slam vil avhenge av hvilken renseprosess som velges ved hvert anlegg. Overslag viser imidlertid at den økte slammengden vil tilsvare en trafikkøkning på YDT til fremtidig slambehandlingsanlegg når man behandler maksimal mengde avløpsvann ved de oppgraderte avløpsrenseanleggene en gang i fremtiden. Henting av bioresten kan tilsvare ca. 5 YDT dersom bioresten (25-30 % TS) transporteres ut av området uten å ha blitt videreforedlet eller tørket. Blir det aktuelt å transportere biogassen for anvendelse ved en annen lokalitet kan dette også generere noe trafikk. Ved dagens mest brukte teknologi for gasstransport vil transportbelastningen i næringsområdet tilsvare 4 YDT. Dette transporttallet kan reduseres 4 av 5

5 bl.a. ved at man kjøler ned gassen slik at den er flytende og derav får lagret mer på hver transporttank. Mengden avløpsslam fra Knappen RA vil være uendret, siden dette anlegget skal beholdes som det er så lenge anlegget tilfredsstiller det pålagte rensekravet. Oppsummert vil trafikkmengden til og fra slamanlegget øke fra ca. 23 YDT i dag til ca. 50 YDT ved etablering av et biogassanlegg i Rådalen. Til sammenligning med dagens og fremtidens aktivitet ved BIRs forbrenningsanlegg og aktiviteten ellers i området, vil trafikkaktiviteten til og fra et fremtidig biogassanlegg ikke medføre en vesentlig endring for trafikkmengden i området. 5 av 5