Fagdag spredt avløp, Lillehammer

Transkript

1 Fagdag spredt avløp, Lillehammer Strategi for å komme i gang med «Opprydding spredt avløp», Dag Håvimb, rådgiver daha@melhus.kommune.no

2 Strategi vs. taktikk En strategi er en plan av handlinger med hensikt å nå et spesifikt, gjerne langsiktig mål. Strategi handler mer om hva som skal gjøres enn om hvordan noe konkret skal gjøres, i motsetning til taktikk, som handler mer om hvordan det skal gjøres. Strategi: hvorvidt man bør gjøre oppgaven; hvilke ressurser man har til rådighet for utførelse og hva som skal legges til grunn for å vurdere om målet er oppnådd

3 Opprydding spredt avløp 1. Bør man rydde i spredt avløp? Hva skal man rydde? 2. «Grunnlaget» - Planer og ressurser man kan trekke på 3. Hva er sluttmålet o Mye av «planen» omhandler kompetanse og kompetanseheving, fordi man må legge til rette de ressursene som trengs for å nå målet

4 Hvorvidt trenger vi å rydde i spredt avløp? Private avløpsanlegg er en betydelig forurensningsfaktor!

5 Målsetning «Alle anlegg i kommunen skal tilfredsstille dagens rensekrav» (politisk vedtak)

6 2 alternative innganger /vinklinger: a: Vanndirektivet - krav om «God Økologisk Tilstand» og/eller b: Kommunens tilsynsansvar for alle anlegg/utslippstillatelser. NB! Kommunen er myndighet for små avløpsanlegg uavhengig av vanndirektivet

7

8

9

10

11

12 Hvordan komme i gang grunnlag for Lokal forskrift? strategi? Ikke sååååå farlig og krevende? o Omfattende prosess flere involverte (administrativ ledelse, politikere, høringsparter Sikrer forankring av oppgaver og mål o Kan ikke vedtas mindre strenge krav enn sentral forskrift prosessen kan skape forståelse for gjeldende regelverk, uten at det kan oppstå «komplikasjoner» o Skape «eierskap» - «Binder opp» politikere i senere saker

13 Kommunale planer og retningslinjer: Lokal avløpsforskrift Kommuneplanens arealdel hensynssoner drikkevann og grunnvann Hovedplan for avløp og vannmiljø Forvaltningsplan for vann, med tiltaksprogram Retningslinje for tilkobling offentlig nett Retningslinjer for prosjektering, bygging, og søknadsbehandling knyttet til separate avløpsanlegg Økonomi og handlingsplan «Ikkeøkonomiske mål» Prosess skaper POLITISK FORANKRING

14 Politisk støy?

15 Krav til nye anlegg: Lokal avløpsforskrift for Melhus Bruke forskrift til å avgrense følsomme soner/hensynssoner (drikkevann, forurensning, grunnvann etc). Kan stilles særskilte krav til utslipp innenfor slike områder (ingen nye/økte; etterpolering, hygiensiering, avløpsfrie toaletter etc) Private avløpsanlegg skal prosjekteres og bygges i henhold V/A Miljøblad. Andre aktuelle krav: o o o o o o Etterpolering på alle mini-ra? Forbud mot tette tanker? Krav om biologisk toalett utenfor regulert hyttelfelt? Serviceavtale for alle anlegg Antall servicebesøk Kompetansekrav

16

17 15 000

18 Grei adgang til å finansiere denne typen opprydding gjennom gebyrer Forurensningsforskriften 11-4: Kommunen kan gi forskrift om gebyrer for egen behandling av eksisterende tillatelser og for kontrolltiltak (tilsyn) som gjennomføres for å sikre at kapittel eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Små kommuner, få anlegg små stillingsandeler?

19 Landbruk Vannområde Kommunelege «Fysisk plassering» av medarbeidere viktig. Drift kommunalt avløp Opprydding Spredt Avløp Plan Fagpersoner

20

21 Hvorvidt rydde i spredt avløp? Lokal vannkvalitet - hva er nå-situasjonen (kan gjøres parallelt, evt. før det jobbes med forskrift o Dokumentasjon/beskrivelse av vannkvaliteten også som forankring/begrunnelse for hvorfor man må rydde

22 Fosfor Langbekken og Ratbekken (gjennomsnittsverdier mg/l) 120 mg/l LANGBEKKEN RATBEKKEN målestasjon 3 målestasjon 2 målestasjon 1

23 Lokal vannanalyse

24 Hvorvidt rydde i spredt avløp? Hvor dårlige er dagens anlegg? Har vi nok kunnskap om dette, eller trengs en ny kartlegging også

25 Ca 2000 private avløpsanlegg i Melhus kommune. o 50 % av anleggene bygd før 1972 (ikke søknadsplikt, kommunen mangler info) o Mange av anleggene er kun slamavskiller med utslipp til resipient (eller verre, direkte utslipp). o Mange sandfilter fra og 1980-tallet renseevne fosfor? o Minirenseanlegg klasse 2 og 3 fosfor eller organisk stoff o Infiltrasjonsanlegg fra før 1985 små/lite egnede løsmasser o Nyere anlegg kvalitet? Sannsynligvis mellom 80-90% av alle anlegg IKKE bra nok = ikke iht. dagens krav/lokal avløpsforskrift

26 Planlegge prioritere Ta de aller dårligste avløpsanleggene først? o Hvilke er dårligst? Rydde alle (dårlige) anlegg ved de dårligste resipientene først o Vanndirektiv-orientert tankegang. Uansett: hvilke anlegg må bort?

27 Sandfilter: Renseeffekt fosfor: 10-80%, avhengig av alder og sand. Levetid 5-15 år, men «gårsdagens» sandfilteranlegg tilfredsstiller ikke dagens krav (Avlop.no 2013)

28 Sandfilteranlegg bra nok? «En markbädd behöver bytas like ofta som man målar om huset». Kostbare anlegg om de skal byttes hvert 5-10 år. Trengs det nye normer for «forbedrede» sandfilteranlegg?

29

30 INFILTRASJONSANLEGG BYGGET FØR 1972

31 INFILTRASJONSANLEGG BYGGET MELLOM -72 OG -85

32 Nye infiltrasjonsanlegg. Forutsettes at det finnes «anerkjente normer for dimensjonering» Forutsetter igjen at de oppdateres, og at de så benyttes av kommunene. V/A Miljøblad 59 (Infiltrasjonsanlegg) er under oppdatering nå (høringsversjon snart klar) følg med på Norsk Rørsenter sin nettside og gi innspill når nye miljøblad legges ut på høring

33 Ulik praksis Svenskene: så lenge anlegget fungerer hydraulisk, så er det greit. Norge: når fosforbindingsevnen er brukt opp, risikerer man at fosfor og smittestoffer havner i grunnvannet. Grunnet usikkerheter til blant annet hvordan anlegget er dimensjonert, oppholdstid i mettet sone osv, har praksis i Norge vært at anlegget da bør rehabiliteres, etter år.?? Er det verdt en kostbar tilstandsvurdering for anlegg som er >30 år??

34

35

36 Sandfilter eldre enn 10 år Alle direkte utslipp, kun slamavskilling Hvem skal ut? Infiltrasjonsanlegg fra før 1985 (30 år gamle nå) Mini-RA med kun biologisk eller kjemisk rensing

37 Tydelig behov for opprydding: Vanndirektivet legges til grunn for prioritering Innsatsen settes først og fremst inn der vannkvaliteten er dårligst (kost/nytte). Rydder i hele nedbørsfeltet (NB: det betyr at også mindre bekker med god vannkvalitet «tas» tidlig, på grunn av tilstanden i hovedresipienten)

38 Informasjon selvsagt viktig! Tidkrevende, men kan bidra til at man unngår problemer senere? Fellesmøter vs. Individuell oppfølging?

39 Strategi alternativ: fellesanlegg

40 Der hvor forholdene ligger til rette for det skal kommunen stimulere til samarbeidsløsninger. 24 potensielle samarbeidssoner avmerket i kommuneplan TEGNFORKLARING Potensiell samarbeidssone Privat avløpsranlegg 100 m`s sone rundt offentlig spillvannsledning, jfr. vedtak N

41 Kommunen skal vurdere anleggelse og drift av felles avløpsanlegg der avstanden mellom hver bolig er inntil 100 meter og det totale avløpsbehovet overstiger 50 pe Grunneier pålegges tilkobling til det offentlige anlegget. Kostnad grunneiere: Tilkoblingsgebyr til kommunen Årlige driftskostnader (ord. årsgebyr) Anleggsbidrag: 3 ganger normalt tilknytningsgebyr + tilknytningsgebyr ( ca ) + egen privat stikkledning.

42 Gåsbakken nytt kommunalt anlegg for 163 pe

43 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

44 Kommunen gir pålegg om nytt anlegg, med håp om bedre rensing og bedre vannkvalitet Kommunens målsetning er ikke bare nye anlegg, men gode, robuste og levedyktige anlegg Hva får vi? Kommunens målseting - Realitetssjekk.

45 Kompetanse «In environmental engineering, standards and codes do not remove the need for skilled advice based on a knowledge of wastewater treatment practice and local conditions». Skilled advice = kompetanse

46 Behov for bedre forståelse av: -Krav til utforming og dimensjonering. -Forurensningsfarer. -Grunnundersøkelser. -Krav til drift/vedlikehold.

47 Løsning : Opplæringstilbud til lokale rørleggere og entreprenører Over 80 deltakere første runde (teoretisk dag), 46 deltakere andre runde (praktisk dag). Fokus på behovet for grundigere grunnundersøkelser, samt øke bevisstheten i forhold til vurdering av forurensningsfare. Kursene kun ment som en «påbygning» til allerede eksisterende kompetanse, og ikke nok i seg selv til å gi «tilfredsstillende kompetanse».

48 Kurs i prosjektering av infiltrasjonsanlegg ble ledet av en av nestorene innen anleggstypen i Norge, Knut Robert Robertsen fra Asplan Viak

49 Praktisk opplæring - grunnundersøkelser

50

51 Interdependence - gjensidig avhengighet Vi i kommunene er avhengige av god bistand fra lokale aktører som rørleggere og entreprenører. Disse sitter i stor grad på nøkkelen til gode renseanlegg og bedring av vannkvaliteten i lokale bekker og vassdrag.

52 Utfordringer som kommer etter hvert Nye anlegg, men dårligere rensing enn forventet

53

54 «Tradisjonell slamproduksjon»

55

56 Mini-RA og service Inspections are recommended three to four times per year (USEPA)

57 Minirenseanlegg og fritidsboliger Test etter NS-EN er grunnlaget for godkjenning for bruk i Norge. Testen inkluderer en hvileperiode på 2 uker for å simulere en typisk hvileperiode for eneboliger ifm. typisk europeisk sommerferie. Sintef Byggforsk oppklarer: «Testprosedyren er ikke egnet til å dokumentere renseeffekt ved betydelige sesongvariasjoner i belastningen av anlegget». EPA i USA: «Startup of the unit [minirenseanlegg med fastfilm, min anm.] may require 6 to 12 weeks for effective performance depending on the season. This makes them unsuitable for seasonal application. SBRs are less susceptible to flow and quality loading changes than other aerobic biological systems, but they are still not suitable for seasonal applications. EPA i Australia: They [aktiv-slamanlegg] are suitable for treating domestic wastewater [ ] where the daily wastewater flow is uniform and comprehensive maintenance can be carried out Because of operational difficulties (such as insufficient organic food for the micro organisms and the flushing of solids from plants under peak flow conditions) these systems are not recommended when the daily variation is more than 50 % Bioforsk og Norsk Vann: målsetning om testnorm for anlegg for bruk på fritidsboliger. Inntil da

58 Revidering av godkjenningsordningen Ny gjennomgang av samtlige eksisterende godkjenninger. Ny mal for godkjenningsdokumentet. Vil nå også omhandle blant annet hydraulisk kapasitet, bruk på ujevn belasting, skalering, slamtømmefrekvens og prøvetakingspunkt. Revidering kom i stand blant annet etter initiativ fra Melhus kommune, og i samarbeid med Norsk Vann og Bioforsk.

59

60

61 Kommunen er myndighet! CE-merking og TG-godkjenning («på Sintefs liste») ikke nok!

62 Svenskene sier det best? Till syvende och sist är myndigheten ensam i sin bedömning. Varken Kunskapscentrum Små Avlopp, avloppsguiden eller de medverkande experterna har auktoritet att styra myndighetsutövningen på lokal nivå. Däremot är det viktigt att vetenskapliga resultat och välgrundad kunskap lyfts fram. Her spiller Sintef (og leverandørene) en viktig rolle

63 GODKJENT? (teknisk standard) EGNET? (forurensningsmessig vurdering) UTSLIPPSTILLATELSE OK

64 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!