Ulsåk Renseanlegg. Norges første kommunale membran anlegg

Transkript

1 Ulsåk Renseanlegg Norges første kommunale membran anlegg

2 Innledning Grundfos Biobooster er et system for kjemisk biologisk rensing av avløpsvann med membranfiltrering Bruk av membranteknologi er helt i startfasen i Norge, og det er ikke bygget noe fullskala anlegg for rensing av kommunalt avløpsvann med denne teknologien For å vurdere prosessens egnethet for norsk kommunalt avløpsvann, samt løse en helt konkret avløpsrenseoppgave har Grundfos og Hemsedal kommune inngått et samarbeid om utprøving, utvikling og testing av denne teknologien i Norge Prosjektet har pågått siden 2009 og vil fortsette utover i 2013

3 Fjellbygd i Buskerud som grensar til Sogn og Fjordane og Oppland fylke. Samla areal: 753 kvadratkilometer. 98 % av arealet ligg meir enn 600 moh. 68 % av arealet er snaufjell og vatn. Arealfordeling: Jord skog og utmark: Jordbruksareal Skogbruksareal (prod.) Sentrum og tettstad: Alpinområde: Turist-/Reiselivsomr.: Golf: daa daa daa daa daa daa daa Ca 2200 innbyggere Vekstkommune

4 De viktigste næringene: Landbruk Melkeproduksjon Landbruk i kombinasjon med reiseliv Reiseliv/turisme - Av de 10. største reisemål i Norge reg. kommersielle gj.døgn - I tillegg ca gj.døgn - 50% internasjonale gj.døgn - 75% er vinterbasert = store utfordringer i forhold til utbygging, dimensjonering og drift av vann- og avløpsanlegg hytter - ca kommersielle senger - total omsetning turisme (direkte og indirekte) kr. 1,5 mrd

5

6 Ulsåk rensedistrikt Ca 1375 PE, døgnmiddel Ca 2000 PE, døgnmaks I mindre grad påvirket av turisme enn Trøim, men det er tilrettelagt for mye utbygging kommende år: ca 130 nye boliger planer om etablering av høgskole Industri/næringsareal Foreløpig ikke krav om fjerning av organisk stoff, men pga. relativt høy andel organisk stoff fra næringsmiddelbedrifter samt av hensyn til resipienten har vi valgt å bygge ut biologisk rensetrinn

7 Resipienten Hemsil Norges mest omtalte ørretelv Svært viktig for sommerturismen i Hemsedal God vannkvalitet, men også en sårbar resipient Har de siste årene sett en tendens til forhøyede verdier av næringsstoffer og koliforme bakterier nedstrøms Ulsåk RA

8 Ulsåk RA før ombygging Bygget i 1982, ombygd i 1997 Mekanisk/kjemisk anlegg Svært mange driftsproblemer Tidvis dårlig rensing Maskinutrustning moden for utskifting Styring/overvåkning delvis ute av drift Høyt kjemikalieforbruk Dårlig slamkvalitet Helseskadelige arbeidsoperasjoner

9 Hvorfor ikke sentralisere? Avløpsvann fra Ulsåk til Trøim ra Bygge ny overføringsledning mellom Ulsåk og Trøim 3-4 nye pumpestasjoner Investeringskostnad på mellom mill. Kapasitet på Trøim ra: Dersom avløpsvannet fra Ulsåk bli ført til Trøim ra vil vi om få år også måtte utvide Trøim ra basert på den ekspansive utviklingen det er lagt opp til av turistutbygging.

10 Kriterier for ombygging av Ulsåk RA: Moderne teknologi som tilfredsstiller store krav til rensegrad samt forventninger knyttet til mulige skjerpede rensekrav jf EUs vannrammedirektiv Bruke minst mulig ressurser på bygningstekniske installasjoner Fortsatt kunne drifte eksisterende anlegg under ombygging uten overløp Sikkerhet og mulighet for backup løsninger Velge en teknologi hvor en på sikt kan utvide kapasiteten uten at det kreves store bygningsmessige endringer Ha en teknologi som fungerer selv ved store variasjoner i innløpsmengde og konsentrasjon Et anlegg der arbeidsmiljøet blir ivaretatt på best mulig måte Lavest mulig investeringskostnader i dette prosjektet dekker Hemsedal kommune ca 60 % av investeringskostnadene mens Grundfos dekker ca 40 % Lavest mulig driftskostnader

11 Kort om prosjektet Delt i 2 faser: Fase 1: 30 % av Q dim gjennom uf-anlegg, resterende mengde gjennom eksisterende kjemisk anlegg Hvis det gjennom fase 1 viser seg at MBR-anlegget oppfyller en rekke forhåndsdefinerte krav (krav til restutslipp/rensegrad, kapasitet etc.) går prosjektet over i fase 2 Fase 2: MBR-anlegget bygges ut med 100 % kapasitet og testes videre

12 Sikkerhet: Kort om prosjektet Vi har opprettholdt det kjemiske rensetrinnet (flokkulering og sedimentering). Dermed vil vi, dersom membrananlegget skulle svikte delvis eller helt, ha mulighet til å delstrømmer eller hele mengden avløpsvann gjennom det kjemiske rensetrinnet. Sannsynligheten for utslipp av urensa avløpsvann til resipienten er dermed minimert

13 Driftserfaringer så langt Gode renseresultater Ingen større driftsproblemer i første fase og kapasiteten er tilfredsstillende, men anlegget er komplisert når problemene dukker opp vil feilsøking og problemløsning blir en stor utfordring for driftsoperatørene det er derfor svært viktig at vi har backup-løsning foreløpig en del usikkerhet knyttet både til investeringsog driftskostnader Parameter Reduction % Target % COD BOD SS 98 - Total-P 95 90

14 Videre arbeid Drifte anlegget i full skala Samle inn driftserfaringer både med tanke på: hvordan anlegget er å drifte mht. kompleksitet og driftsproblemer herunder driftsstans, kapasitet og evnen til å takle stor variasjoner i innløpsmengde Renseresultater og eventuell miljøgevinst Vurdere drift- og investeringskostnader Har denne teknologien noen framtid i Norge?