Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr."

Transkript

1 Til: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Fra: Truls Inderberg og Ingrid Frogner Skår Dato: Bilag 7, KDP avløp og vassmiljø, Alternative reinsemetodar Biologisk eller kjemisk renseanlegg for primærrensing 1 BAKGRUNN Stord kommune har fått innvilget søknad om fritak fra sekundærrensekravet og planlegger bygging av primærrenseanlegg. I forbindelse med pågående rullering av hovedplan for vann og avløp gjennomføres det flere delprosjekter for å avklare egnet avløpsstruktur og egnede metoder for avløpsrensing. Det er ikke avklart hvilke prosessløsninger renseanleggene skal bygges med. Norconsult har tidligere, som en del av en forstudie, kalkulert og beskrevet et eksempelanlegg som vil tilfredsstille primærrensekravet på en god måte og som representerer kostnadsnivået for et godt primærrenseanlegg (Gjennomføring av rensekrav avløp - Utredning av fremtidig avløpsstruktur Forstudie av 27. april 2012). Dette anlegget er skissert som et kjemisk anlegg med flotasjon. Ved eventuell utvidelse til sekundærrensing er dette vist ved påbygg med biologisk rensetrinn. I forbindelse med rulleringen av hovedplanen er det stilt spørsmål om hvorvidt det vil være hensiktsmessig å bygge biologisk- eller kjemisk-biologisk anlegg fra starten av, hvilken avskilling som er best egnet, og ut fra dette vurdere om det er hensiktsmessig med en trinnvis utbyggingsmodell.. Dette notatet er ment for å belyse disse spørsmålene. Notatet gjennomgår alternative renseprosesser for primærrenseanlegg på Stord, og vurderer disses egnethet basert på både prosesstekniske og økonomiske forhold. Notatet har ikke til formål å velge en spesifikk renseprosess for renseanlegget. For å øke notatets lesbarhet vil noe av informasjonen om renseprosess omtalt i tidligere i arbeidene bli gjentatt. 1.1 Generelt om renseprosesser Tettbebyggelsen i Leirvik har i dag krav om sekundærrensing, men Stord kommune har søkt om, og fått innvilget krav om primærrensing, med mulighet for utvidelse til sekundærrensekravet på et senere tidspunkt. Det er derfor naturlig å planlegge renseanlegget for senere utvidelse til sekundærrensing. Følgende rensekrav gjelder for de to kategoriene: Primærrensing: o 20% BOF 5 reduksjon eller maksimalt 40 mg/l i utløpet o 50% SS reduksjon eller maksimalt 60 mg/l i utløpet Sekundærrensing: o 70% BOF 5 reduksjon eller maksimalt 25 mg/l i utløpet o 75% KOF reduksjon eller maksimalt 125 mg/l i utløpet Det er flere ulike renseprosesser som kan egne seg for både primær- og sekundærrensing. Tabell 1 viser forventet renseresultat etter enkelte prosesser. Det er viktig å merke seg at det er stort spenn i renseresultat fra relativt like anlegg. Samtlige prosesser forutsetter forbehandling Side 1 av 15

2 Tabell 1 Forventet renseeffekt for kommunalt avløpsvann med forskjellige renseprosesser. (Hallvard Ødegaard, 2012) Oversikt over rensemetoder og renseeffekt SS BOF 5 Tot-P % % % Siling <30 <20 <10 Sedimentering Biologisk Kjemisk Kjemisk-biologisk * Resultater fra silanlegg varierer mye fra anlegg til anlegg og med dimensjonering av silene. Det er f.eks. et slikt anlegg som i langtidsprøveperioder i snitt har rensegrad på SS og BOF 5 på hhv. over 85- og 70 %. (PRIMÆRRENS,2005) Legg merke til at resultatene for silanlegg er veldig konservative i tabellen over. Et riktig dimensjonert silanlegg vil ha høyere renseeffekter enn dette. De ulike prosesskombinasjonene med fordeler og ulemper vil bli gjennomgått videre. Forbehandling er anbefalt i forkant av alle anleggstypene. Dette inkluderer oftest rister og sand- og eventuelt fettfang. Da dette hovedsakelig er likt for samtlige prosesser omtales dette ikke videre. Slambehandlingen vil i det store og hele også være uavhengig av prosess, og omtales derfor ikke i notatet. Dette er med unntak av at fortykking kan unngås etter flotasjon. 2 PRIMÆRRENSING Som det fremgår av tabell 1 kan flere av prosesstogene oppnå primærrensekravet. Hvilken prosess som velges blir derfor en vurdering av ønsket driftssikkerhet, tilknyttede kostnader for investering og drift, samt tilgjengelig areal og mulighet for videre utvidelse til sekundærrenseanlegg. 2.1 Prinsipp Ved primærrensing tar man sikte på å separere nok slampartikler fra avløpsvannet til å fjerne tilstrekkelig mengde suspendert stoff (SS) og organisk stoff (BOF 5 ). Valg og dimensjonering av avskillingsenheten er derfor det sentrale spørsmålet i primærrensing De fleste avskillingsmetoder er basert på en av de følgende hoved prinsippene: Siling Sedimentering (inkludert lamellsedimentering) Flotasjon Dybdefiltering Dersom vannet kun ledes gjennom et avskillingstrinn, er anlegget et rent mekanisk renseanlegg. Avskillingstrinnet dimensjoneres ut fra en bestemt hydraulisk belastning som skal være tilstrekkelig lav til å sikre den avskillingsgrad vi ønsker. Dersom det inkluderes tilsetting av kjemikalier for felling og evt. flokkulering er anlegget gått fra å være et mekanisk renseanlegg til å bli et kjemisk renseanlegg. Fortsatt er dimensjoneringen av avskillingstrinnet basert på hydraulisk belastning. I og med kjemikalietilsetningen dannes det nå fellingsprodukter som også vil skilles av, samtidig som kjemikaliene sørger for at det partikulære materialet lettere lar seg separere. Tradisjonelt er det kjemiske rensetrinnets oppgave å fjerne fosfor. Da er det dannelsen av fellingsprodukter som er den viktige funksjonen Side 2 av 15

3 Avløpsvannets sammensetting og spesielt størrelsesfordelingen av partiklene vi ønsker å fjerne er viktig for om en gitt avskillingsmetode skal kunne nå kravene fordi dette sier noe om hva som skilles ut ved å fjerne partiklene, og noe om hvor lett partiklene vil la seg skille ut. Biologisk renseprosesser kan benyttes til fjerning av mange forskjellige komponenter. I kommunalt avløpsvann kan biologisk prosesser designes for å fjerne fosfor, nitrogen eller organisk stoff. Med hensyn til sekundærrensekravet er den biologiske renseprosessens funksjon å fjerne organisk stoff. Ved fjerning av organisk stoff er en vesentlig funksjon det biologiske rensetrinnet at det omsetter løst organisk stoff.. Den største andelen av organisk stoff i avløpsvann er imidlertid knyttet til kolloider og partikler, vanligvis rundt 70 %. Primærrensekravets krav til reduksjon av organisk stoff er relativt lavt ift. kravet til reduksjon av SS. Det betyr så er det SS kravet som ofte blir det kritiske kravet renseprosessen må innfri. Greier et anlegg SS kravet med god margin så vil det i det i de fleste tilfeller også ha innfridd kravet til fjerning av organisk stoff. Kjennskapen til hvor stor andel av det organiske stoffet som foreligger på løst form er i denne sammenheng veldig viktig å kjenne til. Årsaker til stor andel løst organisk stoff i avløpsvann kan være tilførsel av industrivann eller fra slamvannretur på anlegget. Under følger en gjennomgang av ulike avskillingsmetoder. 2.2 Silanlegg Finsiler kan benyttes for å oppnå primærrensekravet, og det er bygget flere silanlegg for primærrensing de senere årene. For god sikkerhet ift. overholdelse av primærrensekravet er det viktig med god planlegging og dimensjonering av renseanlegget. Hvorvidt primærrensekravet overholdes med i et silanlegg avhenger i vesentlig grad av vannets sammensetning og partikkelfordeling. Fra tidligere prøvetakning på Stord i 2010 ble det fastslått at det ikke kunne konkluderes verken positivt eller negativt ift. om primærrensekravet kunne innfris med siling. Prøver av avløpsvannet indikerte en høy andel av organisk stoff på partikulært form, noe som tilsier at vannet har egnet karakteristikk for innfrielse av primærrensekravet med siling. Samtidig ble det gjennomført tester med silduk iht. metodikk utviklet ifbm. SFTs rapport Primærrensing fra Flere av silprøvene innfridde ikke kravene til 20 % reduksjon av organisk stoff og 50 % reduksjon av suspendert stoff. Stord kommune har derfor tatt initiativ til en ny og mer grundigere karakteriseringen av avløpsvannet sitt for å fastslå mer konkret om siling er et aktuelt alternativ til nytt primærrenseanlegg. Dette er omhandlet i eget notat. 2.3 Sedimentering og flotasjon uten kjemikalietilsetning Primærrensekravet kan oppnås kun med sedimentering, dog med liten sikkerhetsmargin. Renseresultatene vil hovedsakelig avhenge av grad av forbehandling, partikkelstørrelsesfordeling og andel løst organisk stoff i avløpsvannet. Anlegget kan også være bygget opp som en slamavskiller (se avsnitt under) lamellsedimentering (Høvringen RA) eller flotasjon. Disse anleggene blir større enn silanleggene, men lar seg enklere bygge om til mer avanserte anlegg ved behov. Av slike anlegg i Norge er det flere som ikke klarer kravene til primærrensing (PRIMÆRRENS, 2005). Et bedre alternativt er derfor å bygge et sedimenteringsanlegg med mulighet for kjemikalietilsetning og eventuelt flokkuleringskamre slik at kjemikalier kan tilsettes ved behov. Da blir imidlertid anlegget et ordinært kjemisk renseanlegg og rene sedimenteringsanlegg vil derfor ikke separat vurderes videre for Stord. 2.4 Slamavskillere En slamavskiller er et sedimenteringsbasseng, men er utformet slik at slammet lagres i avskilleren og fjernes med sugebil. Slamavskillere vil kunne fjerne både sand, flytestoffer og sedimenterbare stoffer. I Norge er slamavskillere oftest benyttet som eneste rensetrinn for mindre belastninger (<1000 pe) med krav til Side 3 av 15

4 passende rensing iht. forurensningsforskriftens 13-8 anlegg. Det er tilnærmet ingen erfaring med bruk av store slamavskillere til å innfri primærrensekravet for større anlegg (>2000 pe). En grunn til dette er at slamavskillere krever store volumer i forhold til belastning, og raskt blir ugunstig store når størrelsen på anlegget øker. I tillegg representer tømming av store slamavskillerne en utfordring ved at slammet på bunn er vanskelig å få tak i. Utforming av slamavskillere med slamlommer og avtappingsrør kan bidra til å forenkle dette. Fordelen ved slamavskillere er at de har lave investeringskostnader og ikke er avhengig av maskinelle innretninger, hvor sistnevnte kan bidra til økt driftssikkerhet og mindre tilsynsbehov sammenlignet med andre primærrense metoder (Rensing av avløpsvann 2012). I og med at det er manglende erfaring med bruk av større slamavskillere til å oppfylle primærrensekravet, har Stord vann og avløp iverksatt en grundig etterforskning av to større slamavskillere i Sørreisa og Evenskjær itroms for å fastslå om slamavskillere er et aktuelt alternativ til nytt primærrenseanlegg. Dette er omhandlet i eget notat. 2.5 Kjemisk rensing Tabell 1 viser at et kjemisk anlegg når primærrensekravet med god margin og dette er en vanlig prosess i Norge. En stor del av disse anleggene vil også kunne klare kravet til sekundærrensing uten videre utvidelse. I kjemisk rensing tilsettes fellingskjemikalium som fører til koagulering av kolloider til større partikler samt utfelling av fellingsprodukter. Ved omrøring av vannet (flokkulering) vil partiklene binde seg sammen til større fnokker som lar seg avskille. Som koagulant benyttes som oftest salter av jern eller aluminium. For å forbedre utfellingen ytterligere kan det tilsettes en flokkulant, i form av polymer, som akselerer flokkuleringen og gir sterkere fnokker som lettere lar seg avskille. Flokkuleringen skjer oftest ved seriekoblete padlebasseng. Etter kjemisk tilsetning og flokkulering har sedimentering tradisjonelt vært den vanligste avskillingsformen, men flotasjon er også en egnet prosess. Denne prosessen fører til at betydelig større mengder fosfor og kolloider fjernes. Da ca. 70 % av det organiske materialet forekommer som kolloider og partikler har slike anlegg også bedre renseresultater av BOF 5 sammenlignet med for eksempel ren sedimentering. Mange forurensningskomponenter som man normalt ikke analyserer i avløpsvann er også tilknyttet partiklene slik at et kjemisk anlegg samtidig vil redusere forurensning av bakterier, tungmetaller, organiske mikroforurensninger, etc. En fordel med kjemiske anlegg er at kjemikalietilsetningen kan tilpasses avløpsmengden slik at anleggene i stor grad kan håndtere variasjoner og økt belastning uten at det krever fysisk utvidelse. Kjemiske anlegg her til lands viser til svært jevne renseresultat og anleggene er ansett som stabile og robuste i norske forhold Dosering og valg av kjemikalie til primærrensing Det er viktig å understreke at kjemikaliedosering for primærrensing ikke må sammenlignes med kjemikaliedosering for fosforfjerning. Ved fosforfjerning doseres fellingskjemikalie i et bestemt mengdeforhold til fosformengdene som skal fjernes. Ved primærrensing kan det doseres den mengde som er nødvendig for å sikre en god fjerning av organisk stoff. Dette krever langt mindre kjemikalier, i perioder kanskje ingen, enn fosforfjerning. Ved valg av fellingskjemikalie er det blant annet viktig å vurdere avløpsvannets kvalitet, slamproduksjon og pris. Målet er å fjerne tilstrekkelig med partikulært og kolloidalt materiale til å innfri primærrensekravet, samtidig som slamproduksjonen begrenses. SFTs rapport Primærrens fra 2005 omtaler kjemikaliedosering for primærrensing og anbefaler kombinasjon av kationisk polymer med en lav dose metallsalt for å tilfredsstille primærrensekravet. Ved bruk av jernklorid er det anbefalt å tilsette tilstrekkelig med polymer til at man holder dosen tilsatt jern under 5 mg Fe/l. Dette sørger for minimal ekstraproduksjon av slam på grunn av jerntilsettingen. (PRIMÆRRENS 2005). Det er viktig å påpeke at en bra designet avskillingsenhet på Stord mest sannsynlig vil ligge tett opptil å nå primærrenskravet uten bruk av kjemisk felling. Tilsetting av kjemikalier vil derfor fungere som et Side 4 av 15

5 sikkerhetstiltak for å nå de gjenværende prosentene av suspendert og organisk stoff som ikke fjernes mekanisk. Doseringen kan tilpasses til vannkvalitetens variasjon gjennom døgnet og årstidene. I et kjemisk anlegg med krav til reduksjon av fosfor er det vanlig å anta en dosering av jernklorid rundt 150 ml per kubikkmeter vann. For et primærrense anlegg på Stord med kun krav til reduksjon av suspendert stoff kan man høyst sannsynlig benytte seg av en mye mindre dose, og dermed redusere forbruket av kjemikalier og slamproduksjonen. Det er vanskelig å anslå hvor lavt man kan gå i doseringen uten videre testing av avløpsvannet. Dersom det velges å gå videre med et kjemisk primærrenseanlegg på Stord, burde derfor innledende forsøk med jar-tester gjennomføres for å peile seg inn på mest passende fellingskjemikalie(r) og nødvendig doseringsmengde. Et full skala forsøk burde deretter kjøres for å optimalisere doseringsmengden og doseringsstrategien. Noe grunnlag fra andre renseanlegg i Norge og verden eksisterer. På Høvringen RA i Trondheim ble det fra Jar tester fastslått at 1-2 mg/l dose av kationisk polymer var tilstrekkelig til å oppnå mer enn 50 % renseeffekt mht suspendert stoff. I et anlegg bestående av en høybelastet biofilmreaktor etterfulgt av koagulering og flotasjon ble det gjort forsøk som konkluderte med at en dosering på ca 5 mg Fe/l og 1 mg polymer/l var tilstrekkelig til å nå primærrensekravet (PRIMÆRENS 2005). I Mexico City ble det i 1996 gjort forsøk med ulike doseringer av jernklorid, alene og i kombinasjon med ulike kationiske polymere. Forsøkene viste at man kunne oppnå en renseeffekt på mellom % for SS og KOF med dosering av mg FeCl 3 /l. I kombinasjon med kationiske polymere kunne man oppnå samme renseeffekt eller bedre med dosering av mgfecl 3 /l og mg polymer/l (Nacheva et al., 1996). 2.6 Biologisk rensing Tabell 1 viser at et biologisk anlegg også når primærrensekravet med god margin. Det er viktig å forstå at et biologisk renseanlegg består av et biologisk rensetrinn, samt avskillingstrinnet som både det mekaniske og kjemiske renseanlegget også har. Et rent biologisk renseanlegg når også sekundærrensekravet. Disse anleggene blir imidlertid større enn kjemiske anlegg og kan være mer krevende å drive. Sammenlignet med kjemiske anlegg unngås driftsutgifter til kjemikalier mens utgifter til lufting av bioreaktoren kommer i tillegg Prinsipp Biologisk rensing av avløpsvann foregår ved at mikroorganismer benytter det organiske materiale i avløpsvannet som næring slik at det brytes med. Overskudd av mikroorganismer vil så separeres fra vannet. Renseeffekt og slamproduksjon ved biologisk rensing avhenger av den organiske belastning inn til bioreaktoren og den hydrauliske belastningen til etterfølgende avskillingstrinn hvor det organiske slammet og gjenværende slampartikler separeres fra vannet. Organisk belastning inn til bioreaktoren gjenspeiler hvor mye «mat» som er tilgjengelig per bakterie. En lav organisk belastning fører til at større andel av det organiske stoffet blir omsatt av mikroorganismene og at den endogene nedbrytningen (død og predasjon blant bakteriene) øker. Dette resulterer i høyere renseeffekt og lavere slamproduksjon, men må sees i sammenheng med at større tankvolumer kreves for å opprettholde en lav organisk belastning. For å redusere den organiske belastningen på det biologiske trinnet kan man legge inn en foravskilling i form av sedimentering eller finsiler. Dersom det dimensjoneres for et rent biologisk anlegg på Stord kun for å nå primærrensekravet vil dette i såfall måtte være en svært høyt belastet kompakt bioreaktor som tilfredsstiller renseeffekten på 20 % med hensyn på organisk stoff. Slamproduksjonen fra det biologiske trinnet vil da bli relativt stor siden det er mye mat per bakterie, noe som fører til økt vekst og at kun det lett nedbrytbare organiske stoffet blir omsatt. Reduksjonen av partikulært stoff vil fortsatt foregå i etterfølgende avskillingstrinn. I Norge er det ikke vanlig å benytte seg av rene biologiske anlegg dersom de med hensyn på organisk stoff gir en renseeffekt på under %. Da er det vanligere å benytte seg av et godt avskillingstrinn med kjemisk felling som typisk reduserer organisk stoff med %. Det er derfor vår anbefaling at et rent biologisk anlegg dimensjoneres Side 5 av 15

6 for å nå sekundærrensekravet. På denne måten reduserer man den biologiske slamproduksjon og sørger for tilstrekkelig volum dersom det i framtiden skulle bli satt krav til sekundærrensing. Det finnes en lang rekke utforminger av biologiske anlegg, hvorav aerobe prosesser med både fast- eller suspendert biomasse er egnet til norsk kommunalt avløpsvann. Ved kombinasjoner av aerob og anaerobe basseng kan også nitrogen og fosfor fjernes biologisk i slike anlegg (jfr. befaring i Danmark). Dette overgår imidlertid både primær- og sekundærrensekravet. Biologisk fosforreduksjon er en mer miljøvennlig prosess enn kjemisk fosforreduksjon, men et eventuelt krav om 90 % fosforfjerning er vanskelig å oppnå kun ved biologisk fosforfjerning. I Norge er det få store rene biologiske anlegg. Dette er blant annet grunnet fosforkrav og tidligere meningsstrømninger i det norske VA-miljøet. Det må nevnes at biologiske minirenseanlegg (5-50 PE) og mindre anlegg ( PE) kan være et miljøvennlig, sikkert og enklere alternativ for små tettsteder, hyttefelt, mindre industrier etc. August Norge AS er et eksempel på en slik leverandør av slike anlegg bestående av biologiske reaktorer i tanker (maks 400 PE i en tank) hvor anoksisk og aerob biologisk nedbrytning etterfulgt av slamseperasjon finner sted, se figur 1. Dersom et anlegg skal dimensjoneres for over 1200 PE er det påkrevd med eget servicebygg og det biologiske anlegget bygges da tradisjonelt i betong med forbehandling, bassenger og separasjonstrinn, se figur 2 (August Norge AS, 2014). Dette skiller seg da i prinsippet ikke fra et hvilket som helst annet biologisk renseanlegg. Figur 1: Biologisk minirenseanlegg (August Norge, 2014) Figur 2: Biologisk anlegg over 1200 PE (August Norge AS) Aktivslam I aktivslamanlegg vokser biomassen suspendert i vannet. Netto biomassevekst kan så fjernes som slam i påfølgende avskillingstrinn. I slike anlegg må en viss mengde av slammet tilbakeføres til bioreaktoren for å opprettholde den biologiske kulturen. Grunnet høy slamproduksjon i aktivtslamreaktorer benyttes normalt sedimenteringsbasseng etter denne prosessen. Aktivslamanleggene blir store og er derfor ofte vurdert som mindre økonomiske i norske forhold, hvor anleggene tradisjonelt bygges innendørs. Denne anleggstypen er likevel en del benyttet i Norge (HIAS, Bekkelaget, SNJ, Bergen (Flesland og Kvernevik) etc.). Aktivslam var den mest aktuelle biologiske prosessen før MBBR kom på markedet. At aktivslam også ble valgt i større nye anlegg som i Bergen og SNJ henger sammen med lokale forhold og at anleggene er store fjellanlegg hvor økt utsprengningsvolum gir mindre ekstrakostnad. Den såkalte SBR-systemet (sequential biological reactor) er også benyttet, men hovedsakelig som prefabrikkert løsning til mindre renseanlegg. Dette er en prosess hvor samme reaktor benyttes til både bioreaktor og sedimentering Side 6 av 15

7 Aktivslam er ikke vurdert videre for Stord da det er tatt utgangspunkt i et middelsstort daganlegg og denne prosessen er mindre kompakt og har større slamproduksjon en biologiske anlegg basert på biofilm Biofilm I biofilm-anlegg sitter biomassen fast på flater eller suspenderte plastbiter i luftetanken. Netto biomassevekst fjernes ved at biofilm skaller av når den blir for tykk slik at dette følger vannet og kan skilles av som slam i påfølgende seperasjonstrinn. Denne metoden er benyttet i flere norske anlegg med varierende størrelse. Da biofilmanlegg med suspenderte bærere blir langt mer kompakte, samt er mer robuste i forhold til variasjoner, er dette oftest den foretrukne biofilmløsningen i Norge i dag MBBR Den mest anvendte prosessen med biofilm på suspenderte bærere er MBBR (moving bed biofilm reactor). Bæremediet holdes suspendert og biomassen luftes ved hjelp av luftinnblåsing. I motsetning til de andre biologiske prosessene egner ikke denne metoden seg for biologisk P-fjerning. Så godt som alle avskillingsmetoder egner seg etter en MBBR reaktor, men sedimentering eller flotasjon er mest vanlig. MBBR er blitt en svært populær form for biologisk rensing og er blitt meget vanlig i Norge i løpet av de siste tiårene. Dette er blant annet som følge av behov for økt kapasitet i eksisterende aktivslam-reaktorer. 2.7 Avskilling Både kjemiske og biologiske anlegg krever avskilling av slammet. En avskillingsenhet dimensjoneres ut fra hydraulisk belastning, og vil være like stor for både det kjemiske og biologiske anlegget. Det er her en rekke alternativer å velge mellom hvor de ulike teknikkene gir varierende arealbehov, renseeffekt, driftskostnader og driftsutfordringer Sedimentering Prinsippet for sedimentering er at fnokkene skal rekke å sedimentere til bunnen hvor de kan pumpes bort. Slike basseng kan utformes på flere måter, som rektangulære eller sirkulære tanker, og med vertikal eller horisontal strømning. Sedimentering er den tradisjonelt benyttede avskillingsformen. Dette er en stabil og driftssikker prosess, men til gjengjeld den mest arealkrevende løsningen. Denne seperasjonsmetoden gir typisk 0,5-2 % tørrstoff i slammet og fortykking av slammet er nødvendig Lamellsedimentering Ved å innføre lameller i sedimenteringsbassengene øker man overflatearealet betydelig slik at den hydrauliske kapasiteten blir flere ganger større. Problemer med ustabile separasjonsresultater som følge av sammenblanding av slam og vannfasen samt begroing av lamellene fører imidlertid til at denne løsningen ofte gir varierende resultater og økt behov for tilsyn og vedlikehold. Slik vi ser det er lameller derfor hovedsakelig et alternativ ved utvidelse av kapasitet i eksisterende sedimenteringsbasseng. På den annen side skal det nevnes av Høvringen renseanlegg i Trondheim drives med lamellsedimentering. Prosessen blir ikke lagt til grunn for de videre vurderingene for Stord Flotasjon Ved flotasjon separeres slammet ved at det hefter seg til innblåste luftbobler og stiger til overflaten sammen med disse. Slammet legger seg så som et teppe på overflaten og kan skrapes av. Denne løsningen gir fordeler ved betydelig mindre arealbehov og høyere tørrstoffkonsentrasjon i slammet (ca. 3-4%) slik at fortykking blir unødvendig. Det er i tillegg mindre behov for fettavskilling i forbehandlingen ved denne prosessen. Ulempen, kontra sedimentering, er behov for noe mer teknisk utstyr, samt at det er en mer komplisert prosess som krever økt grad av driftsovervåkning. For å håndtere evt. problemer med sedimentering i flotasjonsbassenget kan det settes inn en bunnskrape kombinert med skrapen på overflaten Side 7 av 15

8 som fører sedimentene til en lomme hvor det kan pumpes ut. Flotasjon er anbefalt løsning etter høybelastet MBBR-reaktorer eller ved mye næringsmiddelsavløp MBR Membraner kan benyttes til avskilling og dette gjøres primært i dag etter aktivslamanlegg. Denne kombinasjonen av aktivslam og membran kalles MBR (membran bioreaktor). Her benyttes oftest ultramembraner slik at prosessen blir en absolutt barriere mot SS. Dette innebærer en betydelig rensing av patogene organismer og andre forurensningskomponenter som det ikke måles på. Ved denne oppbyggingen oppnår man høyere slamalder slik at bioreaktoren kan reduseres til halv størrelse (ift. konvensjonell aktivslam), samtidig som behov for sedimenteringsbasseng blir eliminert. Disse anleggene er derfor svært kompakte og har høy rensegrad. Ulempen er derimot betydelig høyere energikostnader og rensegrad betydelig bedre enn de norske kravene. Det første anlegget av denne typen i Norge er nå i prøvedrift i Hemsedal. Denne prosessen egner seg til anlegg med svært høye rensekrav og eventuelt plassbegrensninger, og er derfor ikke aktuell på Stord Sandfilter Filtrering gjennom sandfilter, gjerne i kombinasjon med et kull-lag, er en annen avskillingsmetode som kan benyttes. Dette kan gi svært god avskilling, men er hovedsakelig benyttet som etterpolering etter annen avskilling da filteret fort går tett og må tilbakespyles. Denne metoden er derfor ikke vurdert for Stord Kompakte metoder I tillegg til de overnevnte teknikkene er det en rekke kompakte løsninger som baserer seg på variasjoner av de overnevnte prinsippene. En generell vurdering er at disse har relativt høye investerings- og driftskostnader og egner seg best i anlegg hvor plassbegrensninger er essensielt. Noen slike prosesser er Actiflo, DensaDeg, Aquadaf, etc. Linker til beskrivelse av disse finnes i kildelisten. 2.8 Alternative rensemetoder Norge er en av de få stedene i verden hvor det opereres med primærrensekravet alene. I den utviklede delen av verden er rensekravene strengere og det bygges sekundær- og tertiærrenseanlegg. Derfor finnes det svært få andre primærrenseanlegg enn de som eksisterer i Norge i dag. På den annen side er det mange høygradige anlegg som benytter seg av primærrensing som forbehandling. På disse anleggene er det total renseeffekt som står i fokus og det finnes lite dokumentasjon på renseresultat fra primærsteget. Samtaler med Norconsult prosesskompetanse i Danmark samt fagmiljøet for prosessanlegg ved NTNU i Trondheim bekrefter avsnittet over. Det er få svingninger rundt alternative rensemetoder for primærrensing ut over det som er kjent og beskrevet tidligere i dette dokumentet. Alternativ tenkning for tilfredsstillelse av primærrensekravet kan være grovfiltrering med syntetisk filtermateriale. Her vil renseeffekten være en kombinasjon av ren partikkelseparasjon og høybelastet biofilm. Denne typen anlegg har så langt kun vært utprøvd i forsøksskala. Videre er det aktuelt å bruke kjemikalier i fellingsanlegg. Silleverandøren Hydrotech og entreprenørfirmaet Krüger Kaldnes har gjennomført forsøk med dette. Slike forsøk er også beskrevet i SFTs Primærrens fra Et siste alternativ kan være å inkludere en meget høybelastet bioreaktor. Denne vil fjerne organisk stoff, men kravet til et velfungerende avskillingstrinn er fortsatt det samme. For vann med stor andel løst organisk stoff kan dette være en hensiktsmessig løsning. Til slutt kan det nevnes muligheten til å tilsette kjemikalier før slamavskillere. Dette er ikke å anse som en alternativ rensemetode, men er ikke, oss bekjent, benyttet noe sted i Norge Side 8 av 15

9 3 UTVIDELSE TIL SEKUNDÆRRENSING Selv om det er sannsynlig at Stord kommune får innvilget unntak fra krav om sekundærrensing, kan Stord kommune på et senere tidspunkt få krav om, eller selv ønske å utvide til sekundærrensing. Det er derfor anbefalt å tilrettelegge for dette fra starten av. Sekundærrensekravet kan oppnås med både kjemiske og biologiske anlegg. Hvorvidt slike anlegg klarer sekundærrensekravet er imidlertid vanskelig å forutsi da blant annet avløpsvannets fremtidige sammensetning spiller inn. Dersom det velges å gå for flere mindre silanlegg eller slamavskillere må et eller flere av disse anleggene senere utvides til sekundærrenseanlegg. Det ideelle antall anlegg og egnede avløpsstrukturer er tidligere grundig vurdert i forstudien Utredning av fremtidig avløpsstruktur fra april Dersom Stord kommune får krav til sekundærrensing har de i følge forurensningsforkriften 7 år på å etterkomme dette. For å sikre en robust og god løsning på Stord ble det derfor i forstudien i 2012 lagt opp til et kjemiskbiologisk anlegg for sikker tilfredstillelse av sekundærrensekravet. Dersom det viser seg at et anlegg må omgjøres til bio-kjemisk for å nå sekundærrensekravet er det flere ulike løsninger for dette. 3.1 Oppgradering av et kjemisk anlegg Som tidligere omtalt kan sekundærrensekravet ofte oppnås med et kjemisk anlegg, men det er små marginer og varierende erfaringer med dette (Knappen RA i Bergen er et eksempel på et slikt anlegg hvor det fungerer). Dersom et kjemisk anlegg skal bygges om til å klare sekundærrensekravet med god margin anbefales det derfor å tilføye et biologisk rensetrinn. En naturlig løsning er å installere en bioreaktor mellom forbehandling og den kjemiske delen, slik at eksisterende avskillingstrinn håndterer både kjemisk og biologisk slam. Andre biofilmprosesser enn MBBR kan benyttes ved en slik utvidelse, men MBBR er et ofte benyttet da dette er en stabil og kompakt løsning som reduserer utvidelsesbehovet. Det er denne løsningen som ligger til grunn for vurderingene forstudien fra En høybelastet MBBR benyttes ofte i slike sammenhenger. Denne er best egnet sammen med flotasjon da høybelastet MBBR kan gi slam med reduserte sedimenteringsegenskaper. Det finnes et utall løsninger for å inkludere en høybelastet MBBR i et kjemisk anlegg uten utvidelse med ekstra biobasseng. Flokkuleringskammeret kan for eksempel benyttes til en høybelastet MBBR mens en redusert omrøring skjer i turbulent strømning inn til avskillingen. Eventuelt kan det tidligere avskillingsvolumet reduseres ved å innføre lameller eller kompakt avskilling, mens det frigitte volumet benyttes til MBBR. Da det her planlegges for utvidelse til sekundærrensing fra starten av er utvidelse med et nytt biobasseng i utvidet bygg ansett som den beste løsningen. 3.2 Oppgradering av et biologisk anlegg Et rent biologisk anlegg kan mest sannsynlig klare sekundærrensekravet. Dersom dette ikke er tilfelle eller det blir krav om fosforfjerning vil det imidlertid bli nødvendig med tilsettelse av kjemikalier. Dette kan gjøres ved forfelling og foravskilling, simultanfelling i selve bioreaktoren, kjemisk felling mellom bioreaktoren og avskillingstrinnet, eller etterfelling med egen avskilling. Både for- og etterfelling med egen avskilling gir unødvendig store arealbehov i denne sammenheng. Simultanfelling i selve bioreaktoren egner seg ikke til MBBR-reaktorer. Tilsettelse av kjemikalie ved innføring av flokkuleringskamre eller rørflokkulering mellom bioreaktoren og avskilleren er da de mest aktuelle metodene. Dette gir lite ekstra arealbehov og er i utgangspunktet en relativt enkel utvidelse Side 9 av 15

10 3.3 Aktuelle sammensetninger av renseprosesser Utfra vurderingene gjort her er de mest aktuelle anleggssammensetningene for primærrensing på Stord vist i figur 1. Dette er et kjemisk anlegg og et MBBR, begge satt sammen med både sedimentering og flotasjon som avskilling. Figur 3 Flytskjema over aktuelle prosess-sammensetninger for primærrensing på Stord Meget mulig vil samtlige av disse anleggene også kunne nå sekundærrensekravet. Men ettersom det er noe usikkerhet knyttet til dette er et bio-kjemisk anlegg lagt til grunn for utvidelse til sekundærrensning i forstudien fra Figur 2 viser derfor prinsippskisser for noen aktuelle utvidelser til bio-kjemiske anlegg. Dersom utgangspunktet er et kjemisk anlegg innføres en MBBR-reaktor. Dersom anlegget opprinnelig er biologisk innføres kjemikalietilsetning og flokkulering. Flokkuleringen er her vist i kamre men dette kan eventuelt gjøres mer kompakt med rørflokkulering Side 10 av 15

11 Figur 4 Prinsippskisser av aktuelle kjemisk-biologiske anlegg for tilfredstillelse av sekundærrensekravet 4 BIOLOGISK ELLER KJEMISK ANLEGG FOR PRIMÆRRENSING MED MULIGHET FOR UTVIDELSE TIL SEKUNDÆRRENSING Hvorvidt det er fordelaktig å bygge et kjemisk eller biologisk anlegg fra starten av avhenger av en rekke faktorer. Kapittel 3 prøver å belyse prosessmessige fordeler og ulemper ved de to anleggstypene. Sett til kostnader belyses forholdet mellom de alternative prosessløsningenes kostnader i forstudien fra Tabellene fra forstudien repeteres under. 4.1 Investeringskostnader Tabell 0-1 Estimerte investeringskostnader for primærrenseanlegg med siler Investeringskostnader primærrensing, silanlegg Stord. Alle tall i MNOK Renseanlegg/Alternativ 1D 2E 3E Valevågen Skjersholmane 37 Grunnavågen Sum investeringskostnader RA Tillegg for usikkerhet 20 % Investeringskostnader RA Tabell 0-2 Estimerte investeringskostnader for primærrenseanlegg med kjemisk rensing Side 11 av 15

12 Investeringskostnader primærrensing, kjemisk renseanlegg Stord. Alle tall i MNOK Renseanlegg/Alternativ 1D 2E 3E Valevågen Skjersholmane 45 Grunnavågen Sum investeringskostnader RA Tillegg for usikkerhet 20 % Investeringskostnader RA Tabell 0-3 Estimerte investeringskostnader for sekundærrenseanlegg Investeringskostnader sekundærrensing Stord. Alle tall i MNOK Renseanlegg/Alternativ 1D 2E 3E Valevågen Skjersholmane 53 Grunnavågen Sum investeringskostnader RA Tillegg for usikkerhet 20 % Investeringskostnader RA Når det gjelder forskjell i investeringskostnader mellom ulike prosessløsninger vil dette avhenge av kostnader til selve prosessen og til tilhørende arbeider. Et anlegg med sedimentering som avskilling vil, avhengig av størrelse totalt være dyrere enn et anlegg med sedimentering grunnets økte kostnader til et større overbygg. Dette avhenger imidlertid av overbyggets kompleksitet og andre faktorer. Andre kompakte avskillingsprosesser vil kunne være ytterligere mindre, men igjen kanskje dyrere, og dermed oppveie besparelsen i den reduserte bygningsmassen. Som det fremgår av tabellene over er imidlertid et biologisk renseanlegg dyrere å bygge enn et rent kjemisk anlegg. Om det skal være hensiktsmessig å bygge et biologisk renseanlegg umiddelbart, vil dette måtte tjene inn den høyere driftskostnaden. 4.2 Driftskostnader For å tjene inn en evt. høyere investeringskostnad, må driftskostnadene være lavere. I forbindelse med arbeidene er det blitt stilt spørsmål om forskjeller i slamproduksjon kan være utslagsgivende for vurderingen av å evt. bygge et biologisk renseanlegg umiddelbart. For å synliggjøre forskjellene i slamproduksjon, og følgene av dette har vi beregnet slamproduksjoner som fremgår av tabellen under. Type prosess Slammengde Transport og sluttdisponering tonn/år mill kr/år Slamproduksjon kjemisk JKL (uten polymer) Slamproduksjon kjemisk (med polymer) Slamproduksjon biologisk , , , Side 12 av 15

13 Det er verdt å merke seg at kjemisk slamproduksjon ved et primærrenseanlegg ikke er spesielt høy. Bakgrunnen for dette er beskrevet i kapittel 2.5. Biologiske anlegg er her estimert med høyere driftskostnader da de krever mer energi til lufting samt oppvarming av større bygg. Ettersom det kjemiske anlegget er antatt driftet med halv kjemikaliedose i en primærrensesituasjon vil det biologiske anlegget også produsere mer slam som må behandles og transporteres. Flotasjon er dyrere i drift enn sedimentering da det er behov for luftinnblåsing. Dette oppveies i noe grad av et mindre bygg som skal varmes opp, samt eliminert behov for fortykking. Totalt sett er et kjemisk anlegg med sedimentering ansett som det rimeligste i drift. 4.3 Oppsummert Da anlegg med flotasjon kommer best ut av den økonomiske vurderingen vil fordeler og ulemper knyttet til kjemisk anlegg med flotasjon kontra MBBR anlegg med flotasjon oppsummeres til slutt. Parameter Kjemisk med flotasjon Biologisk Arealbehov Tilpasning til lave oppstarts krav (primærrensing) og økende belastning etterhvert Mulighet for fosforrensing. Investeringskostnader Driftskostnader Miljømessig Utvidelse til bio-kjemsik anlegg Krever omtrentlig m 2 mindre gulvflate enn MBBR med flotasjon Anlegget kan tilpasses ved tilpasset kjemikalietilsetning. På denne måten kan ulempene knyttet til kjemikalieforbruk og økt slamproduksjon reduseres de første årene Minst 90% fosforreduksjon vil nås ved et kjemisk anlegg Investeringskostnadene er grovt estimert til 13 % lavere enn for MBBR med flotasjon Driftskostnadene er grovt vurdert til ca. 12 % lavere enn for MBBR anlegg med flotasjon Bioreaktoren kan drives med høy belastning, f.eks. en av to linjer for å redusere slamproduksjonen i starten Dersom det kommer fosforkrav må anlegget bygges om til et biokjemisk anlegg Ved biologisk rensing unngås kjemikalieforbruk. Ved sekundærrensing vil biologisk rensing også føre til redusert slamproduksjon som må håndteres/fraktes Mindre inngrep for utvidelse da anlegget er større i utgangspunktet. Da det er en reell mulighet for at en slik utvidelse ikke blir nødvendig kan fordelen av dette imidlertid diskuteres Et kjemisk anlegg med flotasjon eller sedimentering synes mer økonomisk ved utbygging til primærrensekrav. Da det er uvisst når og om det kommer et sekundærrensekrav, samt muligheter for at et rent kjemisk anlegg klarer sekundærrensekravet, taler dette også til fordel for et kjemisk anlegg for Side 13 av 15

14 tilfredstillelse av primærrensekravet. Muligheten for å tilpasse kjemikalieforbruket til det aktuelle kravet er også en fordel ved denne løsningen. Den viktigste fordelen biologisk anlegg kontra kjemisk er at disse renser bedre på BOF slik at behovet for utvidelse til et bio-kjemisk anlegg for å nå sekundærrensekravet trolig ikke blir nødvendig. Denne typen anlegg renser imidlertid dårligere mhp. SS og fosfor enn kjemiske anlegg (jmf. tabell 1). Å bygge et bio-kjemisk anlegg fra starten er unødvendig da det ikke er gitt at det blir behov for en utvidelse til et slikt anlegg ved krav om sekundærrensing. Hvorvidt anlegget skal bygges som dag- eller fjellanlegg vil påvirke kostnadsbildet og valg av renseprosess. Videre må en sikre at en har konkurranse i anskaffelsen, noe som i dagens marked tilsier at en bør ha åpning for ulike prosessløsninger. Samtidig skal det sikres at det bygges robuste og fremtidsrettede renseløsninger som har trygghet for at rensekravene blir tilfredsstilt. For å sikre dette kan det bli aktuelt å stille noe strengere rensekrav enn primærrensing i konkurransegrunnlaget. Sandvika, Truls Inderberg Ingrid Frogner Skår Side 14 av 15

15 BIBLIOGRAFI Norsk Vann, Ødegaard. H m.fl. (2012). Vann- og avløpsteknikk Kap. 17, Rensing av avløpsvann(s ) Veolia Water (Krüger Kaldnes), (2013, 02 01). Actiflo: Wy12cE4PL46B.pdf Suez Environment, (2013, 02 01). AquaDAF: Suez Environment, (2013, 02 01). DenseDeg: SFT, Ødegaard, H. (2005). PRIMÆRRENSING August Norge AS. (2014). Renseanlegg. Hentet February 26, 2014 fra August Norge AS LØSNINGER FOR MENNESKER OG MILJØ: Kemira Kemwater. (2003). about Water treatment. Kemira Kemwater. Nacheva, P. M., Bustillos, L. T., Camperos, E. R., Armenta, S. L., & Vigueros, L. C. (1996). CHARACTERIZATION AND COAGULATION-FLOCCULATION TREATABILITY OF MEXICO CITY WASTEWATER APPLYING FERRIC CHLORIDE AND POLYMERS. Water Science and Technology Vol. 34, No. 3-4, Side 15 av 15

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Fra: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Truls Inderberg Dato: 2014-05-08 Hovedplan avløp Alternativer for slambehandling Bilag 6, KDP avløp og vassmiljø, Slamhandtering 1 BAKGRUNN Stord

Detaljer

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen

Detaljer

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Revidert skisseprosjekt Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr:05-020 Prosjekt nr: 03097 Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland

Detaljer

Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune

Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune Presentasjon for driftsassistansen, Kristiansund, 19. november 2014 Vidar Dyrnes, enhet for kommunalteknikk Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn eksisterende

Detaljer

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter Solumstrand renseanlegg Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter KRP 1987-1995 1986: 20% tilsluttet renseanlegg. Kloakkrammeplanen besluttet

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester. Møtested: Hagelin Dato: 24.01.2013 Tidspunkt: 13:00

Side1. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester. Møtested: Hagelin Dato: 24.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester Møtested: Hagelin Dato: 24.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller til Rigmor.holten@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Overgjødsling og oljeforurensning. Primærrensing. Rapport om valg av rensemetode

Overgjødsling og oljeforurensning. Primærrensing. Rapport om valg av rensemetode Overgjødsling og oljeforurensning Primærrensing Rapport om valg av rensemetode 288 25 PRIMÆRRENSING TA-288/25 ISBN 82-7655-253-6 ii Forord Miljøverndepartementet og SFT tok i 24 initiativ til et program

Detaljer

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg Tiendeholmen renseanlegg Eneste kommune i Nord-Trøndelag som har 14-anlegg med primærrensekrav Krav til rensing: 50 % reduksjon av SS 20 % reduksjon av BOF5 Eller konsentrasjon 60 mg SS/l ved utløp 40

Detaljer

Praktiske eksempler på oppgradering fra mekanisk/kjemisk rensing til å inkludere biologisk rensetrinn

Praktiske eksempler på oppgradering fra mekanisk/kjemisk rensing til å inkludere biologisk rensetrinn Praktiske eksempler på oppgradering fra mekanisk/kjemisk rensing til å inkludere biologisk rensetrinn Av Flemming G. Wessman og Anette Æsøy Flemming G. Wessman er daglig leder og Anette Æsøy er leder for

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.

Detaljer

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert

Detaljer

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Vannforeningen 16 mars 2009 Kirsti Grundnes Berg Prosessjef, VEAS VEAS - tunnelsystemet Overløp VEAS tar i mot

Detaljer

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Rensekrav og anbefalte renseløsninger Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Rensekrav og anbefalte renseløsninger Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 1 Disposisjon

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 27.01.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) har på oppdrag

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Forprosjekt etablering av nytt avløpsrenseanlegg i Mørkvedbukta

Forprosjekt etablering av nytt avløpsrenseanlegg i Mørkvedbukta Høgskolen i Narvik Avdeling for teknologi IHP 1606 Bacheloroppgave i teknologi Forprosjekt etablering av nytt avløpsrenseanlegg i Mørkvedbukta Tittel (norsk): Forprosjekt etablering av nytt avløpsrenseanlegg

Detaljer

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container Aerobt renseanlegg i en container KLAROcontainer.blue Det containerbaserte aerobe renseanlegget er utformet bare for rensing av avløpsvann fra husholdninger. Annet avløpsvann, f.eks. avløpsvann fra restauranter

Detaljer

Biovac AS - nøkkelinformasjon

Biovac AS - nøkkelinformasjon Biovac AS - nøkkelinformasjon Et firma i Goodtech konsernet Lokalisert på Sørumsand 17 ansatte 25 representanter Ca. 55% markedsandeler på minianlegg Omsetning ca. 50 mill. Forskjellige renseløsninger

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no SLAMAVSKILLERE 1.0-100 m 3 Dette kjennetegner våre slamavskillere: Unik renseeffekt Forlenger levetiden til etterfølgende infiltrasjons- eller våtmarksfilter Meget tømmevennlig design Produsert i glassfiberarmert

Detaljer

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Vannseminar Stjørdal, 20.04.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløp i spredt bebyggelse mindre avløpsanlegg Aktuelle

Detaljer

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll

Detaljer

Kommunedelplan for avløp og vassmiljø

Kommunedelplan for avløp og vassmiljø Stord Vatn og Avlaup KF Bilag 4, KDP avløp og vassmiljø, Forprosjekt store slamavskiljarar Kommunedelplan for avløp og vassmiljø Forprosjekt Slamavskiller med eget slamlager Grunnavågen og Skjersholmane

Detaljer

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Arbeidsseminar i vann- og miljøanalyser 26. og 27. mars 2009 Rica Hell Hotell Prosessingeniør Cecilie Larsen, Trondheim Bydrift Vann og Avløp Avløpsrenseanlegg i Trondheim

Detaljer

Avløpsrensing med Salsnes Filter

Avløpsrensing med Salsnes Filter Avløpsrensing med Salsnes Filter Petter A. Kjølseth Salsnes Filter AS Etablert i1991 Del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: FoU, produksjon, salg, prosjektledelse, installasjon/igangkjøring,

Detaljer

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp Primærrensing Erfaringer fra Tromsø Jan Stenersen Driftssjef Avløp Avløpsstrukturen i Tromsø Mekaniske renseanlegg Pumpestasjoner fra andre avrenningsområder Litt historie Opprinnelig planlagt et titalls

Detaljer

Oppgradering av silanlegg. RA2 - Nøisomhed. Ole Østigård Prosjektleder

Oppgradering av silanlegg. RA2 - Nøisomhed. Ole Østigård Prosjektleder Oppgradering av silanlegg RA2 - Nøisomhed Ole Østigård Prosjektleder Bakgrunn for prosjektet 2006 - Krav fra Klima og Forurensningsdirektoratet (KLIF) om at alle utslipp over 10.000 pe skal tilfredsstille

Detaljer

Klargester BioDisc BG-BL. Prefabrikkert avløpsrenseanlegg for boligbebyggelse, hyttefelt, skoler og forsamlingslokaler, 70-150 pe.

Klargester BioDisc BG-BL. Prefabrikkert avløpsrenseanlegg for boligbebyggelse, hyttefelt, skoler og forsamlingslokaler, 70-150 pe. Enkel løsning for et renere miljø Klargester BioDisc BG-BL Prefabrikkert avløpsrenseanlegg for boligbebyggelse, hyttefelt, skoler og forsamlingslokaler, 70-150 pe. Klargester BioDisc BG-BL Biologisk-kjemisk

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

Energieffektive renseanlegg

Energieffektive renseanlegg Energieffektive renseanlegg Example of variation of visuals UMB 13. februar 2013 Vibeke Rasmussen Evolusjon 2 I dag 3 Fremtiden Kraftverk 4 Status Norske Renseanlegg Over 4000 kommunalt eide vann og avløpsanlegg

Detaljer

Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere "konvensjonelle metoder"

Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere konvensjonelle metoder Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere "konvensjonelle metoder" Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam Noen kritiske forhold ved rensing av sigevann Tradisjonelt: Fjerne BOD/COD/NH + 4 Utfelling av kalsiumkarbonat

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Oppgradering av renseanleggene i Bergen

Oppgradering av renseanleggene i Bergen Oppgradering av renseanleggene i Bergen - Planlegging - Valg av rensestrategi - Anskaffelsesprosessen Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Nytt avløpsregelverk to år etter Utbygging og drift

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Status avløpsanlegg < 50 pe

Status avløpsanlegg < 50 pe VAnndammen 2010 Hvilke hjelpemidler/veiledninger finnes for saksbehandling og tilsyn på enkeltanlegg for avløp? Aktuelle renseløsninger for etterpolering av 1 utslipp fra slamavskillere Av Ole Lien, Norsk

Detaljer

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon Renseanlegg i spredt bebyggelse 1 Renseanlegg i spredt bebyggelse Del I: Avløpsrensing Renseanlegg Del II: Drift og vedlikehold Anleggseiers ansvar Hva kan anleggseier bidra med? 2 Hvorfor avløpsrensing?

Detaljer

BioDisc BA-BG. Minirenseanlegg for hus og hytter. Enkelt og effektivt renseanlegg for 1-20 boliger. Typegodkjent av DnV i Norge

BioDisc BA-BG. Minirenseanlegg for hus og hytter. Enkelt og effektivt renseanlegg for 1-20 boliger. Typegodkjent av DnV i Norge Minirenseanlegg for hus og hytter Typegodkjent av DnV i Norge EU Testet 2005 - NS-EN 12566-3 BioDisc BA-BG Enkelt og effektivt renseanlegg for 1-20 boliger www.klargester.no BioDisc BA-BG - Prefabrikkert

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 22.09.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ)

Detaljer

Enkel løsning for rent nærmiljø. EnviroSafe AVLØPSRENSEANLEGG KONSTRUERT IHHT. Prefabrikkerte avløpsrenseanlegg 100-900 EN 12255

Enkel løsning for rent nærmiljø. EnviroSafe AVLØPSRENSEANLEGG KONSTRUERT IHHT. Prefabrikkerte avløpsrenseanlegg 100-900 EN 12255 Enkel løsning for rent nærmiljø EnviroSafe Prefabrikkerte avløpsrenseanlegg 100-900 AVLØPSRENSEANLEGG KONSTRUERT IHHT EN 12255 EnviroSafe Prefabrikkerte avløpsrenseanlegg for boligfelt, hytteområder og

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse Konstruert våtmark med forfi lter Konstruert våtmark med forfilter Konstruert våtmark med forfilter er en enkel, effektiv og miljøvennlig løsning

Detaljer

Produktkatalog www.vpi.no

Produktkatalog www.vpi.no Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 NATURBASERTE AVLØPSANLEGG Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri! Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Innhold. Teknologier som er i bruk i Norge. Hva skjer i utlandet? Hva kan det bli stilt krav til i fremtiden? Prosjekteksempler - COWI

Innhold. Teknologier som er i bruk i Norge. Hva skjer i utlandet? Hva kan det bli stilt krav til i fremtiden? Prosjekteksempler - COWI 1 DaØ's Driftsoperatørsamling 2013 Rensing av avløpsvann; hva skjer på teknologifronten? Erik Johannessen, Ph.D., COWI AS 1 Innhold Teknologier som er i bruk i Norge Oversikt "Nye" teknologier Hva skjer

Detaljer

Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg

Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg Markedets mest driftssikre minirenseanlegg er også det mest vedlikeholdsfrie Vi har videreutviklet markedets mest driftssikre minirenseanlegg og gjort det

Detaljer

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB Norge- verdensmester av fellingsprosesser i avløpsrensing 65% avløp renses

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

Fritidsboliger og minirenseanlegg en optimal løsning?

Fritidsboliger og minirenseanlegg en optimal løsning? Fritidsboliger og minirenseanlegg en optimal løsning? Dag Erik Håvimb Rådgiver vann og sånn Melhus kommune daha@melhus.kommune.no Kommunens målsetning: optimale og robuste renseløsninger Sørge for å oppnå

Detaljer

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 2013-06-12 2 Flere sterke og etablerte produker Utviklet av Nordic Water for 30 år siden Kontinuerlig sandfilter for vannrensing Fleksibel kapasitet, flere filtre i parallell

Detaljer

Utslipp av renset gråvann 10 m. Gråvannsrenseanlegg

Utslipp av renset gråvann 10 m. Gråvannsrenseanlegg Utslipp av renset gråvann 10 m Gråvannsrenseanlegg Gråvanns-renseanlegg for hytter og fritidshus NORSK P R O D U S E R T VELG TRYGGHET! -- velg norsk-produsert! Tilfredsstiller kravene i VA-Miljøblad nr.

Detaljer

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 NRA 2040 VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 Organisasjon Nedre Romerike Vannverk IKS Nedre Romerike Avløpsselskap IKS Ingar Tranum Daglig leder Økonomiansvarlig Michael Hagring Kvalitetssjef HMS

Detaljer

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Agronova AS Produksjonslinje for Fibral - vårt nøkkelprodukt Forsknings og utviklingssenter for; automatiserte

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen. Halvårsrapport Jeg har vært utplassert på HIAS, i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. Jeg har vært der 6 dager, som en introduksjons del, hvor jeg har en dag på hvert rensetrinn. ->Mekanisk->Biologisk->Kjemisk->

Detaljer

Nye utskillere og pumpestasjoner i betong FAGSAMLING FOR VANN OG AVLØPSSEKTOREN

Nye utskillere og pumpestasjoner i betong FAGSAMLING FOR VANN OG AVLØPSSEKTOREN Nye utskillere og pumpestasjoner i betong FAGSAMLING FOR VANN OG AVLØPSSEKTOREN Sogge Johnsen Landsomfattende VA leverandør Basal samarbeidet Stor geografisk spredning i hele landet Felles normerte produkter

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad Dimensjoneringsgrunnlag RA2 - NØISOMHED Største utslippet i Molde: - 12.200 pe fra befolkning. - 1.800 pe fra virksomheter. - 5.000 pe forventet økning 2010 2025 (Årølia

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 4 - Prosessløsning for avløpsrenseanlegg Forstudie 2012-06-07 Revisjon: J03 J03 07.06.12 For bruk RHFre TIN WAG D02 23.05.12

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Vol.2 Nr.25 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum for støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk 1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad RA2 - NØISOMHED RA2 Nøisomhed tar i mot avløp fra ca. 12200 personer (pe) pluss avløp fra næring/offentlige virksomheter, tilsvarende 1800 pe, til sammen ca. 14.000

Detaljer

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig 2 Anleggsdata

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Produktkatalog www.vpi.no

Produktkatalog www.vpi.no Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 SLAMAVSKILLERE TRYKKINFILTRASJON Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri!

Detaljer

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra

Detaljer

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Anne Mette Langholm Yara Norge AS Innhold Hvorfor oppstår lukt og HMS problemer? Årsak til -gassutvikling Negative effekter av Hvilke

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

FAGDAGER HAMAR 23-24 FEBRUAR 2012

FAGDAGER HAMAR 23-24 FEBRUAR 2012 FAGDAGER HAMAR 23-24 FEBRUAR 2012 Hvordan oppnå maksimal renseeffekt på minirenseanlegg Arild Schanke Eikum VÅR UTFORDRING: Hvordan får vi en større andel av minirenseanleggene til å tilfredstille rensekravene

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø VA/Miljø-Blader

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Renseløsninger Slamavskiller med direkte utslipp Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 PROD 007 Nr. 0545 SINTEF Byggforsk bekrefter at Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 er i samsvar med kravene i NS-EN 12566-1+A1 Innehaver av sertifikatet: Bokn Plast

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte

Detaljer