FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM

Transkript

1

2 FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM De aller fleste arbeidstakere opplever å måtte skrive under på en standard arbeidsavtale/kontrakt hvor det står at den enkelte ansatt er pliktig til å kontrollere lønnsslippene. I tillegg innehar ofte avtalen formuleringer om at arbeidsgiver har en generell adgang til trekk i lønn ved feilutbetaling dvs at arbeidsgiver kan kreve beløpet tilbakebetalt.

3 Dette er en sannhet med modifikasjoner. Hver enkelt sak må vurderes konkret og individuelt. Sivilombudsmannen kom i en sak (1999/2142) med svært klare synspunkter på slike generelle skriftlige forhåndavtaler: en avtale må inngås i etterkant av feilutbetalingen

4 Sivilombudsmannen konkluderer med følgende: Det sentrale vil etter mitt syn være at det forligger et uomtvistelig samtykke før det foretas trekk i en arbeidstakers lønn. Dette innebærer at det må forligge en avtale der det er klart at begge parter er inneforstått med hva trekket gjelder

5 En arbeidsgiver som har utbetalt for mye lønn, kan altså ikke uten videre kreve pengene tilbakebetalt Det finnes ingen lovregler som regulerer dette spørsmålet, men reguleres av de ulovfestede regler, læren om condicio indebiti I norsk rett er condictio indebiti ikke direkte omhandlet i lovgivningen, og rettspraksis har heller ikke anerkjent noen alminnelig adgang til å søke tilbake et indebitum. Domstolene inntar det standpunkt at spørsmålet må avgjøres etter omstendighetene i det enkelte tilfellet

6 Hvorvidt arbeidsgiver kan kreve å få pengene tilbake, vil i slike tilfeller være avhengige av om arbeidstaker forsto eller burde ha forstått at vedkommende ikke hadde rett til å motta pengene Det er grunnleggende trekk i læren om condictio indebiti at hvert tilfellet må vurderes konkret og under hensyn til rimelighet

7 Ut i fra rettspraksis kan en legge til grunn at arbeidsgivers krav om tilbakebetaling som hovedregel bare vil få medhold i de tilfeller mottageren ikke har vært i aktsom god tro de må være mottatt i aktsom god tro.

8 Det stilles forholdsvis strenge krav til aktsomheten, det holder ikke å hevde at man ikke forsto. men man må faktisk ikke ha forstått at det var noen feil basert på det som fremkommer av lønnsslippene.

9 Momenter som også vil ha betydning for tilbakebetaling eller ikke er: Ansattes plikt til å kontrollere lønnsslippene, beløpets størrelse i forhold til tidligere måneder, hvor kompliserte er lønnsslippene å forstå?

10 Er det nye utbetalte nettobeløpet slik at arbeidstakeren burde ha reagert? Har det samtidig skjedd andre ting med den enkeltes lønn økning/ nedgang i stillingsprosent, generell lønnsøkning, etterbetaling osv

11 I tillegg har feilutbetaling av lønn et litt annet preg enn andre feilutbetalingssituasjoner Personlig økonomi kan ha stor betydning om man skal/kan tilbakebetale eller ikke.

12 Der man i (aktsom god tro) god tro har mottatt for mye penger, og disse er brukt opp, vil krav om tilbakebetaling ramme spesielt hardt og arbeidsgiver står svakere ang. sitt krav om tilbakebetaling

13 Noen grunnleggende utgangspunkter ved feil utbetaling av lønn: Arbeidsgiver har ansvar for at utbetalingen er Arbeidsgiver har ansvar for at utbetalingen er korrekt, men ved feil kan feilen korrigeres Arbeidstakeren har gjennom undertegning av arbeidsavtalen en plikt til å kontrollere lønnsslippen og dermed si i fra når det er feil slik at feilen kan rettes

14 NB: I saker vedr. for mye utbetalt lønn vil det ALLTID være arbeidsgiver som regnes som den profesjonelle part

15 Hva gjør du som TV dersom du får en henvendelse fra et medlem og vedkommende har fått for mye utbetalt lønn?

16 TV må kontakte HTV og fylkeskontoret Medlemmet må redegjøre for saken skriftlig, hva slags feilutbetaling det er snakk om Hvor mye penger det er snakk om? Hvor lenge hevder arbeidsgiver at medlemmet har fått feilutbetaling? (NB foreldelsesfrist 3 år)

17 Medlemmet må skaffe tilveie alle lønnslipper minst 3-4 mnd. før evt feilutbetaling skal ha skjedd, og 2 mnd. etter feilutbetalingene skal ha skjedd. Brev fra arbeidsgiver vedr. saken? Har det vært noen møter ang. saken? Referat fra møter? Det skal alltid være referat fra møter. (arbeidsgivers ansvar, men kontroller at innholdet stemmer)

18 Har medlemmet kontrollert at beløpet arbeidsgiver hevder er feilutbetalt stemmer? Gjelder feilutbetalingen flere personer? Hvor står saken i dag? Hva ønsker medlemmet hjelp til?

19 NB: Oppfordre medlemmet til ikke å skrive under på noen papirer/avtaler før saken er gjennomgått

20 NB: NSF skal bistå våre medlemmer til å ta egne valg ved å informere om konsekvenser de ulike valg kan føre til. Bistå på møter og sikre at våre medlemmer får korrekt behandling av arbeidsgiver. At arbeidsgiver IKKE overkjører

21 Noen ansatte er klar på at dersom de har fått for mye utbetalt lønn, så ønsker de å tilbakebetale hele beløpet de har fått for mye Andre ønsker å betale tilbake deler av beløpet Noen mener at arbeidsgiver og arbeidstaker deler 50% hver av feilutbetalingen, her er mange varianter

22 Andre ønsker ikke å betale noe tilbake..

23 Dersom arbeidstaker ønsker å inngå avtale med arbeidsgiver om tilbakebetaling, så er det viktig at det avtales et evt mnd. beløp som arbeidstaker oppleves som rimelig i forhold til sin økonomiske situasjon og betalingsevne.

24 Arbeidsgiver bestemmer ikke alene hvor høy/lav den mnd. tilbakebetalingen skal være. Viktig at TV/ HTV/fylkeskontor er med på møtet hvor dette blir avtalt. Arbeidstaker kan lett føles seg presset til å tilbakebetale mer enn betalingsevne

25 Noen vil ikke tilbakebetale og mener arbeidsgiver skal ta hele den økonomiske belastningen med feilutbetalingen Mener pengene mottatt i aktsom god tro osv?

26 Var feilutbetalingen umulig å oppdage? Hadde arbeidstaker oppdaget feilen og gitt beskjed til arbeidsgiver, men arbeidsgiver hevdet lønnsutbetalingen var riktig og likevel fortsatte feilutbetalingen? Sakene har mange varianter..

27 Det finnes INGEN fasit, hver sak må vurderes individuelt

28 Mange opplever slike saker ikke bare økonomisk belastende, men også psykisk. Mange opplever å stå i et moralsk dilemma, skal jeg tilbakebetale - eller skal jeg ikke

29 Noen opplever sinne /frustrasjon/usikkerhet mot arbeidsgiver, kan jeg stole på min fremtidige lønnsslipper osv? Dette er naturlige reaksjoner og det kan være riktig å si i fra om til arbeidsgiver

30 De aller fleste arbeidsgivere opplever det også svært ubehagelig og beklager situasjonen arbeidstakeren er kommet opp i. De aller fleste arbeidsgivere understreker også at det er et arbeidsgiveransvar å utbetale riktig lønn. Men feil kan skje og i de fleste

31 Dersom en arbeidstaker ikke vil tilbakebetale og arbeidsgiver velger å forfølge kravet, så må arbeidsgiver skaffe seg tvangsgrunnlag for å inndrive gjelden. En måte å gjøre det på er inkasso. MEN dersom den ansatte har bestridt kravet tydelig skriftlig til arbeidsgiver, så kan inkasso ikke benyttes

32 Dersom kravet er skriftlig bestridt fra arbeidstaker så må arbeidsgiver gå veien om rettsapparatet dvs ordinære domstoler (herunder forliksråd) for å få dom i kravet og derigjennom få et tvangsgrunnlag

33 Det er det enkelte medlem sitt ansvar å kontakte tillitsvalgt /hovedtillitsvalgt for bistand Det er tillitsvalgt/hovedtillitsvalgt sitt ansvar å kontakte fylkeskontoret Det er fylkeskontoret sitt ansvar å evt kontakte jurist i NSFs forhandlingsavd. for utvidet bistand

34 Oppsummering: Kontroller alltid lønnsslippen Dersom det er noe du ikke forstår på lønnsslippen, få arbeidsgiver til å forklare lønnsslippen din Skriv aldri under på noen avtale om tilbakebetaling før du har kontaktet NSF ved TV/HTV først