Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp"

Haldor Ulriksen
8 år siden
Visninger:

1 Primærrensing Erfaringer fra Tromsø Jan Stenersen Driftssjef Avløp

2 Avløpsstrukturen i Tromsø Mekaniske renseanlegg Pumpestasjoner fra andre avrenningsområder

3 Litt historie Opprinnelig planlagt et titalls mindre anlegg Erfaringer fra tidlig 90-tallet tilsa færre og større anlegg Kommunen innså tidlig at Tromsø måtte sees under ett samme rensekrav for hele byområdet Tromsø kommune var tidlig med på utvikling av mekanisk rensing (siling) Allerede i 94 ble prototyper av Salsnes Filter installert på Strandveien RA Breivika, Hamna, Solstrand og Selnes ble utbygd 1999 til 2003 før primærrensekravene kom Langnes RA var bygd i for å klare primærrensekravene 2008=> oppgradering til primærrens for Strandveien, Hamna, Breivika etter Tromsø-modellen Videreutvikling av Altinex-prosessen på Langnes 2009=> Tomasjord RA etter Tromsø-modellen med bruk av Salsnes Filter

Breivika, Hamna, Solstrand og Selnes ble utbygd 1999 til 2003 før primærrensekravene kom Langnes RA var bygd i 2004-05 for å klare primærrensekravene 2008=> oppgradering til

4 Utbyggingsmodell To-trinns behandling (steinfang + siling) Forbehandling ikke installert da alt silslam behandles likt (inntil videre?) Alt i samme container til langtidslagring Alt avløp må pumpes inn enten fra eksterne stasjoner eller internt på anlegget Gravitasjonsutløp fra behandlingsprosess hvilket har medført at siler må plasseres tilstrekkelig høyt over vannstanden i resipient Inntil 2008 har leverandører dimensjonert silene og designet utforming Bygninger med stor nok plass ble tidlig et krav fra drifta Utvendige arealer for utvidelser satt av Innslipp av oppsugd kloakk må tas hensyn til spesielt

behandlingsprosess hvilket har medført at siler må plasseres tilstrekkelig høyt over vannstanden i resipient Inntil 2008 har leverandører dimensjonert

5 Breivika renseanlegg

6 Breivika RA før sanering

7 Breivika RA etter oppgradering

8 Siler Breivika RA

9 Breivika RA etter oppgradering

10 Strandveien renseanlegg Anno 2002

11 Salsnes prototyper på SF5000 fra -94

12 Strandveien renseanlegg Strandveien RA/VARM Anno 2009

13 Strandveien renseanlegg

14 Strandveien renseanlegg

15 Langnes renseanlegg

19 Hydrotech-mikrofilter Minste sildukåpning 10 mikron (0,01 mm) (normalt mikron for avløp) Minste sildukåpning 10 mikron (0,01 mm)

20 Tomasjord renseanlegg (ferdig jan. 10) Slam med 40 % TS

21 Sandfang

22 Dypsandfang/Rundsandfang Erfaring: Fekalier, sigarettsneiper, pølser og kaffegrut har samme sedimenteringsegenskaper som sand. Dette kommer dermed ut i denne containeren. Vasking av sand er meget kostbart og må vurderes særskilt. Det går ca. 5 m 3 vann pr. tonn sand som skal vaskes.

23 Langsandfang Breivika RA Tar ut rundt 5-10 % av totalt SS-innhold i avløpsvannet

24 Altinex-prosessen Steinfang og totrinns mekanisk rensing MaskoZoll (1 mm)+ Hydrotech finsil 120 my) Greier primærrensekravene!! Erfaringer Finslam fra Hydrotech tilbake til MaskoZoll fungerte ikke egen finslambehandling nødvendig (polymertilsetting) MaskoZoll tar ut anslagsvis 1/3 av slammet mens Hydrotech tar ut anslagsvis 2/3 av slammet skulle ha vært motsatt First Flush gir umiddelbare overløp for mye slam i prosessen Hydrotech-duker går tett nødvendig med kjemikalievask. Tettes av sopp tester mottiltak.

26 Salsnes Filter Produsentens dimensjonering År 2000: 140 l/s rensekapasitet pr. SF6000 for å oppnå et snitt på rensegrad (SS) på 40% År 2002: 100 l/s rensekapasitet pr. SF6000 for å oppnå et snitt på rensegrad (SS) på 50% Det gjøres klare erfaringer om at avløpsvannets karakter er direkte avgjørende for renseresultat Renseresultat er avhengig av oppbygging av silgodsmatte I år 2004 justeres dimensjoneringskriteriene ned til 80 l/s pr SF6000 i forbindelse med videreutvikling av prosessen for å klare primærrens med sikker margin

27 Oppbygd silmatte

28 Slam med 40 % TS Silduk-kassett

29 Tromsø-modellen av Salsnes Kort innføring Hvorfor? Våre egne driftserfaringer og Primærrens-prosjektet har gitt oss gode kunnskaper om mekanisk rensing av avløpsvann Lav silingshastighet og oppbygging av silgodsmatte gir gode renseresultater Hvordan? Flere maskiner => mer m2 silduk Tar mindre hensyn til avløpstoppene 45 l/s pr. SF6000 => 20 l/s m2 Høyest mulig vannstand i sil og saktest mulig sildukframtrekk Frekvensregulert innpumping på anlegget Frekvensstyrt fremtrekk silduk (7-80 Hz)

31 Tromsømodellen - 2 Hva ble resultatet? Over 60 % rensegrad i snitt med enkeltresultater opp i 85 % i 2008/2009 krav er 50% (men litt mange slengere ) BOF5-reduksjon i snitt 40 % med inntil 80 % - krav er 20 % Stabil oppbygging av silgodsmatte Problemer med standard slampressing fordi silslammet inneholder mye mer finslam enn før Testet ut flere pressetyper stabil drift med over 40 % TS Vi starter nå med optimalisering av driftingen

Like dokumenter

Mer effektive siler Primærrens. Jan Stenersen, Leder Plan & Utbygging

Mer effektive siler Primærrens Jan Stenersen, Leder Plan & Utbygging Hoved avløpsrenseanlegg Tromsø RA01 Strandveien bygd 1995, rehab 2008 (6 stk SF6000 ca. 18.000 pe) RA05 Breivika bygd 2004, rehab 2008