Kulturminnedokumentasjon Fana. Gnr. 8 bnr. 10 m.fl.- Sandalsvegen

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Fana. Gnr. 8 bnr. 10 m.fl.- Sandalsvegen Oktober 2010 F:\Prosjekt\Sandalsveien-Byggholt\6 Tegninger beskrivelse\66 Kulturminnedokumentasjon\Rapport_Kulturminnedokumentasjon.docx

2 Forord Kulturminnedokumentasjon for området Sandalsvegen gnr. 8 bnr. 10 m.fl. I forbindelse med oppstart av reguleringsplan for området er det for planarbeidet stilt krav om utarbeiding av kulturminne grunnlag. Dette med bakgrunn i at bygningsmiljøet i området har høy lokal og regional kulturminneverdi. Det foreligger også potensial for funn av automatisk fredede kulturminner i området. Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet på oppdrag fra Byggholt AS. Dokumentasjonen er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS. Os Innhold Innledning... 3 Del 1- Topografi og tidlige historie... 4 Del 2 Ferdselsårer... 9 Del 3 Bebyggelsesstruktur Del 4 Enkeltobjekt og anlegg Del 5 Konklusjoner Kilder

3 Innledning Grunnlag Tegninger av byggene i kulturminnedokumentasjonen er hentet fra Bergen Byggesaksarkiv, eldre kart av utmarksutskiftingen er hentet jordskiftedomstolen. Temakart og foto er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS der ikke annet er angitt. I forbindelse med arbeidet er det foretatt befaring i området, samt innhentet informasjon fra ulike skriftlige historiske kilder. Arbeidsområdets avgrensning Området det er utarbeidet kulturminnegrunnlag for er samme område som det ble varslet oppstart av planarbeid for Avgrensingen følger Nesttunvatnet sørøstlige avgrensing og følger Sandalselva til eiendomsgrense mellom gnr. 8 bnr. 10 og gnr. 8 bnr. 2 og 132. Planområdets sørlige avgrensing følger gnr. 8 bnr. 10 sin grense og tar med Sandalsvegen til krysset med Rv Nesttunvegen. 3

4 Del 1 Topografi og tidlige historie Arbeidsområdets topografi og tidlig historie Områdets topografi er bestående av et flatere parti langs Nesttunvatnet. Terrenget stiger så bratt opp mot Midttun. Berggrunnsgeologisk kart viser at området er bestående av diorittisk til granittisk gneis. Området har avgrenset tykkelse med løsmasser og består av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Nordlige del av området er bestående av fulldyrket jordbruksareal. Randsoner langs Nesttunvatnet er delvis bestående av myr og åpen jorddekt fastmark. Skråningen opp mot Midttun er skogbevokst. Deler av skråningen er bestående av ur og synlig fjell i dagen. Sanddalselva slynger seg gjennom jordbruksområdet og munner ut i Nesttunvatnet. 4

5 Temakart som viser høydefordelingen innenfor områdets avgrensing. 5

6 Kart fra Norsk institutt for skog og landskaps som viser arealressurser på bnr. 10 i området. 6

7 Utsnitt fra kommunedelplan for Bergen Temakart strandlinje. Temakartet viser at dokumentasjonsområdet lå delvis under vann 9800 år før nåtid. Sandal var tidligere bruk som omfattet gårdsnummer 8 i Fana. Bruket lå nordøst for Nesttunvatnet. Gården lå trolig øde i senmiddelalderen. Den tilhørte i 1590 domkapitlet i Bergen, men ble tidlig på tallet overført til lektoratet ved Latinskolen og tilfalt i 1749 Seminarium Fredericianum. I var den embetsgård for amtmannen for Søndre Bergenhus. Gården lå trolig øde i senmiddelalderen, men den mellomstore gården var bosatt i Frem til 1635 var det bare ett bruk på gården. Gården ble senere delt opp i to bruk i 1735 og i tre bruk i Det var også 1-2 husmannsfamilier fra ca Etter at brukerne kjøpte gården, økte brukertallet og i 1930 var det 7 gårdsbruk i Sandalen. Etter siste verdenskrig er enkelte bruk helt eller delvis lagt ned, og i 1980 var det 4 bruk igjen. 7

8 Gårdsnavnet Sandal kommer fra det sammensatte ordet sand og dal og kommer muligens fra sandhaugene i bakken opp mot Sandbrekke. Gårdsområdet ligger i nederste del av dalføret som Sandalselva drenerer. Gården grenset til gårdene Nedre Nattland, i nordøst til Helldal, i øst og sør til Midttun og i vest til Nesttunvannet og Tveitarås. Grensene mellom gårdene Sandal og Nedre Nattland var nokså uklare og gårdene hadde fellesbeite i utmarka. Det nære samarbeidet mellom Nedre Nattland i eldre tider, med fellesbeite og skogteiger i samme område kan tyde på at Sandal er utskilt fra Nedre Nattland. Tunet på hovedbruket lå like innenfor veiskillet mellom Sandbrekkevegen og Sandalsvegen. En del av våningshuset er fra Innmarka på gården lå fra Nesttunvatnet og fulgte Sandalselva i ca 1 km. I 1730 ble bnr. 8 etablert var ca ¼ av Sandal. Bnr. 10 ble utskilt fra bnr. 8 i Gården var i 1959 registrert med 20 daa dyrka jord og 10 mål produktiv skog. Gården fikk navnet Fitjane da den ble skilt ut fra bnr. 8. Aktiv jordbruksdrift ble avviklet på gården i 1987, og den er ikke i drift i dag. 8

9 Del 2 Ferdselsårer Hovedferdselsåren gjennom området er Sandalsvegen. Dette er en smal bygdeveg som snor seg langs Nesttunvatnet. Sandalsvegen går fra Nesttunvegen til Sandbrekkevegen og har en total lengde på ca 1 km. Sandalsvegen er kommunal. Navnet Sandalsvegen ble vedtatt i Langs gårdstunets avgrensing til Sandalsvegen er det oppført terrengmurer mot eksisterende bygninger og terreng. Fra gårdsbruket går det eldre driftsveger oppover skråningen mot Midtun. Deler av driftsvegen er oppmurt med tørrmurer i det bratte terrenget. Bruken av tørrmurer til driftsvegen og til terrengmurer er omfattende. Noen av forstøtningsmurene er delvis sammenrast og overgrodd med vegetasjon. Driftsvegen er sterkt igjengrodd og lite fremkommelig. Bruken av murer strekker seg fra like øst for gårdstunet og helt opp til Midtun. På gårdstunet går det også mindre interne ferdselsårer i form av gangsti og adkomstveg til gårdsplassen. Tunet har to adkomstveger frå Sandalsvegen. Vest i området er det oppført en nyere innfartsparkering i forbindelse med Bybanen. Parkeringsplassen er av nyere dato. Foto som viser del av eldre driftsveg i skråningen fra gårdstunet på bnr. 10 og opp mot Midttun. Foto som viser driftsveg med muroppbygning like over innmarken på bnr

10 Sandalsvegen fra tunet på bnr. 10 mot Sandal. Sandalsvegen fra tunet på bnr. 10 mot Nesttun. Del 3 Bebyggelsesstruktur Innenfor arbeidsområdet er det hovedsakelig bnr. 10 som innehar kulturhistoriske interesser. Det er også eneste bruk med bebyggelse. Bebyggelsen i området er bestående av et eldre gårdstun. Dette er et våningshus, to landbruksbygninger og en mindre landbruksbygning/silo. Bygningene er plassert like sørøst for Sandalsvegen. Sandalsvegen ligger helt inntil den ene landbruksbygningen. Landbruksbyggene er plassert tett og bygningene er tilpasset for å ligge tett. Denne tette byggestilen danner et vegfar mellom de to landbruksbygningene. I enden av den ene landbruksbygningen er det plassert en nyere garasje. Våningshuset er plassert ca 40 meter nord for gårdsbygningene. Mellom våningshuset og gårdsbygningene ligger det en mindre veg. Alle bygningene er vestvendt, med utsikt over kulturlandskapet og Nesttunvatnet. Vest i området, mellom Nesttunvatnet og Sandalsvegen er det oppført en parkeringsplass. Parkeringsplassen fungerer som innfartsparkering med gode kollektivforbindelser like i nærheten. 10

11 11

12 Temakart som viser ulike bygg og anlegg i området. Avgrensing av murer og driftsveg frå gårdstunet og opp mot Midtun er ikke oppmålt men vist med illustrativ plassering. 12

13 Situasjonsplan som viser tunet og plassering av garasjen som er revet. 13

14 Del 4 Enkeltobjekt og anlegg Våningshus Våningshuset ble oppført i Huset er senere påbygd i 1923, 1956 og Høyden på huset er ca 7,5 meter og er i 2 etasjer. Bruksareal er oppgitt til 187 m 2. Foto: Våningshusets 4 fasader. Tegninger på motsatt side viser omsøkt påbygning i

15 15

16 Fjøs Fjøset var oppført samtidig med våningshuset i Bygget er oppført i pusset mur opp til gesims. Fra gesims og opp til mønet er det brukt treverk. Taket hadde opprinnelig skifertekking, men deler av taket har senere blitt skiftet til takplater. Bygget ligger tett inntil Sandalsvegen. Inngang til fjøset er fra Sandalsvegen. Inngang til låven er fra gårdsplass på østsiden av bygget. Fjøset er ca 7,5 meter høyt. Foto: Låven på bnr. 10. Det er ikke funnet byggtegninger på fjøset, men det er vist på tegninger i forbindelse med oppføring av grisehuset. Tegningen er også vist på side18 16

17 Grisehus Grisehuset er oppført i 1923 med teglstein opp til gesims og treverk til mønet. Deler av muren er pussa. Bygget er tekket med skifer. Deler av bygget treverkskonstruksjonen og tak er sammenrast og i dårlig forfatning. Grisehusets høyde er ca 5 meter oppå grunnmur. Foto: Grisehuset på bnr

18 18

19 Tegninger av grisehuset og byggets plassering i forhold til fjøset med oppbygning og terrengmurer. 19

20 Garasje Like nord for silobygget var det tidligere en garasje. Garasjen ble oppført ca 1923 og ble revet i ca Deler av bygningsmurene til garasjen er fremdeles synlige foran silobygget. Garasjens grunnflate vist på pla av garasje fra

21 Situasjonsplan med garasjeplassering fra 1924 Tegninger som viser garasjen slik den var bygget

22 Silo/forlager En mindre silobygning ble oppført i 1923 og står fremdeles like ved det delvis sammenraste grisehuset. Siloens høyde er ca 3,5 meter. Foto: Silobygg Jordkjeller I nivå med Sanddalsvegen ligger det en inngang til en kjeller. Kjelleren danner en mindre forhøyning i hageanlegget. Bruken av jordkjelleren er ikke kjent. Foto: Jordkjeller Elveforbygning og vaskeplass Langs Sandalselva er det murt opp elveforbygning for å hindre erosjon og oversvømmelse på jordbruksområdet. Elveforbygningen er oppført med tørrmurer. I tilknytning til elva ligger det vaskeplass som også ble brukt til kjøling av melk. Foto: elveforbygning 22

23 Terrengmurer langs Sandalsvegen og steingard I gårdstunet er det brukt tørrmurer til terrengoppbygning og tilpassing av bygninger. Det ligg og en steingard i skråninga opp mot Midtun. Steingarden ligg i grensa mot bnr. 2. Foto: Terrengmur langs Sandalsvegen Terrengmurer Langs ferdselsvegen fra gårdstunet og opp mot Midtun er det utstrakt bruk av murer til oppbygning av vegen og til terrassering av terrenget. 23

24 Foto: Terrengmurer i tilknytning til driftsvegen fra gårdstunet på bnr. 10 og oppover mot Midtun. Del 5 Konklusjoner Som samlet anlegg har de bygningene som er omtalt foran en kulturhistorisk verdi og er historiebeskrivende for området. Det flate deltaområdet mot Nesttunvatnet er leiet bort som slåttemark for et nabobruk litt lengre inne i Sandalen. Området er imidlertid del av et flomområde ved Nesttunvassdraget som enkelte ganger fører til at innmarksområdet blir stående under vann. De eksisterende bygningene er av varierende standard. Grisehuset fra 1923 er delvis rast sammen og representerer en fare for alminnelig ferdsel nær bygningen. Det foranliggende fjøset er oppført samtid med våningshuset. Huset er i bedre forfatning enn grisehuset. Bygningen ligger imidlertid tett inn til Sandalsvegen. Golvet i fjøsen lå engang i samme høyde som Sandalsvegen. Vegen har imidlertid blitt forsterket og reasfaltert en rekke ganger som gjør at fjøsgolvet ligger i dag vesentlig lavere enn kjørevegen utenfor. I den grad man finner tilfredsstillende løsninger som kan bøte på nevnte høydeforskjell, kan bygningen bevares og være et framtidig historiebeskrivende element. Våningshuset ligger sentralt i et areal som kan egne seg til nybygging i området. Bygningen som opprinnelig ble oppført i 1880, er påbygget flere ganger. Påbyggingen er gjennomført på bygningens østfasade (baksiden). Dette gjør at bygningen sett fra vest, fra Sandalsvegen, fremstår relativt inntakt i forhold til opprinnelig utforming. Huset må sies å være jevnlig vedlikeholdt; men avviker en god del fra vanlig nåværende boligstandard. Bygningen er ikke i seg selv noe spesielt bevaringsobjekt; men har bevaringsverdi dersom bygningen blir tatt vare på som en del av et samlet miljø. Jordkjelleren ligger tett opp til Sandalsvegen med samme problem som fjøset golvet ligger i dag lavere enn kjørevegen. Kjelleren har derfor ingen bruksverdi som lagringsareal. Murstrukturene har i likhet med tilstøtende natursteinsmurer, historiebeskrivende verdi. Murene er imidlertid av varierende kvalitet; og bør om mulig integreres i en framtidig utbyggingsplan for eiendommen. Det må i så fall gjøres vesentlige utbedringer for å sikre murenes stabilitet. Det fremmes nå forslag om reguleringsplan for det aktuelle området. Formålet med reguleringen er å legge til rette for utbygging av 2 stk boligblokker samt opprusting av Sandalsvegen fra kryss med Nesttunvegen og frem til og med selve byggetomten. Konsekvensen av utbyggingen blir at våningshuset må rives. Grisehuset rives også. Dette ligger i et område med potensiell rasfare. Denne rasfaren vil imidlertid forebygges med sikringsarbeider slik dette er beskrevet i egen dokumentasjon. Låvebygningen og eksisterende murstrukturer kan i stor grad bevares og utbedres for å inngå som historiebeskrivende element i en framtidig situasjon. 24

25 Kilder Fana Bygdebok 4. Gards- og ættesoge Bergen Byleksikon Karl Egil Johannesen, Fana Bygdebok Fanabu og Bymann Kulturhistorisk vegbok- Hordaland Bergen kommune Byggesaksarkivet. Jordskiftedomstolen Samtale med grunneiere av gnr. 8 bnr