Hovedplan for avløp og vannmiljø ble vedtatt i Bystyret den 24. juni 2015 i sak

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon Sissel Storebø, Vår dato Deres dato Vår referanse 2016/ Deres referanse Bergen kommune Postboks Bergen Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg i Bergen og Arna tettbebyggelser Bergen kommune har fått ny utslippstillatelse for kommunalt avløpsvatn for Bergen og Arna tettbebyggelser. Det er satt krav til sekundærrensing på alle utslipp større enn 50 personekvivalenter i tettbebyggelsene. Frist for oppgradering av anleggene er satt til 31. desember Overvåkning av resipientene skal gjennomføres jevnlig. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18, jf og i forurensningsforskriften og erstatter tillatelse av 8. april Tillatelsen er gitt på grunnlag av forurensningsforskriften, del 4 om avløp, kapittel 14 og Hovedplan for avløp og vannmiljø , Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen , plan for framdrift for oppgradering til sekundærrenseanlegg eller sanering av renseanlegg, datert 26. august 2014, årsrapport for avløp i 2015 og opplysninger som er kommet frem under saksbehandlingen. Utslippstillatelsen med vilkår følger som vedlegg til dette brevet. De forholdene som er regnet for å ha størst miljømessige konsekvenser er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at kommunens negative miljøpåvirkninger isolert sett er uønsket, og at kommunen plikter å sørge for at unødvendig forurensning blir unngått, jf. 7 i forurensningsloven. Bergen og Arna tettbebyggelser er etter forskriften større tettbebyggelser, med utslipp på henholdsvis om lag personekvivalenter (pe) for Bergen tettbebyggelse og pe for Arna tettbebyggelse, inkludert tilknyttet industriavløp. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for alle avløpsanlegg større enn 50 pe i disse tettbebyggelsene, jf. forurensingsforskriften Utslippene er lokalisert i områder som er karakterisert som mindre følsomme områder, unntatt Knappen renseanlegg som er lokalisert i følsomt sjøområde, Grimstadfjorden, jf. forurensingsforskriftens kapittel 11, vedlegg 1, punkt 1.2 Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Områdeinndeling. Ut fra prognoser for framtidig nærings- og bebyggelsesutvikling i Bergen kommune er en avløpsmengde tilsvarende pe lagt til grunn for tillatelsen. Dersom kommunen kommer til at utslippene kan reduseres ved alternative interne tiltak på anleggene og/eller renses ved en annen metode som gir like godt eller bedre resultat enn det er satt krav om i de spesielle vilkårene, må forslag til endringer av tillatelsen sendes Fylkesmannen så snart planene foreligger. Forslaget skal inneholde et kostnadsoverslag og en tidsplan for å gjennomføre de utslippsreduserende tiltakene. Kommunen kan gi tillatelse til at avløpsvann blir ført til eksisterende avløpsanlegg, som per i dag ikke oppfyller kravet om sekundærrensing av avløpsvatnet. For at dette skal kunne skje, må eksisterende avløpsanlegg ha kapasitet til å ta imot avløpsvannet, og sanering av eksisterende avløpssystem må være tidfestet i framdriftsplanen. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen, plikter kommunen å overholde kravene i forurensingsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Noen av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om andre regler som kan være aktuelle, viser vi til Miljødirektoratet sine hjemmesider, og Bakgrunn og saksgang Fylkesmannen varslet i brev av 6. januar 2015 og 29. februar 2016 om revisjon av utslippstillatelsen for kommunalt avløpsvatn for Bergen kommune. Revisjonen av utslippstillatelsen er ikke kunngjort. Vilkårene i tillatelsen er gitt på grunnlag av kapittel 14 i forurensningsforskriften og vedtatt Hovedplan for avløp og vannmiljø 24. juni Hovedplan for avløp og vannmiljø ble vedtatt i Bystyret den 24. juni 2015 i sak Det ble gjort følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar at «Hovedplan for avløp og vannmiljø » skal ligge til grunn for kommunens innsats på avløpssektoren i planperioden. 2. «Hovedplan for avløp og vannmiljø» skal rulleres hvert 4. år. Hovedplanen er det overordnede styringsverktøyet for investeringer, drift og vedlikehold av avløpsrenseanleggene og transportsystemet for avløpsvann i Bergen kommune. I planen er det satt en rekke mål og tiltak for å bedre vannkvaliteten i vannforekomstene, både på renseanleggene og transportsystemet. EUs avløpsdirektiv er tatt opp i norsk regelverk gjennom forurensningsforskriften. Kapittel 14 i forskriften inneholder bestemmelser som ivaretar kravene i avløpsdirektivet og ivaretar nasjonale og internasjonale forpliktelser. Forurensningsforskriften kapittel 14 stiller strengere rensekrav enn det som har vært vanlig praksis tidligere langs norskekysten. Bestemmelsene har som mål å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann og er innarbeidet som vilkår i tillatelsen. Fylkesmannen kan som forurensningsmyndighet vurdere nødvendige tilleggskrav ut fra lokale forhold. 2

3 Gjeldende utslippstillatelse for Bergen kommune er datert 8. april Tiltak i denne var regulert fram til 31. desember Det var blant annet satt krav til sekundærrensing på alle utslipp større enn 50 personekvivalenter (pe) i tettbebyggelsene. Denne fristen ble satt da Fylkesmannen ikke hadde myndighet til å utsette fristene i kapittel 14 i forurensningsforskriften. Vi vurderte denne fristen som vanskelig å nå, for å oppgradere alle avløpsanleggene i tettbebyggelsene, men la til grunn at de største avløpsanleggene skulle bygges så raskt som teknisk mulig. Bergen kommune søkte 21. oktober 2013 Fylkesmannen om å utsette tidsfristene for å oppgradere de mindre mekaniske renseanleggene i tettbebyggelsene. Etter oppfordring fra Fylkesmannen ble søknaden med framdriftsplan supplert med ytterligere opplysninger av Bergen kommune i brev av 26. august Dette var også tema ved tilsyn ved Knappen renseanlegg 4. juni 2014, jf. tilsynsrapport 26. juni Tillatelsen av 8. april 2010 er nå erstattet av denne tillatelsen. I tillegg til å endre frister i tillatelsen for å tilfredsstille sekundærrensekravet, er det satt mer detaljerte vilkår knyttet til overvann, overløp, tilknytningsgrad og virkningsgrad til ledningsnettet. Vedtak Fylkesmannen har endret fristen fram til 31. desember 2021 for å oppnå sekundærrensing på alle utslipp av kommunalt avløpsvatn i tettbebyggelsene Bergen og Arna, jf. punkt 2.4 i tillatelsen. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, 16, 22 og 40 og forurensingsforskriften Tillatelsen gjelder fra dags dato og erstatter tillatelse gitt av Fylkesmannen den 8. april Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen har ved avgjørelsen av å gi tillatelse og ved fastsettelse av vilkårene, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig medfører, jf. 11 fjerde ledd. Fylkesmannen må også vurdere om utslippene er i strid med målene i forurensingsforskriften, vannforskriften og naturmangfoldloven. Målene i vannforskriften om god økologisk tilstand i vannforekomstene, og målene i naturmangfoldloven om å ta vare på det biologiske mangfoldet og økologiske prosesser må opprettholdes. De forholdene som blir vurdert å ha størst betydning for vannmiljøet er regulert i tillatelsen. Rensekrav For å tilfredsstille rensekravene i forurensningsforskriften må alle de mekaniske avløpsrenseanleggene i tettbebyggelsene oppgraderes til sekundærrensing. Framdriftsplanen oversendt fra Bergen kommune har en detaljert oversikt over når hvert renseanlegg i tettbebyggelsene skal oppgraderes til sekundærrensing eller saneres med overføring av utslippene til hovedanlegg. Fylkesmannen har valgt å sette en frist, 31. desember 2021, i tillatelsen for at alle avløpsanleggene større enn 50 pe skal oppfylle sekundærrensing. Kommunen kan da selv endre rekkefølgen på oppgraderingen innenfor den endelige tidsfristen. Planarbeidet for Garnes og Håkonshella renseanlegg er startet opp. Bergen kommune har en god og framtidsrettet avløpsstrategi. Oppgraderingen av de gjenstående renseanleggene vil fremdeles kreve store gjennomføringsressurser. Frist fram til 3

4 31. desember 2021 for ferdigstillelse av alle avløpsrenseanleggene som er omfattet av tillatelsen er realistisk å oppnå. Kommunen har i 2015 satt i drift tre nye sekundærrenseanlegg; Ytre Sandviken, Holen og Kvernevik renseanlegg. Flesland renseanlegg settes i drift høsten Ytre Sandviken og Holen renseanlegg benytter kjemisk og biologisk rensing og for Kvernevik og Flesland er det aktivslamanlegg med muligheter for simultanfelling eller kjemisk felling. Når oppgraderingen av disse anleggene er gjennomført, er over 80 prosent av byens innbyggere tilknyttet renseanlegg med godkjent renseløsning. Hylkje og Ytre Arna renseanlegg ligger utenfor Bergen og Arna tettbebyggelser og omfattes ikke av utslippstillatelsen. I følge Hovedplan for avløp skal disse anleggene også oppgraderes til sekundærrenseanlegg eller utslippene skal overføres til andre anlegg innen 31. desember Akkreditering av prøvetaking Virksomheter som utfører prøvetaking, herunder konservering, skal være akkreditert for prøvetaking eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for prøvetaking godkjent av en kvalifisert nøytral instans. Bergen kommune fikk i brev av 12. august 2010 unntak for akkreditert prøvetaking, herunder konservering av prøvene for avløpsanleggene i Bergen og Arna tettbebyggelse med utslipp til mindre følsomt område. Unntaket gjaldt fram til 31. desember Akkreditert prøvetaking blir gjennomført for Knappen renseanlegg. De tre nye anleggene har startet opp innfasing av godkjent prøvetaking av avløpsvannet. Kommunen har i tillegg flere renseanlegg som ikke er oppgradert til å oppfylle kravet med akkreditert prøvetaking. Disse renseanleggene skal etterkomme akkrediteringskravet etter hvert de er ferdigstilt og satt i drift. Det vil ikke være en miljøgevinst i at kommunen må oppgradere anlegg for å etterkomme prøvetakings- og akkrediteringskrav for utslipp som ikke skal videreføres. Unntaket gjelder derfor fram til kommunen har oppgradert renseanleggene. Transportsystemet for avløpsvann Det offentlige avløpsnettet i Bergen består av ca km avløpsledninger. Av dette er ca. 400 km separate spillvannsledninger, 400 km fellesledninger og nesten 400 km separate overvannsledninger. Lengden på det private avløpsnettet er ikke kjent, men den antas å være i størrelsesorden 1000 km. Fellessystem medfører ofte økt utslipp via overløp og utslipp til sårbare vassdrag eller sjøområder. Det er kommunens ansvar å sikre at hele avløpssystemet med tilhørende ledningsnett, overløp og pumpestasjoner blir drevet optimalt. Utslippstillatelsen setter ikke krav til ledningsnettets standard og fornyelsesomfang, eller krav til detaljer for drift og vedlikehold. Det er opp til kommunen å vurdere hvilke tiltak som gir de mest optimale løsningene for å nå de overordnede mål. Det gjenstår store oppgaver på ledningsnettet rettet mot utlekking og overløpsdrift, før målene er nådd. Fylkesmannen forutsetter at tiltakene i hovedplan for avløp og vannmiljø på området blir fulgt opp. Kommunens arbeid med fornying av avløpsanlegg og separering av avløpsvann skjer etter faglig vurdering, enten behandlet som enkeltsaker eller som områdeplanlegging. Akutte 4

5 driftsproblemer og skjerming av sårbare vannforekomster, som vassdrag og badeplasser, er styrende for prioriteringen av fornyingstiltakene. Kommunen legger opp til at offentlige avløpsledninger fornyes med ca. 10 km per år. Dette tilsvarer en årlig fornying av avløpsnettet på 1,2 %. I samarbeid med Sintef holder kommunen på å utvikle et program til bruk i forbindelse med fornyelse av ledningsnettet. Dette vil være til hjelp ved prioritering av tiltak. I tillatelsen er det satt krav til at det innen 31. desember 2017 skal innføres systematisk registrering av tilstanden på ledningsnettet. I transportsystemet for hele Bergen er det ca. 170 pumpestasjoner. Ca. 15 av disse stasjonene har ikke utstyr for automatisk driftsovervåking. Dette blir kompensert med manuell driftsovervåking, der stasjonene blir inspisert hver måned. Videre er det 300 regnvannsoverløp på fellesledningene. Hydrauliske modeller for avløpssystemet er under oppbygging. Modellene simulerer vannstrømmer, og de er viktige verktøy for prioritering av tiltak som kan bidra til optimalisering av avløpssystemet, slik at overløpsdrift reduseres og oversvømmelser forebygges. Det er etablert modeller for avløpsområdene Ytre Sandviken og Holen og deler av avløpsområde Knappen. For å sikre en bærekraftig overvannshåndtering har kommunen utarbeidet egne retningslinjer for overvann. Disse setter krav til planlegging og dimensjonering av overvannsløsninger og til planar etter plan- og bygningsloven. Kommunen har et oppdatert ledningskartverk i Gemini VA. Hendelser på avløpsnettet blir registrert i kartverket gjennom modulene VA-melding og VA-dagbok. Det blir gjennomført rør-inspeksjoner av ledninger. Resultatene er grunnlag for utskifting eller fornying. Alle ledningsanlegg skal i dag bygges i samsvar med VA-norm for Bergen kommune, vedtatt av Bystyret i Private anlegg skal tilfredsstille krav i Sanitærbestemmelser for Bergen kommune som inngår i VA-normen. Lukt fra renseanleggene Luktutslipp fra renseanleggene skal være så lav at boligområder og offentlige områder ikke blir sjenert. Vi har satt krav til at renseanleggene skal drives slik at reduksjon av luktutslippene skal være førende for all aktivitet. Dette innebærer at kommunen skal ha oversikt over hvilke deler av renseanleggene som fører til lukt, gjennomføre nødvendige tiltak og evaluere effekten av tiltakene, for så å vurdere nye tiltak fortløpende. Fylkesmannen mener dette er en mer egnet metode for å sikre god styring med luktproblematikken, enn å sette konkrete målbare krav. Med lukt som driftsparameter, må kommunen legge opp hele den daglige driften slik at nærmiljøet ikke blir sjenert av lukt. Når kommunen nå bygger nye renseanlegg med dagens løsninger til lukthåndtering, regner vi med at lukt ikke vil være problem, verken i anlegget eller i nærområdet. 5

6 Vurdering av resipientene og vannforskriften Det er gjennomført omfattende undersøkelser av vannkvaliteten i fjordene rundt Bergen. Den systematiske Byfjordundersøkelsen omfatter hele fjordsystemet, og ikke bare Byfjorden, ble gjennomført i periodene , , og i er et godt datagrunnlag med hensyn på marinbiologi, næringssalt, oksygeninnhold, siktedyp og bakterier. Det er gjennomført tilsvarende undersøkelse i perioden Undersøkelsen i denne perioden har vært et samarbeid med kommunene rundt Bergen. Undersøkelsene har vært og er et viktig grunnlag for å prioritere tiltak i avløpssystemet. For å følge opp effekten av oppgraderingen av de store renseanleggene skal det gjennomføres undersøkelser ved utslippspunktene for disse anleggene etter at de er satt i drift. Her er noen resultater fra undersøkelsene: Tilstanden i hovedfjordsystemet, som omfatter Sørfjorden, Salhusfjorden, Byfjorden, Hjeltefjorden, Grimstadfjorden, Raunefjorden og Korsfjorden, er god. De indre fjordområdene er uegnede som resipienter for avløpsvann. Flytting av utslippene fra de indre områdene til gode utslippspunkt har hatt stor effekt på vannkvaliteten, bort fra Nordåsvannet, Store Lungegårdsvann, Solheimsviken og Puddefjorden. Det oppstår lokale problemer rundt utslippene fra renseanleggene med lav rensegrad. Dette viser seg som nedslamming og endring av dyrelivet på bunnen nær utslippene. Ut i fra dokumentasjonen som foreligger av resipientforholdene, mener vi at utslippene med sekundærrensing ikke vil føre til forringelse av miljøforholdene. Kravene i utslippstillatelsen har som mål å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Med de rensekravene som er satt for utslippene er det ikke ventet at resipientene vil bli ytterligere forurenset. Kommunen skal sørge for at det fortsatt blir gjennomført resipientundersøkelser som sikrer regelmessig overvåking av de vannforekomstene som tilføres avløpsvann og som tillatelsen omfatter. Undersøkelsene skal sikre en god oversikt over forurensningssituasjonen og konsekvenser av utslipp, samt gi grunnlag for resultatvurdering av gjennomførte tiltak. Det er satt krav om at kommunen innen 31. desember 2016 skal utarbeide en overvåkingsplan for de resipientene som berøres av avløpsvann. Overvåkingen skal igangsettes slik at overvåkingsrapporter kan sendes Fylkesmannen fra 31. desember 2017 og deretter hvert år. Som miljømyndighet har vi plikt til å vurdere kravene i vannforskriften og kan om nødvendig stille strengere krav enn de kravene som framgår i forurensningsforskriften kapittel 14. Vannforskriften stiller krav om at vannforekomstene skal ha god økologisk tilstand. Ut fra de kravene som Fylkesmannen har satt i denne utslippstillatelsen mener vi at vannforskriftens krav i 4, 7 og 8 ikke er til hinder for denne tillatelsen. For øvrig har Bergen kommune i sin Hovedplan for avløp og vannmiljø satt mål om å innfri vannforskriftens mål for god økologisk og kjemisk tilstand for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Kommunen legger opp til at avløpsrensingen skal ligge på et nivå som ivaretar dette kravet. Det er kommunens eget ansvar å følge opp forhold som gjelder kvalitet i lokale vannforekomster, herunder utslipp som medfører ulemper for nærmiljø, forutsatt at utslippene 6

7 ikke truer livsgrunnlaget i vannforekomstene eller medfører varige og irreversible miljøødeleggelser. Vurdering etter naturmangfoldloven Både forurensningssituasjonen og naturmangfoldet er kartlagt, og kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. Kunnskapsgrunnlaget for avgjørelsen er resipientundersøkelser som er utført og forventet virkning av utslippene. Vi mener at 9 i naturmangfoldloven om føre-var prinsippet er ivaretatt gjennom de fastsatte utslippskravene etter forurensningsloven, krav til miljørisiko og forebyggende tiltak. Den samlede belastningen på resipientene blir vesentlig redusert som følge av kravet om sekundærrensing av alle utslippene, jf. 10 i naturmangfoldloven. Dersom det viser seg at det kan bli nødvendig å sette inn tiltak for å hindre eller avgrense skade på naturmangfoldet, skal kostnadene belastes Bergen kommune, jf. naturmangfoldloven 11. Ved etablering av renseanlegg og transportsystem vil det alltid være risiko for uønskede hendelser. Når det er oppstått eller er fare for forurensning har kommunen en tiltaksplikt, det vil si plikt til i første omgang selv å hindre at forurensinger inntreffer eller fortsetter. Det er kommunen sitt ansvar å sørge for at forurensning ikke inntreffer. Bergen kommune plikter å ta i bruk miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som er tilgjengelige i dag, jf. naturmangfoldloven 12. Kravet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å begrense skade på naturmangfoldet vil bli oppfylt når avløpsanleggene driftes i samsvar med vilkår i tillatelsen. Kommunalt avløpsvann inneholder flere stoff som kan føre til forurensing og kan derfor føre til skade på økosystemet. Miljøgifter i avløpsvannet bør ikke avvike vesentlig fra det som er vanlig i kommunalt avløpsvann. Kommunen har et overordnet mål at miljøgifter og andre skadelige stoffer skal fjernes ved kilden. Kommunen har etablert egne kontrollprogram og sporingsrutiner for å avdekke forurensning. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte grenser, plikter kommunen å redusere utslippene så langt som mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av forurensningskomponenter som det ikke er fastsatt grenseverdier for gjennom særskilte vilkår. Tillatelsen er basert på at kommunen har en internkontroll og at kommunen blant annet gjennom egne revisjoner ser til at kravene i tillatelsen oppfylles. Risikoklasse Renseanlegg som er dimensjonert større enn pe er plassert i risikoklasse 2, renseanlegg dimensjonert mellom 1000 pe og pe er plassert i risikoklasse 3 og de øvrige renseanleggene i risikoklasse 4, jf. oversikt over de kommunale renseanleggene i tabell 5. Klassifiseringen er et uttrykk for risikoen og er avhengig av forventet forurensing fra anleggene og kvaliteten på resipienten. Risikoklassen er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Risikoklassen opplyser om forventet ressursbruk og gebyrsats ved et eventuelt tilsyn. 7

8 Gebyr Fylkesmannen tar saksbehandlingsgebyr for arbeid med tillatelser etter forurensingsloven. Ved nye tillatelser skal det betales gebyr etter differensierte gebyrsatser, avhengig av hvor mye arbeid saken medfører. Ressursbruk knyttet til saksbehandlingen er lagt til grunn ved fastsettelse av gebyrsats. Herunder hører korrespondanse med Bergen kommune under saksbehandlingen og endelig ferdigstillelse av tillatelsen. Gebyrsats 2 baserer seg på en ressursbruk med saksbehandling på mellom 3 og 5 uker. Kommunen er plassert i gebyrsats 2, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften, Gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven, 39-4 om arbeid med ny tillatelse. Kommunen skal betale kroner i gebyr for saksbehandlingen. Miljødirektoratet vil sende faktura. Ansvarsforhold, tvangsmulkt og endring av vilkår Kommunen er ansvarlig for at kravene i utslippstillatelsen overholdes. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller i tillatelsen blir overholdt, kan Fylkesmannen fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningslovens 73. Tillatelsen kan endres i medhold av forurensningslovens 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig redegjørelse av saken. En eventuell søknad må derfor foreligge i god tid før kommunen ønsker endringen gjennomført. At vi har gitt tillatelse etter forurensningsloven fritar ikke for erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som forurensningen har ført til, jf. forurensingsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. Klage Dere kan klage på utslippstillatelsen til Miljødirektoratet. Partene som er involvert i saken eller andre med særlig klageinteresse kan klage innen 3 uker fra de har fått dette brevet, jf. forvaltningsloven 28. Dere kan også klage på vedtaket om gebyrsats, jf. forurensningsforskriften En eventuell klage skal være grunngitt. Send klagen til Fylkesmannen i Hordaland. Klage på gebyrsats gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyret må derfor betales i samsvar med ovenstående. Dersom Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløpet bli refundert. 8

9 Med hilsen Kjell Kvingedal miljøvernsjef Sissel Storebø senioringeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: Tillatelsen med vilkår Kopi: Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten, Postboks 7700, 5020 Bergen Miljødirektoratet Hordaland Fylkeskommune Mattilsynet 9