Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr."

Transkript

1 Til: Fra: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Truls Inderberg Dato: Hovedplan avløp Alternativer for slambehandling Bilag 6, KDP avløp og vassmiljø, Slamhandtering 1 BAKGRUNN Stord kommune har fått innvilget søknad om fritak fra sekundærrensekravet og planlegger bygging av primærrenseanlegg. I forbindelse med pågående rullering av hovedplan for vann og avløp gjennomføres det flere delprosjekter for å avklare egnet avløpsstruktur og egnede metoder for avløpsrensing. Det er ikke avklart hvilke prosessløsninger renseanleggene skal bygges med. I forbindelse med rulleringen av hovedplanen er det stilt spørsmål om hvilke alternative metoder for sluttbehandling av slam som finnes. Dette notatet vurderer de ulike behandlingsalternativene. 2 AKTUELLE MOTTAKERE 2.1 SIM Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk Slammet fra renseanleggene på Stord leveres og behandles i dag hos SIM - Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk. Slammet komposteres i ranker på friland på Svartasmoget på Fitjar. Anlegget mottar i dag kun slam fra sine eierkommuner hvor Stord er største kommune. Anlegget har kapasitet til å motta større slammengder enn i dag og er i ferd med å søke om utvidet konsesjon. SIM vil kunne drive sin virksomhet i all overskuelig fremtid. Så lenge selskapet får avsetning på komposten og kan drive under forutsetninger som gjør at eierkommunenes totale kostnader for tjenestene SIM tilbyr er lavere enn alternativene. 2.2 Haugesund og Karmøy kommunes biogassanlegg Haugesund og Karmøy kommuner har sammen bygget kjemisk renseanlegg for primærrensing. Anlegget er bygget med biogassanlegg og ligger på Årabrot i Haugesund. Anlegget er bygget med kapasitet til pe med en belastning fra oppstart på pe. Anlegget er ikke bygget for mottak av avvannet eksternslam. 2.3 Bergen kommunes biogassanlegg Bergen kommune er i gang med bygging av biogassanlegg for behandling av slam fra kommunens avløpsrenseanlegg. Anlegget vil bli et eget selskap eid av kommunen. Anlegget bygges med kapasitet til å ta i mot slam fra alle kommunens renseanlegg i Før slam fra kommunens egne renseanlegg utnytter anleggets kapasitet vil anlegget kunne ta i mot slam fra andre renseanlegg. Siden biogassanlegget i Bergen skal motta avvannet slam fra kommunens egne renseanlegg vil anlegget bygges med utstyr for mottak og utblanding av avvannet slam. Dette er en forutsetning for at det skal kunne leveres slam til eksterne biogassanlegg. Det er imidlertid ikke bygget noen form for forbehandling av slammet, og slammet som leveres må derfor være rent for avløpssøppel. Dette vil stille krav til at avløpsvannet har vært forbehandlet med rister, eller at slammet forbehandles før levering i Bergen Side 1 av 8

2 I tillegg til avløpsslam vil biogassanlegget i Bergen ha kapasitet til mottak av septik og fett. Septikmottaket vil teknisk sett kunne ta i mot slammet fra slamavskillerne, men septikmottakets kapasitet er begrenset og vil ikke ha kapasitet til å ta i mot annet enn septik fra Bergen kommune. Biogassanlegget i Bergen er som beskrevet dimensjonert for å behandle alt slam fra renseanleggene i Bergen i Det betyr at anleggets tilgjengelige kapasitet er mindre enn Stord kommunes behov en tid før Eget biogassanlegg for Stord kommune Det har tidligere vært vurdert bygging av biogassanlegg for både slam og våtorganisk avfall for Stord kommune. Etablering av et slikt anlegg vil være en naturlig del av SIMs forretningsområde. For best mulig økonomi i etableringen av et lokalt biogassanlegg er størrelsen viktig, og det er derfor naturlig at et eventuelt anlegg behandler slam eller både slam og våtorganisk avfall fra alle eierkommunene i SIM. Ved tidligere kalkyler av biogassanlegg for andre tilsvarende kommuner i Hordaland kom det frem at billigste løsning var levering av slam til eksterne mottakere, mens nest billigste løsning var bygging av størst mulig biogassanlegg for både våtorganisk avfall og avløpsslam. Med de slammengdene som vil genereres med primærrensing i Stord vil ikke bygging av et lokalt biogassanlegg for avløpsslam gi lavere årskostnader for slambehandling enn levering til aktuelle eksterne mottakere. 3 SLAM FRA FORSKJELLIGE RENSELØSNINGER Stord Vatn og avløp vurderer gjennom pågående hovedplansarbeid hvilke rensemetoder som skal legges til grunn for tilfredsstillelsen av primærrensekravet. Som beskrevet over vil de ulike aktuelle mottakerne stille forskjellige krav til slammet som leveres. 3.1 Slamavskillere I store slamavskillere som skissert i dette prosjektet vil slamuttaket fungere ved at slam fra slamavskillingen tappes av fra sedimenteringsdelen til slamavskillerens slamlagerdel. I og med at slamavskilleren ikke bygges med noen form for forbehandling vil dette slammet inneholde de mengder avløpssøppel som naturlig følger med avløpsvannet. I tillegg vil slammet være være tynt med en tørrstoffkonsentrasjon omkring 2 % Slamtømming For alle slambehandlingsløsninger vil slammet fra slamavskillerne måtte fortykkes og avvannes før levering. Per i dag mottar SIM ufortykket slam fra septiktanker og slamasvkillere og har behandlingsløsninger for dette. Det er imidlertid uklart hvilke kapasiteter disse løsningene har. For levering til de to biogassanleggene vil avløpssøppel også måtte fjernes fra slammet. For levering til kompostering vil det avvannede slammet kunne leveres til SIMs anlegg som i dag. Det vil imidlertid ikke være hensiktsmessig eller økonomisk forsvarlig å transportere tynt slam fra Stord til SIMs komposteringsanlegg. (Se Tabell 4) Slammet må derfor fortykkes og avvannes før transport. Ved tømming av ordinære slamsvaskillere vil sugebiler med avvanningsfunksjon kunne fortykke slammet før transport fra slamavskilleren. Dette er også løsningen som må benyttes her om det ikke skal bygges en permanent avvanningsløsning i nærheten av anlegget. Bygging av en permanent avvanningsløsning gjør imidlertid det i utgangspunktet enkle slamavskilleranlegget om til et mer omfattende prosessanlegg som det vil være få argumenter for å bygge fremfor et silanlegg eller kjemisk renseanlegg. Slammet må derfor avvannes med en mobil enhet om det skal bygges slamavskillere Side 2 av 8

3 3.1.2 Avvanning Det finnes flere alternative løsninger for mobil avvanning. En av de alternative løsningene består av en flerkamret sugebil med påmontert avvanningsenhet av typen Masko Zoll. Avvanningen drives ved at slamvannet suges inn i bilen, tilsettes polymer før det avvannes i Masko Zollenheten. Masko Zoll er en silmaskin. Slammet føres fra silmaskinen tilbake til sugebilen mens rejektvannet føres tilbake til kilden, i dette tilfellet til innløpet av slamavskilleren. Det finnes også andre mobile løsninger med containere med filterduk eller andre typer avvanningsløsninger for montering på bil. Det danske selskapet Simon Moos Maskinfabrikk leverer flere alternative løsninger. Leverandøren av den mobile avvanningsløsningen beskrevet over hevder å kunne avvanne slammet inntil 22 % TS, men det er trolig at tørrstoffet i praksis blir lavere enn dette. Rejektvannets kvalitet beskrives ikke. Slammets tørrstoff og rejektvannets kvalitet er viktig for driften av de planlagte store slamasvkillerne. Lavt tørrstoff gir store slamvolumer og mye transport samt behov for ytterligere avvanning. Urent rejektvann som ledes til innløpet av slamavskilleren vil kunne gi redusert renseeffekt i anlegget på grunn av mulige dårlige sedimenteringsegenskaper samtidig som dette påslippet ikke kan registreres som innløp av hensyn til den akkrediterte prøvetakingen Fjerning av avløpssøppel For slammet fra store slamavskillere må det, i tilfelle slammet skal leveres til biogassanlegg uten egen forbehandling, etableres en løsning for fjerning av avløpssøppel fra slammet. For dette vil det være flere aktuelle løsninger. Hvilken løsning som er den mest ideelle avhenger imidlertid av renseløsningen som velges for kommunens hovedrenseanlegg. Den viktigste forutsetningen for valget av løsning er at det ikke finnes gode løsninger for fjerning av avløpssøppel fra slam med tørrstoffkonsentrasjoner over 14 %. Dette betyr at avløpssøppel må fjernes fra slam som er tynnere enn dette, som igjen betyr at avløpssøppelet må fjernes før slammet fortykkes/avvannes eller etter uttynning av det fortykkede slammet Mobil fjerning av avløpssøppel En løsning for fjerning av avløpssøppelet før fortykking vil være å bygge en sugebil med to Masko Zoll-siler i stedet for én sil. Den ene silen vil da måtte være grovmasket for fjerning av avløpssøppel, før slammet føres til neste, finmaskede, sil for avvanning. En slik løsning vil imidlertid bli svært kostbar om den skal bygges for dette formålet alene. En bil av denne typen vil gjerne koste omkring 4 mill. kr og dennes kapasitet vil måtte utnyttes bedre enn kun til tømming av de store slamavskillerne for å forsvare investeringen. En slik bil bør derfor leies inn fra en aktør som benytter denne også andre steder. En annen løsning vil kunne være å ha et septikmottak med steinfang og rist som slammet pumpes gjennom før avvanning, montert i en container som settes ved slamavskilleren i avvanningsperioden. Slike løsninger medfører også kostnader Sentral fjerning av avløpssøppel Sentral fjerning av avløpssøppel vil måtte utføres som ristavskilling eller slamsiling av tynt slam ved hovedrenseanlegget. Ristavskilling vil i praksis skje i et ordinært septikmottak. For å pumpe slammet gjennom septikmottaket må det være tynt. Dette medfører at slammet enten vil måtte transporteres ufortykket fra slamavskilleren til renseanlegget eller fortynnes før ristavskilling. Som Tabell 4 viser, gir transport av ufortykket slam en vesentlig transportmengde. Den foreslåtte løsningen for bygging av slamavskillere har separate slamlager for å skille slamfasen fra vannfasen.. Dersom slammet ikke fortykkes før transport vil slammengdene ved de 2-4 årlige tømmingene bli svært store. Disse slammengdene vil kreve stor kapasitet i et evt. septikmottak. For at et septikmottak skal være aktuelt vil slamleveringen måtte utjevnes, og slamavskillerne tømmes jevnlig. Jevnlig tømming genererer i overkant av 2 daglige slamtransporter, som anses lite aktuelt. Å fortynne Side 3 av 8

4 slammet før ristavskilling muliggjøres gjennom bygging av en mottaksbuffer og en tvangsblander hvor det fortykkede slammet tynnes ut med f.eks rejektvann fra slamavvanningen ved renseanlegget. Tynt slam vil også kunne behandles i en slamsil, men dette vil fjerne både avløpssøppel og fiber fra slammet, og anses ikke nødvendig ut fra hensikten om å levere slammet til eksternt biogassanlegg. Ved sentral fjerning av avløpssøppel er det ønskelig å blande det ristavskilte slammet fra slamavskillerne med slammet fra hovedrenseanlegget. Dette innebærer imidlertid behov for et komplett slambehandlingstrinn ved hovedrenseanlegget. Dersom hovedrenseanlegget bygges som et silanlegg med en løsning tilsvarende Salsnes filters siler, er det ingen fullstendig slambehandling med fortykking og avvanning på anlegget da dette foregår i tilknytning til silmaskinene Sand Slam fra slamavskillere vil avhengig av standarden på ledningsanlegget i tilrenningsområdet, inneholde en del sand. Sand er lite ønskelig i biogassanlegg, og det må vurderes om denne også må fjernes fra slammet. 3.2 Silanlegg Dagens silanlegg på Stord har ingen forbehandling. Dette gir silslam med avløpssøppel. Dette slammet komposteres i dag hos SIM. Fremtidige silanlegg vil ha høyere slamproduksjon enn dagens anlegg siden de vil tilfredsstille primærrensekravet. Et moderne silanlegg for primærrensing bør bygges med slamavvanning og forbehandling med ristavskilling. På denne måten vil slammet fra silanlegget kunne leveres direkte til begge de aktuelle behandlingsløsningene. Ser en bort fra silslammets kvalitet, er ristavskilling også fordelaktig ift. driften av renseanlegget. Avhengig av type siler vil ristavskilling være mer eller mindre nødvendig av hensyn til nettopp driften. 3.3 Kjemisk renseanlegg Et kjemisk renseanlegg vil bygges med komplett forbehandling med ristavskilling og sandfang. Slammet vil fortykkes og avvannes og vil kunne leveres til begge aktuelle slambehandlingsløsninger. 4 UTBYGGINGSALTERNATIVER Det eksisterer flere utbyggingsalternativer for tilfredsstillelse av primærrensekravet på Stord. For beregningene i dette notatet legger vi til grunn bygging av ett, to eller tre renseanlegg i tråd med alternativsutredningen fra forstudien Gjennomføring av rensekrav avløp Utredning av fremtidig avløpsstruktur Forstudie av 27. april De alternative løsningene for bygging av primærrenseanlegg fremgår av tabellen under. Under anleggstypen er pe-belastningen til det aktuelle anlegget angitt Side 4 av 8

5 Tabell 1 Alternative kombinasjoner av renseanlegg og deres størrelser Renseanlegg A B C Silanlegg Silanlegg Silanlegg eller kjemisk eller kjemisk eller kjemisk Leirvik/Valevågen RA RA RA pe pe Grunnavågen Slamavskiller pe pe Grindevikjo Slamavskiller pe pe Kårevik Slamavskiller pe pe Sævarhagen Slamavskiller pe pe Skjersholmane Silanlegg eller slamavskiller pe pe Sum Sum SLAMMENGDER Basert på de alternative anleggene i Tabell 1 er det beregnet årlige slammengder for anleggene. Slammengdene fremgår av Tabell 2 under. Tabell 2 Beregnede slammengder for alternative renseanlegg Slamproduksjon Tonn TS/år Renseanlegg A B C Leirvik/Valevågen pe Silanlegg Kjemisk RA pe Silanlegg Kjemisk RA pe Silanlegg Kjemisk RA Grunnavågen Slamavskiller Slamavskiller Grindevikjo Slamavskiller Slamavskiller Kårevik Slamavskiller Slamavskiller Sævarhagen Slamavskiller Slamavskiller Skjersholmane Silanlegg Kjemisk RA Side 5 av 8

6 De beregnede slammengdene er basert på standardverdier for produksjon av suspendert stoff og en gjennomsnittlig renseeffekt for suspendert stoff på 55 %. Denne renseeffekten forutsettes for å overholde primærrensekravet. Slamproduksjonen for slamavskiller og silanlegg beregnes likt, mens et kjemisk anlegg vil ha noe høyere slamproduksjon grunnet hydroksydsaltene som felles ut ved kjemikalietilsats. Avhengig av hvilken anleggsstruktur som velges vil det være en eller flere slamstrømmer som må håndteres. Slamproduksjonen i slamavskillere og silanlegg er beregnet til det samme. For kjemiske renseanlegg vil slamproduksjonen være høyere grunnet kjemikalienes slamproduksjon. Som tidligere beskrevet vil imidlertid et kjemisk renseanlegg for primærrensing forsøkes drevet med lavest mulig kjemikalietilsetning for overholdelse av rensekravene og samtidig begrensning av slamproduksjonen. Det er verdt å nevne at avskillingstrinnet i et kjemisk anlegg vil ha samme funksjon som et slamavskilleranlegg. Under samme driftsforhold som slamavskilleren vil derfor det kjemiske anlegget drevet uten kjemikalier ha samme renseresultat og slamproduksjon Tabell 3 Slamstrømmer for ulike anleggsstrukturer Slamstrømmer silanlegg og 4 slamavskillere A 1 kjemisk RA og 4 slamavskillere 1 silanlegg 1 kjemisk RA 2 silanlegg 2 kjemiske RA Avvannet slam m 3 /år Silslam 25 % TS Kjemslam 25 % TS Slamavskillerslam 25 % TS Slamavskillerslam 15 % TS Sum m. SA-slam 25 % TS Sum m. SA-slam 15 % TS B C I tabellen over er slamproduksjonen vist som m 3 avvannet slam per år. Som det beskrives under vil valget av løsning for sluttbehandling avgjøre om slammet fra slamavskillerne avvannes til ca 25 % tørrstoff, eller om det avvannes med mobilt utstyr med lavere kapasitet, her illustrert med 15 % TS. Lavere tørrstoff gir større slammengder. Se Tabell 4 for illustrasjon av dette. Ang. alternativ C er det naturlig at to eventuelle større renseanlegg bygges med samme teknologi og at det da blir enten silanlegg eller kjemiske renseanlegg. 5.1 Silslam og kjemisk slam Dersom det kun bygges silanlegg vil dette som tabellen over viser gi en slamproduksjon på omkring 1300 m 3 /år. Silanleggene forutsettes bygget med forbehandling med rister og sandfang. Som beskrevet i kap. 3.2 over vil dette slammet kunne leveres til begge de to aktuelle behandlingsløsningene. Ved å bygge det største renseanlegget som et kjemisk renseanlegg vil vi i de forskjellige utbyggingsalternativene få en årlig produksjon av kjemisk slam mellom 690 og 1445 m 3 avhengig av utbyggingsalternativ. Slammet fra det kjemiske anlegget vil som slammet fra silanleggene kunne disponeres til begge mottakerne. Øvrig slam i tillegg til det kjemiske slammet vil være slamavskillerslam. 5.2 Slam fra slamavskillere Slamavskillerslammet vil som beskrevet i kap. 3.1 måtte avvannes og evt. behandles før levering til viderebehandling. Den årlige mengden slamavskillerslam vil ved alternativ A bli omkring 1140 m 3 eller 690 m3 avhenig av om slammet avvannes ved hovedavløpsrenseanlegget Side 6 av 8

7 Tabell 4 Slamvolum og slambiler fra slamavskillere Slam fra slamavskillere 2014 A TS Kommentar m 3 /år Slambiler á 13 m 3 2,0 % I slamavskillerens slamlager ,0 % I slamavskillerens slamlager ,0 % Forventet gjennomsnittlig TS etter avvanning på bil ,0 % Normalt TS etter avvanning i renseanlegg Slammengdene over avviker fra mengdene i Forprosjekt Slamavskiller med eget samlager Grunnavågen og Skjershomane da slammengdene benyttet i forprosjektet er basert på erfaringstall fra tilsvarende slamavskillere. Disse tallene angir slammengdene som de er pumpet fra slamlageret med ukjent tørrstoffkonsentrasjon. Tabellen over viser de slamvolumene som genereres i slamavskillerne avhengig av avvanning. Som det fremgår av tabellen vil det være lite aktuelt å transportere slammet uten forutgående avvanning. I planleggingen av slamavskilleranleggene er det planlagt mellom 2 og 4 årlige tømminger. Med 4 årlige tømminger vil transportmengden i alternativ A være ca. 80 lass ved hver tømming for alle de 4 slamavskillerne til sammen. 6 KOSTNADER Kostnader for slambehandlingen utgjøres av transportkostnader og behandlingskostnader. For levering av slamavskillerslam til eksternt biogassanlegg tilkommer det merkostnader for søppelavskilling ved hovedrenseanlegget på Stord. Ved levering til SIMs komposteringsanlegg vil det ikke tilkomme noen ekstrakostnad for fjerning av avløpssøppel, da komposten uansett behandles for dette. Det anses imidlertid lite aktuelt å levere slamavskillerslam til eksternt biogassanlegg så lenge SIMs komposteringsanlegg skal opprettholde driften. Formålet med en kostnadsvurdering av slamhåndteringen er ikke å kalkulere de totale kostnadene knyttet til slamhåndteringen, men å vurdere om de ulike prosessløsningene gir slamvolumer eller krever løsninger som igjen medfører kostnader som diskvalifiserer løsningene. I kostnadskalkylen kommer videregående slambehandling for de 3 vurderte alternativene likt ut med et avvik mellom billigste og dyreste løsning på kun 6 %, som er langt innenfor usikkerheten i denne typen beregninger. Samlede kostnader for de alternative anleggsstrukturene vil beregnes i det endelige hovedplansdokumentet Side 7 av 8

8 7 KONKLUSJON Slammengdene på Stord er ikke store nok til å forsvare bygging av et lokalt biogassanlegg. Et biogassanlegg for flere kommuner kan imidlertid være aktuelt, men er da et prosjekt som bør tilhøre SIM. Hvilke slambehandlingsløsninger Stord Vatn og Avlaup velger avhenger av hvilke planer SIM, hvor Stord kommune er største eier og kunde, legger for fremtidig drift. Dette bør avklares. Det er ikke grunn til å diskvalifisere noen av de alternative anleggsstrukturene på grunnlag av kostnadene for sluttbehandling av avløpsslammet. Sandvika, Truls Inderberg Side 8 av 8

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Oppgradering av silanlegg. RA2 - Nøisomhed. Ole Østigård Prosjektleder

Oppgradering av silanlegg. RA2 - Nøisomhed. Ole Østigård Prosjektleder Oppgradering av silanlegg RA2 - Nøisomhed Ole Østigård Prosjektleder Bakgrunn for prosjektet 2006 - Krav fra Klima og Forurensningsdirektoratet (KLIF) om at alle utslipp over 10.000 pe skal tilfredsstille

Detaljer

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg Tiendeholmen renseanlegg Eneste kommune i Nord-Trøndelag som har 14-anlegg med primærrensekrav Krav til rensing: 50 % reduksjon av SS 20 % reduksjon av BOF5 Eller konsentrasjon 60 mg SS/l ved utløp 40

Detaljer

Kommunedelplan for avløp og vassmiljø

Kommunedelplan for avløp og vassmiljø Stord Vatn og Avlaup KF Bilag 4, KDP avløp og vassmiljø, Forprosjekt store slamavskiljarar Kommunedelplan for avløp og vassmiljø Forprosjekt Slamavskiller med eget slamlager Grunnavågen og Skjersholmane

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad RA2 - NØISOMHED RA2 Nøisomhed tar i mot avløp fra ca. 12200 personer (pe) pluss avløp fra næring/offentlige virksomheter, tilsvarende 1800 pe, til sammen ca. 14.000

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Fra: Truls Inderberg og Ingrid Frogner Skår Dato: 2014-02-27 Bilag 7, KDP avløp og vassmiljø, Alternative reinsemetodar Biologisk eller kjemisk renseanlegg

Detaljer

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Rensekrav og anbefalte renseløsninger Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Rensekrav og anbefalte renseløsninger Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 1 Disposisjon

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Kommunedelplan avløp. Delutredning - Primærrensing Grunnavågen og Skjersholmane Forprosjekt - Silanlegg. Stord vatn og avlaup KF

Kommunedelplan avløp. Delutredning - Primærrensing Grunnavågen og Skjersholmane Forprosjekt - Silanlegg. Stord vatn og avlaup KF Stord vatn og avlaup KF Bilag 5, KDP avløp og vassmiljø, Forprosjekt Silanlegg Kommunedelplan avløp Delutredning - Primærrensing Forprosjekt - Silanlegg 2014-05-07 B02 2014-05-08 For informasjon/kommentar

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester. Møtested: Hagelin Dato: 24.01.2013 Tidspunkt: 13:00

Side1. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester. Møtested: Hagelin Dato: 24.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester Møtested: Hagelin Dato: 24.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller til Rigmor.holten@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp Primærrensing Erfaringer fra Tromsø Jan Stenersen Driftssjef Avløp Avløpsstrukturen i Tromsø Mekaniske renseanlegg Pumpestasjoner fra andre avrenningsområder Litt historie Opprinnelig planlagt et titalls

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 5 - Biogassanlegg Forstudie 2012-11-28 B01 28.11.2012 For kommentar hos oppdragsgiver TIN EBJO WAG Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS, avdeling Ås - Eksempler på utslipp av urenset avløp fra enkelthus Om

Detaljer

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Case Drammen kommune: 1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Noen fakta: Muusøya renseanlegg: Ferdigstilt

Detaljer

Glesnemoen RA, skisseprosjekt. Norefjell Vann og Avløpsselskap AS. Bygg for forbehandling av avløpsvann. Slamlager. Infiltrasjonsbassenger

Glesnemoen RA, skisseprosjekt. Norefjell Vann og Avløpsselskap AS. Bygg for forbehandling av avløpsvann. Slamlager. Infiltrasjonsbassenger Slamlager Bygg for forbehandling av avløpsvann Infiltrasjonsbassenger Reserve areal for bassenger Glesnemoen RA, skisseprosjekt Utgave: 524 728-2 Dato: 2010-10-25 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 4 - Prosessløsning for avløpsrenseanlegg Forstudie 2012-06-07 Revisjon: J03 J03 07.06.12 For bruk RHFre TIN WAG D02 23.05.12

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

Innsamling og handtering av septikslam med fokus på bærekraft og fleksible løysingar

Innsamling og handtering av septikslam med fokus på bærekraft og fleksible løysingar Innsamling og handtering av septikslam med fokus på bærekraft og fleksible løysingar Arild Bødal Norva24 Norva24 selskap og tenester Omsetning 2016 NOK ~ 500 mill 290 tilsette Fokusert selskap med Nordiske

Detaljer

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 NRA 2040 VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 Organisasjon Nedre Romerike Vannverk IKS Nedre Romerike Avløpsselskap IKS Ingar Tranum Daglig leder Økonomiansvarlig Michael Hagring Kvalitetssjef HMS

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune

Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune Presentasjon for driftsassistansen, Kristiansund, 19. november 2014 Vidar Dyrnes, enhet for kommunalteknikk Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn eksisterende

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Overgjødsling og oljeforurensning. Primærrensing. Rapport om valg av rensemetode

Overgjødsling og oljeforurensning. Primærrensing. Rapport om valg av rensemetode Overgjødsling og oljeforurensning Primærrensing Rapport om valg av rensemetode 288 25 PRIMÆRRENSING TA-288/25 ISBN 82-7655-253-6 ii Forord Miljøverndepartementet og SFT tok i 24 initiativ til et program

Detaljer

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll

Detaljer

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad Dimensjoneringsgrunnlag RA2 - NØISOMHED Største utslippet i Molde: - 12.200 pe fra befolkning. - 1.800 pe fra virksomheter. - 5.000 pe forventet økning 2010 2025 (Årølia

Detaljer

Biovac AS - nøkkelinformasjon

Biovac AS - nøkkelinformasjon Biovac AS - nøkkelinformasjon Et firma i Goodtech konsernet Lokalisert på Sørumsand 17 ansatte 25 representanter Ca. 55% markedsandeler på minianlegg Omsetning ca. 50 mill. Forskjellige renseløsninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN - GEBYRREGULATIV 2012 RÅDMANNENS FORSLAG: Gebyrregulativ for Tilsynet

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Slam - felles utfordring alternative løsninger

Slam - felles utfordring alternative løsninger Slam - felles utfordring alternative løsninger Årssamling NordNorsk Oppdretterlag 10. Januar 2013 - TROMSØ Trond W. Rosten SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim 1 2 3 4 Global perspektiv Carbon footprint

Detaljer

Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg

Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg Svein Storø Salsnes Filter AS Salsnes Filter er mest kjent for sine renseløsninger for primærrensing og passende rensing. Produserer og bygger komplette renseanlegg.

Detaljer

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Vannforeningen 16 mars 2009 Kirsti Grundnes Berg Prosessjef, VEAS VEAS - tunnelsystemet Overløp VEAS tar i mot

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Stockholm 24. november 2010 Slamhygienisering slik har vi løst det i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam Steinar Nybruket,

Detaljer

AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER

AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER Org. nr. 997 491 718 Ing. S. Solli Karl Rasmussens vei 15 9910 Bjørnevatn Mob.tlf. 95478872 E-post ssoll@online.no Dato: 05.11.2012 RADIUS KIRKENES AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Agronova AS Produksjonslinje for Fibral - vårt nøkkelprodukt Forsknings og utviklingssenter for; automatiserte

Detaljer

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Drift og vedlikehold av renseanlegg 12-13 i avløpsforskriften Renseanlegg

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø VA/Miljø-Blader

Detaljer

Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg

Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg Markedets mest driftssikre minirenseanlegg er også det mest vedlikeholdsfrie Vi har videreutviklet markedets mest driftssikre minirenseanlegg og gjort det

Detaljer

Produktkatalog www.vpi.no

Produktkatalog www.vpi.no Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 OLJE- OG FETTUTSKILLERE Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri! Utskillere

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE ØSTERKØFT AVLØPSRENSEANLEGG. Sammendrag: Bakgrunn. Drift av dagens anlegg SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE ØSTERKØFT AVLØPSRENSEANLEGG. Sammendrag: Bakgrunn. Drift av dagens anlegg SAKSPAPIR SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE Sluttbehandle 11/9412 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/2183 I Saksbehandler: FrodeRamskiell de vedtaksinstans: Kommunestyre Sak nr.: 016/12 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG I Dato:

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

FUNKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD

FUNKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Oljeutskillere FORSKRIFTER / REGELVERK / NORMER Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann.. Ny forskrift Forskrift om utslipp av avløpsvann VA/Miljø-blad nr. 22 (forvaltning av myndighet) FUNKSJON,

Detaljer

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Presentasjon Fra Bergen kommune, VA-etaten: Sverre Ottesen prosjektleder Arne G. Svendal byggeleder Agenda for møtet i dag Hvorfor

Detaljer

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon Renseanlegg i spredt bebyggelse 1 Renseanlegg i spredt bebyggelse Del I: Avløpsrensing Renseanlegg Del II: Drift og vedlikehold Anleggseiers ansvar Hva kan anleggseier bidra med? 2 Hvorfor avløpsrensing?

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Rogaland Driftsoperatørforening

Rogaland Driftsoperatørforening Rogaland Driftsoperatørforening Sola 10 og 11 mars 2010 Magne Torgersen Eigersund kommune Vannverk Trykkøkningsstasjoner Toalettbygg E i g e r s u n d k o m m u n e motiv: Eigerøy fyr vinterstid Nye prefabrikkerte

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Slam - felles utfordring alternative løsninger

Slam - felles utfordring alternative løsninger Slam - felles utfordring alternative løsninger akvaarena årsmøte 18. Oktober 2012 - Stjørdal Trond W. Rosten SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim 1 2 3 Global perspektiv Carbon footprint Art Sild og makrell

Detaljer

Møteinnkalling. Komite 3 Tekniske tjenester. Møtested: Formannskapssalen Dato: 28.05.2009 Tidspunkt: 08:15

Møteinnkalling. Komite 3 Tekniske tjenester. Møtested: Formannskapssalen Dato: 28.05.2009 Tidspunkt: 08:15 Møteinnkalling Utvalg: Komite 3 Tekniske tjenester Møtested: Formannskapssalen Dato: 28.05.2009 Tidspunkt: 08:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 el. 71 57 40 60. Møtesekretær innkaller

Detaljer

Alternativ Sandbekk rensepark

Alternativ Sandbekk rensepark 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Alternativ Sandbekk rensepark 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Regnskap 2010 Selvkost =

Detaljer

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Arbeidsseminar i vann- og miljøanalyser 26. og 27. mars 2009 Rica Hell Hotell Prosessingeniør Cecilie Larsen, Trondheim Bydrift Vann og Avløp Avløpsrenseanlegg i Trondheim

Detaljer

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk 1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk

Detaljer

Oppgradering av renseanleggene i Bergen

Oppgradering av renseanleggene i Bergen Oppgradering av renseanleggene i Bergen - Planlegging - Valg av rensestrategi - Anskaffelsesprosessen Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Nytt avløpsregelverk to år etter Utbygging og drift

Detaljer

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger

Detaljer

Basal slamavskiller type baga

Basal slamavskiller type baga Bare betong varer evig Fremtidens slamavskiller! Basal slamavskiller type baga Kjøresterk konstruksjon Ingen oppdriftsfare Kan bygges om til minirenseanlegg Høy rensegrad Basal slamavskiller type Baga

Detaljer

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 22.09.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ)

Detaljer

Slamløsninger for Vestlandet 25. 26. mai 2016

Slamløsninger for Vestlandet 25. 26. mai 2016 Program onsdag 25. mai Kl. 10:00 10:10 Velkommen til fagseminar Kl. 10:10 10:40 Slamhåndtering - en oversikt Slam sett i et nasjonalt perspektiv. Terje Farestveit. Miljødirektoratet Utslippskrav, avløpsrensing

Detaljer

Erfaring fra drift av silanlegg

Erfaring fra drift av silanlegg Erfaring fra drift av silanlegg RA 10, Måndalen Driftsoperatørsamling D 27 Molde, 15.12.10 Geir Skoglund Rauma kommune RA 10 Måndalen RA 10 Måndalen: Driftsatt 01.03.09 RA 10 RENSERESULTAT BIOAEROSOLER

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

Ny teknologi i bilane, god planlegging og utrekning reduserer CO2-utslepp og betrar økonomien. Arild Bødal, Septik 24. Septik 24 - Arild Bødal

Ny teknologi i bilane, god planlegging og utrekning reduserer CO2-utslepp og betrar økonomien. Arild Bødal, Septik 24. Septik 24 - Arild Bødal Ny teknologi i bilane, god planlegging og utrekning reduserer CO2-utslepp og betrar økonomien. Arild Bødal, Septik 24 Septik 24 - Arild Bødal Fokus på bærekraft og botnlinje for å oppnå ønska posisjon

Detaljer

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt fra Norsk Vann (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Vi hjelper medlemmene å ivareta sine

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen. Halvårsrapport Jeg har vært utplassert på HIAS, i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. Jeg har vært der 6 dager, som en introduksjons del, hvor jeg har en dag på hvert rensetrinn. ->Mekanisk->Biologisk->Kjemisk->

Detaljer

Iselin B. Sæther. Veileder: Johan Oppen

Iselin B. Sæther. Veileder: Johan Oppen Iselin B. Sæther Veileder: Johan Oppen 1 Minimizing the cost of fish sludge recycling for land based hatcheries in Møre og Romsdal 2 Disposisjon Introduksjon Beskrivelse av problemet Forskningsspørsmål

Detaljer

9/4/2014. Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS. Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Råvannskilde Glomma

9/4/2014. Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS. Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Råvannskilde Glomma Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen og Nittedal kommune som eiere Råvannskilde Glomma Grunnlagt i 1971,

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr

Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr 1 Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr Fastsatt av Agdenes Kommunestyre 15.12.2010 i sak 59/10 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

Erfaringer med drift av båndsiler og store slamavskillere

Erfaringer med drift av båndsiler og store slamavskillere Faggruppe for avløpsrensing Silanlegg og store slamavskillere Rica Seilet Hotel, Molde Onsdag 31. oktober 2012 Erfaringer med drift av båndsiler og store slamavskillere Spørreundersøkelse Jon Ivar Gjestad,

Detaljer

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen HOLE KOMMUNE Notat Fra : Teknisk/eiendom Saksbehandler : AST-TEK-TEK Arkivref. : 2002/001323-K54 Dato : 22.12.2002 Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen Innledning KUR-prosjektet ble vedtatt satt i gang

Detaljer

Rapport fra arbeidspakke II i "Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg"

Rapport fra arbeidspakke II i Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg - Åpen Rapport Primærrensing og aktuelle løsninger for slambehandling i norske settefiskanlegg Rapport fra arbeidspakke II i "Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg" Forfatter(e) Trond Waldemar Rosten

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Biogassanlegg Grødaland i Hå kommune - Søknad om tillatelse etter forurensningsloven Offentlig ettersyn

Biogassanlegg Grødaland i Hå kommune - Søknad om tillatelse etter forurensningsloven Offentlig ettersyn Deres ref.: Vår dato: 17.04.2013 Vår ref.: 2013/124 Arkivnr.: 473 Hå kommune Postboks 24 4368 Varhaug Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

Kostnader ved ulike typer mindre avløpsanlegg

Kostnader ved ulike typer mindre avløpsanlegg Kostnader ved ulike typer mindre avløpsanlegg Dette dokumentet er en omskrivning av artikkel publisert i tidsskriftet Vann nr. 4 2012, utgitt av Norsk Vannforening. Introduksjon For en gjennomsnittlig

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 03.07.2008 2008/1529-5 460 Bjørn Arne Karlsen 77 64 22 15 Deres dato Deres ref.

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 03.07.2008 2008/1529-5 460 Bjørn Arne Karlsen 77 64 22 15 Deres dato Deres ref. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 03.07.2008 2008/1529-5 460 Bjørn Arne Karlsen 77 64 22 15 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Vann og Avløp Postboks 2513 9272 TROMSØ Avløpsanlegg i Tromsø

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Revidert skisseprosjekt Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr:05-020 Prosjekt nr: 03097 Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland

Detaljer

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 Hjemmesiden www.bedrevann.no...

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Environment HØYDEPUNKTER

Environment HØYDEPUNKTER Environment Forretningsområdet Environment leverer vann- og avløpsløsninger, samt biogassløsninger til kommuner, industribedrifter og privatmarkedet. I tillegg arbeides det aktivt med ulike teknologiutviklingsprosjekter.

Detaljer

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune 21.10.09 i sak 119/09 med hjemmel i

Detaljer

Avløpsrensing med Salsnes Filter

Avløpsrensing med Salsnes Filter Avløpsrensing med Salsnes Filter Petter A. Kjølseth Salsnes Filter AS Etablert i1991 Del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: FoU, produksjon, salg, prosjektledelse, installasjon/igangkjøring,

Detaljer