Sluttevaluering av. Inn på tunet-løft-prosjektet. Inn på tunet i Tolga og Os. Sluttevaluering for prosjektet «Inn på tunet i Tolga og Os

Transkript

1 Sluttevaluering av Inn på tunet-løft-prosjektet Inn på tunet i Tolga og Os Sluttevaluering for prosjektet «Inn på tunet i Tolga og Os

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Prosjektets mål og rammer Side Bakgrunn Side Målformuleringer Side Målgruppe Side Økonomiske rammer Side Prosjektorganisering Side Styringsgruppa Side Prosjektgruppa Side Gjennomføring Side Kartlegging og oppfølging av tilbydere Side Tilbydernettverk Side Kompetanseheving av tilbydere Side Kompetanseheving av kjøpergruppene Side Kompetanseheving av prosjektkoordinator Side Kontakt med det offentlige som kjøpere av IPT-tilbud Side Informasjon/kommunikasjon Side Erfaringer Side Tilbyderne Side Kommunene Side Status Side Veien videre Side Landbruket Side Kommunale virksomheter Side Regionale virksomheter Side Overføring av igangsatte opplegg Side 9 VEDLEGG: 1. Økonomisk rapport Side 9 2. Veileder for nye tilbydere Side Huskeliste for etablerte aktiviteter Side Oversikt over tilbydere Side 12 Side2

3 1.0 PROSJEKTETS MÅL OG RAMMER Prosjektet Inn på tunet Tolga og Os kom i gang fra oktober 2013 på bakgrunn av et samarbeid mellom landbrukskontorene i Tolga og Os. Det er kommunene Tolga og Os som er eiere av prosjektet. Prosjektet er finansiert gjennom Inn på tunet Løft-midler og egenandel fra eierkommunene. Prosjektkoordinator (PK), ble ansatt Nils Helge Myre, fra oktober 2010 og har arbeidet med prosjektet fram til august Han har vært tilsatt i en 40 % stilling. 1.1 BAKRUNN Gjennom Løft for landbruket er det tatt et felleskommunalt samarbeid for å se på mulighetene for å utvikle tjenestetilbudet innen gårdstunbaserte aktiviteter i Tolga og Os. Prosjektet skulle bidra til å jobbe fram Inn på tunet-tilbud for å implementere i kommunale planer for utvikling avtjenester og samarbeidsmodeller med landbruksnæringa. 1.2 MÅL Hovedmål: Skape et varig og variert tjenestetilbud i Tolga og Os kommuner for læring, utvikling, mestring, helse og trivsel innen ansvarsområdene oppvekst og opplæring, helse og omsorg, arbeid og velferd samt bidra til å styrke og utvikle landbruket i kommunene. Delmål: - finne frem til de ulike virksomheters behov, ressursbruk og prioriteringer som grunnlag for bruk av Inn på tunet tjenester - utvikle nettverk for kommunale virksomheter og inn på tunet tilbydere - innhente kunnskap og bygge kompetanse for kjøpere og tilbydere - utvikle tilbud og gode samarbeidsmodeller - etablere gode og langsiktige samarbeidsavtaler mellom kommunene og nåværende og framtidige tilbydere - forankre bruk av Inn på tunet tjenester i lokale planer for framtidig bruk Hovedinnsatsområdene har vært: Kartlegging av eksisterende tilbud og behov/ønsker om etablering av Inn på tunet hos kjøpergruppen Kartlegging av mulige tilbydere Informasjon til kommunene Tilbydersamlinger, kompetanseheving og kvalitetsutvikling for tilbydere 1.3 MÅLGRUPPE Barnehage/skole, NAV, flyktningetjenesten, psykiatritjenesten, pleie og omsorg (demente). 1.4 ØKONOMISKE RAMMER Budsjett for prosjektet: kr Innovasjon Norge, BU-midler kr Egeninnsatsen fra kommunene kr år 2. år 3. år Sum Inn på tunet-løftet Os kommune Tolga kommune Sum Sluttrapport for økonomi følger vedlagt. Side3

4 2.0 PROSJEKTORGANISERING Os kommune har hatt arbeidsgiveransvaret for prosjektleder, som har hatt en kontordag i uka på hvert kommunehus. 2.1 STYRINGSGRUPPA Styringsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Arnfinn Nergård, ordfører Os Ragnhild Aashaug, ordfører Tolga Einar Hilmarsen, repr. faglaga i Tolga kommune Tor Idar Galåen, repr. faglaga i Os kommune Styringsgruppen har i prosjektperioden avholdt 7 møter. Styringsgruppemøtene har normalt vart i en - to timer og har alternert mellom Tolga og Os kommunehus. 2.2 PROSJEKTGRUPPA Prosjektgruppa har bestått av følgende medlemmer: Arne Svendsen, rådmann i Os Stein Halvorsen, rådmann i Tolga Berit Siksjø, landbrukskontoret Os Birgit Svendsen, landbrukskontoret Tolga fra Anne-Mari Stenseth Prosjektgruppa har hatt 8 møter som har alternert mellom Os og Tolga kommunehus. 3.0 GJENNOMFØRING 3.1 KARTLEGGING OG OPPFØLGING AV TILBYDERE I forkant av prosjektet var det fra landbrukskontorene gjort en undersøkelse av hvor mange som drev med Inn på tunet, i hvilke omfang og om de hadde ønsker om å utvide virksomheten. Det hadde kommet inn svar fra 16 aktuelle tilbydere. Gjennom hele perioden har prosjektkoordinator hatt kontakt med gårdbrukere i ulike faser av etablererprosessen. Kontakten har vært i form av gårdsbesøk, telefonsamtaler eller møter på PKs kontor eller andre plasser. Samtalene har handlet om: Ideer om å utvikle Inn på tunet tilbud, drøfting av muligheter *Etablererprosessen Søknad om etablererstipend fra Innovasjon Norge Formidling av kontakter til andre gårdbrukere eller rette instans i aktuell(e) kommune(r)og andre aktuelle kjøpere av tjenestene. Markedsføring/utarbeidelse av informasjon om de enkelte tilbud Samtalene har foregått enkeltvis, i samarbeid med kommunal forvaltning, Innovasjon Norge Hedmark eller Fylkesmannens landbruksavdeling. Side4

5 3.2 Tilbydernettverk Tilbydernettverket Inn på tunet Hedmark (IPT Hedmark) ble stiftet 28.januar 2009, medforgående forprosjekt og interimstyre. Prosjektleder for Hedmark Inn på tunet har vært engasjert i interimsstyret. IPT Hedmark er et bransjenettverk, samt en medlemsorganisasjon for tilbydere av Inn på tunet tjenester. Formålet er å bidra til kvalitetsmessige gode og innholdsrike Inn på tunet-tilbud i Hedmark. 3.3 Kompetanseheving tilbydere Det er i perioden avholdt studietur, kursdager og møter for tilbydere. 1. Studietur I april 2011 arrangerte vi en studietur til Trøndelag. Her var det også med rep. fra prosjektgruppa, kjøpergruppene, helselaget og fra FMLA. Vi besøkte flere Ipt-bruk i Meldal, Orkdal, Rissa, Trondheim og Melhus; samt foredrag i Bjugn og Rissa. 2. Kompetansedag I oktober 2011 arrangerte PK i samarbeid med FMLA og Innovasjon Norge en kompetansedag for tilbydere, på Malmplassen. Her ble det gjennomgått hvordan en starter egen bedrift, markedsføring/profilering, økonomi, målgruppe(r), hva kjennetegner en attraktiv IPT tilbyder, kartlegging eget produkt og egne forutsetninger, salg av produktene og praktisk organisering av tilbudet, åpningstider mm. 3. Tilbydertreff I januar 2012 hadde vi et tilbydertreff på Finnegården i Galåen. Vi hadde erfaringsutveksling og vi la noen planer for hvordan vi kunne samarbeide framover. 4. HMS-kurs I januar og februar ble det arrangert HMS-kurs på Storsteigen Landbruksskole for tilbydere i Nord-Østerdal. Del 11 av KSL omhandler forskrifter for Ipt-aktiviteter på garden. På disse to dagene ble denne og resten av KSL-standardene gått grundig i gjennom. 5. Tilbydersamling I desember arrangerte prosjektkoordinator ei tilbydersamling på Helblad-garden på Tolga. Vertskapet leide ut lokaler og kokte mat. Vi hadde et førstehjelpskurs rettet mot Ipt-aktiviteter på en gard. Ellers var dagens tema barn og unge. Det var invitert tilbydere fra alle Nord-Østerdalskommunene, samt Røros og Engerdal. Det møtte tilbydere fra Engerdal, Os, Tolga, Tynset og Folldal. 3.4 Kompetanseheving kjøpergruppene Foruten møter med kommunale seksjoner, politiske fora ordførere og formannskap, NAV, barnevernskontorene på Røros og Tynset, er det avholdt en inspirasjonsdag for kjøpergruppene. Inspirasjonsdag I februar 2012 arrangerte PK en inspirasjonsdag for kjøpergruppene. Her møtte repr. fra administrativ og politisk ledelse i begge kommuner, fra omsorg, psykiatri, NAV, Bygdeservice i Tolga og Os, samt noen tilbydere. Vi hadde vært heldige og fått folk fra Bjugn og Nittedal kommuner til å komme for å inspirere oss. Kommunalråd fra Bjugn kommune og avdelingsleder fra sjukehjemmet snakka om deres erfaringer med Iptaktiviteter for hjemmeboende og sjukehjemsboende brukere med ei demensdiagnose. De har hatt ei fin og positiv erfaring med Ipt som et lavterskel aktivitetstilbud. Side5

6 Gjestene fra Nittedal la fram sine erfaringer med Ipt-tilbud for rusmisbrukere og psykiatribrukere. De hadde gode erfaringer gjennom flere år og holdt fram at i Nittedal er det 12 Ipt-garder, med forskjellige brukergrupper. (Nå har Nittedal litt mer innbyggere og penger enn Tolga og Os innbyggere.) Landskonferansen 2011 PK inviterte omsorgsseksjonene i Tolga og Os, samt medl. fra prosjektgr, til Landskonferansen 2011 for Inn på tunet. I mars 2013 var også begge seksjoner inviterte og deltok på en kompetansedag tilrettelagte dagaktivitetstilbud - i Oslo. Arrangert av kompetansesenteret aldring og helse. 3.5 Kompetanseheving prosjektkoordinator Prosjektkoordinator (PK) har deltatt på flere samlinger/kurs i løpet av prosjektperioden. PL har opparbeidet seg praktisk kompetanse på veiledning i etablering gjennom flere etablererbesøk i løpet av prosjektperioden. Noen av besøkene har foregått sammen med Innovasjon Norge og/eller representant for Fylkesmannens landbruksavdeling. I november 2010 deltok PK på kick-off for det nye Inn på tunet-løftet. Dagen etter startet en to-dagers studietur i Akershus. Høsten 2011 var Landskonferansen for Inn på tunet lagt til Hamar. I april 2012 deltok PK på en 1-dags konferanse i Trondheim om bruk av Ipt i kommunenes omsorgstilbud. I mars 2013 var PK med på dagsseminaret i regi av aldring og helse, om tilrettelagte dagaktivitetstilbud. 3.6 Kontakt med det offentlige som kjøpere av ipt-tilbud Det er avholdt møter og samtaler med ansatte i kommunene som er interessert i å vite mer om Inn på tunet. PK har også deltatt i felles formannskapsmøter og informert om Inn på tunet. Erfaringer viser at det å sette i gang et nytt Inn på tunet tiltak er en prosess som tar lang tid, fra ideen er født til den er satt ut i livet. PK har erfaring med at Barnevernstjenestene har vært veldig åpne og imøtekommende med hensyn til møter og at de har tatt kontakt med aktuelle gardbrukere som PK har formidlet. Skolene har vært litt av og på. Vingelen skole bruker Ipt en god del i sine opplegg. Både Tolga og Os skoler har i perioder brukt Ipt. Det sitter litt langt inne dette at en skal betale for tjenester som foregår på en gard. Mange er vante med at dette har vært gratis. Når det gjelder NAV, har det vært vanskelig å få innpass med Ipt-tenkning. Det virker som om det ikke passer inn i deres opplegg. De har ikke penger til slike ting. En skulle kanskje tru at Inn på tunet kanskje kunne passe bra inn som et lavterskel tilbud overfor personer som trenger å komme seg litt tilbake til arbeidslivet og overfor nye landsmenn, for å lære om arbeidet i norske primærnæringer, hvordan vi lever her i norddalen og som språktrening. 3.7 Informasjon/kommunikasjon Gardbrukere har også fått muntlig informasjon ved telefonisk henvendelse til prosjektet, eller ved besøk på gården. Innbyggerne i Os har også fått et flygeblad i posten om omstarten av dagaktivitetstilbud på en gard i Os. Kommunale blad, Kommunikanten og Tolga-Nytt er også brukt ved flere anledninger for å markedsføre prosjektet. PK har hatt kontorlokaler på Tolga og Os kommunehus. Stillingen har hatt egen bærbar PC, samt at på Tolga har det også vært mulig å bruke en stasjonær PC tilknyttet FARTT-samarbeidet. På hvert kontor har det vært telefon, ellers er privat mobiltelefon brukt mest. E-postadresser har vært tilknyttet begge kommuner. Side6

7 4.0 ERFARINGER Det har vært utfordrende og krevende å jobbe med Inn på tunet prosjektet i disse årene. Jobben har i hovedsak vært å sette i gang prosesser i kommuner og sammen med gardbrukere, og følge disse opp underveis. 4.1 Gardbrukerne/tilbyderne Å etablere et Inn på tunet tilbud krever hardt arbeid og god planlegging fra gårdbrukerens side. Han/hun må være strukturert, kreativ, glad i mennesker og god til å selge seg selv og sitt tilbud. Gardbrukerne som lykkes er de som brenner mest for Inn på tunet-ideen, og dens effekt på enkeltmenneskers livskvalitet i hverdagen. Gårdbrukeren må være offensiv, men samtidig ta den tiden han/hun og familien trenger for å finne ut om dette er noe de virkelig vil. De fleste Inn på tunet-tilbud vil i større og mindre grad også innvirke på hverdagen til gardbrukerens familie. Uegnede gardbrukere må ikke få sette i gang med tilbud på garden sin, og må falle gjennom i en kvalitetssikring. Tilfeller av overtramp mot brukerne av tjenestene må unngås for enhver pris, da næringens troverdighet vil få en alvorlig svikt. I tillegg til dette er det av uvurderlig betydning å ha sikret det fysiske miljøet på garden maksimalt. Dersom det skjer en ulykke på et Inn på tunetbruk, vil dette fort kunne gå ut over hele Inn på tunet-næringa. Samarbeid og salg av tjenester til offentlig sektor stiller andre krav til bøndene enn de er vante med. Støtte og informasjon fra andre tilbydere har vært viktig i oppstartsfasen har vært meget verdifullt. Ting tar tid og det kreves en del papirarbeid. Dette kan virke avskrekkende for noen. Litt hjelp fra andre tilbydere eller prosjekter har vært viktig for å hjelpe dem ut av følelsen av å sitte fast i hengemyra. Fokus på det de selv er gode på og positive erfaringer har vært viktige elementer i arbeidet. Dette er en god hjelp til å hjelpe seg selv. 4.2 Kommunene Det kreves god informasjon over lengre tid til kommunene for at de skal få øynene opp for Inn på tunet. Kommunene opplever et press for å ivareta alle lovpålagte oppgaver, samtidig som økonomien er svak. Dette gjør at det er vanskelig å selge inn noe som oppleves som ekstra kostnader til kommunene. Utfordringen har da vært å presentere Inn på tunet-tjenesten som et alternativ til eksisterende tiltak for brukere, samt at ved å bruke Inn på tunet-tilbud til flere vil det være et viktig ledd i å forebygge andre og mer belastende og dyrere tjenestetilbud. Det er fortsatt viktig å gi kommunene eksempel på gode og suksessfulle Inn på tunet tilbud. Forebygging og utsettelse av institusjonalisering har vært viktige argumenter. Brukerne av tjenestene har gjennom sine pårørende og omsorgsseksjonene i begge kommuner gitt veldig gode tilbakemeldinger på oppleggene som drives mot tidlig demente. Informasjon til nærmiljøet er viktig, både ovenfor brukergruppene, kjøpergruppene, og ovenfor tilbyderne. Prosjektet videreføres ved at en ved hvert av landbrukskontorene tar over den delen av jobben som har gått på veiledning overfor gardbrukerne. Disse har god kunnskap om brukerne i kommunene, og kunne koordinere tjenester som brukerne har behov for. Erfaringer fra prosjektperioden tilsier at det vil være behov for tilbud til skoleelever, innen barnevern, og flere tilbud til mennesker med demens og innen psykisk helse. For å kunne bruke gode Inn på tunet tilbud bør de økonomiske rammene for kjøp av Inn på tunet tjenester legges inn i budsjettene til de ulike etatene. Kliniske erfaringer viser at brukerne av inn på tunet får økt selvfølelse gjennom mestring. Dette fører til en høyere livskvalitet. Inn på tunet-tiltakene vil kunne gi kommunene innsparing på lengre sikt og i tillegg være gode kommuner å bo i. Fylkesmannen og Innovasjon Norge bør videreføre arbeidet med å arrangere konferanser med Inn på tunet som tema. Dette vil bidra til økte kunnskaper, felles forståelse og være til inspirasjon for både tilbydere og kjøpere av IPT tjenester. Side7

8 5.0 STATUS Det synes å være et økende antall mennesker med behov for spesielle og tilrettelagte tilbud. Her i regionen øker etterspørselen hos kommunene for slike tilbud, og det er et ønske og et mål å kunne henvise til gode Inn på tunet tilbud. Pr i dag har vi 6 aktive tilbydere i kommunene våre. Informasjon, samlinger, reportasjer i media, forskning og ikke minst gode tilrettelagte tilbud og fornøyde kjøpere gir resultat. Inn på tunet tiltakene vil kunne gi kommunene innsparing på lengre sikt og skape gode bo-kommuner. Nyere forskningsresultat og rapporter viser at Inn på tunet er en riktig vei å gå for å gi deler av kommunens innbyggere gode og tilrettelagte plasser for læring og mestring. Det er i mange tilfeller ikke så lett for kjøper og selger å finne hverandre. Dette skyldes at brukernes behov kan være både varierte og sammensatte. Kommunene er den største kjøpergruppa og det er fortsatt behov for å øke kompetansen innen Inn på tunet. Ei annen potensiell kjøpergruppe er NAV som også trenger basisinformasjon om landbruket som arena. Stram offentlig økonomi og harde prioriteringer, og manglende kjennskap til Inn på tunet vil fortsatt være utfordringer kommunene vil ha for å gi brukere et godt alternativt tilbud. Arbeidet med kvalitetssikring av tilbudene må fortsette. Inn på tunet har fortsatt ikke nødvendig rotfeste i regionen slik at arbeidet videre vil være vanskelig uten en koordinator. Kommunene er fortsatt i startgropa for kjøp av tjenestene, og tilbydergruppa bør utgjøre et enda større mangfold. Denne type tilbud som ligger på siden av egne tiltaksapparat, kan være tyngre å etablere og er mer sårbare for nedskjæringer. De tilbuda vi har i dag er et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens i hver kommune. Videre har barnevernet fått økt kapasitet i prosjektperioden. Skolene bruker Inn på tunet-opplegg i perioder og Os skole har en tilbyder ansatt som assistent, som bruker garden som arena av og til. Side8

9 6.0 VEIEN VIDERE 6.1 Landbruket Våre kommuner har et aktivt landbruk. I følge NILF-rapport var andelen sysselsatte i landbruket i ,8 % i Os (26,3 % i 1999) og i Tolga 22,2 % (32,2 i 1999). Melkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe og småfe er dominerende produksjoner. Næringsutvikling i landbruket er viktig for å opprettholde bosetting og strukturen i våre lokalsamfunn bygger på landbruket. Inn på tunet vil bidra til næringsutvikling i landbruket samtidig som det profilerer næringa. 6.2 Kommunale virksomheter Det er nok et lite potensial for å utvikle Inn på tunet-tilbud innen flere virksomheter i våre kommuner. PK er fortsatt i den formening at det for eksempel i større grad enn i dag kan brukes som en alternativ opplæringsarena. Opplæringsloven er etter min mening ikke til hinder for dette, såfremt en forholder seg til innholdet i enkeltvedtak og individuelle opplæringsplaner. Videre er tiltak innenfor psykisk helse, funksjonshemming, barnevern, integrering av flyktninger og arbeidstrening aktuelle områder for videreutvikling av tilbud. I første rekke er det særlig 4 områder som peker seg ut: Skolene, NAV tilrettelagt arbeid, unge brukere og de som dropper ut av videregående skole Flyktningetjenesten Inn på tunet som arena for språkutvikling, begrepsutvikling ev. boveiledning. Psykriatritjenesten møtested aktivitet, det første steg på veien tilbake i arbeidslivet 6.3 Regionale virksomheter I prosjektbeskrivelsen sto det; ved at Tolga og Os får til et slikt prosjekt kan det høstes erfaringer som også vil være nyttige for våre nabokommuner. Regionrådgiver har lovt å spille inn Ipt som aktuelt tema i saker der det kan være naturlig. 6.4 Overføring av igangsatte opplegg Dagaktivitetstilbud for demente er ment å fortsette ved at en ansatt i hver omsorgsseksjon har fått et ansvar i å følge opp dette. Kommunal bevilgning er lagt til omsorg i begge kommuner. Se vedlagt huskeliste Ipt-opplegg i regi av skolene, driftes av den enkelte skole. Nye gardbrukere som vil etablere Inn på tunet-aktiviteter på garden sin, kan ta kontakt med landbrukskontoret i Tolga eller Os. Se vedlagt folder. Side9