Behandling av forprosjekt for biogassanlegg i Bergen kommune.

Transkript

1 Dato: 18. desember 2009 Byrådssak 10/10 Byrådet Behandling av forprosjekt for biogassanlegg i Bergen kommune. PEVI VAA Hva saken gjelder: En oppgradering av avløpsrenseanleggene i Bergen vil føre til at slammengdene vil øke betydelig. For å få en best mulig miljø- og ressursmessig behandling av slammet har Vann og avløpsetaten i samarbeid med BIR AS gjennomført et forprosjekt for etablering av biogassanlegg i Bergen. Det vises til fagnotat fra Vann- og avløpsetaten "Behandling av forprosjekt for biogassanlegg i Bergen kommune" datert 6. november Fagnotatet er lagt ved denne saken som trykt vedlegg 1. Det er utarbeidet en rapport "Biogass i Bergen. Forprosjekt. Oktober 2008". Rapporten følger denne saken som utrykt vedlegg 1. I saken foreslås b.l.a. at det velges en termofil behandling (utråtning) og biogassproduksjon som behandlingsløsning for avløpsslam og lett nedbrytbart avfall. Videre mener Byrådet at den mest sannsynlige løsningen for bioresten er å videreforedle den slik at produktet kan omsettes i et marked. Det anbefales at Biogassanlegget bygges i Rådalen, som en utskifting av eksisterende slamanlegg. Denne tomten anses som reguleringsmessig byggeklar. Lokaliteten har også den fordelen at ved å ligge nær forbrenningsanlegget kan det brukes energi fra forbrenningsanlegget til videre behandling av bioresten, enten til tørking eller til gjødselproduksjon. Byrådet forutsetter at anskaffelsesprosess, byggetillatelse, eventuelle konsesjoner og andre nødvendige avklaringer iverksettes slik at anlegget står klar til bruk i I saken legges det til grunn at VA-etaten fremskaffer nødvendige tillatelser og konsesjoner så snart som mulig. Eventuelle virkninger/ulemper for miljøet vil bli ivaretatt ved behandling av utslippstillatelse for biogassanlegget. I økonomiplanen er det lagt inn 100 millioner kroner til biogassanlegg fordelt på 30 mill i 2010 og 2011 og 40 mill i Prosjektkostnader til planarbeid i 2009 dekkes av årets vedtatte budsjett innen utbygging av avløpsrensing. 1

2 Byrådet vil, med forbehold om endelig finansiering, utlyse en prekvalifisering av leverandører for bygging av biogassanlegget. Finansiering av anlegget vil bli innarbeidet i budsjett 2010 / økonomiplan Byrådet finner at kommunen skal legge til grunn de anbefalingene som følger av forprosjektet, supplert med de anførsler til den videre utredning som fremgår av denne sak. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til bystyresak har byrådet fullmakt til å treffe avgjørelser innenfor fagområdet byutvikling. Siden saken anses å kunne være prinsipiell og samtidig kan inneholde politiske avveininger, vurderer byrådet det slik at bystyret avgir vedtak på vegne av kommunen. Byrådet innstiller bystyret å fatte følgende vedtak: 1. På bakgrunn av saksutredningen og fagnotat med vedlegg plasseres biogassanlegget i Rådalen på eksisterende tomt for slamanlegget. 2. Biogassen som blir produsert skal brukes på den mest miljømessige og økonomiske fordelaktige måte. Det legges til grunn at biogassanlegget tar høyde for alternativ energibruk dersom energisituasjonen i Bergen endrer seg. 3. Bioresten skal behandles med mest mulig gjenbruk av bioresten som en ressurs. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen Byråd for byutvikling, næring og klima Trykte vedlegg: 1. Fagnotat "Behandling av forprosjekt for biogassanlegg i Bergen kommune" fra vannog avløpsetaten datert 6. november 2008 ( ). 2. Notat "Utdypende informasjon vedrørende biogassanlegget" fra VA-etaten av 26. mars 2009 ( ). 3. Brev fra Fylkesmannen, "Bergen kommune - Biogassanlegg - Avklaring av konsekvensutredning" datert ( ). 4. Diverse kart ( ): Oversiktskart som viser plasseringen av vurderte alternativer. Alternativ plassering av biogassanlegg Flesland. Alternativ plassering av biogassanlegg Laksevåg. Foreslått plassering av biogassanlegg Rådalen. Detaljkart som viser gjeldende reguleringsplan Rådalen, bystyrets vedtak Oversiktskart slamanlegg og forbrenningsanlegg. 2

3 Utrykte vedlegg: 1. Rapport fra COWI: "Biogass i Bergen. Forprosjekt. Oktober 2008". 2. Referat fra møte med Marin eiendom, avholdt 27. mars Referat fra møte med grunneier Else-Margrethe Sletten, avholdt 3. april Tilbakemelding fra Else Margrethe Sletten vedr. biogassanlegg, datert 4. juni

4 Saksutredning: Tidligere politisk behandling: Byrådet behandlet skisseprosjekt for biogass i Bergen i møte den 2. mai 2007, sak og fattet følgende vedtak: 1. Fremtidig behandling av slam fra avløpsrenseanleggene i Bergen skal baseres på utråtning av slammet og produksjon av biogass i tråd med det fremlagte skisseprosjektet. 2. Bruken av biogass utredes nærmere som beskrevet i fagnotatet, supplert med de forhold som fremgår av denne sak. Det fremmes ny sak for byrådet når utredningen er gjennomført. Vann og avløpsetaten har i samarbeid med BIR gjennomført et forprosjekt om Biogass i Bergen. Dette forprosjektet er en videreføring av skisseprosjektet som ble behandlet av byrådet i sak Hovedmålet med forprosjektet har vært å avklare følgende forhold som skal gi grunnlag for videre planlegging og prosjektering: Prosessvalg. Bruk av metangass. Bruk av biorest. Lokalisering. De viktigste konklusjonene fra forprosjektet kan oppsummeres slik: Prosessvalg: Ved valg av prosess er det gjennomført en teknisk/økonomisk vurdering og sammenligning av prosessmetoder som antas å være mest aktuelle for denne typen anlegg i Norge. Valg av prosess vil bli vurdert videre på et faglig grunnlag. Bruk av metangass: Biogassen kan utnyttes til fjernvarme, produksjon av elektrisitet eller som biodrivstoff. Det er en økende fokus på bruk av bioenergi og rammevilkår for bruk av biogass endres, både i form av tilskudd til offentlig transport og tilskudd til innvesteringer via ENOVA. Dette gjør det vanskelig å vurdere kostnader og inntekter ved bruk av biogass til ulike formål for et anlegg som først vil ha full produksjon om flere år. Fagetaten har tatt utgangspunkt i dagens investeringsstøtte for strømproduksjon ved beregning av biogassens verdi. Beregnet totalproduksjon av biogass pr. år er Nm 3 /år (Nm 3 = normalkubikkmeter). Nettoinntekten ved stipulert gassmengde kan komme opp mot kr kr ved full produksjon. Full produksjon vil ikke oppnås før etter noen år etter oppstart, så nettoinntektene er antatt å være kr pr år. Ved oppgradering av biogassen til biometan vil potensialet for kjøretøydrift være ca 6,1 mill. km med buss pr. år. Metangass er såpass interessant for drift av kjøretøyer at her kan det finnes interessenter som vil betale mer enn alternativet med produksjon av elektrisitet. 4

5 Bruk av biorest: Bruk av biorest er sett på som det største problemet ved behandling av slam og avfall på Vestlandet. Generelt er bioresten en jordforbedringsressurs på grunn av sitt innhold av organisk materiale og næringsstoffer, men f. eks innhold av miljøgifter kan være en årsak til at bioresten ikke egner seg til dette. Behovet for organisk gjødsel og jordforbedring er også lite på Vestlandet, med humusrik jord og overskudd av husdyrgjødsel. Den mest sannsynlige løsningen for bioresten er å videreforedle den slik at produktet kan omsettes i et marked. Det er flere interessenter som kan tenke seg bruk av og eventuell videreforedling av de forholdsvis store mengdene som vil bli produsert. Nær kontakt med disse interessentene i den videre planleggingen kan gi løsninger for bruk av biorest mer aktuelt enn langtidslagring, destruksjon og forbrenning. Lokalisering: I lokaliseringsvalget for biogassanlegget i Bergen er det lagt vekt på å ta hensyn til både miljø og fremtidig fleksibilitet i tillegg til økonomiske beregninger. I forprosjektet er følgende lokaliteter vurdert: Laksevågneset, ved Felleskjøpet og/eller Søre Vågen Daganlegg tett ved rømningstunnelen til renseanlegget Flesland (Flesland RA) Industriområde som i dag er brukt til farlig avfall ved BIR (Flesland fabrikker) Mjeldstad Miljø (deponiområde på Osterøy) Rådalen (Slamanleggtomten) Disse er valgt fordi de har ulike kvaliteter, og fordi en sammenligning dermed kan vise hvilke faktorer som gir størst utslag teknisk og økonomisk. Oversiktskart og detaljkart som illustrerer plasseringer følger saken som trykt vedlegg 4. Fagetaten omtaler lokaliseringsprosessen grundig i fagnotatet og har utarbeidet følgende sammenligning for tre av lokalitetene: Sammenligning Moment Laksevåg Rådalen Flesland RA Areal for selve anlegget, minst 6-7 da Planstatus behov for regulering/ku Mulighet ved erverv av flere eiendommer på Laksevågneset Regulert til næring i gammel plan. Ny regulering kan bli nødvendig. Rikelig, men det kreves riving/rydding av eks. bygg. Eies av kommunen. Regulert til avfallsaktiviteter, trolig planmessig problemfritt Rikelig i dalsøkk over/ved dagens renseanlegg. Må erverves. Regulert til landbruk/ friområde (LNF), krever omregulering 5

6 Tilkomst med råslam Litt trangt for manøvrering av trailere OK OK. Ny vei må opparbeides frem til anlegget. Transport biorest Bil og båt mulig Bil Bil, kanskje båt, men må trolig bygge vei og kai Bruk/lagring av biorest ved anlegget Naboforhold/miljøulemper. Støy/lukt Behandling rejektvann Avvanning/fortynning Bruk av metangass Samordning av drift med andre kommunale anlegg Mulig utvidelse til våtorg avfall Ingen lagerplass Noen ulemper og behov for tiltak Returpumping til renseanlegg Ikke behov for avvanning av slam ved Holen RA. Slam kan brukes til fortynning av tilkjørt slam fra andre anlegg Drift av kjøretøy. Muligheter for bruk til fjernvarme om/når ledning kommer vestover. Mulig, men litt for stor avstand til Holen Nok om en får disponere 8 10 da. Mulig lagring av noen måneders produksjon Lite endring i forhold til dagens drift Til avløpsledning som går til RA Flesland Alt slam må avvannes før transport til Rådalen. Kostnad for vann fra drikkevannsnett eller ferskvann til fortynning. Drift av kjøretøy. I tillegg kan overskudd av energi fra forbrenning brukes i tørkeprosess ved eventuell gjødselproduksjon. Mulig samordning med forbrenning, men få driftsmessige fellesinteresser Stort nok areal til utvidelse Mulig korttidslager Få naboer, men noen tiltak nødvendige Til RA Flesland Ikke behov for avvanning av slam ved Flesland RA. Slam kan brukes til fortynning av tilkjørt slam fra andre anlegg Drift av kjøretøy. Ellers få alternativ lokalt utenom bruk av energi i eget anlegg og RA Gode muligheter ved lokalisering nær RA og forbindelsestunnel Stort nok areal til utvidelse 6

7 Resultatet av lokaliseringsvurderingen kan oppsummeres slik: Laksevåg blir et lite aktuelt alternativ p.g.a. problemer med nabo og grunneierforhold, ulike planprosesser (regulering/havneplan), ekspropriasjon m. v. Flesland RA ligger i LNF-området i kommuneplanens arealdel. Videre ligger området innenfor støysone I i det nye støysonekartet til Avinor og lokalisering her vil kreve en reguleringsendring. Flesland fabrikker og Mjeldstad Miljø er de dyreste alternativene og ingen av disse anleggene har fordeler med tanke på miljø eller fleksibilitet i forhold til fremtidig energiutnyttelse. I Rådalen finnes allerede tilgjengelige arealer ved utskifting av dagens slamanlegg, og denne tomten anses som reguleringsmessig byggeklar. Lokaliteten har også den fordelen at ved å ligge nær forbrenningsanlegget kan det brukes energi fra forbrenningsanlegget til videre behandling av bioresten, enten til tørking eller til gjødselproduksjon. Det er også en fordel å ligge nærme forbrenningsanlegget dersom det er aktuelt å forbrenne bioresten dersom det ikke er avsetning. Ulempen med å bygge her er av transportøkonomiske hensyn fordi en må transportere slam fra alle renseanleggene og vann til utvanning av tilkjørt slam må fremskaffes. Vann til utvanning av slam bør fortrinnsvis hentes fra andre kilder enn drikkevannsforsyningen. Utdypende informasjon vedrørende biogassanlegget. Rådalen er det området som er vurdert best egnet til å plassere et biogassanlegg. VA-etaten har i notat "Utdypende informasjon vedrørende biogassanlegget" av 26. mars 2009 særlig vurdert forholdene transport og miljøkonsekvenser ved lokalisering av biogassanlegget. Notatet følger saken som trykt vedlegg 2. I dette notatet konkluderes det b.l.a. med at ved å rive det gamle slamanlegget fra 1985 i Rådalen og bygge et nytt biogassanlegg med ny teknologi, vil det bli en gevinst i forhold til nærmiljøet bla i forhold til lukt. Når det gjelder veitrafikken vurderer VA-etaten at trafikken til og fra et framtidig biogassanlegg ikke medfører vesentlige endring for trafikkmengden i området. I forhold til trafikken til forbrenningsanlegget vil økningen være marginal. Det er også avholdt møte med Fylkesmannens miljøvernavdelinge for å få avklart eventuelle krav til konsekvensutredning. Fylkesmannen har i brev av "Bergen kommune - Biogassanlegg - Avklaring av konsekvensutredning", bekreftet at etablering av biogassanlegg i Rådalen er i samsvar med gjeldende plan og at det ikke er krav til konsekvensutredning. Brev fra Fylkesmannen, "Bergen kommune - Biogassanlegg - Avklaring av konsekvensutredning" datert følger saken som trykt vedlegg 3. 7

8 Investeringer og drift: Fagetaten har som en del av lokaliseringsavklaringen utredet differansen i investeringskostnader og drift mellom alternativene, og det vises til fagnotatet. Totalkostnadene for et "standard biogassanlegg" er stipulert til kr. 100 mill i innvesteringer. Summen inkluderer prosess for oppgradering av metangassen til ca 98 % renhet eller utnyttelse av energien til strømproduksjon. Driftskostnader for anlegget i Rådalen er stipulert til å være 6,3 mill pr/år. I økonomiplanen er det lagt inn 100 millioner kroner til biogassanlegg fordelt på 30 mill i 2010 og 2011 og 40 mill i Prosjektkostnader til planarbeid i 2009 dekkes av årets vedtatte budsjett innen utbygging av avløpsrensing. Finansiering: Biogassanlegget skal finansieres over vann og kloakkavgiftssystemet. Prosjektet skal lånefinansieres og eventuelle inntekter fra salg av biogass vil komme til fradrag i gebyrgrunnlaget for avløpshåndteringen i Bergen. Konsesjon: Biogassanlegget er konsesjonsbelagt og krever behandling etter forurensningsloven. Det er Fylkesmannen som er konsesjonsmyndighet. Det må beregnes opp til seks måneders behandlingstid for en konsesjonssøknad fra prosessen starter opp i kommunen til endelig godkjenning hos Fylkesmannen. Byrådets merknader: Som følge av oppgradering av avløpsrenseanleggene i Bergen vil slammengdene øke betydelig. Trolig vil økningen være fra ca 5000 tonn til ca tonn pr. år. Det er derfor viktig å finne gode slambehandlingsmetoder. I prosessen med å produsere biogass blir det igjen en forholdsvis stor mengde biorest. Byrådet mener at den beste løsningen for bioresten er å videreforedle den slik at produktet kan omsettes i et marked. Den videre planleggingen vil gi løsninger for bruk av biorest for bruk i markedet. Dette vil være mer hensiktsmessig, både med hensyn til miljøet og økonomi enn langtidslagring, destruksjon og forbrenning. Samlet sett vil dette føre til en verdiskapning av slambehandlingen. Når det gjelder lokalisering har Byrådet grundig vurdert forskjellige alternativer og drøftet fordeler og ulemper ved forskjellige lokaliteter som nevnt tidligere i denne saken. Byrådet er av den oppfatning at Rådalen er best egnet b.l.a. fordi det allerede er et slamanlegg her, og vil derfor være det enkleste lokaliseringsalternativet i forhold til plangrunnlaget. Når det gjelder transport til og fra anlegget vil denne hovedsakelig foregå utenom rush-tiden er det snakk om en marginal økning i forhold til nåværende situasjon ved forbrenningsanlegget. Reguleringsplan med bestemmelser for Fana Steinknuseverk (plan nr ) er riktignok 20 år gammel, og er noe uklar med hensyn til utnyttelse og byggehøyde. Men hovedformålet med planen (kommunalteknisk anlegg) stemmer godt overens med byggeprosjektet og fysisk glir dette godt inn i naboskapet. 8

9 Byrådet forutsetter at det søkes Etat for byggesak og private planer om byggetillatelse på vanlig måte, og eventuelle virkninger/ulemper for miljøet vil bli ivaretatt ved behandling av utslippstillatelse for biogassanlegget. Det vises også til at ny avfallsplan er under utarbeidelse. Planen vil også omtale problemstillinger knyttet til slambehandling. Organisering av bygging og drift. Byrådet mener bygging og drift av biogassanlegget er en videreføring av avløpsrensing og slambehandling i de enkelte renseanlegg, og at kommunen er den naturlige byggherre for biogassanlegget. Byrådet vil komme tilbake med egen sak med forslag til eier- og driftsorganisasjonen for selve biogassanlegget. Deretter bør private aktører overta bioresten etter avvanning i biogassanlegget. Dersom biogassen skal utnyttes til fjernvarme er det naturlig at BKK Varme AS overtar metangassen til videre energibruk i gasstank ved biogassanlegget. For andre energiutnyttelser av gassen, kan flere aktører være aktuelle. 9