Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Transkript

1 Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: - etablererne gis først tilbud om å delta på et avklaringskurs - de som ønsker å videreutvikle sin forretningsidé får tilbud om modulbasert opplæring - det gis tilbud om personlige veiledningstimer i tillegg til kursmodulene Kommunenes førstelinje innen næringsutvikling koples sterkere inn i oppfølginga av etablererne. Tilbudet kan videreutvikles med ei mentorordning der etablererne får gratis veiledning fra næringslivet. Oppdraget med å gjennomføre etablereropplæringa lyses ut som et 3-årig anbud med mulighet for ett års forlengelse. Trykte vedlegg: - Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger fra Etablereropplæring i Hedmark veien til forretningsplan. NF-notat 1003/2010 Utrykte vedlegg: - Etablereropplæring i Hedmark veien til forretningsplan. NF-notat 1003/2010 Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådet ser det som svært viktig at det gis et godt opplæringstilbud til etablererne i Hedmark. Etablerermodellen som har ligget til grunn for tilbudet de siste sju åra viser seg ut fra evalueringene å fungere godt for deltakerne, og de gode erfaringene som er gjort her bør derfor ligge til grunn for ei videreutvikling av tilbudet. Ei slik videreutvikling av tilbudet er forankra i Samarbeidsprogram for Hedmark (13). Fylkesplan for Hedmark legger til grunn følgende mål for etableringer: - Øke antall nyetableringer så vi kommer opp på landsgjennomsnittet - Gi eksisterende og potensielle etablerere bedre kompetanse og nettverk Det er skissert tre mulig måter for viderutviklinga av opplæringstilbudet, men Fylkesrådet vil gå inn for en opplæringsmodell der alle potensielle etablerere får tilbud om et éndags avklaringskurs. Etter avklaringskurset gis det tilbud om modulbasert undervisning innen de viktigste emnene for etablere til de som ønsker å videreutvikle idéen. Det gis også tilbud om inntil fem personlige veiledningstimer. Det forutsettes en stor grad av involvering fra førstelinjetjenesten i kommunene. Tilbudet kan i perioden bygges ut med en mentorordning, der etablererne tilbys gratis veiledning fra næringslivet. Dette ses i sammenheng med kommuneprosjektet for utvikling av førstelinja innen næringsutvikling i kommunene. Måla for etablereropplæringa konkretiseres slik: - flere av etablererne i Hedmark deltar årlig på hele eller deler av kurstilbudet. Tallfesta til ca. 150 etablerere/år* - flere yngre etablerere som deltakere på kursa. Tallfesta til at 25 % av deltakerne skal være under 40 år - gi etablererne et bedre grunnlag for å avgjøre om etableringa bør gjennomføres eller ei. Tallfesting av dette målet er utfordrende, men av de som deltar bør en viss andel skrinlegge planene fordi de har fått bedre grunnlag for å vurdere dem - gi etablererne høgere kompetanse, slik at de nyetablerte bedriftene blir mer solide. Dette kan til dels måles gjennom andelen konkurser blant nyetablerte, men vanskeliggjøres av at en stor andel ikke deltar på kurs. Dette målet blir derfor vanskelig målbart, men er likevel svært viktig * Ved et modulbasert opplegg vil antall kursdeltakere bli mye høgere. Ei anna tallfesting av målet må derfor vurderes ut fra hvordan den praktiske oppbygginga av tilbudet blir Fylkesrådet forutsetter at oppdraget med etablereropplæring lyses ut på anbud med en varighet på tre år, med mulighet for ett års forlengelse. Det settes ingen økonomisk ramme for anbudet nå. I vurderinga av de innkomne anbudene ses det faglige tilbudet som det viktigste, men de økonomiske rammene må også vurderes. Avgjørelsen om hvilket anbud som skal velges tas av Fylkesrådet. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.

3 S A K S U T R E D N I N G: ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Innledning Eksisterende tilbud til etablererne i Hedmark Siden 2004 har det i Hedmark blitt gitt tilbud om kurs til etablererne i alle regioner to ganger i året. Kursa har vært lagt opp med det målet at deltakerne gjennom opplæringa skulle få nok kunnskap om og dermed kunne utarbeide sin egen forretningsplan. Målgruppa for kursa var alle med en forretningsidé, men med fokus på arbeidsplassetablereren, og med ekstra fokus på kvinner og ungdom. Tilbudet har vært gratis, og det er definert som et såkalt lavterskeltilbud. I tillegg til deltakelse på kurskvelder har alle fått tilbud om individuelle gratis veiledningstimer. Etter den første treårsperioden ble opplegget noe endra, da antall kurskvelder ble redusert, og i tillegg ble det forutsatt at kursdeltakerne skulle skaffe seg kunnskap og diskutere problemstillinger på nettstedet Det siste treårsanbudet ble forlenga med ett år for at tilbudet til etablererne skulle bli sett i sammenheng med det pågående prosjektet for førstelinjetjenesten i kommunene. De overordna målsettingene for etablerermodellen har vært: - Å øke antall entreprenører gjennom holdningsskapende og motiverende arbeid - Å øke gjennomføringsevnen for entreprenørene ved tilførsel av kompetanse, nettverk og finansiering Den første treårsperioden gjennomførte snautt 500 personer etablererskolen, mens tallet var vel 300 de neste tre åra (av nesten 400 som starta på kurs). Første halvår 2010 fullførte 57 personer kurset. Ca. 850 personer har ut fra dette fullført etablereropplæringa etter denne etablerermodellen. Bedriftsetablereren BA er i begge periodene tildelt oppdraget med å gjennomføre opplæringa, etter en anbudskonkurranse. Den første anbudsperioden ble det også forsøkt å gi tilbud om oppfølgingskurs til etablererne, men det var svært vanskelig å få nok deltakere på disse kursa. For perioden fra 2007 ble dette derfor tatt ut av anbudet. Det er likevel kjøpt inn økonomikurs i tillegg de siste tre åra. Det viser seg at av om lag 100 personer som får tilbudet, er det som ønsker å delta på disse. Etablerermodellen omfatter også oppbygging av det regionale nettverket av rådgivere innen næringsutvikling i fylket. Disse blir invitert på fagsamlinger to ganger i året, noe som har vært svært positivt for utvikling av nettverket. Mange av disse personene har det siste halvåret deltatt på kompetansekurset som førstelinjeprosjektet har arrangert. Evaluering av tilbudet Fylkesrådet vedtok i sak 130/09 å forlenge den eksisterende etablereropplæringa og anbudet med et år. I vedtaket inngikk også at tilbudet som var gitt de tre siste åra skulle evalueres. Østlandsforskning har tidligere evaluert perioden , og Nordlandsforskning fikk oppdraget med å evaluere perioden

4 Formålet med evalueringa var å finne ut hvordan dagens tilbud fungerer, og hvordan dette kan forbedres. Svarprosenten i spørreundersøkelsen som ble gjort i tilknytning til evalueringa ble litt låg, men Nordlandsforskning mener at utvalget som har svart er tilstrekkelig representativt for de som har deltatt på kursa. De har også gjennomført noen intervjuer, både av deltakere som har gjennomført kurset i perioden, deltakere som gjennomførte kurset i forrige periode, og deltakere som valgte å slutte uten å fullføre kurset. Evalueringa viser at de som deltar på kurset i stor grad vurderer det som nyttig, det gir kunnskap til gjennomføring av etablererprosessen, og det gir dem en personlig trygghet. Kursholderne og opplegget får mye ros. Over 60 % av kursdeltakerne er kvinner, noe som samsvarer med at dette ble definert som ei viktig målgruppe i Det er derimot en underrepresentasjon av yngre etablerere. I denne perioden har kvinnene som deltar høgere utdanningsnivå enn mennene, mens dette var motsatt ved forrige evaluering. For videre konklusjoner fra evalueringsrapporten vises til trykt vedlegg med utdrag fra rapporten fra Nordlandsforskning. Prosess for utvikling av nytt tilbud til etablererne Diskusjonen rundt hvilket tilbud som bør gis til etablererne i framtida har pågått lenge. Spørsmålet ble tatt opp til diskusjon på ei samling for næringsutviklerne høsten 2008, og har siden vært diskutert i flere sammenhenger. Prosjektgruppa for førstelinjeprosjektet er også brukt til å diskutere dette spørsmålet. Innovasjon Norge har deltatt aktivt på flere møter med Enhet for næring og nyskaping, mens Fylkesmannens Landbruksavdeling er representert i prosjektgruppa. Utredning Mål for etablereropplæringa Fylkesplan for Hedmark ( ) beskriver følgende mål for etableringer i Hedmark (noe forkorta): - Øke antall nyetableringer så vi kommer opp på landsgjennomsnittet - Gi eksisterende og potensielle etablerere bedre kompetanse og nettverk Samarbeidsprogrammet for Hedmark ( ) har verdiskaping som ett av fire programområder, der tre av hovedutfordringene knyttes opp mot flere innovasjoner, arbeidsplasser og virksomheter. Et prioritert prosjekt er: - styrking av kompetanse og nettverk for eksisterende og potensielle etablerere som grunnlag for lønnsomme etableringer Og under nye grep er tatt med ny satsing på etablereropplæring. Når en nå vil videreutvikle opplæringstilbudet til etablererne er det viktig å se på de utfordringene Hedmark har, vurdere hvordan dagens tilbud fungerer i forhold til dette, og så finne hvilke løsninger som best kan bidra til å møte våre utfordringer og oppfylle måla for fylket. Måla for sjølve etablereropplæringa må konkretiseres i forhold til de overordna måla i fylkesplanen og Samarbeidsprogrammet. En ønsker gjennom opplæringstilbudet å nå disse måla gjennom å:

5 - styrke personen (etablereren), mobilisere de entreprenørielle ressursene i menneskene som har ideer, gi dem kunnskap om sjølledelse - øke etablerernes kompetanse om: o økonomi o marked o det å drive en bedrift o lage en god forretningsplan - gi et bedre tilbud etter etablering ved å: o styrke muligheten for å delta i nettverk o gi bedre tilbud om oppfølging Måla for etablereropplæringa kan da konkretiseres slik: - flere av etablererne i Hedmark deltar årlig på hele eller deler av kurstilbudet. Tallfesta til ca. 150 etablerere/år* - flere yngre etablerere som deltakere på kursa. Tallfesta til at 25 % av deltakerne skal være under 40 år - gi etablererne et bedre grunnlag for å avgjøre om etableringa bør gjennomføres eller ei. Tallfesting av dette målet er utfordrende, men av de som deltar bør en viss andel skrinlegge planene fordi de har fått bedre grunnlag for å vurdere dem - gi etablererne høgere kompetanse, slik at de nyetablerte bedriftene blir mer solide. Dette kan til dels måles gjennom andelen konkurser blant nyetablerte, men vanskeliggjøres av at en stor andel ikke deltar på kurs. Dette målet blir derfor vanskelig målbart, men er likevel svært viktig * Ved et modulbasert opplegg vil antall kursdeltakere bli mye høgere. Ei anna tallfesting av målet må derfor vurderes ut fra hvordan den praktiske oppbygginga av tilbudet blir Tilbudet har til nå vært definert som et lavterskeltilbud til arbeidsplassetablereren. En ønsker nå å gi tilbud til flere potensielle etablerere, gjennom et mer variert tilbud som er interessant også for de med mer innovative planer, og for de som vil etablere en noe større virksomhet. Kursa skal være åpne for alle som har en forretningsidé de vil utvikle, men det tas forbehold om at deltakerne har norskkunnskaper nok til å kunne følge innholdet. Det kan gis tilpassinger på engelsk, men ut over det forutsettes ansvaret for opplæring å ligge hos NAV. Utviklinga av etablereropplæringa, gjennomføringa av prosjektet retta mot førstelinjetjenesten innen næringsutvikling i kommunene og innovasjonsstrategien vil alle bygge oppunder målet med å øke etablererraten i Hedmark. Mulige modeller for opplæringstilbud til etablererne I valget av modell for opplæringstilbud til etablererne er det diskutert mange løsninger. En har sett på hva som tilbys i andre fylker, vurdert de erfaringene vi har i Hedmark og sett på evalueringene. Tilbuda i andre fylker varierer veldig, og det beskrives ikke her noen eksempler på dette. Ut fra diskusjonene kan det skisseres tre forskjellige muligheter for det videre tilbudet til etablererne: 1. Dagens modell kan videreføres i en periode til. Kurstilbudet bør i så fall justeres noe, ut fra erfaringa med at deltakerne ikke bruker etablerer.no slik som forutsatt, og at denne nettsida i tillegg ikke lenger er offentlig finansiert og gratis

6 2. Hele oppdraget kan legges ut på anbud med bare målbeskrivelse og en maksimal økonomisk ramme for hvor mye det kan koste. Dette er i tråd med hva Nordlandsforskning anbefaler i sin evalueringsrapport

7 3. En ny og justert modell med elementer fra begge de to tidligere skisserte alternativene: a. Avklaringskurs, Skal-skal ikke -kurs Alle etablerere inviteres til et éndags avklaringskurs, kalt Skal skal ikke -kurs. Kurset bør inneholde mye om etablererens personlige forutsetninger for å etablere en bedrift, men også noe om vurderinga av forretningsidéen. Oppland gjennomfører slike kurs, og beskriver følgende: Målet med kurset er at du skal få tilstrekkelig informasjon til å kunne ta stilling til om etablering av egen bedrift er et aktuelt alternativ for deg eller ikke. Slike kurs forutsettes gjennomført i alle fire regioner 1-2 ganger i året b. Modulbasert opplæring For de som har deltatt på Skal skal ikke -kursa gis det tilbud om videre modulbasert opplæring innen forskjellige emner. Hver modul skal ha egne kunnskapsmål, og kan være på 1-2 kvelder. Gjennom dette vil en oppnå: i. Bedre tilpassing i forhold til hva den enkelte etablerer trenger av kompetanse ii. At de som allerede har etablert seg også vil delta på enkelte av modulene iii. Den faglige fordypinga kan bli større innen hvert enkelt emne Modulene må omfatte de forskjellige emnene som anses som viktige for etablererne, slik som i dagens modell. Emnene er da produkt, marked, økonomi, design, selskapsformer m.m. Det må vurderes om noen moduler skal være obligatoriske for å delta på seinere kurs. Dette kan for eksempel være markeds- og økonomimodulene, som er helt grunnleggende for etablererne, men som ofte oppleves som vanskelige, og som enkelte kvier seg for å delta på. En grundigere beskrivelse av moduler og omfang trenger ikke å beskrives fullstendig i konkurransegrunnlaget ved anbudsutlysing, men kan også beskrives av de som leverer inn anbud. Dette vil i så fall delvis komme i møte anbefalinga fra Nordlandsforskning. Det er ikke praktisk gjennomførbart at alle moduler kan arrangeres i alle regioner, slik at dette vil skille seg vesentlig fra dagens tilbud. En kan rekne med at noen moduler kan gjennomføres på flere steder hvert halvår, mens andre, som er av interesse for færre etablerere, kan gjennomføres én gang i året, ett sted i fylket. Det må vurderes hvordan avstandsulempene kan utjamnes uten at det går ut over deltakelsen. c. Veiledningstimer Det forutsettes at de som vinner anbudet gir tilbud om inntil fem individuelle veiledningstimer til de som har gjennomført skal skal ikke -kurs og har avklart at de vil gå videre med idéen. Tilbudet knyttes opp mot deltaking på de obligatoriske kursmodulene. d. Involvering av førstelinjetjenesten I utgangspunktet er det vanskelig å stille direkte krav til kommunene om å ta på seg et større ansvar i forbindelse med etablereropplæringa og oppfølginga, men gjennom førstelinjeprosjektet og kompetansehevingskurset vil nå så godt som alle kommuner ha gode forutsetninger for å ta et slikt ansvar. Dersom en ønsker det, kan det være mulig å inngå konkrete avtaler med enkeltkommunene, der de tar på seg dette ansvaret. Det er mulig å kople dette ansvaret opp mot tildelinga av kommunale næringsfond.

8 I den valgte modellen vil det være en fordel om de førstelinjeansvarlige i kommunene møter på skal skal ikke -kursa for å bli kjent med sine etablerere. I løpet av noen uker etter dette kurset bør de så ta kontakt med deltakerne fra sin kommune og få tilbakemelding om de ønsker å gå videre med sin idé, og veilede dem med tanke på hvilke kursmoduler de bør delta på dersom de vil gå videre. e. Egenandel på noen av kursa Nordlandsforskning anbefaler i sin rapport å innføre egenandeler på opplæringstilbudet. I evalueringsrapporten fra Østlandsforskning er det spurt om betalingsviljen blant deltakerne etter gjennomført kurs. Resultatet var da at litt over halvparten ville deltatt sjøl om det var en egenandel, men at betalingsviljen varierer mellom aldersgrupper og regioner, med minst betalingsvilje i Glåmdalen. Dersom det skal innføres egenandel bør dette ikke knyttes opp mot den første avklaringsdelen, og heller ikke innføres på de modulene som vurderes å være obligatoriske men heller i forhold til mer spesielle tilbud, retta mot de som er kommet litt lengre i etableringsprosessen. f. Mulig tilbud om mentornettverk I forbindelse med førstelinjeprosjektet var prosjektgruppa på studietur til Vestfold og fikk informasjon om Start, som er tilbudet til etablererne der. Dette omfatter et sterkt nettverk blant de næringsansvarlige i fylket. I tillegg er det bygd opp et nettverk av aktører som tilbyr etablererne én gratis veiledningstime innen sitt område. Dette nettverket omfatter banker, revisorer, regnskapsførere, advokater m.m. De som gir slike gratistimer får heller ingen godtgjøring fra prosjektet, bortsett fra deltaking i det faglige nettverket med samlinger og noe faglig oppfølging. Det vurderes om en skal prøve å bygge opp et slikt mentornettverk også i Hedmark. Dette vil da komme i tillegg til tilbudet om kurs som er beskrevet over. g. Markedsføring av tilbudene Fram til nå har fylkeskommunen markedsført etablererkursa, gjennom avisannonser, omtale på egen nettside og utsending av informasjon til kommunene. For å nå de gruppene som i dag ikke er så godt representerte på dagens kurs, kan det være en fordel om den som arrangerer kursa også har ansvaret for markedsføringa. Kursholder må da rette markedsføringa slik at den i større grad når de yngre, og de mannlige etablererne I prosessen som er gjennomført har mange synspunkter kommet fram. Det foreslås nå å gå inn for modell 3, da en vurderer at denne i størst grad vil kunne bidra til å nå de oppsatte måla. Praktisk gjennomføring Oppdraget med å gjennomføre etablereropplæringa legges ut på anbud. Det har hittil vært brukt treårige anbud med mulighet for forlengelse for ett år. Det vurderes at en bør fortsette med dette, da mer kortvarige anbud blir svært arbeidskrevende. Dersom en velger modell 3, vil oppdraget med å arrangere skal - skal ikke -kurs, de enkelte kursmodulene, veiledning av enkeltetablere og markedsføring av tilbudene lyses ut som ett anbud. Mentornettverket holdes utenfor anbudet, men tilbyderne av kurs må være kjent med at det er under vurdering å bygge opp et slikt. I forhold til førstelinjetjenestens deltakelse i tilbudet blir det sendt ut en forespørsel til de som arbeider med dette i kommunene, for å få tilbakemeldinger om en slik deltakelse kan forutsettes. Det må da

9 vurderes om det er nødvendig å inngå avtaler med kommunene. Ansvaret for og kostnadene med nettverket for næringsutvikling forutsettes videreført som i dag, der fylkeskommunen har hovedansvaret, men samarbeider med Innovasjon Norge og delvis Fylkesmannens Landbruksavdeling. Etablereropplæringa koster pr. i dag Hedmark fylkeskommune i underkant av kr 1 million årlig. I tillegg kommer kostnader med annonsering, og samlingene for deltakerne i nettverket for næringsutvikling. Gjennom den foretrukne nye modellen må en rekne med at kostnadene kommer til å øke, uten at en har grunnlag for å anslå til hvor mye. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser det som svært viktig at det gis et godt opplæringstilbud til etablererne i Hedmark. Etablerermodellen som har ligget til grunn for tilbudet de siste sju åra viser seg ut fra evalueringene å fungere godt for deltakerne, og de gode erfaringene som er gjort her bør derfor ligge til grunn for ei videreutvikling av tilbudet. Ei slik videreutvikling av tilbudet er forankra i Samarbeidsprogram for Hedmark (13). Hovedmåla med opplæringstilbudet er å få flere og mer solide bedriftsetableringer i fylket, slik Fylkesplan for Hedmark legger til grunn. Fylkesrådet vil gå inn for en opplæringsmodell der alle potensielle etablerere får tilbud om et éndags avklaringskurs, der deltakerne får et godt grunnlag for å avgjøre om de personlig egner seg som etablerere, og om idéen kan la seg gjennomføre. Etter avklaringskurset gis det tilbud om modulbasert undervisning innen de viktigste emnene for etablere til de som ønsker å videreutvikle idéen. Noen av modulene kan gjøres obligatoriske for å sikre at alle deltar på viktige emner som økonomi og marked. Det åpnes for innføring av en egenandel på noen av kursene. Etablererne som har vært gjennom avklaringskurs og går videre med mer opplæring gis tilbud om inntil fem personlige veiledningstimer. Det forutsettes en stor grad av involvering fra førstelinjetjenesten i kommunene. Tilbudet kan i perioden bygges ut med en mentorordning, der etablererne tilbys gratis veiledning fra næringslivet. Dette ses i sammenheng med kommuneprosjektet for utvikling av førstelinja innen næringsutvikling i kommunene. Gjennom ei slik organisering av tilbudet vil Fylkesrådet oppnå at tilbudet om opplæring når ut til ei større gruppe av etablererne enn tidligere, og at tilbudet spisses, slik at etablererne kan skaffe seg grundigere opplæring innen de emnene der de trenger kompetansen mest. Fylkesrådet forutsetter at oppdraget med etablereropplæring lyses ut på anbud. Dette skal i utgangspunktet ha en varighet på tre år, med mulighet for ett års forlengelse. Det settes ingen økonomisk ramme for anbudet nå. I vurderinga av de innkomne anbudene ses det faglige tilbudet som det viktigste, men de økonomiske rammene må også vurderes. Avgjørelsen om hvilket anbud som skal velges tas av Fylkesrådet. Fylkesrådet forutsetter også at tilbudet til etablererne ses i sammenheng med kommuneprosjektet retta mot førstelinja innen næringsutvikling og den vedtatte innovasjonsstrategien, slik at disse tre satsingene samla sett vil bety en økt innsats mot Fylkesplanens målsettinger.

10