Næringsutvikling og verdiskaping i Buskerud

Transkript

1 Næringsutvikling og verdiskaping i Buskerud Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat til regionale innspillsmøter og Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2013

2 Innledning I forbindelse med oppstart av arbeidet med Regional delplan for verdiskapning og næringsutvikling i Buskerud (med planperiode fra 2014 til 2020) har Utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune utarbeidet et eget notat med kunnskapsgrunnlag. Hovedformålet med dette er å gjøre tilgjengelig relevant kunnskap som kan benyttes i forbindelse med arbeidet med planen, samt å identifisere og løfte fram eventuelle utfordringer som kan trekkes ut fra bakgrunnsmaterialet. Rapporten består av en rekke emner som dekker både geografiske inndelinger og andre dimensjoner som kan være relevant bakgrunnsmateriale for delplanen, eksempler på dette er demografiske prognoser, utdanningsnivå, næringsstruktur og utviklingen i fylkets næringsliv. Vi håper at dette kan være interessant lesning og bakgrunnsmateriale for de involverte aktørene i planprosessen og alle andre som er opptatt av næringsutvikling i fylket. 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Definisjoner... 7 Sammendrag... 8 Noen aktuelle problemstillinger Befolkningen i Buskerud Befolkningsutviklingen i Buskerud i perioden 2000 til Regionfordelt befolkningsutvikling Bidrag til befolkningsveksten Befolkningsprognoser for Buskerud Befolkningsprognoser Prognoser for befolkningsveksten, regionfordelt Befolkningsprognoser for kommuner Aldersfordelt befolkningsprognose for fylket Prognoser for boligbehov i Buskerud Prognoser for yrkesaktive i Buskerud Utdanningsnivå Utdanningsnivået i fylket Utdanningsnivået i regionene Utdanningsnivået i kommunene Utdanningsnivået i næringslivet Næringslivet i Buskerud Historisk næringsstruktur i fylket Utviklingstrekk i fylkets næringsstruktur Næringsstruktur og status i Lønnsomhet Utviklingen i basisnæringene Utviklingen i besøksnæringen Mer detaljert om næringsstruktur per region Lokaliseringskvotient Pendling i Buskerud Næringslivets sårbarhet

4 4.10 Næringsmessig sårbarhet i kommunene Nyetableringer Næringsklynger Næringsklynger i Buskerud FoU i Buskerud Internasjonal konjunkturutvikling og perspektiver for Norge Norges handelspartnere antas å være i en langvarig nedgang Avtakende vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten Vekst i sysselsettingen og lav ledighet Referanseliste Tabelloversikt Tabell 1: Regioner og befolkningsmengde i fylket Tabell 2: Endring i befolkning, per aldergrupper og kommune, endring fra 2012 til Tabell 3: Endring i befolkningsmengden, etter alder i Buskerud, endring fra 2012 til Vedlegg: Tabell 1: Utvalgte befolkning-størrelser, 2012 og Tabell 2: Husholdningstyper i 2012 og Tabell 3: Boligbehov i 2012 og 2012, fordelt på kommuner Tabell 4: Sysselsatte etter arbeidssted (A) og bosted (B) 2011, pendling

5 Figuroversikt Figur 1: Befolkningsutvikling i Buskerud og Norge i perioden Figur 2: Bidrag til befolkningsveksten i Buskerud, Figur 4: Regionfordelt befolkningsmengde, per Figur 7: Historisk innenlandsk nettoflytting mellom Buskerud og øvrige regioner i Norge Figur 8: Historisk statistikk over den samlede flyttingen i ulike aldersgrupper Figur 9: Historisk netto innvandring i og framskrevet netto innvandring Figur 10: Historisk vekst i Buskerud for perioden og tre banene for framskrivning Figur 11: Historisk vekst i regionene i Buskerud i perioden Figur 12: Befolkningsvekst i kommunene i Buskerud fram til 2020, prosentvis vekst Figur 13: Befolkningspyramide for Buskerud Figur 14: Boligbehov i Buskerud, fordelt på alder (innbyggere) og boligtype Figur 15: Utviklingen i den yrkesaktive og ikke-yrkesaktive delen av befolkningen Figur 16: Andelen av den sysselsatte befolkningen i fylkene med ulik grad av utdannelse Figur 17: Andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanning i regionene i BTV i Figur 18: Andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanning i kommunene Figur 19: Næringsfordelt sysselsetting som andel av total sysselsetting Figur 20: Næringsstruktur i Buskerud, utvalgte næringer, Figur 21: Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Buskerud i 2008 og Figur 22: Detaljert om aggregatet offentlig forvaltning og annen tjenesteyting i Buskerud Figur 23: Vekst i antall arbeidsplasser i regionene i Buskerud, perioden Figur 24: Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i Buskerud, Figur 25: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Buskerud og Norge Figur 26: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlige sektorer i Buskerud Figur 27: Lønnsomhet i næringslivet i Buskerud Figur 28: Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Buskerud og Norge Figur 29: Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Buskerud og Norge Figur 30: Næringsstruktur i Drammensregionen 2011, antall sysselsatte Figur 31: Utvikling i antall sysselsatte i Drammensregionen Figur 32: Næringsstruktur i Ringerike og Hole 2011, antall sysselsatte Figur 33: Utvikling i antall sysselsatte i Ringerike og Hole Figur 34: Næringsstruktur i Midt-Buskerud i 2011, antall sysselsatte Figur 35: Utvikling i antall sysselsatte i Midt-Buskerud Figur 36: Næringsstruktur i Hallingdal i 2011, antall sysselsatte

6 Figur 37: Utvikling i antall sysselsatte i Hallingdal Figur 38: Næringsstruktur i Hallingdal i 2011, antall sysselsatte Figur 39: Utvikling i antall sysselsatte i Hallingdal Figur 41: Lokaliseringskvotient (LQ) for Buskerud Figur 42: Netto pendling til Buskerud Figur 43: Ekstern, intern og samlet arbeidsmarkedsintegrasjon Figur 44: Arbeidsmarkedsintegrasjon i 2000 og Figur 45: Sårbarhet i Figur 46: Regionenes sårbarhet i Figur 47: Sårbarhetsindeksen i kommunene i Buskerud i 2000 og Figur 48: Etableringsfrekvensen i Norge og Buskerud i perioden Figur 50 :Totale FoU-utgifter 2010 etter sektor og fylke

7 Definisjoner Basisnæring: Basisnæringene består av naturbaserte næringer, som fiske, landbruk, havbruk og bergverk, samt industri og teknologiske tjenester som IT, telekommunikasjon, og engineering. Besøksnæring: Besøksnæringene består av overnatting, servering, butikkhandel og ulike aktiviteter som kultur, underholdning, sport og andre aktiviteter. Boligbehov: Behovet for boliger, kan fordeles på undergrupper (boligtype, aldersgruppe eller husholdningsgruppe). Boligfrekvens: Et utrykk for sannsynligheten for at en person (med en gitt alder og kjønn) forettekker en gitt boligtype. Boligpreferanser: Utrykker hvilken type bolig man helst ville valgt. Boligtype: Boligmassen delt inn i underkategorier. Enebolig, tomannsbolig, rekkehus, boligblokk og bofelleskap. Se eventuelt for ytterligere informasjon. BNP: Brutto nasjonalprodukt, en indikator for verdiskapningen innenfor et område. Etableringsfrekvensen: Antall nyetablerte foretak som prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året. FP: Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. Se mer på ( Husholdninger: En husholdning omfatter de personer som har samme bolig og minst ett måltid felles pr. dag Husholdningstype: En husholdning kan deles inn i flere underkategorier; aleneboer, par med barn, par uten barn etc.. Se eventuelt for mer detaljer. Innenlands nettoflytting: Flytting til Buskerud fra andre regioner i Norge minus utflyttingen fra Buskerud til andre regioner i Norge. Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde innenfor samme periode. Næringsklynge: En opphopning av bedrifter med felles trekk innenfor et geografisk område, som har relasjoner med hverandre og som bedrer felles og hver enkelt bedrifts konkurranseevne. Nettoinnvandring: Innvandring til Norge minus utvandring fra Norge. Nettoflytting: Sum innflytting til en region minus sum utflytting i samme periode. Deles gjerne opp i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring fra utlandet. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn. Prognose: I økonomisk forstand er prognose synonymt med framskrivning eller gjetninger om framtiden. Prognoser er basert på en eller flere forutsetninger. Sårbarhetsindeks: Samleindeks for hver kommune. Indeksen er satt sammen av tre indikatorer med vekt på hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. En kommune er sårbar dersom den har høy hjørnesteinsfaktor og høy bransjespesialisering, mens høy arbeidsmarkedsintegrasjon bidrar til å redusere sårbarheten. Definisjon av regionene i notatet: Drammensregionen: Er definert som kommunene Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Hurum Ringerike/Hole-regionen: Er i dette notatet definert som de kommunene Ringerike og Hole. I andre sammenhenger er det vanlig å inkludere Jevnaker i Oppland fylke, men vi har valgt å kun fokusere på Buskerudkommunene her. Midt-Buskerud: Er definert ved kommunene Sigdal, Krødsherad og Modum. Hallingdalsregionen: Består av kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. Kongsberg- og Numedalsregionen: Består i dette notatet av kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. I andre sammenhenger er det også vanlig å inkludere de to kommunene Notodden og Tinn i Telemark fylke, men vi har valgt å fokusere på Buskerudkommunene her. 7

8 Sammendrag Buskerud er et sammensatt fylke både geografisk og i forhold til næringslivets utfordringer. På sett og vis er fylket et "Norge i miniatyr", der utfordringsbildet i en del av fylket kan ha motsatt fortegn i andre deler av fylket. Mens for eksempel enkelte kommuner opplever fraflytting og generell distriktsproblematikk, har de nedre delene av fylket knapphet på plass til alle som ønsker å flytte inn. Fortsatt høy befolkningsvekst i Buskerud Befolkningsveksten i Norge har vært høy de siste årene, og er hovedsakelig drevet av en høy innvandring fra østeuropeiske EU-land. I Buskerud har befolkningsveksten vært høyere enn landsgjennomsnittet de siste årene. For 2012 var det en befolkningsvekst i 16 av fylkets 21 kommuner, mye takket være arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Ved inngangen av 2013 var det om lag innbyggere i Buskerud, mens fylket i følge prognosene til SSB vil passere innbyggere i I følge prognosen forventes det en befolkningsvekst i 20 av 21 kommuner, der den høyeste veksten vil være innenfor de nedre delene av fylket. Dette er områder som allerede i dag opplever høy vekst og fortetning. Næringslivet i fylket klarer seg bra Næringslivet går samlet sett bra om sammenligner med andre fylker. Ser man samlet på næringslivet i Buskerud er lønnsomheten høyere enn landssnittet, mens nyetableringer og omsetningsveksten ligger noe under landssnittet. I forhold til landsgjennomsnittet har arbeidsplasser innenfor privat sektor i fylket har hatt en høyere vekst, mens arbeidsplasser i offentlig virksomhet i fylket har hatt en lavere vekst. Studerer man de ulike regionene og kommunene i fylket er bildet selvsagt mer sammensatt og i etterkant av finanskrisen er det flere næringer og regioner som har vært gjennom utfordrende tider. Utviklingen i Drammensregionen Regionen har vært gjennom en formidabel økning i befolkningsmengden de siste årene, og er det største nedslagsfeltet for en fortsatt befolkningsvekst i fylket. I 2012 hadde denne regionen en økning i folketallet på 1,8 prosent i forhold til året før, noe som er hele 0,5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet det året. Drammensregionen er en attraktiv bostedsregion. Som følge av sin nærhet til arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet finner man en stor del av fylkets pendlere i denne delen av Buskerud. Boligmarkedet i regionen er fortsatt ikke like hett som i Oslo-området, men det er grunn til å anta at presset på areal og boligutbygging vil være høyt i disse delene av fylket også i årene som kommer. Næringslivet i Drammensregionen er variert, og har lange tradisjoner innenfor handelsvirksomhet. I regionen arbeider 21 prosent innenfor varehandel, hotell og restaurantvirksomhet. Befolkningsveksten i regionene har vært høy de siste årene, og skulle alt annet gitt bidra positivt til sysselsettingsveksten innenfor varehandel. I perioden 2009 til 2011 har derimot antall sysselsatte innenfor varehandel stått mer på stedet hvil i dette området. De øvrige næringene viser en positiv utvikling, og med unntak av primærnæringene har det vært en vekst innenfor alle bransjer siden 2009 da finanskrisen inntraff. 8

9 Utviklingen i Ringerike og Hole Befolkningsveksten i denne regionen har vært positiv hvert år siden 2004, og utgjør nå den nest største regionen i fylket målt etter folketallet. I 2012 økte befolkningen med 0,9 prosent, noe som ligger noe under landsgjennomsnittet på 1,3 prosent. Den geografisk nærhet til arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet gjør at regionen er en attraktiv bostedsregion for mange. Som i så mange andre regioner i landet er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting den største næringen i Ringerike og Hole med hele 42 prosent av regionens sysselsatte. Den nest største næringen er innenfor varehandel og restaurantvirksomhet og finans/forretningsmessig tjenesteyting, og disse utgjør henholdsvis 19 og 12 prosent av regionens arbeidsplasser. Særlig innenfor bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting har veksten vært høy de siste seks- syv årene. Fra 2010 til 2011 er det kun innenfor næringene bygg- og anlegg og transport/kommunikasjon at det har vært en økning i antall sysselsatte. Antall arbeidsplasser innenfor industrien har falt hvert år siden Treforedlingsindustrien i regionen har vært i gjennom vanskelige tider de siste årene, og da Follum ble avviklet forsvant det mange industriarbeidsplasser i regionen. Utviklingen i Hallingdal Befolkningsutviklingen i Hallingdal har vært positiv de siste fire årene, etter en lengre periode med en nedgang i befolkningsmengden. Halvparten av kommunene i regionen hadde befolkningsnedgang i 2012, men ser man på regionen samlet økte befolkningen med 0,4 prosent i Også i Hallingdal har befolkningsveksten vært høy som følge av økt innvandring. Næringslivet i Hallingdal har vært gjennom en krevende periode i etterkant av finanskrisen. Regionen har en svært høy konsentrasjon av virksomheter innenfor reiselivsnæringene, og særlig innenfor denne bransjen har utfordringene vært store i etterkant av finanskrisen. I motsatt ende av skalaen finner man industrinæringene, som har hatt en positiv utvikling i den samme perioden. Utviklingen i Midt-Buskerud De tre kommunene i denne regionen hadde alle en positiv befolkningsvekst i Regionen samlede befolkningsmengde økte med 1,4 prosent i 2012, og har hatt en positiv befolkningsvekst hvert år siden Etter offentlig forvaltning og annen tjenesteyting, er de to største næringene innenfor bygge og anleggsvirksomhet og varehandel (inkludert hotell og restaurantvirksomhet). Samlet står disse bransjene for 30 prosent av de sysselsatte i regionen. Målt ved antall sysselsatte har bygg- og anleggsnæringene i regionen hatt en positiv vekst hvert år siden 2002, med unntak av 2009 da finanskrisen påvirket aktivitetsnivået innenfor mange bransjer. Utviklingen i Kongsberg- og Numedalsregionen Befolkningsutviklingen i Kongsberg- og Numedalsregionen har vokst hvert år siden Befolkningsveksten for regionen samlet var på 1,4 prosent i 2012, mens bildet er mersammensatt om man ser nærmere på utviklingen på kommunenivå. Nore/Uvdal og Rollag hadde en ganske sterk befolkningsnedgang, mens Kongsberg hadde en desto sterkere vekst i befolkningsmengden. Industrien i Kongsberg-området har klart seg godt siden 2009 og har vokst noe i antall sysselsatte. Dette er enda mer imponerende sett i lys av trenden på landsbasis og i andre vestlige land hvor antall sysselsatte innenfor industrinæringene har vært vist en fallende tendens. Det høyteknologiske 9

10 miljøet på Kongsberg er fylkets industrilokomotiv, og er innenfor flere områder toneangivende også i internasjonal sammenheng. Ser man bort fra de fire næringene industri, bygg-/anlegg forretningsmessig tjenesteyting og offentlig forvaltning/annen tjenesteyting viser de øvrige næringene et fall i sysselsettingen i etterkant av finanskrisen. Det kraftigste fallet har vært innenfor transport og kommunikasjon og innenfor primærnæringene. Noen aktuelle problemstillinger Et svært relevant spørsmål i forhold til kunnskapsgrunnlaget er identifisering av trender eller problemstillinger som kan være relevant under arbeidet med næringsplanen. Generelt er det vanskelig å forutsi den næringsspesifikke utviklingen på fylkesnivå i framtiden, og det må i så fall jobbes på et helt annet detaljnivå og med helt andre verktøy enn det som per i dag er tilgjengelig i fylkeskommunen. Men med utgangspunkt i de demografiske prognosene kan noen relevante problemstillinger likevel løftes fram: Økt befolkning betyr økt arbeidsstyrke. Utfordringen er knyttet opp mot å sikre relevant arbeidsplass til aktuell region/område/kommune. Økt befolkning i deler av fylket påvirker næringssammensetningen i disse områdene (flere innbyggere betyr flere arbeidsplasser innenfor bransjer som "betjener" befolkningen (serviceyrker, handel, transport, etc). De nedre delene av fylket har en høy bostedsattraktivitet, og vil de nærmeste årene oppleve press og befolkningsvekst, noe som alt annet gitt gir arbeid innenfor byggebransjen. Trenden går mot fortsatt økt arbeidsmarkedsintegrasjon, noe som innebærer en fortsatt sterk tilknytning til arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet. I utgangspunktet er dette bra, da sysselsatte i fylket er spredt på flere arbeidsmarkedsområder og er således mindre sårbar for kriser. På den andre siden stiller dette krav og fokus på effektive transport- og kollektivløsninger. Økt befolkning i deler av fylket påvirker også næringssammensetningen i andre deler av fylket, for eksempel innebærer befolkningsvekst i fylket et større "publikum" for reiselivsnæringene i Hallingdal. Økt befolkning og en eldrebølge som skyller inn over landet de neste årene innebærer et høyere behov for arbeidsplasser innenfor helse- og omsorgsnæringene i årene som kommer. Økt behov for FoU og innovasjon. Flere pensjonister betyr en lavere andel yrkesaktive i forhold til de ikke-yrkesaktive ("færre hender til å løfte"), og innebærer at det må utvikles nye produkter og smartere måter å jobbe på for de yrkesaktive. 10

11 1. Befolkningen i Buskerud Befolkningsutviklingen er en svært viktig indikator for utvikling. Vekst i befolkningsmengden er et mål i seg selv for de fleste regioner og den fremste indikatoren på framgang i en region. De siste seks årene har fylket hatt en høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Veksten er derimot ujevnt fordelt i fylket. Mens Drammensregionen har hatt større befolkningsvekst enn Norge som helhet, har Midt-Buskerud og Hallingdalsregionen hatt en mer ujevn utvikling. Det siste året hadde 16 av fylkets 21 kommuner en positiv befolkningsvekst. Region Kommune Folkemengde Drammensregionen Regionen Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Ringerike/Hole Midt-Buskerud Hallingdal Kongsberg/ Numedal Regionen Ringerike Hole Regionen Modum Sigdal Krødsherad Regionen Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Regionen Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Tabell 1: Regioner og befolkningsmengde i fylket. Kilde: SSB (folkemengde per ) Figur 1: Befolkningsutvikling i Buskerud og Norge i perioden Kilde: SSB 11

12 1.1 Befolkningsutviklingen i Buskerud i perioden 2000 til 2012 I hele perioden fra 2000 har veksten i Buskerud nært landsgjennomsnittet, mens de siste fem årene viser en høyere vekst i Buskerud enn landssnittet. Den økte innvandringen til Norge i siste halvdel av 2000-tallet har bidratt sterkt til den økte befolkningsmengden. Innvandring fra østeuropeiske EUland har stått for størsteparten av denne økningen for både Buskerud og Norge totalt. Fødselsoverskuddet har holdt seg på et jevnt høyt nivå siden Innvandringen til Norge har betydelige regionale effekter. Figur 2: Bidrag til befolkningsveksten i Buskerud, Dekomponert i fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Kilde: Telemarksforskning (2012) Innvandrere er representert i alle landets kommuner, og langt færre kommuner opplever nedgang i folkemengden enn tidligere. Samlet sett har de minst sentrale kommunene hatt folketilvekst de siste fire årene, etter drøyt 25 år med nedgang. På den annen side kommer de fleste innvandrerne til de største byene og deres omegn, og en betydelig andel av innvandrerne flytter etter hvert fra mindre til mer sentrale strøk.

13 Drammensregio Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Ringerike og Hole Ringerike Hole Hallingdal Flå Nes (Busk.) Gol Hemsedal Ål Hol Midtfylket Sigdal Krødsherad Modum Kongsbergregio Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal 1.2 Regionfordelt befolkningsutvikling Om lag 60 prosent av Buskeruds befolkning bor per 1. januar 2013 i Drammensregionen. Fylkets skjeve befolkningsstruktur vil selvsagt påvirke både næringsstruktur og vekstpotensiale. Drammen Ringerike Kongsberg Lier Nedre Eiker Røyken Øvre Eiker Modum Hurum Hole Ål Gol Hol Sigdal Nes (Busk.) Flesberg Nore og Uvdal Hemsedal Krødsherad Rollag Flå Figur 3: Befolkningsmengde i kommuner, per Kilde: SSB Figur 4: Regionfordelt befolkningsmengde, per Kilde: SSB I 2012 opplevde 16 av fylkets 21 kommuner en positiv befolkningsvekst. Målt i antall innbyggere har de siste årenes høye befolkningsvekst i fylket hovedsakelig funnet sted i Drammensregionen. Denne regionen er et pressområde på grunn av sin geografiske nærhet til arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet, kombinert med relativt god tilgang til boligareal og nye boliger. 3,0 % 2,0 % 1,8 % 0,4 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,9 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Figur 5: Befolkningsvekst i kommuner og regioner i Buskerud, prosenttall (i farger) viser regionens samlede befolkningsvekst, endring fra 2012 til Kilde: SSB

14 1.3 Bidrag til befolkningsveksten Befolkningsutviklingen påvirkes av tre faktorer; fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Tall fra SSB for viser en befolkningsvekst på 1,5 prosent i forhold til året før. Av dette forklarer fødselsoverskuddet bare 0,2 prosentpoeng, mens nettoflyttingen sto for 1,3 prosentpoeng. Innvandring til fylket har vært den dominerende kraften bak veksten i befolkningen i Buskerud de siste årene, men både fødselsoverskudd og nettoflytting (fra andre områder i Norge) viser positive tall. Siden 2007 har innvandringen steget fra i underkant av 2000 personer til nærmere 3000 personer hvert år. Nettoflytting til fylket Buskerud har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene, og har siden 2001 økt fra innbyggere til omlag innbyggere i Den viktigste forklaringsfaktorene bak denne økningen er nettoflyttingen til Buskerud, som har vært høy og tiltagende siden 2004, bare avbrutt av finanskrisen i der dette mønstret viser en noe avtagende vekst. I Buskerud, som for Norge totalt, er det innvandring fra Øst- Europa som dominerer i innvandringstallene. Innvandring bidrar mest Den innenlandske tilflyttingen til Buskerud har også vær høy i samme periode, men er i størrelsesorden mye mindre enn innvandring fra utlandet. I 2008 utgjorde innenlandsk nettoflytting 22 prosent, mens nettoinnvandringen fra utlandet utgjorde hele 78 prosent av total nettoflytting. Ser man nærmere på de innenlandske nettoflyttingstallene viser figur 7 at flytting fra Oslo og Akershus til Buskerud har vært stor. Perioden 2005 til 2011 utmerker seg med spesielt høy flytting fra denne regionen, og hadde sitt foreløpige toppår i 2007 med netto tilflytting på omtrent 800 innbyggere. Ser man på flyttemønsteret i forhold til Sør-Østlandet går derimot strømmen motsatt vei for nesten alle årene i perioden vi ser på. Figur 6: Historisk nettoflytting mellom Buskerud, utlandet og resten av Norge. Kilde: SSB og egne beregninger i PANDA Nettoflyttingen fra de andre regionene i Norge viser positive tall for Buskerud om man ser på perioden som helhet. Figur 7: Historisk innenlandsk nettoflytting mellom Buskerud og øvrige regioner i Norge. Kilde: SSB og egne beregninger i PANDA 14

15 Figur 8: Historisk statistikk over den samlede flyttingen i ulike aldersgrupper i perioden i Buskerud fylke. Kilde: SSB ( ) Det kan være nyttig å se nærmere på de aldersfordelte tallene for inn- og utflytting. Figur 8 viser den historiske aldersfordelte flyttestatistikken for perioden 2000 til Fra 2-årsalderen og fram til 17-årsalderen er flyttingen fallende for både inn- og utflytting til fylket. I det man når en alder hvor de fleste vurderer høyere utdanning ser man en sterkere variasjon i flyttemønsteret, og for aldersgruppen år er det nettoflytting ut av fylket. Dette har sammenheng med få alternativer til høyere utdanning i fylket. Mange reiser ut av fylket for å studere. Utflyttingen fra fylket når toppen for aldersgruppen 26 år, mens innflytting til fylket er høyest for de i aldersgruppen 27 år. Nettoflyttingen er positiv og sterkt tiltagende fra 27-årsalderen og fram til 34-årsalderen. Dette henger godt sammen med oppfatningen om at Buskerud er et attraktivt område for innbyggere i etablererfasen.

16 2. Befolkningsprognoser for Buskerud 2.1 Befolkningsprognoser Både SSB og andre institusjoner (inkludert BFK) beregner egne framskrivninger. Tar vi utgangspunkt i framskrivingsalternativene fra SSB framgår det klart at en av de viktigste og kritiske faktorene framover er antall innvandrere i årene som kommer. Figur 9: Historisk netto innvandring i og framskrevet netto innvandring i perioden i følge de tre banene middels nasjonal vekst, lav innvandring og høy innvandring. Kilde: SSB Figur 10: Historisk vekst i Buskerud for perioden , tre banene for framskrivning i perioden Kilde: SSB Anslaget for Buskerud varierer mellom innbygger i lavalternativet til i høyalternativet. Det store spriket mellom alternativene sier noe om usikkerheten i antagelsene bak prognosene spesielt relatert til størrelsen på innvandringen I figur 9 og 10 kan man også konstatere at anslagene (naturlig nok) blir mer usikker jo lenger fram i tid man går. Får vi fortsatt høy innvandring til Norge? Mange distrikts kommuner har etter mange års befolkningsnedgang opplevd vekst i befolkningsmengden takket være innvandringen. Et viktig spørsmål i forhold til befolkningsprognosene er om innvandringsnivået vil holde seg på et høyt nivå i årene framover også. Nivået på innvandringen vil variere i takt med innvandringspolitikken, behovene på det norske arbeidsmarkedet og med krisene i verden. Særlig arbeidsmarkedet i flere Europeiske land (særlig Øst- Europa) har etter finanskrisen i 2008/2009 bidratt til en høy arbeidsinnvandring de siste årene. De fleste som har innvandret til Norge i denne perioden har kommet fra Polen, Sverige, Tyskland og 16

17 Litauen. SSB antar i sitt hovedalternativ at innvandringen vil avta jevnt i årene fram mot I disse forutsetningene ligger det underforstått at den økonomiske konjunkturen i resten av Europa gradvis tar seg opp igjen og redusere nivået på innvandringen. Et annet viktig spørsmål er hvor mange som blir igjen i Norge av de som allerede er innvandret hit, når de økonomiske rammene i hjemlandet i større grad muliggjør retur til hjemlandet. 2.2 Prognoser for befolkningsveksten, regionfordelt Figur 11 viser befolkningsframskrivingene for regionene i Buskerud. Drammensregionen har vokst med nærmere 34 prosent fra 1980 til I følge hovedalternativet MMMM vil regionen vokse med 90 prosent fram til Selv i lavalternativet vil Drammensregionen få en vekst på nærmere 69 prosent fra Ringerike/Hole og Kongsberg/Numedal vil i følge framskrivningene få lik vekst på nærmere 50 prosent i hovedalternativet. Midt-Buskerud og Hallingdal er ventet lavest vekst av regionene i Buskerud. I hovedalternativet får de en vekst på i overkant av 20 prosent fra 1980 til I lavalternativet forsetter veksten noen år, før den deretter snur til nedgang. Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Figur 11: Historisk vekst i regionene i Buskerud i perioden , indeksert (1980 = 100). Tre baner for framskrivning i perioden (lav innvandring middels innvandring høy innvandring). Kilde: Telemarksforskning (2012) / SSB 17

18 2.3 Befolkningsprognoser for kommuner Om kommunetall Kommunene der man kan forvente nedgang i folketallet de nærmeste årene er først og fremst små kommuner med stor avstand til byer og større tettsteder. Mange av disse finner vi i Nord-Norge, og gjelder spesielt mindre kystkommuner. Også Nord-Trøndelag har mange spredt bebodde utkant-kommuner som er inne i en nedgangsperiode. De mest sentrale kommunene forventes å få sterkere vekst, men forskjellene i befolkningsvekst mellom sentrale og mindre sentrale områder vil etter hvert bli redusert. Dette skyldes lavere innvandring og økende utvandring, særlig fra sentrale kommuner. Forutsetninger om innenlands flytting betyr mye for de regionale resultatene, i tillegg til de regionale forskjellene i innvandring. Forutsetningene er basert på det innenlandske og utenlandske flyttemønsteret fra de siste årene. Det har vært et sentraliserings-mønster over lang tid, som skyldes at de innenlandske flyttestrømmene har gått i retning storbyområdene. Nærmere om kommunene i Buskerud Figur 12 viser befolkningsveksten i kommunene i Buskerud fram mot 2020 i følge de tre ulike befolkningsframskrivingene. Hole, som har hatt sterkest vekst de siste årene, forventes å få sterkest vekst også de neste årene. Hemsedal og Drammen får nest og tredje høyest vekst i Buskerud. Dette er de samme kommunene som har hatt høy vekst de siste årene, og som forventes å ha høy vekst i perioden fram til Det kommer av at SSB tar utgangspunkt i flyttemønstrene fra de siste fem år i sine framskrivninger. I det midlere alternativet er det kun én kommune i Buskerud som får nedgang i befolkningen fram til 2020, nemlig Rollag. I lavalternativet får fem kommuner nedgang; Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Nes og Sigdal. Figur 12: Befolkningsvekst i kommunene i Buskerud fram til 2020, prosentvis vekst, ulike alternativer for befolkningsframskrivingene. Kilde: Telemarksforskning (2012) /SSB 18

19 2.4 Aldersfordelt befolkningsprognose for fylket Figur 13: Befolkningspyramide for Buskerud, MMMM-alternativet til SSB Kilde: SSB og egne beregninger Den alders- og kjønnsfordelte figuren ovenfor illustrerer noen viktige poenger. Buskerud fylke har få tilbud innenfor høyere utdanning, noe som er en av forklaringsfaktorene bak at figur 13 "smaler inn" for aldersgruppene år. Dette er en periode av livet som for mange er innebærer høyere utdanning og høyere flyttemobilitet, mens aldersgruppene fra år er i etablererfasen, har lavere mobilitet og er i større grad er ferdig med sin utdanning. Den største veksten fra 2012 til 2020 finner vi for aldersgruppene mellom 50 og 85 år, samt i aldersgruppene år. Sistnevnte grupper øker blant annet fordi det i forutsetningene antas en fortsatt høy arbeidsinnvandring til fylket. 19

20 Tabell 2: Endring i befolkning, per aldergrupper og kommune, endring fra 2012 til 2020 i absolutte tall. MMMM alterntativet for Kilde: SSB og egne beregninger 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år år 90 år + Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes (Busk.) Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvd Buskerud Tabellen over illusterer den aldersfordelte endringen fra 2012 til 2020 for kommunene i fylket. For fylket som helhet øker antall personer over 67 år med om lag personer fram mot Tallene i tabell 2 er basert på framskrevne befolkningsendringer gitt fra SSBs MMMM-alternativ, og viser endringen i absolutte tall mellom 2012 og Befolkningsframskrivninger er basert på en rekke antagelser som for eksempel levealder, fødselsoverskudd og inn- og utvandring. Det kan være nyttig å illustere hva som alternativt kan bli resultatet dersom for eksempel innvandringen fortsetter å holde seg på et høyt nivå, for eksempel pga. konjuktursituasjonen i resten av verden. 20

21 Tabell 3: Endring i befolkningsmengden, etter alder i Buskerud, endring fra 2012 til 2020 i absolutte tall. Ulike framskrivningsalterntativer for Kilde: SSB og egne beregninger Buskerud Middels nasjonal vekst (MMMM) Lav nasjonal vekst (LLML) Høy nasjonal vekst (HHMH) 0 år år år år år år år år år eller eldre Total endring I tabell 2 framgår det at avviket mellom det høyeste og laveste framskrivingsalternativet er på om lag personer for Den største usikkerheten rundt framskrivningene er som nevnt tidligere forutsetningene om framtidig arbeidsinnvandring. Det er verdt å merke seg at vi finner de høyeste variasjonene i den delen av befolkningen i arbeidsfør alder (20 67 år), og at variasjonen mellom de ulike framskrivingsalternativene er små for eldste aldersgruppene. Dette henger igjen sammen med den nevnte usikkerheten omkring størrelsen på framtidig arbeidsinnvandring, der aldersgruppen 67 år og eldre er lite representert. 21

22 2.5 Prognoser for boligbehov i Buskerud I 2011 var det totale boligbehovet på omtrent boliger i fylket. Fylkeskommunens egne prognoser viser at boligbehovet vil øke mye framover og være på over boliger i Dette er en økning som tilsvarer omtrent 15 prosent. I gjennomsnitt er det behov for å bygge nye boliger hvert år i denne perioden. Figur 14: Boligbehov i Buskerud, fordelt på alder (innbyggere) og boligtype. Kilde: Egne prognoser/panda Fordelt på befolkningens alder vil de eldste aldersgruppene ha den største veksten i boligbehovet de neste årene, noe som følger av at disse aldersgruppene er de med høyest befolkningsveksten fram mot For aldersgruppene fra 60 år og opp øker boligbehovet med om lag enheter totalt i forhold til dagens nivå. Dersom dagens boligstruktur og husholdningsdannelse består vil det økte behovet være på om lag eneboliger, rekkehus, tomannsboliger og boligenheter i blokk. MERK: På grunn av arealmangel og en forventning om økt fortetning er det vanskelig å se for seg at dagens boligmønster kan opprettholdes i framtiden. Vår prognoser gir likevel interessante resultater, og demonstrerer på en forenklet måte framtidens behov for ulike boligtyper. For å beregne framtidens boligbehov må man i tillegg til å beregne befolkningsmengden også anta noe om boligpreferansene (hvilken type bolig) og husholdningsdannelsen (hvem bor sammen) for aldersgruppene. Forutsetningene blir svært kritisk for prognosene for boligbehovet. Den faktiske boligbyggingen i framtiden vil i tillegg være påvirket av en rekke andre faktorer, som for eksempel tilgang på boligareal eller andre forhold som påvirker husholdningenes boligetterspørsel. Eksempler på sistnevnte er arbeidstilbud, husholdningenes disponible inntekt, byggekostnader eller rentenivå. Slike faktorer er ikke hensyntatt i våre prognoser. 22

23 2.6 Prognoser for yrkesaktive i Buskerud Befolkning og Yrkesaktive i perioden Yrkesaktive Ikke Yrkesaktive Befolkning Figur 15: Utviklingen i den yrkesaktive og ikke-yrkesaktive delen av befolkningen. Kilde: Egne beregninger/panda Fylkets yrkesaktive befolkning var på personer i 2012, og er beregnet til nærmere i Tilsvarende viser prognosene at den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen øker fra personer til om lag i Dette tilsvarer en økning på rundt 10,5 prosent for både de yrkesaktive og ikke-yrkesaktive gruppene. De påfølgende årene etter 2020 vil antall pensjonister øke betydelig og medføre at den yrkesaktive andelen av befolkningen faller mer sett i forhold til den ikkeyrkesaktive delen. I disse prognosene er det ikke tatt hensyn til myndighetenes målsetting om høyere pensjonsalder. Med yrkesaktive menes arbeidsledige som søker jobb og summen av lønnsmottakere og selvstendige, mens de ikke-yrkesaktive består av uføre, pensjonister og barn. I vedleggs-tabell 1 framgår det at veksten i arbeidsstyrken vil være høyest i de nedre delene av fylket. Arbeidsstyrken i Drammensregionen vil øke fra til personer fra 2012 til 2020, og tilsvarer en økning på 13,6 prosent. Arbeidsstyrken i Ringerike og Hole er anslått til å øke med 8,9 prosent, mens tilsvarende tall for Kongsberg/Numedal er beregnet til 7,3 prosent. For fylket totalt vil arbeidsstyrken øke fra personer i 2012 til personer i 2020, noe som utgjør en økning på 10,7 prosent. Mer informasjon om prognosene for regioner og kommuner finner man i vedleggs-tabell 1. 23

24 3. Utdanningsnivå 3.1 Utdanningsnivået i fylket Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er viktig for regional utvikling. Utdanningsnivået varierer mye innad både i Norge og i Buskerud. En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på er å fordele befolkningen etter tre nivåer av utdanning: Grunnskole, videregående skole og høyskole/universitet. Figur 16 viser at Buskerud ligger på 9. plass sammenlignet med andre fylker i landet når det gjelder høyere utdanning og noe lavere enn landsgjennomsnitt. Oslo ligger på topp med høyest andelen med høyere utdanning etterfulgt av Akershus, Sør-Trøndelag og Hordaland. Hedmark og Oppland har lavest andel høyere utdannede av alle fylker. 3.2 Utdanningsnivået i regionene Av tidligere BTV regionene er det Kongsberg/Numedal som har høyest andel med høyskole/universitetsutdanning. Kongsbergregion er nummer åtte blant landets 83 regioner. Hallingdal og Midt- Buskerud er de regionene med lavest i utdanningsnivå i fylket. Figur 16: Andelen av den sysselsatte befolkningen i fylkene med ulik grad av utdannelse. Kilde: Telemarksforskning (2011) Figur 17: Andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanning i regionene i BTV i Rangering blant de 83 regionene i landet til venstre. Kilde: Telemarksforskning (2011) 24

25 3.3 Utdanningsnivået i kommunene Kongsberg har klart høyeste andel høyere utdannede av kommunene i Buskerud. 39,1 prosent av alle innbyggerne som er i jobb i Kongsberg har høyere utdanning. Dernest kommer Hole, Lier, Drammen og Røyken. I alle disse kommune har over 30 prosent av de sysselsatte innbyggerne høyere utdanning. Sigdal, Flå og Nore og Uvdal har lavest andel høyere utdannede av kommunene i Buskerud. I alle disse tre kommunene har under 20 prosent av innbyggerne høyere utdanning. Figur 18: Andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanning i kommunene i Buskerud i Rangering blant de 430 kommunene i landet til venstre. 3.4 Utdanningsnivået i næringslivet Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell interesse, ettersom utdanningsnivået kan ha betydning for både innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet. Utdanningsnivået i det private næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. Innenfor offentlig sektor er det statlig virksomhet som har den høyeste andelen med høyere utdannede sysselsatte. Utdanningsnivået har økt både blant offentlig og privat næringslivet siden år Det er store nivåforskjeller i utdanningen mellom fylkene. Dette har bl.a. sammenheng med det lokale næringslivet og offentligsektor. 25

26 4. Næringslivet i Buskerud I dette avsnittet ser vi nærmere på utviklingen i fylkets næringsliv. Hovedemner er næringsstruktur og endringer i denne, næringsmessig sårbarhet, pendling og nyetableringer. Buskerud strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden via de fruktbare jord- og skogsbruksdistriktene rundt Drammen og Ringerike oppgjennom Numedal og Hallingdal til Hemsedalsfjellene og Hardangervidda. Med sine 21 kommuner, km² og innbyggere er Buskerud et mellomstort norsk fylke. Buskerud består av fem regioner med forskjellige identiteter, særpreg og næringsstruktur. 4.1 Historisk næringsstruktur i fylket Den geografiske variasjonen har historisk gitt opphav til et variert næringsliv. De folkerike Drammens- og Ringeriksregionene fikk tidlig en oppblomstring av industri og handel. Skogs- og landbruksressursene har også vært viktig for hvilke næringer som har utviklet seg, og regionene har vært spesielt viktig for utvikling av store skogsbaserte virksomheter. Nedre del av Buskerud har fremdeles mye industri, men handelsvirksomhet slik vi finner i de fleste byregioner, er nå langt viktigere. I øvre del av fylket er næringsstrukturen i langt større grad preget av nærhet til vakker natur, og reiselivsbaserte næringer er blitt viktige næringer i denne delen av fylket. I alle kommuner jobber mange innenfor ulike typer offentlige virksomheter som utdanning og offentlig forvaltning, men ikke flere enn i landet som helhet. Drammensregionen Drammensregionen utmerker seg med en spesielt variert næringsstruktur. I utkanten av Drammen og i nabokommunene finner vi både viktige prosessindustrivirksomheter og i norsk sammenheng store og effektive landbruksvirksomheter. I regionen finnes foruten mange dynamiske handelsvirksomheter også relativt mange virksomheter som tilbyr forskjellige støttetjenester til industrien og innbyggerne i regionen. Ringeriksregionen Som i Drammen er det relativt mange virksomheter som tilbyr støttetjenester til industrien. Regionen har også en stor varehandelsnæring, men denne er på linje med resten av regionene i fylket. Etter varehandelsnæringene er det industri og teknisk tjenesteyting som er blant de dominerende næringene i regionen. Kongsbergregionen Ingen større norske byer har høyere andel sysselsatt i industrivirksomheter enn Kongsberg, og dette preger også sysselsettingen i resten av regionen. I Kongsberg har dette gitt seg utslag i et meget høyt kunnskapsinnhold i industrien. Hallingdalsregionen Hallingdalsregionen er en av våre fremste reiselivsregioner. Reiselivsvirksomheter med innrettet mot fjell og skiturisme betyr derfor mye for regionens sysselsetting og verdiskaping. Regionen er også hjemsted for mange virksomheter innenfor ulike deler av bygg- og anleggsnæringen. Virksomheter som leverer til bygg- og anleggssektoren er også viktige for lokal sysselsetting. Midt-Buskerud Midt-Buskerud er mer enn resten av Buskerud dominert av primærnæringene skog- og jordbruk. Men også i denne regionen arbeider mange innenfor varehandel, industri og bygg- og anleggsnæringer. 26

27 For alle regionene, med unntak av Kongsberg/Numedal, er den dominerende næringen innenfor helse- og sosialtjenester. I lys av en voksende andel eldre i befolkningen er det god grunn til å anta at dette bildet ikke endrer seg i årene som kommer. 4.2 Utviklingstrekk i fylkets næringsstruktur Siden 1990 har næringsstrukturen i fylket endret seg markant, og er svært synlig i figur 19 for industrinæringene, varehandel og i næringsaggregatet offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Handelsnæringene er den største næringen i privat sektor med sysselsatte i 2011, mens industri og bergverksdrift er den nest største med sysselsatte. Figur 19: Næringsfordelt sysselsetting som andel av total sysselsetting. Kilde: SSB I antall sysselsatte er det næringsaggregatet offentlig forvaltning og annen tjenesteyting som er størst, med hele sysselsatte i Den sterke veksten i denne næringsgruppen skyldes hovedsakelig at næringer utenfor offentlig forvaltning, men også de rendyrkede tallene for offentlig forvaltning viser en økning. For mer informasjon om dette se de neste avsnittene. 27

28 Figur 20: Næringsstruktur i Buskerud, utvalgte næringer, Kilde: PANDA/egne beregninger De fleste næringene merket lavkonjunkturen som fulgte av finanskrisen i 2008 og Bygg og anlegg og industri har hatt et oppsving i årene etter. Handelsnæringene, finans og forretningsmessig tjenesteyting og har derimot ikke hatt særlig vekst i antall sysselsatte etter finanskrisen. Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting har hatt en jevn og positiv vekst i antall arbeidsplasser siden i hele perioden, og det er særlig innenfor helse- og omsorgstjenestene som står for de største vekstimpulsene. Med de demografiske utsiktene som er i både fylket og for landet) er dette en utvikling som bare vil fortsette i årene som kommer. En stadig større andel av befolkningen vil bestå av eldre (ikke-yrkesaktive), og vil alt annet gitt bety et økende behov for flere sysselsatte innenfor helse- og omsorgstjenester i årene framover. 28

29 4.3 Næringsstruktur og status i 2011 Finanskrisen slo inn på slutten av 2008, og det kan være nyttig å se nærmere på hvordan dette påvirket arbeidsplassene i Buskerud i årene etter. Figur 21 viser antall arbeidsplasser fordelt på hovednæringer, for årene 2008 og Handel er den største bransjen i privat sektor i Buskerud med arbeidsplasser i Siden 2008 har næringen imidlertid hatt en nedgang på 652 arbeidsplasser. Den nest største bransjen i 2011 var industrien, med arbeidsplasser. Dette er på omtrent samme nivå som i Dette er en bransje som flertallet av de andre fylkene i Norge har opplevd nedgang i. Innenfor overnatting og servering har det vært en liten nedgang på om lag 150 arbeidsplasser. Transport- og lagringsnæringene har hatt en nedgang på 383 arbeidsplasser fra 2008 til Det har vært god vekst i bygg og anlegg, samt innenfor faglig, vitenskapelig og teknologisk tjenesteyting fra 2008 til I de andre bransjene har det vært en nedgang i antall arbeidsplasser. Figur 21: Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Buskerud i 2008 og 2011 Kilde: Telemarksforskning (2012) 29

30 Utviklingen i offentlig forvaltning Næringsaggregatet offentlig forvaltning og annen tjenesteyting har hatt en kraftig vekst siden år 2000, noe som hovedsakelig følger av en sterk økning i antall sysselsatte i privat tjenesteyting. Denne næringen har hatt en økning på nærmere sysselsatte over perioden 1990 til Privat tjenesteyting består av undervisning, helse og sosialtjenester, kultur og underholdning og annen tjenesteyting. Regionfordelt arbeidsplassvekst Kongsberg/Numedal har hatt den sterkeste veksten, og har hatt en vekst på 23,1 prosent fra 2000 til Kun et fåtall regioner i landet har hatt høyere vekst enn dette. Drammensregionen har hatt en økning på 16,5 prosent i perioden over samme periode. De tre siste regionene har hatt en vekst i antall arbeidsplasser som er lavere enn landsgjennomsnittet på 13,3 prosent. Ringerike/Hole har hatt en vekst på 7,3 prosent i samme periode. Hallingdal er den regionen som har hatt lavest vekst i antall arbeidsplasser, med en økning på 4,1 prosent siden Det har vært en svak utvikling i antall arbeidsplasser i Hallingdal siden Figur 22: Detaljert om aggregatet offentlig forvaltning og annen tjenesteyting i Buskerud. Kilde: SSB/PANDA Figur 23: Vekst i antall arbeidsplasser i regionene i Buskerud, perioden , indeksert 2000=100. Kilde: Telemarksforskning (2012) 30

31 Regionfordelt arbeidsplassvekst i privat næringsliv Det kan også være interessant å se på utviklingen i antall arbeidsplasser i privat sektor isolert, ettersom dette er en god indikator for næringsutviklingen. Kongsberg/Numedal har hatt sterk vekst, og har økt antall private arbeidsplasser med nærmere 30 prosent. I hele landet er det kun to regioner som har hatt høyere vekst; Hordaland Vest og Stavangerregionen. Drammensregionen har også hatt god vekst, med en økning på 17,4 prosent. Landsgjennomsnittet er på 12,5 prosent. I Hallingdal kan man se at det er utviklingen i private arbeidsplasser som har sviktet, noe som blant annet følger av nedgang i reiselivsnæringene som er blant de dominerende næringene i denne regionen. Siden 2007 har det vært reduksjon i private arbeidsplasser hvert eneste år i Hallingdal.. Figur 24: Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i Buskerud, , indeksert 2000=100. Kilde: Telemarksforskning (2012) Utviklingen i offentlig og privat sektor De to siste årene har det vært høy vekst i offentlige arbeidsplasser i Norge, men ikke i Buskerud. Samlet sett har veksten i Buskerud vært 3,4 prosentpoeng lavere enn i Norge. Offentlig sektor består av kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Kommunal sektor er klart størst av de offentlige sektorene i Norge, med over arbeidsplasser. Kommunal sektor er også størst i Buskerud, med nærmere arbeidsplasser. Statlig sektor har i underkant av arbeidsplasser, mens fylkeskommunal sektor har litt over arbeidsplasser. Figur 25: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Buskerud og Norge, indeksert 2000 = 100, perioden Kilde: Telemarksforskning (2012) 31

32 Mer om utviklingen fordelt på sektor I figur 26 ser vi hvordan utviklingen har vært i de ulike sektorene i Buskerud. Vi ser da på utviklingen fra 2002 og utover, ettersom sykehusene ble overført fra fylkeskommunal til statlig sektor fra og med Kommunal sektor har hatt vekst på litt over 13 prosent. Samtidig har fylkeskommunal sektor hatt nedgang i antall arbeidsplasser, spesielt det siste året (2011) da 323 fylkeskommunale arbeidsplasser forsvant ut av offentlig sektor. Dette bidrar til at veksten i offentlig sektor ikke har vært like sterk som i landet ellers de to siste årene. Figur 26: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlige sektorer i Buskerud i perioden , indeksert 2002=100, Kilde: Telemarksforskning (2012) 4.4 Lønnsomhet Lønnsomheten i næringslivet i fylkene kan måles som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Med denne metoden teller små og store foretak likt. Lønnsomheten i norsk næringsliv var på topp i årene fra 2004 til I 2008 sank lønnsomheten brått i forbindelse med finanskrisen, men har siden vært stigende. Buskerud har hatt en høyere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet i hele perioden I 2011 hadde 70,2 prosent av foretakene i Buskerud positivt resultat før skatt, mens tilsvarende tall for Norge var på 68,3 prosent Norge Buskerud 70,2 68, Figur 27: Lønnsomhet i næringslivet i Buskerud. Kilde: Telemarksforskning (2012) 32

33 Utviklingen i basisnæringene Basisnæringene består av naturbaserte næringer, som fiske, landbruk, havbruk og bergverk, samt industri og teknologiske tjenester som IT, telekommunikasjon, og engineering. Buskerud har hatt en lik utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene som landet generelt. Det var en sterkere nedgang i Buskerud de første årene i perioden. I både Buskerud og Norge som helhet har antall arbeidsplasser i basisnæringene gått litt opp fra 2000 til 2011, etter at det var vekst det siste året. Veksten i Buskerud var sterkere enn på landsbasis. Den ekstra veksten på 1,1 prosentpoeng utover landsgjennomsnittet tilsvarer 265 basisarbeidsplasser i Buskerud Norge Buskerud , ,2 Figur 28: Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Buskerud og Norge, , indeksert der 2000=100, Kilde: Telemarksforskning (2012) 4.5 Utviklingen i besøksnæringen Besøksnæringene består av overnatting, servering, butikkhandel og ulike aktiviteter som kultur, underholdning, sport og andre aktiviteter. Overnattingsnæringen har hatt en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i Norge siden 2000, til tross for at antall overnattingsdøgn har økt. Det viser at denne bransjen har hatt en produktivitetsvekst, på samme måte som industrien Norge Buskerud 115,8 115,0 Det forsvant mange arbeidsplasser i besøksnæringene i Buskerud i I 2010 var det også nedgang i Buskerud, mens det var vekst i landet som helhet. Veksten i Buskerud er imidlertid fortsatt høyere enn veksten i landet som helhet i perioden etter Norge har vokst med 15 prosent fra 2000 til 2011, mens veksten i Buskerud har vært 15,8 prosent. Buskerud er et fylke med sterk befolkningsvekst, og dette bidrar i seg selv til å stimulere veksten i besøksnæringene Figur 29: Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Buskerud og Norge, , indeksert der 2000=100, Telemarksforskning (2012) 33

34 4.6 Mer detaljert om næringsstruktur per region Drammensregionen Som i alle andre regioner, med unntagen av Kongsberg og Numedal, er den største næringen innenfor offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Den største næringen deretter er varehandel (inkludert hotell og restaurantvirksomhet) med hele sysselsatte i Figur 30: Næringsstruktur i Drammensregionen 2011, antall sysselsatte, andel av total sysselsetting i %. Kilde: PANDA/egne beregninger Figur 31: Utvikling i antall sysselsatte i Drammensregionen, indeksert, 2002 = 100. Kilde: PANDA/egne beregninger Sysselsatte i industrien har, på lik linje med utviklingen i resten av landet, falt de siste 10 årene i regionen. Bygge- og anleggsnæringene har hatt et kraftig oppsving siden 2007, mens utviklingen i varehandel har vært mer på det jevne siden

35 Ringerike og Hole Den største næringen i regionen etter offentlig forvaltning, er varehandel (inkludert hotell- og restaurantvirksomhet) med om lag sysselsatte. De største næringene deretter er henholdsvis industri og finans-/forretningsmessig tjenesteyting, begge med om lag sysselsatte i Antall arbeidsplasser innenfor industrien har falt hvert år siden Figur 32: Næringsstruktur i Ringerike og Hole 2011, antall sysselsatte, andel av total sysselsetting i %. Kilde: PANDA/egne beregninger Figur 33: Utvikling i antall sysselsatte i Ringerike og Hole, indeksert, 2002 = 100. Kilde: PANDA/egne beregninger Bygge- og anleggsnæringene vokst betydelig gjennom hele perioden. I etterkant av finanskrisen i 2008/2009 har derimot flere av de største næringene i regionen stått mer elle mindre på stedet hvil. Bare virksomheter innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og industrien kan vise til en vekst i sysselsatte fra 2010 til Antall arbeidsplasser innenfor industrien har falt hvert år siden 2007.Treforedlingsindustrien i regionen har vært i gjennom vanskelige tider de siste årene, og da Follum ble avviklet forsvant det mange industriarbeidsplasser i regionen. 35

36 Midt-Buskerud I denne regionen er de største næringene (etter offentlig forvaltning) innenfor byggog anleggsvirksomhet, industri og varehandel. Disse næringene står for om lag 45 prosent av de sysselsatte i regionen, og representerer drøyt sysselsatte. Figur 34: Næringsstruktur i Midt-Buskerud i 2011, antall sysselsatte, andel av total sysselsetting i %. Kilde: PANDA/egne beregninger Figur 35: Utvikling i antall sysselsatte i Midt-Buskerud, indeksert, 2002 = 100. Kilde: PANDA/egne beregninger Antall sysselsatte i bygg- og anleggsnæringen i regionen har vokst hvert år siden 2002, unntagen for 2009 da finanskrisen medførte en svak nedgang. Det siste året med statistikk (2011) viser i tillegg en svak oppgang for finans/forretningsmessig tjenesteyting, og varehandel. De øvrige næringene viser en svak nedgang i antall sysselsatte. 36

37 Hallingdal Reiselivsnæringene (inkludert i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet) er den næringen som utmerker seg mest i regionen, med nærmere sysselsatte i Bygge- og anleggsvirksomheter står for over 13 prosent av de sysselsatte, og er den nest viktigste i regionen. Figur 36: Næringsstruktur i Hallingdal i 2011, antall sysselsatte, andel av total sysselsetting i %. Kilde: PANDA/egne beregninger Figur 37: Utvikling i antall sysselsatte i Hallingdal, indeksert, 2002 = 100. Kilde: PANDA/egne beregninger Hallingdal er en region som har slitt etter finanskrisen i 2009, og har svært få næringer med positiv vekst fra 2009 til Fra 2010 til 2011 var det bare innenfor industri og bygge- og anleggsvirksomhet at antall sysselsatte økte. Innenfor primærnæringene har utviklingen vært negativ siden I 2002 var om lag 7 prosent av regionens sysselsatte innenfor primærnæringene, mens tilsvarende tall for 2011 var på i underkant av 5 prosent. 37

38 Kongsberg og Numedal Regionen er den eneste av fylkets fem regioner hvor de ikke er flest sysselsatte innenfor offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Regionen har et svært kompetent og stort industrimiljø som sysselsetter over personer i 2011, noe som utgjør om lag 35 prosent av de sysselsatte i regionen. Figur 38: Næringsstruktur i Hallingdal i 2011, antall sysselsatte, andel av total sysselsetting i %. Kilde: PANDA/egne beregninger Figur 39: Utvikling i antall sysselsatte i Hallingdal, indeksert, 2002 = 100. Kilde: PANDA/egne beregninger Veksten innenfor industrien har vært høy siden 2004, bare avbrutt av en liten nedgang i Regionens næringsstruktur er sterkt påvirket av industrimiljøet på Kongsberg, som kan vise til en positivutvikling de siste to årene, mens det i Norge og i andre industriland har vært et synkende nivå på sysselsettingen innenfor næringen. Innenfor finans/forretningsmessig tjenesteyting og bygge/anleggsvirksomhet har det også vært en positiv vekst de siste to årene, mens de øvrige næringene i regionen har hatt en nedgang over i den samme perioden. 38

39 Lokaliseringskvotient 4.7 Lokaliseringskvotient Lokaliseringskvotienten (LQ) er bransjens andel av samlet sysselsetting i fylket delt på bransjens andel av sysselsettingen i Norge. Dersom verdien av LQ er over 1 har fylket en høyere andel enn landsgjennomsnittet for den aktuelle bransjen. Lav vekst, høy konsentrasjon av bransjen i fylket Lav vekst, lav konsentrasjon av bransje i fylket Høy vekst, høy konsentrasjon av bransjen i fylket Høy vekst, lav konsentrasjon av bransjen i fylket 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Landbr og fisk Overn og serv Handel Pers tj yting Transpor t Info og komm Industri Forr tj yting Bygg og anlegg Tekn tj yting 0, Vekst fra 2008 til 2011, % Figur 40: Forklaring til lokaliseringskvotient (LQ) Figur 41: Lokaliseringskvotient (LQ) for Buskerud, Kilde: Telemarksforskning (2012) I figur 41 er bransjene i privat sektor fordelt etter lokaliseringskvotient og vekst i antall arbeidsplasser de tre siste år. To bransjer skiller seg ut og ligger til høyre i diagrammet, noe som betyr at de har hatt en vekst i antall arbeidsplasser. Teknologisk tjenesteyting og bygg og anlegg hadde en vekst på henholdsvis 7,1 og 5,9 prosent fra 2008 til Begge disse næringene har samtidig en lokaliseringskvotient høyere enn 1. Dette innebærer at en høyere andel av fylkets næringsliv er i disse bransjene, sammenlignet med andelen som gjelder for landet totalt. Sagt på en annen måte sier lokaliseringskvotienten noe om bransjens størrelse i fylket sammenlignet med bransjens størrelse på landsbasis. LQ over 1 betyr at bransjen er "viktigere" i fylket når man sammenligner med tall for landet. To andre næringer har også en LQ over 1. Industri er en stor bransje, og har en lokaliseringskvotient på 1,3. Antall arbeidsplasser i industrien har holdt seg på et stabilt nivå fra 2008 til Handel er den siste bransjen med lokaliseringskvotient over 1. Næringen har i perioden 2008 til 2011 hatt en nedgang i antall arbeidsplasser på 3,2 prosent. En liknede nedgang har det vært i bransjene personlig tjenesteyting, overnatting og servering og forretningsmessig tjenesteyting. Høyest nedgang har det vært i landbruk og fiske, der 15,3 prosent av arbeidsplassene er forsvunnet siden Dette er imidlertid ingen stor bransje i fylket, og utviklingen i Buskerud er i tråd med utviklingen for resten av landet. 39

40 4.8 Pendling i Buskerud Figur 42: Netto pendling til Buskerud (positive tall = netto innpendling, negative tall = netto utpendling) Kilde: PANDA Nettopendlingen fordelt på regioner viser ikke uventet at geografisk nærhet er viktig. Utdanningsmulighetene og arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet bidrar til at Oslo- og Akershusregionen har mange pendlere fra Buskerud. Over denne perioden har nettopendlingen fra Buskerud og til hovedstadsområdet vært på omtrent minus hvert år. I motsatt ende er øvrige områder på Sør-Østlandet, som bidrar med den største positive nettopendlingen til Buskerud på om lag i hvert år for perioden vi ser på. Det er også utarbeidet en detaljert pendlertabell der pendlingsmønsteret mellom kommunene i fylket, samt pendling ut av fylket framgår. Ser man nærmere på de detaljerte pendlingstallene i tabell 5 ser man at det bare er Drammen og Kongsberg som har flere arbeidsplasser enn sysselsatte i kommunen. Dette innebærer at det kun er disse to kommunene i fylket som har netto innpendling til kommunen. 40

41 Figur 43: Ekstern, intern og samlet arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor godt integrert kommunens arbeidsmarked er med arbeidsmarkedet utenfor kommunen, og måles ut fra hvor mye ut- og innpendling det er i forhold til antall arbeidsplasser og sysselsatte i kommunen. Konsekvensene av brå fall i antall arbeidsplasser får mer dramatiske konsekvenser i kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon enn i kommuner med høy. I en kommune som Lier, der 62,9 prosent av arbeidsplassene i kommunen har sysselsatte fra andre kommuner og 63,1 prosent av de som har jobb pendler ut, vil et fall i antall arbeidsplasser for en stor del absorberes av andre kommuner. Et fall på 100 arbeidsplasser vil bare ramme 37 personer med bosted i kommunen, og vil dermed ikke bety så mye for samlet sysselsetting i kommunen. For en kommune som Nore og Uvdal, vil effekten av en brå nedgang i arbeidsplasser få mye mer direkte konsekvenser. Tendensene fra 2000 til 2011 er at de fleste kommunene i fylket har fått en høyere arbeidsmarkedsintegrasjon, og er en generell trend som nok gjelder for hele landet. Lier Røyken Hole Nedre Eiker Øvre Eiker Drammen Flesberg Hurum Modum Krødsherad Gol Ringerike Flå Rollag Sigdal Kongsberg Ål Nes Hemsedal Nore og Uvdal Hol 37,2 35,8 33,6 56,7 55,2 54,7 52,2 50,9 49,6 49,3 48,4 79,3 71,0 70,9 94,1 83,2 116,1 113,0 101,8 126,0 117, Figur 44: Arbeidsmarkedsintegrasjon i 2000 og 2011, rangering i forhold til alle kommuner i landet til venstre. Kilde: Telemarksforskning (2012) 41

42 Næringslivets sårbarhet Sårbarhetsindeks for Buskerud Sårbarheten i norske regioner variere som vist i kartet til høyre. Kongsberg- og Numedalsregionen er den sjette mest sårbare regionen av de 83 regionene i landet. Hallingdal og Midt-Buskerud er i gruppen med middels sårbarhet. Disse regionene har også redusert sin sårbarhet noe fra 2000 til Drammensregionen er rangert som nummer 77 og er dermed i gruppen av de aller minst sårbare regionene. Regionene som var sårbare i 2000 har hatt systematisk lavere vekst i næringslivet enn regioner som var robuste. Det er dermed ikke et godt tegn for en region å være sårbar i Det er likevel sårbare regioner som oppnår høy vekst, som for eksempel Kongsberg/Numedal, som har hatt en økning i sårbarheten på nærmere 8 prosentpoeng fra 2000 til Hva innebærer økt sårbarhet? En reduksjon i sårbarheten for en region eller kommune skjer oftest gjennom kraftig nedgang i de bransjene hvor de har sitt tyngdepunkt. Når disse bransjene krymper blir bransjestrukturen mindre spesialisert, og de får en lavere andel av næringslivet i nedgangsbransjer. Motsatt har regioner med sterk vekst ofte en økt sårbarhet gjennom at veksten ofte skjer i de bransjene der de er sterke fra før. Paradokset blir derfor at en kraftig vekst i spesialiserte bransjer øker næringslivets sårbarhet og motsatt ved nedgang. Sterk vekst betyr derfor som oftest økt sårbarhet, mens veien til en mer robust næringsstruktur som oftest skjer gjennom nedgang og krise. Det er dermed vanskelig, for ikke å si umulig, å kombinere en vekststrategi med økt robusthet. En region som har fått en sterk bransjevis spesialisering har nesten ikke noe valg, de må prioritere de delene av næringslivet der de er sterke for å få vekst. Figur 45: Sårbarhet i Kilde: Telemarksforskning (2012) Kongsberg/Numedal Hallingdal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Drammensregionen 35, ,3 61,6 56,8 55,4 51,3 48, , Figur 46: Regionenes sårbarhet i Kilde: Telemarksforskning (2012) 42

43 Næringsmessig sårbarhet i kommunene Sårbarhetsindeksen er sammensatt av tre indikatorer som vektlegger hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. En kommune er sårbar dersom den har høy hjørnesteinsfaktor og høy bransjespesialisering, mens høy arbeidsmarkedsintegrasjon bidrar til å redusere sårbarheten. Når vi setter disse tre indikatorene sammen får vi et mål for næringsmessig sårbarhet. Rollag og Kongsberg er de to kommunene i Buskerud med høyest næringsmessig sårbarhet, og rangeres som nummer 35 og 36 i landet. Rollag hadde også høy sårbarhet i 2000, mens Kongsberg har økt sin sårbarhet mye fra 2000 og Mange andre kommuner i Buskerud har hatt en økning i sårbarhetsindeksen fra 2000 til Hurum og Ål er de eneste kommunene som har fått lavere verdi på sårbarhetsindeksen i 2011 enn i Disse hadde imidlertid ikke spesielt høy sårbarhet i utgangspunktet. En reduksjon i sårbarhet vil være positivt for framtidig utvikling. Kommuner med fall i sårbarheten har imidlertid i de fleste tilfeller fått lavere sårbarhet fordi hjørnesteinsbedriften eller den dominerende bransjen har gått kraftig tilbake. De har dermed oppnådd lavere sårbarhet, i betydningen risiko for å få brå fall i sysselsettingen i framtiden på grunn av at fallet allerede har skjedd. For kommuner som har kommet i en situasjon hvor sårbarheten er høy, er det dermed vanskelig å redusere sårbarheten uten at det skjer gjennom en krise. Rollag Kongsberg Flå Krødsherad Gol Sigdal Hol Nes Hemsedal Drammen Modum Hurum Nore og Uvdal Ringerike Ål Lier Nedre Eiker Flesberg Hole Øvre Eiker Røyken 34,2 27,5 33,9 13,1 25,5 7,2 21,9 6,5 19,3 11,9 17,7 8,6 16,4 13,5 15,5 12,8 15,3 8,9 13,6 4,2 12,7 8, ,2 12, ,0 5,8 10,3 7,2 6,7 7,4 6,7 4,4 6,5 2,6 4,7 3,5 4,5 4,2 3,1 2,1 2,3 1, Figur 47: Sårbarhetsindeksen i kommunene i Buskerud i 2000 og Kommunens rangering på sårbarhetsindeksen i 2011 er vist til venstre. Kilde: Telemarksforskning (2012) Tolkning av sårbarhetsindeksen Sårbarhetsindeksen kan ha verdier fra 0 til 100. For å få en sårbarhetsindeks på 100, må en kommune ha høyest verdi på hjørnesteinsfaktoren av alle kommunene, og samtidig ha høyest verdi på bransjespesialisering samt ingen pendling ut og inn av kommunen. Det er ingen kommuner som ikke har noe pendling, så i praksis vil ikke sårbarhetsindeksen få en verdi på 100 for noen kommuner. 43

44 4.11 Nyetableringer Generelt om utviklingen i Norge Etableringsfrekvensen er antall nyetablerte foretak som prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året. Etableringsfrekvensen i Norge har vært ganske høy i hele perioden fra 2001 til I denne perioden økte også antall foretak raskere enn veksten i økonomien. Det kan være flere årsaker til det. Kanskje ble det flere foretak som ble registrert, som tidligere var uregistrert. Kanskje ble det vanligere å splitte opp virksomheter i drifts- og eierselskap. En tredje årsak kan være at det kreves et registrert foretak å opprette et domene på internett. Det kan synes som om etableringsfrekvensen og veksten i antall foretak nå er på et mer normalt nivå, og at økningen de siste to årene reflekterer at veksten i næringslivet er på vei opp. Utviklingen i Buskerud Etableringsfrekvensen i Buskerud har ligget litt under landsgjennomsnittet de fleste årene i perioden. Utviklingen i fylket har likevel fulgt den løpende utviklingen for landet. I 2011 var etableringsfrekvensen i Buskerud noe under landssnittet med 6,6 prosent, mot 7,0 prosent på landsbasis Norge Buskerud Figur 48: Etableringsfrekvensen i Norge og Buskerud i perioden Kilde: Telemarksforskning (2012) ,0 6,6 Hva skaper vekst? Et viktig spørsmål er om høy etableringsfrekvens er noe som skaper vekst eller om årsaksforholdet er motsatt; at steder med høy vekst også får en høyere etableringsfrekvens? Den kanskje klareste sammenhengen vi kan se er at høy vekst i befolkningen også medfører til høy etableringsfrekvens. 44

45 5. Næringsklynger Næringsklynger brukes om en konsentrasjon av bedrifter som styrker hverandre gjennom ulike mekanismer som for eksempel samarbeid, rekruttering, utdanning, allokering av bransjespesifikk kompetanse. Klyngebegrepet gir best mening innenfor et begrenset geografisk område. En næringsklynge kan derfor defineres som: "En opphopning av bedrifter med felles trekk innenfor en begrenset geografisk område, og som har relasjoner med hverandre som bedrer felles konkurranseevne." 5.1 Næringsklynger i Buskerud Sammen med Innovasjon Norge jobber Buskerud fylkeskommune for å stimulere til klyngedannelse, samt hjelpe de allerede eksisterende klyngene i fylket. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag i form av statistisk materiale har det ikke mulig å oppdrive, men det er tidligere gjort analyser av dette emnet, se Klyngedannelser i regionene i Buskerud (2008). Innfallsvinkelen her er å lokalisere de bransjene som har høy konsentrasjon i det aktuelle området sammenlignet med tilsvarende tall på landsbasis. Således tar man utgangspunkt i den første delen på definisjonen av næringsklynger, nærmere bestemt hvilke bransjer som innenfor et definert område (her region) har en høy konsentrasjon? Hvorvidt disse faktisk samarbeider slik resten av klyngebegrepet forutsetter vet vi derimot mindre om. Uten å ha tilstrekkelig statistisk materiale tilgjengelig kan det likevel pekes på noen bransjer som har potensiale med tanke på geografisk samlokalisering i de ulike regionene: Kongsberg: Verkstedindustri, elektronikk og produksjon av maskiner Drammen: Helse- og omsorgsnæringer, industri Hallingdal: Reiseliv i alle former Midt-Buskerud: Møbelindustri Det finnes flere etablerte næringsklynger/bedriftsnettverk representert i fylket. Flere av disse dekker større områder på Østlandet og er med i offentlige støtteordninger/programmer: NCE Systems Engineering på Kongsberg (er et ledende miljø i internasjonal sammenheng også). Arena Electric Mobility Arena Helseinnovasjon Subsea Valley 45

46 6. FoU i Buskerud Dette avsnittet gir en oversikt, med oppdaterte tall og figurer, over FoU- og innovasjon i Buskerud sammenlignet med andre fylker. Nedenfor presenteres det figurer som sier noe om hvordan FoUressurser og aktiviteter fordeler seg mellom norske fylker. Når det gjelder fordelingen mellom fylkene er det generelle bildet at fylker med store, forskningsintensive universiteter, høgskoler og institutter også har en høy konsentrasjon av FoU, og her er Oslo i en særklasse. Når det gjelder FoUaktiviteten i næringslivet er bildet noe annerledes, noe som kan ha sammenheng med næringsstruktur og lokalisering av FoU-intensivt næringsliv. Figur 49: Totale FoU-utgifter etter fylke i 2001 og Faste 2000-priser. Kilde SSB/NIFU, FoU-statistikk Av figur 49 fremgår det at de totale FoU-utgiftene i Buskerud har hatt en nedgang i perioden For Norge samlet, var veksten i FoU-utgifter på 25 % i denne perioden. Ved siden av Buskerud har også Østfold, Akershus, Oppland og Agderfylkene hatt en nedgang. Som tidligere nevnt har er Oslo i særklasse, og har over denne perioden hatt en økning i FoU-utgifter på nærmere 3 milliarder kroner i faste priser. 46

47 Figur 50 :Totale FoU-utgifter 2010 etter sektor og fylke. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Av figur 50 fremgår det at Buskerud skiller seg klart ut ved at over 90 % av forskningsaktiviteten utføres i næringslivet. Dette har sammenheng med det FoU-intensive næringslivet på Kongsberg. Telemark og Vestfold kjennetegnes også ved at en svært høy andel av forskningsaktiviteten skjer i næringslivet, dvs. i overkant av 80 % i begge fylkene. Gjennomsnittet for landet som helhet er 45 %. Den samlede egenutførte og innkjøpte FoU for næringslivet i Norge i 2010 var på omlag 26 milliarder kroner. Av dette sto næringslivet i Oslo for 7,2 milliarder kroner (dvs. 28 %), mens næringslivet i Buskerud sto for i overkant av 1,5 milliarder kroner (dvs. nærmere 6 %). I indikatorrapporten har man også kontrollert den faktiske FoU-intensiteten i næringslivet i forhold til næringsstruktur. Disse beregningene viser at den faktiske FoU-intensiteten i næringslivet i Buskerud er noe høyere en hva som kan forventes når det kontrolleres for næringsstruktur. 47