HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl. 11.

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

2 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 169/13 13/5644 Søknad om støtte til prosjekter innen Næringsutvikling i Fjellregionen /13 13/6288 Bredbåndsutbygging i Hedmark /13 13/7125 Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark /13 13/7344 Høring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog /13 13/7550 Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker - vedtak om igangsetting av arbeidet /13 12/9095 Utkast til Fylkesrådets Oppdragsbrev Hedmark Trafikk FKF /13 13/726 Fordeling av midler - Den kulturelle skolesekken 2013 / /13 13/7398 Fylkeskommunens høringsuttalelse om Kulturutredningen

3 Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 169/13 Søknad om støtte til prosjekter innen Næringsutvikling i Fjellregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 169/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark (13). Fylkesrådet bevilger Regionrådet for Fjellregionen, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Tilskuddet omfatter finansiering av følgende delprosjekter: - Delprosjekt 2: Utrede felles næringsfond for hele Fjellregionen - Delprosjekt 3: Utrede næringshagenes rolle i næringsarbeidet - Delprosjekt 5: Aktivt arbeid for etablering av større virksomheter i regionen Tilskuddet gjelder for prosjektperioden For delprosjekt 2 og 3 kan det ikke påregnes finansiering ut over ett år. For delprosjekt 5 kan det søkes om støtte også seinere år. Det forutsettes at det utarbeides mer detaljerte planer for de tre delprosjektene, og at disse sendes Hedmark fylkeskommune innen Søknad om støtte til delprosjekt 4, «Styrke kontakten med forsknings- og utviklingsmiljøer» avslås slik prosjektet nå er utformet. Totalkostnaden for de tre delprosjektene som innvilges tilskudd er kr for ett år. Tilskuddet fra fylkeskommunen utgjør 39 % av dette. Det kan godkjennes flytting av kostnader mellom de tre delprosjektene, og mellom kostnadsposter, men andelen av prosjektkostnadene som går til finansiering av den strategiske næringsenheten skal ikke overstige de budsjetterte 20 %. Det forutsettes at prosjekta blir fullfinansierte. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet.

4 Trykte vedlegg: - Søknad med prosjektplan fra Regionrådet for Fjellregionen, av Saksutgreiing fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, sak , behandla Utrykte vedlegg: - Epostutveksling mellom saksbehandler og søker med utdyping av spørsmål til søknaden Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

5 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad om støtte til prosjekter innen Næringsutvikling i Fjellregionen Fylkesrådet ser svært positivt på at Regionrådet for Fjellregionen styrker satsinga på næringsutvikling i regionen gjennom oppretting av en strategisk næringsenhet og gjennomføring av tiltak fra den strategiske næringsplanen. Som del av ei målretta satsing mot innbyggere i regionen i 2020, vil dette også bygge oppunder Hedmark fylkeskommunes mål om innbyggere i Fylkeskommunen er ikke direkte søkt om å delfinansiere den nye strategiske næringsenheten. Det er kommunene i regionen som gjør dette, noe som gir et godt grunnlag for forankring, og å få disse stillingene fast finansiert også etter prosjektperioden dersom dette viser seg å være en god løsning. Når det gjelder de enkelte delprosjekta, ser fylkesrådet positivt på å finansiere deler av disse, men vil avgrense støtten noe i forhold til omsøkte beløp og tiltak. Delprosjekt 2 omfatter utredning av felles næringsfond for regionen. Fylkesrådet ser positivt på dette, og ønsker å støtte prosjektet, men vil avgrense tidsbruken til ett år. Hedmark deler imidlertid Sør-Trøndelag fylkeskommunes vurdering av at dette prosjektet må kunne løses på ett år og ikke tre. Det kan derfor ikke påregnes støtte til noen forlenging av dette prosjektet. Delprosjekt 3 omfatter utredning av næringshagenes rolle i regionen. Sør-Trøndelag har valgt ikke å støtte dette prosjektet, med henvisning til at Røros Næringshage dekker behovene i de to trønderkommunene i regionen. Fylkesrådet ser at etter at Tynset Næringshage AS gikk konkurs er det behov for å finne fram til gode løsninger for en næringshage i fjellkommunene i Hedmark. Rådet går derfor inn for å støtte dette prosjektet for ett år. Det vurderes at også dette prosjektet bør kunne løses i løpet av denne tidsperioden. Delprosjekt 4 støttes ikke av Sør-Trøndelag, med henvisning til at Næringshagen har den nødvendige kontakten med SINTEF og NTNU. Fylkesrådet ser at det er nødvendig for regionen med gode kontakter til FoU-miljøene, men synes det er noe begrensende at denne bare skal rettes mot Trondheimsmiljøer. Prosjektinnholdet er lite konkret, og kan virke mer som daglige arbeidsoppgaver for en næringsenhet enn for et prosjekt. Rådet ønsker derfor ikke å støtte dette prosjektet nå, men ber Regionrådet om å komme tilbake med en ny søknad der tiltakene er mer konkrete, og der også FoU-miljøer i Hedmark involveres. Delprosjekt 5 gjelder arbeid med å få større bedrifter til regionen, noe som er viktig både for antallet og attraktiviteten av arbeidsplassene. Fylkesrådet ønsker å støtte opp om dette prosjektet, og dersom framdrift og rapport er tilfredsstillende for det første prosjektåret, kan det søkes om videre støtte til dette arbeidet. Fylkesrådet har et oppdrag som regional utviklingsmyndighet. Fylkesrådet kan slik komme i en situasjon der det både er et engasjement og en konkurranse mellom regioner om lokaliseringer. I slike tilfeller forventer fylkesrådet at det blir en dialog med regionale myndigheter rundt etableringer.

6 Delprosjekta er lite konkretiserte, og fylkesrådet vil derfor sette som vilkår for å innvilge støtte at det ettersendes mer detaljerte planer for alle prosjektene, både med hensyn til mål, hovedaktiviteter, tidsplaner og ressursbruk. Med bakgrunn i dette kan søknaden for 2013 imøtekommes med et tilskudd på kr Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

7 S A K S U T R E D N I N G: Søknad om støtte til prosjekter innen Næringsutvikling i Fjellregionen Innledning Regionrådet for Fjellregionen søker om støtte til fire delprosjekter innen næringsutvikling, kopla opp mot et prosjekt der det ansettes to næringsmedarbeidere i en strategisk enhet for regionen (kalt delprosjekt 1). Prosjektplanen for de fem prosjektene går over tre år. De to næringsmedarbeiderne i den strategiske enheten skal i hovedsak finansieres av kommunene i regionen. Et beløp på kr/år er planlagt finansiert via de fire delprosjektene. Det forutsettes ikke at disse medarbeiderne skal ha ansvar for førstelinjetjenesten i kommunene dette løses på andre måter av kommunene. Prosjektene bygger på planlagte tiltak i den strategiske næringsplanen for Fjellregionen ( ). De overordna måla for næringsplanen er: Regionen skal ha et lønnsomt og framtidsretta næringsliv. Økt antall arbeidsplasser gjennom vekst i eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomheter Økt tilflytting Det er i planen satt opp strategier for arbeidet innen infrastruktur, næringssamarbeid/nye virksomheter og kompetanseutvikling for å nå disse måla. De næringsretta strategiene er beskrevet slik: Et styrket og proaktivt regionalt næringsapparat Etablere fire nye større (mer enn 20 ansatte) virksomheter innen 2016 Økt oppmerksomhet til regionen som et godt sted for innbyggere, næringsdrivende og turister Med Røros som fyrtårn skal regionen styrkes som internasjonal reiselivsdestinasjon Styrke samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer Tilføre regionen mer risikovillig kapital Styrke landbrukets rammebetingelser, øke produksjon og videreforedling lokalt Bruke kultur- og naturarven i verdiskapningen Det søkes om finansiering av følgende fire delprosjekter, som også er tiltak i næringsplanen: Delprosjekt 2: Utrede felles næringsfond for hele Fjellregionen Delprosjekt 3: Utrede næringshagenes rolle i næringsarbeidet Delprosjekt 4: Styrke kontakten og samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU og SINTEF Delprosjekt 5: Aktivt arbeid for etablering av større virksomheter i regionen

8 Hedmark fylkeskommune er søkt om et tilskudd på kr pr. år og Sør-Trøndelag fylkeskommune om kr pr. år over en treårsperiode. Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag behandla søknaden 7. juni. Det ble der innvilga kr til delprosjekt 2, som de mener bør kunne løses på ett år istedenfor tre. De ønsker ikke å støtte delprosjekt 3 og 4, men har gitt et tilskudd på kr til delprosjekt 5, dvs. kr til hvert år prosjektperioden (se vedlagt saksutgreiing for deres vurdering og drøfting). Saksutgreiinga bygger på beskrivelsene i søknaden, men også på opplysninger fra epostutveksling og møte med søker. Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag fatta 7. juni følgende vedtak i deres saksbehandling (med et tilleggspunkt i forhold til innstillinga): 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilger Regionrådet for Fjellregionen inntil kr ,- til prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen. 2. Tilskuddet fordeles på delprosjekt som foreslått i saksframlegget og dekkes ved bruk av regionale utviklingsmidler. 3. Det forutsettes at prosjektet oppnår øvrig finansiering som skissert i søknaden. Utredning Ansettelsen av to medarbeidere i den strategiske næringsenheten er det mest kostnadskrevende av delprosjektene som er beskrevet i søknaden, men her er fylkeskommunen bare søkt om indirekte bistand, gjennom finansiering av de fire andre delprosjektene. Delprosjektene er summarisk beskrevet, med en beskrivelse av hva utfordringa og temaet er, og hovedoppgavene som skal utføres. Budsjettene for delprosjektene er for enkelhets skyld satt opp likt, men det er muntlig bedt om at det kan sjongleres noe mellom poster og prosjekter. Delprosjektene er beskrevet slik i søknaden: «Delprosjekt 2 Utrede felles næringsfond for hele Fjellregionen Røros og Holtålen har som de første kommunene i Sør-Trøndelag etablert et slikt fond med bidrag også fra STFK. Hovedoppgaver - Innhente informasjon om lignende ordninger - Utrede fordeler og ulemper med et felles næringsfond - Avklare mulige samarbeidspartnere - Praktisk gjennomføring av en eventuell etablering av fondet

9 Delprosjekt 3 Utrede næringshagenes rolle i næringsarbeidet Det finnes flere lokaliteter i regionen i dag som omtales som næringshager, men det er bare Rørosregionen Næringshage som har en status som gir tilgang til SIVA-apparatet. Dette innebærer at det er bedrifter i regionen som ikke får tilgang til den verktøykassa som tilbys gjennom SIVA. I tillegg er det ønskelig å styrke kontakten og samarbeidet også med kunnskapsparker, eksempelvis Kunnskapsparken i Hedmark. Hovedoppgaver: - Innhente informasjon om løsninger for næringshagesamarbeid andre steder - Vurdere mulige løsninger sammen med Rørosregionen Næringshage, SIVA, Kunnskapsparken og andre mulige samarbeidspartnere - Innhente juridisk vurdering av ulike løsninger - Utarbeide forslag til organisering av næringshagen(e) i regionen - Praktisk arbeid med å etablere den løsningen man bestemmer seg for Delprosjekt 4 Styrke kontakten og samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU og SINTEF Det er en bred erkjennelse i regionen om at det med noen unntak er for dårlig kontakt og samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer ikke minst i Trondheim. Dette har vært et tema innen næringslivet i en årrekke uten at man har hatt et apparat til å knytte kontakter og dermed bidra til å styrke næringslivets utviklingsmuligheter gjennom dette. Hovedoppgaver: - Initiere styrket kontakt mellom forskningsmiljøene og lokalt næringsliv - Bidra til flere studentoppgaver i samarbeid mellom institusjonene og bedriftene - Undersøke behov/muligheter for utvidelse av programmene ARMS og SINTEFs vekstprogram, som drives på Røros i dag - Utrede behovet for å iverksette flere programmer - Utrede og eventuelt iverksette flere tiltak som framkommer i dialogen mellom partene DELPROSJEKT 5 Aktivt arbeid for etablering av større virksomheter i regionen Det vil være en stor styrke for hele regionen om man lykkes med etablering av en eller flere større virksomheter i regionen uavhengig om det dreier seg om privat virksomhet eller som statsarkivene som skal etableres på Tynset. Aktiv innsats i forhold til dette er vanskelig å gjennomføre alene for de små kommunene i Fjellregionen, men sammen kan dette være mulig gjennom en felles innsats gjennom strategisk enhet kan dette gi positive resultater.

10 Hovedoppgaver: - Orientere seg om aktiviteter på statlige plan som kan åpne for lokale etableringer av statlig virksomhet og iverksette tiltak i forhold til dette - Orientere seg om større bedrifter som kan ha behov for ekspansjon/flytting av virksomhet - Kartlegge og lage oversikt over arealer/lokaler for eventuelle næringsetableringer i regionen - Markedsføre regionens fortrinn og muligheter mot mulige etableringer - Dialog med lokalt næringsliv om mulige etablering knyttet til spin-off fra sin virksomhet og innflagging av underleveranser til lokale bedrifter - Etablere kontakt med mulige investorer med tilknytning til regionen» Budsjett og finansiering Hvert prosjekt er satt opp med en kostnadsramme på kr , og med lik fordeling av kostnadene. Samla er kostnadsbudsjettet for de fire prosjektene: Kostnadspost Pr. Samla prosjekt Prosjektledelse m/ekstern bistand, fordelt slik: * Prosjektledelse strategisk enhet, ca. 100 timer/prosj * Bistand fra kommunenes fagfolk (egeninnsats) * Innhenting av spesialkompetanse Kontorhold* Møter/reiser Totalt * Kostnadene med kontorhold er egentlig knytta til de to stillingene som næringsmedarbeidere, men er att med i delprosjekta. Finansieringsplan pr. år: Hedmark fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune** Regionrådet for Fjellregionen Egeninnsats kommunene Totalt ** Sør-Trøndelag har behandla søknaden, og vil det første året bidra med kr , videre med kr Regionrådet har ikke hatt tid til å vurdere hvordan de da skal gjennomføre prosjektene. I tillegg finansierer kommunene de to næringsmedarbeiderne med kr til sammen. Det er fra søkers side muntlig orientert om at prosjektene er summarisk budsjettert, og at det kan komme til å bli endringer i kostnadsfordelinga mellom prosjekter, og mellom kostnadsposter.

11 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser svært positivt på at Regionrådet for Fjellregionen styrker satsinga på næringsutvikling i regionen gjennom oppretting av en strategisk næringsenhet og gjennomføring av tiltak fra den strategiske næringsplanen. Som del av ei målretta satsing mot innbyggere i regionen i 2020, vil dette også bygge oppunder Hedmark fylkeskommunes mål om innbyggere i Fylkeskommunen er ikke direkte søkt om å delfinansiere den nye strategiske næringsenheten. Det er kommunene i regionen som gjør dette, noe som gir et godt grunnlag for forankring, og å få disse stillingene fast finansiert også etter prosjektperioden dersom dette viser seg å være en god løsning. Når det gjelder de enkelte delprosjekta, ser fylkesrådet positivt på å finansiere deler av disse, men vil avgrense støtten noe i forhold til omsøkte beløp og tiltak. Delprosjekt 2 omfatter utredning av felles næringsfond for regionen. Fylkesrådet ser positivt på dette, og ønsker å støtte prosjektet. Hedmark deler imidlertid Sør-Trøndelag fylkeskommunes vurdering av at dette prosjektet må kunne løses på ett år og ikke tre. Det kan derfor ikke påregnes støtte til noen forlenging av dette prosjektet. Delprosjekt 3 omfatter utredning av næringshagenes rolle i regionen. Sør-Trøndelag har valgt ikke å støtte dette prosjektet, med henvisning til at Røros Næringshage dekker behovene i de to trønderkommunene i regionen. Fylkesrådet ser at etter at Tynset Næringshage AS gikk konkurs er det behov for å finne fram til gode løsninger for en næringshage i fjellkommunene i Hedmark. Rådet går derfor inn for å støtte dette prosjektet for ett år. Det vurderes at også dette prosjektet bør kunne løses i løpet av denne tidsperioden. Delprosjekt 4 støttes ikke av Sør-Trøndelag, med henvisning til at Næringshagen har den nødvendige kontakten med SINTEF og NTNU. Fylkesrådet ser at det er nødvendig for regionen med gode kontakter til FoU-miljøene, men synes det er noe begrensende at denne bare skal rettes mot Trondheimsmiljøer. Prosjektinnholdet er lite konkret, og kan virke mer som daglige arbeidsoppgaver for en næringsenhet enn for et prosjekt. Rådet ønsker derfor ikke å støtte dette prosjektet nå, men ber Regionrådet om å komme tilbake med en ny søknad der tiltakene er mer konkrete, og der også FoU-miljøer i Hedmark involveres. Delprosjekt 5 gjelder arbeid med å få større bedrifter til regionen, noe som er viktig både for antallet og attraktiviteten av arbeidsplassene. Fylkesrådet ønsker å støtte opp om dette prosjektet, og dersom framdrift og rapport er tilfredsstillende for det første prosjektåret, kan det søkes om videre støtte til dette arbeidet. Fylkesrådet har et oppdrag som regional utviklingsmyndighet. Fylkesrådet kan slik komme i en situasjon der det både er et engasjement og en konkurranse mellom regioner omlokaliseringer. I slike tilfeller forventer fylkesrådet at det blir en dialog med regionale myndigheter rundt etableringer.

12 Delprosjekta er lite konkretiserte, og fylkesrådet vil derfor sette som vilkår for å innvilge støtte at det ettersendes mer detaljerte planer for alle prosjektene, både med hensyn til mål, hovedaktiviteter, tidsplaner og ressursbruk. Med bakgrunn i dette kan søknaden for 2013 imøtekommes med et tilskudd på kr

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 170/13 Bredbåndsutbygging i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 170/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1) Det settes i gang et bredbåndsprosjekt i Hedmark basert på fylkesmodellen slik den er framstilt i saksutredningen. Det vurderes hvorvidt det i denne sammenheng samtidig kan være aktuelt å se på mobildekningen i fylket. 2) Glåmdalsregionen starter sitt bredbåndsprosjekt med inntil 49 prosent finansiering (maksimalt kr) fra de statlige bredbåndsmidlene forvaltet av Hedmark fylkeskommune. Trykte vedlegg: - Prosjektbeskrivelse Glåmdalsregionen Utrykt vedlegg - Retningslinjer for statlige bredbåndsutbygginger Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

14 Sak 170/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Målsettingen om innbyggere innen 2020 forutsetter at hele fylket oppfattes som attraktivt. En viktig forutsetning for dette er at alle innbyggere og bedrifter i fylket som ønsker tilgang til bredbånd skal ha et kvalitativt godt tilbud om dette. Hedmark fylkeskommune, sammen med kommuner og bredbåndstilbydere, har siden 2007 bygget ut bredbånd for i overkant av 35 mill.kr. Dette har sikret en dekningsgrad på i underkant av 100, prosent. Fortsatt er det enkelte geografiske områder og enkelte husstander som ikke har tilgang til bredbånd. Ved siden av manglende dekning er det en utfordring pr. i dag at mange innbyggere/bedrifter har for lav hastighet/kapasitet på internett. Hovedårsaken til dette er gammel teknologi i sentraler mm. På grunn av usikkerhet mht. hvor stort problemet med manglende dekning/kapasitet faktisk er, ønsker fylkesrådet at det gjøres en kartlegging (forprosjekt) for hele fylket før man setter i gang en utbygging/oppgradering. Fylkesrådet er av den oppfatning at det er mest kostnadseffektivt å kjøre et prosjekt for hele fylket. I Glåmdalsregionen har man allerede gjennomført nødvendig kartlegging om faktisk behov. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet Glåmdalsregionen inntil kr til bredbåndsutbygging. I det videre arbeidet med igangsetting av et prosjekt for hele fylket, bør det gjøres en vurdering av hvorvidt det kan være aktuelt å se mobildekning i sammenheng med bredbåndsutbygging/oppgradering. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

15 Sak 170/13 S A K S U T R E D N I N G: Bredbåndsutbygging i Hedmark Innledning Bakgrunnen for denne saken er to-sidig. For det første å drøfte hvordan Hedmark fylkeskommune skal organisere arbeidet med videre bredbåndsutbygging. Element to er å drøfte en søknad fra Glåmdalsregionen om støtte til et prosjekt som skal øke dekningsgrad samt oppgradering av eksisterende nett mht. hastighet. Utredning Historikk bredbåndsutbygging Hedmark fylkeskommune har gjennom egne midler, samt forvaltning av statlige bredbåndsmidler, bidratt til utbygging av bredbånd på til sammen 35 mill.kr. siden Utbyggingene har fram til i dag blitt gjennomført i regi av regionrådene. Utbyggingen har blitt gjennomført som et spleiselag mellom stat, fylkeskommune, kommuner og utbygger. Staten har dekket 40 prosent mens de tre øvrige aktørene har bidratt med 20 prosent hver. Dagens situasjon Hedmark fylke har en bredbåndsdekning på tilnærmet 100 prosent hvis en ser på fylket som helhet. Fortsatt er det enkelte områder i noen kommuner hvor det er noen «hvite flekker» (områder uten bredbåndsdekning). Hovedutfordringen pr. i dag er at hastigheten på bredbåndet i enkelte områder er lav. Nasjonale undersøkelser viser at Hedmark er et av fylkene med lavest hastighet. Årsaken til dette skyldes i hovedsak tre forhold: 1) Bosettingsmønster 2) Topografi 3) Kapasitetsbegrensninger i gamle telefonsentraler De to første punktene vil være en utfordring med dagens teknologi. Raskt og stabilt bredbånd vil kreve fiberløsning, men det er ikke økonomisk mulig å bygge ut fiber til alle i hele fylket. Det mest kostnadseffektive i denne sammenheng vil være å oppdatere telefonsentraler knyttet opp mot fiberløsninger der det er mulig innen en økonomisk forsvarlig ramme. Økonomiske virkemidler til bredbåndsutbygging Pr. i dag har Hedmark fylkeskommune ingen egne virkemidler til bredbåndsutbygging, men har fått overført øremerkede midler til bredbåndsutbygging fra statlig nivå. Til sammen er det i overkant av 35 millioner til dette formålet (inkl. årets overføring). Organisering av bredbåndsutbygging Tidligere utbygginger i Hedmark har vært organisert med regionrådene som prosjektansvarlige. Hedmark fylkeskommunes rolle har vært: Utarbeiding av søknader på vegne av alle regioner mht. daværende Høykom midler Samordning av kontakten mellom regionrådene og tilbyder samt oppfølging av sistnevnte Tildeling av statlige midler

16 Sak 170/13 Videre utbygging av bredbånd i Hedmark forutsetter en konkret kartlegging av «hvite flekker» og i hvilke områder bredbåndshastigheten er for lav. Kvalitativt godt underlagsmateriale er helt nødvendig i forbindelse med en anbudskonkurranse. Pr. i dag er det ingen som kan gi et fullstendig bilde av ovennevnte. Fylkesrådet mener at videre bredbåndsutbygging kan organiseres på tre forskjellige måter. 1) Regionrådsmodellen. Utbyggingen skjer på samme måte som tidligere utbygginger. 2) Kommunemodellen. Hedmark fylkeskommune utlyser f.eks. inntil 75 prosent av de midlene fylkeskommunen disponerer. Kommunene enkeltvis eller flere sammen kan søke om inntil 50 prosent dekning av utbyggingskostnadene. I denne modellen vil kommunene være ansvarlig for kartlegging, anbudsrunde og utbygging. 3) Fylkesmodellen. Hedmark fylkeskommune etablerer et utbyggingsprosjekt for hele fylket med egen prosjektleder finansiert av de statlige midlene. Alle modellene har styrker og svakheter. De to første modellene er relativt like, men varierer mht. geografi. Styrken med modellen er at det i større grad sikrer lokalt engasjement og medvirkning i forhold til prosjektene. Svakheten er at disse modellene vil medføre større ressursbruk mht. kartlegging, anbudsrunde osv. For fylkeskommunen vil disse modellene, og da spesielt kommunemodellen, påføre større administrative kostnader mht. saker og saksbehandlingstid. Fylkesmodellen vil være den mest effektive mht. kartlegging, anbuds- og utbyggingsprosess. Et felles utbyggingsprosjekt i Hedmark kan også gjøre det mulig å få med «utkantene» i områder utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Hvis det skal være aktuelt må det være i områder hvor det ikke er mulig å få til utbygging på kommersielt grunnlag. Ved at det ansettes en egen prosjektleder sikres kontinuitet og kompetanse i utbyggingen på en bedre måte enn i tidligere utbygginger og de to andre modellene. En mulig løsning mht. prosjektleder kan være at det frikjøpes en medarbeider i IKT avd., enten hos fylkeskommunen eller i IKT Hedmarken eller andre kommuner. Fylkesmodellen brukes av andre fylkeskommuner. En klar ulempe med modellen er at det lokale engasjementet kan svekkes. Bredbåndsutbygging i Glåmdalsregionen Glåmdalsregionen har sendt søknad om støtte til et utbyggingsprosjekt på totalt kr Det søkes om 49 prosent støtte fra fylkeskommunen. Glåmdalsregionen har hatt siden 2007 hatt to utbyggingsprosjekter i «offentlig regi». Avtalen med operatøren fra den første utbyggingen har gått ut. Dette har medført at utstyr enten har blitt demontert eller varslet demontert. I tillegg har også en grunneier som har hatt sender utstyr (reapeter) montert på eiendommen sin sagt opp avtalen. I sum medfører dette at mange brukere (privatpersoner og bedrifter)mister bredbåndstilgangen. Omsøkt prosjekt vil sikre opprettholdelse av bredbåndstilgang også dekke noen «hvite hull» samt sikre et mye raskere bredbånd for beboere i området. Dette skjer ved at man går over fra en radioløsning til telefonsentraler med fibertilkopling. Omsøkt prosjekt er basert på konkret kartlegging. Dette prosjektet vil ikke komme i strid med evt. seinere utbygging. Regionrådet for Glåmdalsregionen vil være prosjekteiere for utbyggingsprosjektet. Prosjektet vil bli finansiert ut i fra en modell med følgende fordeling: Kommunene i regionen 20 prosent, utbygger 31 prosent og statlige bredbåndsmidler forvaltet av Hedmark fylkeskommune 49 prosent

17 Sak 170/13 Fylkesrådets drøfting Målsettingen om innbyggere innen 2020 forutsetter at hele fylket oppfattes som attraktivt. En viktig forutsetning for dette er at alle innbyggere og bedrifter i fylket som ønsker tilgang til bredbånd skal ha et kvalitativt godt tilbud om dette. Hedmark fylkeskommune, sammen med kommuner og bredbåndstilbydere, har siden 2007 bygget ut bredbånd for i overkant av 35 mill.kr. Dette har sikret en dekningsgrad på i underkant av 100, prosent. Fortsatt er det enkelte geografiske områder og enkelte husstander som ikke har tilgang til bredbånd. Ved siden av manglende dekning er det en utfordring pr.idag at mange innbyggere/bedrifter har for lav hastighet/kapasitet på internett. Hovedårsaken til dette er gammel teknologi i sentraler mm. På grunn av usikkerhet mht. hvor stort problemet med manglende dekning/kapasitet faktisk er ønsker Fylkesrådet at det gjøres en kartlegging (forprosjekt) for hele fylket før man setter i gang en utbygging/oppgradering. Fylkesrådet er av den oppfatning at det er mest kostnadseffektivt å kjøre et prosjekt for hele fylket. I Glåmdalsregionen har man allerede gjennomført nødvendig kartlegging om faktisk behov. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet Glåmdalsregionen inntil kr til bredbåndsutbygging. I det videre arbeidet med igangsetting av et prosjekt for hele fylket, bør det gjøres en vurdering av hvorvidt det kan være aktuelt å se mobildekning i sammenheng med bredbåndsutbygging/oppgradering.

18 Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 171/13 Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 171/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det gjennomføres en anbudsprosess der oppdraget omfatter et faseinndelt kurstilbud for etablereropplæring. Kursene tilbys i alle regioner i Hedmark, men med varierende frekvens, basert på etterspørsel. Oppdraget som lyses ut vil omfatte kurs i to faser; et kortkurs i fase 1 og et kurs i forretningsmodellering som fase 2. Modellen omfatter i tillegg mobiliseringsarrangementer, som kommunene gjennomfører i forkant av kortkursa. Tilbudet til etablererne i fase 1 og 2, tilskudd til de kommunale obiliseringsarrangementene, markedsføring av etablererkursa, to årlige nettverkssamlinger og eventuell tilleggsopplæring av næringsapparatet forutsettes fortsatt finansiert av de regionale utviklingsmidlene. For deltakelse på kurset i fase 2 beregnes en egenandel. Utrykte vedlegg: - FR-sak 135/10 Etablereropplæring i Hedmark fra 2011 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

19 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark Fylkesrådet vurderer at for å nå målet om flere og bedre etableringer i Hedmark bør tilbudet om etablereropplæring revideres. Det ses på som gunstig at førstelinjetjenesten i kommunene involveres sterkere både i mobiliseringa av etablerere gjennom arrangementer i forfasen - og som veiledere mellom de to kursfasene. Dette vil både kunne gi et større tilfang av etablerere, og sikre etablererne tidlig og god kontakt med veiledningsapparatet. Det vil også i større grad være mulig å fange opp de innovative etablererne og få dem i kontakt med innovasjonssystemet. Fylkesrådet er klar over at fylkeskommunen ikke kan pålegge kommunene ansvar for disse oppgavene, men regner med at de av egeninteresse vil kunne gjennomføre arrangementer og veiledning slik som foreslått. Det kan eventuelt være mulig å kople disse oppgavene opp mot det halve årsverket innen næringsutvikling som er forutsetninga for tildeling av kommunale næringsfond, men en ønsker å avvente og se om det er behov for å gjøre dette. Fylkesrådet mener at for å gjennomføre intensjonene i den reviderte modellen er det viktig at næringsapparatet får tilbud om fortsatte nettverkssamlinger og kompetansepåfyll. Den reviderte modellen vil kreve noe mer ressurser også på fylkeskommunalt nivå, både med hensyn til økonomi og personell. Fylkesrådet ser at dette er nødvendig, og vil, under forutsetning av at rammene for de regionale utviklingsmidlene opprettholdes, kunne bevilge et noe større beløp fra disse midlene til etablereropplæring og kompetanseoppbygging/nettverkssamlinger for førstelinja og innovasjonsapparatet enn det er gjort hittil. Personellmessig kan utfordringene løses gjennom en kopling mot administrasjonen av kommunale næringsfond. Måltall for antall kurs og deltakere innarbeides i det utlyste oppdraget. Det innføres en egenandel for deltakerne på kurset i fase 2, dette vurderes som nødvendig for å forplikte deltakerne sterkere. Fylkesrådet mener at tilbudet i Fjellregionen bør være det samme som i resten av fylket. En ser likevel utfordringene knytta til at regionen har kommuner i to fylker, og at det kan være ønskelig å koordinere tilbudene. Administrasjonen bes om å utforme oppdraget slik at det kan gis en viss fleksibilitet i regionen, samtidig som tilbudet der blir mest mulig likt som i resten av fylket. Fylkesdirektøren bes om å utforme et oppdrag i tråd med de vurderingene fylkesrådet har gjort, og å gjennomføre en anbudsprosess for utvelging av leverandør for etablereropplæringa i Hedmark. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

20 K O R T U T G A V E Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark Med bakgrunn i en bredt gjennomført prosess legges det nå fram en revidert modell for etablereropplæring i Hedmark. Grunnlaget for å starte en revisjon av tilbudet er erfaringer gjort både i fylkeskommunen og førstelinja. Forutsetninger for modellen: - Målet er etablerere med god kompetanse, slik at vi får flere og bedre etableringer i Hedmark - Det skal bli enklere å segmentere tilbudet til ulike typer etablerere - Førstelinja skal koples tettere opp mot kurs, kurstilbyder og veiledning - Kurstilbudet skal kunne gis oftere, basert på etterspørsel, og være mer komprimert Tilbudet deles inn i tre faser: - Forfasen «Har du en idé» er en gründerkveld eller liknende som arrangeres på kommune- eller regionnivå, med førstelinja som ansvarlig - Fase 1 «Test din idé» omfatter en eller to kvelder, arrangeres på regionnivå, og følger nokså raskt etter forfasen. Førstelinja skal tilby veiledning i etterkant - Fase 2 «Gjennomfør din idé» er et kurs over flere kvelder. Kurset gir etablereren grunnlag for å utforme en forretningsmodell for sin egen bedrift Alle faser skal gi etablereren kunnskap om hvordan han/hun skal kunne arbeide videre med ideen. Veiledninga som førstelinja gjør i fase 1 skal legge grunnlaget for ei «utsiling» av de etablererne som skal henvises til Kunnskapsparken, næringshagene og Innovasjon Norge (IN). Etablereropplæringa har som et overordna mål å få flere og bedre etableringer i Hedmark. Å måle om dette oppnås er vanskelig, da antall etableringer har mange årsaksfaktorer. For å måle effekten av etablereropplæringa må en derfor i stor grad basere seg på antall og type deltakere. Det forutsettes at førstelinja i kommunene tar ansvaret for gjennomføring av arrangementer i forfasen, og for veiledning i overgangen mellom fase 1 og fase 2. Det er derfor viktig at den reviderte etablerermodellen omfatter tilbud om nettverkssamlinger og nødvendig opplæring for næringsapparatet. I Fjellregionen er det noen utfordringer knytta til at regionen har kommuner i to fylker, og at det kan være ønskelig å koordinere tilbudene til etablererne i regionen. Oppdraget utformes slik at det kan gis en viss fleksibilitet i regionen, samtidig som tilbudet der blir mest mulig likt som i resten av fylket. Kurstilbudet, markedsføring, nettverkssamlinger og eventuell tilleggsopplæring av næringsapparatet forutsettes fortsatt finansiert av de regionale utviklingsmidlene. Den

21 reviderte modellen vil kreve noe mer ressurser med hensyn til økonomi og personell. Fylkesrådet ser at dette er nødvendig, og vil kunne bevilge et noe større beløp fra de regionale utviklingsmidlene for å finansiere tilbudene. Fylkesdirektøren bes om å legge det beskrevne etablereropplæringsoppdraget ut på anbud.

22 S A K S U T R E D N I N G: Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark Innledning Hedmark fylkeskommune har siden 2005 tilbudt gratis etablererkurs i alle regioner to ganger i året. Til grunn for tilbudet ligger målet om «flere og bedre etableringer i Hedmark.» I hovedtrekk har tilbudet omfatta kurs over 6-8 kvelder over en periode på 2-3 måneder. Ved forrige revisjon i 2010 ble modellen noe endra, og tilbudet har siden 2011 vært organisert slik: - etablererne gis først tilbud om å delta på et dagskurs for avklaring - de som ønsker å videreutvikle sin forretningsidé får tilbud om grunnkurs inndelt i moduler, og enkelte temakurs - det gis tilbud om inntil fem personlige veiledningstimer for de som deltar på grunnkurs Stiftelsen VINN har oppdraget med å gjennomføre etablererkursa for en periode for to år, med mulighet for forlengelse i ett pluss ett år ( (-14). Fylkeskommunen forlenga i fjor høst oppdraget med ett år, men ønsker nå å revidere tilbudet og lyse ut et nytt oppdrag. Grunnlaget for å starte en revisjon av tilbudet er erfaringer gjort både i fylkeskommunen og førstelinja. Inndelinga av grunnkurset i moduler har ikke fungert som forventet, det har ikke vært stor nok påmelding på temakursa, og det har vært ønske om endringer fra næringsapparatet i kommunene. Fra innovasjonssystemet vurderes at kurstilbudet ikke er godt nok tilpassa gründere med innovative ideer. Ekstern evaluering av etablereropplæringa ble sist gjort i Det er ikke lagt opp til noen ny evaluering nå, da en vurderer at kostnaden med å gjennomføre dette vil være større enn nytten. Noe av grunnen til ikke å gjennomføre dette, er at kursdeltakerne gir sine evalueringer underveis, og resultatene her er gode. Å finne fram til de som ikke deltar på kurs, eller å få tilbakemeldinger fra de som ikke møter eller som slutter underveis, viste seg derimot vanskelig under forrige evaluering og det ville ha vært det som kunne gitt ny innsikt. Med bakgrunn i dette ble det vinteren 2013 starta opp en prosess som har lagt grunnlaget for revisjonen. Involveringa av førstelinja har vært viktig, da de sitter nærmest etablererne: - Februar: Utsending av spørreundersøkelse til næringsapparatet (førstelinja i kommunene (landbruk og annen næring), næringshager, kunnskapsparken) for å hente inn synspunkter på tilbudet nå, og hva de synes er viktig å tilby etablererne. 34 svar gir en svarprosent på 46 - Undersøkelse av hvilke tilbud som finnes i andre fylker

23 - Arbeidsseminar med tema «Revisjon av etablereropplæringa» ble gjennomført på nettverkssamlinga april, med ekstern prosessleder. Ca. 40 deltakere - Ei arbeidsgruppe med deltakere fra kommuner, inkubatormiljøet, Innovasjon Norge og FMLA var med og utforma et forslag til modell med grunnlag i resultatene fra prosessen på arbeidsseminaret - Forslaget ble sendt til næringsapparatet for kommentarer Det kom i prosessen fram et sterkt ønske om at førstelinja skal involveres sterkere i etablereropplæringa, noe som er tatt til følge i den foreslåtte reviderte modellen. Utredning Forslag til revidert modell Den reviderte modellen for etablereropplæringa beskrives slik: Forutsetninger for modellen: - Målet er etablerere med god kompetanse, slik at vi får flere og bedre etableringer i Hedmark - Det skal bli enklere å segmentere tilbudet til ulike typer etablerere - Førstelinja skal koples tettere opp mot kurs, kurstilbyder og veiledning - Kurstilbudet skal kunne gis oftere og være mer komprimert, men må også være basert på etterspørsel Tilbudet deles inn i tre faser: - Forfasen «Har du en idé» er en gründerkveld eller liknende som arrangeres på kommune- eller regionnivå, med førstelinja som ansvarlig - Fase 1 «Test din idé» omfatter en eller to kvelder, arrangeres på regionnivå, og følger nokså raskt etter forfasen. Førstelinja skal tilby veiledning i etterkant - Fase 2 «Gjennomfør din idé» er et kurs over flere kvelder (ev. ei helg + en kveld) Veiledninga som førstelinja gjør i fase 1 skal legge grunnlaget for ei «utsiling» av de etablererne som skal henvises til Kunnskapsparken, næringshagene og Innovasjon Norge (IN). Fase 2-kurset er også aktuelt for en del av etablererne som henvises til innovasjonssystemet. Alle faser skal gi etablereren kunnskap om hvordan han/hun skal kunne arbeide videre med ideen. Mer om de enkelte fasene: Forfasen, «Har du en idé». Dette er et åpent kveldsarrangement som skal motivere mulige etablerere for videre satsing. Det skal gi dem informasjon om hvilke muligheter som finnes for å lære mer, og gi dem kontakt med førstelinjetjenesten. Slike arrangement kan også virke mobiliserende og få

24 de som er i startfasen på en idé til å tenke mer gjennom den og komme nærmere ei etablering. Hvordan arrangementet legges opp vil variere mellom kommuner/regioner. Det må tilbys et kortkurs (fase 1) ikke lenge etter at det er arrangert en gründerkveld. Fase 1, «Test din idé» Et kortkurs over en, ev. to kvelder. Det skal gi etablereren muligheten til å gjøre en første uttesting av sin idé, og av om han/hun har de personlige forutsetningene som trengs for å starte egen bedrift. Kurset skal også motivere for videre satsing, og gi informasjon om hvordan en kan komme seg videre. Det er viktig at noen fra førstelinja deltar. Førstelinja er ansvarlig for veiledningstimen (-e) som tilbys etterpå. Her er intensjonen å avklare om dette er en kommende bedrift som skal sendes videre til andre aktører i innovasjonssystemet, eller om det er nok å tilby deltakelse på etablererkurs om oppfølging. Fase 2 «Gjennomfør din idé» Et lengre kurs som skal gi etablereren basiskunnskapene om kundegrunnlag, salg, marked, økonomi og verdier, og hvordan alt dette henger sammen i en forretningsmodell. Kurset tilbys som en helhet, med krav til etablereren om å ha ferdig et sluttprodukt på siste kurskveld. Kurset kan koples til Skatt Østs tilbud om kurs med emner knytta til moms, skatt og regnskapsføring. Deltakerne avkreves en egenandel. Dette er ei endring fra i dag, da alle kurs unntatt enkelte temakurs er gratis. Grunngivinga for å innføre en egenandel er å forplikte deltakerne sterkere. Dette fordi det denne perioden har vært mange som har meldt seg på kurs, men som ikke har møtt opp i det hele tatt. En del kutter flere kurskvelder, og mange har slutta underveis i kurset. Det har også vært et problem at mange har unnlatt å gi beskjed om dette. Det forutsettes at kurset arrangeres nokså komprimert, f.eks. med fem kvelder fordelt over en måned. Kursfrekvensen/geografien må henge sammen med når det blir tilbudt kortkurs, og tilpasses behovet i de enkelte regionene. Det tilbys veiledning samtidig med kurset. Kursholder har ansvaret for veiledning mens kurset pågår, mens førstelinja overtar etterpå. Den reviderte modellen kan kort beskrives slik (se neste side):

25

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Organisering og administrasjon Forslaget til revidert modell krever at kurstilbudet blir mer fleksibelt enn tidligere. Dette gjelder både frekvens og geografi. Det foreslås regionvise møter mellom førstelinja, kursleverandør og fylkeskommunen/in for å planlegge kursa, og for å ha en arena for kommunikasjon i tillegg til nettverkssamlingene. Fylkeskommunen får det endelige ansvaret for hvor mange kurs som tilbys og hvor, etter at det er meldt inn behov fra regionene. Koordinering av markedsføring legges også tilbake til fylkeskommunen, etter at det har vært forsøkt lagt til kursleverandør i sist oppdragsperiode. Leverandør og kompetansebehov ellers Flere deltakere i prosessen har ytret ønske om å bruke en leverandør som har/utvikler kompetansen lokalt. Ut fra innkjøpsregelverket ser det ikke ut som dette er mulig. Førstelinja må få tilbud om ytterligere opplæring innen den metoden som tilbys på kursa (forretningsmodellering). De må også få mulighet til å skaffe seg den kompetansen som trengs for å vurdere hvilke etablerere som bør sluses videre til kunnskapsparken, næringshagene og Innovasjon Norge. Det er viktig å ha et opplæringstilbud for de som begynner å arbeide i førstelinja. Dette kan både være en introduksjonsdag på Hamar, et nybegynnerkurs og formaliserte mentorordninger. En forutsetter at det fortsatt arrangeres nettverkssamlinger for næringsapparatet en-to ganger årlig for å vedlikeholde og bygge opp kompetansen, informere om og diskutere hvordan etablereropplæringa fungerer, og bygge nettverk mellom kommunene, innovasjonsnettverket og fylkesnivået. Utfordringer som må løses Ansvar til kommunene Sjøl om førstelinja ønsker at de skal involveres sterkere i etablereropplæringa, så er dette samtidig ei utfordring. Modellen forutsetter at førstelinja har ansvaret for å gjennomføre arrangementene i forfasen, og for veiledninga etter kortkurset i fase 1. Fylkeskommunen kan ikke direkte pålegge kommunene å gjennomføre denne typen oppgaver, og gjennomføringa vil avhenge av tilgjengelige personellressurser og kompetanse i hver enkelt kommune/region. I første omgang foreslås det å gjennomføre informasjon og opplæring for å sikre at kommunene tar ansvaret for disse oppgavene. Dersom det viser seg at dette ikke fungerer i alle kommuner må det vurderes om det kan legges inn som et vilkår i tildelinga av kommunale næringsfond. Pr. i dag er det satt vilkår om at kommunen må ha en næringsmedarbeider i minst et halvt årsverk for at det skal tildeles kommunalt næringsfond. Med bakgrunn i at kommunene/førstelinja blir viktige aktører i den reviderte modellen, trengs god informasjon og jevnlig kompetansepåfyll. Som tidligere nevnt må det derfor fortsettes med

27 Sak 171/13 nettverkssamlinger for næringsapparatet for å utvikle kompetanse og bygge nettverk, og for å sikre koplinga mellom førstelinjetjenesten og det øvrige innovasjonssystemet. Noen ganger kan det også bli nødvendig å tilby nødvendig kompetanseheving i tillegg til samlingene. Tilbudet i Fjellregionen Fjellregionen omfatter som kjent også to kommuner i Sør-Trøndelag, og det er stilt spørsmål om det er mulig å utforme et tilbud som kan samle hele regionen, og ikke bare hedmarkskommunene. Røros Næringshage har de siste to åra hatt god oppslutning på sine etablererkurs, også fra hedmarkinger. Tilbudet som gis på Tynset har i samme periode vært avlyst en gang pga. manglende påmelding. Sist vinter ble det gjennomført et landbruksretta kurs istedenfor ordinært grunnkurs. Over lengre tid vil det neppe være grunnlag for to parallelle tilbud i regionen, sjøl om den er stor geografisk. En spørrerunde til hedmarkskommunene i Fjellregionen på administrativt nivå viser at det i hovedsak ønskes det samme tilbudet til etablererne der som i resten av Hedmark. Det bør derfor arbeides med å få til en løsning som ivaretar dette, men som ev. kan tilpasses tilbudet på trøndelagssida. Dette må avklares før oppdraget utlyses på anbud. Oppfølging og administrasjon av tilbudet Modellen slik den nå foreslås, trenger mer oppfølging fra fylkeskommunens side enn den eksisterende. Dette fordi tilbudet vil måtte legges opp mer fleksibelt og varierende mellom regioner og over år, og dette krever koordinering. Fleksibiliteten vil også gi større utfordringer knytta til markedsføring, og til kontakt mellom kursleverandør, førstelinja og innovasjonssystemet. Det er mulig å legge de fleste av disse oppgavene i oppdraget til kursleverandør(-ene). En annen mulighet er å løse dem i fylkeskommunen. I arbeidsgruppa ble det foreslått som en mulig løsning å ansette en prosjektmedarbeider i fylkeskommunen for å følge opp etablereropplæringa og førstelinja i kommunene, og i tillegg gjennomføre kortkursa i fase 1. Dette vil kunne løse utfordringene med organisering og administrasjon, men vil antakelig bli mer kostnadskrevende enn å løse utfordringene med dagens personell, og overlate kortkurs, markedsføring og logistikk til en leverandør. En annen løsning kan være å legge noen av arbeidsoppgavene knytta til den reviderte modellen for etablereropplæringa til en person som ansettes for å arbeide med kommunale næringsfond. Dersom en velger å gjøre dette kan stillinga finansieres med de fem prosentene av regionale utviklingsmidler som kan brukes til administrasjon. Da også andre saksbehandlere arbeider med slik administrasjon kan det forsvares å gi denne personen oppgaver som organisering, administrasjon og markedsføring av etablereropplæringa. Det forventes ikke at denne kan holde kursa i fase 1.

28 Sak 171/13 Videre arbeid Etter vedtak i fylkesrådet om revisjon av modellen legges oppdraget ut på Doffin før sommerferien, med tilbudsfrist ca. 1. september. For at det ikke skal bli for mye koordineringsarbeid på fylkesnivå kan oppdraget bare tilbys én ansvarlig leverandør, men leverandører kan samarbeide om å gi tilbud. Etter at leverandør er valgt må det gjennomføres regionvise møter med førstelinja slik at de raskt får kontakt med kursleverandør(-ene), og tidsplanen for 2014 kan fastsettes. Finansiering Etablereropplæringa inkludert nettverkssamlingene finansieres nå over de regionale utviklingsmidlene med ca. 2 mill. kr/år. Forutsatt nokså uendra rammer for RU-midlene vil tilbudet fortsatt kunne finansieres på denne måten. Kostnaden med den reviderte modellen kan bli noe høyere enn hittil, da det forutsettes en styrking av tilbudet og økt fleksibilitet. For å finansiere arrangementene i forfasen foreslås at det settes av penger på fylkesnivå, slik at arrangørene melder inn på forhånd at det skal være et arrangement, og får utbetalt et standardbeløp når de har sendt inn rapport. Kursa i fase 1 og 2 finansieres av fylkeskommunen slik som i tidligere modell, men med en egenandel for deltakerne i fase 2. Kvantifiserbare mål for arbeidet Etablereropplæringa har som et overordna mål å få flere og bedre etableringer i Hedmark. Å måle om dette oppnås er vanskelig, da antall etableringer har mange årsaksfaktorer. En viktig sideeffekt av etablererkursa har også vært å gi mulige etablerere kompetanse til å la være å etablere seg fordi ideen ikke er god nok, eller at de personlige forutsetningene ikke er til stede. Dette vil kunne gi færre etableringer, mens de som gjennomføres er mer levedyktige. For å måle effekten av etablereropplæringa må en derfor i stor grad basere seg på antall og type deltakere. I den reviderte modellen kan en også tenke seg at en kan måle antall etablerere henvist til innovasjonssystemet og Innovasjon Norge. Det målbare vil derfor være: - Antall etablererarrangementer i forfasen (på kommune- og regionalt nivå) og deltakere på disse - Antall deltakere på kortkurs i fase 1 - Antall deltakere på kurs i fase 2 - Antall henvisninger til Innovasjon Norge, næringshager, inkubatorer og kunnskapsparken i fase 1 og fase 2 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet vurderer at for å nå målet om flere og bedre etableringer i Hedmark bør tilbudet om etablereropplæring revideres. Det ses på som gunstig at førstelinjetjenesten i kommunene involveres sterkere både i mobiliseringa av etablerere gjennom arrangementer i forfasen - og som veiledere mellom de to kursfasene. Dette vil både kunne gi et større tilfang av etablerere, og

29 Sak 171/13 sikre etablererne tidlig og god kontakt med veiledningsapparatet. Det vil også i større grad være mulig å fange opp de innovative etablererne og få dem i kontakt med innovasjonssystemet. Fylkesrådet er klar over at fylkeskommunen ikke kan pålegge kommunene ansvar for disse oppgavene, men regner med at de av egeninteresse vil kunne gjennomføre arrangementer og veiledning slik som foreslått. Det kan eventuelt være mulig å kople disse oppgavene opp mot det halve årsverket innen næringsutvikling som er forutsetninga for tildeling av kommunale næringsfond, men en ønsker å avvente og se om det er behov for å gjøre dette. Fylkesrådet mener at for å gjennomføre intensjonene i den reviderte modellen er det viktig at næringsapparatet får tilbud om fortsatte nettverkssamlinger og kompetansepåfyll. Den reviderte modellen vil kreve noe mer ressurser også på fylkeskommunalt nivå, både med hensyn til økonomi og personell. Fylkesrådet ser at dette er nødvendig, og vil, under forutsetning av at rammene for de regionale utviklingsmidlene opprettholdes, kunne bevilge et noe større beløp fra disse midlene til etablereropplæring og kompetanseoppbygging/nettverkssamlinger for førstelinja og innovasjonsapparatet enn det er gjort hittil. Personellmessig kan utfordringene løses gjennom en kopling mot administrasjonen av kommunale næringsfond. Fylkesrådet ser positivt på at det ønskes bruk av lokal kompetanse i etablereropplæringa, men det er ikke mulig å legge inn dette som et krav i oppdraget, da dette kommer i konflikt med innkjøpsregelverket. Utforming av oppdraget og utvelging av leverandør overlates til fylkesdirektøren. Måltall for antall kurs og deltakere innarbeides i det utlyste oppdraget. Det innføres en egenandel for deltakerne på kurset i fase 2, dette vurderes som nødvendig for å forplikte deltakerne sterkere. Fylkesrådet mener at tilbudet i Fjellregionen bør være det samme som i resten av fylket. En ser likevel utfordringene knytta til at regionen har kommuner i to fylker, og at det kan være ønskelig å koordinere tilbudene. Administrasjonen bes om å utforme oppdraget slik at det kan gis en viss fleksibilitet i regionen, samtidig som tilbudet der blir mest mulig likt som i resten av fylket.