SØKNAD OM ØKT UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA NYTT RENSEANLEGG PÅ BRUFLAT. Etnedal kommune

Transkript

1 SØKNAD OM ØKT UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA NYTT RENSEANLEGG PÅ BRUFLAT Etnedal kommune 1

2 1. Søker og søknadens omfang 1.1 Søker Bruflat renseanlegg eies og drives av Etnedal kommune ved Plan og næring. Adresse: Kyrkjevegen 10, 2890 Etnedal Telefon: E-post: Organisasjonsnummer: Kontaktperson: Knut Helge Ødegård Søknaden er utarbeidet av Plan og Næring i Etnedal kommune v/ Kari-Elin S. Saglien 1.2 Søknadens omfang Søknaden omfatter utvidelse av den gamle utslippstillatelsen fra 500 til 1500 personekvivalenter(pe) i medhold av forurensningsforskriften av , kapittel 13 som inneholder krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelse. Bakgrunnen for bygging av nytt renseanlegg med økt utslipp er behov for rehabilitering av det gamle renseanlegget, samt at kapasiteten til å håndtere avløpsvatnet fra bebyggelse i rensedistriktet på Bruflat er sprengt. Det gamle renseanlegget har ikke klart å overholde rensekravene på BOF₅ i mange år. Bygningsmassen oppfyller ikke krav til HMS etter arbeidsmiljøloven 4-1 og tilbygget har setningsskader. Dagens tilknytning tilsvarer i overkant av 350 pe fra boligbebyggelse, i tillegg kommer bedriften Fagernes Kjøtt, som tilsvarer om lag 250 pe når det er sesong (lite belastning herifra i sommermånedene). Det er kalkulert med at opprydding i rensedistriktet og påkobling av tilgjengelige boliger utgjør opp imot 150 pe. Det er også behov for å legge til rette for planlegging av nye tomter for både bosetting og næring. Etnedal kommune skal i tillegg til dette kunne rense store mengder med avløpsvann fra tette tanker tilknyttet fritidsboliger rundt om i kommunen. Avløpsvann fra disse blir i dag transportert til renseanlegget på Leira i Nord-Aurdal kommune. Avløp fra tette tanker vil per i dag innebære en belastning på opp imot 1100m³ i sommerhalvåret, samt om lag 300m 3 i vinterhalvåret, dette forventes å øke fremover. Det nye renseanlegget skal ha biologisk-kjemisk rensing, eller tilsvarende, og skal ha en kapasitet som imøtekommer dagens mengde av avløpsvann fra rensedistriktet, samtidig er renseanlegget bygningsmessig forberedt for framtidig utvidelse av kapasiteten. Ved bygging av det nye renseanlegget er det også tatt høyde for: Geotekniske forhold Bygningsfysikk Brannteknikk Akustikk VEDLEGG: Kart over området og lavvannskart 2

3 2. Eksisterende forhold 2.1 Dagens renseanlegg Bruflat renseanlegg ble bygd i Dette hadde opprinnelig biologisk-kjemisk rensing, men ble i 2003 ombygd til et rent kjemisk renseanlegg. Renseanlegget har siden da klart å overholde rensekravene til fosfor, men ikke organisk stoff. Den hydrauliske kapasiteten er fremdeles under maksimal tålegrense (500pe). Tilknytningen har økt jevnt og dagens tilknytning tilsvarer i overkant av 350 pe fra boligbebyggelse, i tillegg kommer Fagernes Kjøtt, som tilsvarer om lag 250 pe når det er sesong (lite belastning herifra i sommermånedene). I forurensningsforskriften er en personekvivalent (PE) definert som et utslipp som tilsvarer 60 g O₂/døgn målt som BOF₅ (biologisk oksygenforbruk over 5 døgn). En PE tilsvarer 1,30 pe. Grunnen til at vi opererer med liten pe og ikke stor PE i Norge er på grunn av blant annen fosfatfrie vaskemidler. Dagens anlegg har heller ikke mulighet for å ta imot og behandle avløpsvann fra tette tanker fra spredt bebyggelse. Antallet fritidsboliger med avløp til tett tank har økt mye de siste årene og behovet for å kunne håndtere dette på egen hånd er stort. Det er ikke bærekraftig å kjøre dette til Leira for behandling der. Avløp fra tette tanker innebærer en belastning på opp imot 1100m³ i sommerhalvåret, om lag 300m 3 i vinterhalvåret per i dag, og dette øker hvert år. Dagens renseanlegg ligger ikke gunstig til i forhold til bebyggelse og luktproblematikk. Det er bygd ny gangbru mellom boligfelt og sentrum. Alle må ved bruk av denne passere rett forbi renseanlegget. Deler av bygget står på ustabil grunn, som fører til at det sklir sakte fra hverandre. 2.2 Rensekrav og renseresultat I henhold til gjeldende utslippstillatelse og forurensningsforskriften tas det 6 årlige kontrollprøver av innløp og utløp. Etnedal kommune er medlem i Driftsassistansen i Oppland som utfører kontroll på anlegget to ganger i året i tillegg til å skrive årsrapport. Belastning og utslippstall fra 2009 til og med 2015 viser at dagens renseanlegg har behov for utvidelse og bedre renseteknikk Pe, i forhold til organisk belastning, ?* Overholdes rensekravet i forhold til fosfor Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Overholdes rensekravet i forhold til organisk materiale, NS 9426 Nei Nei Nei 1 Nei 2 Nei 3 Nei Nei Våtslam produsert og transportert til avvatning, m 3 * Foreligger ingen sikre tall på dagens faktiske belastning. 1) Fire av seks kontrollprøver overskrider rensekravet i utslippstillatelsen med mer enn 100 %. 2) Fem av seks kontrollprøver overskrider rensekravet i utslippstillatelsen med mer enn 100 %. 3) Fem av seks kontrollprøver overskrider rensekravet i utslippstillatelsen med mer enn 100 %. Rensekravet til Tot-P er en konsentrasjon lavere enn 0,8 mgp/l, og maksimal konsentrasjon av BOF₅ skal være under 30 mg/l. 3

4 3. Resipient Etna er resipient for renset avløpsvann fra Bruflat renseanlegg. Etna er en middels til stor, kalkfattig og klar elv, med en uorganisk andel på minst 80 %. Etnavassdraget har et samlet nedslagsfelt på ca. 680 km² fra opphav og ned til Bruflat og ligger hovedsakelig i Etnedal kommune. I Vannmiljø ( er Etna registrert med tre ulike typer hovedforurensningskilder; utslipp fra punktkilder(bruflat RA), utslipp fra diffuse kilder(landbruk/fulldyrket mark) og avløp fra spredt bebyggelse. Alle tre er i dag klassifisert til å ha liten påvirkningsgrad for vannkvaliteten i elva. Kommunen skal ha som mål at dette ikke endres til større påvirkningsgrad enn registrert i dag. Hydrologisk kan vassdraget karakteriseres som et typisk innlandsvassdrag, med relativt store vårflommer. I overkant av 80 % av avrenningen skjer i perioden (april)mai-september. Etna er varig verna og utnyttes ikke til kraftproduksjon. Etna har en middelvannføring på 13,2 l/s/km² i følge lavvannskart.no, samt en alminnelig lavvannsføring på 1,4 l/s/km². Vannføringen er gjennomsnittlig stor og elva har relativt store fallhøyder nedstrøms Bruflat renseanlegg. Vannet blir av dette oksygenrikt og forholdene ligger til rette for nedbryting av løst organisk stoff og bakterier. At Etna har stor vannføring store deler av året bør derimot ikke blir en hvilepute. Etnedal kommune forplikter seg etter Eu s vanndirektiv (gjennom Vannforskriften) til å bevare Etnas miljøtilstand minst like god som i dag, men det er god grunn til å anta at tilstanden i Etna nedstrøms Bruflat lokalt vil bli bedre med et nytt renseanlegg som har høyere rensegrad av organisk stoff(bof₅) i Siste årsrapport fra Driftsassistansen i Oppland oppgir at dagens renseanlegg på Bruflat har et utslipp av 0,006 tonn fosfor, og 2,3 tonn organisk stoff(bof₅) i Kommunen skal forbedre utslippet av spesielt organisk stoff med nytt renseanlegg. Vassdraget brukes for øvrig til blant annet jordbruksvanning, bading og friluftsliv i tillegg til drikkevannsformål. Utslippet fra nye Bruflat renseanlegg skal ikke forringe vannkvaliteten og/eller komme i konflikt med dagens øvrige brukerinteresser. Det skal i overskuelig framtid være mulighet for å bruke Etna som en trygg badeplass og drikkevannskilde, friluftslivet skal ikke påvirkes og uttak av vann til jordbruksvanning skal være mulig. 4. Utbyggingstiltak og drift 4.1 Utbyggingstiltak Etnedal kommune har vedtatt å bygge nytt renseanlegg sør for Bruflat sentrum, og dette omfatter: Bygging av nytt renseanlegg med kjemisk-biologisk rensing, og med en økning av kapasiteten fra 500 pe(i utslippstillatselsen) til 1500 pe. Det gamle bygget skal bygges om til pumpestasjon. Tilløpsledningen til nytt renseanlegg skal gå på nordøstsiden av Etna, hvor den bl.a. vil avkloakkere nye boligtomter. Selvfallsledningen fra kum K302 til nytt renseanlegg blir ca. 650 m lang. Ny elvekryssing etableres ved luftstrekk. Det skal monteres Ø400 stake/spylekummer tilnærmet som på vedlagt kartskisse Bruflat RA. Etablering av nytt utslippspunkt til resipienten Etna. 4

5 4.2 Grensesnitt Det gamle renseanlegget vil kunne driftes normalt til oppstart av det nye renseanlegget. Ombyggingen av pumpestasjonen skal gjennomføres slik at driftsstans utelukkes eller blir minimal. Det kan ventes noe dårligere renseresultater i innkjøringsfasen. 4.3 Naboforhold Nærmeste nabo nord for renseanlegget er et forsamlingshus. Sør for anlegget er det et ubebodd hus, som benyttes som badstue. Renseanlegget får separat avkjørsel fra fylkesvei Drift Etnedal kommune skal ha ansvaret for drift og vedlikehold av det nye, og større Bruflat renseanlegg. Etnedal kommune har tre personer ansatt som drifts- og vaktpersonell med relevant kompetanse, der alle tre har grunnkurs i driftsoperatør vannbehandling og avløpsrenseanlegg. En har i tillegg Fagbrev Prosesskjemi og ADK-1 kurs, og en har sluttkontroll VA-ledningsnett og ADK-1 kurs. 4.5 Utslippskontroll og rensekrav I henhold til i forurensningsforskriften skal det tas 12 representative prøver av innløp og utløp så lenge samlet belastning er over 1000pe. I henhold til 13-7 om utslipp til følsomme områder skal det utvida anlegget oppfylle krav om minst 90 % reduksjon av tilført mengde fosfor målt som totalt fosfor. Rensekrav kommunen setter for nytt renseanlegg vil være: - BOF 5 : 70 % - Tot-P: 92 % (0,40 mg P/l) Anlegget skal ha et dykket utløp i elva Etna, sør for Sandevja. 5. Behandling av søknaden 5.1 Utslippsmyndighet I henhold til forurensningsforskriften kapittel 13 er forurensningsmyndigheten delegert til kommunene, i dette tilfellet Etnedal kommune. 5.2 Behandling av søknaden Søknaden er utarbeidet av Kari-Elin Saglien, ansatt ved Plan og næring i kommunen. Rådmannen legger saken fram for Etnedal kommunestyre. Etter kommunestyrets behandling, forutsettes denne lagt ut til offentlig ettersyn samtidig som det sendes til en rekke aktuelle instanser for uttale. Siden Etna renner videre inn i Nordre Land kommune, er det riktig å sende søknaden også dit for uttale. 5

6 Instanser som forutsettes å få tilsendt søknaden for gjennomgang og uttalelse er: Fylkesmannen i Oppland Oppland Fylkeskommune Norges vassdrags- og energidirektorat(nve) Nordre Land kommune Valdres kommunale renovasjon Kommunelegen i Etnedal Etna grunneierlag (forening) Styringsgruppa for Randsfjorden vassområde Søknaden legges ut til offentlig ettersyn i 4 uker på servicetorget i Etnedal kommune. Kunngjøring om dette skal settes inn i avisene Valdres og Oppland Arbeiderblad og hjemmesiden til kommunen, med en kort tekst om hovedinnholdet i søknaden. Merknader og uttalelser til søknaden sendes til Etnedal kommune, Kyrkjevegen 10, 2890 Etnedal eller som e-post til postmottak@etnedal.kommune.no Etter at alle uttalelser er kommet inn, foretar Etnedal kommune sluttbehandling av søknaden. Når tillatelsen foreligger, skal en kopi av denne sendes alle berørte parter og til de som har uttalt seg til søknaden. 6