Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad. Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Transkript

1 Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det gjennomføres en anbudsprosess der oppdraget omfatter et faseinndelt kurstilbud for etablereropplæring. Kursene tilbys i alle regioner i Hedmark, men med varierende frekvens, basert på etterspørsel. Oppdraget som lyses ut vil omfatte kurs i to faser; et kortkurs i fase 1 og et kurs i forretningsmodellering som fase 2. Modellen omfatter i tillegg mobiliseringsarrangementer, som kommunene gjennomfører i forkant av kortkursa. Tilbudet til etablererne i fase 1 og 2, tilskudd til de kommunale mobiliseringsarrangementene, markedsføring av etablererkursa, to årlige nettverkssamlinger og eventuell tilleggsopplæring av næringsapparatet forutsettes fortsatt finansiert av de regionale utviklingsmidlene. For deltakelse på kurset i fase 2 beregnes en egenandel. Utrykte vedlegg: - FR-sak 135/10 Etablereropplæring i Hedmark fra 2011 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark Fylkesrådet vurderer at for å nå målet om flere og bedre etableringer i Hedmark bør tilbudet om etablereropplæring revideres. Det ses på som gunstig at førstelinjetjenesten i kommunene involveres sterkere både i mobiliseringa av etablerere gjennom arrangementer i forfasen - og som veiledere mellom de to kursfasene. Dette vil både kunne gi et større tilfang av etablerere, og sikre etablererne tidlig og god kontakt med veiledningsapparatet. Det vil også i større grad være mulig å fange opp de innovative etablererne og få dem i kontakt med innovasjonssystemet. Fylkesrådet er klar over at fylkeskommunen ikke kan pålegge kommunene ansvar for disse oppgavene, men regner med at de av egeninteresse vil kunne gjennomføre arrangementer og veiledning slik som foreslått. Det kan eventuelt være mulig å kople disse oppgavene opp mot det halve årsverket innen næringsutvikling som er forutsetninga for tildeling av kommunale næringsfond, men en ønsker å avvente og se om det er behov for å gjøre dette. Fylkesrådet mener at for å gjennomføre intensjonene i den reviderte modellen er det viktig at næringsapparatet får tilbud om fortsatte nettverkssamlinger og kompetansepåfyll. Den reviderte modellen vil kreve noe mer ressurser også på fylkeskommunalt nivå, både med hensyn til økonomi og personell. Fylkesrådet ser at dette er nødvendig, og vil, under forutsetning av at rammene for de regionale utviklingsmidlene opprettholdes, kunne bevilge et noe større beløp fra disse midlene til etablereropplæring og kompetanseoppbygging/nettverkssamlinger for førstelinja og innovasjonsapparatet enn det er gjort hittil. Personellmessig kan utfordringene løses gjennom en kopling mot administrasjonen av kommunale næringsfond. Måltall for antall kurs og deltakere innarbeides i det utlyste oppdraget. Det innføres en egenandel for deltakerne på kurset i fase 2, dette vurderes som nødvendig for å forplikte deltakerne sterkere. Fylkesrådet mener at tilbudet i Fjellregionen bør være det samme som i resten av fylket. En ser likevel utfordringene knytta til at regionen har kommuner i to fylker, og at det kan være ønskelig å koordinere tilbudene. Administrasjonen bes om å utforme oppdraget slik at det kan gis en viss fleksibilitet i regionen, samtidig som tilbudet der blir mest mulig likt som i resten av fylket. Fylkesdirektøren bes om å utforme et oppdrag i tråd med de vurderingene fylkesrådet har gjort, og å gjennomføre en anbudsprosess for utvelging av leverandør for etablereropplæringa i Hedmark. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

3 K O R T U T G A V E Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark Med bakgrunn i en bredt gjennomført prosess legges det nå fram en revidert modell for etablereropplæring i Hedmark. Grunnlaget for å starte en revisjon av tilbudet er erfaringer gjort både i fylkeskommunen og førstelinja. Forutsetninger for modellen: - Målet er etablerere med god kompetanse, slik at vi får flere og bedre etableringer i Hedmark - Det skal bli enklere å segmentere tilbudet til ulike typer etablerere - Førstelinja skal koples tettere opp mot kurs, kurstilbyder og veiledning - Kurstilbudet skal kunne gis oftere, basert på etterspørsel, og være mer komprimert Tilbudet deles inn i tre faser: - Forfasen «Har du en idé» er en gründerkveld eller liknende som arrangeres på kommuneeller regionnivå, med førstelinja som ansvarlig - Fase 1 «Test din idé» omfatter en eller to kvelder, arrangeres på regionnivå, og følger nokså raskt etter forfasen. Førstelinja skal tilby veiledning i etterkant - Fase 2 «Gjennomfør din idé» er et kurs over flere kvelder. Kurset gir etablereren grunnlag for å utforme en forretningsmodell for sin egen bedrift Alle faser skal gi etablereren kunnskap om hvordan han/hun skal kunne arbeide videre med ideen. Veiledninga som førstelinja gjør i fase 1 skal legge grunnlaget for ei «utsiling» av de etablererne som skal henvises til Kunnskapsparken, næringshagene og Innovasjon Norge (IN). Etablereropplæringa har som et overordna mål å få flere og bedre etableringer i Hedmark. Å måle om dette oppnås er vanskelig, da antall etableringer har mange årsaksfaktorer. For å måle effekten av etablereropplæringa må en derfor i stor grad basere seg på antall og type deltakere. Det forutsettes at førstelinja i kommunene tar ansvaret for gjennomføring av arrangementer i forfasen, og for veiledning i overgangen mellom fase 1 og fase 2. Det er derfor viktig at den reviderte etablerermodellen omfatter tilbud om nettverkssamlinger og nødvendig opplæring for næringsapparatet. I Fjellregionen er det noen utfordringer knytta til at regionen har kommuner i to fylker, og at det kan være ønskelig å koordinere tilbudene til etablererne i regionen. Oppdraget utformes slik at det kan gis en viss fleksibilitet i regionen, samtidig som tilbudet der blir mest mulig likt som i resten av fylket. Kurstilbudet, markedsføring, nettverkssamlinger og eventuell tilleggsopplæring av næringsapparatet forutsettes fortsatt finansiert av de regionale utviklingsmidlene. Den reviderte modellen vil kreve noe mer ressurser med hensyn til økonomi og personell. Fylkesrådet ser at dette er nødvendig, og vil kunne bevilge et noe større beløp fra de regionale utviklingsmidlene for å finansiere tilbudene. Fylkesdirektøren bes om å legge det beskrevne etablereropplæringsoppdraget ut på anbud.

4 S A K S U T R E D N I N G: Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark Innledning Hedmark fylkeskommune har siden 2005 tilbudt gratis etablererkurs i alle regioner to ganger i året. Til grunn for tilbudet ligger målet om «flere og bedre etableringer i Hedmark.» I hovedtrekk har tilbudet omfatta kurs over 6-8 kvelder over en periode på 2-3 måneder. Ved forrige revisjon i 2010 ble modellen noe endra, og tilbudet har siden 2011 vært organisert slik: - etablererne gis først tilbud om å delta på et dagskurs for avklaring - de som ønsker å videreutvikle sin forretningsidé får tilbud om grunnkurs inndelt i moduler, og enkelte temakurs - det gis tilbud om inntil fem personlige veiledningstimer for de som deltar på grunnkurs Stiftelsen VINN har oppdraget med å gjennomføre etablererkursa for en periode for to år, med mulighet for forlengelse i ett pluss ett år ( (-14). Fylkeskommunen forlenga i fjor høst oppdraget med ett år, men ønsker nå å revidere tilbudet og lyse ut et nytt oppdrag. Grunnlaget for å starte en revisjon av tilbudet er erfaringer gjort både i fylkeskommunen og førstelinja. Inndelinga av grunnkurset i moduler har ikke fungert som forventet, det har ikke vært stor nok påmelding på temakursa, og det har vært ønske om endringer fra næringsapparatet i kommunene. Fra innovasjonssystemet vurderes at kurstilbudet ikke er godt nok tilpassa gründere med innovative ideer. Ekstern evaluering av etablereropplæringa ble sist gjort i Det er ikke lagt opp til noen ny evaluering nå, da en vurderer at kostnaden med å gjennomføre dette vil være større enn nytten. Noe av grunnen til ikke å gjennomføre dette, er at kursdeltakerne gir sine evalueringer underveis, og resultatene her er gode. Å finne fram til de som ikke deltar på kurs, eller å få tilbakemeldinger fra de som ikke møter eller som slutter underveis, viste seg derimot vanskelig under forrige evaluering og det ville ha vært det som kunne gitt ny innsikt. Med bakgrunn i dette ble det vinteren 2013 starta opp en prosess som har lagt grunnlaget for revisjonen. Involveringa av førstelinja har vært viktig, da de sitter nærmest etablererne: - Februar: Utsending av spørreundersøkelse til næringsapparatet (førstelinja i kommunene (landbruk og annen næring), næringshager, kunnskapsparken) for å hente inn synspunkter på tilbudet nå, og hva de synes er viktig å tilby etablererne. 34 svar gir en svarprosent på 46 - Undersøkelse av hvilke tilbud som finnes i andre fylker - Arbeidsseminar med tema «Revisjon av etablereropplæringa» ble gjennomført på nettverkssamlinga april, med ekstern prosessleder. Ca. 40 deltakere

5 - Ei arbeidsgruppe med deltakere fra kommuner, inkubatormiljøet, Innovasjon Norge og FMLA var med og utforma et forslag til modell med grunnlag i resultatene fra prosessen på arbeidsseminaret - Forslaget ble sendt til næringsapparatet for kommentarer Det kom i prosessen fram et sterkt ønske om at førstelinja skal involveres sterkere i etablereropplæringa, noe som er tatt til følge i den foreslåtte reviderte modellen. Utredning Forslag til revidert modell Den reviderte modellen for etablereropplæringa beskrives slik: Forutsetninger for modellen: - Målet er etablerere med god kompetanse, slik at vi får flere og bedre etableringer i Hedmark - Det skal bli enklere å segmentere tilbudet til ulike typer etablerere - Førstelinja skal koples tettere opp mot kurs, kurstilbyder og veiledning - Kurstilbudet skal kunne gis oftere og være mer komprimert, men må også være basert på etterspørsel Tilbudet deles inn i tre faser: - Forfasen «Har du en idé» er en gründerkveld eller liknende som arrangeres på kommuneeller regionnivå, med førstelinja som ansvarlig - Fase 1 «Test din idé» omfatter en eller to kvelder, arrangeres på regionnivå, og følger nokså raskt etter forfasen. Førstelinja skal tilby veiledning i etterkant - Fase 2 «Gjennomfør din idé» er et kurs over flere kvelder (ev. ei helg + en kveld) Veiledninga som førstelinja gjør i fase 1 skal legge grunnlaget for ei «utsiling» av de etablererne som skal henvises til Kunnskapsparken, næringshagene og Innovasjon Norge (IN). Fase 2-kurset er også aktuelt for en del av etablererne som henvises til innovasjonssystemet. Alle faser skal gi etablereren kunnskap om hvordan han/hun skal kunne arbeide videre med ideen. Mer om de enkelte fasene: Forfasen, «Har du en idé». Dette er et åpent kveldsarrangement som skal motivere mulige etablerere for videre satsing. Det skal gi dem informasjon om hvilke muligheter som finnes for å lære mer, og gi dem kontakt med førstelinjetjenesten. Slike arrangement kan også virke mobiliserende og få de som er i startfasen på en idé til å tenke mer gjennom den og komme nærmere ei etablering. Hvordan arrangementet legges opp vil variere mellom kommuner/regioner. Det må tilbys et kortkurs (fase 1) ikke lenge etter at det er arrangert en gründerkveld.

6 Fase 1, «Test din idé» Et kortkurs over en, ev. to kvelder. Det skal gi etablereren muligheten til å gjøre en første uttesting av sin idé, og av om han/hun har de personlige forutsetningene som trengs for å starte egen bedrift. Kurset skal også motivere for videre satsing, og gi informasjon om hvordan en kan komme seg videre. Det er viktig at noen fra førstelinja deltar. Førstelinja er ansvarlig for veiledningstimen (-e) som tilbys etterpå. Her er intensjonen å avklare om dette er en kommende bedrift som skal sendes videre til andre aktører i innovasjonssystemet, eller om det er nok å tilby deltakelse på etablererkurs om oppfølging. Fase 2 «Gjennomfør din idé» Et lengre kurs som skal gi etablereren basiskunnskapene om kundegrunnlag, salg, marked, økonomi og verdier, og hvordan alt dette henger sammen i en forretningsmodell. Kurset tilbys som en helhet, med krav til etablereren om å ha ferdig et sluttprodukt på siste kurskveld. Kurset kan koples til Skatt Østs tilbud om kurs med emner knytta til moms, skatt og regnskapsføring. Deltakerne avkreves en egenandel. Dette er ei endring fra i dag, da alle kurs unntatt enkelte temakurs er gratis. Grunngivinga for å innføre en egenandel er å forplikte deltakerne sterkere. Dette fordi det denne perioden har vært mange som har meldt seg på kurs, men som ikke har møtt opp i det hele tatt. En del kutter flere kurskvelder, og mange har slutta underveis i kurset. Det har også vært et problem at mange har unnlatt å gi beskjed om dette. Det forutsettes at kurset arrangeres nokså komprimert, f.eks. med fem kvelder fordelt over en måned. Kursfrekvensen/geografien må henge sammen med når det blir tilbudt kortkurs, og tilpasses behovet i de enkelte regionene. Det tilbys veiledning samtidig med kurset. Kursholder har ansvaret for veiledning mens kurset pågår, mens førstelinja overtar etterpå. Den reviderte modellen kan kort beskrives slik (se neste side):

7

8 Organisering og administrasjon Forslaget til revidert modell krever at kurstilbudet blir mer fleksibelt enn tidligere. Dette gjelder både frekvens og geografi. Det foreslås regionvise møter mellom førstelinja, kursleverandør og fylkeskommunen/in for å planlegge kursa, og for å ha en arena for kommunikasjon i tillegg til nettverkssamlingene. Fylkeskommunen får det endelige ansvaret for hvor mange kurs som tilbys og hvor, etter at det er meldt inn behov fra regionene. Koordinering av markedsføring legges også tilbake til fylkeskommunen, etter at det har vært forsøkt lagt til kursleverandør i sist oppdragsperiode. Leverandør og kompetansebehov ellers Flere deltakere i prosessen har ytret ønske om å bruke en leverandør som har/utvikler kompetansen lokalt. Ut fra innkjøpsregelverket ser det ikke ut som dette er mulig. Førstelinja må få tilbud om ytterligere opplæring innen den metoden som tilbys på kursa (forretningsmodellering). De må også få mulighet til å skaffe seg den kompetansen som trengs for å vurdere hvilke etablerere som bør sluses videre til kunnskapsparken, næringshagene og Innovasjon Norge. Det er viktig å ha et opplæringstilbud for de som begynner å arbeide i førstelinja. Dette kan både være en introduksjonsdag på Hamar, et nybegynnerkurs og formaliserte mentorordninger. En forutsetter at det fortsatt arrangeres nettverkssamlinger for næringsapparatet en-to ganger årlig for å vedlikeholde og bygge opp kompetansen, informere om og diskutere hvordan etablereropplæringa fungerer, og bygge nettverk mellom kommunene, innovasjonsnettverket og fylkesnivået. Utfordringer som må løses Ansvar til kommunene Sjøl om førstelinja ønsker at de skal involveres sterkere i etablereropplæringa, så er dette samtidig ei utfordring. Modellen forutsetter at førstelinja har ansvaret for å gjennomføre arrangementene i forfasen, og for veiledninga etter kortkurset i fase 1. Fylkeskommunen kan ikke direkte pålegge kommunene å gjennomføre denne typen oppgaver, og gjennomføringa vil avhenge av tilgjengelige personellressurser og kompetanse i hver enkelt kommune/region. I første omgang foreslås det å gjennomføre informasjon og opplæring for å sikre at kommunene tar ansvaret for disse oppgavene. Dersom det viser seg at dette ikke fungerer i alle kommuner må det vurderes om det kan legges inn som et vilkår i tildelinga av kommunale næringsfond. Pr. i dag er det satt vilkår om at kommunen må ha en næringsmedarbeider i minst et halvt årsverk for at det skal tildeles kommunalt næringsfond. Med bakgrunn i at kommunene/førstelinja blir viktige aktører i den reviderte modellen, trengs god informasjon og jevnlig kompetansepåfyll. Som tidligere nevnt må det derfor fortsettes med nettverkssamlinger for næringsapparatet for å utvikle kompetanse og bygge nettverk, og for å sikre

9 koplinga mellom førstelinjetjenesten og det øvrige innovasjonssystemet. Noen ganger kan det også bli nødvendig å tilby nødvendig kompetanseheving i tillegg til samlingene. Tilbudet i Fjellregionen Fjellregionen omfatter som kjent også to kommuner i Sør-Trøndelag, og det er stilt spørsmål om det er mulig å utforme et tilbud som kan samle hele regionen, og ikke bare hedmarkskommunene. Røros Næringshage har de siste to åra hatt god oppslutning på sine etablererkurs, også fra hedmarkinger. Tilbudet som gis på Tynset har i samme periode vært avlyst en gang pga. manglende påmelding. Sist vinter ble det gjennomført et landbruksretta kurs istedenfor ordinært grunnkurs. Over lengre tid vil det neppe være grunnlag for to parallelle tilbud i regionen, sjøl om den er stor geografisk. En spørrerunde til hedmarkskommunene i Fjellregionen på administrativt nivå viser at det i hovedsak ønskes det samme tilbudet til etablererne der som i resten av Hedmark. Det bør derfor arbeides med å få til en løsning som ivaretar dette, men som ev. kan tilpasses tilbudet på trøndelagssida. Dette må avklares før oppdraget utlyses på anbud. Oppfølging og administrasjon av tilbudet Modellen slik den nå foreslås, trenger mer oppfølging fra fylkeskommunens side enn den eksisterende. Dette fordi tilbudet vil måtte legges opp mer fleksibelt og varierende mellom regioner og over år, og dette krever koordinering. Fleksibiliteten vil også gi større utfordringer knytta til markedsføring, og til kontakt mellom kursleverandør, førstelinja og innovasjonssystemet. Det er mulig å legge de fleste av disse oppgavene i oppdraget til kursleverandør(-ene). En annen mulighet er å løse dem i fylkeskommunen. I arbeidsgruppa ble det foreslått som en mulig løsning å ansette en prosjektmedarbeider i fylkeskommunen for å følge opp etablereropplæringa og førstelinja i kommunene, og i tillegg gjennomføre kortkursa i fase 1. Dette vil kunne løse utfordringene med organisering og administrasjon, men vil antakelig bli mer kostnadskrevende enn å løse utfordringene med dagens personell, og overlate kortkurs, markedsføring og logistikk til en leverandør. En annen løsning kan være å legge noen av arbeidsoppgavene knytta til den reviderte modellen for etablereropplæringa til en person som ansettes for å arbeide med kommunale næringsfond. Dersom en velger å gjøre dette kan stillinga finansieres med de fem prosentene av regionale utviklingsmidler som kan brukes til administrasjon. Da også andre saksbehandlere arbeider med slik administrasjon kan det forsvares å gi denne personen oppgaver som organisering, administrasjon og markedsføring av etablereropplæringa. Det forventes ikke at denne kan holde kursa i fase 1. Videre arbeid Etter vedtak i fylkesrådet om revisjon av modellen legges oppdraget ut på Doffin før sommerferien, med tilbudsfrist ca. 1. september. For at det ikke skal bli for mye koordineringsarbeid på fylkesnivå kan oppdraget bare tilbys én ansvarlig leverandør, men leverandører kan samarbeide om å gi tilbud. Etter at leverandør er valgt må det gjennomføres regionvise møter med førstelinja slik at de raskt får kontakt med kursleverandør(-ene), og tidsplanen for 2014 kan fastsettes.

10 Finansiering Etablereropplæringa inkludert nettverkssamlingene finansieres nå over de regionale utviklingsmidlene med ca. 2 mill. kr/år. Forutsatt nokså uendra rammer for RU-midlene vil tilbudet fortsatt kunne finansieres på denne måten. Kostnaden med den reviderte modellen kan bli noe høyere enn hittil, da det forutsettes en styrking av tilbudet og økt fleksibilitet. For å finansiere arrangementene i forfasen foreslås at det settes av penger på fylkesnivå, slik at arrangørene melder inn på forhånd at det skal være et arrangement, og får utbetalt et standardbeløp når de har sendt inn rapport. Kursa i fase 1 og 2 finansieres av fylkeskommunen slik som i tidligere modell, men med en egenandel for deltakerne i fase 2. Kvantifiserbare mål for arbeidet Etablereropplæringa har som et overordna mål å få flere og bedre etableringer i Hedmark. Å måle om dette oppnås er vanskelig, da antall etableringer har mange årsaksfaktorer. En viktig sideeffekt av etablererkursa har også vært å gi mulige etablerere kompetanse til å la være å etablere seg fordi ideen ikke er god nok, eller at de personlige forutsetningene ikke er til stede. Dette vil kunne gi færre etableringer, mens de som gjennomføres er mer levedyktige. For å måle effekten av etablereropplæringa må en derfor i stor grad basere seg på antall og type deltakere. I den reviderte modellen kan en også tenke seg at en kan måle antall etablerere henvist til innovasjonssystemet og Innovasjon Norge. Det målbare vil derfor være: - Antall etablererarrangementer i forfasen (på kommune- og regionalt nivå) og deltakere på disse - Antall deltakere på kortkurs i fase 1 - Antall deltakere på kurs i fase 2 - Antall henvisninger til Innovasjon Norge, næringshager, inkubatorer og kunnskapsparken i fase 1 og fase 2 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet vurderer at for å nå målet om flere og bedre etableringer i Hedmark bør tilbudet om etablereropplæring revideres. Det ses på som gunstig at førstelinjetjenesten i kommunene involveres sterkere både i mobiliseringa av etablerere gjennom arrangementer i forfasen - og som veiledere mellom de to kursfasene. Dette vil både kunne gi et større tilfang av etablerere, og sikre etablererne tidlig og god kontakt med veiledningsapparatet. Det vil også i større grad være mulig å fange opp de innovative etablererne og få dem i kontakt med innovasjonssystemet. Fylkesrådet er klar over at fylkeskommunen ikke kan pålegge kommunene ansvar for disse oppgavene, men regner med at de av egeninteresse vil kunne gjennomføre arrangementer og veiledning slik som foreslått. Det kan eventuelt være mulig å kople disse oppgavene opp mot det halve årsverket innen næringsutvikling som er forutsetninga for tildeling av kommunale næringsfond, men en ønsker å avvente og se om det er behov for å gjøre dette.

11 Fylkesrådet mener at for å gjennomføre intensjonene i den reviderte modellen er det viktig at næringsapparatet får tilbud om fortsatte nettverkssamlinger og kompetansepåfyll. Den reviderte modellen vil kreve noe mer ressurser også på fylkeskommunalt nivå, både med hensyn til økonomi og personell. Fylkesrådet ser at dette er nødvendig, og vil, under forutsetning av at rammene for de regionale utviklingsmidlene opprettholdes, kunne bevilge et noe større beløp fra disse midlene til etablereropplæring og kompetanseoppbygging/nettverkssamlinger for førstelinja og innovasjonsapparatet enn det er gjort hittil. Personellmessig kan utfordringene løses gjennom en kopling mot administrasjonen av kommunale næringsfond. Fylkesrådet ser positivt på at det ønskes bruk av lokal kompetanse i etablereropplæringa, men det er ikke mulig å legge inn dette som et krav i oppdraget, da dette kommer i konflikt med innkjøpsregelverket. Utforming av oppdraget og utvelging av leverandør overlates til fylkesdirektøren. Måltall for antall kurs og deltakere innarbeides i det utlyste oppdraget. Det innføres en egenandel for deltakerne på kurset i fase 2, dette vurderes som nødvendig for å forplikte deltakerne sterkere. Fylkesrådet mener at tilbudet i Fjellregionen bør være det samme som i resten av fylket. En ser likevel utfordringene knytta til at regionen har kommuner i to fylker, og at det kan være ønskelig å koordinere tilbudene. Administrasjonen bes om å utforme oppdraget slik at det kan gis en viss fleksibilitet i regionen, samtidig som tilbudet der blir mest mulig likt som i resten av fylket.