Avløpsrensing og slam Hva skjer på Vestlandet? Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Fylkesmannen i Hordaland 22. september 2016

Transkript

1 Avløpsrensing og slam Hva skjer på Vestlandet? Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Fylkesmannen i Hordaland 22. september

2 2

3 Status i Hordaland Fedje Masfjorden Modalen Øygarden Meland Lindås Vaksdal Voss Granvin Ulvik Fjell 2019 Askøy 2022 Bergen 2022 Osterøy Samnanger Kvam 2018 Eidfjord Sund Os 2019 Fusa Jondal Ullensvang Austevoll Tysnes Fitjar Kvinnherad Odda Bømlo Stord 2021 Etne Sveio

4 Status i Sogn og Fjordane Flora kommune har flere anlegg som skal bygges eller oppgraderes, men ingen enkeltanlegg over pe. Førde har brukt lang tid på å kjøre inn sitt nye anlegget. Har hatt luktproblemer knyttet til påslipp fra næringsmiddelindustri Gloppen kommune har hatt problemer med meieripåslipp Loen i Stryn kommune har påslepp frå Nordfjord Kjøtt, og ligger oppunder pe. 4

5 Status i Rogaland IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren i Mekjarvik er under ombygging. Hele driften legges om fra kjemisk rensing til biologisk rensing. Ny tillatelse i august 2013 ( pe) inkludert biogassanlegg og gjødselvarefabrikk. IVAR renseanlegg Bore fikk ny tillatelse i april i år på pe med unntak fra sekundærrensekravet. Anlegget skal bygges om, men arbeidet er ikke startet. Både IVAR renseanlegg Nærbø og Hestnes renseanlegg i Egersund har søknader som er til behandling Årabort renseanlegg i Haugesund i drift i desember Noen innkjøringsproblemer er løst flotasjonsanlegg på pe Tillatelse til Suldal kommune på pe til ferskvann høsten Bygging pågår 5

6 Hva skjer nasjonalt? Sekundærrensing innført på Østlandet i 2022 Primærrensing innført på Vestlandet i 2022 Strengere krav til kilde- og påslippskontroll Rapportering fra Kostra til Altinn Overvann fra NOU til lovregler Frekvens på resipientundersøkelser? Starter arbeid med revisjon av kapitlene 11 til 15 Miljøgifter fra store renseanlegg i 2017 Søkelys på mikroplast og medisinrester Revisjon av gjødselvareforskriften - fosfor - produkt 6

7 Hvem er forurensningsmyndighet? Fylkesmannen for større tettbebyggelser med samlet utslipp pe til sjø og 2000 pe til ferskvann og elvemunning kapittel 14 utslipp < 50uavhengig Kommunen for mindre tettbebyggelser med samlet utslipp < pe til sjø og < 2000 pe til ferskvann. Fylkesmannen er høringsinstans for søknader til kommunen om tillatelse kapittel 13 Kommunen for alle utslipp < 50 pe uavhengig av tettbebyggelse kapittel 12 7

8 Nasjonale krav til rensing Nasjonalt De samme som dagens forskriftskrav - Følsomt og normalt område - fosforfjerning/sekundærrensi ng - Mindre følsomt område sekundær/primærrensing (unntak) Noen fylkesmenn har gitt strengere krav til rensing i tillatelsene Hordaland Sekundærrensing Bergen og Arna Hytteanleggene i Odda, Myrkdalen og Sysendalen Sekundær- og fosforrensing Voss Primærrensing er unntak Askøy, Os, Fjell, Stord og Kvam 8

9 Videre oppfølging Nasjonal åpning for å gi utsatt frist for å tilfredstille primær/sekundær rensekravet Innhente forpliktende framdriftsplan innen utgangen av 2015 tekniske løsninger kostnader tidspunkt for når de ulike tiltakene blir gjennomført begrunnelse for prioritering av tiltakene Endre utslippstillatelsene med nye frister Forventer en stram framdrift Vedtak om tvangsmulkt til evt. manglende framdrift Tett dialog med kommunene om framdriftsplanene 9

10 Regional plan for vannforvaltning Godkjent av Klima- og miljødepartementet 1. juli 2016 Avløp er en hovedutfordring både i tettbebyggelser og i spredt bebyggelse Tilstrekkelige virkemidler til at målet nås Ingen endringer i planen Lite grunnlag for å vurdere samlede kostnader Lite grunnlag for å vurdere samlede administrative konsekvenser 6 års varighet 10

11 Klimatilpasning 11

12 Klimasats klimasatsing i kommunene 23. juni 12

13 Hovedplan og ROS-analyse Utgangspunkt i hovedplan for avløp Krav til utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyse, både for avløpsanlegg og avløpsnett klimatilpasning Kommunen plikter til å ha oversikt over forhold knyttet til avløpsanleggene og ledningssystemet som kan medføre forurensning Kommunen skal ha kjennskap til om avløpsnett og renseanlegg påvirker eller kan påvirke sårbare naturtyper eller områder som brukes av sårbare arter 13

14 Krav til kontroll med overvann tilført avløpsnettet Overvann bør separeres fra sanitært avløpsvann for å redusere utslipp fra renseanlegg. Det skal dokumenteres at valg av intensitet- og varighetskurver for dimensjonerende tilrenning til avløpsnettet er tilstrekkelig oppdaterte. Ta hensyn til forventet klimaeffekt. Utarbeide en plan som viser hvordan overvann påvirker ledningsnettet i ulike avrenningssituasjoner. Tiltak skal settes i verk for å redusere tilførsler av overvann til avløpsnettet. Behov for rensing skal vurderes. 14

15 Krav til utslipp via regnvannsoverløp Oversikt over alle overløp og betydelige lekkasjer på avløpsnettet. Driftstiden på overløpene skal registreres eller beregnes. Kommunen må dokumentere forurensing fra overløp. Den samlede mengde utslipp via overløp skal være under X % (2 %) over året innen 20XX.Ved fare for overskridelser skal utjevningstiltak settes i verk. Slike tiltak kan settes inn foran ledningsnett, i nettet eller evt. i tilknytning til overløp. Utslipp via overløp skal ikke føre til forsøpling. Nødvendige tiltak skal gjennomføres for å sikre dette. 15

16 Miljøgifter i vann Krav til prøvetaking av tungmetaller for RA pe og organiske miljøgifter pe, kap. 11, vedlegg 2. Miljødirektoratet har gjort en vurdering av målingene av miljøgifter i avløpsvann for 2014 ny invitasjon i 2017 Det er veldig vanskelig å få sikker informasjon fra målinger tatt over korte perioder Feil eller usikkerhet i prøvetaking eller håndtering av prøvene, analysene eller innlegging av data Bly, kvikksølv, ftalater viser store variasjoner Vurdere å revidere dagens regime for prøvetaking av miljøgifter Kutte ut enkelte parametere, mer systematisk kildesporing, kampanjevise analyser, kutte ut målinger i vannfasen og få inn flere målinger i slam 16

17 Hvorfor ny mal for utslippstillatelser? Krav til ledningsnett har vært fraværende siden Sammenheng mellom renseanlegg og transportsystem - Mange problemer på renseanleggene skyldes ledningsnettet - Mye av investeringene er på ledningsnettet Tilsynsaksjonen i 2010 viste at det er vanskelig å hjemle krav til ledningsnett Malen har vært gjeldende siden 2013 de fleste fylkene har tatt den i bruk Revidert; overløp, varsling, beredskap, interkommunale anlegg Malen er et verktøy som skreddersys i kontakt mellom Fylkesmannen og kommunene De fleste større tettbebyggelser har fått ny tillatelse basert på ny mal, unntatt Voss, Askøy og Bergen 17

18 Krav til oppsamling av kommunalt avløpsvann Tilknytning til kommunalt avløpsnett innenfor tettbebyggelsen bør være 100 %. Utslipp av kommunalt avløpsvann som midlertidig ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett skal gjennomgå tilsvarende rensing som kommunale anlegg. Kommunen skal til enhver tid ha oversikt over utbygginger og tilkoplinger som medfører endring av tettbebyggelsens utbredelse og størrelse (pe). 18

19 Krav til virkningsgrad for avløpsnettet Kommunene skal ha kontroll med vannstrømmene. Virkningsgraden til avløpsnettet skal dokumenteres - hvor stor andel av forurensningsmengden som kommer fram til renseanlegget. De ulike kildene til tap skal beregnes. Etablere overvaking for å hindre, oppdage og fjerne utslipp på grunn av feilkoblinger, lekkasjer fra spillvann- til overvannledninger eller utslipp som skyldes tilstoppinger i pumpestasjoner. Stans i pumpestasjoner som medfører nødoverløp skal utbedres normalt innen 24 timer etter at det er oppdaget. Overløp som er i strid med tillatelsen skal saneres. Utslipp grunnet feilkoblinger, stans i pumpestasjoner, lekkasjer fra spillvann- til overvannsledning eller utslipp som skyldes tilstoppinger skal ikke redusere virkningsgraden i avløpsnettet med mer en X % (5 %) fram til 20XX og deretter maksimalt Y % (3 %). 19

20 Resipientovervaking Gjelder de vannforekomstene som blir tilført avløpsvann Overvåkingsprogram Overvåkingsrapporter skal sendes Fylkesmannen , deretter hvert fjerde år Omfanget av overvåkningen skal være som beskrevet i gjeldende utgave av "Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann, TA-1890". Overvåkingsdata skal registreres i databasen Vannmiljø 20

21 Krav til årsrapportering Rapportere avløpsdata til Altinn innen 1. mars hvert år. 116 avløpsanlegg Mangelfull rapportering anleggsdata som dimensjonerende tilrenning, maksimal tilrenning og tilført vannmengde årlig utslipp av fosfor og nitrogen Årsrapport til Fylkesmannen innen 1. mars hvert år: Status for oppfølging av frister Avløpsnett, driftsforhold Resultater, trender og konklusjoner fra resipientundersøkelser Status for risikovurderinger og oppfølging av denne 21

22 22

23 Hva oppnår vi med nye tillatelser? Oppfyllelse av de nasjonale kravene i forurensningsforskriften del IV om avløp Oppfyllelse av de nasjonale kravene i vannforskriften om god økologisk og kjemisk tilstand i berørte vannforekomster God hjelp til kommunene for å synliggjøre for bevilgende myndigheter hvilke krav som stilles og hva må til av oppgradering og bevilgninger Robust, bærekraftig og sikkert avløpssystem Bedre oversikt og større kontroll over avløpssystemet God hjelp til kommunene til å systematisere og prioritere det viktigste Heving av datakvalitet 23

24 Utfordringer Mange nye renseanlegg skal bygges Mye sanering av dårlige utslipp gjenstår Planlegging, prosjektering og bygging tar lang tid Kompetanse/kapasitet/bemanning hos kommunene > 5-6 milliarder er kostnadene for å tilfredstille kravene 24

25 Det går rette veien 25

26 Slammengder på Vestlandet Ikke lett å få samlet data om dette Rundt tonn fra renseanlegg i Hordaland og Sogn og Fjordane ved 25 prosent tørrstoff Rundt tonn fra septikkinnsamling, Os kommune 3800 tonn og Bergen 2600 tonn Mengder fra andre kilder Mengder til godkjent behandling Mengder til nyttig bruk 26

27 Helhetlig slamhåndtering Tenke end of waste ved regelverksutvikling Reduser innblanding av tungmetaller og miljøgifter i slammet gjennom aktiv oppfølging av påslipp på ledningsnettet Sikre en god behandling som gir et stabilisert og hygienisert slam Sikre en nyttig bruk av slammet I dag går avløpsslam til toppdekke på fyllplasser eller vegskråninger Mer bruk av kompostert matavfall til jordforbedring 27

28 Masfjorden Modalen Fedje Kjevikdalen Gjernesmoen/ Bjørkemoen Herdla Simadalen Eide Rådalen Lindeneset Svartasmoget Øygarden Meland Askøy Fjell Sund Austevoll Lindås Vaksdal Osterøy Kvam Samnanger Bergen Fusa Os Tysnes Fitjar Kvinnherad Jondal Voss Granvin Ullensvang Odda Ulvik Eidfjord Bømlo Stord Etne Sveio

29 Tilsyn med slambehandling i 2014 Sammen med Mattilsynet Så på internkontroll, risikovurderinger, avvikshåndtering, rutiner for ytre miljø Utslipp til vann, grunn og luft Drift Avfall og farlig avfall Kjemikaliesubstitusjon 29

30 Funn under tilsynet Alle hadde avvik på internkontroll og vilkår i utslippstillatelsen Avvik på rammer, registrering og kontroll Manglet driftsinstruks For lang lagring 1 år for behandling 3 år for gjenvinning og bruk Lukt Risikovurderinger Avrenning Avfallshåndtering 30

31 Tilsyn i utvikling Tilsyn med kommunen som forurenser Tilsyn med kommunen som miljømyndighet Ny 48 a i forurensningsloven Brukt på landbruksforurensning og luftkvalitet Tilsynsaksjoner på alle slamanlegg i 2010 og 2014 Avvik fra tillatelsen, mangler ved internkontroll, manglende risikovurderinger Alle tillatelsene vil bli reviderte 31

32 Krav til behandling av organisk avfall Mottakskontroll Kvalitet på avfallet svartelistede arter og fremmede arter Opphav og dokumentasjon Om avfallet er egna for behandling Særskilte krav til lagring Behov for luktreduserende tiltak Informasjon til kunder Risikovurdering av dekke Krav til behandling i lukket anlegg for matavfall og blandet husholdnings- og næringsavfall Krav til tak for mottak og lagring før kompostering av våtorganisk avfall 32

33 Vi trenger en samlet slamstrategi for Vestlandet Det blir skjerpede miljøkrav innen avløp, landbruk og oppdrett som gir mer slam Vi vet for lite om slammengder og status Vi må øke samarbeid om tekniske behandlingsløsninger og bruk Vi må samarbeide på tvers mellom VAsektoren, oppdrettsnæringen, landbruket og andre brukere Vi trenger en fast møteplass for å følge opp Vi må øke bruken av ressursene i slam 33