Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Transkript

1 Journalført i Public 360 Fra: Tone Joranger <Tone.Joranger@ahus.no> Sendt: 4. april :54 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget Akershus universitetssykehus - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder Vedlegg: Uttalelse fra BU AHus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Mvh Tone Joranger Sekretær i Brukerutvalget Akershus universitetssykehus

2 Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder Brukerutvalget på Akershus universitetssykehus HF takker for invitasjonen fra Helse Sør Øst RHF til å avgi høringsuttalelse i denne saken. Mandat og prinsipper for løsninger I rapporten skisseres både overføring mellom opptaksområder og endringer i oppgavefordeling mellom sykehus som mulige løsninger. Brukerutvalget savner en klar erkjennelse av at Akershus universitetssykehus ble tildelt et for stort opptaksområde i forhold til sykehusets dimensjon i Overflytting av pasientgrunnlaget i Follokommunene og bydel Alna til Ahus sammenfalt klart med kapasitetsproblemene. Det vises til rapportens omtale av Akershus universitetssykehus på side 72: «Sykehuset har hatt betydelige kapasitetsutfordringer siden endringen av opptaksområdet i 2011.» Sammenslåingen av Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker sykehus til Oslo universitetssykehus, sammen med nedleggelsen av Aker sykehus bidro beviselig også til den vanskelige situasjonen med overbelegg på Ahus. Brukerutvalget mener at erfaringene fra 2011 tilsier at endringer i opptaksområder bare bør benyttes som langsiktige strategiske løsninger. Endret oppgavefordeling mellom sykehusene med sikte på å oppnå økt egendekning utpeker seg som en bedre strategi for å løse utfordringene på kort og mellomlang sikt. Brukerutvalget anbefaler løsninger som støtter gode og trygge pasientforløp. Mandat for kapasitetsprosjektet har vært begrenset til å vurdere om en skal flytte lokalsykeansvar til Diakonhjemmet og Lovisenberg. Etter brukerutvalgets oppfatning burde også mulighetene for økt bruk og utvidelse av Aker sykehus ligget inne i prosjektbeskrivelsen fra starten av. Brukerutvalgets uttalelse baserer seg på at Helse Sør Øst ifølge høringsbrevet vil se kapasitetsprosjektet i sammenheng med Idefase OUS, der lokalsykehus på Aker er et anbefalt alternativ. Vurderingskriterier omtalt i prosjektrapporten I rapporten vurderes løsningene opp mot målene i den nasjonale kvalitetsstrategien: trygge og gode tilbud, god tilgjengelighet, organisering som underbygger gode pasientforløp og god ressursutnyttelse. Brukerutvalget støtter disse målene, men ønsker i tillegg at følgende kriterier vektlegges: En framtidig sykehusstruktur som stimulerer og utvikler samarbeid og samhandling mellom bydeler/kommuner og sykehus. Det innebærer at Oslo bydeler som har mange likhetstrekk i levekår, befolkningssammensetning og helseutfordringer holdes samlet i felles sektor for å oppnå likeverdige helsetjenester. Psykisk helse, rus og indremedisin hører sammen. Dagens pasienter har ofte sammensatte diagnoser, og det er derfor viktig at medisinske spesialiteter holdes sammen. Dette styrker gode pasientforløp og god ressursutnyttelse. Oppgavene innenfor disse fagfeltene bør derfor dekkes av samme helseforetak og sektor. Geografisk nærhet mellom sykehus og bydel/kommune er en fordel, både av hensyn til tilgjengelighet for pasienter og pårørende, framkommelighet for ambulanser i trafikken og for at samarbeid mellom sykehus og bydel kan foregå smidig og effektivt. De valgte løsningene medvirker til gode helsetjenester for befolkningen i et lengre tidsperspektiv. Stadige flyttinger mellom områder og sektorer bør unngås. 1

3 Endring i oppgavefordeling mellom aktuelle sykehus De private ideelle sykehusene Diakonhjemmet og Lovisenberg har lav egendekning i dag. Faggruppene kommer med noen anbefalinger om økning av egendekningen som vil gi bedre pasientforløp. Dette virker fornuftig og har brukerutvalgets støtte. Akershus universitetssykehus har lav egendekning innen den somatiske delen av virksomheten. Pasientstrømmen ut av sykehusområdet er atskillig større enn det som kan tilskrives regionale og nasjonale funksjoner, og sykehuset har ubalanse mellom akutt lokalsykehusvirksomhet og planlagte områdefunksjoner. Mer elektiv virksomhet vil være gunstig for behandlingskvaliteten, muliggjøre gode pasientforløp og gi positiv økonomisk effekt for sykehuset. I forslaget til utviklingsplan anbefaler Akershus universitetssykehus at det etableres en stråleterapienhet og et tematisk kreftsenter ved sykehuset. Dette vil være et viktig ledd i utvidelsen av spesialisert, elektiv virksomhet. Forventet befolkningsutvikling og framtidig behov tilsier også at stråleterapitilbudet bør bygges ut. Brukerutvalget ser det som sterkt ønskelig at Helse Sør Øst imøtekommer anbefalingen om strålesenter, inkludert nybygg med spesialbygde strålebunkere. Kortsiktige løsningsalternativer og vurderinger på lengre sikt Styringsgruppas anbefalte hovedalternativ for å avlaste Ahus på kort sikt er å flytte somatiske helsetjenester for Alna bydel, bortsett fra fødsel, gynekologi og barn, til Diakonhjemmet. Som brukerutvalget ser det, medfører dette alternativet betydelige utfordringer for pasientene i Groruddalen. Alternativet splitter Groruddalsbydelene. Det gjør det vanskelig å gjennomføre prinsippet om at psykiatrien skal høre til samme sykehusområde som somatikken, og ivaretar ikke kriteriene nevnt over om sammenholdte bydeler og nærhet mellom sykehus og bydeler for å oppnå god samhandling og likeverdige helsetjenester. Brukerutvalget anbefaler ikke dette alternativet. På lengre sikt har kapasitetsprosjektet vurdert å flytte bydelene Stovner og Grorud til Lovisenberg Diakonale Sykehus, mens Alna forutsettes å bli værende på Diakonhjemmet. Det legges dermed opp til en langvarig og svært uheldig splittelse av pasientgrunnlaget i Groruddalen. Noen av de negative konsekvensene nevnt ovenfor vil også gjelde for det alternative forslaget om flytting av enkeltkommuner i Folloregionen til Diakonhjemmet. Brukerutvalget ønsker at det arbeides med å finne mer framtidsrettede løsningsalternativer som står seg over lengre tid. Leveransen fra Oslo universitetssykehus Idefase OUS er nå oversendt til Helse Sør Øst, med anbefaling om å bygge nytt lokalsykehus på Aker. Tomta er regulert til helseformål og det er mulig å komme i gang forholdsvis raskt. Aker tomta ligger i Groruddalen og det er åpenbart at et framtidig lokalsykehus på Aker bør bli sektorsykehus for Groruddalsbydelene. En klart bedre og mer langsiktig løsning for Groruddalsbydelene enn oppsplitting og flytting av enkeltbydeler er å rokkere OUS bydeler til Diakonhjemmet og/eller Lovisenberg, slik at lokalsykehuset på Aker stilles til disposisjon for Groruddalen. En godt planlagt rokade vil være atskillig mindre belastende for pasienter og sykehus enn om man må flytte enkeltbydeler og/eller kommuner fram og tilbake mellom områder og sektorer underveis. Ifølge rapporten er det mulig å bygge nytt og utvide kapasiteten vesentlig på Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg diakonale sykehus på mellomlang sikt. Denne kapasiteten kan enten 2

4 benyttes til å øke egendekningen fra nåværende opptaksområder, eller man kan velge å flytte nye bydeler til sykehusene. God planlegging er avgjørende for en vellykket omfordeling av oppgaver. Ved å velge en løsning der det gis rom for innfasing av nye tilbud eller utvidelse av eksisterende tilbud i forkant av en eventuell reduksjon av opptaksområdet ved Ahus kan man unngå dramatiske omstillingstiltak. Kapasitetsutfordringene tilsier at det haster med utvidelse av lokalsykehuskapasiteten. Brukerutvalget mener at utbygging av lokalsykehus på Aker er det som haster mest, og ber om at Helse Sør Øst utreder alternativer for flytting av dagens Ahus bydeler i Oslo til Aker, på mellomlang (2020) og lang (2030 ) sikt. Beregningene over omstilt sengebehov Brukerutvalget har inntrykk av at kapasitetsprosjektet opererer med små marginer. Vi har merket oss at rapporten på side 5 sier «at de sensitivitetsanalyser som er foretatt, i sum drar i retning av at sengebehovet kan være større enn estimatene tilsier». To forhold er beheftet med betydelig usikkerhet: størrelsen på framtidig befolkningsvekst og anslagene over hvor stor del av aktiviteten som kan overføres til kommunene. a. Høyere befolkningsvekst Oslo og Akershus har de siste åra vokst med SSB s høyalternativ for innvandring, tilsvarende i året. Om Statistisk sentralbyrås høyalternativ legges til grunn istedenfor mellomalternativet vil det utløse økt sengebehov på 78 senger innen 2030, også dette ifølge sensitivitetsanalysene i kapasitetsrapporten. Mest vekst vil det bli i perioden Legges Oslo kommunes mellomalternativ og Akershus fylkeskommune hovedalternativ til grunn vil sengebehovet øke med 91 flere senger i 2030, sammenliknet med SSBs mellomalternativ. b. Aktivitetsoverføring til kommunene I beregningene over den framtidige sengekapasiteten legger rapporten blant annet til grunn at virkninger av samhandlingsreformen i framtida vil føre til bruk av atskillig færre senger innen spesialisthelsetjenesten. Estimatene baserer seg på SINTEF verdier som vil gi en nedgang på 7,57 %. Vi har nå tre års erfaring med samhandlingsreformen og raskere utskrivning fra sykehusene. Dette har lagt et stort press på bydelenes og kommunenes hjemmetjenester. Syke eldre, ofte med sammensatte diagnoser, kan i dag risikere å bli sendt mellom sykehus, hjem, korttidsavdeling på sykehjem, legevakt og kommunal akutt døgnenhet. Dette kan vanskelig kalles gode pasientforløp. Brukerutvalget mener at utsiktene for å overføre aktivitet til kommunene som anslått er overvurdert, og frykter at det kan føre til svekket behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Om man legger et mer dempet nivå for aktivitetsoverføring til kommunene til grunn og et av de høyere alternativene for befolkningsframskriving, vil behovet for sengeplasser i 2030 bli høyere enn de tallene prosjektrapporten opererer med. I så fall kan det bli nødvendig å bygge ut med et lokalsykehus til (eller doble utbyggingen på et eksisterende lokalsykehus) for å ta unna behovet i Brukerutvalget mener at Helse Sør Øst bør ta høyde for den betydelige usikkerhet som er knyttet til beregningsgrunnlaget i kapasitetsrapporten. I dette perspektivet forventer vi at Helse Sør Øst HF 3

5 vurderer en større utvidelse av lokalsykehuskapasiteten i Oslo og Akershus sykehusområder enn det som framgår av rapporten. 4