Megatrender og fremtidsprognoser FØYEN var tilstede på eiendoms Norges store, årlige happening.

Transkript

1 Nytt fra FØYEN Nr Renter er også penger Side 36 Citykonferansen: Megatrender og fremtidsprognoser FØYEN var tilstede på eiendoms Norges store, årlige happening. Side 4 Unngå sjokkregning fra håndverkeren Side 8 Vil ha 60- åringene ut Side 34 Ny daglig l eder og ny partner i FØYEN Side 9 og 18

2 Giverholt Arvesen Marthinussen NS 8407 Heikki Giverholt Hans-Jørgen Arvesen Karl Marthinussen NS 8407 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser med kommentarer med kommentarer Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser med kommentarer Boken kan bestilles på tlf eller på FØYEN ADVOKATFIRMA DA / Oslo / Stockholm / Göteborg / Malmö / Falun /

3 Innhold 04 Citykonferansen 2014 FØYEN var tilstede ved eiendoms Norges store, årlige happening 08 Unngå sjokkregning fra håndtverkeren! Hva man kan gjøre for å unngå uforutsette høye regninger fra håndverkeren. 10 Arbeidstid mer fleksibelt enn du tror Kunne IT bransjens problemer med arbeidsmiljøloven den siste tiden vært unngått? 13 EU truer med gigantbøter Det kan være store penger å spare på å sikre person opplysninger. 14 EU-domstolen: Flere anbud skulle ha vært avvist Mange offentlige anskaffelser kan ha skjedd i strid med regelverket. 16 BYOD med bismak Å tillate privat datautstyr på jobb kan by på problemer. 18 Ny partner i FØYEN Den profilerte advokaten Eva Jarbekk er ny partner i FØYEN. 19 Diskriminering av OPS-prosjekter Regelverket hindrer at tippemidler går til OPS prosjekter. Dermed risikerer man at gode prosjekter legges på vent. 20 Nyttig verktøy kan gi trygghet ved forhandlinger Signaturforbehold kan være nyttig i kompliserte forhandlinger. 21 Advokatprofilen 22 Nytt fra retten 25 Sykepenger Hvordan skal man regne ut sykepengene hvis arbeidstakeren har en rent provisjonsbasert lønn eller en bonusordning? 26 Krev betaling når arbeidet er utført Man kan ikke vente til sluttoppgjøret med å kreve betaling for utført arbeid når entreprisen strekker seg over lang tid, viser en fersk dom fra Høyesterett. 28 Kraftnettbransjen sliter med dårlige avtalevilkår Etterspørselen etter entreprenører øker, men bransjen preges fortsatt av dårlige avtalevilkår. 30 Fortsatt mange «versting bestemmelser» Difi har foretatt en mindre revisjon av SSA. 34 Vil ha 60-åringene ut Arbeidsgiverne vil ha eldre ut, regjeringen vil la dem bli. 36 Renter er også penger Ved salg av nybygg kan det ta lang tid før selger har rett på betaling med til hørende rente Nytt fra FØYEN Nr FØYEN ADVOKATFIRMA DA C. J. Hambros plass 2 D, N 0164 Oslo P.O. Box 7086 St. Olavs Plass, N 0130 Oslo Telefon: Fax: post@foyen.no Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie, Kommunikasjonssjef marianne.smith.magelie@foyen.no Adressseforandring marked@foyen.no Produksjon Medier og Ledelse per.dahlin@foramedier.no Nytt fra FØYEN / Nr / 3

4 4 Nytt fra FØYEN / Nr /

5 Citykonferansen 2014: en fristende, liten cocktail Megatrender, fremtidsprognoser, Big Data og medie håndtering FØYEN var tilstede ved eiendoms Norges store, årlige happening. 13. februar var det igjen duket for eiendomsbransjens største samlingspunkt, Citykonferansen. For 27. gang var eiendomsbransjen i Norge samlet til konferanse, gallamiddag og utdeling av den gjeve Cityprisen. Blant bidragsyterne var Rune Bjerke, konsernsjef i DnB, Anders Buchardt, administrerende direktør og styremedlem i PASAB Eiendomsutvikling AS, Hege Skryseth i Kongsberg Gruppen, Christian Ringnes og Bård Folke Fredriksen, byråd for byutvikling i Oslo. FØYEN var tilstede med stand og god bemanning. Christian Ringnes, administrerende direktør i Eiendomspar og Victoria Eiendom, leverte i år som tidligere år, prognoser for eiendomsåret vi har foran oss. Christian Ringnes har vært et fast bidrag på Citykonferansen i mange år, og kunne telle tilbake hele 26 år. Ringnes startet med å meddele publikum om at hans prognose fra i fjor stemte godt: «2013 var helt ok, og bedre skal det bli», lød den. Det stemte, sier Ringnes selvsikkert, og konstaterer at kontoretterspørselen i 2013 var god, dog noe redusert, grunnet mindre sysselsettingsvekst. Vi kommer enda høyere! Ringnes grafer viser god oppgang i Oslo de siste år, og da melder spørsmålet seg: hvor høyt kan den nå? Ifølge eiendomsinvestoren har vi enda ikke nådd toppen. Byggekostnader går raskere enn inflasjon. Derfor representerer ikke dette en absolutt topp, eiendomsbransjen kan godt nå høyere. Antallet arealer som kommer på markedet vil gå ned neste år, noe som vil stimulere leieprisen, spår Ringnes.. Ringnes eiendomscocktail Eiendomsmarkedet kan ses på som en cocktail, sier Ringnes, og tryller frem ymse alkoholholdige flasker opp på podiet. Nytt fra FØYEN / Nr / 5

6 Citykonferansen 2014 Det var godt oppmøte på årets store happening i eiendomsbransjen, Citykonferansen. Siden jeg er oppvokst på Oslos vestkant, har jeg selvfølgelig både drinkmikser og krystallglass, sier han, og drar beviselig opp det ene og det andre. Ingrediensene plasseres på bordet foran, for anledningen med egenkomponerte etiketter. Champagne representerer oljeprisen, «Rente» står det på en vodkaflaske, og en ølflaske representerer redusert nybygging. For å illustrere boligmarkedet hadde Christian Ringnes måttet ty til et utvalg småflasker fra sitt berømte Mini Bottle Gallery. Bankene krevde derimot et noe sobrere symbol, nemlig vørterøl. Til topping var det selvsagt fløtekrem. Det hele ristes så sammen, med mye gris og humring fra salen. En fristende liten cocktail, sier Ringnes, og tar en solid slurk. Fremtids prognosen Hvordan blir så eiendomscocktailen for 2014? Redusert nybygging kan vi godt ha mer av, mener Ringnes. Oljeprisen, den blir også bra, og det blir mer boligfinansiering, og kronen holder seg sterk, fortsetter han mens han mikser en ny drink. Etter en ny smak på herligheten kan han meddele at joda, 2014 blir også et helt ok år. Når det gjelder årene fremover, er Ringnes derimot mindre entusiastisk. Jeg tror disse ingrediensene kan bli litt dvaskere i 2015 og Det vil bli mer nybygg, og renten vil gå opp. En bransje i endring På programmet denne dagen stod også en debatt med yngre ledere og deres perspektiver på eiendomsbransjens utvikling. I panelet var Øystein Thorup, administrerende direktør i Avantor AS, Emil Paaske, administrerende direktør i Veidekke Eiendom AS, Anders Buchardt, administrerende direktør og styremedlem i PASAB Eiendomsutvikling AS og Gunnar Oveland, utviklingsdirektør i Aspelin Ramm Eiendom AS. Hva er god byutvikling? Konferansier Haddy N jie ledet debatten, og startet med å be gruppen definere god og ansvarlig byutvikling. Fremtiden i Oslo handler om å bygge storby, få tetthet nok, ha mangfold, og å gjøre det mer attraktivt å bo i byen, blant annet i form av kollektivtransport. Uansvarlig byutvikling er å bygge med ryggen mot byen, ikke henvende seg til dem som bor og ferdes der, mener Gunnar Oveland. Han trekker frem at gode byer er gode fordi de brukes, at folk ferdes der, at menneskene er satt i fokus, og legger til: Vulkan er et slikt prosjekt, synes jeg. Mathall, kontor, boliger, hotell, skole, treningssenter. Anders Buchardt mener ansvarlig byutvikling er å ha en klar visjon. Hvor vil man? Vil man lage en by for innbyggerne? Tiltrekke turisme? Dette må ligge i bunn for alle små og store planer. I tillegg til en vilje til å virkeliggjøre visjonen og å våge å gjennomføre den, sier han. Emil Paaske mener det er relevant å diskutere hva som er boligkvalitet. Det er ikke antall kvadratmeter som sier noe om bokvalitet. Skal vi bo tettere må vi se på hva bokvaliteten er, sier han. Videre ønsker han bolig velkommen på den politiske agendaen. Jeg ønsker meg en boligminister eller en byutviklingsminister. Hvem har ansvar for at det bygges nok boliger i Norge? Infrastruktur er viktig og utrolig komplekst. «Det er ikke antall kvadrat meter som sier noe om bo kvalitet. Skal vi bo tettere må vi se på hva bo kvaliteten er» Emil Paaske, adm. dir. i Veidekke Eiendom AS 6 Nytt fra FØYEN / Nr /

7 Diskuterte eiendomsbransjens utvikling: fra venstre Gunnar Oveland, Anders Buchardt, Emil Paaske, Øystein Thorup. En ego bransje? Hvordan er det med bransjen selv, lurer Haddy N jie. Er bransjen for opptatt av egne prestisjebygg og for lite opptatt av samarbeid? Ja. Ingen tvil om det, svarer Buchardt kjapt. Det er både vi som utviklere, men også arkitektene har et behov for å vise seg frem. Det går dessverre i den retningen. Vi kunne godt være litt mindre ego. Ønsker OL velkommen Bygg står for store utslipp. Hvorfor har ikke byggebransjen kommet lenger? spør N jie videre. Vi har kommet lenger. CO2 utslippene er fortsatt store, men jeg har stor tro på at ytterligere reduksjon er mulig å få til, sier Thorup. Paaske mener det er viktig å se større på klimaspørsmålet. Dette må ses i en større sammenheng. Å bygge tette bymiljø, slik at folk ikke kjøper bil men bruker kollektivtransport, er bra for CO2 statistikken. Her er Bjørvika et godt eksempel, sier han, og peker på viktigheten av å sette store mål fremover. Hva mener vi med Oslo? Det kan ikke overlates til det private. Stat og kommune må gå foran, slik som med Deichmanske bibliotek. Og med OL, sier Paaske. Og om OL er lederpanelet veldig sam stemte. Helt enig. OL vil gi et løft, og for eiendomsbransjen vil OL være fantastisk, stemmer Øystein Thorup i. Les kommuneplanen! Til slutt har Øystein Thorup en oppfordring. Byen står foran store utfordringer, det skal På FØYENs stand deltok (fra venstre) Marius Eckbo Lie, Roar R. Lillebergen, Marianne Smith Magelie og Karl Marthinussen. bygges mange nye boliger. Hvis vi vil bli hørt, må vi spille på lag med kommunen, og sette oss inn i denne, sier Thorup og holder opp den nye kommuneplanen. Denne anbefaler jeg alle å lese! smiler han. Da vet vi hva som vil ligge på alle eiendomsutvikleres nattbord de kommende ukene. Ø Nytt fra FØYEN / Nr / 7

8 Unngå sjokkregning fra håndverkeren! Vi får ofte spørsmål om pris på håndverker tjenester. Som regel først etter at tjenesten er utført og klienten har mottatt regning fra håndverkeren som viste seg å være mye høyere enn forespeilet. Hva kan man gjøre for å unngå uforutsette høye regninger fra håndverkeren, og hvilke grenser lovgivningen oppstiller for håndverkeren i så henseende? AV ADVOKATENE Roar R. Lillebergen OG Ulrik Rød Karlsson Et vesentlig spørsmål for den som skal få utført en håndverkertjeneste (forbrukeren) er naturligvis hvor mye tjenesten vil koste. Utgangspunktet er at forbrukeren og håndverkeren, innenfor rimelighetens grenser, fritt kan avtale hvilken pris som skal gjelde for tjenesten. Hvorvidt det er avtalt en pris, og i så fall hvilken pris som er avtalt, må avgjøres ut fra omstendighetene i hver enkelt sak. Er en konkret pris nevnt, må det vurderes om det dreier seg om en fast pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. Videre må det vurderes om materialer også er innkalkulert i prisen som er presentert. Et det gitt en fastpris på oppdraget, er utgangspunktet at håndverkeren ikke kan kreve mer betaling enn det som følger av fastprisavtalen. Er det gitt et prisoverslag, er regelen at den totale prisen ikke skal overstige prisoverslaget vesentlig, og under enhver omstendighet ikke med mer enn 15 prosent. I tilfeller hvor det hverken er gitt en fastpris eller et prisoverslag, er avtalen gjerne at håndverkeren skal fakturere etter medgått tid, såkalte «regningsarbeider». Forbrukeren kan i slike tilfeller risikere at håndverkeren somler med arbeidet, men likevel fakturer all tid som er brukt, slik at sluttregningen blir uforholdsmessig høy. I slike tilfeller er forbrukeren til en viss grad beskyttet av håndverkertjenesteloven 32. Denne lovbestemmelsen sier at prisen skal baseres på hva som er ordinær pris for tilsvarende tjenester («gjengs pris»), dersom det ikke er gitt en fast pris eller et prisoverslag. I praksis kan det imidlertid være vanskelig, tidkrevende og kostbart å finne ut av hva som er gjengs pris for arbeidene. Å finne gjengs pris fordrer gjerne uttalelser fra en takstmann eller annen fagkyndig, og slike uttalelser er ofte kostbare. Vi oppfordrer i utgangspunktet alle forbrukere til å be om en fast pris eller et prisoverslag på tjenesten som skal utføres. Slik blir forbrukeren i størst mulig grad beskyttet mot håndverkere som fakturerer med «gaffel» etter å ha bruk uforholdsmessig mye tid. Det bør også avklares hvorvidt materialkostnader er medtatt i den prisen man får seg forelagt, og eventuelt hvilket materialpåslag som vil påløpe. Vårt kontor bistår gjerne ved spørsmål eller bistand tilknyttet ovennevnte problemstillinger. Ø 8 Nytt fra FØYEN / Nr /

9 FØYEN har fått ny daglig leder! Fra 1. januar i år overtok Ann-Christin Clausen som daglig leder i FØYEN. Ann Christin har siden 2005 vært selskapets administrasjons og økonomisjef. Hun har tidligere arbeidet i Color Line ASA, Provida ASA og Xerox AS og advokatfirmaet Simonsen Føyen. Hun har lang og bred erfaring innenfor regnskap og økonomiområdet; regnskap, årsoppgjør, budsjett, prognoser og økonomiske analyser. Vi er svært fornøyd med at Ann Christin påtok seg jobben som daglig leder, sier styreleder Ottar F. Egset. Ann Christin har lang fartstid i firmaet og advokatbransjen og er godt skodd til å lede firmaet i årene fremover. Firmaet har vokst de siste årene og står nå foran store investeringer. Derfor trengs det en dedikert ledelse til å gjennomføre de ulike prosjektene på en trygg og forutsigbar måte. Ann Christin vil bidra til å videreutvikle firmaet og profesjonalisere driften ytterligere, avslutter Egset. I fritiden liker Ann Christin å holde seg i form og trives godt i langrenns sporet. Om sommeren er det sjø og båtliv som gjelder. Ellers er hun glad i å reise, og være sammen med familie og venner. Fra venstre, FØYENs representanter på Arbeidslivsdagene: Kristine Wang, Mårten Brandsnes Faret, Inge Kristian Brodersen, Anniken Astrup, Annegrete Mathisen og Ulrik Rød Karlsson Juristforeningens Arbeidslivsdager 2014 Arbeidslivsdagene arrangeres av Juristforeningen og er en viktig arena for oss å være tilstede på. Vi deltok med stand på messedagen 6. februar, hvor vi hadde mange interessante samtaler med framtidens jurister. Arrangementet er svært populært blant studentene og en gyllen anledning for oss til å komme i kontakt med søkere til blant annet traineeordningen vår. Nytt fra FØYEN / Nr / 9

10 10 Nytt fra FØYEN / Nr /

11 Arbeids tid mer fleksibelt enn du tror Ulovlig mye overtid, ingen overtidsbetaling, ingen anledning til å avspasere. Påstandene om IT bransjens håndtering av arbeidsmiljøloven har den siste tiden vært mange og alvorlige. Kunne problemet vært unngått dersom arbeidsgiverne hadde benyttet arbeidsmiljø lovens fleksible arbeidstidsordning? AV ADVOKATENE Preben H. Mo, Kristine Raffelsen Johnsen og Tina Storsletten Nordstrøm Fagforeningene og media har den siste tiden satt søkelys på IT bransjens problemer med å overholde reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Det hevdes at ansatte arbeider ulovlig mye overtid, ikke får overtidsbetaling, og ikke får anledning til å avspasere. Ønsker kontroller fra Arbeidstilsynet Fagforeningene roper høyt om at Arbeidstilsynet må sette søkelys på IT bransjen og foreta hyppigere kontroller. Har man ikke alt på stell når Arbeidstilsynet kommer, kan det bli dyrt. Det må ryddes opp, selskapet kan få pålegg og bli ilagt gebyrer. Også bøteleggelse kan bli resultatet om arbeidstidsbestemmelsene ikke overholdes. Regelverket om arbeidstid er komplisert, men det er ingen unnskyldning for ikke å overholde det. Regelverket gir større spillerom for arbeidsgiveren, enn det de fleste tror. Bruk derfor regelverket «Regelverket om arbeids tid er komplisert, men det er ingen unnskyldning for ikke å overholde det» på riktig måte. Da vil du finne at det gir mange gode løsninger. Denne artikkelen gir et lite innblikk i regelverket og hvilke muligheter som finnes. Registrer arbeidstiden Arbeidsgiveren skal ha oversikt over hvor mange timer den enkelte ansatte jobber. Selv om bedrifter i mindre grad praktiserer ordninger med stemplingsur, betyr ikke det at arbeidsgivere kan fraskrive seg sitt ansvar. Registreringen av arbeidstiden kan gjennomføres ved et enkelt timeregistreringssystem som den enkelte ansatte selv plikter å fylle ut. Formålet med kravet til registrering er at arbeidsgiveren skal påse at reglene om arbeidstid ikke brytes, noe som er et ledd i å sikre at de ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Oversikten skal være tilgjengelig for tillitsvalgte og Arbeidstilsynet for at disse skal kunne føre kontroll. Overtidsbetaling Utgangspunktet et at alle ansatte omfattes av reglene om overtid i arbeidsmiljøloven. Derfor har de også krav på overtidsbetaling. To grupper ansatte er likevel unntatt; ledere og ansatte i særlige uavhengige stillinger. Begrepet leder er ikke avgrenset til virksomhetens øverste leder. Også andre ansatte i lederstillinger kan være omfattet, eksempelvis ulike avdelingsledere som it ledere, HR ledere, ledere av regnskaps /finansavdelingen, og så videre. Den ansattes tittel er ikke avgjørende. Spørsmålet om unntaket kan anvendes beror på en konkret helhetsvurdering. Momentene i vurderingen er ikke ulike de som gjelder for den andre gruppen som er unntatt; ansatte i særlige uavhengige stillinger. Momentene drøftes derfor samlet i avsnittene som følger. Det kan pekes på fire overordnede momenter. Den ansatte må selv kunne; prioritere sine arbeidsoppgaver, bestemme hvilke oppgaver som skal delegeres, bestemme når arbeidsoppgavene skal utføres og bestemme hvordan arbeidet skal utføres. En ansatt som skal være unntatt bestemmelsene om arbeidstid, skal ha kompetansen til å organisere både planleggingen og gjennomføringen av arbeidsoppgavene. Dette er typiske lederoppgaver, men vil også gjelde en del andre type stillinger, eksempelvis kan stillinger innenfor salg omfattes av unntaket. Selgeren styrer hvilke kunder, eksisterende og potensielle, som skal kontaktes når; hvordan salgsarbeidet skal gjennomføres, mv. Det er uomtvistet at det å arbeide i prosjektstillinger ikke i seg selv er tilstrekkelig for å være omfattet av unntakene i loven. I tillegg er relevante momenter om stillingen er tillagt budsjettansvar, resultatansvar, ansvar for handlingsprogrammer, opplæringsplaner, rekruttering, personal Nytt fra FØYEN / Nr / 11

12 planlegging, internkontroll og HMS ansvar. Alt for ofte ser vi at arbeidsgiverne ikke tar bryet med å ta en skikkelig vurdering av om de stillinger som defineres som særlig uavhengige, faktisk er det. Mediedekningen i det siste viser at mange arbeidsgivere fortsetter ukritisk å definere stillinger som særlig uavhengige for å unngå bestemmelsene om overtid og overtidsbetaling. Krav på overtid Dersom stillingen faller inn under arbeidstidsbestemmelsene, har arbeidstakeren krav på overtid når vedkommende jobber utover alminnelig arbeidstid. Om ikke annet er avtalt, er den alminnelige arbeidstiden 9 timer per dag og 40 timer per uke, eksklusiv lunsj. Ofte er det avtalt en kortere alminnelig arbeidstid. Hvis det ikke er spesifikt avtalt, har ikke arbeidstakeren rett på overtidsbetaling før vedkommende arbeider utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid. Tiden mellom avtalt arbeidstid og alminnelig arbeidstid kalles mertid og godt gjøres som vanlig lønn, det vil si uten overtidstillegg. Dersom mengden arbeidsoppgaver svinger over tid, kan det være lurt å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Konsekvensen er at ansatte, innenfor gitte perioder, kan arbeide både flere timer per dag og flere timer per uke uten at de har krav på overtidsbetaling. En slik ordning må ikke føre til at man overstiger 40 timer per uke i snitt per år. En avtale om gjennomsnittsberegning kan gjøres med den ansatte, med tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale, eller man kan søke om samtykke fra Arbeidstilsynet. Hvem som er avtalens parter påvirker hvor mye den ansatte kan pålegges å arbeide uten å ha krav på overtidsgodtgjørelse. Ved aktiv bruk av bestemmelsene om alminnelig arbeidstid og gjennomsnittsberegning av denne kan virksomheten skape fleksible løsninger til fordel for arbeidstakerne selv og arbeidsgiverne, og ikke minst spare bedriften for kostnader. Samordning mellom overtid og bonusordninger Vi erfarer at en rekke bedrifter er av den oppfatning at ansatte som omfattes av bonus eller insentivordninger ikke har krav på overtidstillegg. Noen slik automatikk følger ikke av arbeidsmiljøloven. Alle ansatte som ikke er unntatt fra reglene om arbeidstid, jf. ovenfor, har et ubetinget krav på overtidstillegg når de arbeider overtid. Overtidsbetaling og bonus og insentivordninger kan imidlertid, etter vår oppfatning, samordnes. Det er to forutsetninger for det; for det første må det avtales at insentivordningen eller fastlønnen inkluderer overtidstillegg. For det andre må utbetalingen under insentivordningen reelt innebære et overtidstillegg på minimum 40 %. Dersom utbetalingen under insentivordningen ikke tilsvarer et tillegg av en slik størrelse, vil virksomheten måtte foreta ytterligere betaling slik at den ansatte mottar minimum 40 % overtidstillegg for det antallet timer vedkommende har arbeidet overtid. Hjemmekontor Dersom arbeidstakeren jobber helt eller delvis fra hjemmekontor, oppheves arbeidsmiljølovens grenser for den totale arbeidstid. Begrensningen er likevel at den totale arbeidstiden ikke kan overstige gjennomsnittlig 48 timer i uken i løpet av en firemånedersperiode. Dette medfører en større frihet for arbeidsgiveren til å pålegge arbeidstakeren å jobbe mye mer enn arbeidsmiljølovens grenser i perioder. Krav om etterbetaling av overtid Vi har ved flere anledninger bistått i saker der ansatte har presentert lister med overtidstimer langt tilbake i tid og krevd etterbetaling. Ofte presenteres slike krav i forbindelse med at arbeidsforhold avsluttes enten som følge av nedbemanning, eller en individuell oppsigelse. Dersom arbeidsgiveren ikke har oversikt over den tid de ansatte har arbeidet, kan det medføre betydelig vanskeligheter å avvise kravet. Krav på etterbetaling er et alminnelig pengekrav som foreldes etter tre år. Det sier seg selv at dette kan bli kostbart for arbeidsgiveren. I tillegg til selve lønnsutbetalingen kommer feriepenger og arbeidsgiveravgift. Ø preben.h.mo@foyen.no kristine.r.johnsen@foyen.no tina.storsletten.nordstrom@foyen.no 12 Nytt fra FØYEN / Nr /

13 EU truer med gigantbøter Det kan være store penger å spare på å sikre person opplysninger godt nok. Nye forslag til bøter går helt opp til 5 % av omsetningen. AV ADVOKAT Inge Kristian Brodersen V irksomheters manglende etterlevelse av personvernlovgivningen medfører risiko for økonomiske og strafferettslige sanksjoner, samt for tap av omdømme. I Norge og Europa for øvrig gjennomfører de ulike tilsynsmyndigheter et betydelig antall kontrollrevisjoner av utvalgte virksomheter hvert år. Det norske Datatilsynet har ved flere anledninger ilagt norske virksomheter et gebyr pålydende NOK som følge av brudd på personvernlovgivningen. I utkastet til ny forordning for personvern i EU er det foreslått å øke gebyrgrensen til opp til 5 prosent av virksomhetens brutto omsetning på verdensbasis. Dersom utkastet blir vedtatt, vil disse nye reglene også bli implementert i norsk lovgivning om noen få år. Virksomheter må oppfylle strenge krav til internkontroll, informasjonssikkerhet, informasjonsplikter, gjennomføring av risikovurderinger mv. ved behandling av personopplysninger. Ledelsen i den enkelte juridiske enhet er etter lov ansvarlig for overholdelse av personvernlovgivningen. I henhold til den norske personopplysningsloven og EUs personverndirektiv er en virksomhet som setter ut behandling av personopplysninger til andre virksomheter, «behandlingsansvarlig», mens en virksomhet som besørger behandlingen av personopplysninger på vegne av andre, er «databehandler». Slikt samarbeid skal reguleres av en skriftlig «databehandleravtale». Lovgivningen vedrørende personvern, konfidensiell informasjon, informasjonssikkerhet og krav til lokal lagring av visse typer data forårsaker ofte hindringer for verdensomspennende virksomheter som har produksjonssteder og fabrikker i flere land i tillegg til landet hvor morselskapet er basert.. Før virksomheten kan implementere effektive internasjonale leveransemodeller, må slike hindringer bli identifisert og avklart. Når morselskapet etablert i Norge behandler personopplysninger for sine døtre i Norge eller i Europa for øvrig, er mor selskapet «databehandler». Den «behandlingsansvarlige» lokale enheten vil være ansvarlig for overholdelse av den relevante nasjonale personvernlovgivning. Det er viktig å kartlegge hvilket lands personvernlovgivning som til en hver tid gjelder for behandlingen. Etablering av såkalte «Binding Corporate Rules» (BCR) kan vurderes. BCR er et opplegg for å etablere et avtalemessig rammeverk innad i konsernet som forenkler konsernets arbeid med overholdelse av regelverket. FØYEN har et konkret program for å im plementere et «compliance prosjekt» i nært samarbeid med sernet. FØYEN kan spesifikt bistå virksomheten/konmed å: Definere prosjektets omfang Verifisere hva slags personopplysninger virksomheten behandler Verifisere det rettslige grunnlaget for behandlingen av ger personopplysnin Å vurdere hvorvidt den pågående behandlingen av personopplysninger er i samsvar med den relevante lovgivningen Verifisere tiltak som må implementeres for å kunne oppfylle kravene i lovgivningen Identifisere muligheter som finnes innenfor regelverket, for eksempel etablering av BCR Minimere risikoen for økonomiske sanksjoner og derigjennom å minimere risikoen for tap av dømme om Bistå ved etablering av internkontrollsystem og rutiner som er nødvendige for å overholde regelverket Kombinasjonen av høyere gebyrer og mer innsats fra Datatilsynet på kontrolloppgaver vil innebære at det er mye å spare på å ha gjort hjemmeleksene før Datatilsynet banker på døren! Ø inge.kristian.brodersen@foyen.no Nytt fra FØYEN / Nr / 13

14 EU domstolen: Flere anbud skulle ha vært avvist En avgjørelse fra EU domstolen tydeliggjør regelverket om offentlige anskaffelser på en måte som viser at mange offentlige anskaffelser kan ha skjedd i strid med regelverket. AV ADVOKAT Jostein Ramse Når det offentlige foretar IT anskaffelser skjer det ofte etter prosedyren «konkurranse med forhandling». Etter reglene skal da et tilbud med vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget og/ eller vesentlige forbehold til kontraktsvilkårene avvises. I mange tilbudsprosesser leverer tilbyder inn tilbud med forbehold til både konkurransegrunnlag og kontraktsvilkår som oppdragsgiver ser som vesentlige forbehold og/eller avvik. Vurderingen er ofte riktig fordi praksis aksepterer at det skal svært lite til før noe defineres som vesentlig. Det er gått så langt at regelverket, i alle fall når det gjelder kontraktsvilkår, forstås som om ordet «vesentlig» ikke var med i bestemmelsene. I lys av dette har det utviklet seg en praksis hvor oppdragsgiver starter diskusjoner/forhandlinger med tilbyder for å avklare hva slags forbehold og/eller avvik som skal sees på som vesentlige og hvilke som tilbyder må frafalle for å være med i konkurransen. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har støttet praksisen. I avgjørelse 2012/47 skriver KOFA: «Ettersom innklagede skulle ha forhandlet med klager på bakgrunn av tilbudet klager leverte 6. desember 2011, og latt klager rette feilen i tilbudet, har innklagede også brutt forskriften (1) bokstav e ved å avvise klagers tilbud fra konkurransen.» Setter KOFAs avgjørelse til side Feilen var at det forelå vesentlige avvik i forhold til konkurransegrunnlaget. I EU domstolens avgjørelse C 561/12 heter det imidlertid: «In the light of the foregoing considerations, the answer to the first question is that Article 30(2) of Directive 2004/18 does not allow the contracting authority to negotiate with tenderers that do not comply with the mandatory requirements laid down in the technical specifications of the contract.» Dette setter KOFAs avgjørelse til side fordi KOFA i avgjørelsen ga uttrykk for at forhandlinger skal gjennomføres ved vesentlige avvik. EU domstolen krever imidlertid at oppdragsgiver må ta stilling til avvisningsspørsmålet før forhandlinger starter og setter stopper for praksisen med at forhandlingene påbegynnes før oppdragsgiver tar standpunkt til om tilbudet skal avvises eller ikke. De spørsmål som muligens fortsatt gjenstår er om: tilbyder på selvstendig grunnlag kan rette sitt tilbud etter tilbudsfristen slik at det likevel ikke inneholder vesentlige avvik eller forbehold når forhandlingene starter, forbudet mot forhandlinger bare må forstås som forhandlinger om selve tilbudet, slik at oppdragsgiver fortsatt kan ha kontakt og gjennomføre diskusjoner og avklaringer om selve avvisningsspørsmålet, og om oppdragsgiver kan ta kontakt med tilbyder hvis kontakten begrenses til utelukkende å angi hvilke forbehold og/eller avvik som er vesentlige og således gi tilbyder mulighet til å frafalle forbehold og avvik før forhandlinger starter. «Oppdragsgivere må trolig avvise samtlige tilbud som inneholder vesentlige forbehold og/eller avvik på tilbudstidspunktet» Mye taler for at det heller ikke vil være adgang til noen av disse alternativene etter EU domstolens avgjørelse. En ny hverdag Uansett fører EU domstolens avgjørelse til en ny hverdag for leverandører og oppdragsgivere. Oppdragsgivere må ikke på noen måte starte en prosess som kan sees på som en forhandling vedrørende et tilbud hvor det foreligger vesentlige avvik og/eller forbehold. Oppdragsgivere må trolig avvise samtlige tilbud som inneholder vesentlige forbehold og/eller avvik på tilbudstidspunktet. Oppdragsgivere må derfor være oppmerksom på at terskelen for at leverandører leverer inn tilbud kan bli høyere, slik at oppdrags givere vil få færre tilbydere å velge mellom. Dette skyldes den lave terskelen som gjelder for hva som skal sees på som vesentlig og at risikoen for bli avvist blir større for leverandøren dersom det tas forbehold som leverandøren ser seg nødt til å ta. 14 Nytt fra FØYEN / Nr /

15 Fleksibilitet viktig For mange prosjekter, og spesielt der hvor det kan være få relevante leverandører, kan det derfor bli enda viktigere at oppdragsgiver prøver å skape en fleksibilitet i tilbudsforespørselen slik at man unngår at leverandører avstår fra å gi tilbud fordi vedkommende må ta vesentlige forbehold mv. Oppdragsgiver må også vurdere de kontraktsvilkår som sendes ut slik at de blir akseptable for leverandører som det er en fordel for oppdragsgiver at blir med i konkurransen. Overtredelse av regelverket for offentlige anskaffelser kan innebære et erstatningsansvar som i utgangspunktet foreldes etter foreldelseslovens regler. I så måte kan det jo stilles spørsmål ved om EU domstolen åpner for erstatningssaker i allerede avgjorte tilbuds prosesser. I tillegg må det nok i mange pågående prosesser foretas en vurdering av om man har opptrådt i samsvar med EU domstolens avgjørelse og hva som evt må bli konsekvensen hvis man ikke har gjort det. Ø jostein.ramse@foyen.no Nytt fra FØYEN / Nr / 15

16 BYOD med bismak Ved mistanke om lekkasje av konkurransesensitiv informasjon fra en bedrift, tas det ofte grep for å finne kilden. Dersom det er viktig å identifisere og stanse slik lekkasje raskt, bør man ikke tillate privat datautstyr på jobb. AV ADVOKAT Eva Jarbekk Når en arbeidsgiver mistenker at en ansatt har utlevert konkurransesensitiv informasjon til konkurrenter, oppstår ubehagelige og vanskelige situasjoner med potensielt store økonomiske konsekvenser, eller det mange er like redde for fare for omdømmetap. I mange tilfeller har BYOD Bring your own device (BYOD) referer det å tillate at ansatte bruker private mobile enheter, datautstyr og telefon, i jobbsammenheng. Bruken av BYOD har økt markant, rundt 44 % av ansatte globalt sett, bruker privat teknologi på jobb. Tanken bak BYOD er blant annet at bruk av private enheter øker produktiviteten i bedriften, og at bedriften fremstår som fleksibel og attraktiv utad. KILDE: WIKIPEDIA arbeidsgiver lovlig tilgang til innhold på e post, mobiltelefoner, i pader og datamaskiner, men dette gjelder ikke når ansatte bruker privat datautstyr i arbeidssammenheng, også kalt BYOD (Bring Your Own Device). Da kan arbeidsgiver stå overfor store utfordringer fordi man ikke lovlig kan gjennomføre innsyn for å finne ut hvem som skader bedriften. FØYEN bistår ofte i slike situasjoner og gjennomfører stadig gjennomgang av ulike typer materiale, mest vanlig er innsyn i epost, sms er, innsyn i datamaskiner og kanskje også gjennomgang av telefonlogger. Når mistanken først er der og innsyn gjennomføres, finner vi i praksis ganske ofte bevis for illojal opptreden. Men det hender også at vi ikke finner slike bevis, og det er like viktig fordi man da kan renvaske en ansatt. Det å kunne fjerne en mistanke er naturligvis en stor lettelse for den det gjelder, men det er også viktig for arbeidsgiver å ha et korrekt faktagrunnlag. Undersøkelser av denne type oppleves som inngripende av individet, men juridisk sett er de enkle å gjennomføre på en korrekt måte. Man må følge reglene i personopplysningsloven. Det er blant annet viktig å varsle om at innsyn skal finne sted slik at den ansatte kan være tilstede, men det er ikke et absolutt krav. Innsyn kan også skje uten at den ansatte varsles, men da må man være trygg på at det er nødvendig. Hvis man gjennomfører innsyn uten varsling, skal varsling gjennomføres i ettertid. Da kan det ofte bli en frisk diskusjon med den ansatte (og den ansattes advokat) om hva som var nødvendig. Man bør være ganske sikker på at rettsapparatet vil komme til samme vurdering av hva som er nødvendig som bedriften selv. Hvis prosessen ikke var lovlig, risikerer man at beviset vurderes som tilkommet på ulovlig måte. Mange vet at en norsk dommer i noen tilfeller uansett legger vekt på et bevis som er kommet til på ulovlig vis, men dette er ganske annerledes i utlandet der ulovlige bevis ofte må ses helt bort fra. Med globalisering og store internasjonale konsern er det ikke lenger uvanlig at 16 Nytt fra FØYEN / Nr /

17 det kan være aktuelt å reise sak mot ansatte i utlandet, men med bevis som er sikret i Norge. Vi har i økende grad erfaring for at grenseoverskridende granskinger må utføres med en enda større grad av juridisk nøyaktighet enn hva man kan tillate seg ift. norsk rettsapparat. Man skal ha etterrettelighet og sporbarhet om selve innsynsprosessen. Det anbefales at partene blir enige om relevante søkeord. Akkurat det siste er det ofte stor uenighet om. Det er blitt vanlig at arbeidsgiver betaler kostnader som den ansatte påføres, typisk til hjelp fra advokat. Ikke alt dette er enkelt, men ganske ofte møter vi et annet forhold som kompliserer innsynet mye mer. Reglene om innsynsrett for arbeidsgiver gjelder bare når det er arbeidsgiver som eier utstyret. De gjelder ikke når den ansatte selv eier sin telefon eller datamaskin. Det er altså slik at arbeidstakere som selv eier mobiltelefonen, ipad, datamaskinen eller annet utstyr, kan nekte arbeidsgiver å få innsyn. Dette er ofte en ubehagelig overraskelse for arbeidsgivere. Det hender også at det er en ubehagelig overraskelse for noen advokater. Trenden er fremdeles at man tillater at arbeids takere bruker sitt private datautstyr til å jobbe med. Før var BYOD et fremmedord, men er nå blitt dagligdags for mange. Fremdeles pågår det en teknisk diskusjon om utfordringene BYOD har for oppdateringer, kompatabilitet og annet. Men det er fremdeles forbausende liten oppmerksomhet om de juridiske konsekvensene. BYOD har store konsekvenser for muligheten til å undersøke illojal opptreden hos ansatte. Og for å gjøre det verre dette gjelder ikke bare ansatte. Mange styremedlemmer mottar store mengder konkurransesensitiv informasjon på e post. Materialet lastes ned på i pader, datamaskiner og mobiltelefoner som de kanskje eier selv, eller kanskje er det en annen virksomhet som eier utstyret. Det er ikke uvanlig at et styremedlems vanlige arbeidsgiver eier vedkommendes datamaskin. Og denne datamaskinen inneholder sensitiv informasjon om ett annet selskap hvor den ansatte er styremedlem. Hvis man mistenker at et styremedlem lekker sensitiv informasjon, kan man da vanskelig gjøre et innsyn for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dette er årsaken til at det i noen andre land er ganske vanlig å utstyre styremedlemmer med dedikerte datamaskiner for styrearbeid. Og mange utenlandske arbeidsgivere vil aldri drømme om å spare på mobilkostnadene ved å la ansatte bruke egne mobiltelefoner. Det er blitt slik at svært mye av kommunikasjonen mellom mennesker er sporbar i ettertid. Dette har åpenbare fordeler når bevis skal sikres. Når man leter etter slike elektroniske bevis, er det viktig at man tar hensyn til personvernet til den enkelte; både av hensyn til den som utsettes for en gjennomgang, men også av hensyn til arbeidsgiveren som ellers kan tenkes å få problemer med å bruke bevisene som finnes. Like viktig er det at virksomhetene får mulighet til å beskytte seg og til å foreta under søkelser når det er nødvendig. For fullstendighetens skyld må her nevnes at det er mulig Nytt fra FØYEN / Nr / 17

18 FOTO: CF WEESENBERG/KOLONIHAVEN.NO å gjennomføre innsyn på private utstyr, men da må man bruke spesielle regler om bevissikring i tvisteloven, og man må gå via domstolene. Det tar ofte lang tid, og det blir vesentlig mye dyrere enn et innsyn som kan gjennomføres etter personopplysningsloven. En annen mulighet er å anmelde forholdet og la politiet foreta bevissikring, men i praksis er det ofte usikkert om politiet har de nødvendige ressurser. Det er lurt å være føre var. Er din virksomhet sårbar dersom konkurransesensitiv informasjon kommer på avveie? Vil det være viktig å finne den som er kilde til lekkasjer slik at nye lekkasjer kan stoppes? Det er ikke alle som må svare bekreftende på spørsmålene det avhenger av hvilken bransje man er i. Men hvis det er viktig å kunne identifisere og stanse en lekkasje raskt, ja da bør man ikke tillate BYOD i bedriften. Det kan også være riktig at man differensierer hvilke roller som skal få lov til å benytte eget utstyr, og hvilke roller man må kunne gjennomføre innsyn hos. Ø eva.jarbekk@foyen.no Ny partner i FØYEN Eva Jarbekk vil styrke FØYENs personvernkompetanse. Hun har bred erfaring med internasjonale dataoverføringer, blant annet BCR. Hun arbeider tverrjuridisk og bruker person vern kompetansen innenfor både arbeidsrett og gransking. E-post: eva.jarbekk@foyen.no Telefon: Språk: norsk, svensk, engelsk og fransk Praksisområder: personvern, IKT, anskaffelser, arbeidsrett, gransking FØYEN har fått en ny partner. Eva Jarbekk er en av landets mest anerkjente advokater innen person vern. Hun er også leder av Personvernnemnda, som behandler klager på saker fra Datatilsynet. Hun har vært ekstern advokat for Spesialenheten for politisaker frem til da hun begynte i Føyen. Gjennom mange år har hun ledet og deltatt i flere store granskinger og kontraktsrevisjoner. Hun har en spesialutdannelse innen forhandling og mekling, noe som er nyttig innenfor de fleste rettsdisipliner. Hun har gjennomført flere store IKTanskaffelser for offentlige og private klienter og kjenner anskaffelsesregelverket godt. Hun arbeider også med arbeidsrett og tjeneste mannsrett og vi ser at det er en trend at det er behov for kunnskap om både arbeidsrett og om personvern blant advokater. I granskinger er bred kunnskap om kontrakter, anskaffelsesregelverk, personvern, gransking og arbeidsrett viktige redskap for å finne lovlige og gode løsninger. Jarbekk er en mye benyttet foredrags holder og gir jevnlig kommentarer på dagsaktuelle problemstillinger til media. Hun er i tillegg sensor og veileder på juridisk fakultet i Oslo. Hvert semester reiser hun til Bergen for å forelese om etikk i advokatbransjen for avgangskullet ved juridisk fakultet der. Jarbekk studerte juss på Universitetet i Oslo, og skrev avhandling om overføring av personopplysninger til utlandet et tema som stadig blir mer aktuelt. Hun er en av få norske advokater som har praktisk erfaring med å gi råd om Binding Corporate Rules (BCR). Hos FØYEN vil Eva jobbe med IKT kontrakter og anskaffelser, samtidig som hun fortsatt vil arbeide med arbeidsrett. Når Eva Jarbekk ikke er på jobb, er hun ofte å finne på småbruket i Sverige, på veien med motorsykkelen, eller på tur i skogen med familien og hundene. Ø 18 Nytt fra FØYEN / Nr /

19 Kommentar Diskriminering av OPS-prosjekter Regelverket hindrer at tippemidler går til OPS prosjekter. Dermed risikerer man at gode prosjekter legges på vent. AV ADVOKATFULLMEKTIG Marit Lund Stensvåg OG ADVOKAT Erlend Balsvik I forrige «Nytt fra FØYEN» rettet vi fokuset mot offentlig privat samarbeid for å realisere offentlige bygg og anlegg (OPS). Det knytter seg forventninger til en ny, blå regjering som satte infrastruktur høyt på agendaen under valgkampen, og som generelt anses som tilhenger av private løsninger. Tippemidler er en kjærkommen støtteordning når det offentlige ønsker å bygge større anlegg med samfunnsnyttige formål. Eksempelvis kan en kommune som vil bygge en større allmenn idrettshall få innvilget opptil 10 millioner kroner i tippemidler som kan brukes til å finansiere byggingen. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom kommunen ønsker å la privat kapital bidra til realiseringen av formålet, for eksempel ved å la idrettshallen bli oppført ved et typisk OPS prosjekt (der private eier anlegget og har driftsansvar mens kommunen er leietaker). Da kan det være svært vanskelig å få innvilget tippemidler overhodet. Dette er en uheldig forskjellsbehandling som bidrar til å forhindre et ellers fruktbart samarbeid mellom kommuner og private. Krav til ikke-fortjenestebasert eierskap Det er flere grunner til at det etter dagens regelverk er vanskelig å få tildelt tippemidler til et tradisjonelt OPS prosjekt. Hovedregelen i dag er at det er eieren av anlegget som kan søke om tippemidler. I et tradisjonelt OPS prosjekt vil eieren av anlegget som skal bygges, være det private OPS selskapet. Det er videre et grunnleggende prinsipp at tippemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer. Et slikt ikke fortjenestebasert eierskap vil gjerne ikke være forenelig med et OPS selskaps virksomhet. En av årsakene til at et OPS selskapet vil inngå OPS kontrakten og påta seg den risiko som medfølger, er jo nettopp at det skal ligge en fortjenestemargin i prosjektet. Tilpasninger i OPS-strukturen Et tenkelig alternativ for å kvalifisere til å motta tippemidler kan være å tilpasse strukturen i OPS prosjektet slik at kommunen står som hjemmelshaver til deler eller hele anlegget. Det må videre sørges for at kommunen får tilstrekkelig kontroll over OPS selskapets drift av anlegget. En slik modell byr imidlertid på andre utfordringer, og noen av fordelene ved OPS formen reduseres. Politisk skifte OPS på agendaen? Slik regelverket fremstår i dag, mister kommuner sjansen til å få innvilget tippemidler ved at de velger en hensiktsmessig finansieringsform hvor kommunens risiko reduseres. Kommuner «straffes» derfor ved at de velger en OPS løsning. Dette til tross for at allmennheten vil nyte like godt av anlegget uavhengig av på hvilken måte prosjektet er organisert. Som kjent fikk Norge en ny regjering i Regjeringspartienes tidligere partipolitikk har indikert et ønske om utvidet samarbeid mellom offentlige og private aktører. Regjeringsplattformen sier at regjeringen vil «gjennomgå regelverket for tippemidler med tanke på forenkling». Sammenholdt kan dette gi håp om at tippemiddelfinansierte OPSprosjekter kan bli en realitet i nær fremtid. En endring av regelverket bør ikke ta for lang tid; OPS markedet i Norge er i sin spede begynnelse, og det er få aktører som har ryggrad til å påta seg slike forpliktelser. Venter man for lenge med å fjerne diskriminerende regelverk, risikerer man at markedet på tilbydersiden blir ytterligere svekket, slik at gode prosjekter igjen må legges på vent. Ø marit.lund.stensvaag@foyen.no erlend.balsvik@foyen.no Hva er tippemidler? Tippemidler er overskudd som genereres ut i fra spillene som drives og administreres av Norsk Tipping AS. Overskuddet fordeles ut til idretts, kultur, og samfunnsnyttige/humanitære formål. Hva er OPS? OPS (Offentlig Privat Samarbeid) er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et produkt, der privat sektor tar en større del av ansvar og risiko knyttet til utvikling og/eller drift av produktet. Nytt fra FØYEN / Nr / 19

20 Nyttig verktøy: Kan gi trygghet ved forhandlinger Signaturforbehold kan være et nyttig verktøy i kompliserte forhandlinger. Er det tatt forbehold om signert avtale, er det det som gjelder, slår Høyesterett fast. AV ADVOKAT Kirill Miazine Høyesterett avsa i februar i år en dom i en sak om virkningene av signatur forbehold. I motsetning til lagmanns retten kom Høyesterett til at forbeholdet måtte forstås slik at bindende avtale forutsatte partenes signatur. Kjøperen kunne dermed nekte å undertegne avtalen uten å gi noen nærmere begrunnelse. Ved innledningen av forhandlingene om kjøp av aksjemajoriteten i et svensk selskap hadde den norske kjøperen tatt forbehold om at det var en «forutsetning at ingen av partene har krav mot den annen dersom forhandlingene ikke fører frem til en signert avtale». Etter at det var fremforhandlet en kjøpsavtale og gjennomført due diligence, avslo kjøperen å undertegne avtalen under henvisning til forbeholdet. Utgangspunktet og hovedregelen i norsk rett er at det ikke gjelder noe formkrav ved inngåelse av avtaler. Høyesterett har i flere avgjørelser ut fra en konkret vurdering lagt til grunn at partene blir bundet når de er blitt enige om alle vesentlige punkter i en avtale, selv om ikke alle forhold er avklart og undertegnet avtale ikke foreligger. Lagmannsretten tok utgangspunkt i at muntlige avtaler er bindende med mindre annet følger av lov, eller avtale er forutsatt mellom partene. Lagmannsretten bygget så på tidligere rettspraksis som medfører at partene blir bundet 20 Nytt fra FØYEN / Nr /