Regional analyse Øvre Eiker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional analyse Øvre Eiker"

Transkript

1 Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Øvre Eiker KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 16/2013

2 Tittel: Regional analyse Øvre Eiker Undertittel: TF-notat nr: 16/2013 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Dato: 10. mai 2013 ISBN: ISSN: X Pris: 120,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjonsfoto Prosjekt: Regionale næringsanalyser Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Øvre Eiker kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Epost: post@tmforsk.no Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Hanna Storm er utdannet master i Økonomi og ressursforvaltning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. I Telemarksforsking er Storm tilknyttet faggruppa for regional utvikling, der hun har jobbet siden. Telemarksforsking telemarksforsking.no 2

3 Forord Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer. De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler næringsmessig sårbarhet, det andre scenarier for befolkningsvekst fram til Telemarksforsking har utarbeidet 21 regionale analyser på ulike geografiske nivå i Telemarksforsking og oppdragsgiverne har møttes ved tre anledninger underveis for å diskutere innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene. Rapporten for Øvre Eiker er basert på den samme malen, men to av kapitlene er oppdatert med tall til og med 1. januar Det er kapitlet om befolkning og nyetableringer. Vi har hatt det privilegium å lage slike regionale analyser over en periode på over ti år, hvorav enkelte oppdragsgivere har vært med i alle årene. Dette har gjort at vi har gradvis kunnet foredle og forbedre analysene år for år. Innspillene fra oppdragsgiverne, som arbeider med regional utvikling i praksis, har vært uvurderlige i denne utviklingen. Bø, Knut Vareide Prosjektleder Telemarksforsking telemarksforsking.no 3

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning Befolkning Arbeidsplasser Næringsmessig sårbarhet for kommuner NæringsNM Attraktivitetspyramiden Regional vekstkraft Telemarksforsking telemarksforsking.no 4

5 Sammendrag Øvre Eiker har hatt god vekst i folketallet de siste årene, siden har folketallet økt med 18 prosent. Det var spesielt i perioden at befolkningsveksten var høy. Øvre Eiker har vokst gjennom et økende fødselsoverskudd, netto innflytting fra andre kommuner og netto innvandring. De fleste nabokommunene har også hatt høy vekst i folketallet. Det har videre vært sterk vekst i antall arbeidsplasser i Øvre Eiker. Øvre Eiker ser ut til å ha kommet seg bedre igjennom de siste års nedgangstider enn resten av landet, og har særlig hatt en sterk vekst i private arbeidsplasser. Det er høy utpendling fra kommunen, og arbeidsmarkedet i regionen er sterkt integrert. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler kommunenes næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på tre faktorer; hjørnesteinsfaktoren, dvs hvor stor andel av sysselsettingen som er samlet i den største bedriften, bransjespesialiseringen, som forteller hvor stor konsentrasjon det er i den største bransjen i næringslivet og arbeidsmarkedsintegrasjonen, som er et mål for hvor godt integrert kommunens arbeidsmarked er med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Øvre Eiker er en kommune med lav sårbarhet. Øvre Eiker er faktisk blant de minst sårbare kommunene i landet. Både hjørnesteinsfaktoren og bransjespesialiseringen i kommunen er lav. Samtidig er arbeidsmarkedsintegrasjonen høy, noe som betyr at det finnes alternative arbeidsplasser i nabokommunene. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Øvre Eiker ble nummer 59 i NæringsNM for. Dette er den nest beste plasseringen kommunen har hatt siden målingene startet i, og en stor forbedring fra årene før. Øvre Eiker gjorde det bra for både nyetableringer, vekst og lønnsomhet i, men lav næringstetthet, som betyr at det er få ansatte i næringslivet i forhold til folketallet i kommunen trekker ned. Attraktivitetspyramiden er en modell som Telemarksforsking har utviklet for å analysere drivkreftene til vekst. Attraktivitetspyramiden forklarer regioners utvikling som et resultat av regionens attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter som produserer for et marked utenfor regionen (basisnæringer), attraktivitet for besøk som påvirker arbeidsplassveksten i besøksnæringene og attraktivitet som bosted. Øvre Eiker har hatt en liten nedgang i basisnæringene siden, men hvis vi ser utviklingen over tid, har utviklingen i basisnæringer verken bidratt negativt eller positivt til den samlede sysselsettingen i kommunen. Dette er likevel bedre enn utviklingen i flertallet av kommunene i Norge, som har opplevd til dels sterk nedgang i sine basisnæringer. Det har vært høy vekst i antall arbeidsplasser i besøksnæringer i Øvre Eiker i samme periode. Dette har antagelig sammenheng med den høye befolkningsveksten i kommunen. Ser vi på hvor store besøksnæringene er relativt til antall innbyggere, ser vi at Øvre Eiker har færre ansatte i besøksnæringene enn folketallet tilsier. Attraktivitet som bosted måles med Attraktivitetsbarometeret, som undersøker om kommuners nettoflytting skyldes arbeidsplassutviklingen eller attraktiviteten som bosted. Resultatet av denne analysen er at Øvre Eiker har en bostedsattraktivitet som er bedre enn middels av norske kommuner. Dette gjelder også for flere av nabokommunene. Øvre Eiker framstår som en utpreget bostedskommune, der bosettingen først og fremst er basert på at de bosatte pendler ut av kommunen. I det siste kapitlet i denne rapporten er det laget ulike scenarier for Øvre Eiker, som viser hvilken befolkningsutvikling som er mulig dersom kommunen lykkes eller mislykkes med sin nærings- og attraktivitetsutvikling. Her fremgår det at Øvre Eiker kan få svært høy vekst i folketallet hvis kommunen lykkes med arbeidsplassutviklingen og bostedsattraktiviteten, men vil ikke få nedgang i folketallet selv om kommunen mislykkes med det samme. Vi kan videre se at bostedsattraktivitet framstår som viktigere for kommunen enn arbeidsplassvekst i egen kommune. Det kommer av den høye arbeidsmarkedsintegrasjonen, der arbeidsmarkedet er sterkt integrert med nabokommuner. Arbeidsplassveksten i regionen blir dermed viktig for befolkningsveksten i Øvre Eiker. Telemarksforsking telemarksforsking.no 5

6 Innledning Notatet er bygd opp rundt seks kapitler, som til sammen skal gi et bilde av de sentrale utviklingstrekkene i området. De første to kapitlene er rent deskriptive. Deretter følger fire kapitler der vi gjennom ulike modeller og indikatorer forsøker å belyse årsaker og drivkrefter til utviklingen. Kap 2: Arbeidsplasser Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Arbeidsplasser Offentlige Næringsliv Vekst Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Nyetableringer Lønnsomhet Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Kap 5: Attraktivitetspyramiden Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Bedre attraktivitet Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft Notatet starter med en beskrivelse av befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen er helt sentral for å beskrive et områdes utvikling. Flyttingen ut og inn av området vies spesiell oppmerksomhet, og er antakelig den viktigste indikatoren for om en region har en positiv utvikling. Mye av problemstillingene knyttet til regional utvikling kan knyttes til å forklare nettoflyttingen mellom regioner. I kapittel 2 gis en beskrivelse av arbeidsplassutviklingen, og da spesielt arbeidsplassutviklingen i næringslivet. I dette notatet introduserer vi et nytt begrep; næringsmessig sårbarhet. Den næringsmessige sårbarheten knytter seg til bransjesammensetningen, og til arbeidsmarkedsintegrasjonen i en region. Sårbarheten kan være med på å forklare utviklingen i en region, og gir også en pekepinn på sannsynlig utvikling i årene framover. NæringsNM baseres på foretakenes regnskap, og viser hvordan bedriftene i en region gjør det med hensyn til nyetableringer, vekst og lønnsomhet. NæringsNM gir en beskrivelse av næringsutviklingen, som utdyper bildet vi får av næringsutviklingen når vi ser på arbeidsplassutviklingen. I kapittel 5 bruker vi modellen Attraktivitetspyramiden for å forklare stedenes befolkningsutvikling. Attraktivitetspyramiden har to dimensjoner som har med næringsutvikling å gjøre, bedriftsattraktivitet og besøksattraktivitet. Den tredje dimensjonen er bostedsattraktivitet som er sentral for å forstå flyttingen mellom regionene. Til slutt har vi et kapittel 6, der vi trekker trådene framover. Hvordan vil veksten i en kommune eller region påvirkes av at en lykkes med næringsutvikling og attraktivitetsutvikling? Telemarksforsking telemarksforsking.no 6

7 1. Befolkning Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling, og blir i denne rapporten viet ekstra oppmerksomhet. En positiv befolkningsutvikling er et mål i seg selv for de fleste regioner og er den fremste indikatoren på om noe går bra i en region. Alt datagrunnlag i dette kapitlet er fra SSB. 1.1 Befolkningsutviklingen i Øvre Eiker Befolkningsutviklingen i Øvre Eiker er vist i figur 1, og sammenliknet med befolkningsutviklingen i landet. De årlige endringene er samtidig vist som søyler. Øvre Eiker har hatt vekst i folketallet hvert eneste år siden Befolkningsveksten har vært spesielt sterk de siste fire årene. I denne perioden, samt i enkelte år tidligere, har veksten vært høyere enn i landet ellers. 1.2 Befolkningsutviklingen dekomponert Befolkningsutviklingen består av tre komponenter; fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Øvre Eiker har hatt en økende positiv fødselsbalanse. I de tre første årene i perioden var fødselsbalansen negativ. I var fødselsbalansen økt til et overskudd på hele 77 personer, mens fødselsoverskuddet var 51 i. Flyttebalansen mellom Øvre Eiker og andre norske kommuner har også økt de siste årene. Fra å ha et flyttetap på 53 personer i 2001, flyttet det 170 personer i netto inn til Øvre Eiker fra andre kommuner i Tallet var enda høyere i. Nettoinnvandring til Øvre Eiker har ligget på mellom 100 og 200 de siste årene. Dermed har alle tre komponenter bidratt til den sterke folketallsøkningen Øvre Eiker har opplevd de siste årene. 2,7 2,4 2,1 1,8 1,5 1,2 0,9 0,6 0,3 0,0-0,3-0,6 Årlig vekst Norge Årlig vekst Øvre Eiker Indeksert folketall Norge Indeksert folketall Øvre Eiker Figur 1: Befolkningsutvikling i Øvre Eiker og Norge i perioden Stolper er årlig vekst, linje er indeksert folketall, der nivået i = Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse Figur 2: Befolkningsendringene i Øvre Eiker i perioden -, dekomponert i fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Telemarksforsking telemarksforsking.no 7

8 1.3 Befolkningsutvikling i kommunene Vi kan sammenlikne befolkningsutviklingen i Øvre Eiker med de andre kommunene i Drammensregionen, som vist i figur 3. De fleste kommunene i regionen har hatt en sterk vekst i folketallet siden. Røyken har hatt en vekst på nærmere 24 prosent. Øvre Eiker har hatt en vekst på nesten 18 prosent i perioden Dette er sterkere enn veksten på landsbasis, som har vært i underkant av 13 prosent. Av kommunene i Drammensregionen er det kun Hurum og Svelvik som har hatt lavere vekst enn landsgjennomsnittet. I figur 4 ser vi befolkningsveksten i kommunene i Buskerud de siste fem årene, og hvordan denne har fordelt seg på innvandring, innenlands flytting og fødselsbalanse. Alt er målt som prosent av folketallet. Øvre Eiker har hatt fjerde sterkest vekst i fylket de siste fem årene, og er rangert som nummer 35 blant de 428 kommunene i landet. Det er i hovedsak gjennom innvandring og innenlands innflytting Øvre Eiker har hatt vekst, men kommunen har også hatt en positiv fødselsbalanse. Hole er den som hatt sterkest vekst i Buskerud de siste fem år, og er rangert som nummer fem i landet. Hole har vokst gjennom alle tre komponenter, men spesielt gjennom en høy innvandring. Hemsedal har hatt sterkest innvandring av alle kommunene i Buskerud de siste årene, men har samtidig netto utflytting. Samlet sett har likevel Hemsedal hatt nest høyest vekst i fylket, og 16. høyest i landet. Flere av de andre kommunene i de øvre delene av fylket, som Rollag og Nes, har hatt nedgang i folketallet de siste fem årene. Disse kommunene har hatt både netto innenlands utflytting og fødselsunderskudd Figur 3: Befolkningsutvikling i kommunene i Drammensregionen i perioden -2012, indeksert slik at nivået i = Røyken Sande Drammen Lier Øvre Eiker Nedre Eiker Hurum Svelvik Innvandring Innenlands flytting Fødsel Hole Hemsedal Røyken Øvre Eiker Lier Drammen Kongsberg Flå Nedre Eiker Krødsherad Gol Modum Flesberg Hurum Ringerike Ål Sigdal Hol Nore og Uvdal Nes Rollag 4,2 4,3 1, Figur 4: Befolkningsutviklingen i Buskerud siste fem år, dekomponert. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til vekst siste fem år blant landets 428 kommuner. Telemarksforsking telemarksforsking.no 8

9 1.4 Relativ flytting Relativ flytting er en interessant indikator å følge, fordi den forteller om den underliggende styrken i utviklingen på et sted. Relativ flytting er summen av netto innenlands flytting og innvandring fratrukket landsgjennomsnittet. Årsaken til at vi bruker relativ flytting i stedet for å bare bruke den enklere indikatoren nettoflytting, er for lettere å kunne sammenlikne forskjellene mellom kommuner og utviklingen over tid. Kommunene er rangert etter progressivt gjennomsnitt, som både tar hensyn til veksten de siste ti årene og trenden i veksten. Slik den regnes ut, vil de siste årenes vekst telle mer enn vekst tidlig i perioden. Tabell 1: Relativ flytting i prosent av folketallet i kommunene i Buskerud i perioden -, samt progressivt gjennomsnitt. Relativ flytting er nettoflytting fratrukket gjennomsnittlig innvandring til Norge. Rang Kommune Prog snitt 4 Hole 0,7 1,5-0,5 1,5 0,2 1,0 1,7 2,2 2,7 0,8 1,3 1,7 0,6 1,5 26 Øvre Eiker 0,7-0,3 0,8 0,2 1,0 0,7 0,0 0,1-0,1 0,6 1,2 1,3 0,7 0,7 29 Røyken 1,0 0,1 0,2 0,0 0,2 0,9 0,3 0,9 1,2-0,4 0,8 0,6 1,1 0,5 33 Hemsedal 2,7-5,5-3,9 0,0 1,3 1,1 0,1-1,3 0,1 3,0 0,9 2,2-1,5 0,9 35 Flå -2,0 0,0-0,7-0,5-0,7-0,7-0,9-1,8 3,2-1,2-0,3 3,2 1,0 0,4 37 Lier 0,4-0,6-0,3-0,8-0,1-0,1 0,9 0,9-0,6 0,6 0,2 1,2 1,0 0,4 40 Drammen 0,6 0,6 0,5 0,0 0,1 0,4 0,9 1,3 0,8 0,7 0,4 0,3 0,1 0,6 70 Kongsberg 0,4 0,5 0,5 0,5-0,1-0,2 0,3 0,1 0,3 0,2 0,3 0,2 0,3 0,2 106 Modum 1,1 0,3 0,4-0,1-0,8 0,1-0,6 0,2 0,4-0,7-0,5 0,3 0,8-0,1 110 Nedre Eiker 0,2 1,1-0,2 0,7-0,1-0,3 0,1-0,3-0,2 0,3-0,1-0,1 0,3 0,0 127 Krødsherad 0,9-0,6 0,1-0,6-1,7-1,2-0,7-1,5-0,1 0,0 0,8 0,2 0,7-0,3 129 Gol -0,1 0,2-1,3-0,7-0,2-0,1-0,1-0,9 0,9-1,6 0,7-0,6 0,9-0,3 131 Flesberg 1,0-0,2-1,0-0,4-0,5 0,2-1,2-1,0-0,3 0,3-0,5 1,1 0,1-0,2 144 Hurum 0,7 1,5 1,0 0,3 0,2 0,7-0,1 0,2-1,2-0,1 0,1-0,7 0,2-0,2 153 Ringerike 0,4-0,4 0,4-0,2-0,3 0,1 0,2-0,1-0,4-0,2-0,5 0,0-0,3-0,2 198 Ål -0,3-0,7-0,4-1,1 0,2-0,6-0,7-0,2-1,5-0,1 0,2-0,3-0,4-0,4 248 Sigdal -0,3-0,5 0,5-0,8 0,4-1,1-0,3 0,1-0,6-1,0-0,4-0,7-0,7-0,5 277 Nes 1,3-2,5-0,4-0,7 0,3 0,5-2,3-0,4-0,6-1,4 0,1-0,4-1,0-0,6 286 Nore og Uvdal -0,4 0,0-1,2-0,1-2,3-1,8-2,5-0,1-1,8 0,3-0,1 0,0-0,7-0,7 316 Hol -0,1-1,9 0,0-0,7-0,3-1,9-1,1-1,2-1,1-0,6 0,4-0,9-1,1-0,7 402 Rollag 0,0-1,0 0,5 0,8-3,6-1,3-0,6 0,2-1,1-2,1-1,2-0,4-2,2-1,0 Øvre Eiker kommer på andreplass av kommunene i Buskerud når det gjelder progressivt gjennomsnitt, der de siste års vekst teller mest. Øvre Eiker har hatt en innflytting som har vært lik eller sterkere enn landsgjennomsnittet i 11 av de 13 siste årene, og veksten var spesielt sterk i 2010 og. I Buskerud er det bare Hole som har hatt høyere relativ innflytting enn Øvre Eiker de siste årene. Det er samtidig bare tre kommuner i landet som har hatt sterkere vekst enn Hole. Rollag er blant kommunene i landet med svakest flyttebalanse de siste årene. Kommuner som Hol, Nore og Uvdal og Nes har også hatt svak flyttebalanse de siste årene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 9

10 1.5 Nye regionale mønstre I de siste årene har det blitt noen nye trekk i de regionale flyttemønstrene i Norge. I figuren under viser vi flyttemønsteret mellom regioner i, samt flyttemønsteret i perioden sammenliknet med perioden Figur 5: Regionale forskjeller i nettoflytting i, samt endringer i relativ nettoflytting fra perioden til perioden Kartet til venstre viser regionale variasjoner i nettoflyttingen i. Det sentrale Østlandet trakk til seg mange innflyttere i. Enkelte regioner rundt Bergen og Trondheim hadde også høy innflytting. Dette er et mønster som vi har sett tidligere. Det nye er at regioner som Ytre Helgeland, Hitra/Frøya og Kystgruppen (Nord-Trøndelag) var blant regioner med høyest innflytting. Dette er regioner som har hatt stor utflytting tidligere. I kartet til høyre ser vi hvordan flyttemønstret har endret seg de siste tre årene i forhold til tidligere. Finnmark har mye lavere utflytting enn tidligere, samtidig som at kystregioner som Ytre Helgeland, Hitra/Frøya, HALD, Søre Sunnmøre, Kystgruppen, Sunnhordland og Nordfjord har fått mye bedre flyttebalanse. Østlandet har relativt sett fått mye lavere innflytting enn tidligere, men vi ser på kartet over flytting i at det fremdeles er Østlandet som trekker til seg flest innflyttere. Vi kan se at Drammensregionen som Øvre Eiker tilhører er mørk blå i kartet til venstre, som betyr at regionene er blant de regionene som har sterkest innflytting i. Telemarksforsking telemarksforsking.no 10

11 1.6 Befolkningsframskrivninger i Hvert år beregner og publiserer Statistisk Sentralbyrå framskrivninger for Norges befolkning, den siste for perioden SSBs befolkningsframskrivninger viser hvordan landets folkemengde vil endre seg under gitte forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet og nettoinnvandring. Ulike prognoser for levealder og fruktbarhet påvirker framskrivningene i noen grad, men ganske lite i forhold til ulike prognoser for innvandring. De siste befolkningsframskrivningene viser at både samlet folkemengde og antall innvandrere i de nærmeste tiårene vil øke sterkt med de fleste kombinasjoner av forutsetninger. I følge modellen vil innvandring øke noen år til, og deretter ha betydelig nedgang. Som følge av en lav arbeidsledighet og høyt inntektsnivå i Norge ventes det en høy innvandring de nærmeste årene. Etter hvert er det imidlertid ventet at inntektene fra petroleumssektoren vil minke og den relative inntekten i Norge synke. Dette vil kunne gjøre det mindre attraktivt å innvandre for å arbeide i Norge. SSB presenterer tre framskrivningsbaner som kalles middels nasjonal vekst, lav innvandring og høy innvandring. I figur 6 kan vi se at nettoinnvandringen er ventet å gå betydelig ned. I høyalternativet er det forutsatt konstant relativt inntektsnivå, og nedgangen i innvandring blir dermed mindre i dette alternativet. I lavalternativet er det forutsatt at det relative inntektsnivået i Norge vil falle sterkt, noe som vil føre til at innvandringen vil synke raskt. Modellen tar hensyn til at innvandrere har høyere sannsynlighet for utvandring enn resten av befolkningen. Sannsynligheten for utvandringen varierer med alder, kjønn, botid i Norge og landbakgrunn. Et økende antall innvandrere i Norge medfører derfor større utvandring, og særlig av innvandrere med kort botid. Som figur 6 viser, vil nettoinnvandringen i 2040 komme ned i i mellomalternativet. Dette er en konsekvens av at den synkende innvandringen ikke klarer å kompensere for den økende utvandringen. Men også i høyalternativet blir nettoinnvandringen lavere på lang sikt, til tross for det svært høye nivået på innvandringen. Dette viser hvordan den økende utvandringen, som påvirkes av den tidligere høye innvandringen, er en sentral forutsetning for framskrivningene. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med disse banene. Usikkerheten er knyttet både til selve modellen og anslagene for ledighet og relativ inntekt i framtiden. Denne usikkerheten gjør at innvandringstallene vil kunne avvike betydelig fra anslagene. Store avvik kan oppstå som konsekvens av uforutsette økonomiske og politiske forhold i andre land, spesielt vil kriser og konflikter kunne føre til at flere personer kommer til Norge for å få beskyttelse eller arbeid. Videre kan den økonomiske eller politiske utviklingen bli endret i de landene som arbeidsinnvandrere kommer fra, og i eventuelle nye EU-medlemsland som får lettere adgang til det norske arbeidsmarkedet. Den økonomiske og/eller politiske utvikling i andre europeiske land kan også føre til at arbeidsinnvandrere reiser til andre land enn Norge, for eksempel at polakker heller reiser til Tyskland enn Norge. I tillegg vil endringer i økonomiske og politiske forhold i Norge kunne påvirke innvandringen, som blant annet innvandringspolitikk, etterspørsel etter arbeidskraft, ledighet og inntektsnivå Historisk Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav innvandring (Alternativ MMML) Høy innvandring (Alternativ MMMH) Figur 6: Historisk netto innvandring i og framskrevet netto innvandring i perioden i følge de tre banene middels nasjonal vekst, lav innvandring og høy innvandring. Telemarksforsking telemarksforsking.no 11

12 Utviklingen i innvandringen, som altså er antatt å være høy i de nærmeste årene for deretter å gå ned, vil ha stor påvirkning på den generelle befolkningsutviklingen i Norge. Det er ventet at de siste års sterke befolkningsvekst vil fortsette noen år til, for deretter å avta. Figur 7 viser befolkningsstørrelsen i Norge i perioden og den framskrevne befolkningsstørrelsen i perioden i følge de tre banene middels nasjonal vekst, lav nasjonal vekst og høy nasjonal vekst. I følge framskrivningene blir befolkningsveksten særlig høy i de første årene, men lenger ut i perioden avtar befolkningsveksten. Ifølge hovedalternativet MMMM vil den årlige veksten være på topp om fire år, med en økning på innbyggere i 2016, for deretter å synke til under om 20 år, i Folketallet passerte 5 millioner i mars I hovedalternativet MMMM vil folketallet ha nådd 6 millioner i 2030, og havne på 7,8 millioner i I alternativet med høy nasjonal vekst vil Norge nå 6 millioner allerede i løpet av 2023, og få over 13 millioner innbyggere i I lavalternativet øker befolkningen til 5,7 millioner i 2041, for deretter å avta. Det store spriket mellom alternativene vitner om den store usikkerheten som er knyttet til tallene, og SSB understreker at tallene blir mer og mer usikre jo lenger fram i tid vi går. Det er som nevnt spesielt knyttet stor usikkerhet til innvandringen. Figur 8 viser befolkningen i Norge i perioden fram til 2010 i følge hovedalternativet MMMM, fordelt på gruppene innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers. Antall innvandrere og barn født i Norge av innvandrerforeldre er forventet å øke sterkt i årene som kommer, spesielt fra de nye EU-landene i Øst- Europa. I hovedalternativet MMMM vil innvandrerbefolkningen, som er en sammenslåing av gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, øke fra i 2012 til over 2 millioner i løpet av 2060-årene. Den øvrige befolkningen vil øke fra 4,3 millioner i 2012 til over 5 millioner i samme periode Figur 7: Befolkningsstørrelsen i Norge i perioden og den framskrevne befolkningsstørrelsen i perioden i følge de tre banene middels nasjonal vekst, lav nasjonal vekst og høy nasjonal vekst Historisk Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Befolkningen ellers Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Figur 8: Befolkningsstørrelsen i Norge i perioden i følge hovedalternativet MMMM fordelt på innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkingen ellers. Telemarksforsking telemarksforsking.no 12

13 1.7 Framskrivning for Øvre Eiker Figur 9 viser veksten i Øvre Eiker i perioden , samt SSBs framskrivningsalternativ for perioden For perioden brukes de historiske tallene, mens de tre framskrivningsalternativene middels nasjonal vekst, lav nasjonal vekst og høy nasjonal vekst brukes for perioden I alternativet med høy nasjonal vekst vil folketallet i Øvre Eiker øke til I det mest pessimistiske anslaget er det en økning til Vi kan dermed se at veksten i Øvre Eiker fortsetter i alle alternativ, spørsmålet er heller hvor mye det vil øke. I middelalternativet antar SSB at folketallet i Øvre Eiker vil øke til MMMM LLML HHMH Figur 9: Historisk vekst i Øvre Eiker i perioden og de tre banene for framskrivning i perioden Framskrivning for kommunene i Buskerud I SSBs middelframskrivninger antas det at de fleste kommunene i Buskerud vil få vekst fram til Øvre Eiker er blant de fem kommunene som har høyest vekst i middelalternativet. Det er de samme kommunene som har hatt høy vekst de siste årene som er forventet å ha høy vekst i perioden fram til Det kommer av at SSB tar utgangspunkt i flyttemønstrene fra de siste fem år i sine framskrivninger. Hole, som har hatt sterkest vekst de siste årene, forventes å få sterkest vekst også de neste årene. I det midlere alternativet er det kun én kommune i Buskerud som får nedgang i befolkningen fram til 2020, nemlig Rollag. I lavalternativet får fem kommuner nedgang; Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Nes og Sigdal. Hole Hemsedal Drammen Røyken Øvre Eiker Lier Nedre Eiker Kongsberg Krødsherad Flesberg Ringerike Modum Hurum Gol Flå Ål Nes Hol Sigdal Nore og Uvdal Rollag H2020 M2020 L Figur 10: SSBs framskrivningsalternativ for kommunene i Buskerud i perioden Telemarksforsking telemarksforsking.no 13

14 2. Arbeidsplasser Arbeidsplasser er ved siden av folketallet den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. Fra er det svært godt statistikkgrunnlag for å beskrive utviklingen. Data hentes fra SSBs registerbasert sysselsettingsstatistikk. 2.1 Utviklingen i Øvre Eiker Siden har antall arbeidsplasser i Norge økt med 13,3 prosent. Veksten i Norge var spesielt høy i 2005 og Men ble også et godt år, med tredje høyeste vekst etter. Antall arbeidsplasser i Øvre Eiker har vokst med 18,5 prosent siden. Da antall arbeidsplasser i Norge ble redusert med 1,1 prosent i 2009, var nedgangen knapt merkbar i Øvre Eiker. I 2010 og har veksten vært langt sterkere i Øvre Eiker enn i resten av landet. 2.2 Private arbeidsplasser Vi kan også se på utviklingen i de private arbeidsplassene spesielt, vist i figur 12. Vi kan se at figuren over utviklingen av private arbeidsplasser er ganske lik figuren med alle arbeidsplasser. Omtrent to tredeler av arbeidsplassene er private, og de private svinger mest med konjunkturene. Antall private arbeidsplasser i Norge økte med 12,5 prosent fra til. Økningen var dermed litt svakere for privat enn for offentlig sektor. Antall private arbeidsplasser i Øvre Eiker har vokst med hele 23 prosent etter. Mens veksten har vært beskjeden i resten av landet, har Øvre Eiker hatt en sterk økning i antall arbeidsplasser de to siste årene i perioden. I både 2010 og økte antall arbeidsplasser med rundt fem prosent Figur 11: Utviklingen i antall arbeidsplasser i Øvre Eiker og Norge indeksert slik at nivået i =100, samt årlig vekst Årlig vekst Øvre Eiker Årlig vekst Norge Norge Øvre Eiker Årlig vekst Øvre Eiker Årlig vekst Norge Norge Øvre Eiker Figur 12: Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Øvre Eiker og Norge indeksert slik at nivået i =100, samt årlig vekst. Telemarksforsking telemarksforsking.no 14

15 2.3 Arbeidsplassvekst i kommunene For å kunne sammenlikne utviklingen over tid er det praktisk å bruke relativ vekst. Relativ vekst er veksten i antall arbeidsplasser i kommunen fratrukket veksten på landsbasis samme år. Dermed får vi utliknet konjunktursvingningene og kan sammenlikne hvordan kommunene gjør det i forhold til hverandre over en lengre tidsperiode. Tabell 2: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i kommunene i Buskerud i perioden 2001-, samt progressivt snitt. Rangert etter progressivt gjennomsnitt. Rang Kommune Prog snitt 8 Flå -9,9 4,9-4,4-1,7 3,1 8,0-1,5 4,5 3,0 11,5 3,6 4,2 33 Kongsberg 1,0 1,0 0,7-1,0 0,4 4,3 2,6 4,4-0,1 1,4 3,4 2,1 46 Krødsherad -9,3-1,2-1,5 2,4-6,8 4,0 0,1 5,7-1,5 8,8-2,2 1,5 49 Lier -0,4 1,0 1,6-1,2 4,1-0,2 3,9 3,1 3,4-0,2-0,7 1,4 51 Øvre Eiker 0,8 1,8 1,7-3,4 1,3-3,3-2,1 1,1 2,4 4,5 3,7 1,4 65 Nedre Eiker 0,9-1,2 7,0 2,8 0,4 1,4 1,0-2,7 0,8 1,6 2,7 1,2 74 Hole -6,7 3,3 1,6 1,8 0,6-3,2 5,4-11,1 8,4 3,6 0,5 1,1 121 Hurum -0,9-3,7 10,9 11,0-2,1-1,1-4,0-6,5-3,6 3,6 4,0 0,2 125 Nore og Uvdal -3,4 0,6 5,2-1,0 5,0-4,6 1,7-3,2 1,8-1,7 1,7 0,2 138 Røyken 9,5 7,6 3,5 6,6-7,9-1,8 0,1 1,3 3,6-1,1-2,4 0,0 140 Sigdal 6,5 2,9 1,8 1,0 0,8 0,1 1,1-2,5-0,2-3,9 3,2 0,0 178 Hemsedal -0,4-1,0-2,8 2,2 6,7-4,7 3,8-2,9 4,7-0,5-5,8-0,4 190 Drammen 2,0 0,4-1,1 0,7 0,8-1,3-0,7 2,5-6,6 0,9 0,7-0,5 213 Ringerike -3,5 0,8 1,6 1,7-3,9 0,1-1,9 1,6-1,2-0,4-1,9-0,7 223 Flesberg -1,3 6,6 0,5-6,1 1,2-2,7 7,0 3,7 3,5-10,5-2,6-0,8 226 Rollag -13,1-5,2 0,1-1,2-8,9 8,1 3,6 0,8-11,8 5,9-2,6-0,8 233 Modum -2,6 0,1 1,5 2,7 0,3-5,2-1,9-1,6 1,4-0,9-1,4-0,8 318 Gol 1,3-1,6 3,9 6,1 0,1-1,8-3,1-7,4-2,0-1,0-0,6-1,5 347 Ål 1,5 6,1-3,7-0,5 4,6-7,7-3,7-3,4 0,9 0,0-4,0-1,9 358 Hol -2,4 0,3-3,0-1,3 0,4-2,3-0,9 4,2-0,5-6,1-6,0-2,1 368 Nes -1,4 2,8 1,5-0,3 1,8 2,5-3,2-6,1-6,9 1,6-4,4-2,2 Flere av kommunene i Buskerud har hatt høy vekst i næringslivet, blant annet Øvre Eiker. Øvre Eiker er rangert som nummer 51 av alle kommunene i landet for relativ vekst de siste årene, og har spesielt hatt en sterk utvikling de siste fire årene i perioden. Ingen andre kommuner i Buskerud hadde sterkere vekst enn Øvre Eiker i. Øvre Eiker er imidlertid ikke den som har hatt sterkest vekst i snitt de siste årene. Flå har hatt en svært sterk utvikling de siste årene, og særskilt i Flå blir dermed rangert som nummer åtte i landet for relativ vekst i antall arbeidsplasser. I de første årene i perioden var imidlertid veksten i Flå svakere. Flå er en liten kommune, der trenden fort kan snu. Kongsberg har hatt nest høyest vekst i fylket, og er rangert som nummer 33 i landet. Her har veksten vært god i hele perioden, det har vært vekst nesten alle årene. Høy vekst i Kongsberg er gunstig for Øvre Eiker, ettersom det er lett å bo i Øvre Eiker og pendle til Kongsberg. Telemarksforsking telemarksforsking.no 15

16 2.4 Bransjer ii Industrien er den største bransjen i Øvre Eiker. Det var arbeidsplasser i industrien i Øvre Eiker i, en oppgang på 92 arbeidsplasser siden. De fleste kommuner har opplevd nedgang i industrien i samme periode. Handel er deretter den nest største bransjen og hadde 861 arbeidsplasser i. De fleste bransjene har hatt økt antall arbeidsplasser. Forretningsmessig tjenesteyting har hatt en økning på 146 arbeidsplasser, mens bygg og anlegg har fått 128 flere arbeidsplasser siden. Det har forsvunnet 69 arbeidsplasser innen landbruk siden. Det var 177 arbeidsplasser innen landbruk i. Utenom landbruk, er det bare informasjon og kommunikasjon som har hatt en liten nedgang. Industri, bergverk, el Handel Bygg og anlegg Personlig tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Transport og lagring Landbruk og fiske Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Bransjer og lokaliseringskvotienter Lokaliseringskvotienten er bransjens andel av samlet sysselsetting i Øvre Eiker delt på bransjens andel av sysselsettingen i Norge. Der verdien er over 1, har Øvre Eiker en høyere andel enn landsgjennomsnittet. I figur 14 er bransjene i privat sektor fordelt etter lokaliseringkvotient (LQ) og vekst. I diagrammet har vi også lagt inn hvilket rangeringsnummer Øvre Eiker har for LQ sammenliknet med de 429 kommunene i landet. Fire bransjer er større i Øvre Eiker sammenliknet med landsgjennomsnittet; industri, bygg og anlegg personlig tjenesteyting og landbruk. Industrien er en halv gang så stor som landsgjennomsnittet. Rangeringsnummeret 141 viser likevel at det er mange kommuner i landet som har større konsentrasjon av industri. Til sammenligning viser rangeringsnumrene at det er bare 52 kommuner som har høyere andel arbeidsplasser i forretningsmessig tjenesteyting, men LQ er likevel bare 0,9. dette kommer av at denne bransjen er konsentrert i et fåtall sentrale kommuner. LQ er lavest for informasjon og kommunikasjon. Figur 13: Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Øvre Eiker i og ,5 1,4 Industri, bergverk, el LQ Bygg og anlegg ,1 1,1 1,0 0,9 0,7 0,6 0,5 0,1 Personlig tjenesteyting Landbruk og fiske Rangering Handel Figur 14: Lokaliseringskvotienter for hovedbransjer i Øvre Eiker og rangering for lokaliseringskvotientene blant de 429 kommunene i landet. 53 Forr tjenesteyting, finans, eiendom 332 Transport og lagring 275 Overnatting og servering 185 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 230 Informasjon og kommunikasjon Telemarksforsking telemarksforsking.no 16

17 2.6 Relativ vekst i regionene Figur 15: Relativ prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i. Figur 15 viser den relative veksten i antall arbeidsplasser i regionene i. Det var bare 21 av 83 regioner i landet som hadde høyere vekst i enn veksten på landsbasis. Både Oslo, Bergen, Stavangerregionen og Trondheimsregionen hadde høyere vekst enn landsgjennomsnittet. Disse regionene dro opp landsgjennomsnittet, og dermed fikk flertallet av regionene lavere vekst enn veksten på landsbasis. Mange av de andre regionene med høyere vekst enn landsgjennomsnittet var naboregioner til de fire største byene. Finnmark hadde også påfallende sterk vekst i næringslivet i. Kongsbergregionen var en av regionene med høyest vekst i, mens Drammensregionen også er med blant de 21 regionene med høyere vekst enn landsgjennomsnittet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 17

18 2.7 Pendling Det er langt flere som pendler ut fra Øvre Eiker enn som pendler inn. I var det 5287 som var bosatt i kommunen som pendlet ut fra kommunen. Antallet bosatt i andre kommuner som pendlet inn til Øvre Eiker var Det har vært en økning i både antall innpendlere og utpendlere i perioden Arbeidsmarkedsintegrasjon I figur 17 ser vi arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Buskerud i og. Øvre Eiker har den femte høyeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av kommunene i Buskerud, og er rangert som nummer 46 i landet. Mange av kommunene i Buskerud har en høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Lier har niende arbeidsmarkedsintegrasjon av alle kommunene i landet. Samtidig har flere av kommunene i øvre deler av Hallingdal og Numedal har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Dette gjelder Nore og Uvdal, Hol og Hemsedal. Vi kan se at alle kommunene i Buskerud har fått økt arbeidsmarkedsintegrasjon fra til. Arbeidsmarkedene i kommunene blir stadig mer innvevd i hverandre. Arbeidsmarkedsintegrasjon er en strategisk interessant størrelse. For det første vil en kommune som har lav arbeidsmarkedsintegrasjon, være mer avhengig av utviklingen i egne arbeidsplasser enn andre kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. For det andre påvirker arbeidsmarkedsintegrasjonen kommunens bostedsattraktivitet. Vi vil komme tilbake til arbeidsmarkedsintegrasjon senere i denne rapporten Figur 16: Antall personer som pendler ut av og inn til Øvre Eiker Lier Røyken Hole Nedre Eiker Øvre Eiker Drammen Flesberg Hurum Modum Krødsherad Gol Ringerike Flå Rollag Sigdal Kongsberg Ål Nes Hemsedal Nore og Uvdal Hol , ,2 35, ,2 54,7 52,2 50,9 49,6 49,3 48,4 56,7 Utpendling Innpendling 71,0 70, ,2 79, ,1 101,8 117,0 116,1 113,0 126, Figur 17: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Buskerud i og. Kommunens rangering blant alle kommunene i landet med hensyn til arbeidsmarkedsintegrasjon i er vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 18

19 2.9 Innpendling til Øvre Eiker Det er flest innbyggere fra Nedre Eiker som pendler inn til Øvre Eiker. I var det 775 som pendlet inn fra nabokommunen. Deretter er det flest bosatte i Drammen og Modum som pendlet inn til Øvre Eiker. Pendlingen fra disse kommunene har økt jevnt i hele perioden fra til Utpendling fra Øvre Eiker Drammen er det viktigste arbeidsmarkedet for de som bor i Øvre Eiker. I var det 1567 som bodde i Øvre Eiker som jobbet i Drammen. Deretter er Kongsberg og Nedre Eiker viktige arbeidskommuner for de bosatte i Øvre Eiker. I underkant av 1000 pendlet fra Øvre Eiker til hver av disse to kommunene i. Pendlingen har økt sterkt til alle kommunene fra til, men det har spesielt vært en høy økning i pendlingen til Kongsberg. Dette har sammenheng med den sterke økningen i arbeidsplasser i Kongsberg. I pendlet det 465 fra Øvre Eiker til Oslo, men det var faktisk flere som pendlet til Oslo i. Ettersom utpendlingen fra Øvre Eiker er såpass stor, betyr arbeidsmarkedet i nabokommuner ganske mye for sysselsettingen i Øvre Eiker. Figur 18 og 19 viser samtidig at det er mye pendling mellom de ulike kommunene i området, og pendlingen øker sterkt. Nedre Eiker Drammen Modum Kongsberg Lier Oslo Sigdal Ringerike Figur 18: Antall som pendler inn til Øvre Eiker. Drammen Kongsberg Nedre Eiker Oslo Lier Modum Bærum Asker Figur 19: Antall som pendler ut av Øvre Eiker. Telemarksforsking telemarksforsking.no 19

20 3. Næringsmessig sårbarhet for kommuner Næringsmessig sårbarhet er definert som en kommunes risiko for et brått fall i sysselsettingen. Kommuner med en stor andel av sysselsettingen knyttet til en hjørnesteinsbedrift, eller med en stor andel av arbeidsplassene i én bransje er mer sårbare. Kommuner blir også mer sårbare hvis arbeidsmarkedet i kommunen er lite integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Den næringsmessige sårbarheten til en kommune er målt med tre indikatorer: 1. Hjørnesteinsbedriftens relative størrelse 2. Den største bransjens andel av sysselsettingen 3. Arbeidsmarkedsintegrasjonen Kommuner som har én stor hjørnesteinsbedrift er mer sårbare, ettersom lokalsamfunnet blir sterkt påvirket av endringer i den ene bedriften. Den første indikatoren for sårbarhet er dermed hjørnesteinsbedriftens andel av samlet sysselsetting i kommunen. Vi vil kalle denne indikatoren for hjørnesteinsfaktoren. Kommuner med sterk konsentrasjon av sysselsettingen i én bestemt bransje, vil også være sårbare for konjunktursvingninger som rammer denne bransjen. Den andre indikatoren for sårbarhet vil være den største enkeltbransjens andel av samlet sysselsetting. Denne indikatoren vil vi kalle bransjespesialisering. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til kommunene får mye å si for konsekvensene av brå fall i sysselsettingen. Kommuner som har liten pendling ut og inn av kommunen blir mer direkte rammet, mens kommuner med stor ut- og innpendling blir mindre rammet. I kommuner med mye innpendling vil en nedgang i arbeidsplassene i kommunen ikke ramme egen bosetting fullt ut, fordi en del av de som mister arbeidsplassen er bosatt utenfor kommunen. Kommuner med stor utpendling er også mer robuste, fordi stor utpendling innebærer at mange som mister jobben i egen kommune har større muligheter til å få arbeid i nabokommunene. Arbeidsmarkedsintegrasjonen er dermed den tredje indikatoren for sårbarhet. Dess lavere arbeidsmarkedsintegrasjon, dess større sårbarhet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen måles ved å legge sammen andelen av de sysselsatte i kommunen som pendler ut med andelen av arbeidsplassene i kommunene som det pendles inn til. I de neste kapitlene vil vi se på de tre enkeltindikatorene hver for seg, før vi setter dem sammen til en sårbarhetsindeks. Vi har utarbeidet indikatorene for alle årene fra til. Dermed kan vi også se hvordan disse indikatorene for henger sammen med den faktiske veksten i årene fra til. Telemarksforsking telemarksforsking.no 20

21 3.1 Hjørnesteinsfaktoren Hjørnesteinsfaktoren er målt som den største bedriftens andel av samlet sysselsetting i kommunen. Det er opplagt at en kommune med en stor andel av sysselsettingen knyttet til én bedrift vil være mer sårbar enn andre kommuner med mange små bedrifter. Hvis hjørnesteinsbedriften må redusere bemanning vesentlig eller legge ned, får det store konsekvenser for den samlede sysselsettingen i kommunen. I Øvre Eiker sto den største bedriften for 1,3 prosent av samlet sysselsetting i Dette er under middelverdien for hjørnesteinsfaktoren til norske kommuner, som i var 4,3 prosent. Hjørnesteinsfaktoren til Øvre Eiker må dermed betegnes som lav. I figur 21 ser vi hjørnesteinsfaktoren i kommunene i Buskerud i og. Her kan vi se at Øvre Eiker var blant de 25 kommunene i landet med lavest hjørnesteinfaktor i hele landet i. Vi kan samtidig se at Buskerud har mange kommuner med høy hjørnesteinsfaktor. Rollag er rangert som nummer 22 blant alle kommunene i landet. Krødsherad, Kongsberg og Flå er videre blant de 50 kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor i landet, og har økt hjørnesteinsfaktoren mye fra til. Øvre Eiker har mye pendling til Kongsberg og Drammen. Dermed kan en si at den økte sårbarheten i Kongsberg og Drammen også kan få betydning for Øvre Eiker. På den annen side har Øvre Eiker det fortrinnet at de har framgangsrike næringskommuner på hver sin kant, slik at de ikke er ensidig avhengig av én nabokommune Median av kommunene Øvre Eiker ,3 1,3 Figur 20: Hjørnesteinsfaktoren i Øvre Eiker, målt som den største bedriftens andel av samlet sysselsetting i kommunen, sammenliknet med median for hjørnesteinsfaktor av kommunene i Norge Rollag Krødsherad Kongsberg Flå Sigdal Drammen Hurum Hemsedal Nes Modum Gol Flesberg Lier Nore og Uvdal Hol Hole Nedre Eiker Ringerike Røyken Ål Øvre Eiker 2,2 3,9 5,0 8,5 6,7 8,3 3,9 5,7 4,1 5,1 5,6 3,9 3,2 3,8 3,8 3,8 2,6 3,6 3,5 2,9 4,5 2,5 2,1 2,4 4,8 1,9 1,8 1,8 2,9 1,3 1,7 7,5 7,2 9,3 6,8 6,5 9,9 13,0 12,8 11,7 15,4 20, Figur 21: Den største bedriftens andel av samlet sysselsetting i kommunene i Buskerud i og i prosent. Tallene til venstre angir kommunenes rangering med hensyn til hjørnesteinsfaktoren. Telemarksforsking telemarksforsking.no 21

22 3.2 Bransjespesialisering Bransjespesialisering er et uttrykk for om en kommune har en høy andel av sysselsettingen konsentrert til én bransje. Ofte vil kommuner med høy hjørnesteinsfaktor også ha en høy bransjespesialisering, men ikke alltid. Noen kommuner kan ha en høy andel av sysselsettingen i bransjer som landbruk og fiske, selv om hver enkelt bedrift er ganske liten. Dersom det er forhold som påvirker bransjen, vil alle bedriftene i bransjen bli påvirket. Vi måler bransjespesialisering som antall arbeidsplasser i den største bransjen som andel av samlet sysselsetting i kommunen. Bransjene er da fordelt etter såkalt tosiffer NACE-koder, som er den bransjekategoriseringen som brukes i Norge og andre land. I Øvre Eiker sto den største bransjen (detaljhandel)for 5,5 prosent av samlet sysselsetting i kommunen i. Middelverdien for bransjespesialisering i kommunene er 9,2 prosent. Bransjespesialiseringen er dermed heller ikke sterk i Øvre Eiker. I figur 23 ser vi verdiene for bransjespesialisering i kommunene i Buskerud, og hvordan bransjespesialiseringen har endret seg fra til. Øvre Eiker er blant de 50 kommunene i landet med lavest bransjespesialisering. Det er mange av de samme kommunene i Buskerud som har høy bransjespesialisering som hadde høy hjørnesteinsfaktor. Kongsberg har den høyeste bransjespesialiseringen i Buskerud, og er nummer 38 i landet. Kongsberg er samtidig en av ganske få kommuner som har fått økt bransjespesialiseringen fra til. De aller fleste av kommunene har hatt ganske kraftig nedgang i bransjespesialiseringen. Det kommer av at det har vært vekst i sysselsettingen i offentlig sektor og i tjenestesektoren, mens det har vært nedgang i bransjer som industri og primærnæringer. De bransjene som har høy bransjespesialisering er ofte spesialisert i en industribransje, innen landbruk eller fiske. Når disse bransjene øker lite, eller har nedgang, mens offentlig sektor og andre bransjer har vekst, vil bransjespesialiseringen bli lavere Median av kommunene Øvre Eiker ,2 5,5 Figur 22: Bransjespesialisering i Øvre Eiker, målt som antall arbeidsplasser i den største bransjen som andel av samlet sysselsetting i kommunen, sammenliknet med median for bransjespesialisering av kommunene i Norge Kongsberg Rollag Gol Flå Hol Krødsherad Lier Drammen Nedre Eiker Ringerike Modum Nes Sigdal Hemsedal Nore og Uvdal Hurum Ål Hole Øvre Eiker Røyken Flesberg 10,2 9,3 10,1 11,8 10,1 10,0 9,6 7,1 9,3 8,4 9,2 11,6 8,8 9,8 8,7 7,6 7,5 11,6 7,4 8,2 6,9 12,3 6,8 11,1 6,6 8,6 5,5 5,7 4,4 3,4 3,9 5,8 19,4 Figur 23: Bransjespesialisering, antall arbeidsplasser i den største bransjen som andel av samlet sysselsetting i kommunene i Buskerud i og. Kommunens rangering med hensyn til bransjespesialisering i er vist til venstre. 8,4 17,2 13,3 15,3 19,7 14,5 15,7 11,7 11, Telemarksforsking telemarksforsking.no 22

23 3.3 Arbeidsmarkedsintegrasjon Den siste indikatoren som brukes til å måle næringsmessig sårbarhet er arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor godt integrert kommunens arbeidsmarked er med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Den måles gjennom hvor mye ut- og innpendling det er i forhold til antall arbeidsplasser og sysselsatte i kommunen iii. Årsaken til at vi bruker arbeidsmarkedsintegrasjon som en av indikatorene for å måle næringsmessig sårbarhet, er at brå fall i antall arbeidsplasser vil ha mye mer dramatiske konsekvenser i kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon enn i kommuner med høy. I en kommune som Lier, der 62,9 prosent av arbeidsplassene i kommunen har sysselsatte fra andre kommuner og 63,1 prosent av de som har jobb pendler ut, vil et fall i antall arbeidsplasser for en stor del absorberes av andre kommuner. Et fall på 100 arbeidsplasser vil bare ramme 37 personer med bosted i kommunen, og vil dermed ikke bety så mye for samlet sysselsetting i kommunen. For en kommune som Nore og Uvdal, vil effekten av en brå nedgang i arbeidsplasser få mye mer direkte konsekvenser. I Nore og Uvdal er det innpendling tilsvarende 15 prosent av arbeidsplassene. 85 prosent av nedgangen i antall arbeidsplasser vil ramme sysselsatte som bor i kommunen. Samtidig er det liten pendling ut av Nore og Uvdal, rundt to av ti som bor i Nore og Uvdal og har jobb, pendler ut av kommunen. Det vil dermed også være vanskelig å kompensere brå fall i antall arbeidsplasser i kommunen med økt utpendling. Øvre Eiker har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, femte høyest i fylket og 46. høyest i landet. Det gjør kommunen mer robust. Alle kommunene i Buskerud har fått økt arbeidsmarkedsintegrasjon fra til. Andelen som pendler mellom kommuner har vært økende, og dermed blir også integrasjonen mellom arbeidsmarkedene i kommunene høyere. Arbeidsmarkedsintegrasjon har betydning på mange områder, ikke minst for bostedsattraktivitet, som vi skal se senere i denne rapporten Lier 126,0 Røyken 117,0 Hole 116,1 Nedre Eiker 113,0 Øvre Eiker 101,8 Drammen 94,1 Flesberg 83,2 Hurum 79,3 Modum 71,0 Krødsherad 70,9 Gol 56,7 Ringerike 55,2 Flå 54,7 Rollag 52,2 Sigdal 50,9 Kongsberg 49,6 Ål 49,3 Nes 48,4 Hemsedal 37,2 Nore og Uvdal 35,8 Hol 33, Figur 24: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Buskerud i og. Kommunens rangering med hensyn til arbeidsmarkedsintegrasjon i er vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 23

Bosted. Regional analyse Søndre Land

Bosted. Regional analyse Søndre Land Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Søndre Land KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 86/2012 Tittel: Regional analyse Søndre Land Undertittel: TF-notat nr: 86/2012 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Regional analyse Kongsbergregionen

Regional analyse Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 70/2012 Tittel: Regional analyse Kongsbergregionen Undertittel: TF-notat nr: 70/2012 Forfatter(e):

Detaljer

Regional analyse Vestre Toten

Regional analyse Vestre Toten Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Vestre Toten KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 74/2012 Tittel: Regional analyse Vestre Toten Undertittel: TF-notat nr: 74/2012 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Regional analyse Midt-Telemark

Regional analyse Midt-Telemark Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Midt-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 89/2012 Tittel: Regional analyse Midt-Telemark Undertittel: TF-notat nr: 89/2012 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Regional analyse Årdal

Regional analyse Årdal Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Årdal KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 68/2012 Tittel: Regional analyse Årdal Undertittel: TF-notat nr: 68/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna

Detaljer

Regional analyse Grenland

Regional analyse Grenland Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 91/2012 Tittel: Regional analyse Grenland Undertittel: TF-notat nr: 91/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Bosted. Regional analyse Høyanger

Bosted. Regional analyse Høyanger Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Høyanger KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 73/2012 Tittel: Regional analyse Høyanger Undertittel: TF-notat nr: 73/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Regional analyse Sunnfjord

Regional analyse Sunnfjord Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sunnfjord KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 72/2012 Tittel: Regional analyse Sunnfjord Undertittel: TF-notat nr: 72/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Regional analyse Østfold

Regional analyse Østfold Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Østfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 62/2012 Tittel: Regional analyse Østfold Undertittel: TF-notat nr: 62/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Regional analyse Sogn

Regional analyse Sogn Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sogn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 88/2012 Tittel: Regional analyse Sogn Undertittel: TF-notat nr: 88/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg

Detaljer

Bosted. Regionanalyse Sogn og Fjordane

Bosted. Regionanalyse Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Regionanalyse Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 64/2012 Tittel: Regional analyse Sogn og Fjordane Undertittel: TF-notat nr: 64/2012 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Bosted. Regional analyse Nord-Trøndelag

Bosted. Regional analyse Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 66/2012 Tittel: Regional analyse Nord-Trøndelag Undertittel: TF-notat nr: 66/2012 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,

Detaljer

Regional analyse Kristiansandregionen

Regional analyse Kristiansandregionen Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Kristiansandregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 69/2012 Tittel: Regional analyse Kristiansandregionen Undertittel: TF-notat nr: 69/2012 Forfatter(e):

Detaljer

Bosted. Regional analyse av det samiske området

Bosted. Regional analyse av det samiske området Bosted Bedrift Besøk Regional analyse av det samiske området KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 71/2012 Tittel: Regional analyse av det samiske området Undertittel: TF-notat nr: 71/2012 Forfatter(e):

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Regional analyse Akershus

Bosted. Regional analyse Akershus Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Akershus KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 60/2012 Tittel: Regional analyse Akershus Undertittel: TF-notat nr: 60/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Bosted. Regional analyse Vestfold

Bosted. Regional analyse Vestfold Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Vestfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 61/2012 Tittel: Regional analyse Vestfold Undertittel: TF-notat nr: 61/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Bosted. Regional analyse Sør-Trøndelag

Bosted. Regional analyse Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 67/2012 Tittel: Regional analyse Sør-Trøndelag Undertittel: TF-notat nr: 67/2012 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Regional analyse Vest-Telemark

Regional analyse Vest-Telemark Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Vest-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 90/2012 Tittel: Regional analyse Vest-Telemark Undertittel: TF-notat nr: 90/2012 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen Vestre Toten Styreseminar for omstillingsprogrammet for Vestre Toten 20. november 2012 Sillongen Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene?

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall

Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall Søndre Land Styreseminar for omstillingsprogrammet for Søndre Land 4. Desember 2012 Fall Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Søndre Land? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Buskerud? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder Nye indikatorer for Drammen og Drammensregionen Nybygg av næringsbygg

Detaljer

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig? Geografisk nivå: Viken Fylkene

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Bosted. Regional analyse Sogn. KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast

Bosted. Regional analyse Sogn. KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sogn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast TF-notat Tittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Dato: Gradering: Åpen Antall

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Regional analyse for Ringerike 2014

Regional analyse for Ringerike 2014 y Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Besøk Bosted 2008-2013 Gunstig struktur Basis Regional analyse for Ringerike 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Regional analyse Lister 2017

Regional analyse Lister 2017 Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10

Detaljer

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Bornholm. Minirapport 1. november 2016. Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nes i Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 20/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer