Høringskommentarer til Idéfase OUS - Campus Oslo

Transkript

1 Høringskommentarer til Idéfase OUS - Campus Oslo Undertegnede, Bente Odner og Randi Werner-Erichsen, har fulgt sykehus-utviklingen i hovedstadsområdet de senere årene. Vi har samlet opplysninger, blant annet ved å være tilstede på styremøter i OUS og Helse Sør-Øst, og mener å ha et grunnlag for å uttale oss. Til punktene i høringsbrevet 1. Dimensjoneringen av Oslo universitetssykehus for å løse dagens oppgaver og sett i forhold til dekning av behovet i hovedstadsområdet. Opptaksområdene i hovedstadsområdet må forandres, slik at bydelene Stovner, Alna og Grorud tilbakeføres til Oslo sykehusområde. Ahus er sprengt nå, og får også vekst i sitt opptaksområde. For å dekke behovet ved overføringen må Aker sykehus gjenreises. OUS er underdimensjonert for en del oppgaver, blant annet ortopedi og nevrokirurgi. Organiseringen av arbeidet må bedres. Det er tydelig etter medieoppslag om uheldige og til dels katastrofale pasientforløp som følge av dårlig kommunikasjon og rutiner. De fleste vanlige sykdommer og skader trenger breddekompetanse og kan behandles med fullgodt resultat på et lokalsykehus. Bevilgningene til sykehusene i hovedstadsområdet bør økes. Budsjettkutt med effektiviseringskrav gjør det vanskelig å drive rasjonelt. 2. Er det forutsetninger som er lagt til grunn for arbeidet som bør vurderes, herunder andre alternativer for organisering og lokalisering av sykehusets funksjoner, og som bør være med i neste del av arbeidet. 3. Hvilke alternative løsninger for organisering og lokalisering vil ivareta gode forløp for de pasientgrupper Oslo universitetssykehus har ansvaret for og derfor bør inngå i neste fase av planleggingen? Vi velger å diskutere 2 og 3 under ett. OUS må omorganiseres for å dekke også de tre nordligste bydelene. OUS bør etter vårt syn deles opp igjen i selvstendig arbeidende enheter med stedlig ledelse. Med unntak av Radiumhospitalet og Rikshospitalet kan og bør de ha lokalsykehusfunksjon for deler av byen. «Om lag 70 % av pasientene som legges inn ved norske sykehus har en uavklart og ofte sammensatt indremedisinsk lidelse med både kronisk sykdom og akutt forverring av en eller flere lidelser. Disse trenger breddekompetanse for å få en beslutning om rett behandling. Det kan være

2 vanskeligere å sikre helhetlig tilnærming ved store sykehus med mange grenspesialister enn ved små sykehus hvor færre, men erfarne spesialister daglig bruker sin breddekompetanse.» (Legeforeningen: Sykehus for fremtiden 2014, s. 25), «50-70 % av pasientene som trenger akuttinnleggelse kan ferdigbehandles ved lokalsykehusene» (Erikstein-utvalget, 2007). Å ha et lokalsykehus man har tillit til i rimelig nærhet gir tilhørighet og trygghet, og bedre livskvalitet. På et lokalsykehus kan pasienten bli behandlet for sine sykdommer under ett, og kan kommunisere med behandlerne. Folks helse bedres, helseutgiftene blir mindre. Sykehus over 500 senger er ansett å være mindre effektive. Oslo kommune vektlegger betydningen av lokalsykehus i sin kommentar til Helse Sør-Øst om Sintefs delrapport vedrørende Aktivitet og kapasitetsbehov i hovedstadsområdet. Vi mener derfor at Oslo universitetssykehus funksjoner bør deles slik: 2.1 Radiumhospitalet beholdes som spesialisert, landsdekkende kreftsykehus. 2.2 Rikshospitalet beholdes som spesialsykehus med landsdekkende funksjon. Rikshospitalet trenger nybygg for sine nåværende funksjoner. Det bør være tett samarbeid med Universitetet om undervisning og forskning. - Andre sykehus kan også ha landsdekkende spisskompetanseområder. 2.3 Ullevål Sykehus beholdes som akuttsykehus for de vanskeligste tilfellene for hele hovedstadsregionen. Den viktige traumeenheten beholdes der. Ullevål må også være lokalsykehus for noen bydeler. 2.4 Aker Sykehus gjenreises som lokalsykehus for bydelene i Groruddalen, i samarbeid med Samhandlingsarenaen. Her må sykehuset disponere de lokalene som er best egnet til sykehus. Samhandlingen kan også på sikt utvikles på andre lokaliteter, f. eks Ullevål Sykehus. 2.5 Diakonhjemmet og Lovisenberg fortsetter som lokalsykehus og med sine spesialiteter. Det er verd å merke seg at de to ideelle sykehusene ikke har sykehusplasser under bygging eller i planer lagt fram offentlig per nå. 2.6 Et fremtidig nytt lokalsykehus bør planlegges for de sørlige bydelene, som har dårlig tilgjengelighet til de nevnte sykehusene. Nesodden og Follo kan naturlig høre til dette sykehuset. Ved denne organiseringen kan man benytte store deler av den bygningsmassen som finnes. Av hensyn til sikkerheten må sykehuset ikke samles på ett sted. Det samme gjelder for legevakten. Den må være på to steder. Storbylegevakten kan legges til Aker Sykehus, som har best kollektiv tilgjengelighet fra store deler av byen (analyse foretatt av Plan- og bygningsetaten, i PBEs uttalelse til idefaserapporten). Aker Sykehus har også svært god tilgjengelighet med bil. Oppdeling av OUS til fire sykehus fordelt i byen gir enheter av mer velfungerende størrelse. Store spesialiserte klinikker på store sykehus gjør det vanskelig å kommunisere tverrfaglig om

3 enkeltpasienter. De tverrfaglige sykehusene med lokalsykehusfunksjon må derfor ikke være for store, ikke over 500 senger. Om Oslo-sykehusene deles opp som angitt, vil det være tilstrekkelig størrelse på enkeltsykehusene til å gi god nok kvalitet på spesialitetene. Gjenreising av Aker som sykehus gir naturlig tilhørighet for Groruddalens befolkning. Sykehustilbudet for Groruddalen på Ahus, og ikke minst ordningen med akuttplasser fordelt på flere sykehus (Diakonhjemmet og Lovisenberg i tillegg til Ahus), er ikke pasientvennlig. Ordningen skyldes mangel på kapasitet ved Ahus og fører til dårlig pasientsikkerhet og økende logistikkproblemer for kommunehelsetjenesten. Den må avvikles i takt med at Aker gjenreises som sykehus med akuttavdeling. Vi viser her til referat fra møte i brukerutvalget på Ahus, der «det ble pekt på at en langvarig løsning med behandling av Oslo-pasientene ved flere sykehus ikke er en god løsning, en bør heller vurdere Aker som sykehus» 1. Det bør være en organisert overbygning av samarbeid mellom Oslo-sykehusene, men uten mulighet for å gi ordrer eller styre enkeltsykehusenes drift. Bedre datasystemer letter samarbeidet. Det er et stort behov for å samordne hvor og når det skal gjøres store rehabiliteringer eller bygges nytt i Oslo-sykehusene. 4. Hvilke forutsetninger vil ivareta forsknings- og undervisningsfunksjonene ved Oslo universitetssykehus og samarbeidet med Universitetet, høgskoler, Oslo kommune og næringsliv på beste måte. Forskning: Et lokk over Ringveien vil bedre den fysiske kontakten mellom forskningsmiljøene på Rikshospitalet og Universitetet. Et forskningssekretariat/ koordineringsavdeling bør opprettes felles for Oslo-sykehusene, det må ha samarbeid med undervisnings-«avdelingen». Det må være åpenhet innen og mellom forsknings- og undervisningsmiljøene. Undervisning: Det er viktig med en koordinerende avdeling for å se og følge opp behovene for utdanning av forskjellig medisinsk personell. Universitetet og sykehusene må samarbeide om legeutdannelsen. Oslo-sykehusene må samarbeide med høgskolene om oppgavefordeling i undervisningen for de øvrige kategoriene av helsepersonell. 5. Hvilke foreslåtte løsninger vil best ivareta tilgjengelighet til sykehuset og byutvikling? Vi mener at ingen av de foreslåtte løsninger er gode. Samling på Gaustad vil gi en for stor, og vanskelig håndterbar, trafikkmengde. De fire opprinnelige sykehusene har god nok tilgjengelighet. Deres lokalsykehusområde bør være deres nærområde. Nybygg på Ullevål må enten legges nær nåværende kollektivmuligheter, eller nye må opprettes (Ullevål nord) Viser videre til avsnitt om byutvikling der de forskjellige løsningene blir gjennomgått. 1 %B8te%20i%20Brukerutvalget.pdf

4 Byutvikling Det er viktig å ta vare på sammenheng mellom grøntområdet v/ Rikshospitalet og videre opp i Marka - og grøntområdet ved Forskningsparken. Forbindelsen her er idag brutt av Ringveien. Forslaget Gaustad Sør kan virke som det beste, men grøntdraget ved Forskningsparken svekkes svært meget ved at adkomstveien til sykehuset ligger langs kanten av dette, og med en foreslått boligbebyggelse som tar areal fra grøntområdet. Dessuten vil gjenåpning av Blindernveien/Rasmus Vinderens vei medføre svært stor gjennomgangstrafikk i et område hvor det idag er et boligområde med trygge skole- og barnehageveier. Sammenhengen mellom grøntdragene kan ivaretas ved å beplante lokket over Ringveien, om mulig utvide lokket litt, slik at det bedre binder sammen grøntdragene. En «park» på lokket, med tilstøtende kaféer el.lign vil også være en møteplass mellom Universitetet og sykehuset. De gamle bygningene på Gaustad må ikke brukes til administrasjon, men til kulturelle formål. Dette vil gi en stor byutviklingsmessig gevinst, og bety mye for bydelen som mangler et slikt sted. Det vil også kunne gi området liv utenom arbeidstid. Kritikk av forslagene i idefaserapporten Gaustad Sør. Vi mener sykehuset blir for stort, og at løsningen vist i pkt 2 og 3 foran vil gi bedre sykehus. De aktivitetene som er foreslått blandet inn i sykehusområdet er overdrevet og vil ikke ha den effekt som ønskes. Det er stor fare for at det blir et svært stort område uten byliv. Dette området ligger i utkanten av byen, nær markagrensen, og det er urealistisk å tenke seg samme byliv som i sentrum. Noe bør planlegges, som kaféer, hotell o.l.. Denne løsningen har også svært store kostnader, tunnell, omlegging av trikk og T-bane, og ny T-banestasjon, uten at en får en tilsvarende byutviklingsmessig gevinst. En samlet utbygging vil også medføre meget stor biltrafikk. Det er andre steder i byen der utgiftene til tunnell og evt. omlegging av T-bane og trikk gir bedre byutvikling. Gaustad Øst. Denne løsningen vil ikke gi noen utvidelsesmuligheter for sykehuset. Sykehuset blir for stort, og vil dessuten få en uheldig deling på grunn av veiene. Veiene er svært viktige for tilgjengeligheten i området. Sogntomten brukes idag til undervisning. Det er nettopp foretatt en stor oppussing for Blindern videregående skole. Tomten kan utvikles videre, ikke som en del av sykehuset, men f.eks til undervisning og boliger. Dette vil gi en bedre byutvikling i motsetning til plassering av sykehus her. Løsningen Gaustad Øst vil også medføre meget stor trafikk, kollektivt og med bil. Delt løsning med lokk over Ringveien. Her må også diskuteres fordelingen av oppgavene mellom Ullevål sykehus og Rikshospitalet i forhold til det som er nevnt under 2 og 3. Ved å beholde Radiumhospitalet blir det heller ikke nødvendig å bygge så mye på Gaustad og Ullevål. En oppnår her en byutviklingsmessig gevinst ved sammenkobling av grøntdragene. Dette kan rettferdiggjøre kostnadene med lokket over Ringveien. Delt løsning som beskrevet i rapporten må forandres. Utbygging på Gaustad må reserveres for nødvendig utvidelse av Rikshospitalet, eller for forskningsrelaterte bygg.

5 Konklusjon Vi mener at ingen av de foreslåtte løsningene er gode. De eksisterende bygningene i Oslo-sykehusene bør vedlikeholdes og rehabiliteres i den grad det er økonomisk og driftsmessig forsvarlig. Større rehabiliteringer og nybygg må planlegges felles for sykehusene. Etter vårt syn bør som første tiltak Rikshospitalet bygges ut maksimalt, pga. plassmangelen der for viktige avdelinger. Oslo universitetssykehus bør deles i fire selvstendig drevne, men samarbeidende sykehus. Planlegging av Campus Oslo må opphøre. Aker må gjenreises som sykehus for Groruddalen. 31. oktober 2014 Bente Odner Arkitekt MNAL Randi Werner-Erichsen cand.pharm., cand.mag.