Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø

Transkript

1 Stord Vann og Avløp KF Bilag 1, KDP avløp og vassmiljø, Prøvetaking av avløpsvatn i leidningsnettet Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Karakterisering av avløpsvann

2 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 J For bruk InFSk TIN JIN B For informasjon/kommentar hos eksterne parter InFSk TIN JIN Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-133 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 2 av 26

3 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 Innhold 1 Bakgrunn 6 2 Utførelse av karakteriseringen Døgnblandprøvetakning Vannmengder Viktige parametere for karakterising av avløpsvannet med hensyn på primærrensing Forhold mellom løst og partikulært organisk stoff Partikkelstørrelsefordeling Stoffbelastninger og spesifikk belastning 8 3 Resultater Kappelen Konsentrasjoner Belastning Forholdstall Partikkelstørrelsefordelingen Grunnavågen Konsentrasjoner Belastning Forholdstall løst og partikulært organisk Partikkelstørrelsefordelingen Kårevik RA Konsentrasjoner Belastning Forholdstall løst og partikulær organisk Partikkelstørrelsefordelingen 22 4 Feilkilder Døgnblandprøver 23 5 Konklusjon 24 6 Referanser 25 7 Vedleggg 26 \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 3 av 26

4 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 Sammendrag Som en del av arbeidet med Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø er det gjennomført en prøvetaking av avløpsvannet i kommunen. Dette er av spesiell interesse for om primærrensekravet kan bli innfridd med finsiler. Det er tatt døgnblandprøver på lokalitetene Kappelen og Grunnavågen og ved renseanlegget Kårevik RA. Døgnblandprøvene er tatt over en periode på ca 9 uker i en periode fra 25.februar til 11.april. Det er blitt tatt to prøver i uken. Det ble bestemt å ta prøver kun på hverdager, siden belastningen da var forventet til å være størst og man minket usikkerheten i prøveresultatene ved å kunne analysere prøvene samme dag som de ble tatt.. Analyseresultatene for døgnbladprøvene er vurdert opp mot registrert vannmengde i prøveperioden. I noen tilfeller ved feil i mengdemålingen, er beregnete data fra hydrologisk modell benyttet i stedet for målte data. Fra registrerte vannmengder er stoffbelastningen for prøvedøgnene beregnet. Generelt så er det store vannmengder på Stord med høy prosentandel av fremmedvann på ledningsnettet. Døgnblandprøvene er analysert for komponentene BOF5, løst BOF5, KOF, SS, og totalfosfor. I tillegg er det utført analyse av partikkelfordeling på 6 av prøvene.avløpsvannet på alle tre lokaliteter ble funnet til å være tynt til svært tynt. Den relative sammensetningen er som normalt avløpsvann uten spesielt høye eller lave konsentrasjoner av noen komponenter. Det var en klar sammenheng mellom vannmengde og konsentrasjon. Ved alle tre lokaliteter ble lavest konsentrasjon for BOF og SS funnet for døgnet med størst registrerte vannmengde. Konsentrasjonen av løst organisk stoff ble funnet til å være svært lav for Kappelen og Grunnavågen, og noe høyere for Kårevik RA. SFTs rapport TA-288/25 Primærrensing fastslår at det vil være svært vanskelig å klare primærrensekravet i et finsilanlegg dersom mindre enn 2 % av suspendert stoff i avløpsvannet består av partikler større enn 35 μm og forholdet mellom løst BOF5 og total BOF5 er >,4. Forholdet mellom om løst og partikulært organisk stoff hadde en medianverdi på,18 for Kappelen,,16 for Grunnvågen, og,31 for Kårevik RA. Dette indikerer at avløpsvannet er velegnet for siling da mye av det organiske stoffet finnes på partikulær form. På den annen side antyder resultatene fra analysene av partikkelstørrelsesfordelingen at majoriteten av partiklene i avløpsvannet på Stord har en partikkelstørrelse mellom 2-25 μm. Andelen partikler større enn 35 µm er i de foretatte analysene er i område16-39 % ved Kappelen, i område 4-37 % ved Grunnavågen og i område 4-37 % ved Kårevik RA. Kappelen var stedet som hadde flest prøver med andel partikler > 35 µm. For Grunnavågen og Kårevik Ra var det bare en av prøvene som hadde tilsvarende. Dette indikerer at det kan bli vanskelig å overholde primærrensekravet i et silanlegg, spesielt for Grunnavågen og Kårevik RA. En årsak til at andelen større partikler er liten, kan være knyttet til pumpingen av avløpsvann ved flere av prøvepunktene. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 4 av 26

5 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 Den organiske belastningen til prøvepunktene tilsvarer iht. NS 9426 en tilknytning på ca 34, 84 og 65 til hhv. Kappelen, Grunnavågen og Kårevik RA. Belastningen fra Kårevik RA har økt med 35 pe siden sist prøvetakning i 21. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 5 av 26

6 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 1 Bakgrunn Som grunnlag for videre prosess med utredning av alternative avløpsløsninger for Stord kommune er det gjennomført karakterisering av avløpsvann ved forskjellige lokaliteter i kommunen. Karakteriseringen har bestått av ett prøveprogram, med uttak av døgnblandprøver over en lengre periode. Ved å ha flere prøver over en lengre periode er formålet med prøvetakingnen å danne en mer grundig karakteristikk av avløpsvannet enn det som ble gjort ved sist prøvetakning i 21. I tillegg har det blitt tatt analyser av partikkelstørrelsesfordelingen for 6 av prøvene, noe som ikke ble utført ved forrige prøvetakning. Dette er en viktig parameter å kjenne til når man skal vurdere om det er mulig å tilfredsstille primærrensekravet. Prøvetakingen ble gjort med automatisk blandprøvetaker. Det ble tatt prøver på 3 forskjellige lokaliteter over en periode på 9 uker for hver lokalitet. Det ble tatt 2 prøver hver uke. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 6 av 26

7 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 2 Utførelse av karakteriseringen 2.1 DØGNBLANDPRØVETAKNING Døgnblandprøvene er analysert for parametrene BOF 5, løst BOF 5, KOF, SS, og totalfosfor. I tillegg er det registrert vannmengde forbi prøvepunktet i prøveperioden. Hovedmålet med karakteriseringen er å kartlegge stoffbelastningen ved de forskjellige prøvepunktene, forholdet mellom løst og partikulært organisk stoff i vannet og om vannet har spesiell karakteristikk som kan tilskrives spesielle kilder. Dataene fra prøvetakingen vil også danne grunnlag for en senere dimensjonering av avløpsrenseanleggene. 2.2 VANNMENGDER Parallelt med utarbeiding av denne rapporten, har det blitt gjort en grundig måling og vurdering av vannmengder i avløpsnettet i Stord, se rapport 'Mendemålinger på avløpsnett og avløpsnett FØREBELS VERSJON'. 2.3 VIKTIGE PARAMETERE FOR KARAKTERISING AV AVLØPSVANNET MED HENSYN PÅ PRIMÆRRENSING Forhold mellom løst og partikulært organisk stoff Forholdet mellom forskjellige parameterne sier mye om vannets karakteristikk og er viktig grunnlag for valg av renseprosess og dimensjonering av renseanlegg. For primærrensing er forholdet mellom løst og partikulært organisk stoff svært viktig. Er det stor andel av organisk stoff i vannet løst, vil det være vanskelig å oppnå primærrensekravet med siling. I henhold til rapporten Primærrensing TA.288/25, er det anbefalt at forholdet mellom løst BOF 5 og total BOF 5 ikke bør være høyere enn,4 dersom man skal klare primærrensekravet i finsilanlegg Partikkelstørrelsefordeling Partikkelstørrelsesfordelingen i avløpsvannet er en faktor som har stor innvirkning på renseresultatet i finsilanlegg. Stor andel partikler i leire- og siltfraksjonene tilsier at det er vanskeligere å oppnå primærrensekravet. I henhold til rapporten Primærrensing TA.288/25, er det anbefalt at >2% av SS i råavløpsvannet består av partikler større enn 35 µm dersom man skal klare primærrensekravet i finsilanlegg. Partikkelstørelsesfordelingen kan variere mye over tid. Den vil avhenge av værsituasjon, årstidsvariasjoner, innlekking av fremmedvann og tilførsel av spesielt spillvann fra for eksempel industri. Antall prøver nødvendig for et godt dimensjoneringsgrunnlag er en vurderingssak, men man burde tilstrebe å ha prøver som dekker de ulike værsituasjonene. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 7 av 26

8 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A Stoffbelastninger og spesifikk belastning Stoffbelastning er et produkt av stoffkonsentrasjon og vannmengde. Som beskrevet over er vannmengdene i prøvepunktene avlest for prøvedøgnene, og stoffbelastningen er beregnet ut fra dette.det bemerkes at prøvetakerne ikke har tatt mengdeprosporsjonale Stoffbelastningen er interessant ut fra senere dimensjonering av renseanlegg og ut fra bestemmelse av reell tilknytning til avløpsnettet. Standardverdiene for spesifikk forurensningsbelastning fra kommunale abonnenter er gitt av Norsk Vanns rapport 168/29 Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg. De spesifikke verdiene er som følger: Tabell 1 Spesifikk belastning Parameter Spesifikk belastning Benevning Biokjemisk oksygenforbruk (BOF 5 ) 6 g/pe d Kjemisk oksygenforbruk (KOF) 12 g/pe d Fosfor (P) 1,8 g/pe d Nitrogen (N) 12 g/pe d Suspendert stoff (SS) 7 g/pe d Tilknytning til avløpsanlegg beregnes ut fra organisk belastning angitt ved BOF 5. Norsk Standard NS 9426 gir retningslinjer for slik beregning. Ut fra standarden skal registrert organisk belastning ved utilstrekkelig informasjon for tilført BOF 5 fra små renseanlegg uten næringsmiddelavløp multipliseres med en faktor f maks = 1,5. (Forholdet mellom maksuke og midlere døgntilførsel). \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 8 av 26

9 BOF mg/l Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 3 Resultater 3.1 KAPPELEN Konsentrasjoner Under følger figurer som viser konsentrasjonene av kravparameterne BOF 5 og SS, i tillegg til KOF for avløpsvannet ved Kappelen. I henhold til Henze (Henze, Harremoës & al.) ble vannet ble funnet til å være tynt til svært tynt for alle parametre, noe som er typisk for avløpsvann på vestlandet. Noe høyere konsentrasjoner av KOF ble funnet sammenlignet med de andre parameterne, men ligger fortsatt i konsentrasjoner som tilsier et tynt avløpsvann. Figurene viser en tydelig trend mellom konsentrasjon og vannmengde. Den laveste konsentrasjonen for BOF, KOF og SS ble funnet for størst vannmengde. Det bemerkes at de var så lave at de lå godt under primærrensekravet. (BOF 3,1 mg/l og SS 24,2 mg/l). BOF-konsentrasjon Kappelen ,5 mg/l BOF mg/l % 2% 4% 6% 8% 1% Figur 1 BOF-konsentrasjon ved Kappelen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 9 av 26

10 SS mg/l KOF mg/l Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 KOF-konsentrasjon Kappelen mg/l KOF mg/l % 2% 4% 6% 8% 1% Figur 2 KOF-konsentrasjon ved Kappelen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 SS-konsentrasjon Kappelen mg/l SS mg/l % 2% 4% 6% 8% 1% Figur 3 SS-konsentrasjon ved Kappelen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 1 av 26

11 KOF kg/d BOF kg/d Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A Belastning Figurene under viser belastningen av BOF og SS fra Kappelen. For Kappelen ble beregnede vannmengder fra den hydrologiske modellen benyttet. Dette skyldtes at en del av vannføringen til prøvepunktet på Kappelen gikk i overløp i et punkt høyere opp på ledningsstrekket. De målte vannmengdene fra mengdemåleren var derfor mindre enn det de reelt skulle ha vært. BOF-belastning Kappelen ,1 kg/d 85%-fraktil 135,2 kg/d BOF kg/d % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 4 BOF-belastning til Kappelen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 KOF-belastning Kappelen , kg/d 85%-fraktil 234,3 kg/d KOF kg/d % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 5 SS-belastning til Kappelen. 11 prøver i tidsrommet 25.februar 1. april 214 \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 11 av 26

12 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 Basert på de spesifikke belastningsverdiene gitt over er følgende beregnet: Tabell 2 Belastning Kappelen Parameter Spesifikk belastning 85%-fraktil Personekvivalenter Enhet g/pe d kg/d pe BOF , KOF , SS 7 144,1 258 Tot-P 1,8 2, Som det fremgår av tabellen over indikerer alle parametrene i størrelsesorden samme tilknytning bortsett fra den noe lavere fosfor verdien. Konsentrasjonen av fosfor ble funnet til å være veldig lave. Ut i fra retningslinjene i NS 9426 beregnes tilknytningen til Kappelen til 34 pe. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 12 av 26

13 FBOF/BOF FBOF, BOF mg/l Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A Forholdstall Figuren under viser forholdet mellom løst og organisk stoff på Kappelen. FBOF/BOF Kappelen,6 35,5,4 FBOF/BOF BOF mg/l FBOF mg/l 3 25,3,2,1, , % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 6 Forhold mellom løst og total BOF 5 ved Kappelen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 Av figuren over fremgår det at forholdet mellom løst og totalt organisk stoff (BOF/FBOF) er svært lavt. Dette betyr at mye organisk stoff finnes på partikulær form, noe som indikerer at vannet er velegnet for behandling i silanlegg. Det understrekes at kjennskap til partikkelstørrelsesfordelingen også er en meget viktig parameter i vurderingen av vannets egnethet for siling Partikkelstørrelsefordelingen Resultatet av partikkelstørrelsesfordelingen fra Kappelen viste at størsteandelen av partiklene i avløpsvannet befant seg i silt-og finsand fraksjonen, i størrelsesorden 2-25 μm (se vedlegg 1 for kurver). Resultatet er vist i tabellen under, og er på grenseland i henhold til det som anbefales av PRIMÆRRENS. Kappelen var det prøvepunktet som kom best ut av partikkelfordeling testene med tanke på siling. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 13 av 26

14 BOF mg/l Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 Tabell 3 Resultater partikkelfordeling Kappelen Dato prøve Kornfordeling partikler>35 µm % % % % % % 3.2 GRUNNAVÅGEN Konsentrasjoner Konsentrasjonene av kravparametrene BOF 5 og SS, i tilegg til KOF er vist i figurene under. Vannet ved Grunnavågen ble i likhet med Kappelen funnet til å være tynt til svært tynt for alle parametere, med unntak av konsentrasjonen av KOF som ble funnet til å være fortynnet/moderat. Dette kan skyldes innlekking av fremmedvann fra eksempelvis industri. Konsentrasjonene på Grunnavågen var i samme størrelsesorden som på Kappelen, og det er ingen av parameterne som forekommer i konsentrasjoner som avviker fra de andre gjennom å være spesielt høye eller lave. Også her ser man en klar sammenheng mellom konsentrasjon og vannmengde. Lavest konsentrasjon av BOF, KOF og SS ble funnet for den største vannmengden. Laveste konsentrasjoner ved høyest vannføring (BOF 3,5 mg/l og SS 29 mg/l), lå godt under primærrensekravet. BOF-konsentrasjon Grunnavågen mg/l Konsentrasjon BOF Vannføring % 2% 4% 6% 8% 1% \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 14 av 26

15 SS mg/l KOF mg/l Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 Figur 7 BOF-konsentrasjon ved Grunnavågen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april KOF-konsentrasjon Grunnavågen 427,4 mg/l Konsentrasjon KOF Vannføring % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 8 KOF-konsentrasjon ved Grunnavågen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 SS-konsentrasjon Grunnavågen mg/l SS mg/l % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 9 SS-konsentrasjon ved Grunnavågen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11 april Belastning Figurene under viser belastningen av BOF og SS fra Grunnavågen avløpsvann. Det ble registrert noe høyere vannmengder på Grunnavågen sammenlignet med Kappelen og Kårevik RA. Målte vannmengder ble benyttet for største andel av prøvedøgnene. I døgn med feil i mengdemålingen \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 15 av 26

16 SS kg/d BOF kg/d Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 og svikt i batteri har beregnet vannmengde blitt benyttet. En viktig sammenheng å merke seg er at en økning i vannmengde ikke er ensbetydende med økning i belastning grunnet den høye fortynningen man da får av avløpsvannet. På Grunnvågen opptrådde de høyeste belastningene i døgnene med middels vannmengde BOF-belastning Grunnavågen 222,8 kg/d 85%-fraktil 336,67 kg/d BOF kg/d % 2% 4% 6% 8% 1% Figur 1 BOF belastning Grunnavågen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 SS-belastning Grunnavågen ,96 kg/d 85%-fraktil 439,29 kg/d % 2% 4% 6% 8% 1% SS kg/d Figur 11 SS belastning Grunnavågen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 Basert på de spesifikke belastningsverdiene gitt over er følgende beregnet: \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 16 av 26

17 FBOF/BOF FBOF, BOF mg/l Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 Tabell 4 Belastning Grunnavågen Parameter Spesifikk belastning 85%-fraktil Personekvivalenter BOF , KOF 12 99, SS 7 439, Tot-P 1,8 6, BOF , Man ser fra tabellen at det er noe sprik i tilknytning for de forskjellige parameterne. Den noe høyere KOF verdien gir høyere tilknytning enn de andre parameterne. BOF og SS korrelerer bra. Fosforverdien er relativt lavere enn de andre parameterne. Ut i fra retningslinjene i NS 9426 beregnes tilknytningen til område Grunnavågen til 84 pe Forholdstall løst og partikulært organisk,5,45,4,35,3,25,2,15,1,5 FBOF/BOF BOF mg/l FBOF mg/l FBOF/BOF Grunnavågen,18, % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 12 Forhold mellom løst og total BOF 5 ved Grunnavågen. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 Av figuren over fremgår det at forholdet mellom løst og totalt organisk stoff (BOF/FBOF) er veldig lavt. Kun en av verdiene er høyere en,4. Dette indikerer at avløpsvannet ved Grunnavågen er velegnet for siling, Partikkelstørrelsefordelingen Resultatet av partikkelstørrelsesfordelingen på Grunnavågen viste at størstedelen av partiklene i avløpsvannet befant seg i silt fraksjonen, i størrelsesorden 2-63 μm (se vedlegg 1 for kurver). Resultatet er vist i tabellen under, og av disse er det kun en prøve som har andel partikler over 35 \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 17 av 26

18 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 µm. I henhold til PRIMÆRRENS, så indikerer dette at det er vanskelig å oppnå primærrensekravet med siling på Grunnavågen. Mye pumping av avløpsvannet kan være en årsak til at andelen av større partikler er liten. Partikkelstørrelsefordelingen og forholdet mellom løst og partikulært organisk gir noe motstridene svar til vannets velegnethet for siling. Det kan tyde på at selv om største andelen av organisk stoff er på partikulær form (>,45μm), så er partiklene fortsatt i en slik størrelsesorden at det kan være vanskelig oppnå gode resultater med siling. Dette må vurderes opp mot hverandre, og er tatt nærmere i betraktning i notatet Forprosjekt silanlegg. Tabell 5 Resultater partikkelfordeling Grunnavågen Dato prøve Kornfordeling partikler>35 µm % % % % % % 3.3 KÅREVIK RA Konsentrasjoner Konsentrasjonene av kravparametrene BOF 5 og SS, i tilegg til KOF for Kårevik RA er vist i figurene under. Vannet ved Kårevik RA ble i likhet med de to andre funnet til å være tynt til svært tynt for alle parameterne. Noe høyere verdier av KOF sammenlignet med de andre parameterene. Konsentrasjonene på Kårevik RA var i samme størrelsesorden som på de to andre, og det er ingen av parameterne som forekommer i konsentrasjoner som avviker ved å være spesielt høye eller lave. Kårevik RA er eneste lokalitet som også ble analysert ved forrige prøvetakning i 21. Sammenlignet med resultatene sist, ble det denne gangen funnet mye høyere konsentrasjoner av BOF og SS. Dette kan skyldes økt befolkningsvekst og at det ble tatt flere prøver denne gangen, noe som øker sjansen for å få med representative prøver både for tørrværsdøgn og døgn med mye nedbør. Også her ser man en klar sammenheng mellom konsentrasjon og vannmengde. Lavest konsentrasjon av BOF og SS ble funnet for den største vannmengden. Konsentrasjonene var da så lave( BOF 31,2 mg/l og SS 37,9 mg/l) at de lå under primærrensekravet om BOF<4 mg/l og SS <6mg/l. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 18 av 26

19 KOF mg/l BOF mg/l Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 BOF-konsentrasjon Kårevik RA mg/l BOF mg/l % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 13 BOF-konsentrasjon ved Kårevik RA. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april KOF-konsentrasjon Kårevik RA 355,5 mg/l KOF mg/l % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 14 KOF-konsentrasjon ved Kårevik RA. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 19 av 26

20 BOF kg/d SS mg/l Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A SS-konsentrasjon Kårevik RA 146,5 mg/l % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% SS mg/l Figur 15 SS-konsentrasjon ved Kårevik RA. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april Belastning Figurene under viser belastningen av BOF og SS fra Kårevik RA. Målte vannmengder ble benyttet for de fleste prøvedøgn med unntak av noen døgn hvor hull i måleserien og batterifeil gjorde at beregnet vannmengde ble benyttet. Også er ser man at høyest belastning er å finne for døgnene med middels vannføring. BOF-belastning Kårevik RA ,3 kg/d %-fraktil 259,6 kg/d BOF kg/d 1 5 % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 16 BOF belastning ved Kårevik RA. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 2 av 26

21 SS kg/d Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 SS-belastning Kårevik RA %-fraktil 272,3 kg/d ,5 kg/d SS kg/d % 2% 4% 6% 8% 1% Figur 17 SS belastning ved Kårevik RA. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 Tabell 6 Belastning Kårevik RA Parameter Spesifikk belastning 85%-fraktil Personekvivalenter Enhet g/pe d kg/d pe BOF , KOF , 5983 SS 7 272, Tot-P 1,8 5, Man ser fra tabellen at det er noe sprik i tilknytning for de forskjellige parameterne. Den høyere KOF verdien gir noe høyere tilknytning enn de andre parameterne. Ut i fra retningslinjene i NS 9426 beregnes tilknytningen til Kårevik RA til 65 pe. Dette tilsvarer en økning med 35 pe fra sist prøvetakning hvor tilknytningen ble funnet til å være 3 pe. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 21 av 26

22 FBOF/BOF FBOF, BOF mg/l Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A Forholdstall løst og partikulær organisk FBOF/BOF Kårevik RA,6 FBOF/BOF 35,5,4 BOF mg/l FBOF mg/l, ,3, ,1 5, % 2% 4% 6% 8% 1% Figur 18 Forhold mellom løst og total BOF5 ved Kårevik RA. 14 prøver i tidsrommet 25.februar 11. april 214 Av figuren over fremgår det at forholdet mellom løst og totalt organisk stoff (BOF/FBOF) er lavt, men høyere sammenlignet med Kappelen og Grunnavågen. Tre av verdiene er høyere en, Partikkelstørrelsefordelingen Resultatet av partikkelstørrelsesfordeling fra Kårevik RA viste at størsteandelen av partiklene i avløpsvannet befant seg i silt-og finsand fraksjonen, i størrelsesorden 2-25 μm (se vedlegg 1 for kurver). Resultatet fra partikkelfordelingen er vist i tabellen under, og kun en av prøvene hadde andel partikler >35µm. I henhold til PRIMÆRRENS er avløpsvannet fra Grunnavågen ikke velegnet for siling. Resultatet varierer også en del fra prøve til prøve, noe som viser at partikkelstørrelsefordelingen kun burde benyttes som pekepinn på vannets velegnethet for siling Tabell 7 Resultater partikkelfordeling Kårevik RA Dato prøve Kornfordeling partikler>35 µm % % % % % % \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 22 av 26

23 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 4 Feilkilder 4.1 DØGNBLANDPRØVER Verdiene fra døgnplanprøvene virker fornuftige og korrelerer bra med vannmengdene som ble registrert. Alle prøvene med unntak av en, ble analysert samme dag som prøvene ble tatt, noe som minker usikkerheten rundt prøveresultatet. Det er ikke tatt mengdeproporsjonale, men tidsproporsjonale blandprøver. Det betyr at det er tatt like mange prøver ved lave vannføringer som ved høye. Dette gjør at beregnet belastning har en feilkilde eksempelvis ved at konsentrasjoner fra perioder i døgnet med lav vannføring påvirker beregnet belastning i samme grad som konsentrasjonene i periodene med høy vannføring som legger grunnlaget for den målte vannmengden. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 23 av 26

24 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 5 Konklusjon Avløpsvannet ved Kappelen, Grunnavågen og Kårevik RA ble funnet til å være tynt til svært tynt, noe som er typisk for vann på Vestlandet. Dette stemmer godt overens med det som ble konkludert med i forrige prøvetaking. Andelen løst organisk stoff ble funnet til å være svært lav for Kappelen og Grunnavågen, og noe høyere for Kårevik RA. Forholdet mellom løst og organisk stoff ligger godt under,4 for mesteparten av prøvene, med unntak av en prøve på Grunnavågen og tre på Kårevik RA. Dette er en indikasjon på at avløpsvannet er velegnet for siling. Noe mer usikkerhet er det knyttet til resultatet fra partikkelstørrelsesfordelingen. Største andel av prøvene for alle tre lokalitetene, hadde mindre enn 2 % partikler større enn 35 μm. Dette kan tyde på at det partikulære materialet i avløpsvannet på Stord er finpartikulært med størsteandelen av partiklene i silt og fin sand fraksjonen. En grunn til dette kan være mye pumping på ledningsnettet. Oppsummert finnes en stor andel av organisk stoff på partikulær form, men en stor andel av partiklene er små. Registrerte vannmengder korrelerte bra med prøveresultatene. Lavest konsentrasjoner ble funnet for størst vannmengder. Konsentrasjonene var da så lave at de lå under primærrensekravet. Det ble også observert at høyest belastning som regel forekom ved middels vannføring. \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 24 av 26

25 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 6 Referanser Ødegaard Hallvard. 25. Primærrensing TA-288/25. Utgitt av Miljøvernderpartementet og SFT. Henze, Harremoës, la Cour Jansen, Arvin Wastewater Treatment \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 25 av 26

26 Kommunedelplan for avlaup og vassmiljø Delrapport Revisjon: A1 7 Vedleggg Vedlegg 1: Resultat kornfordeling Vedlegg 2: Resultat analyse BOF, FBOF, KOF. SS og tot-p \\dbergen2\oppdrag1\513\32\ \5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\531 prøveprogram\rapport karakterisering av avløpsvannet på stord_revb2_bilag.docx Side 26 av 26