Namsos kommune. Saksframlegg. Namsos bydrift. Tiendeholmen avløpsrenseanlegg - Sekundærrensing. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift

Transkript

1 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Kristian Foss Saksframlegg Tiendeholmen avløpsrenseanlegg - Sekundærrensing Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune vedtar å søke Fylkesmannen om dispensasjon fra å oppfylle kravet om sekundærrensing innen , ved Tiendeholmen kloakkrenseanlegg (TRA). Dette under forutsetning av at det på grunnlag av pågående resipientundersøkelse av Indre Namsenfjord kan dokumenteres at eksisterende utslipp ikke fører til skadevirkninger på miljøet. Søknad om dispensasjon skal klargjøres og avsendes så snart eventuelt positivt resultat av undersøkelsen foreligger. 2. På bakgrunn av krav fra Fylkesmannen om å ta høyde for avslag på søknad om dispensasjon, vedtar Namsos kommune å fremskaffe planer og utarbeide en realistisk fremdriftsplan med hovedmål at et sekundærrenseanlegg kan stå ferdig innen Dersom krav om sekundærrensetrinn blir utfallet av prosessen, behandler Namsos kommune finansiering av anlegget, i størrelsesorden mill. kroner, ved rullering av økonomiplan/neste årsbudsjett. Om nødvendig må finansiering behandles tidligere. 3. Namsos kommune vedtar som strakstiltak at anleggseier sammen med leverandør av eksisterende renseløsning foretar en driftsoptimalisering av renseprosessen i den hensikt å overholde dagens krav til primærrensing. Tiltaket finansieres gjennom driftsmidler. 4. Namsos kommune vedtar å få utarbeidet forprosjekt/plan og fremdriftsplan for oppgradering/utbygging av eksisterende primærrenseanlegg med følgende målsetting: - primærrensekravene skal overholdes med klar margin - overløp skal begrenses til et minimum (i henhold til krav i utslippstillatelse datert ) - oppgradering av inneklima/arbeidsmiljø Dersom søknad om dispensasjon fra sekundærrensing blir innvilget vedtar Namsos kommune å behandle finansieringen av anlegget, i størrelsesorden 6-8 mill. kroner, ved rullering av økonomiplan/neste årsbudsjett. Dersom det viser seg at tiltak vedtatt i pkt. 3 ikke virker tilstrekkelig, må tiltaket fysisk iverksettes så raskt som mulig og finansiering behandles ekstraordinært i mai/juni.

2 5. Namsos kommune vedtar å utrede metoder for fremtidig behandling av råslam. Oppdraget settes bort til kvalifisert rådgiver. 6. Namsos kommune vedtar følgende finansiering av de enkelte postene: - Forprosjekt og planlegging sekundærrensing kr ,- - Forprosjekt/planer oppgradering av primærrenseanlegg ,- - Forprosjekt behandling av slam ,- - Resipientundersøkelser ,- Til sammen kr ,- Beløpet dekkes via omdisponering av lån til planlagte investeringer innen avløpssektoren for Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglementet for Namsos kommune 1. Dokumenter vedlagt i saken: 05/ Presisering om ikrafttredelse av nytt avløpsanlegg 98/ Tiendeholmen rensedistrikt om krav til rensetiltak og til avløpsnettet 06/ Tiendeholmen renseanlegg sekundærrensing, skisseprosjekt rev.1, oppsummeringen 07/ Resipientundersøkelse Indre Namsenfjord, sammendrag av rapport 07/ Aqua Kompetanse, mail vurdering forurensning Fylkesmannen 2007/2045 Fylkesmannen, mail datert /2045 Namsos bydrift, mail datert /2045 Grov fremdriftsplan for bygging av sekundærrenseanlegg Saksopplysninger Saken skal i hovedsak avgjøre om kommunen skal bygge ut Tiendeholmen avløpsrenseanlegg med sekundærrensing, eller om kommunen skal søke om dispensasjon og drive med mindre omfattende rensning enn sekundærrensing (primærrensing, som i dag, eller bedre). Begge alternativene vil medføre investeringer, men med betydelige forskjeller. Investeringene vil bli konkretisert gjennom innhenting av forprosjekter og lagt fram til politisk behandling ved rullering av økonomiplan/utarbeidelse av neste årsbudsjett, eller om nødvendig - tidligere. Videre har MNA gitt signaler om at de ikke stort lenger er i stand til å motta kommunens råslam (slam fra private og kommunale slamavskillere, Klinga RA og inntil videre, Spillum RA). Kommunen må derfor raskt ta standpunkt til hvilke alternativer en vil være best tjent med. Saken bringes på banen i denne sammenheng fordi en ser for seg at løsning kan implementeres i pkt. 2 og 3 i vedtaket

3 Bakgrunnen for saken bunner i at det pr foreligger krav om sekundærrensing for Tiendeholmen avløpsrenseanlegg (TRA). Kravet må være oppfylt innen I brev fra kunngjorde Fylkesmannen de nye bestemmelsene med full kraft og har siden hatt sterkt fokus på at kravene skal overholdes. Det er riktig nok sløst noe med tiden fra kommunens side, men ikke uakseptabelt. Kravet om sekundærrensning for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større eller lik pe til elvemunning eller større eller lik pe til sjø, er et generelt krav, fremsatt gjennom Forurensningsforskriften, kapittel 14. TRA er dimensjonert for pe, og har i dag ca pe (inklusive forurensning fra næring og service) tilkoblet. I ny, revidert utslippstillatelse for TRA, datert , har Fylkesmannen satt en ramme for tillatelsen som tilsvarer forurensning fra pe. (pe = den mengde forurensning, målt i BOF 5, som omtrent tilsvarer utslipp fra 1 person) Vedrørende krav om sekundærrensing opplyser forskriften om at Fylkesmannen kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing ved utslipp mellom og pe til elvemunning, og over pe til sjø under følgende forutsetning: a) resipienten kan klassifiseres som mindre følsom b) utslippene minst har gjennomgått primærrensing, og c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet. Punkt a) er oppfylt: Gjennom Kapittel 11 i Forurensningsforskriften; Generelle bestemmelser om avløp, er med ett unntak - alle sjøområder mellom Lindesnes og Kirkenes klassifisert som mindre følsomt område. Punkt b) er delvis oppfylt. Utslippene gjennomgår primærrensing, men kravene overholdes ikke i henhold til forskriftene. Fylkesmannen forutsetter at disse kravene skal overholdes før eventuell dispensasjonssøknad blir oversendt. Punkt c) er igangsatt. Videre er det gjennom rapport fra Aqua Kompetanse, om 1. trinn i resipientundersøkelsen, dokumentert at utslippspunktet for TRA ligger utenfor elvemunning. Denne opplysningen gjør det mulig for Namsos kommune å søke om dispensasjon fra kravet. Endelig bekreftelse på den totale miljøtilstanden i Indre Namsenfjord vil foreligge i august Ved eventuell dispensasjon fra sekundærrensekravet vil Namsos kommune måtte gjennomføre resipientundersøkelser hvert 4. år for å dokumentere miljøtilstanden. Undersøkelsen som nå pågår er beregnet til kr ,-. Namsos kommune har i utgangspunktet to valgmuligheter: - umiddelbart ta bestemmelsen om å bygge sekundærrenseanlegg innen , eller - gjennom resipientundersøkelse, og på grunnlag av mulig positivt resultat, søke om dispensasjon fra sekundærrensekravet for å få mindre omfattende rensing/beholde primærrensing. Faller valget på sekundærrensing vil Namsos kommune få den beste renseløsningen for tilsvarende utslipp (over pe til sjø) i hele Trøndelag. En vil høyst sannsynlig i all framtid være sikret med hensyn på eventuell skjerping av krav til avløpsrensing. Det er heller ikke satt

4 krav om resipientundersøkelser i tilknytning til dette kravet. Aberet med slik løsning er kostnads- og finansieringsaspektet. Avgiftsnivået vil nødvendigvis stige merkbart. Fra Rambøll Norge AS, er det innhentet en grov vurdering/skisseprosjekt av forhold knyttet til en oppgradering av Tiendeholmen RA, fra dagens primærrensing til sekundærrensing. Løsningene her baserer seg på tradisjonell, velkjent og utprøvd teknologi for norske forhold. Det anslås investeringskostnader på ca. 50 mill kroner +/- 20 %. Det finnes også andre alternative rensemetoder som løser et sekundærrensekrav, trolig også noe billigere. Gjennom et forprosjekt forventes det å få kartlagt alternative rensemetoder med tilhørende pris. Under 30 mill. kroner vil det uansett neppe la seg realisere. Grovt sett vil en investering på 50 mill kroner, med 5% rente utgjøre en økning i kloakkgebyret på ca. kr 1600,- som tilsvarer gjennomsnittlig gebyrøkning på 35%. Det må videre beregnes en økning i driftsutgiftene, slik at gebyrøkningen blir på ca. 40 %. Disse rensemetodene forutsetter nedbygging av dagens finsiler, som erstattes av forsedimentering, biologisk rensetrinn og ettersedimentering. En slik utbygging vil i tillegg til sekundærrensekravet ivareta andre krav og forhold som en i dag ofte sliter med; overløp og inneklima/arbeidsmiljø/arbeidsmetodikk. Et sekundærrenseanlegg vil naturligvis være mer attraktivt å eie og drive både for Namsos bydrift og for driftsoperatørene spesielt. Risikoen ligger i om det er et reelt behov for denne type rensing av avløpsvannet i Namsos. Det andre alternativet er å søke om dispensasjon fra sekundærrensekravet. Forutsetningen er at Namsos kommune gjennom grundige undersøkelser kan vise til at dagens utslipp ikke har skadevirkninger på miljøet. Altså et mer behovsprøvet alternativ. Ambisjonsnivået for Namsos kommune bør ved en eventuell dispensasjon være å holde primærrensekravene med god margin, ta vare på miljøet og sørge for et godt arbeidsmiljø/-klima for sine driftsoperatører. De aller fleste kommuner i samme situasjon som oss og som vi har tatt kontakt med (Bodø, Rana, Vefsn, Molde, Orkdal), har gjennomført eller vil gjennomføre resipientundersøkelser, og søke om dispensasjon fra kravet om sekundærrensing. Alle oppgir sterk tvil om behov for høygradig rensing til gode sjøresipienter og medfølgende kostnader, dvs. høye kloakkgebyrer, som hovedårsak for sine beslutninger. Orkdal kommune har søkt og fått dispensasjon fra sekundærrensekravet. Trondheim kommune (Høvringen RA) som har utslipp over pe har også søkt. Deres søknad er til behandling i EU, og utfallet er uvisst. I Trøndelagsfylkene er det foruten Trondheim og Orkdal bare Namsos som havner innenfor bestemmelsen. Da Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal bygde sine anlegg, ble de anlagt med fosforfjerning/kjemisk felling. Kravet til sekundærrensing for denne anleggstypen gjelder først ved en større ombygging. Situasjonen kan uansett ende opp med sekundærrensing. Fylkesmannen ber kommunen ta høyde for en slik avgjørelse, og ber om fremdriftsplaner som viser hvordan kommunen har tenkt å innfri kravet innen fristen. For å innfri kravet om sekundærrensing innen , er en derfor nødt til å starte planlegging av et slikt anlegg allerede nå. Det er ikke tid til å avvente et eventuelt svar på om kommunen gis dispensasjon. Dette er selvsagt forbundet med kostnader. Kostnader som en kanskje ikke vil ha noen direkte nytte av. Under slikt tidspress er det vanskelig å velge modell for forespørsler/entrepriser. For å komme i mål til rett tid bør det meste være planlagt innen Det foreslås derfor å

5 sette av inn til kr ,- til forprosjekt og videre detaljplanlegging fram mot et anbudsgrunnlag. En dispensasjon fra sekundærrensekravet er i følge Fylkesmannen betinget av at primærrensetrinnet fungerer i henhold til forskriften, innen eventuell søknad om dispensasjon blir sendt. Anlegget overholder ikke de rensemessige krav til primærrensing pr i dag, og representerer således en stor utfordring for kommunen. Kommunen har en formening om at dette bl.a. skyldes avløpsvannets sammensetning, spesielt tidvis høyt innhold av løst organisk stoff fra næringsmiddelindustri. Slike uønskede påslipp kan nå reguleres med krav fra kommunen om intern rensing. Men i følge påstand fra leverandør av anlegget, Salsnes Filter, driver ikke Namsos bydrift anlegget på en optimal måte. Leverandør har en rekke innvendinger til dagens driftsmetode og prosedyren med prøveuttak/-analysering, og garanterer at primærrensekravene skal kunne overholdes med driftsoptimalisering og en del mindre tiltak. I samarbeid med leverandør vil Namsos bydrift sette inn nødvendige tiltak for å få orden på dette i løpet av kort tid. Om søknad om dispensasjon blir innfridd vil det allikevel være nødvendig med større tiltak, spesielt med hensyn på overløpsproblematikken og ventilasjon/hms, for å få anlegget i den stabile driftsmodus som tilhørende forskrifter og standarder på området krever. En god del av den mekaniske utrustningen er allerede modent for utskifting. Det foreslås at det så raskt som mulig utarbeides forprosjekt/tiltaksplan for tiltaket. En har ingen dokumenterte forutsetninger for å fastslå anleggskostnad i dette tilfelle. Men ender det opp med utskifting til nyere typer maskiner, noe påbygging og inndeling av rom, vil det vil anslagsvis dreie seg om ca. 6-8 mill. kroner. Dersom en ikke lykkes med driftsoptimalisering, må disse pengene bevilges i år. Fylkesmannen vil ikke direkte opplyse om hvilke reaksjoner Namsos kommune kan forvente om kravene ikke etterkommes. Men det er ikke uvanlig å utstede forurensningsgebyr på 10-20% av anleggskostnaden for et sekundærrensetrinn. Videre foreslås en utredning av metoder for fremtidig behandling av råslam, ettersom MNA signaliserer at de vil stanse mottaket for denne varen. En ser for seg flere muligheter her: - etablering av eget slammottak i forbindelse med sekundærrensing eller oppgradering av primærrenseanlegg ved TRA, med avvanning og eventuelt videre tørking eller forråtning - etablere egen lagune på egnet sted i kommunen - sette bort hele prosessen til andre aktører - avvente signalisert alternativ fra MNA - andre alternativer En ser for seg at metoden som gir best økonomisk og miljømessig resultat for kommunen over en 10-års periode forutsettes valgt. Vurderingen bør fremlegges som en rapport. Vurdering: Saken skal avklare om Namsos kommune vil bygge sekundærrenseanlegg uansett miljøtilstand i resipienten, eller avvente rapport om miljøtilstanden og søke om dispensasjon fra kravet. Skal kravet om sekundærrensing ved TRA innen innfris, må prosjektet igangsettes umiddelbart. Kravet fra Fylkesmannen innebærer at prosjektet igangsettes umiddelbart selv om kommunen vedtar å søke om dispensasjon. Fylkesmannen vil forsikre seg om at kommunen i tilfelle når målet om sekundærrensing inne fristen. Det er uklart om Fylkesmannen vil anbefale dispensasjon uansett tilstand i resipienten. En må tolke forskriften dit hen at dispensasjon er et fullgodt alternativ dersom det ikke kan påvises

6 skadevirkninger. Dette dokumenteres ved at andre sammenlignbare kommuner har fått dispensasjonog fortsatt kan drive i henhold til primærrensekravet (Orkdal). En annen sak er at en ikke kjenner til om kravene vil skjerpes ytterligere ved neste korsveg. Om en i denne omgang får dispensasjon, tyder det på at videre resipientundersøkelser i fremtiden vil være avgjørende for utslippskravene. Det poengteres gjennom forskriften at alle utslippskrav skal være resipientorientert. Pågående resipientundersøkelse kan sammenlignes med den som ble gjennomført i 1988, og vil gi et utmerket bilde av negativ/positiv utvikling i miljøtilstanden over denne tidsperioden. Ved siden av den miljømessige utfordring har saken stor økonomisk betydning. Så lenge kommunen gis alternativer er det naturlig og nødvendig å tenke økonomi. Det er i overkant ambisiøst å investere i høygradig avløpsrensing, dersom behovet viser seg fraværende. Prosjektet kommer i tillegg til det videre utskiftingsprogram for avløp og utfordringer på rentvannssiden, for eksempel reservekilde. Innen avløpssektoren må målet for Namsos kommune være å ha en avløpsrensing som er forsvarlig og ikke gir skadevirkninger på miljøet. Resipientundersøkelsen vil gi et svar på om vi er innenfor dette målet. Magefølelsen for at resipienten, Indre Namsenfjord, er god er ubetinget til stede, men pr i dag er dette en antatt status. Det som underbygger antakelsen er NIVA`s rapport fra 1988, positiv utvikling mhp. renseprosesser her i kommunen og oppstrøms kommuner, intensivering av opprydding innen landbruksforurensning, Fylkesmannens egen vurdering i 1998, da det ble fastsatt primærrensekrav ved TRA, og en uformell vurdering fra Aqua Kompetanse i forbindelse med avlevering av rapport fra 1. trinn i resipientundersøkelsen. Lander en på krav om sekundærrensing, vil Namsos kommune få det strengeste rensekravet for anlegg over pe med utslipp til sjø, i hele Trøndelag. Det vil gi stor prestisje til Namsos kommune som føre var -kommune innen avløpsrensing. Et sekundærrenseanlegg vil også bli hilst velkommen av anleggsdriverne. Spørsmålet er imidlertid om det har noen innvirkning på miljøtilstanden i resipienten. Konklusjon: Det vises til forslag til vedtak. Namsos, Hege Sørlie rådmann Ståle Ruud teknisk sjef