Biogassanlegget. Status for kostnadsutvikling, fremdrift, organisering av drift og bruk av gassen.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: EVA-5581 Saksbeh: KSAK Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 22. april 2016 Biogassanlegget. Status for kostnadsutvikling, fremdrift, organisering av drift og bruk av gassen. Hva saken gjelder: Vann- og avløpsetaten utarbeidet et fagnotat med status og orientering om biogassanlegget 18. desember 2014 som ble behandlet i bystyret 29. april 2015, sak Dette ble fulgt opp med nytt fagnotat vedrørende den økonomiske utviklingen datert 13. mai Det siste fagnotatet ble behandlet i bystyret 23. september 2015, sak Dette fagnotatet omhandler Fremdrift og ferdigstillelse av biogassanlegget Kostnadsutvikling Driftsmodell og driftsstrategi Bruk av biogassen Prognosen for sluttkostnader har økt med 29 mill. kr til 370 mill. kr. Forventet bemanning i en oppstartsfase er 4 personer. Anbefalt forslag fra Vann- og avløpsetaten 1. Informasjonen om utviklingen i biogassprosjektet tas til orientering. Kostnadsøkningen på 29 mill. kr dekkes ved omdisponering innenfor årsbudsjett for Slamanlegget i Rådalen driftes i egenregi av Bergen kommune, ved BV KF. 3. Anlegget kan i en overgangsperiode, før anleggets kapasitet er fullt utnyttet med slam fra Bergen kommune, ta i mot slam og evt. andre godkjente råstoff fra omegnskommuner. Samtidig skal en søke å få inn energirikt avfall som kan bidra til å øke gassproduksjonen. 4. Biogassen forutsettes å brukes som drivstoff til bussene i Bergen. Det tas sikte på å inngå avtale med Gasnor om levering av biogass fram til , da deres avtale med Hordaland fylkeskommune om levering av gass til bussdrift går ut. 5. Det arbeides videre for å få til en avtale med Hordaland fylkeskommune for levering av biogass som drivstoff til bussene i Bergen fra og med

2 Hogne Hjelle - avdelingsleder Magnar Sekse - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 2

3 Saksutredning: Framdrift og ferdigstillelse av biogassanlegget Bakgrunn: Biogassanlegget er et behandlingsanlegg for avløpslam der en skal gjenvinne mest mulig av energiressursene i avløpsslammet. Gjennom en utråtningsprosess produseres biogass som med en etterfølgende oppgradering får tilsvarende kvalitet som naturgass og kan brukes som drivstoff. I Bergen er utgangspunktet at gassen skal brukes til busstrafikk. Biogassanlegget består av en mottakshall, råtnetanker som skal råtne ut selve slammet, og et oppgraderingsanlegg som skal oppgradere gassen til drivstoffkvalitet. I tillegg inngår et bygg for avvanning av gjenværende slammengder (bioresten), som utgjør ca. 65 % av opprinnelig slamvolum. Byggingen av biogassanlegget ble startet opp i september I april 2016 er betong- og stålarbeider i mottakshallen, ved råtnetankene og i slamavvanningsbygget for håndtering av bioresten stort sett ferdige. Prosessleverandøren Purac AB er ferdig med alle de store tankene, inkludert råtnetankene og arbeider nå med pumper, isolering og instrumentering. VVStraséer og varmerør fra BKK, samt hovedvannforsyning og fiberkabling er ferdigstilt. Ny trafo er levert og montert. Arbeidet med de tekniske fagene (elektro, varme, ventilasjon og sanitær) er i full gang i alle bygningene. Framdriften er tilpasset oppgraderingen av renseanleggene som skal levere slam til anlegget. Gjenstående arbeider: Generalentreprenøren Veidekke starter nå med grunnarbeider for oppgraderingsanlegget. Veidekke skal være ferdig med sine kontraktsmessige arbeider til sommeren Oppgraderingsanlegget, der metaninnholdet i gassen heves fra ca. 60 % til drivstoffkvalitet på ca. 98 %, blir levert og montert av Malmberg. Purac skal være ferdige med sine installasjoner til sommeren Deretter skal automasjonsarbeidene ferdigstilles og det skal gjennomføres en betydelig mengde med tester for alle funksjonene før oppstart av anlegget. I henhold til gjeldende fremdriftsplan, kan slam tilføres anlegget tidligst i september Vi ønsker å få startet gassproduksjonen så snart som mulig, men erfaring fra andre anlegg viser at det tar tid å få i gang biologiske prosesser. De første gassproduksjonene vil sannsynligvis registreres i løpet av oktober. Oppstart av oppgraderingsanlegget blir som en forlengelse av gassproduksjonen og kan etter planen starte ved årsskiftet 2016 / Kostnadsutvikling siden forrige sak behandlet i bystyret 23. september 2015, sak Bakgrunn: Kostnadsmessig og teknisk oppfølging av byggeprosessen ivaretas av prosjektleder, hovedbyggeleder og 4 innleide byggeledere, totalt 6 personer. Oppfølging av byggingen skjer i h.t. etablerte forretningsrutiner med byggemøter hver annen uke samt evt. avklaringsmøter når uforutsette problemstillinger kommer opp. Byggelederne foretar tekniske kontroller, og er bindeledd mellom de prosjekterende og utførende entreprenører i alle tekniske spørsmål og avklaringer. I tillegg bistår personell fra Bergen Vann KF i forbindelse med spørsmål som vedrører fremtidig drift av anlegget. I prosjektet tas det ut økonomiske rapporter hver måned der prosjektleder og byggeleder vurderer fakturerte beløp opp mot kontrakt og budsjett, herunder kostnadsutvikling i forhold 3

4 til produserte mengder samt nye forhold som har blitt avdekket i perioden. Forbruk pr 1. mars 2016 er 270 mill. kr. Styrende prognose har fra 13. mai 2015 vært 341 mill. kr. Kostnadsutvikling: Med bakgrunn i nye tiltak og meldte endringsmeldinger, ser vi at dette tærer på reservene i prosjektet. For å ha et godt balansert budsjett, ser vi et behov for økning av budsjettet på 29 mill. kr, slik at styrende prognose pr er 370 mill. kr. Økningen skyldes i hovedsak følgende forhold: Justert estimat for anskaffelse av gassflak for lagring og transport av biogassen til mottaker. Dette utgjør ca. 8 mill. kr og er utstyr som det i de innledende samtalene med Hordaland fylkeskommune er forutsatt at Bergen kommune dekker. Tilbudsgrunnlaget for denne anskaffelsen er under utarbeidelse. Ekstra styring og overvåking av anlegget for å ha god kontroll på anlegget utenom ordinær arbeidstid ved at alarmer og prosessbilder kan overføres til vaktsentralen i det etablerte overvåkingssystemet Cactus. Dette utgjør ca. 2 mill. kr. Risikokartlegging for lokalisering av sprengstoff i grunnen. Dette utgjør ca. 2 mill. kr. Endret omfang av prosesskontrakten med Purac på ca. 10 mill. kr. Av dette utgjør valuta og indeksregulering alene 4 mill. kr. Endret omfang av generalentreprisen med Veidekke på ca. 20 mill. kr. Disse endringene består av mange enkeltelement og inkluderer blant annet ekstraarbeider som f. eks. betongdekke til oppgraderingsanlegget samt andre forhold som skyldes at anbudsbeskrivelsen ikke har vært komplett fra de prosjekterende. Reservene i budsjettet er redusert med 13 mill. kr til 6 mill. kr, slik at prognosen for økningen blir 29 mill. kr. Organisering av drift av biogassanlegget Bakgrunn: Biogassanlegget er lokalisert like ved forbrenningsanlegget i Rådalen og erstatter tidligere slambehandlingsanlegg som var lokalisert samme sted. Anlegget forutsettes driftet i egenregi i Bergen kommune ved Bergen Vann KF. I tillegg til å være et vanlig slambehandlingsanlegg, kan biogassanlegget håndtere slam fra septiktanker, fett og enkeltleveranser som kan generere en god gassproduksjon. For å få biogassanlegget til å fungere er det avgjørende å ha god kjennskap og kontroll på alle fraksjonene og hvordan de påvirker bioprosessen i råtnetankene. I tillegg kreves det dokumentasjon for å sikre kravene i gjødselvareforskriften slik at bioresten kan nyttes som en ressurs. Omfang: Slammet kommer med bil direkte fra avløpsrenseanleggene, og krever ikke spesiell oppfølging. Mottaket av fett og septikslam krever imidlertid allerede i dag stor tilstedeværelse av driftspersonell ved tømming. Dette for å sikre at det som leveres tilfredsstiller mottakskravene. Denne tilstedeværelsen vil være minst like stor på det nye anlegget fordi det kan få store konsekvenser dersom ulovlige fraksjoner kommer inn på anlegget. 4

5 Slambehandlingsanlegget er et avansert anlegg med mye teknisk utstyr. Hygieniseringstrinnet krever f.eks. mange varmevekslere som blir spesielt viktige vedlikeholdspunkter. I tillegg er det mye måle- og overvåkingsutstyr som må fungere til enhver tid. Råtnetankene skal produsere mest mulig biogass. Her kreves det optimalisering med utstrakte tester for å prøve ut hvilke fraksjoner som vil gi en god bioprosess. Oppgraderingsanlegget må etterses og vedlikeholdes for å sikre god og sikker gassproduksjon. Gassflakene med oppgradert gass skal hentes hver dag av ekstern transportør. Øvrige aktiviteter i tilknytning til anlegget: Avtaler for levering av råstoff til anlegget Avtaler for avhending av biorest Avtaler for avhending av biogass Oppdatering, rapportering og dokumentasjon på alle aktiviteter (sannsynligvis mer arbeid som følge av nye fagområder og mindre synergieffekter med øvrig virksomhet) Bemanning: For å utføre driften av biogassanlegget forventes det i utgangspunktet en bemanning på 3-4 personer. Dette bør evalueres og tilpasses når man har fått erfaring fra selve driften av anlegget. Driftsstrategi for biogassanlegget Biogassanlegget er bygget for å håndtere slam fra avløpsrenseanleggene og septiktankene som er lokalisert i Bergen kommune. I tillegg er det bygget mottakstanker for forbehandlet matavfall (fortrinnsvis fra storhusholdninger), avisningsvæske (glykol) og fett fra fettavskillere i området og fettfang på renseanleggene. Hovedformålet med biogassanlegget er å være et slambehandlingsanlegg for å utnytte ressursene i slammet mest mulig. Denne fraksjonen, sammen med fett fra renseanleggene må derfor alltid ha førsteprioritet for levering til biogassanlegget. Biogassanlegget vil likevel ha ekstrakapasitet i en tid fremover, uten at vi kan si nøyaktig hvor stor denne kapasiteten er før alle de oppgraderte renseanleggene står ferdige. Hvor lenge det vil være reservekapasitet i anlegget avhenger av befolkningsutviklingen i Bergen og om slamproduksjonen i det enkelte renseanlegg følger prognosene. Det er interesse både fra omegnskommuner og private aktører om å levere råstoff til biogassanlegget. Den endelige sammensetningen av ulike råstoff må fastsettes i forbindelse med driften av biogassanlegget for å sikre god drift, men det vil være rom for å gjøre ulike valg når det gjelder hvilke fraksjoner man slipper til i anlegget. Forutsetningen må være at det inngås avtaler i tråd med selvkostprinsippet og anskaffelsesregelverket. Det skisseres her tre mulige valg: 1. Biogassanlegget skal holde fokuset på å være et slambehandlingsanlegg for Bergen, men det åpnes for muligheten for omegnskommunene til å kunne levere slam fra sine renseanlegg og slamavskillere. Dette vil gi noen inntekter i tillegg til at det vil fremme regionalt samarbeid og god håndtering av slammet på Vestlandet. 2. Biogassanlegget skal ta i mot andre fraksjoner der prioriteringen gjøres ut fra hovedformålet om å maksimere gassutbytte. Her vil sannsynligvis inntektene fra 5

6 råstoffene være mindre, men økt gassutbytte kan gi høyere inntekter fra gassalg. Driften av anlegget på denne måten vil sannsynligvis være mer utfordrende med tanke på å sikre stabil drift. 3. Kombinere valg nr. 1 og 2 der man prioriterer omegnskommunene, men forsøker å supplere med de mest biogassproduserende substratene hvis det er noe restkapasitet igjen. Bruk av biogassen Bystyret vedtok 22. mars 2010 følgende: 2. Biogassen som blir produsert skal brukes på den mest miljømessige og økonomisk fordelaktige måte. Det legges til grunn at biogassanlegget tar høyde for alternativ energibruk dersom energisituasjonen i Bergen endrer seg. Komitéen ber byrådet gå i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune for å tilrettelegge for at biogass skal brukes som drivstoff i transportsektoren. I tråd med bystyrets vedtak har administrasjonen samarbeidet med Hordaland fylkeskommune med sikte på å ha en avtale om levering av biogass klar når produksjonen igangsettes ved anlegget i Rådalen. Et viktig spørsmål har vært om en direkteleveranse fra kommunen til fylkeskommunen er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Et annet viktig moment er at fylkeskommunen / Skyss har en avtale om levering av naturgass med Gasnor, som også er eier av «gassinfrastrukturen» ved fyllestasjonen på Mannsverk. En avtale om levering av biogass må ta hensyn til dette. Det er viktig at det blir tilrettelagt for en mest mulig «sømløs» gassbruk der en blanding av naturgass og biogass vil være det normale. I en oppstartsfase for biogassanlegget vil naturgass uansett være dominerende. Levering av biogass innebærer at eksisterende fyllestasjonen på Mannsverk må oppgraderes. Kostnaden for oppgraderingen er kalkulert til ca. 8 mill. kr. Dette forutsettes dekket av Hordaland fylkeskommune. I statsbudsjettet er det vedtatt veibruksavgift for enkelte drivstoff. For naturgass er veibruksavgiften satt til 5,95 kr/sm 3 (standard m 3 ). Biogass er fritatt for denne veibruksavgiften. Dette gir et godt økonomisk insentiv for å benytte biogass som drivstoff. Dette vil også bidra til at salg av biogass vil kunne være en god inntektskilde for slambehandlingsanlegget når anlegget er i en stabil driftsfase med god gassproduksjon. Prognosen for produksjonen i 2020 er ca. 2 mill. Sm 3 oppgradert gass. Bruk av en tilsvarende mengde naturgass vil da representere en samlet avgift på ca. 12 mill. kr pr. år i forhold til bruk av biogass. Det kan nevnes at 2 mill. Sm 3 representerer en energimengde på ca. 20 mill. kilowattimer (Gwh) pr. år. Energimengden i 1 Sm 3 biogass er omtrent den samme som i 1 liter diesel og i 1,1 liter bensin. Avtalen mellom Skyss og Gasnor går ut , og før det vil ikke Bergen kommune kunne inngå noen separat avtale med fylkeskommunen om levering av gass. Det anbefales derfor at det inngås en midlertidig avtale med Gasnor om levering av biogass på markedsmessige vilkår. Pris baseres på markedspris for omsetning av biogass i Norge, under hensyntagen til avgiftsmessige forskjeller på biogass og naturgass. Intensjonen er at det økonomisk skal være en akseptabel løsning for alle parter. Prisen reforhandles / justeres etter ett år. En slik avtale må også ta hensyn til at det i en oppstarts- og innkjøringsfase for biogassanlegget er vanskelig å garantere leverte mengder, slik at den må inneha en fleksibilitet også på dette punkt. 6

7 Fylkeskommunen har spilt inn at de mener det bør opprettes et eget selskap for distribusjon av gassen der fylkeskommunen har en eierandel. Dette for å sikre at kjøp og bruk av gassen er i tråd med lov om offentlige anskaffelser. Selskapet bør eventuelt være på plass når dagens avtale med Gasnor går ut