Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide"

Transkript

1 Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

3 Befolkningsutvikling Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Flyttefaktorer Strukturelle forhold Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet

4 Først: Befolkningsutvikling Flyttestrømmer Befolkningsutvikling Fødselsbalanse Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Flyttefaktorer Strukturelle forhold Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet

5 2 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Innvandring, relativ 1,5 0,5 1 0, ,5 2013K3 2013K1 2012K3 2012K1 2011K3 2011K1 2010K3 2010K1 2009K3 2009K1 2008K3 2008K1 2007K3 2007K1 2006K3 2006K1 2005K3 2005K1 2004K3 2004K1 2003K3 2003K1 2002K3 2002K1 2001K3 2001K1 2000K3 2000K1 Befolkningsendringer siste 12 måneder, dekomponert Positiv fødselsbalansen, økende innvandring og varierende innenlands nettoflytting -0,5 2013K3 2013K1 2012K3 2012K1 2011K3 2011K1 2010K3 2010K1 2009K3 2009K1 2008K3 2008K1 2007K3 2007K1 2006K3 2006K1 2005K3 2005K1 2004K3 2004K1 2003K3 2003K1 2002K3 2002K1 2001K3 2001K1 2000K3 2000K1 Befolkningsendringer siste 12 måneder, dekomponert, relativt til Norge Fødselsbalansen er lavere enn Norge, innvandringen varierende. Netto innflytting fra andre fylker gir gevinst

6 Innvandring Innenlands flytting Fødsel Befolkningsutvikling indeksert 2000=100 Store forskjeller i Buskerud Drammensregionen Buskerud Norge Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Midt-Buskerud Hallingdal Hole 8,2 4,1 2,6 Røyken Hemsedal 14,4 3,5 Drammen Øvre Eiker Lier Kongsberg Nedre Eiker Hurum Gol Modum Flesberg Ringerike Ål Krødsherad Flå 5,6 Sigdal Nes -6,3 Hol Nore og Uvdal Rollag Befolkningsendringer siste ti år

7 0,6 0,4 Drammensregionen Buskerud 0,2 Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud 0,0 Ringerike/Hole -0,2 Hallingdal -0,4-0,6 Positiv trend for Buskerud, stadig sterkere relativ flytting. -0,8-1,0-1,2 Men flyttingen har altså gått tilbake i Relativ flytting 3 års glidende gjennomsnitt

8 indeks 2012 Trend Rang 4 Hole 0,8 0,4 0,9 1,0 1,6 2,2 1,9 1,6 1,3 1,2 1,5 0,10 24 Hemsedal -3,1-0,9 0,8 0,8 0,0-0,4 0,6 1,3 2,0 0,5 0,7 0,33 29 Øvre Eiker 0,2 0,7 0,7 0,6 0,3 0,0 0,2 0,6 1,0 1,1 0,6 0,05 30 Drammen 0,4 0,2 0,2 0,5 0,9 1,0 0,9 0,6 0,5 0,3 0,6 0,03 32 Røyken 0,1 0,1 0,3 0,4 0,7 0,8 0,6 0,5 0,3 0,8 0,6 0,06 43 Lier -0,5-0,4-0,3 0,2 0,6 0,4 0,3 0,1 0,6 0,8 0,4 0,13 62 Flå -0,4-0,6-0,6-0,8-1,1 0,2 0,1 0,6 0,6 1,3 0,2 0,20 64 Kongsberg 0,5 0,3 0,0 0,0 0,1 0,3 0,2 0,3 0,3 0,3 0,2 0, Nedre Eiker 0,5 0,1 0,1-0,1-0,2-0,2-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0-0, Hurum 0,9 0,5 0,4 0,3 0,3-0,4-0,4-0,4-0,2-0,1-0,1-0, Modum 0,2-0,2-0,3-0,4-0,1 0,0-0,1-0,3-0,3 0,2-0,1 0, Ringerike 0,0 0,0-0,1 0,0 0,1-0,1-0,3-0,4-0,2-0,2-0,2-0, Gol -0,6-0,7-0,4-0,2-0,4-0,1-0,6 0,0-0,5 0,3-0,2 0, Flesberg -0,5-0,6-0,2-0,5-0,7-0,8-0,3-0,2 0,3 0,2-0,2 0, Krødsherad -0,4-0,7-1,2-1,2-1,1-0,8-0,5 0,2 0,3 0,6-0,2 0, Ål -0,8-0,4-0,5-0,3-0,5-0,8-0,6-0,4 0,0-0,2-0,4 0, Sigdal -0,2 0,0-0,5-0,3-0,4-0,3-0,5-0,7-0,7-0,6-0,5-0, Nes -1,2-0,3 0,0-0,5-0,7-1,1-0,8-0,6-0,6-0,4-0,6 0, Hol -0,9-0,3-1,0-1,1-1,4-1,2-1,0-0,4-0,4-0,5-0,8 0, Nore og Uvdal -0,4-1,2-1,4-2,2-1,5-1,5-0,5-0,5 0,1-0,3-0,8 0, Rollag 0,1-0,8-1,4-1,8-0,6-0,5-1,0-1,5-1,3-1,3-1,1-0,08 Relativ flytting i kommunene, tre års glidende gjennomsnitt Hole og Hemsedal har hatt størst positiv nettoflytting de siste årene

9 Oppsummering befolkningsutvikling: Buskerud har høyere befolkningsvekst enn Norge, Drammensregionen trekker opp Buskerud har lavere fødselsoverskudd enn resten av landet, men vinner på innenlands innflytting fra andre fylker Buskerud har en positiv trend nå det gjelder relativ nettoflytting

10 Arbeidsplassene

11 Privat Offentlig Vekst i antall arbeidsplasser i Buskerud, men nedgang i privat næringsliv etter Antall arbeidsplasser i Buskerud

12 Buskerud er et av seks fylker med høyere arbeidsplassvekst enn landet siden Men Buskerud hadde sin vekst de to første årene. De siste ti årene har arbeidsplassveksten vært lavere enn landet Rogaland Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Norge Nord-Trøndelag Vestfold Møre og Romsdal Aust-Agder Finnmark Østfold Troms Oslo Hedmark Nordland Oppland Telemark Sogn og Fjordane Antall arbeidsplasser, indeksert

13 Siden 2000 har privat sektor økt mer enn landet ellers, men ikke etter Norge Offentlig Norge Privat Buskerud Offentlig Buskerud Privat 117,5 116,2 115,9 112,9 Offentlig sektor har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet Antall arbeidsplasser, indeksert

14 Store regionale forskjeller. Kongsberg er lokomotivet Kongsberg/Numedal Drammensregionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Hallingdal 125,1 118,1 112,5 105, ,

15 Oppsummering av utviklingen i sektorer de siste ti årene Relativ arbeidsplassvekst som andel av samlet sysselsetting -1,6 I Norge har det vært en vekst i antall arbeidsplasser som tilsvarer 14,0 prosent av sysselsettingen de ti siste årene. I Buskerud har det vært en liten nedgang. Arbeidsplassveksten Buskerud har dermed vært 1,6 prosent svakere enn i landet som helhet, målt som andel av samlet sysselsetting

16 Stat -1,0 Fylke -0,1 Kommune -0,7 Privat sektor 0,2 Arbeidsplassvekst -1,6 Fargeskala: Årsaken til at Buskerud ikke har hatt samme vekstimpulser fra egen arbeidsplassvekst er at offentlig sektor har gitt svakere vekst i sysselsettingen. Privat sektor har bidratt relativt sterkere til sysselsettingsvekst i Buskerud enn i Norge

17 Vekst -0,5 Vekst -0,1 Vekst -0,5 Vekst 1,2 Andel -0,5 Andel 0,0 Andel -0,1 Andel -1,0 Stat -1,0 Fylke -0,1 Kommune -0,7 Privat sektor 0,2 Arbeidsplassvekst -1,6 Fargeskala: Buskerud har netto utpendling, og dermed mindre andeler av sysselsettingen knyttet til arbeidsplasser i egne sektorer. Dermed gir ikke næringslivsveksten samme uttelling i samlet sysselsetting. Skal Buskerud få samme sysselsettingsvekst som resten av landet på utpendlingen øke. Men den sank

18 Næringslivet

19 Ukjent Transport og lagring Personlig tjenesteyting Overnatting og servering Landbruk og fiske Informasjon og Industri, bergverk, el Handel Forr tjenesteyting, Faglig, vit. og tekn. Bygg og anlegg Antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Buskerud Transport og lagring 0,70 0,72 Personlig tjenesteyting 0,92 1,02 Overnatting og servering 0,88 0,90 Landbruk og fiske 0,73 0,71 Informasjon og 0,37 kommunikasjon 0,39 Industri, bergverk, el 1,09 1,08 Handel 1,02 1,02 Forr tjenesteyting, 0,82 finans, eiendom 0,82 Faglig, vit. og tekn. 0,78 Tjenesteyting 0,79 Bygg og anlegg 1,14 1,07 0,0 0,5 1,0 1,5 Lokaliseringskvotient for bransjer i det samiske området Handel er største bransje. Men bygg og anlegg har høyest lokaliseringskvotient

20 Kommune % Fylke og stat % Regionale næringer % Kommune % Fylke og stat % Regionale næringer % Lokal % Besøksnæringer % Basisnæringer % Lokal % Besøksnæringer % Basisnæringer % Fordeling i Norge Fordeling i Buskerud Veldig lik fordeling mellom næringstyper i Buskerud enn i landet, men altså relativt mindre av alt

21 Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 126,4 124,7 114, , , Kommunesektoren og regionale næringer har hatt sterkere vekst i Buskerud enn i Norge (pga høy vekst tidligst i perioden) Fylke og stat har hatt mye lavere vekst

22 Vekst -0,5 Vekst -0,1 Vekst -0,5 Vekst 1,2 Andel -0,5 Andel 0,0 Andel -0,1 Andel -1,0 Stat -1,0 Fylke -0,1 Kommune -0,7 Privat sektor 0,2 Arbeidsplassvekst -1,6 Fargeskala i forhold til rang: Lokale næringer -0,1 Basisnæringer 0,3 Regionale næringer 0,3 Besøksnæringer -0,2 Bra vekst i regionale næringer og basisnæringer, litt svak utvikling i besøksnæringene. Andel 0,1 Andel 0,0 Andel -1,1 Andel 0,0 Vekst -0,3 Vekst 0,3 Vekst 1,3 Vekst -0,2

23 Basisnæringer Hvorfor har de utviklet seg positivt i Buskerud?

24 Basisnæringens andel av sysselsetting 50 Det er Kongsberg/Numedal som har mye basisnæringer, og som har hatt sterk vekst Storfjord Stavangerregionen Ringerike/- Hole Hallingdal Midt- Buskerud Hitra/Frøya Ytre Helgeland Drammensregionen Kongsberg/ Numedal Akerhus Vest Samlet vekstimpuls fra basisnæringene

25 Tekn. tjenester Natur Industri Næring Ulike typer basisnæringer: Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Svært ulik utvikling i ulike typer basisnæringer. Dermed får bransjesammensetningen svært stor betydning for veksten på et sted.

26 Vekst i antall arbeidsplasser som andel av sysselsetting 20 Dersom en region har samme utvikling bransje for bransje som resten av landet, hvilken vekst vil det føre til? Kongsberg/Nu medal Hordaland Vest Akershus Vest Stav-reg Bergen Differansen mellom denne simulerte veksten og veksten på landsbasis er bransjeeffekten. 0-5 Hitra/Frøya Ytre Helgeland Oslo Follo Tr.heimsreg -10 Storfjord y = 1,1072x + 1,0134 R² = 0, Bransjeeffekt

27 Vekst i antall arbeidsplasser som andel av sysselsetting Kongsberg/Numedal har den klart beste utviklingen, særlig når vi justerer for bransjestrukturen. De andre regionene i Buskerud har svakere utvikling enn bransjestrukturen tilsier Hitra/Frøya Ytre Helgeland Storfjord Kongsberg/Nu medal Hordaland Vest Oslo Drammensregi Follo onen Midt-Buskerud Hallingdal Ringerike/Hole Akershus Vest Stav-reg Bergen Tr.heimsreg y = 1,1072x + 1,0134 R² = 0, Bransjeeffekt

28 Rang Prog snitt Hele perioden Region 1 Kongsberg/Numedal -0,6 1,8 0,2-0,8 0,1 1,9 1,0 2,9 1,6 3,3 3,0 0,7 1,8 16,2 11 Midt-Telemark -1,1 0,4 0,2 0,4 0,7 0,4-0,6 0,7-0,9-0,1 0,8 1,3 0,3 2,3 17 Halden -0,3 0,8 0,2-1,2-0,5 0,4 0,4-1,1 0,6 0,2 0,3 0,9 0,2 0,7 21 Tønsbergregionen 0,2-0,6-0,4 0,4-0,4 0,1 0,5 0,0 0,0 0,3 0,1 0,2 0,1 0,5 22 Vest-Telemark -0,7 0,6 1,2 0,2 0,4 1,0-0,6 0,5-0,3-0,2 0,3 0,1 0,1 2,6 32 Midt-Gudbrandsdal 1,7 0,2 1,5 0,0-0,5 0,2 0,0 0,7-0,4 0,3-0,2 0,0 0,0 3,5 33 Oslo (Region) -1,2-0,1-1,2 0,1 0,0 0,2-0,2 0,0-0,3 0,0 0,3 0,2 0,0-1,9 34 Drammensregionen -0,4-0,2 0,2 0,5-0,4-0,5 0,2-0,1 0,0 0,3 0,3-0,1 0,0-0,2 40 Hadeland -0,3-0,4 0,2 0,0 0,0-0,1 0,4-0,1-0,7 0,4-0,1 0,1 0,0-0,5 41 Midt-Buskerud -0,4 0,1-0,3 0,7 0,5-0,4 0,3-0,2-0,2 0,3-0,3 0,0 0,0 0,1 47 Hamarregionen 0,3 0,2 0,2-0,1-0,4 0,0-0,4-0,5 0,0 0,0-0,1 0,5 0,0-0,3 50 Sandefjord/Larvik 0,4-0,4-0,1 0,9 0,1 0,2-0,4-0,5-0,2 0,2-0,1 0,1 0,0 0,1 52 Nedre Romerike -0,6-0,3 0,1-0,3 0,0-0,2-0,1 0,1-0,2 0,1-0,3 0,0-0,1-1,7 54 Indre Østfold 0,5 0,3 0,3 0,3 0,0-0,3 0,1 0,3-0,4 0,1 0,0-0,5-0,1 0,8 57 Øvre Romerike -0,2 0,1 0,5 0,0 2,0-0,3-0,5-0,2-0,2-0,4-0,3 0,1-0,1 0,5 60 Follo -0,2-0,1 0,5 0,0-0,4-0,3 0,0-0,1 0,1-0,3-0,1-0,2-0,1-1,2 61 Fjellregionen 0,3 1,2-1,3 1,2-0,2 0,1-0,3 0,0 0,3-0,1-0,1-0,7-0,1 0,4 62 Akershus Vest 2,8 1,3 2,1-0,7-0,3-0,8 0,3 0,3-0,1 0,5-0,4-0,7-0,1 4,4 65 Lillehammerregionen 0,3 0,6 0,2-0,3 0,3-0,8-0,1-0,3-0,1 0,1-0,4 0,0-0,1-0,5 66 Glåmdal -0,1-0,6-0,1-0,3 0,0-0,4-0,5 0,2-0,6-0,6 0,1 0,3-0,2-2,6 68 Sør Østerdal 0,3-0,7-0,2 0,1-0,7 0,0-0,5 0,3 0,0-0,1-0,7 0,0-0,2-2,3 69 Valdres 1,1 1,3-0,2-0,2-0,6 0,3-0,3-0,4 0,1-0,4 0,2-0,5-0,2 0,3 70 Gjøvikregionen -0,6 0,8-0,6-0,6-0,9 0,1 0,1-1,0-0,2 0,5 0,1-0,6-0,2-3,0 71 Nedre Glomma -0,5-0,5-0,1-0,4-0,9-0,2-0,1-0,6-0,3 0,1 0,0-0,3-0,2-3,8 75 Hallingdal -0,1 0,2-0,2 0,8 0,3-0,2-0,5-0,7-0,2 0,0-0,2-0,7-0,3-1,8 78 Ringerike/Hole -0,6-1,1-0,2 0,1 1,0 0,7 0,0-0,5-0,3-0,1-0,1-1,7-0,3-2,9 79 Grenland -0,3-0,7-1,2 0,1 0,0-0,7-0,8 0,4 0,0-0,1-0,3-0,8-0,3-4,6 81 Mosseregionen -0,2 0,1 0,6 0,2-0,1-0,5 0,2-0,7-1,1 0,3-0,2-0,7-0,3-2,3 82 Øst-Telemark -0,9 0,6-0,3-1,0 0,7 0,0-1,1-0,4 0,1-0,6-1,0 0,2-0,3-3,6 83 Nord-Gudbrandsdal 0,4 1,4 0,1 0,2-1,0-0,2-0,8 0,0 0,4-0,3-0, ,6-0,4 28-1,3

29 Normalisert vekst Rang Bransjejustert Bransjeeffekt Bransjejustert Kongsberg Sigdal Rollag Krødsherad Flå Lier Ringerike Hurum Nore og Uvdal Gol Nes (Buskerud) Øvre Eiker Drammen Ål Modum Flesberg Nedre Eiker Hemsedal Hol Hole Røyken natur industri teknologi Kongsberg 19,8-1,2 21,0 7 Sigdal 4,9-7,6 12,5 36 Flå 5,5-2,7 8,2 109 Øvre Eiker 0,7-2,4 3,1 111 Nore og Uvdal -1,8-4,9 3,1 114 Nedre Eiker 1,1-1,9 3,0 135 Krødsherad -4,2-6,5 2,3 142 Hurum -3,7-5,9 2,2 150 Ål -1,1-3,0 1,9 152 Hole 1,3-0,7 1,9 173 Flesberg -1,7-3,0 1,4 181 Lier -2,5-3,6 1,1 285 Røyken -1,7-0,3-1,4 305 Drammen -2,6-0,4-2,2 322 Hemsedal -6,5-3,9-2,6 326 Hol -4,8-2,2-2,7 354 Modum -6,0-2,3-3,7 355 Ringerike -6,5-2,7-3,8 364 Gol -7,4-3,1-4,3 374 Nes (Buskerud) -7,7-3,1-4,6 419 Rollag -13,8-2,1-11,7 Nivå i kommunene, basisnæringer Utvikling i kommunene, basisnæringer

30 Besøksnæringene

31 Overskudd i besøksnæringer i Hallingdal: Høyest konsentrasjon av besøksnæringer i landet. Men har gått sterkt tilbake. 10 Hallingdal Lillehammerreg 5 Midt-gudbr Oslo Valdres Rørosreg Voss 0 Ringerike/ Hole Drammen-reg Kongsberg/ Numedal -5 Midt-Buskerud Endring overskudd i besøksnæringene

32 Rang Besøksoverskudd nivå Endring over-skudd Befolk-ning Endring total Gol Hol Flå Hemsedal Krødsherad Drammen Lier Ringerike Nes Kongsberg Nore og Uvdal Nedre Eiker Ål Sigdal Modum Hole Flesberg Handel Øvre Eiker Overnatting Hurum Aktivitet Rollag Servering Røyken Nivå besøksnæringer 1 Gol 17,4-4,1 1,0-3,0 3 Hol 13,6-6,2-0,2-6,4 5 Flå 11,8 11,8-0,5 11,3 7 Hemsedal 11,0 2,8 2,4 5,1 15 Krødsherad 8,1 2,0 0,0 1,9 56 Drammen 2,6-0,4 3,4 3,0 72 Lier 1,4 1,6 2,3 4,0 75 Ringerike 1,3-0,4 1,3 0,8 77 Nes 1,2-2,6 0,0-2,7 91 Kongsberg 0,7-0,2 2,6 2,4 131 Nore og Uvdal -1,7 1,6-1,3 0,3 133 Nedre Eiker -1,7 2,4 2,5 4,9 141 Ål -1,9-1,5 0,3-1,3 172 Sigdal -3,3 3,7 0,1 3,8 182 Modum -3,8-0,4 1,3 0,9 192 Hole -4,0-2,9 4,4 1,5 214 Flesberg -4,8 0,2 1,1 1,3 218 Øvre Eiker -4,9-0,3 2,9 2,6 251 Hurum -5,9 2,1 1,9 4,0 305 Rollag -7,1 0,8-0,6 0,1 324 Røyken -7,6-1,9 3,2 1,3 Utvikling besøksnæringer

33 De regionale næringene

34 Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie 130 Forr tjenesteyting Transport ,7 124, , , , De regionale næringene

35 Rang nivå Nivå Vekst- impuls 8 Lier 41,6 15,7 11 Drammen 40,6 6,1 28 Gol 34,6 11,2 32 Ål 34,5 3,1 60 Modum 30,1 7,3 85 Nore og Uvdal 28,0 8,4 88 Krødsherad 27,9 11,6 94 Hemsedal 27,5 5,5 118 Hol 25,5 7,4 137 Ringerike 24,6 4,8 200 Øvre Eiker 21,0 4,3 216 Hole 20,4 4,7 219 Kongsberg 20,3 1,3 225 Nes 20,1 5,4 227 Sigdal 19,8 3,5 247 Røyken 18,9 8,1 254 Nedre Eiker 18,7 4,1 326 Rollag 15,6 1,2 333 Flesberg 15,3 3,3 364 Hurum 13,7 3,7 372 Flå 13,4 1,

36 Lokale næringer -0,1 Vekst basis 0,3 Bransjeeffekt -1,7 Bransjejustert 2,0 Offentlig sektor -1,8 Privat sektor 0,2 Andelseffekt -1,1 Vekst regionale 1,3 Bransjeeffekt 0,3 Bransjejustert 0,7 Vekst besøk -0,2 Befolkningseffekt 0,0 Besøksoverskudd -0,2 Arbeidsplassvekst -1, Attraktivitet for basisnæringer er den fremste vekstfaktoren for arbeidsplassveksten i Buskerud

37 Bostedsattraktivitet

38 Relativ nettoflytting Noen kommuner trekker til seg innflyttere, selv om arbeidsplassene ikke vokser raskt Det er ikke bare arbeidsplassvekst som er årsak til flytting y = 0,283x - 0,1491 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

39 Relativ nettoflytting De fleste kommunene i Buskerud trekker til seg innbyggere i større grad enn arbeidsplassveksten tilsier Alle Buskerud Lineær (Alle) Hole Flå Øvre Eiker Krødsherad Hol Sigdal Rollag y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

40 Relativ nettoflytting Det gjelder 1,5 også regionene 1,0 i Buskerud 0,5 Drammensre gionen Midt- Buskerud Kongsberg/N umedal 0,0 Hallingdal -0,5-1,0-1, Relativ arbeidsplassvekst

41 Vekst i naboregioner Størrelse Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Det er noen strukturelle forhold som skaper høy innflytting, som har med lokalisering og størrelse å gjøre, som kommunene i liten grad kan påvirke selv

42 Strukturelle effekter som påvirker flytting

43 -0,3-0,3-0,3-0,2-0,2-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 De fleste kommunene i Buskerud har gunstige strukturelle betingelser for å få positiv nettoflytting. Men noen er små og isolerte, og har dermed hatt en ulempe. Lier Røyken Drammen Nedre Eiker Øvre Eiker Hole Modum Flesberg Hurum Ringerike Kongsberg Gol Krødsherad Sigdal Ål Nes (Buskerud) Hol Rollag Nore og Uvdal Hemsedal Flå Befolkning ArbInteg Nabovekst -0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Strukturfaktorenes betydning på årlig nettoflytting i perioden Samlet struktureffekt helt til venstre, som årlig ekstra 43 netto innflytting av folketallet.

44 -0,11-0,01 0,01 0,15 0,17 0,19 0,22 0,23 0,34 0,45 0,62 Drammensregionen har spesielt gunstig struktur for nettoflytting. Hallingdal har lite gunstige betingelser. Drammensregionen Tønsbergregionen Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Kongsberg/Numedal Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Ekstern ArbInteg Intern ArbInteg Befolkning Nabovekst -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,

45 Faktisk nettoflytting 3 Når vi korrigerer for de strukturelle forholdene, framtrer de fleste kommunene i Buskerud som attraktive bostedskommuner Hemsedal Hole Rollag Flå Nedre Eiker Forventet nettoflytting Faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold i perioden

46 Rang Prog. snitt Trend Kommune 2 Hemsedal -2,2 0,2 1,0 1,1 0,1 0,4 1,2 2,0 2,8 1,5 1,3 0,35 5 Hole 0,2-0,3 0,5 0,8 1,5 2,2 1,7 1,4 1,0 1,1 1,2 0,15 43 Flå 0,3-0,2 0,2-0,2-0,5 0,5 0,7 0,6 0,6 1,1 0,5 0,11 56 Gol -0,3-0,6-0,5-0,1 0,0 0,9 0,5 1,0 0,2 1,0 0,4 0,16 77 Nes (Buskerud) -0,8 0,0 0,3-0,1-0,1-0,1 0,5 0,5 0,6 0,6 0,3 0,12 80 Øvre Eiker -0,2 0,4 0,5 0,6 0,2-0,1 0,0 0,2 0,6 0,6 0,3 0, Drammen -0,1-0,2 0,0 0,1 0,5 0,5 0,6 0,4 0,3-0,1 0,3 0, Ål -0,4-0,1 0,1 0,4 0,6 0,3 0,1 0,1 0,4 0,2 0,2 0, Røyken -0,5-0,5-0,1 0,0 0,4 0,4 0,2 0,2 0,1 0,5 0,2 0, Kongsberg 0,5 0,5 0,3 0,0-0,1-0,2 0,1 0,2 0,3 0,2 0,1-0, Ringerike 0,0 0,1 0,0 0,3 0,4 0,1-0,1-0,2 0,2 0,3 0,1 0, Modum 0,3-0,2-0,2-0,1 0,3 0,4 0,2-0,1-0,1 0,4 0,1 0, Hol -0,1 0,4-0,3-0,3-0,7-0,7-0,6 0,2 0,9 0,7 0,1 0, Hurum 0,7-0,2-0,2 0,2 0,7 0,1 0,2 0,0-0,2-0,2 0,0-0, Sigdal -0,5 0,2-0,3 0,0-0,1 0,3 0,1 0,1-0,1-0,1 0,0 0, Flesberg -0,6-0,5 0,1 0,0-0,5-1,0-0,5 0,0 0,7 0,6 0,0 0, Nore og Uvdal 0,1-0,7-1,4-1,7-1,2-0,4 0,2 0,5 0,9 0,7 0,0 0, Krødsherad 0,5-0,2-0,4-0,8-0,7-0,7-0,1 0,3 0,5 0,3-0,1 0, Lier -1,1-0,9-0,7-0,2 0,0-0,2-0,3-0,5 0,2 0,3-0,1 0, Rollag 1,7 0,0-0,5-0,9 0,0-0,4-0,3-0,7-0,3-0,4-0,3-0, Nedre Eiker 0,0-0,3-0,2-0,4-0,5-0,6-0,4-0,3-0,3-0,4-0,4-0,03 Snitt -0,1-0,1-0,1-0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,4 0,2 0,07 Mange attraktive kommuner. Ganske sterk økning i bostedsattraktivitet i mange kommuner, og også i Buskerud som helhet. Fra under middels attraktiv til svært attraktiv i løpet av perioden

47 Fargeskala i forhold til rang: Befolkningsvekst 0,5 Flytting 2,0 Fødselsbalanse -1,6

48 Befolkningsvekst 0,5 Flytting 2,0 Fødselsbalanse -1,6 Arbeidsplassvekst -1,6 Privat sektor 0,2 Offentlig sektor -1,8 Strukturfaktorer -2,5 Attraktivitet Basis 2,0 Attraktivitet Regionale 0,7 Attraktivitet Besøk -0, Fargeskala i forhold til rang:

49 Befolkningsvekst 0,5 Flytting 2,0 Fødselsbalanse -1,6 Flyttefaktorer 2,4 Strukturelle flyttefaktorer 1,5 Bostedsattraktivitet 0,9 Arbeidsplassvekst -1,6 Privat sektor 0,2 Offentlig sektor -1,8 Strukturfaktorer -2,5 Attraktivitet Basis 2,0 Attraktivitet Regionale 0,7 Attraktivitet Besøk -0, Fargeskala i forhold til rang:

50 Buskeruds folketall vokser på grunn av bostedsattraktivitet, og nettoflyttingen er bedre enn arbeidsplassveksten ,2 100,9 100,7 100,7 100,1 100,0 100,0 Pendlingen ut av fylket her ikke økt, men faktisk sunket ,7 Dermed har sysselsettingsandelen i fylket gått ned Sysselsettingsandel i Buskerud

51 Takk for meg Knut Vareide

52 Befolkningsvekst 7,0 Fødselsbalanse -0,9 Flytting 7,8 Offentlig sektor -2,4 Strukturfaktorer -0,9 Arbeidsplassvekst 9,6 Privat sektor 11,6 Flyttefaktorer -0,4 Strukturelle faktorer 0,5 Attraktivitet Basis 16,8 Attraktivitet Regionale -0,7 Besøksoverskudd -0,9 Bostedsattraktivitet -0,8 Kongsberg/Numedal

53 Hva skaper attraktivitet?

54 Bosteds- attraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

55 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter goder, tilbud, tjenester Identitet og stedlig kultur

56 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

57 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt

58 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene

59 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

60 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Buskerud? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Tinn og Øst-Telemarks utvikling Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten

Detaljer

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare

Detaljer

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015 Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 02.12.2015 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Nasjonal LUK-seminar Gardermoen - 16. oktober 2013 Oversikt og orden i innsatsfaktorer = programlogikk Problem Resurser Aktiviteter Utfall Resultat Effekter Har vi definert problemet

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer