Fagnotat vedrørende status for bygging av nytt biogassanlegg i Rådalen.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: EVA-5581 Saksbeh: KSAK Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 18. desember 2014 Fagnotat vedrørende status for bygging av nytt biogassanlegg i Rådalen. Hva saken gjelder: Det ble i januar 2013 gjort gjennomføringsvedtak for bygging av nytt biogassanlegg i Rådalen. Arbeidene med anlegget er i gang og det ventes ferdig 1. halvår Framdriften er tilpasset ferdigstillelse av nye renseanlegg, fordi biogassanlegget ikke kan settes i prøvedrift før man har tilgang på slam fra minst tre av de nye renseanleggene(holen, Ytre Sandviken og Kvernevik). Etter klargjøring av tomt med fjellsikringsarbeider og innhenting av anbud på prosess og bygg, vil anlegget få en kostnadsøkning i forhold til tidligere budsjetterte kostnader. I dette notatet gjennomgås tidligere vedtak i saken, samtidig som det redegjøres for status for framdrift og økonomi pr Anbefalt forslag fra Vann- og avløpsetaten 1. Status og framdrift for bygging av biogassanlegg tas til orientering. 2. Arbeidene med biogassanlegget videreføres i tråd med forutsetningene i dette notatet. 3. De budsjettmessige konsekvensene innarbeides i budsjettprosessen i Hogne Hjelle - avdelingsleder Magnar Sekse - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutredning: Forhistorie / tidligere vedtak: Skisseprosjekt: I forbindelse med økte slammengder som følge av planlagt oppgradering av avløpsrenseanleggene, gjennomførte Vann- og avløpsetaten i 2007 et skisseprosjekt for å vurdere bygging av et biogassanlegg. Skisseprosjektet tok for seg følgende forhold: Kartlegging av råstoffer som egner seg for biogassproduksjon Kartlegging av bruksområder for gassen og for andre restprodukter Vurdering av mulige lokaliteter for biogassanlegget, herunder logistikkforhold og transport av råstoff til anlegget Vurdering av alternativer for organisering/selskapsdannelse for eierskap og drift av et biogassanlegg Vurdering av mulighetene for å få statsstøtte til investering og drift Vurdering av mulige teknologiske løsninger for bygging av et biogassanlegg. Byrådet fattet i møte følgende vedtak i sak : 1. Fremtidig behandling av slam fra avløpsanleggene i Bergen skal baseres på utråtning av slammet og produksjon av biogass i tråd med det fremlagte skisseprosjekt. 2. Bruken av biogass utredes nærmere som beskrevet i fagnotatet, supplert med de forhold som fremgår av denne sak. Det fremmes ny sak for byrådet når utredningen er gjennomført. Forprosjekt: Med utgangspunkt i det utarbeidede skisseprosjektet og byrådets vedtak i sak , ble det utarbeidet et forprosjekt i I tillegg til oppfølging av punkter som fremkom i skisseprosjektet, dekker forprosjektet følgende punkter: Bruk av biogassen (også som drivstoff til busser) Avsetning av slam utenfor regionen Tørking av slam, inkl. energiforsyning og gjenvinning. Eksport av tørket slam Avklare om det er gunstig å bygge egne anlegg for ulike fraksjoner ved utvidelse av anlegget, eller om samlokalisering totalt sett vil være det beste Optimal lokalisering av anlegg ut fra de nye forholdene Forslag til plassering Forprosjektet hadde et fokus på kostnadsdifferansen mellom de ulike lokaliseringsalternativ. Kostnaden for et standard biogassanlegg ble ut fra erfaringstall fra andre anlegg i Norge satt til 100 mill NOK uavhengig av lokalisering. Bystyret fattet i møte den følgende vedtak i sak 72-10: 2

3 1. På bakgrunn av saksutredningen og fagnotat med vedlegg plasseres biogassanlegget i Rådalen på eksisterende tomt for slamanlegget. 2. Biogassen som blir produsert skal brukes på den mest miljømessige og økonomiske fordelaktige måte. Det legges til grunn at biogassanlegget tar høyde for alternativ energibruk dersom energisituasjonen i Bergen endrer seg. Komiteen ber byrådet gå i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune for å tilrettelegge for at biogass skal brukes som drivstoff i transportsektoren. 3. Bioresten skal behandles med mest mulig gjenbruk av bioresten som en ressurs. Biogassanlegget må utformes for å optimalisere miljø og klimaeffekter og bioresten skal behandles med mest mulig gjenbruk av bioresten som en ressurs. 4. Bystyret ber om å bli holdt løpende orientert om saken. 5. Bystyret ber byrådet snarest fremme en ny sak om eier- og driftsorganisasjon for biogassanlegg i Bergen", basert på erfaringer fra vellykkede driftsmodeller for tilsvarende anlegg i Norge og Sverige. I 2011 og 2012 ble følgende arbeider gjennomført: - Søknad om investeringstilskudd til anlegget ble sendt til Enova. Enova innvilget slik støtte med 19,6 millioner kroner. - Søknad om utslippstillatelse / konsesjon ble sendt til Fylkesmannen i Hordaland. Fylkesmannen i Hordaland gav utslippstillatelse i brev datert 1. okt Innhenting av tilbud på og inngåelse av kontrakt på prosess- og maskinleveranse - Bygging av ny, midlertidig omlastingsstasjon for kloakkslam på Flesland. Dette var en forutsetning for å kunne rive eksisterende slambehandlingsanlegg i Rådalen. - Innhenting av tilbud på og inngåelse av kontrakt for rivning av eksisterende slambehandlingsanlegg i Rådalen. Byrådet fattet i møte den følgende vedtak i sak : 1. Det fattes gjennomføringsvedtak for bygging av biogassanlegg i Rådalen med en total kostnadsramme på kr. 210,6 mill. i tråd med sakens premisser. I tilhørende fagnotat ble det redgjort for status for planarbeidet pr Det ble gjort klart at fremdriften av biogassanlegget ble søkt tilpasset forventet ferdigstillelse av de nye kloakkrenseanleggene. Det ville ikke være nok «råstoff» i form av slam til å sette biogassanlegget i drift før minst to av de fire nye kloakkrenseanleggene var ferdigstilt. Slik det så ut pr tilsa dette at biogassanlegget tidligst ville kunne settes i drift en gang i løpet av 2. halvår I 2013 og 2014 er følgende arbeider gjennomført: - Det eksisterende slambehandlingsanlegget i Rådalen er revet. - Det er gjennomført makeskifte med BIR for å sikre nødvendig areal til bygging av anlegget. - Fjellsprengnings- og sikringsarbeider på anleggsstedet er gjennomført og ferdigstilt. - Detaljplanlegging / prosjektering av anlegget er gjennomført. - Det er innhentet tilbud på og inngått kontrakt for gjennomføring av bygningsmessige arbeider i generalentreprise. - Det er innhentet tilbud på og inngått kontrakt for oppgradering av biogassen. 3

4 - Byggearbeidene startet opp i september Fremdriftsplan: Revidert fremdriftsplan for byggearbeidene er justert ihht fremdrift for renseanleggene. Prosessgarantien som prosessleverandøren har gitt tilsier at minst tre av de fire nye renseanleggene må være i stabil drift før biogassanlegget kan startes opp (to av anleggene ville vært tilstrekkelig dersom minst et av dem var Holen og Flesland som gir høyest slamproduksjon). Dette fordi vi må ha tilgang på tilstrekkelige mengder slam (halvparten av dimensjonerte mengder) før garantikjøring av biogassanlegget kan finne sted. Tre av renseanleggene vil være i drift fra sommeren Vi forventer stabil slamproduksjon ved renseanleggene fra årsskiftet 2015/2016. Gjeldende fremdriftsplan tilsier at biogassanlegget vil være klart til å settes i drift våren Denne fremdriftsplanen tar ikke hensyn til funnet av dynamitt i grunnen som nylig er avdekket. Sannsynligvis vil dette funnet forsinke prosjektet med ytterligere en måned. Fremdriftsplanen vil bli revidert når dynamitten er fjernet og man ser konsekvensene av funnet. Hvorfor biogassanlegg? Målsettingen med anlegget: Hygienisere avløpsslammet slik at det tilfredsstiller gjødselsvareforskriften. Redusere slammengden i form av utråtning (Volumet reduseres med 40 %) Utnytte ressursene som finnes i slammet (dvs. produsere biogass og bruke bioresten til jordforbedring) Bidra til å redusere kommunens klimafotavtrykk, se vedlagte Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi Tenke totale levesykluskostnader/inntekter for hele anlegget. Biogassanlegget blir bygget for å kunne håndtere slam fra de kommunale renseanleggene og septikslammet med egen forbehandling. Anlegget kan ta i mot andre fraksjoner (biosubstrat fra matavfall, fett, glycol, mm) som gir økt gassproduksjon. Anlegget er kun garantert leveranser av slam fra renseanleggene, septikslam og fett fra fettfang på renseanleggene. Alle øvrige fraksjoner må hentes inn etter egne avtaleinngåelser. I forbindelse med innhenting av tilbud på prosess for biogassanlegget, ble det totalt økonomisk beste tilbudet lagt til grunn for utvelgelsen. Tildelingskriteriene var Kommersielle forhold der det blant annet var satt pris på vannforbruk, avløpsvann, energiforbruk og kjemikalieforbruk i tillegg til inntekter for økt gassproduksjon for å stimulere til mest mulig energiproduksjon med bruk av minst mulig forbruk av viktige resurser. Tekniske forhold der det har vært fokus på god kvalitet for at utstyret skal tåle belastningen i et forurenset/korrosivt miljø. Når det gjelder anskaffelsen av oppgraderingsanlegget, ble det satt en klimakostnad i henhold til internasjonale klimakvoter for at lavest mulig metanutslipp skulle være en viktig del av tildelingskriteriene. 4

5 Mengdeutvikling: Anlegget dimensjoneres for å ta i mot Tonn (med 25 % tørrstoff). Anlegg Slamtype Kvernevik Biologisk Ytre Sandviken Bio/kje Flesland Biologisk Holen Bio/kje Garnes Biologisk Knappen Kjemisk Septik Storkjøkken Frityrolje Fett Sum inn (100% TS) Biorest (100%TS) ,2 5773,8 6099,6 Sum inn (25% TS) Biorest 25%TS Forklaringer til tabellen: Kvernevik og Holen renseanlegg i drift sommeren 2015 Flesland renseanlegg i drift sommeren 2016 Biogassanlegget i drift sommeren 2016 I 2014 leveres 5760 tonn ubehandlet slam til Sløvåg/Eidfjord I 2015 leveres ca tonn ubehandlet slam til Sløvåg/Eidfjord I 2016 leveres ca tonn ubehandlet slam til Sløvåg/Eidfjord før biogassanlegget settes i drift og ca tonn biorest fra biogassanlegget til ekstern mottaker etter at anlegget er satt i drift. I 2030 leveres ca tonn biorest til ekstern mottaker. Både byggingen av renseanleggene og biogassanlegget er krevende å gjennomføre. Det er derfor viktig å ha sikkerhetsmarginer for å sikre at de ulike anleggene blir ferdig i riktig rekkefølge vil være det første året vi har nok slam til kontrollere at anlegget tilfredsstiller kravene som ble satt ved inngåelse av prosesskontrakten med Purac. (Garantikjøring med minst tonn slam med 25% TS). Det er ikke tidskritisk at biogassanlegget er ferdig samtidig som renseanleggene, fordi det finnes et privat marked for å håndtere dette slammet i en kortere periode. Det er imidlertid tidskritisk at vi har et slam av god kvalitet når biogassanlegget skal startes opp slik at vi klarer å etablere en god bakteriekultur i råtnetankene. Prosessgarantien er blant annet knyttet opp til at en bestemt slammengde skal gi en bestemt gassproduksjon i henhold til en fast oppholdstid i råtnetanken. Kostnader: Alle kontrakter er kommet på plass i 2. halvår av Alle anskaffelsene er gjort i henhold til lov om offentlige anskaffelser og utlyst i EØS- området. Basert på inngåtte kontrakter, og endringer som er kommet til etter at kontraktene ble inngått, er prognosen for sluttkostnaden 5

6 for anlegget 300 mill. kr. Av dette utgjør kontraktsummene ca 200 mill kr, der de største enkeltkontraktene er Generalentreprisen for Bygg (96 mill), Prosess/maskin (56 mill, men med opsjoner som gjør at kontraktsummen nå er på 71 mill) og Oppgraderingsanlegg på 20 mill. kr. Årsaken til kostnadsøkningen fra gjennomføringsvedtaket på 214,6 mill. kr datert er at entreprisekostnadene jevnt over ligger høyere enn kalkylene. Dette gjelder både fjellsikring, bygg og prosess. I tillegg har prosjektering av anlegget blitt dyrere enn forutsatt samt at vesentlige detaljer ikke har vært med i tilbudsgrunnlaget. Generelt er det beregnet for små marginer til uforutsette kostnader i forkant av gjennomføringsvedtaket. Det største kjente tillegget er deponering av forurensede masser som sannsynligvis vil være i størrelsesorden 20. mill. kr. Ved arbeid i byggegropen ble det avdekket gammel, udetonert dynamitt som medførte behov for spesielle tiltak. Kostnadene vedrørende håndtering av dynamitten som er avdekket, er ikke klar men vil være av vesentlig størrelse. Totalt er det avsatt 35 % til tillegg, uforutsett, valutajusteringer, byggelånsrenter og bikostnader. Av budsjettet er ca 50 mill. kr påvirket av den siste tids svekkelse av norske kroner målt mot svenske kroner. Kostnadsreduserende tiltak er vurdert, men en gjennomføring av disse vil gi økte driftskostnader, mindre fleksibilitet og driftsstabilitet, og mindre muligheter til å følge opp energieffektiviserende tiltak og å maksimalisere gassproduksjonen. Håndtering av slam fra avløpsrenseanleggene vil alltid være en del av totalkostnadene for driften av renseanleggene. En betydelig økning av slammengdene etter utbygging av de nye renseanleggene, krever en ny håndtering av slammet. På tross av kostnadsøkningen i prosjektet, er det vår oppfatning at biogassanlegget er et godt og miljøriktig prosjekt gjennom at energiressursene i slammet utnyttes og slamvolumet reduseres. Prosjektet spiller godt opp mot «Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi» (vedlagt). Prosjektkostnad er i.h.t. Byrådets tilleggsinnstilling 2 til Budsjett 2015 / Økonomiplan , oppdatert investeringsprogram, kr 200,7 mill.. Der er det budsjettert til og med år Prosjektkostnaden foreslåes øket til 300,0 mill. kr. Dette inkluderer tilskuddet fra Enova på kr. 19,6 mill. Annet: Det pågår en dialog mellom Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vedørende bruk av biogassen til bussene i Bergen. Eier- / driftsmodell for biogassanlegget henger tett sammen med punktet over. Dette fordi det trolig må opprettes et felles eid selskap i en eller annen form dersom gass skal kunne brukes til drift av Fylkeskommunens gassbusser. Vedlegg: «Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi» av Klima og miljødepartementet,