Fritidsboliger og minirenseanlegg en optimal løsning?

Transkript

1 Fritidsboliger og minirenseanlegg en optimal løsning? Dag Erik Håvimb Rådgiver vann og sånn Melhus kommune

2 Kommunens målsetning: optimale og robuste renseløsninger Sørge for å oppnå rensekravene i forskrift (og dermed opprettholde eller forbedre vannkvaliteten) gjennom å bidra til at det blir etablert mest mulig robuste og stabile renseløsninger. Resipientens kapasitet/grunnforhold? Dimensjonering/Belastning? Drift/Vedlikehold?

3 Forurensningsforskriften Dokumentasjon av rensegrad: o Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN eller tilsvarende standard for rensegrad [ ] Utforming og drift av renseanlegg: o Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.

4 Hvorfor trenger kommunene en godkjenningsordning for mini-ra? After all, det er kommunen, og ikke Sintef, som er myndighet for mindre avløpsanlegg!! o «Det er opp til kommunene å vurdere om et minirenseanlegg, som har CE-godkjenning iht. NS-EN , tilfredsstiller nasjonale eller lokale krav til funksjon (Avlop.no). I fravær av nasjonale føringer og regeltolkninger vil slike vurderinger innebære en vid bruk av skjønn/vurderinger i hvert enkelt tilfelle. o o Krever god kompetanse, og ikke minst god tid. I hver enkelt utslippsak er det en rekke slike skjønnsvurderinger Forvaltningen bør etterstrebe forutsigbarhet og likebehandling. Når regelverket framstår som uklart, faglige råd er uklare, og når tid og kompetanse varierer, da får man kaos?? I dag tillates mini-ra brukt på fritidsboliger i noe kommuner, mens det ikke tillates i andre kommuner. o Kommunen bør ikke tillate løsninger hvor det ikke er dokumentert at anlegget er i stand til å klare rensekravene.

5

6

7 Et behov for «miljømerking» av anleggstyper, à la Svanemerket: «Miljøspørsmål er komplekse, og det kan ta lang tid å sette seg inn i spesifikke problemstillinger» Tid kompetanse

8 Miljømerking: V/A Miljøblad Positivt med etablerte standarder og normer for hva som er bra nok. Behov for anbefalinger for hvilke krav kommunen skal stille til avløpsløsninger. Et grunnlag for hvilken dokumentasjon som kan vise at et produkt eller anleggstype vil være i stand til å tilfredsstille rensekravene. Kan Sintef/godkjenningsordningen for mini-ra også bidra på denne måten? o Bidra til kunnskap, fortolkning og forutsigbar praktisering av et regelverk o Slike vurderinger må selvsagt være troverdige, i.e. faglig begrunnet.

9 «I 2010 ble det innført en teknisk godkjenning (TG) av minirenseanlegg i Norge, noe som skulle gjøre det enklere for kommunene å forholde seg til utslippssøknader i forhold til slik anlegg.

10 Sintef, i mail til Rennebu kommune, Sør-Trøndelag, i august 2012: «Når et minirenseanlegg er godkjent for husholdningsavløp fra inntil f.eks. 5 pe gjelder dette uansett om det er fra en helårsbolig eller fra en fritidsbolig».

11 Brev fra Sintef [ ] det er heller ikke intensjonen at Teknisk Godkjenning skal være underlag for å vurdere fortrinn og ulemper ved ulike tekniske løsninger.

12 Sintef, innlegg V/A-dagene ST 2012 «Teknisk godkjenning fra Sintef gir sikkerhet for kjøper/prosjekterende da Sintef Byggforsk går god for egnethet». MEN: «forhold vi [Sintef] ikke vurderer»: «Er anleggene egnet for fritidsboliger?»

13

14 NS-EN Testperioder for å simulere både standard og ujevn belastning. Testes for nominell belasting (30 uker), overbelastning (2 uker), underbelastning (4 uker), og ingen belastning (2 uker) o o o o I testperiodene hvor anlegget testet for underbelastning tilføres anlegget 50 % av avløpsmengdene fra nominell belastning. Anlegget tilføres altså avløpsvann kontinuerlig, og det er ingen sjanse for at biologien dør ut. Anlegget står også to uker uten belastning. I denne perioden tas det ikke prøver. I perioden på seks uker som følger, tas det tre prøver. Det framgår ikke når prøvene tas, men det naturlige vil kanskje være etter 2, 4 og 6 uker («Measurements shall be regularly made during each sequence»). En tidligere versjon av testen spesifiserte at testingen skulle foregå 2 og 5 dager etter at 2-ukers perioden var over, men dette er ikke med i nåværende versjon (2005+A2:2013). Dvs. at ikke bare er perioden uten belastning kortere enn hva den normalt vil være for en del fritidsboliger, det er også sannsynlig at anlegget får en uke eller to til å bygge seg opp igjen, før det tas prøver. Testresultatene etter NS-EN er uansett basert på et gjennomsnitt av de 20 målingene som foretas under nominell belastning. Dvs at det evt. kun er ett testresultat som vil være preget av null belastning på anlegget, for en norsk fritidsbolig vil det sannsynligvis være flere slike perioder med null belastning som vil påvirke gjennomsnittlig rensegrad. For norske fritidsboliger vil utfordringen ofte være at anlegget ikke kommer i gang igjen mens folk bare er på hytta ei helg. Videre så oppgis det ikke i testingen hvor lang tid det tar å etablere en tilfredsstillende biomasse i anlegget (biomass establishment period). Det hadde vært interessant om leverandørene kan oppgi tallene på dette?? Hvilken gyldighet har denne testperioden sett opp i mot en «normal norsk fritidsbolig»?

15 Hva er en fritidsbolig? «An occasional residence of a household that usually lives elsewhere (Goodall 1987). Stor variasjon i fritidsbebyggelsen i Norge. Eldre= lavere standard, nye = høyere standard. o Ble bygget mye lavstandardhytter i perioden o I dag bygges med høy standard = større areal, strøm, helårsvann, WC, økt bruk

16 Tall for bruk av fritidsboliger Hytter med innlagt vann har i gjennomsnitt mellom bruksdøgn per år (Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008, TØI). 75 % av fritidsboliger brukes 1-63 døgn, 13 % brukes mellom døgn, kun 12 % brukes mer enn 100 døgn (boliger brukes ca 330 døgn?) Over halvparten av bruken skjer fra mai-august (1/3 av året). September til april (8mnd): bruksdøgn, fordelt på dagsturer, helgeturer, og en eller to ferieturer (over 4 overnattinger) = jevn belastning?

17 I bruk når: De «vanlige» ferieperiodene, forsterket av skoleruta, legger premissene for svingninger i bruk. Påske og sommerferie, og til en viss grad jula, er de store bruksperiodene for de aller fleste (selv i hyttefelt vil bruken kunne være meget konsentrert = ujevn belastning og utfordringer med toppbelastninger). Klassisk eksempel: påskeuka. Familie og venner inviteres til å komme på besøk på fjellet.

18 Utfordringen: Spørsmålet er ikke hvorvidt det faktisk kan finnes fritidsbebyggelse med bruk som gjør at minirenseanlegg er en egnet renseløsning. Derimot så er spørsmålet hvorvidt fritidsbebyggelse generelt, på lik linje med boliger, kan sies å være en type bebyggelse hvor minirenseanlegg alltid vil være en egnet løsning. Og, dersom man mener ja til sistnevnte, er uttestingsnormen etter EN egnet til å dokumentere dette? I en telefonrunde med 6 leverandører er det ingen som mener er egnet til å si noe om hvorvidt anlegget fungerer på fritidsbolig.

19 Biologisk rensing og levetid Krav om 90% rensing i de aller fleste tilfeller (innland/brukerinteresser). Er % fjerning av organisk stoff nok? o NB: I den gamle typegodkjenningsordningen så var kravet 40 mg Bof5/liter (80%). Testing av 4 stk anlegg, en uke om vinteren, en uke om sommeren. Testet for både tot-p og BOF. Mye hytter i sårbar natur brukerinteresser o bør være minst like høye rensekrav som for boliger. Biologisk rensing og levetid: Påstand: Dokumentasjon på hvor lang tid det tar for biologien å dø ut, og deretter bygge seg opp igjen mangler for alle leverandører på det norske markedet. De fleste mener biologien kan overleve mer enn 2 uker uten belastning. Samtidig mener flere at det tar mer enn 2-3 uker å bygge opp igjen rensingen

20 V/A Miljøblad 99 «Dersom fritidsbebyggelse er dominerende i området blir belastningsvariasjonene store og prosessbetingelsene for konvensjonelle renseprosesser ikke gunstige. Anleggene blir ofte driftsmessig krevende. Dersom det er egnede forhold for naturbaserte renseløsninger i områder med fritidsboliger bør disse benyttes. Dersom det ikke er mulighet for naturbasert rensing, bør følgende vurderes: o o o o Muligheten for overføring til større fellesanlegg eller til områder med boligbebyggelse Lokal behandling av gråvann og svartvann til tett tank Lokal behandling av gråvann, urinseparerende toalett, og kompostering av toalettavfall (biotoalett) Bruk av konvensjonell renseteknologi som kan dokumentere tilfredsstillende funksjon for den aktuelle utbygging, belastning og utslippskrav.

21 Bioforsk Per i dag har vi liten dokumentasjon på hvordan minirenseanlegg fungerer ved varierende tilførsel av avløpsvann. Ut fra dette, mener Bioforsk at dokumentasjonen som i dag foreligger i forhold til funksjon og renseeffekt av minirenseanlegg for hytter, fritidsboliger og turistbedrifter med varierende belastning ikke er tilfredsstillende. På bakgrunn av dette, anbefaler Bioforsk per i dag at minirenseanlegg ikke benyttes på enkelthytter der tilførsel av avløpsvann kan være svært varierende. Men hva med 2 hytter? 3 hytter? Fremdeles ikke dokumentert funksjonsevne?

22 Sintef (anno ) har forsåvidt rett Ingen ting i forskriften som konkret sier noe om at anlegg som er testet og godkjent etter NS-EN ikke kan benyttes på fritidsboliger. Lover og forskrifter er sjelden så konkrete og spesifikke. Er man usikker, kan man likevel se på lovens formålsparagrafer: Forurensningsloven 2, pkt. 3: For å unngå og begrense forurensning og avfallsproblemer skal det tas utgangspunkt i den teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater.

23 Brev fra Sintef til Norsk Vann og Bioforsk, På et faglig grunnlag er vi likevel enige i at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt testprosedyre for renseeffekt som angitt i NS-EN er velegnet for eksempelvis hytter og fritidsboliger, der typisk bruk vil avvike betydelig fra de forhold som simuleres gjennom 38 ukers testen som standarden forutsetter

24 Forhåpninger for framtiden: Sintef lar sine beste faglige vurderinger i større grad komme til uttrykk i godkjenningsdokumentet. Leverandører av renseløsninger for spredt bebyggelse tar, gjerne sammen med Miljødirektoratet, Bioforsk, Norsk Vann, og andre fagmiljøer, tak i utfordringene med løsninger for fritidsboliger, og sørger for at kommunene får en rik meny av godt dokumenterte alternativer å velge i mellom.

25 TAKK FOR MEG!